NO322483B1 - Koplingselement for bruk i en ostomi-, inkontinens- eller sarbehandlingsanordning - Google Patents

Description

Oppfinnelsen angår et koplingselement for bruk i en ostomi-, inkontinens- eller sårbehandlingsanordning, idet elementet omfatter et ringformet legeme med en kontinuerlig vegg anordnet langs omkretsen forsynt med en underskåret formasjon.

Oppfinnelsen angår videre en kopling for bruk i en ostomi-, sårbehandling-,

eller kontinensanordning, idet koplingen omfatter to samgripende koplingselementer.

Videre angår oppfinnelsen en bamesikret beholder innbefattende en lukningssammenstilling omfattende en lukningsdel med et sirkulært legeme anordnet med en underskåret formasjon, nevnte formasjon omfatter en rekke av buede seksjoner som veksler med mellomrom.

Støping av underskåme formasjoner, f.eks. en innvendig flens rundt et lokk

e. l. lukningselement, eller rundt et ringkoplingselement, representerer velkjente prob-lemer i forbindelse med sprøytestøping. Flensen kan støpes ved hjelp av en passen-

de inntrykket kjerne, men den radiale utstrekning av en slik flens, dvs. underskjæ-ringens størrelse, blir relativt begrenset på grunn av at kjernen må trekkes ut fra stø-pingen. Videre krever konvensjonell teknikk at underskjæringen haren skråflate som kan frembringe en kamvirkning for å strekke støpingen, slik at flensen strekker seg forbi støpekjemens fremspring som formet den.

Ved støping av lukke- og koplingselementer fra plastmateriale, kan behovet

for skråflaten gjøre at lukke- eller koplingselementet blir mindre fast eller positivt når f. eks. lukkeelementet eller koplingselementet må presspasses over en leppe på yt-terflaten av en beholder eller motstående koplingselement.

Det har vært foreslått å frembringe underskåme formasjoner av den ovennevnte type ved hjelp av sprøytestøping og en sammenfallende kjerne, men i slike tilfeller etterlater kjernen et såkalt "vitnespor" på den støpte artikkel, som er avtrykk på linjen mellom de bevegelige deler av den sammenfallende kjerne. Når det gjelder et lukningselement eller et koplingselement, kan denne linje vise seg på innsiden over underskjæringen og kan alvorlig begrense tetningens effektivitet hos lukkeelementet eller koplingselementet.

Oppfinnelsen tar sikte på å muliggjøre dypere underskjæringer, som dessuten ikke behøver å være avskrånet, og å unngå såkalte vitnespor. Et annet formål med oppfinnelsen er å frembringe et nytt lukningselement og et nytt koplingselement med en dypere underskjæring og en sikrere lukning og/eller tetning.

Målene med oppfinnelsen oppnås ved et koplingselement som angitt i innledningen av beskrivelsen og som er kjennetegnet ved at nevnte formasjon omfatter en rekke av buede seksjoner som veksler med mellomrom, en flerhet av de underskårede buede seksjoner har hver en radielt forløpende overflate som danner en vinkel i forhold til legemets akse som er tilstrekkelig til å gi den ønskede grad av sikkerhet for koplingselementet i forhold til et motpartpresspasningskoplingsele-ment.

Målene med foreliggende oppfinnelse oppnås også ved en kopling ifølge innledningen av beskrivelsen og som er kjennetegnet ved at et koplingselement er i samsvar med ett av kravene 2 til 4, og det andre koplingselementet omfatter en ringformet ribbe, som derpå har en fleksibel, elastisk og bøyelig tetningsremse anordnet for å samvirke med overflaten hos en vegg til den ringformede kanalen for å hindre lekkasje av kroppsvæske.

Målene med oppfinnelsen oppnås også ved en bamesikret beholder som angitt i innledningen av beskrivelsen og som er kjennetegnet ved at endene til respektive bueformede seksjoner er avfaset og de avfasede endeoverflatene til de bueformede seksjonene er lokalisert ved en vinkel på mindre enn 60° tit en tangent til det sirkulære legeme, og ved at en flerhet av underskårede bueformede seksjoner hver har en radialt forløpende overflate, som er motstående til en vinkel til legemets rotasjonsakse som er tilstrekkelig til å gt en nødvendig grad av sikkerhet for lukningsdelen, hvilken lukningsdel er laget ved sprøytestøping, og at lukningsdelen har en rekke av bueformede seksjoner med ulik lengde som samvirker med uregelmessigheter i en leppe på beholderen, slik at, for å åpne beholderen, må lukningsdelen være rotert i forhold til beholderen inntil de bueformede seksjonene er i innretning med de passende uregelmessighetene i leppen.

