NO149325B - Innretning for telemetrering av data fra et borehull til jordoverflaten - Google Patents

Description

Oppfinnelsen angår en innretning for telemetrering av data fra et borehull til jordoverflaten, omfattende en ledning som inneholder en isolert elektrisk leder for overføring av data og som strekker seg gjennom det indre av en del av en borstreng som er beliggende i borehullet, en nedre koplingsanordning som tilveiebringer en løsbar elektrisk kopling mellom lederens nedre ende og en instrument-endedel, og en øvre koplingsanordning som tilveiebringer en løsbar elektrisk kopling mellom lederens øvre ende og en telemetrianordning for overføring av data fra lederens øvre ende til overflaten.

US patentskrift nr. 3 696 332 viser et telemetre-ringssystem som benytter en isolert elektrisk leder til å spenne over et parti av borstrengen. Lederen eller forbindel-seskabelen (engelsk: "jumper cable") er løsbart forankret ved begge sine ender til et nedre parti av borstrengen.

Fra US patentskrift nr. 3 957 118 er det kjent å opprettholde en forbindelseskabel eller ledning under en strekkbelastning ved å anordne ledningen i tre strekninger gjennom borstrengens indre ved hjelp av en fast, øvre skivemontasje og en bevegelig, nedre skivemontasje som er forsynt med en ballastvekt.

En ulempe med disse to kjente systemer er at faren for sammenfiltring av ledningen i borstrengen er betydelig.

Formålet med oppfinnelsen er å tilveiebringe en telemetreringsinnretning som benytter en elektrisk ledning eller forbindelseskabel som er anordnet i det indre av en borstreng på en slik måte at sammenfiltring av ledningen hindres på en enkel og tiltalende måte.

Ovennevnte formål oppnås med en innretning av den innledningsvis angitte type som ifølge oppfinnelsen er kjenne-tegnet ved at ledningen er stram i ett eneste strekk mellom den øvre koplingsanordning og den nedre koplingsanordning ved opprettholdelse av en valgt strekkbelastning i ledningen.

Oppfinnelsen skal beskrives nærmere i det følgende

i forbindelse med et antall utførelseseksempler under henvis-ning til tegningene, der fig. 1 viser et lengdesnitt gjennom en borstreng med en elektrisk ledning installert i denne,

fig. 2 viser et sideriss av en komplett borstreng, fig. 3

viser et forstørret snittbilde av den endedel som benyttes for nedhulls-forankring av ledningen, fig. 4 viser et for-størret snittbilde av anordningen for opphulls-forankring av ledningen, fig. 5A og 5B viser vertikale snittbilder av den løsbare nedhulls-anordning for forankring av ledningen, og fig. 6 viser et vertikalsnitt av en alternativ nedhulls-anordning for forankring av ledningen.

Fig. 1 og 2 viser en borstreng som har en elektrisk ledning (engelsk: wireline) installert i bunnpartiet og som i sitt øvre parti utnytter rørseksjoner som har en leder anordnet i hver seksjon (såsom de som er beskrevet i US patentskrift nr. 3 696 332). Spesielt viser fig. 2 en borstreng som omfatter en nedre del 10 og en øvre del 16 som er adskilt av en opphulls-forankringsendedel 23. Den nedre del 10 kan omfatte borevektstenger for nedtyngning av borskjæret under rotasjonsboreoperasjoner. Den øvre del 16 av borstrengen har foranstaltninger for et sleperingarrangement 17 ved dennes topp. Sleperingene er koplet til opphulls-elektronikken som er vist som en mottaker 18. Instrumentpakken, eller endedelen (engelsk: "sub"), er betegnet med 11 og kan omfatte forskjel-lige måleanordninger. For eksempel kan det benyttes anordninger som detekterer innstrømning av gass eller andre fluida i brønnen, slik som beskrevet i US patentskrift nr. 3 776 032. Likeledes kan det være inkludert anordninger for måling av formasjonens motstandsdyktighet, eller av borehullets helling og asimut. Instrument-endedelen er forsynt med konvensjonelle muffe- og tappender som kan tilkoples til borskjæret 19 ved den ene ende og til nedhulls-forankringsendedelen 12 ved den andre. Forankringsendedelen 12 er forsynt med muffe- og tappender som er koplet til henholdsvis den nederste borevekt-stang og til instrumentendedelen. Tetningsovergangene eller tetningsskuldrene for instrumentendedelen 11, og for forankringsendedelen 12, er forsynt med sirkulære, elektriske kon-takter i skruegjengeforbindelsenes tetningsflater. Elektrisk forbindelse til forankringsendedelen 12 er tilveiebrakt ved hjelp av den løsbare nedhulls-forankringsanordning 13 som er forsynt med en rekke synkestenger 14 ved toppen. Slik som senere forklart, er synkestengene nødvendige for å tilveiebringe den vekt som er nødvendig for å manøvrere koplingsstykkets utløsningsmekanisme. Synkestengene 14 er koplet til den elektriske ledning 15 som er forsynt med ekstra avstandsdeler 21 ved toppen. Avstandsdelene 21 kan være spe-sialkonstruerte synkestenger eller korte ledningslengder som tilveiebringer både en elektrisk krets mellom ledningen 15 og opphulls-koplingsstykket, og en anordning for justering av den totale lengde av ledningen. Avstandsdelene 21 er koplet til opphulls-forankringsanordningen 22 som er anbrakt i opphulls-forankringsendedelen 23. Dessuten er opphulls-forankringsendedelen forsynt med en muffeende som inneholder en elektrisk kontakt av ringtype for elektrisk tilkopling til en elektrisk kopling av ringtype i tetningsflaten for tappenden av den borerørseksjon som skal fastskrues på toppen av endedelen 23.

