NO323303B1 - Elektrisk styrt frigjoringsanordning for nedihulls kabelhode - Google Patents

Description

OPPFINNELSENS BAKGRUNN

1. Oppfinnelsens område

Oppfinnelsen gjelder en mekanisme for å frigjøre en lednrngskabel fra et kabelhode.

2. Bakgrunnsteknikk

Ved ledningskabeloperasjoner i forbindelse med olje- og gassutvinning blir nedhullsredskaper, f.eks. loggeverktøy ført nedhulls i borehullet ved bruk av en ledningskabel. Nedhullsredskapene er vanligvis rørformede legemer som er gjenget sammen for å danne en "redskapsstreng". Et kabelhode kopler ledningskabelen til redskapsstrengen. Under sin drift kan iblant hende at redskapsstrengen blir fastklemt i borebrønnen. Når redskapsstrengen blir klemt fast på denne måte blir vanligvis en høy kraft påført redskapsstrengen som et forsøk på å frigjøre stren-gen fra sin fastklemte stilling. Denne høye spenning påføres da ledningskabelen på jordoverflaten og ledningskabelen overfører da den påførte spenning til kabelhodet. Kabelhodet overfører da i sin tur spenningen til redskapsstrengen. Den grad av tilgjengelig spenning som er i stand til å frigjøre redskapsstrengen fra sin fastklemte posisjon avhenger av ledningskabelens bruddstyrke, borebrønnens profil og friksjonskoeffisient, redskapsstrengens posisjon inne i borebrønnen, samt forskjellige andre parametere, særlig vekten av ledningskabelen inne i bore-brønnen.

Forbindelsen mellom kabelhodet og ledningskabelen omfatter vanligvis et "svekningspunkt". Et svekningspunkt er et forbindelsesledd som er utført for å briste når en forutbestemt spenning påføres. Normalt har svekningspunktet sin laveste bruddstyrke i strekkstrengen. Dette svekningspunkt gjør det mulig å skille ledningskabelen fra kabelhodet i tilfelle tilstrekkelig spenning ikke kan påføres for å frigjøre redskapsstrengen. Operatøren låser da først inn på kabelhodet eller redskapsstrengen. Operatøren kopler seg først inn på kabelhodet eller redskapsstrengen ved bruk av et oppfiskingsverktøy koplet til den ene ende av et borerør og påfører så spenning på ledningskabelen for å bryte svekningspunktet og derved frigjøre ledningskabelen fra kabelhodet. Ledningskabelen blir først fjernet fra borebrønnen, og derpå blir kabelhodet og redskapsstrengen trukket ut av brønnen ved å fjerne borerøret.

Svekningspunktet er vanligvis utført for det verst tenkelige tilfelle. Brudd-styrken for svekningspunktet må med andre ord være lavere enn den minste spenning som ledningskabelen kan overføre til den ønskede maksimale nedsenkningsdybde i borebrønnen. Ellers vil det være slik at redskapsstrengen skulle bli fastklemt i en dybde hvor det spenningsnivå som kan sikkert overføres gjennom trådledningskabelen er mindre enn svekningspunktets bruddstyrke, vil det være umulig å bryte svekningspunktet. Svekningspunktets styrke må altså være større enn vekten av redskapsstrengen pluss en sikkerhetsfaktor. Disse fordringer be-grenser iblant den dybde hvortil redskapsstrengen med sikkerhet kan nedsenkes inne i borebrønnen.

Redskapsstrengen vil imidlertid ikke alltid bli fastklemt i den maksimale nedsenkningsdybde i borebrønnen. I det tilfelle redskapsstrengen blir fastklemt på et sted over den maksimale nedsenkningsdybde i borebrønnen, så vil den maksimale spenning som kan overføres til kabelhodet uten at ledningskabelen brister være meget større enn det som behøves for å bryte svekningspunktet. Hvis denne maksimale spenning overføres kabelhodet, så vil svekningspunktet brytes før hele den tilgjengelige spenning kan anvendes for å forsøke å frigjøre redskapsstrengen.