I koplingselementet kan fortrinnsvis hver buet seksjon ha en underskåret, radialt utstrekkende flate som danner en vinkel i forhold til legemets akse for å gi den nødvendige grad av sikkerhet. Denne vinkel vil vanligvis være minst 70°, fortrinnsvis 80° og helst 90° I noen tilfelle kan vinkelen overskride 90° og til og med over 95°, som gir en skråkant, i motsetning til det som er nødvendig ved vanlig støpeteknikk.

Ved å bruke den bratte vinkel for skråkanten er det funnet at lukkeelementet eller koplingselementet i mange tilfelle når det føres over en samvirkende leppe i en lukkeenhet, eller på et motstående koplingselement kan det høres et tydelig klikk som forsikrer brukeren om at lukkeelementet eller koplingselementet er festet. Det er også funnet at jo større vinkelen for skråkanten er, jo større sikkerhet vil det være for tilpasningen til en ytre leppe eller flens på en beholder eller på et motstående koplingselement, især når leppen eller flensen har en radialt utstrekkende overflate som også danner en bratt vinkel i forhold til legemets akse. Ytre lepper og flenser på 90° kan lett oppnås ved sprøytestøping og oppfinnelsen tilveiebringer således for første gang en mulighet til å oppnå en lukning eller koplingssammenstilling hvor både underskjæringen på lukkeelementet eller koplingselementet og leppen på komponenten som den tilpasses mot, danner en rett vinkel i forhold til lukkesammen-stillingens eller koplingssammenstillingens akse uten at det oppstår et såkalt vitnespor på innsiden over underskjæringen.

Lukkeelementet eller flensen kan brukes i en lang rekke produkter hvor det er nødvendig å oppnå en effektiv tetning mellom to tilpassede deler. Den er særlig anvendelig i de tilfeller hvor underskjæringen skal utføres på et relativt lite, rundt legeme og i de lukkeelementer hvor underskjæringen er på innsiden av et ringformet element med et U-formet tverrsnitt. Oppfinnelsen kan således anvendes i et lukkeelement for bamesikrede beholdere, idet lukkeelementet er vanskeligere å fjerne fra beholderen, som tidligere beskrevet. Forbedret sikring av beholdere som inneholder mat er et annet anvendelsesområde.

Beholdere hvor lukkeelementene ifølge oppfinnelsen kan brukes er beskrevet i US patentskrifter 3860133, 4434903, 3782574 og 3871662, GB 2096108A og FR patent 2600977 og som er tatt med her for henvisnings skyld. Det vil fremgå at frem-stillingen av utførelsene som er beskrevet i disse patenter har de begrensninger og mangler som tidligere beskrevet.

Oppfinnelsen kan også innarbeides i et koplingselement for ostomikopling.

Slike koplinger brukes for å feste en pose for avføring til en medisinsk pute som festes til brukerens peristomale hud.

I mange år har det vært forsøkt å fremstille en ostomikopling som holdes sikkert på plass når den er festet men som kan tas av uten å forårsake smerte rundt det peristomale område, som naturligvis er meget ømtålig like etter denne operasjon.

En vellykket ostomikopling er beskrevet og krevet i det britiske patent 1571657 som er tatt med her for henvisnings skyld. Denne inkluderer en kanalkopling som samvirker med en annen kanalkopling med en ribbe som ser ut som en luk-ket slynge som kan gripe kanalen i det første koplingselement slik at det oppnås en presspasning mellom de to koplingselementer. Kanalseksjonselementet er fortrinnsvis festet til posen men kan i stedet festes til den medisinske festeputen. Det andre element er fortrinnsvis festet til puten men kan også festes til posen.

Det er funnet at det oppnås bedre resultater når det gjelder sikkerheten for festing av de to koplingselementer hvis små men ikke desto mindre viktige nye egenskaper inkluderes i koplingsinnretningen beskrevet ovenfor. Slike egenskaper inkluderer en underskjæring som omfatter en rekke buede seksjoner som veksler med mellomrom ifølge oppfinnelsen, som tidligere beskrevet.