Ledningen 15 er fortrinnsvis en fleksibel stålkabel med en eneste elektrisk leder som er dekket av isolerende materiale. Denne type kabel kan lett forsynes med gjengede tilkoplingsanordninger ved sine ender. Tilkoplingsanordningene sørger for midler for dannelse av både fysisk og elektrisk forbindelse med tilstøtende deler. Synkestengene 14 har en sentral, elektrisk leder og gjengede ender som passer sammen med tilkoplingsanordningene på ledningen. Liknende synkestenger kan benyttes for avstandsdelene 21, selv om korte ledningslengder kan foretrekkes.

Under drift blir en del av borstrengen, som bærer både instrumentendedelen 11, den nedre forankringsendedel 12 og borskjæret 19 ved den nedre ende, og som har opphulls-forankringsendedelen 23 installert i sin øvre ende, nedsenket i borehullet. Ledningen 15 monteres deretter med nedhulls-forankringsanordningen 13, nedhulls-synkestengene 14 og passende avstandsdeler 21, etter behov. Ledningen kan deretter nedsenkes i den del av borstrengen som er opphengt i hullet, og nedhulls-forankringsanordningen 13 fastlåses på nedhulls-forankringsendedelen 12. Etter at den nedre forbindelse er dannet, kan ledningen strammes ved tilkopling av opphulls-forankringsanordningen på opphulls-forankringsendedelen 23. Dersom ledningen 15 skulle vise seg å være for lang til å tillate anvendelse av passende strekk, kan noen av avstandsdelene 22 fjernes. Dersom ledningen er for kort, kan ytterligere avstandsdeler installeres. Det er således mulig å tilpasse den lengde av ledningen 15 som vil tillate anvendelse av den ønskede stramming for å forankre opphulls-forankringsanordningen 22 i stilling. Til slutt plugges en elektrisk ledningstråd eller kabel 24 inn i opphulls-forankringsendedelen 23. Etter at dette er gjort, blir borerørseksjoner som danner den øvre del 16 av borstrengen, tilføyd på dennes nedre del 10. Hver av disse rørseksjoner bærer en isolert elektrisk leder som ved sine ender er forsynt med elektriske koplingsanordninger. De elektriske koplingsanordninger for tilstøtende seksjoner anordnes i singaloverførende forbindelse. Sådanne seksjoner er kjent blant annet fra det foran-nevnte US patentskrift nr. 3 6 96 332. Etter fullførelse av borstrengen (som vist på fig. 2), kan brønnen bores mens det sørges for kontinuerlig telemetrering av informasjon fra hullet til overflaten. Ledningen 15 spenner fortrinnsvis over så mye av borstrengen som strekker seg inn i borehullet, som ønsket. Normalt vil tilstrekkelig mye borerør bli nedsenket i borehullet til å strekke seg fra overflaten til nær bunnen, og ledningen benyttes til å spenne over denne fullstendige lengde. Bare den øvre del av borstrengen vil omfatte rørsek-sjonene som er forsynt med isolerte elektriske ledere som strekker seg mellom to elektriske koplingsanordninger pr. seksjon.