Forskjellige fastklemningsforhold for vedkommende redskap kan gjøre at det er behov for et svekningspunkt med to forskjellige bruddnivåer. I en viss funksjonsmodus vil da svekningspunktets bruddstykke være større enn ledningskabelens bruddstyrke, slik at hele den spenning som kan overføres til kabelhodet således kan anvendes for å frigjøre redskapsstrengen fra sin fastklemte stilling. I en annen funksjonsmodus kan svekningspunktet brytes uten å overskride ledningskabelens bruddstyrke i en hvilken som helst nedsenkningsdybde.

US-patent 6,032,733 som er gitt til Ludwig et al., angir en hektesammenstilling for løsbar forbindelse av en ledningskabel til et kabelhode som arbeider i to funksjonsmodi. Denne hektesammenstilling omfatter en forankringssubb fastkilt inne i et indre hylster. Denne forankringssubb har en strekkstyrke større enn den sikre strekkraft på ledningskabelen, hvor da "sikker strekkraft" på ledningskabelen er definert som en spenning som ikke overskrider halvparten av ledningskabelens bruddstyrke. Denne forankringssubb har et halsparti og en utboring som strekker seg fra halspartiet til forankringslegemet. Et hektehus er gjenget på halspartiet av forankringssubben og et kammer er dannet inne i hektehuset. Et hekteskaft strekker seg gjennom kammeret. Den ene ende av hekteskaftet er koplet til ledningskabelen. Dette hekteskaft har et utvidet parti som deler kammeret i to underkam-mere. I opphektet stilling foreligger det en inngrepspasning mellom hekteskaftet og hektehuset, hvor det øvre subbkammer inneholder et smeltbart materiale og volumet av det nedre subbkammer er hovedsakelig lik null. Denne hektesammenstilling omfatter også varmeelementer for oppvarming av det smeltbare materiale.

Under normal drift kopler hektesammenstillingen ledningskabelen til kabel-hodehuset. Når det er ønskelig å frigjøre ledningskabelen fra kabelhodet, sender operatøren en kommando til en koplingskrets som så retter strøm til varmeelementene. Varmeelementene, som befinner seg i kontakt med hektehuset, varmer da opp metallet i dette hus, og bringer derved hektehuset og det utvidede parti av hekteskaftet til å ekspandere. Hektehuset har en høyere utvidelseskoeffisient enn det utvidede parti av hekteskaftet. Det dannes da et gap mellom hektehuset og det utvidede parti av hekteskaftet etter hvert som hektehuset oppvarmes. Det opp-varmede hektehus bringer også det smeltbare materialet i det øvre kammer til å smelte. Det smeltede materialet flyter da ned i det nedre subbkammer gjennom det gap som dannes mellom hektehuset og det utvidede parti av hekteskaftet. Etterhvert som det smeltbare materialet strømmer ned i det nedre subbkammer, så vil den spenning som er påført hekteskaftet fra ledningskabelen bringe hekteskaftet til bevegelse oppover. Dette bringer da hekteskaftet til å bevege seg til uhektet stilling.

US 4,275,786 angår et apparat for frigjørbar kobling av en kabel til et verk-tøy.

SAMMENFATNING AV OPPFINNELSEN

I henhold til ett aspekt tilveiebringer oppfinnelsen et kabelapparat for frigjør-ing av kabel og som omfatter: et hus, en hektelås montert på den ene ende av huset, hvor denne hektelås har en sentral åpning samt flere utragende legemer som strekker seg innover i huset, et løsbart koplingsstykke montert inne i huset, og en utløser anordnet i huset, idet utløseren har sin ene ende anordnet i den sentrale åpning i hektelåsen og sin andre ende i kontakt med det løsbare koplingsstykke, slik at utløseren vil være bevegelig mellom en første stilling forut for aktivering av det løsbare koplingsstykke og en andre stilling hvor det løsbare koplingsstykke er aktivert, hvor hektelåsen forut for aktivering av det løsbare koplingsstykke holdes på plass ved hjelp av en inngrepspasning mellom de utragende legemer og huset, og når det løsbare koplingsstykke er aktivert, avbøyes de utragende legemer ved påføring av spenningspåkjenning på hektelåsen, slik at denne hektelås frigjøres fra huset, kjennetegnet ved at kabelfrigjøringsapparatet videre omfatter en pakning for opprettelse av tetning mellom utløseren og hektelåsen.

