NO321569B1 - Anvendelse av IL-7 for behandling av en autoimmun sykdom samt fremgangsmate for fremstilling av et farmasoytisk preparat. - Google Patents

Anvendelse av IL-7 for behandling av en autoimmun sykdom samt fremgangsmate for fremstilling av et farmasoytisk preparat. Download PDF

Info

Publication number
NO321569B1
NO321569B1 NO19983917A NO983917A NO321569B1 NO 321569 B1 NO321569 B1 NO 321569B1 NO 19983917 A NO19983917 A NO 19983917A NO 983917 A NO983917 A NO 983917A NO 321569 B1 NO321569 B1 NO 321569B1
Authority
NO
Norway
Prior art keywords
autoimmune
cells
production
autoimmune disease
treatment
Prior art date
Application number
NO19983917A
Other languages
English (en)
Other versions
NO983917L (no
NO983917D0 (no
Inventor
Jean-Marc Gombert
Andre Herbelin
Michel Christian Morre
Jean-Francois Bach
Original Assignee
Sanofi Aventis
Priority date (The priority date is an assumption and is not a legal conclusion. Google has not performed a legal analysis and makes no representation as to the accuracy of the date listed.)
Filing date
Publication date
Application filed by Sanofi Aventis filed Critical Sanofi Aventis
Publication of NO983917D0 publication Critical patent/NO983917D0/no
Publication of NO983917L publication Critical patent/NO983917L/no
Publication of NO321569B1 publication Critical patent/NO321569B1/no