Idet det nå henvises til fig. 3, er det der vist et forstørret vertikalsnitt av nedhulls-forankringsendedelen 12. Endedelen 12 er forsynt: med en tapp- eller spissende 47 og en muffeende 46 slik at den kan koples direkte inn i borevekt-stengene eller borstrengene, etter behov. Spissendens 4 7 tetningsskulder er dessuten forsynt med et ringformet spor 30 som inneholder isolerende materiale og i hvilket en kontaktring 30A er anbrakt. En passasje 31 er dannet i endedelen slik at kontaktringen 30A ved hjelp av en ledningstråd (ikke vist) kan koples til et elektrisk hann-koplingsstykke 40 som er anbrakt koaksialt i huset 33. Huset 33 er dannet av en i hovedsaken sylindrisk, vertikal del som er anbrakt koaksialt med endedelen, og to armer 34 og 4 8 som rager ut i rett vin-kel. Huset er montert i endedelen ved hjelp av bolter 37 og 4 3 som er innskrudd i de to armer 34 og 48. Den nedre arm 34 er forsynt med en boring 36 som står i forbindelse med passasjen 31 for å tillate en ledningstråd (ikke vist) å installeres for å kople kontaktringen 30A i det ringformede spor 30 til det elektriske hann-koplingsstykke 40. Dessuten er en 0-ring 35 anbrakt i armen for å tette mellom armen og endedelen, mens en liknende 0-ring 38 er benyttet til å tette mellom bolten 37 og endedelens ytre overflate. En vertikal passasje 4 3 er anordnet i den vertikale del av huset 33, slik at den elektriske ledningstråd (ikke vist) kan føres opp og forbindes med koplingsstykkets 40 nedre ende 41. Nedhulls-forankringsendedelen 12 er avsluttet av en beskyttelseshylse eller avslutningshals 44 som har en hellende toppoverflate 45 for å hjelpe det løsbare koplingsstykke til å sentrere seg selv over hann-koplingsstykket. Hann-koplingsstykket 40 kan være den ene halvdel av et elektrisk koplingsstykke som fremstilles av det amerikanske firma Keystone Engineering Company, Houston, Texas og markedsføres under handelsnavnet "Kemlon". "Kemlon"-koplingsstykker benyttes innen oljeindustrien for å kople konvensjonelle elektriske ledninger til verktøy som nedsenkes i borehull for løpende inspeksjoner.

Idet det nå henvises til fig. 4, viser denne figur opphulls-forankringsendedelen 23 med opphulls-forankringsanordningen 2 2 som benyttes både til å forankre den øvre ende av ledningen 15 og tilveiebringe en elektrisk forbindelse mellom ledningens leder og borehullseksjonen i den øvre del 16 av borstrengen (se fig. 2). Som vist ved bunnen av fig. 4, er avstandsdelen 21 innskrudd i bunnen av forankringsanordningen 22. Dette tilveiebringer en sikker befestigelse mellom ledningens øvre ende og forankringsanordningen 22, slik at en strekkraft kan anvendes på forankringsanordningen ,2 2 for å stramme ledningen. Forankringsanordningen 22 har en sentral del 81 som er forsynt med en sentral boring 80, slik at en isolert elektrisk leder (ikke vist) kan benyttes for å kople den elektriske leder i ledningen til den nedre halvdel av det elektriske koplingsstykke 93. Den sentrale del 81 er festet til et antall radiale steg 82 som tjener til å sentrere den sentrale del i en sylindrisk del 83. Den sylindriske del 83 er på sin side understøttet av steg 84 som for-ener delen med koplingsstykkehusets ytre, sylindriske del 85. Den sylindriske del 83 kan også understøttes av et boltarran-gement av liknende type som det som er vist på fig. 3 for understøttelse av huset 33. Den ytre sylindriske del 85 hviler på en skulder 86 som er dannet i den øvre forankringsendedel 23.