I visse utførelser omfatter de utragende legemer ytre kileformede flater for inngrep med en indre kileformet overflate på huset. I visse utførelser omfatter de utragende legemer indre kileflater for inngrep med en ytre kileflate på utløseren. I noen utførelser omfatter det utløsbare koplingsstykke flere koplingssegmenter som sammenholdes av en fjær, samt et varmeelement for oppvarming av et lod-depunkt i fjæren for derved å muliggjøre utvidelse av fjæren. I visse utførelser er en fjær anordnet for å påføre en kraft på utløseren, og da på en slik måte at denne utløser forskyves i retning av det løsbare koplingsstykke når dette løsbare koplingsstykke er aktivert.

I et annet aspekt tilveiebringer oppfinnelsen et kabelhode som omfatter et hodehus og et kabelfrigjøringsapparat som angitt over montert inne i hodehuset.

I et tredje aspekt tilveiebringer oppfinnelsen et loggeverktøy som omfatter et hodehus, et kabelfrigjøringsapparat som angitt over anordnet inne i hodehuset og et nedihullsverktøy koblet til hodehuset og kabelfrigjøringsapparatet.

Andre aspekter og fordeler ved oppfinnelsen vil fremgå av den følgende beskrivelse og de etterfølgende patentkrav.

KORT BESKRIVELSE AV TEGNINGENE

Fig. 1 viser en elektrisk styrt frigjøringsanordning i henhold til en utførelse av oppfinnelsen.

Fig. 2 viser et tverrsnitt gjennom frigjøringsanordningen i fig. 1.

Fig. 3 viser frigjøringsanordningen i fig. 1 plassert i et loggehode.

Fig. 4 viser et loggeverktøy opphengt i en borebrønn på enden av en ledningskabel.

DETALJERT BESKRIVELSE AV OPPFINNELSEN

Utførelser av oppfinnelsen utgjør en elektrisk styrt frigjøringsanordning for et nedhulls kabelhode, f.eks. et nedhulls loggehode. Den elektrisk styrte frigjør-ingsanordning har to driftsmodi. I den første av disse driftsmodi overfører den elektrisk styrte frigjøringsanordning den spenning som er påført kabelhodet fra en ledningskabel til de nedhullsredskaper som er koplet til kabelhodet uten å frigjøre ledningskabelen fra kabelhodet. I den andre driftsmodus frigjør den elektrisk styrte anordning ledningskabelen fra kabelhodet når en lav spenning påføres kabelhodet. Den elektrisk styrte frigjøringsanordning kan aktiveres for å frigjøre ledningskabelen uavhengig av den strekkbelastning som den overfører.

Forskjellige utførelser av oppfinnelsen vil nå bli beskrevet under henvisning til de vedføyde tegninger. Fig. 1 viser en elektrisk styrt frigjøringsanordning 2 i samsvar med én viss utførelse av oppfinnelsen. Frigjøringsanordningen 2 omfatter et øvre huslegeme 4 og et nedre huslegeme 6. Det øvre huslegeme 4 er koplet til det nedre huslegeme 6 f.eks. ved hjelp av en gjengeforbindelse 8. En O-ring 7 oppretter en tetning mellom det øvre huslegeme 4 og det nedre huslegeme 6. Det øvre huslegeme 4 er forsynt med en sentral åpning 10, og det nedre huslegeme 6 er anordnet med et sentralt kammer 12. En hektelås 14 er montert på det øvre huslegeme 4. Denne hektelås 14 har et hektehode 16 samt fingre 18 som rager ut fra hektehodet 16. Fingrene 18 strekker seg innover i den sentrale åpning 10 i det øvre huslegeme 4. Fingrene 18 har kileformede overflater 20 som er anordnet for å komme inngrep med en kileformet flate 22 på innsiden av det øvre huslegeme 4. En O-ring 24 oppretter en tetning mellom hektehodet 16 og det øvre huslegeme 4. En utløser 26 er anordnet inne i en sentral åpning 28 i hektelåsen 14. Et nedre parti 30 av utløseren 26 strekker seg gjennom det øvre huslegeme 4 og inn i det sentrale kammer 12 i det nedre huslegeme 6. Utløseren 26 har en skråflate 32 som er i inngrep med skråflater 34 på fingrene 18. En O-ring 35 danner en pakning mellom hektehodet 16 og utløseren 26.