Det er også omtalt et ringlignende koplingselement for en ostomikopling som har et kanalformet tverrsnitt, dannet av radiale inner- og yttervegger og en bunn, idet

elementet karakteriseres ved at i) bunnen av eleméntet har flere fordypninger festet tit innerveggen, idet fordypningene er anbrakt med mellomrom rundt kanalen, og ii) den radiale yttervegg har flere innadvendte, hylleliknende takdeler, som også er anbrakt med mellomrom rundt kanalen og som delvis strekker seg over kanalen fra den del av ytterveggen som er lengst bort fra kanalbunnen.

Dette fører til bedre feste for de to koplingsdelene ved at takdelene og det andre koplingselementet overlapper, dvs. at de overlappende takdeler hindrer at det andre (dvs. posesiden) koplingselement beveger seg ut av kanalen i koplingens ak-siale retning. Det vil også fremgå av det ovenstående at det blir lettere å fremstille koplingselementets side mot legemet ved hjelp av sprøyteteknikk. Det vil også fremgå at oppfinnelsen gjør det mulig å bruke mer fleksible sidevegger for koplingselementet slik at det trengs mindre kraft, samtidig som det oppnås en høyere grad av sikkerhet ved at det brukes en underskjæring med en bratt vinkel i forhold til ostomikoplingselementets akse.

En lang rekke plastmaterialer, inkludert f.eks. olefinpolymer og kopolymer slik som polyetylen, polypropylen og etylenkopolymer, som f.eks. etylenvinylacetatko-polymer kan anvendes for koplingselementet.

Oppfinnelsen vil nå bli beskrevet i detalj under henvisning til de vedføyde tegninger, hvor fig. 1 viser et snitt av en utforming av et konvensjonelt underskåret lokk,

fig. 2 viser derimot en mulig ny utforming av lukkeelementet ved hjelp av oppfinnel-sens fremgangsmåte, fig. 3a, 4a og 5a viser riss av tre trinn i støpeprosessen ifølge

oppfinnelsen, langs linjen A-A på fig. 3b, 4b og 5b, fig. 3c viser et forstørret riss av det omringede område på fig. 3a, fig. 6 er et planriss av et eksempel på et ostomikoplingselement ifølge oppfinnelsen, fig. 7 er et snitt i et radialt plan langs linjen I I-l I på fig. 6, fig. 8 er et planriss som er forstørret i forhold til fig. 6 av en del av elementet vist på fig. 6, fig. 9 er et snitt likt fig. 7, men tatt langs linjen lll-lll på fig. 6, fig. 10 er et riss i et radialt plan med den langsgående akse av koplingen og viser et ostomi-

koplingselement for tilpasning til elementet vist på fig. 6, og fig. 11 er et detaljert riss av elementdelen på fig. 6, og viser en alternativ utforming av underskjæringen.

Fig. 1 viser en kant 11 av et sirkulært lokk 10 i snitt, med en innerflens 12 på kanten 11. Flensen 12 fremspringer i en størrelsesorden p1 og dens overflate skrå-ner nedover med en vinkel a. Lokket passer til en utadvendt flens 15 på et sylindrisk legeme 16. Flensen 15 fremspringer i rett vinkel i forhold til legemets 16 akse.

Ved sprøytestøping av legemet 16 vil produksjonen av flensen 15 ikke forårsake noe problem på grunn av at de ytre delene av støpeformen kan skilles fra hverandre og frigjøre den støpte artikkel. Dette er ikke mulig i tilfelle hvor det kreves en innvendig kjerne for å fremstille flensen 12 på blokken 10.1 dette tilfelle må en kjerne trekkes ut med makt og kanten 11 og flensen må strekkes for å oppnå dette. Således begrenses avstanden p1 og vinkelen a er nødvendig for å oppnå en kamvirkning mellom støpekjemen og den støpte artikkel for å strekke artikkelen. Det vil fremgå at lokket 10 ikke nødvendigvis er festet til legemet 16 siden det er lett å trekke dem fra hverandre.

Fig. 2 viser et riss av et støpt lokk som kan fremstilles ved hjelp av fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen. Avstanden p2 er større og a kan være 0° eller ne-gativ. Med et slikt lokk vil festet mellom de to deler være meget sikrere da de tilpassede flater 17,18 på flensene 12 og 15 nå vil tillate at de lett kan adskilles.