Et antall (for eksempel to) svingbare fingre 90 er anordnet ved toppen av den sentrale del 81. Fingrene er ved sin nedre ende forsynt med en hakkforsynt ende 91 som er i inngrep med den øvre ende 92 av den sylindriske del 83. Fingrene er forspent mot en inntrukket eller indre stilling ved hjelp av et antall flate bladfjærer 94. Når således den sentrale del 81 løftes, for eksempel ved feste av et passende fiskeredskap (ikke vist) til fiskehalsen 89, vil de radiale fingre 90 bli trukket inn mot delen 81, og delen 81 kan sen-kes ned gjennom den sylindriske dels 83 sentrale boring. Dersom det ønskes, kan ekstra anordninger benyttes for med sikkerhet å tvinge fingrene innover og redusere muligheten for at fingrene fastkiles i en utspredt stilling. Den ned-overrettede forskyvning av delen 81 er nødvendig for å fri-gjøre eller utløse nedhulls-forankringsanordningen, slik som senere beskrevet. På liknende måte kan delen 81 løftes opp for å stramme ledningen, og et innstillingsverktøy (ikke vist) benyttes for å bevege fingrene 90 utover i stilling for å forankre delen 81 på toppen av delen 83. Den fysiske be-vegelse av fingrene vil være forholdsvis enkel da delen installeres mens den øvre forankringsendedel 23 befinner seg på nivå med boreriggdekket. Den øvre halvdel av det elektriske koplingsstykke 93 koples ved hjelp av den korte kabel 24 til den ene halvdel av det elektriske koplingsstykke 95. En passende passasje 98 er dannet i veggen av delen 23, slik at en isolert elektrisk leder (ikke vist) kan føres fra den andre halvdel av det elektriske koplingsstykke 95 gjennom en passasje 96 til en elektrisk kontaktring 99 som er innstøpt i isolerende materiale 99A i et ringformet spor 99B. Dette tilveiebringer en anordning ved hjelp av hvilken borerør-seksjonen i den øvre del 16 av borstrengen kan koples direkte til den øvre forankringsendedel 23, og elektrisk kontakt kan etableres mellom den elektriske koplingsanordning som er anordnet i de tilstøtende delers tetningsskuldre.

Idet det nå henvises til fig. 5A og 5B, er det der vist et forstørret endesnitt av den på fig. 1 viste nedhulls-forankringsanordning 13. Nedhulls-forankringsanordningen er et modifisert lednings-overfallsverktøy som fremstilles av det amerikanske firma Taylor Made Oil Tools Company, 4430, Steffani Lane, Houston, Texas. Verktøyet er blitt modifisert for å tillate et eneste elektrisk koplingsstykke å passere ned gjennom sentrum med et elektrisk hunn-koplingsstykke 6 7 ved den nedre ende som sammenkoples med det elektriske hann-koplingsstykke 40 i nedhulls-forankringsendedelen (se fig. 3). Nedhulls-forankringsanordningen omfatter et ytre hus 4 9 som består av et antall deler som er sammenkoplet ved hjelp av skruegjenger som vist på tegningen. Huset 4 9 er forsynt med en innvendig gjenget, øvre ende 50 i hvilken synkestengene 14 (se fig. 1) kan innskrues for å feste den elektriske ledning 15 til nedhulls-forankringsanordningen 13. Et elektrisk kontaktpunkt 51 er forspent i retning oppover ved hjelp av en fjær 52 som er anbrakt i et isolert hus 60 og holdt i stilling ved hjelp av en isolert brikke 57 og en sneppring 57A. Fjæren 52 tilveiebringer også en elektrisk forbindelse mellom kontakten 51 og en flathodet skrue 53. Den flathodede skrue 53 er innskrudd i toppen av en rørformet leder 54 som er anbrakt på innsiden av en isolerende hylse 61. En stang-liknende leder 55 glir inne i den rørformede leder 54 og er forsynt med en langsgående sliss 56 i sin øvre ende, slik at elektrisk kontakt tilveiebringes ved hjelp av en massiv stang 62 som strekker seg gjennom resten av verktøyet og er koplet til en andre rørformet leder 64 ved sin nedre ende, som vist på fig. 5B. Passende isolerende brikker 63 og 68 er tilveiebrakt for å hindre lederstangen 62 fra å kortslutte mot forankringsanordningens metallhus. Den ytre overflate av stangen 62 er isolert ved hjelp av et plastbelegg. Kretsen er fullført ved hjelp av en stangdel 65 som passer inn i den rørformede leder 6 4 og er sammenkoplet med det elektriske hunn-koplingsstykke 67. En fleksibel, isolert elektrisk kabel kan benyttes i stedet for den ovenfor beskrevne, tele-skoperende stangleder. Kabelen kan være forbundet med en forlengelse av den rørformede leder 54 ved den øvre ende, og med en forlengelse av den rørformede leder 64 ved den nedre ende.