En oppsplittet spolesammenstilling 36 er anordnet i det sentrale kammer 12 i det nedre huslegeme 6. Som vist i fig. 2, omfatter den oppsplittede spolesammenstilling 36 kvartspolestykker 44 og et motstandsvarmelegeme 46 anordnet i en ringstruktur. Spolestykkene 44 er fortrinnsvis utført i et varmebestandig materiale. En metallfjær eller vikling 45 er tett viklet omkring spolestykkene 44 og motstandsvarmeelementet 46 er loddet på plass, slik som vist ved en loddeskjøt 47. På denne måte holdes spolestykkene 44 sammen. I en viss utførelse er metallfjæren 45 utført i varmebestandig ledende materiale, slik som en beryllium/nikkel-legering. Som det vil bli nærmere omtalt nedenfor, er formålet med motstandsvarmeelementet 46 å smelte loddeforbindelsen 47 slik at metallfjæren 45 ekspan-derer. Når metallfjæren 45 utvider seg, vil spolestykkene 44 bli skilt fra hverandre.

Det skal nå vises tilbake til fig. 1, hvor det er angitt at det nedre huslegeme 6 omfatter to åpninger 48, 50 for å motta hver sin elektrisk isolerende gjennomfør-ing, henholdsvis 52 og 54. 0-ringer49,51 danner pakninger mellom det nedre huslegeme 6 og hver sin av gjennomføringene 52 og 54. De elektriske gjennom-føringer 52, 54 tilfører den elektriske strøm som behøves for å aktivere motstandsvarmeelementet 46 (vist i fig. 2). En plate 38 utført i isolerende materiale er anordnet mellom den oppsplittede spolesammenstilling 36 og det nedre huslegeme 6. Et neseparti 40 på utløseren 26 befinner seg i kontakt med den oppsplittede spolesammenstilling 36. En fjær 42 er anordnet mellom utløseren 26 og det øvre huslegeme 4 og påfører da en forspenningskraft på utløseren 26 slik at nesepartiet 40 på utløseren 26 holdes mot spolestykkene 44 (vist i fig. 2) i den oppsplittede spolesammenstilling 36.

Frigjøringsanordningen 2 har to driftsmodi. I den ene driftsmodus overfører frigjøringsanordningen spenning som påtrykkes hektelåsen 14 uten at fingrene 18 er skilt fra det øvre huslegeme 4.1 driftsmodus to kan fingrene 18 skilles fra det øvre huslegeme 4 når en liten spenningspåkjenning påføres hektelåsen 14.1 modus én kan en strekkbelastning påføres hektelåsen 14 gjennom overflatene 55 på hektelåsen 14. Den strekkspenning som påføres hektelåsen 14 overføres til det øvre huslegeme 4 gjennom overflatene 20,22. Kilevirkningen mellom flatene 20, 22 vil ha en tendens til å bringe fingrene 18 til å bøyes, hvilket da vil frembringe en trykkraft på utløseren 26 gjennom flatene 32,34. Den kilevirkning som frembringes i grensesnittet mellom fingrene 18 og utløseren 26 på flatene 32,34 vil ha en tendens til å skyve utløseren 26 mot den oppsplittede spolesammenstilling 36, hvilket vil frembringe en trykkbelastning på grenseflaten 57 mellom nesepartiet 40 på utløseren 26 og den oppsplittede spolesammenstilling 36. Denne oppsplittede spolesammenstilling 36 påfører i sin tur en trykkbelastning på isoleringsplaten 38, og isoleringsplaten 38 påfører i sin tur en trykkbelastning på det nedre huslegeme 6 over kontaktflaten 61.