Støpeteknikken er vist på fig. 3, 4 og 5 og viser tre trinn ved frigjøringen av den støpte del, i dette tilfelle en underskåret ring 20. Fire støpedeler behøves: en hunnform 21, et utstrekningselement 22, et indre kjemeelement 23 og et ytre kjemeelement 24. Sistnevnte inkluderer en endret form som danner den nye underskåme flensen.

Fig. 3a viser trinnet etter en innsprøyting av sprøytematerialet og hvor artikkelen er klar for utkastelse. Utformingen av det ytre kjemeelement 24 fremgår tydelig av fig. 3b og 3c. Sporet 25 som danner den underskåme flens 26 er avbrutt rundt periferien. Således er også flensen 26 avbrutt, men dens overflate 17 er ikke avskrånet. Endene 27 av de buede seksjoner 28 og mellomrommene 29 på flensen 26 er imidlertid ikke radiale men avskrånet, slik som dannet av de respektive seksjoner av sporet 25. Seksjonene 28 og mellomrommene 29 har samme lengde.

For å trekke den støpte ringen 20 ut trekkes først hunnformen 21 vekk (fig. 4a). Deretter blir ytterkjemen 24 dreid (fig. 4b) i størrelsesorden E på den buede sek sjon 28. Skråendene 27 kammer utover mot enden av sporet 25 og flensseksjonene 28 rider opp, ut av sporet (fig. 4b). Ringen 20 kan så strekkes utover (fig. 4a).

I denne stilling kan inner- og ytterkjemen 23 og 24 trekkes ned, eller uttrek-ningselementet 22 kan flyttes oppover for å frigjøre støpingen (fig. 5a), idet figuren også viser at ringen 20 gjenvinnes til en udefinert tilstand.

Det endelige lokk eller krage kan oppnå en større grad av sikkerhet når det festes til et tilpasningselement og er fritt for såkalte vitnespor på den indre tetnings-vegg30.

Det er funnet at på grunn av den større sikkerhet som oppnås ved bruk av underskåme flenser med større arealutstrekning og brattere vinkel i forhold til luk-ningselementets akse, kan kragen, lokket eller annet lukkeelement lages av et myke-re eller tynnere materiale, hvilket gjør det lettere å presspasse lukningselementet til et annet element, f.eks. en leppet ring eller sylinder for å danne en komplett lukning. Ikke desto mindre oppnås en lettere sammenstilling og en høyere grad av sikkerhet.

Idet det henvises til fig. 6-11, viser disse anvendelser av oppfinnelsen på en ostomikopling. Normalt vil koplingselementet vist på fig. 6 være elementet mot posen, og det som vises på fig. 10 vil være siden mot kroppen, men disse elementene kan byttes om, dvs. at fig. 6 kan være kroppen og fig. 10 kan være mot posen, uten at oppfinnelsen fravikes.

Gjensidig ombyttbare koplingselementer ifølge prinsippene som er vist på fig. 6-11 kan også brukes som koplingselementer i inkontinensinnretninger og for sår-behandlinger. Som det vil fremgå for en faglært blir en relativt tynn pute med medisinsk materiale normalt festet mot huden og mot overflaten 163 vist på fig. 10. En slik pute kan ha en stomal åpning eller være forsynt med en midtre del som kan skyves ut eller fjernes, slik at materialet fra kroppen kan passere inn i en ostomipose eller inkontinensinnretning som er forbundet av koplingselementets 110 side mot posen, til koplingselementets 160 side mot kroppen. Passende materiale foren slik klebepute kan f.eks. inkludere de som er beskrevet av Chen i US patent 3339546, av Chen m.fl. i US patent 4192785, av Pawelchak m.fl. i US 4393080, og av Doyle m.fl. i US 4551490, idet disse er tatt med for henvisnings skyld. Et særlig passende materiale er det som selges under varemerket STOMAHESIVE fra Bristol-Myers Squibb of Ickenham, Middlesex, England.

Idet det henvises først til fig. 6 - 9, er det vist et eksempel på et koplingselement mot en pose, ifølge oppfinnelsen. Denne omfatteren kanalseksjon 110 av sir- kulær form, som det fremgår av fig. 6. Ostomikoplingselementets hunnside kan normalt være laget av. et syntetisk plastmateriale, f.eks. EVA. Et egnet, materiale er EVA, kvalKetsgrad UL00209. Hann-elementet kan være laget av et lavtetthet-polyetylenmateriale.