Forankringsanordningen 13 er forsynt med en skrue-fjær 70 som presser fastspenningsfingrene 75 nedover. Fjæ-rens nedadrettede kraft holder spennfingrenes hellende overflate 74 i kontakt med skråplanet 73 på forankringsanordningens 13 hus 49. En oppadrettet trekkraft på ledningen' 15, som er festet til koplingsstykkets gjengede ende 50, vil trekke huset 49 opp og skråplanflaten 73 vil tvinge spennfingrene 75 til å gripe nedhulls-forankringsendedelens 12 fiskehals 44 som er vist på fig. 3. Når man ønsker å frigjøre forankrin-gen, fjernes spennkraften på ledningen for å tillate synkestengene 14 å presse huset 4 9 nedover, slik at spennfingrene 75 kan bevege seg utover og frigjøres fra fiskehalsen 44. Et passende kamarrangement er anordnet slik at huset 49 ved den etterfølgende opptrekking hindres fra å beveges oppover i forhold til fastspenningsfingrene 75 og på nytt tvinge disse fingre til låsende stilling. Kamarrangementet er dannet ved hjelp av kamtapper 71 og kamslisser 72 som er utformet i verktøyets indre del. Ventileringsporter 76 er utformet i koplingsstykkets legeme for å ventilere det indre av koplingsstykket og utjevne trykk. En mer fullstendig beskrivelse og illustrasjon av verktøyets låse- og utløsningsmekanisme er vist i de brosjyrer som er utgitt av fabrikanten (Taylor Made Oil Tools"ompany) av lednings-overfallsverktøyet som er blitt modifisert til forankringsanordningen 13.

Slik det kan innses av ovenstående korte forklaring, kan forankringsanordningen 13 nedsenkes i brønnen til fastspenningsfingrene 75 er anbrakt over nedhulls-forankringsendedelens 12 fiskehals 44 på fig. 3, og det elektriske hunn-koplingsstykke 67 er sammenkoplet med det elektriske hann-koplingsstykke 40. Ledningen 15 kan deretter trekkes oppover for både å stramme ledningen og bevege forankringsanordningen 13 til låsende stilling. Når man ønsker å frigjøre anordningen 13 fra forankringsendedelen 12, kan spennkraften fjernes fra ledningen og tillate anordningen 13 å frigjøre fastspenningsfingrene 75. Deretter kan anordningen 13 trekkes opp fra borstrengens indre. Dette tillater tilkopling og fråkopling av forankringsanordningen 13 uten anvendelse av spennkraft på anordningen 13. Således er muligheten for til-bakestøting av forankringsanordningen 13 i borstrengen på grunn av den raske frigjøring av spennkraften på ledningen eliminert. Den plutselige tilbakestøting av nedhulls-forankringsanordningen 13 kan forårsake at ledningen sammen-filtres i borstrengen og hindre fjerning av denne.

Idet det nå henvises til fig. 6, er det der vist en alternativ nedhulls-forankringsanordning 13. Denne anordning er en modifisert ledning-overfallsanordning som produseres av det amerikanske firma Otis Engineering Corporation, Dallas, Texas. Anordningen 13 er forsynt med et elektrisk hunn-koplingsstykke 113 som passer sammen med det elektriske hann-koplingsstykke 40 i forankringsendedelen 12 som er beskrevet i forbindelse med fig. 3. Koplingsstykket 113 står i elektrisk forbindelse med den første synkestang 14 (se fig. 1) som er innskrudd i anordningens 13 gjengede ende 1.12. Denne elektriske forbindelse omfatter en fleksibel elektrisk kabel (ikke vist) gjennom en passasje 114.

Forankringsanordningen 13 på fig. 6 har et antall fleksible fingre 100 som er i inngrep med en flens 101 som er dannet på forankringsendedelens 12 fiskehals 44. Fingrene 100 presses til inngrep med flensen 101 ved hjelp av koniske flater 102 ved den nedre ende av en sylindrisk ytterdel 103 på anordningen 13, når denne anordning løftes oppover ved trekking i ledningen 15 under stramming. Fingrene 100 er anbrakt i langsgående slisser som er dannet i den ytre del 103, og svinger på et ringformet parti 108 av den ytre del 103.