Det nedre huslegeme 6 er koplet til det øvre huslegeme 4 på en slik måte at en trykkbelastning overføres fra fingrene 18 gjennom flatene 20, 22, gjennom

flatene 32,34, gjennom grenseflaten 57 mellom utløseren 26 og den oppsplittede spolesammenstilling 36, over grenseflaten 59 mellom den oppsplittede spolesammenstilling 36 og isoleringsplaten 38, samt gjennom grenseflaten 61 mellom isola-sjonsplaten 38 og det nedre huslegeme 6. Så lenge denne trykkraftsløyfe er aktiv kan fingrene 18 ikke avbøyes, og de holdes på plass i forhold til det øvre huslegeme 4 over en inngrepspasning. En strekkbelastning kan således overføres fra fingrene 18 til det øvre huslegeme 4 uten at fingrene 18 skilles fra det øvre huslegeme 4. Den strekkbelastning som overføres til det øvre hus 4 blir så videreført til det nedre huslegeme 6 gjennom koplingen 8 mellom det øvre huslegeme 4 og det nedre huslegeme 6.

I modus én holdes spolestykkene 44 (vist i fig. 2) sammen av metallfjæren 45 og fingrene 18 holdes på plass i forhold til det øvre huslegeme 4.1 modus to kan fingrene 18 skilles fra det øvre huslegeme 4 ved hjelp av en liten spenningspåkjenning som påføres hektelåsen 14. For å kople om frigjøringsanordningen 2 fra modus én til modus to sendes en kommando til en omkoplerkrets (ikke vist) om å overføre effekt til motstandsvarmeelementet 46 (vist i fig. 2). Omkoplerkretsen (ikke vist) retter da strøm til motstandsvarmeelementet 46 (vist i fig. 2) gjennom de elektriske gjennomføringer 52, 54. Motstandsvarmeelementet 46 (vist i fig. 2) smelter da loddeforbindelsen 47 på metallfjæren 45, slik som tidligere beskrevet, og tillater da metallfjæren 45 å ekspandere og spolestykkene 44 blir da skilt fra hverandre. Når spolestykkene 44 skilles fra hverandre, vil utløseren 26 forskyves nedover. Den kraft som bringer utløseren 26 til bevegelse nedover kommer fra fjæren 42 samt kilevirkningen mellom flatene 20,22 og 32, 34 og som frembringer av den spenningspåkjenning som påføres hektelåsen 14.1 denne til-stand kan den ovenfor beskrevne trykkraftsløyfe ikke lenger være aktiv og en liten spenning som påføres det øvre huslegemet 4 vil da skille fingrene 18 fra det øvre huslegeme 4. Så snart fingrene 18 er skilt fra det øvre huslegeme 4, kan hektelåsen 14 fjernes fra frigjøringsanordningen 2.