Elementet 110 som det fremgår av fig. 6, har fliker 110A, 110B og 110C. Fli-kene 110A og 110B er tilveiebrakt for å lette festet av et belte, og fliken 110C brukes som et gripepunkt, hvor brukeren kan "skrelle" de to koplingselementene fra hverandre. Koplingselementet 110 har en radial yttervegg 112 og en radial innervegg 114. Veggen 114 omslutter en stomal åpning 118 midt i koplingen. Den generelt ringliknende eller ringformede element 110 har en bunn 116 som sammenføyer de radiale inner- og yttervegger 112,114, idet bunnen har en overflate 116A, hvor det er festet, f.eks. med lim eller varmesveising, en ostomipose med et passende hull nær veggene som tjener som inngang for tømmemateriale fra brukeren. Dette inngangs-hull står som vanlig overfor den stomale åpning 118, i ostomiposene. Bunnen 116 har en overflate 116b i bunnen av kanalen, og i denne bunn er det flere fordypninger . 120. Disse fordypninger 120 er i sin foretrukne form relativt grunne, flatbunnet og er anordnet med jevne mellomrom rundt koplingselementet. Som det best vil fremgå på fig. 8 har fordypningene 120 en form som er omtrent rektangulær. Fordypningene kan imidlertid være forskjellig formet alt etter støpeutstyrets design. I en foretrukket utførelse av oppfinnelsen er det 24 slike fordypninger anordnet rundt ringen ved 15° midtpunkt. Dybden av hver slik fordypning er omtrent 0,254 mm. Resten av overflaten 116B i bunnen av kanalen er vesentlig flat.

Fordypningene tjener til å motta ett eller flere støpekjemeeiementer, f.eks. innerkjerneelementet 23 på fig. 3a-5a, og til å trekke det ringformede legeme fra formen, for å hindre at legemet dreies i forhold til formens kjerne.

Den radiale yttervegg 112 er forsynt med flere radialt innadvendte, takliknen-de deler 130 (også kalt buede seksjoner) hvis underside 132 (dvs. overflatene som det fremgår på fig. 7, som er undersidene av delene 130 når hunnkoplingselementet legges flatt på en horisontal overflate), er vesentlig flate og ligger vesentlig parallell med planet for de respektive overflater 116A og 116B. Delen 130 strekker seg innover et stykke, slik at den dekker fra omtrent 10 til omtrent 20 %, og fortrinnsvis omtrent 15 % av kanalens bredde som beskrevet senere. Når det gjelder støpingen danner delene 130 underskjæringer. De takiignende deler 130 kan ha radiale in-nerflater som dannes av de respektive kontinuerlige buer 134 som strekker seg fra enden 112B av veggen 112 i en jevn kurve for å perifert, som det fremgår på fig. 6 og 8, møter veggene 134 den radiale innerflate 112A av veggen 112. Dette er gjort slik at delene 130 blir tvunget utover ved dreining av kjernen, som beskrevet ovenfor, slik at koplingselementet lett kan fjernes fra formen.

Den radiale innervegg 114 er som det fremgår av fig. 7, høyere enn veggen 112 og hvor dens radiale ytre hjørne er avrundet som det fremgår ved 136. Sammen bidrar overflatene 134 og 136 til å lette sammenskyvingen av motelementet, som det fremgår av fig. 10 til inngrep mot koplingselementet 110.

De respektive takdeler 130 er anordnet med jevne mellomrom rundt innerperi-ferien av veggen 112, og er fortrinnsvis plassert med 45° midtpunkt. Andre mellomrom kan imidlertid brukes. Utstrekningen i perifer betydning, av hver takdel 130 er slik at den er motstående omdreiningsaksen for koplingselementet, dvs. midt i et geometrisk sirkulært ostomikoplingselement, med en vinkel på mellom 15 og 25°, fortrinnsvis mellom omtrent 18 og 22°. Antallet, plassering og vinkelutstrekningen av takdelen 130 kan varieres. Fortrinnsvis vil det være 6,8,10 eller 12 takdeler, og takdelen er fortrinnsvis plassert med samme mellomrom perifert rundt koplingselementet. Takdelene 130 kan strekke seg innover i forhold til veggen 112 med opptil halve bredden av kanalen, selv om de fortrinnsvis strekker seg med omtrent 1/10 til 1/5, fortrinnsvis 1/7 til 1/5 og mest foretrukket 1/6 av kanalens bredde målt i den radiale retning. Det er funnet at den foretrukne utstrekning, sammen med plassering, antall og anordning av takdelene, gir en ostomikopling som overlapper de samvirkende koplingselementene i tilstrekkelig grad for å øke sikkerheten for festing av de to koplingselementene mot en direkte avtrekking, samtidig som de to koplingselementene ved hjelp av den ovennevnte "skrellemetoden" er slik at det er lett å skille dem fra hverandre for de fleste bærere av ostomikoplinger, unntatt kanskje for dem som er svært gamle og ubehjelpelige.