Forankringsanordningen 13 på fig. 6 frigjøres ved utøvelse av tilstrekkelig strekkraft på ledningen til å brekke sikringsstiften 104. For å sikre ensartet operasjon er sikringsstiften forsynt med et bruddspor 105 ved hver ende. Når sikringsstiften brekker, vil en fjær 106 bevege den sylindriske del 103 nedover i forhold til fingrene 100. Deretter fjernes ledningsstrammingen og de fleksible fingre vil fri-gjøres fra flensen 101. Etter at fingrene er frigjort, kan ledningen trekkes opp fra borstrengen.

Det vil innses at ved passende valg av størrelsen

på sikringsstiften 104 kan nedhulls-forankringsanordningen 113 bringes til å virke ved en stramming som er mindre enn den maksimale bruddstyrke av ledningen, men større enn den normale stramming på ledningen.

Mange modifikasjoner kan utføres i telemetrerings-innretningen ifølge oppfinnelsen. For eksempel kan en rekke over hverandre anbrakte ledninger installeres i borstrengen.

Den nederste ledning av disse bør ha den største stramming,

og strammingen bør reduseres i hver ytterligere ledning.

Dette sikrer at den øverste ledning kan fjernes først, etter-fulgt av fjerning av de andre ledninger i nedstigende rekke-følge. Anvendelsen av en rekke separate ledninger er særlig ønskelig i dype borehull. Når en rekke ledninger benyttes, understøttes hver individuell ledning. På denne måte for-

deles ledningens belastning til en rekke forankringspunkter.

Ytterligere forbedringer kan gjøres ved å kombinere nedhulls-forankringsendedelen og instrument-endedelen i en eneste del. Dette ville tillate direkte forankring av ledningen til instrument-endedelen.

Claims (3)

1. Innretning for telemetrering av data fra et borehull til jordoverflaten, omfattende en ledning som inneholder en isolert elektrisk leder for overføring av data og som strekker seg gjennom det indre av en del av en borstreng som er beliggende i borehullet, en nedre koplingsanordning som tilveiebringer en løsbar elektrisk kopling mellom lederens nedre ende og en instrument-endedel, og en øvre koplingsanordning som tilveiebringer en løsbar elektrisk kopling mellom lederens øvre ende og en telemetrianordning for overføring av data fra lederens øvre ende til overflaten, karakte -

r i s e r t ved at ledningen (15) er stram i ett eneste strekk mellom den øvre koplingsanordning (22, 23) og den nedre koplingsanordning (12, 13) ved opprettholdelse av en valgt strekkbelastning i ledningen (15).

2. Innretning ifølge krav 1, karakterisert ved at den øvre koplingsanordning (22, 23) er forsynt med et antall svingbare fingerdeler (90) og en forspenningsanordning (93) som tillater den øvre koplingsanordning (22, 23) å frigjøres ved en økning av strekkbelastningen til en verdi over den nevnte valgte verdi, og at den nedre koplingsanordning (12, 13) er forsynt med et antall svingbare låsefingre (75, 100) og en fjærspent tapp-slissmontasje (71, 72; 103, 104) som tillater den nedre koplingsanordning (12, 13) å fri-gjøres ved først å øke strekkbelastningen i ledningen (15) til en verdi over den nevnte valgte verdi, og deretter å redusere strekkbelastningen til tilnærmet null nær ledningens nedre ende.

3. Innretning ifølge krav 1 eller 2, karakterisert ved at den øvre koplingsanordning (22, 23) omfatter en forankringsendedel (23) som utgjør en del av borstrengen (10), en sylindrisk støttedel (83) som er montert koaksialt i endedelen (23), en tilkoplingsdel (22) som er anordnet ved ledningens (15) øvre ende, et antall fingerdeler (90) som er svingbart montert på tilkoplingsdelen (22), og en forspenningsanordning (94) som er montert på tilkoplingsdelen (22) og er innrettet til å forspenne fingeranordningene (90) mot en tilbaketrukket stilling som tillater tilkoplingsdelen (22) å passere gjennom den sylindriske støttedel (83), idet fingrene (90) er bevegelige til en utspredt stilling hvor de påvirker den sylindriske dels (83) øvre ende (92) og hindrer tilkoplingsdelen (22) fra å passere nedover gjennom den sylindriske støttedel (83).