Fortrinnsvis blir den tetning som opprettes av 0-ring-pakningerv35 brutt når spolestykkene 44 skilles fra hverandre og utløseren 26 forskyves nedover. Dette gjør det mulig å overstrømme frigjøringsanordningen 2 med borebrønnsfluid slik at trykkbalanse opprettes mellom det indre og det ytre av frigjøringsanordningen 2. Dette er nødvendig fordi det indre av frigjøringsanordningen 2 til å begynne med befinner seg ved atmosfæretrykk og frigjøringsanordningen 2 og det kan være nødvendig å separere den anordning ved så høyt omgivende yttertrykk som 1400 kp/cm2. Hvis frigjøringsanordningen 2 ikke var trykkutbalansert, ville de trykk-krefter som virker på hektelåsen 14 og det øvre huslegeme 4 være så høye at de ikke ville tillate fingrene 18 å separeres fra det øvre huslegeme 4. Innstrømning i frigjøringsanordningen 2 frembringer også ytterligere krefter for å bevege utløse-ren 26 nedover. I tillegg vil kileformen av flatene 32 på utløseren 26 gjøre det mulig for frigjøringsanordningen 2 å separeres mens spenning overføres av denne frigjøringsanordning. Hvis flaten 32 var parallell med aksen for frigjøringsanordnin-gen 2, ville friksjonskrefter holde utløseren 26 tilbake fra bevegelse mens utløser-anordningen 2 overfører spenning, selv om spolestykkene 44 er skilt fra hverandre. Fig. 3 viser et kabelhode 60 for brønnlogging. Det bør bemerkes at kabelhodet 60 ikke er vist i sin helhet for derved å unngå at selve oppfinnelsesgjen-standen kommer i bakgrunnen. I drift vil den nedre av kabelhodet 60 bli koplet til en loggeverktøy-sammenstilling (ikke vist). Kabelhodet 60 omfatter et ytre hus 62. Den elektronisk styrte frigjøringsanordning 2 (tidligere vist i fig. 1) er montert inne i det ytre hus 62. En utfiskingshals 66 er montert på den øvre ende av det ytre hus 62. Denne utfiskingshals 66 har en sentral utboring 68 for å motta en hylse 70. Den nedre ende av denne hylse 70 er festet til hektehodet 16 på frigjøringsanord-ningen 2. Et hus 73 er festet til en øvre ende av hylsen 70. Inne i dette hus 73 er det en repholder 72 som har en åpning 74 for å motta en ledningskabel (ikke vist). En ledermuffe 76 er montert inne i hylsen 70. Denne ledermutte 76 forbinder ytter-endene av lederne i ledningskabelen (ikke vist) med et koplingsstykke 78 i hylsen 70. Dette koplingsstykke 78 er i sin tur forbundet med resten av verktøyet ved hjelp av elektrisk ledningsføring 80. På denne måte kan signaler overføres til og fra jordoverflaten gjennom ledningskabelen (ikke vist). Fig. 4 viser kabelhodet 60 opphengt i en borebrønn på enden av en ledningskabel 84. Ledningskabelen 84 er gitt ut fra en overflatevinsj 86.1 drift vil spenningspåkjenning fra overflatevinsjen 86 bli overført nedover til kabelhodet 60 gjennom ledningskabelen 84. Den strekkspenning som overføres til kabelhodet 60 blir da videreført til den loggeverktøysammenstilling 64 som er festet til kabelhodet 60 gjennom frigjøringsanordningen i kabelhodet 60 (se fig. 3). Under normal logg-ing vil frigjøringsanordningen 2 i kabelhodet 60 (se fig. 3) være i driftsmodus én hvor den vil overføre høye strekkspenninger uten at separering finner sted. Når det ønskes, blir frigjøringsanordningen 2 i kabelhodet 60 (se fig. 3) aktivert til modus to og vil da kunne fraskilles når den bare påføres en liten strekkraft.

I driftsmodus to sender operatøren først en kommando til omkoplerkretsen (ikke vist) nedhulls for å overføre effekt til motstandsvarmeelementet 46 (vist i fig. 2). Motstandsvarmeelementet 46 (vist i fig. 2) smelter da loddeforbindelsen 47 på metallfjæren 45 (vist i fig. 2), hvilket gjør det mulig for spolestykkene 44 (vist i fig. 2) å skilles fra hverandre. Når så spolestykkene 44 (vist i fig. 2) skilles fra hverandre, vil en liten strekkraft som er påført frigjøringsanordningen 2 skille fingrene 18 (vist i fig. 1) fra det øvre huslegeme (vist i fig. 1). Når fingrene 18 (vist i fig. 1) er skilt fra det øvre huslegeme 4 (vist i fig. 1), kan hektelåsen 14 (vist i fig. 1) og de øvrige komponenter som er koplet til hektelåsen 14, f.eks. mottakermuffen 70, fri-gjøres fra kabelhodet 60 og trekkes opp til jordoverflaten. Resten av kabelhodet 60 og loggeverktøysammenstillingen 64 kan så trekkes ut av borebrønnen 82 ved bruk av et utfiskingsverktøy (ikke vist).

Oppfinnelsen er fordelaktig ved at den oppretter et elektronisk styrt svekningspunkt som vil forårsake frigjøring uavhengig av den strekkspenning som overføres. Frigjøringsanordningen arbeider i to forskjellige modi. I modus 1 vil fri-gjøringsanordningen ikke forårsake atskillelse mens den overfører strekkspenning. I denne modus er det svakeste punkt ledningskabelen. I modus 2 vil frigjøringsan-ordningen frembringe separering ved påføring av en liten strekkspenning. Frigjør-ingsanordningen vil da frembringe fraskillelse uavhengig av den strekkspenning som overføres. Frigjøringsanordningen kan være plassert i et kabelhode av den art som er vist i fig. 3, eller generelt i et hvilket som helst kabelhode.