Fig. 10 viser delvis i tverrsnitt et ostomikoplingselement 160 som også har en ringliknende form og som skal passe sammen med elementet 110. I en foretrukket utførelse av oppfinnelsen vil elementet 160 være koplingselementet mot kroppssi-den. Det omfatter en radialt utstrekkende, vesentlig flat flens 162 og en perifer ribbe 165 som griper mot koplingselementet 110. Flensen 162 har en overflate hvor det er festet en pute (ikke vist) på passende måte, av et medisinsk klebemateriale.

Som vanlig ved ostomikoplinger er det tilveiebrakt anordninger på den frie overflate av den medisinske klebepute, for markeringer som kan gjøre det lettere for brukeren å fjerne den midtre del av puten som står overfor den stomale åpning 164. Ribben 165 haren radialt ytre kant 167 og en radial indre, fleksibel avtakbar tetningsremse 168. Hensikten med remsen 168 er å sikre god tetning mellom de to koplingselementene når de griper sammen. Kanten 167 har en utformet 166 plassert ca.

45° i forhold til f lensens 162 plan. Naturligvis kan andre vinkler brukes men omtrent 45° er foretrukket. Når de koplingsdeler er sammenkoplet, griper kantene på takde-

lene 130 overflaten 166 rundt periferien. Tetningsremsen 168 bøyes litt radialt utover og hviler elastisk mot overflaten 114A på veggen 114 slik at det oppnås god tetning,

og mindre toleranser fra produksjonen opptas.

I den ovennevnte beskrivelse har det blitt henvist til overflaten 132 for takde-

len 130 som et plan vesentlig parallelt med overflateplanene 116A og 116B. Det er ikke viktig for oppfinnelsen at overflaten 132 er plan, eller at den skal være helt paral-

lell med de plane overflater 116A og 116B. En utforming, slik som vist på fig. 11, kan alternativt brukes med gode resultater.

For en faglært i utformingen av ostomikoplinger vil det fremgå at visse end-

ringer og modifikasjoner kan utføres uten at oppfinnelsen fravikes. F.eks. kan underskjæringen anbringes slik at den strekker seg radialt utover snarere enn innover, og at det samvirkende element da ville ha en radialt innadrettet ribbe.

Det henvises direkte til alle dokumenter som er inngitt samtidig med denne spesifikasjon, og som er åpen for offentlig innsyn sammen med denne beskrivelse,

og at innholdet i alle slike dokumenter er tatt med herfor henvisnings skyld.

Alle egenskaper som er beskrevet i denne beskrivelse, (inkludert vedføyde

krav, sammendrag og tegninger) og/eller alle trinn eller fremgangsmåter kan kombi-neres i en hvilken som helst orden, unntatt i kombinasjoner hvor minst ett av trekke-

ne og/eller trinnene utelates.

Hver egenskap som er beskrevet i denne beskrivelse, inkludert vedføyde

krav, sammendrag og tegninger kan erstattes av alternative egenskaper som tjener samme, likeverdige eller liknende formål med mindre det uttrykkelig er sagt noe an-

net. Således kan hver egenskap som er beskrevet utgjøre et eksempel på en rekke likeverdige eller liknende egenskaper, med mindre annet er uttrykkelig angitt.

Claims (10)

1. Koplingselement (110) for bruk i en ostomi-, inkontinens- eller sårbehandlingsanordning, idet elementet omfatter et ringformet legeme med en kontinuerlig vegg anordnet langs omkretsen forsynt med en underskåret formasjon,karakterisert vedat nevnte formasjon omfatter en rekke av buede seksjoner (130) som veksler med mellomrom, en flerhet av de underskårede buede seksjoner (130} har hver en radielt forløpende overflate (132) som danner en vinkel i forhold til legemets akse som er tilstrekkelig til å gi den ønskede grad av sikkerhet for koplingselementet i forhold til et motpartpresspasnings-koplingselement (160).