Links

Classifications

    • AHUMAN NECESSITIES
    • A61MEDICAL OR VETERINARY SCIENCE; HYGIENE
    • A61KPREPARATIONS FOR MEDICAL, DENTAL OR TOILETRY PURPOSES
    • A61K35/00Medicinal preparations containing materials or reaction products thereof with undetermined constitution
    • A61K35/12Materials from mammals; Compositions comprising non-specified tissues or cells; Compositions comprising non-embryonic stem cells; Genetically modified cells
    • A61K35/14Blood; Artificial blood
    • A61K35/17Lymphocytes; B-cells; T-cells; Natural killer cells; Interferon-activated or cytokine-activated lymphocytes
    • AHUMAN NECESSITIES
    • A61MEDICAL OR VETERINARY SCIENCE; HYGIENE
    • A61KPREPARATIONS FOR MEDICAL, DENTAL OR TOILETRY PURPOSES
    • A61K38/00Medicinal preparations containing peptides
    • A61K38/16Peptides having more than 20 amino acids; Gastrins; Somatostatins; Melanotropins; Derivatives thereof
    • A61K38/17Peptides having more than 20 amino acids; Gastrins; Somatostatins; Melanotropins; Derivatives thereof from animals; from humans
    • A61K38/19Cytokines; Lymphokines; Interferons
    • A61K38/20Interleukins [IL]
    • A61K38/2046IL-7
    • AHUMAN NECESSITIES
    • A61MEDICAL OR VETERINARY SCIENCE; HYGIENE
    • A61KPREPARATIONS FOR MEDICAL, DENTAL OR TOILETRY PURPOSES
    • A61K39/00Medicinal preparations containing antigens or antibodies
    • A61K39/46Cellular immunotherapy
    • A61K39/461Cellular immunotherapy characterised by the cell type used
    • AHUMAN NECESSITIES
    • A61MEDICAL OR VETERINARY SCIENCE; HYGIENE
    • A61KPREPARATIONS FOR MEDICAL, DENTAL OR TOILETRY PURPOSES
    • A61K39/00Medicinal preparations containing antigens or antibodies
    • A61K39/46Cellular immunotherapy
    • A61K39/462Cellular immunotherapy characterized by the effect or the function of the cells
    • A61K39/4621Cellular immunotherapy characterized by the effect or the function of the cells immunosuppressive or immunotolerising
    • AHUMAN NECESSITIES
    • A61MEDICAL OR VETERINARY SCIENCE; HYGIENE
    • A61KPREPARATIONS FOR MEDICAL, DENTAL OR TOILETRY PURPOSES
    • A61K39/00Medicinal preparations containing antigens or antibodies
    • A61K39/46Cellular immunotherapy
    • A61K39/464Cellular immunotherapy characterised by the antigen targeted or presented
    • A61K39/4643Vertebrate antigens
    • A61K39/46433Antigens related to auto-immune diseases; Preparations to induce self-tolerance
    • AHUMAN NECESSITIES
    • A61MEDICAL OR VETERINARY SCIENCE; HYGIENE
    • A61PSPECIFIC THERAPEUTIC ACTIVITY OF CHEMICAL COMPOUNDS OR MEDICINAL PREPARATIONS
    • A61P3/00Drugs for disorders of the metabolism
    • A61P3/08Drugs for disorders of the metabolism for glucose homeostasis
    • AHUMAN NECESSITIES
    • A61MEDICAL OR VETERINARY SCIENCE; HYGIENE
    • A61PSPECIFIC THERAPEUTIC ACTIVITY OF CHEMICAL COMPOUNDS OR MEDICINAL PREPARATIONS
    • A61P3/00Drugs for disorders of the metabolism
    • A61P3/08Drugs for disorders of the metabolism for glucose homeostasis
    • A61P3/10Drugs for disorders of the metabolism for glucose homeostasis for hyperglycaemia, e.g. antidiabetics
    • AHUMAN NECESSITIES
    • A61MEDICAL OR VETERINARY SCIENCE; HYGIENE
    • A61PSPECIFIC THERAPEUTIC ACTIVITY OF CHEMICAL COMPOUNDS OR MEDICINAL PREPARATIONS
    • A61P37/00Drugs for immunological or allergic disorders
    • AHUMAN NECESSITIES
    • A61MEDICAL OR VETERINARY SCIENCE; HYGIENE
    • A61PSPECIFIC THERAPEUTIC ACTIVITY OF CHEMICAL COMPOUNDS OR MEDICINAL PREPARATIONS
    • A61P37/00Drugs for immunological or allergic disorders
    • A61P37/02Immunomodulators
    • AHUMAN NECESSITIES
    • A61MEDICAL OR VETERINARY SCIENCE; HYGIENE
    • A61PSPECIFIC THERAPEUTIC ACTIVITY OF CHEMICAL COMPOUNDS OR MEDICINAL PREPARATIONS
    • A61P37/00Drugs for immunological or allergic disorders
    • A61P37/02Immunomodulators
    • A61P37/06Immunosuppressants, e.g. drugs for graft rejection
    • AHUMAN NECESSITIES
    • A61MEDICAL OR VETERINARY SCIENCE; HYGIENE
    • A61KPREPARATIONS FOR MEDICAL, DENTAL OR TOILETRY PURPOSES
    • A61K2239/00Indexing codes associated with cellular immunotherapy of group A61K39/46
    • A61K2239/38Indexing codes associated with cellular immunotherapy of group A61K39/46 characterised by the dose, timing or administration schedule

Landscapes

  • Health & Medical Sciences (AREA)
  • Life Sciences & Earth Sciences (AREA)
  • Immunology (AREA)
  • Pharmacology & Pharmacy (AREA)
  • Veterinary Medicine (AREA)
  • Public Health (AREA)
  • Chemical & Material Sciences (AREA)
  • General Health & Medical Sciences (AREA)
  • Medicinal Chemistry (AREA)
  • Animal Behavior & Ethology (AREA)
  • Engineering & Computer Science (AREA)
  • Bioinformatics & Cheminformatics (AREA)
  • Cell Biology (AREA)
  • Epidemiology (AREA)
  • Chemical Kinetics & Catalysis (AREA)
  • Nuclear Medicine, Radiotherapy & Molecular Imaging (AREA)
  • General Chemical & Material Sciences (AREA)
  • Organic Chemistry (AREA)
  • Diabetes (AREA)
  • Zoology (AREA)
  • Mycology (AREA)
  • Hematology (AREA)
  • Microbiology (AREA)
  • Proteomics, Peptides & Aminoacids (AREA)
  • Emergency Medicine (AREA)
  • Obesity (AREA)
  • Endocrinology (AREA)
  • Gastroenterology & Hepatology (AREA)
  • Transplantation (AREA)
  • Biomedical Technology (AREA)
  • Biotechnology (AREA)
  • Virology (AREA)
  • Developmental Biology & Embryology (AREA)
  • Medicines That Contain Protein Lipid Enzymes And Other Medicines (AREA)
  • Medicines Containing Material From Animals Or Micro-Organisms (AREA)
  • Peptides Or Proteins (AREA)
  • Steroid Compounds (AREA)