Skjønt oppfinnelsen nå er blitt beskrevet i forbindelse med et begrenset an-tall utførelser, vil fagkyndige på området og som har hatt tilgang til denne fremstil-ling erkjenne at det også kan benyttes andre utførelser som ikke avviker fra oppfinnelsens omfangsramme, slik den er angitt her. Oppfinnelsens omfang vil således bare være begrenset av de vedføyde patentkrav.

Claims (11)

1. Kabelapparat (2) for frigjøring av kabel og som omfatter: et hus {4,6), en hektelås (14) montert på den ene ende av huset (4), hvor denne hektelås (14) har en sentral åpning (28) samt flere utragende legemer (18) som strekker seg innover i huset (4), et løsbart koplingsstykke (36) montert inne i huset (6), og en utløser (26) anordnet i huset (6), idet utløseren har sin ene ende anordnet i den sentrale åpning (28) i hektelåsen (14) og sin andre ende (40) i kontakt med det løsbare koplingsstykke (36), slik at utløseren (26) vil være bevegelig mellom en første stilling forut for aktivering av det løsbare koplingsstykke (36) og en andre stilling hvor det løsbare koplingsstykke (36) er aktivert, hvor hektelåsen (14) forut for aktivering av det løsbare koplingsstykke (36) holdes på plass ved hjelp av en inngrepspasning mellom de utragende legemer (18) og huset (6), og når det løsbare koplingsstykke er aktivert (36), avbøyes de utragende legemer (18) ved påføring av spenningspåkjenning på hektelåsen (14), slik at denne hektelås (14) frigjøres fra huset (4,6), karakterisert ved at kabelfrigjøringsapparatet (2) videre omfatter en pakning (35) for opprettelse av tetning mellom utløseren (26) og hektelåsen (14).

2. Apparat (2) for frigjøring av kabel og som angitt i krav 1, karakterisert ved at de utragende legemer (18) omfatter ytre kileflater (20, 22) for inngrep med indre kileflater på huset.

3. Apparat (2) for frigjøring av kabel og som angitt i krav 1 eller 2, karakterisert ved at de utragende legemer (18) omfatter indre kileflater (32, 34) for inngrep med ytre kileflater på utløseren (26).

4. Apparat (2) for frigjøring av kabel og som angitt i hvilket som helst foregående krav, karakterisert ved at det løsbare koplingsstykke (36) omfatter flere koplingssegmenter (44) som sammenholdes av en fjær (45).

5. Apparat (2) for frigjøring av kabel og som angitt i et hvilket som helst foregående krav, karakterisert ved at det løsbare koplingsstykke (36) omfatter et elektrisk drevet varmelement (46) for smelting av en loddeforbindelse (47) på fjæren (45) for derved å muliggjøre ekspandering av fjæren (45).

6. Apparat (2) for frigjøring av kabel og som angitt i et hvilket som helst foregående krav, karakterisert ved at apparatet videre omfatter en fjær (42) for å påføre en kraft av en slik art på utløseren (26) at denne utløser (26) forskyves i retning av det utløsbare koplingsstykke (36) når det løsbare koplingsstykke (36) er aktivert.

7. Apparat (2) for frigjøring av kabel og som angitt i et hvilket som helst foregående krav, karakterisert ved at pakningen (35) er en O-ring.

8. Apparat (2) for frigjøring av kabel og som angitt i et hvilket som helst foregående krav, karakterisert ved at pakningen (35) mellom utløseren (26) og hektelåsen (14) er utført for å brytes etter hvert som utløseren (26) forskyves fra den første stilling til den andre stilling, slik at det indre av huset (4, 6) utsettes for ytre trykk når det løsbare koplingsstykke (36) er aktivert.

9. Apparat (2) for frigjøring av kabel og som angitt i et hvilket som helst foregående krav, karakterisert ved at apparatet videre omfatter en pakning (24) for avtet-ning mellom hektelåsen (14) og huset (4).

10. Kabelhode (60) som omfatter: et hodehus (62), og kabelfrigjøringsapparatet (2) ifølge et hvilket som helst foregående krav anordnet inne i hodehuset (62).

11. Loggeverktøy (64) som omfatter: et hodehus (62), kabelfrigjøringsapparatet (2) ifølge et hvilket som helst foregående krav anordnet inne i hodehuset (62), og et nedhullsverktøy (64) koplet til hodehuset (62) og kabelfrigjørings-apparatet (2).