2. Koplingselement ifølge krav 1, karakterisert vedett eller flere av de følgende trekk: (i) nevnte buede seksjoner (130) er vinkelmessig anbrakt med samme mellomrom på en periferisk måte, og hver opptar en bue som er motstående til en vinkel på mellom 25 og 15° ved omdreiningsaksen til koplingen; (ii) det er 6,8,10 eller 12 av nevnte buede seksjoner; og (iii) det ringformede legemet er kanalformet sett i radielt snitt, og i hvilket de bueformede seksjoner (130) strekker seg radielt innover fra den ytre veggen (112) av kanalen ved en avstand fra opptil halve kanalens bredde.

3. Koplingselement ifølge krav 2, karakterisert vedat det er formet ved sprøytestøping, og ved at bunn-flaten (116B) til kanalen har deri en flerhet av grunne fordypninger (120) som tje ner til å motta ett eller flere formkjernedeler.

4. Koplingselement ifølge krav 3, karakterisert vedat fordypningene (120) tjener til, ved trekking av det ringformede legemet ut av formen, å forhindre rotasjon av nevnte legeme i forhold til nevnte formkjernedel.

5. Kopling for bruk i en ostomi-, sårbehandling- eller inkontinensanordning, idet koplingen omfatter to samgripende koplingselementer (110,160), karakterisert vedat et koplingselement er i samsvar med ett av kravene 2 til 4, og det andre koplingselementet omfatter en ringformet ribbe (165), som derpå har en fleksibel, elastisk og bøyelig tetningsremse (168) anordnet for å samvirke med overflaten (114A) hos en vegg (114) til den ringformede kanalen for å hindre lekkasje av kroppsvæske.

6. Kopling ifølge krav 5, karakterisert vedat koplingselementet (110) som omfatter den ringformede kanalen er elementet mot posen og at koplingselementet (160) som omfatter ribben er elementet mot kroppen.

7. Koplingselement (110) ifølge krav1, karakterisert vedat den radielle overflaten forløper radielt innover eller utover, som tilfelle kan være, ved en avstand slik at den tilveiebringer et tilstrekkelig overlapp med et samvirkende koplingselement (160) til anordningen for på den måten å feste de to koplingselementene sikkert sammen.

8. Koplingselement ifølge krav 7, karakterisert vedat nevnte overlapp er slik at de to koplingselementene til anordningen er adskillbare ved en skrellevirkning, men ikke ved et direkte trekk.

9. Koplingselement ifølge krav 1. som er en ostomikopling med et kanalformet tverrsnitt, dannet ved radiale indre og ytre vegger (112,114) og en bunn (116),karakterisert vedat (i) bunnen av elementet har en flerhet av fordypninger (120) deri tilstøtende den indre veggen, fordypningene er anbrakt med mellomrom rundt kanalen, og (ii) den radiale yttervegg er kontinuerlig og har et flerhet av innadvendte, hyllelignende takdeler (130), også anbrakt med mellomrom rundt kanalen og som strekker seg delvis over kanalen fra den del av ytterveggen som er lengst borte fra kanaibunnen.

10. Barnesikret beholder innbefattende en lukningssammenstilling omfattende en lukningsdel med et sirkulært legeme (20) anordnet med en underskåret formasjon (26), nevnte formasjon omfatter en rekke av buede seksjoner (28) som veksler med mellomrom (29),karakterisert vedat endene (27) til respektive bueformede seksjoner (28) er avfaset og de avfasede endeoverflatene til de bueformede seksjonene er lokalisert ved en vinkel på mindre enn 60° til en tangent til det sirkulære legeme (20), og ved at en flerhet av underskårede bueformede seksjoner (28) hver har en radialt forløpende overflate (17), som er motstående til en vinkel til legemets rotasjonsakse som er tilstrekkelig til å gi en nødvendig grad av sikkerhet for lukningsdelen, hvilken lukningsdel er laget ved sprøytestøping, og at lukningsdelen har en rekke av bueformede seksjoner med ulik lengde som samvirker med uregelmessigheter i en leppe på beholderen, slik at, for å åpne beholderen, må lukningsdelen være rotert i forhold til beholderen inntil de bueformede seksjonene er i innretning med de passende uregelmessighetene i leppen.