Description

Den foreliggende oppfinnelse vedrører en ny anvendelse av interleukin-7 (IL-7) for behandling av autoimmune sykdommer, særlig insulinavhengig diabetes mellitus.
Oppfinnelsen vedrører også en fremgangsmåte for fremstilling av et farmasøytisk preparat..
Type 1 diabetes eller insulinavhengig diabetes mellitus
(IDDM) er i dag betraktet til å være en autoimmun sykdom (Endocr. Rev. 1994, 15 (4), 516-542), som er kjennetegnet ved tilstedeværelsen av anti-beta-celle-antistoffer og ved dens følsomhet overfor immunsuppresiv terapi. I både mennesker og i "nonobese diabetic" (NOD) musen resulterer IDDM fra en hovedsakelig cellulær type immunrespons, idet den humorale respons er kjennetegnet ved sekresjon av anti-membran antistoffer og sekretoriske beta-celle-antiprodukter (N. Engl. J. Med. 1981, 304, 1454-1465; N. Engl. J. Med., 1992, 327, 302). Immunrespons av cellulær type er kjennetegnet ved histolo-giske lesjoner eller.insulitt bevirket ved infiltrasjon av makrofag og B og C lymfocytt-type inf lamma.toriske og immun-celler inn i Langerhans celleøyer i pankreas (Diabetologia, 1989, 32, 282-289; Insulitis og type 1 diabetes, Academic Press Tokyo, 1986, 35-50) .
NOD musen er en spontanmodell av autoimmun diabetes eller type 1 diabetes. Konvergerende argumenter indikerer at syk-domsangrepet er under kontroll av CD4<+> immunregulerende T-celler. Det akselereres, ved en tymektomi gjennomført véd tre ukers alder (Eur. J. Immuno. 1989, 19, 889-895) og kan forebygges, i et overføringssystem, ved koinjeksejon av tymocytter eller CD4+ miltceller fra unge og ennå ikke diabetiske NOD mus (J. Exp. Med,. 1989, 169, 1669-1680)..
Det er blitt indirekte foreslått og vist at, pga. deres evne til å danne interleukin-4 (IL-4), er T hjelper 2 (Th2) lymfo-cyttceller de aktuelle immunregulerende CD4<+> celler (Auto-immunity, 1993", 15,. 113-122) . Det er blitt vist at admini-streringen av IL-4 (J. Exp. Med. 1993, 178 (1), 87-99) eller anti-y-interferon (y-IFN) monoklonale antistoffer forhindrer angrepet av diabetes og administrering av interleukin-12 (IL-12), T hjelper l (Thl) lyfocytt-indusereren, akselererer angrepet av diabetes (J. Exp. Med., 1995, 181 (2), 817-821).
Videre har et ytterligere studium vist at mens diabetologiske. Th2-liknende celler funnet infiltrert i øyene ikke bevirker sykdomsfrembrudd, ga de ingen signifikant beskyttelse (Science, 1995, 268 (5214), 1185-1188). Således, mens det indirekte er blitt foreslått og vist at angrep av diabetes i NOD mus er under kontroll av Th2-celler, er det ikke blitt gitt noen forklaring eller foreslått noe når det gjelder karakteren av anomalien,' tilstede i NOD mus, i den fysiologiske prosess som skjer og som er starten på frembruddet av en anti-Langerhans celleøyer-autoimmunitet ved begynnende diabetes i slike dyr. Det er også nylig blitt foreslått at Th2 celledifferensierihg kan reguleres ved hjelp av en T-celle subtype kjennetegnet ved TCR-etp, CD4~CD8~ (dobbel negativ, DN) eller CD4<+>CD8~ (enkel positiv) fenotypen, som bærer en moden fenotype (ikke-ekspresjon av varmestabilt antigen, HSA), som selektivt uttrykker aktiveringsmarkøren CD44.
Denne sub-populasjon som også er karakterisert i andre stammer ved NK1.1 markøren, har evnen til å danne en stor mengde IL-4 etter stimulering med et anti-TCR-aP polyklonalt antistoff (TCR-ap: ap reseptor av T-celler) (J. Immunol. 1995, 155 (10), 4544-4550) .
Det har også blitt vist at denne subtype kan begrenses ved hjelp av klasse I molekyler av "major histocompatibility complex" (MHC) og anvender foretrukket Vp8-genet for T-reseptoren (J. Exp. Med., 1993, 178, 901-908), en subtype hvis proliferasjon er spesifikt indusert ved interleukin-7 (J. Exp. Med., 1994, 180 (2), 653-661).
Pattedyr interléukin-7 proteiner (cytokin IL-7'er), særlig i menneske og i mus, det tilsvarende DNA, ekspresjonsvektorer som koder for IL-7'ene og fremgangsmåter for fremstillingen derav, inkluderende rekombinante systemer, er blitt beskrevet (US-patent 4 965 195) .
Pattedyr interleukin-7 proteiner vil i det etterfølgende betegnes "IL-7". IL-7 er en lymfopoietin vekstfaktor som kan stimulere utvikling og proliferasjon av benmargceller (WO 89/03884) . Stimulering av plateproduksjon (WO 90/09194) ved induksjon og proliferasjon av megakaryocytter var en.av de første anvendelser av IL-7. Andre IL-7 anvendelser er også blitt beskrevet som cancerbehandling eller en behandling av en' virusinfeksjon ved immunterapi fra modifiserte celler som produserer IL-7, enten ved direkte injeksjon av modifiserte celler in vivo eller ved en innledende in vitro behandlingsfase før injeksjon (WO 92/01459). Anvendelsen av IL-7 for proliferasjon av spesifikke anti-HIV humane T-lymfocytter som en potensiell AIDS-terapi (J. of Leucocyte Biology, 1995, 58 (6), 623-633), for behandling av malignt melanom i dermatologi (Hautarzt, 1995, 46 (10), 676-682), og som en forsterker for en vaksine for å forhindre infeksjon (mikrobiell og viral) og tumorer (WO 94/22473) er også blitt beskrevet. Anvendelsen av et anti-IL-7 antistoff for å studere og undersøke fysiologiske og patologiske prosesser, særlig med hensyn til differensiering og proliferansjon av lymfocytter (WO 94/28160), er også blitt beskrevet. Andre anvendelser som kombinerer bruk av IL-7 med andre cytokiner er biitt beskrevet, som kombinasjon med IL-4 for in vitro induksjon av pre-B celle differensiering (WO 94/04658) eller med IL-3 for å behandle leukopeni (WO 92/04465) og for å forhindre benmargslidelser etter cancerterapi eller benmargs-transplantasjoner (WO 93/03061).
Forfatterne av den foreliggende oppfinnelse har her vist, på grunnlag av et fenotypestudium ved bruk av flow-cytometri ved anvendelse av HSA, CD4, CD8, CD44 og Vp8 markører, at en sub-populasjon av tymocytter med fenotype CD44+TCR-a|3 HSA" og foretrukket med anvendelse av Vp8-genet av T-reseptoren er redusert numerisk i tre uker gamle NOD mus (både for CD4_CD8"DN (dobbel negativ CD4_CD8~) og CD4<+> (enkel positiv) populasjonene) og i åtte uker gamle mus (for DN populasjon). Det er også funnet at ved begge aldre danner denne subpopula-sjonen lite eller intet IL-4. Endelig har forfatterne av 'den foreliggende oppfinnelse vist at denne doble numeriske og funksjonelle anomali avhjelpes ved IL-7 in vitro og in vivo, vekstfaktoren for denne cellulære sub-populasjon og at IL-7 kan beskytte pattedyr mot diabetes, særlig insulinavhengig diabetes mellitus, idet denne egenskap også eventuelt strekk-er seg til alle autoimmune sykdommer oppstått, ved en svikt i produksjon av IL-4 ved Th2 celler, særlig ved den cellulære sub-populasjon som er beskrevet over, og generelt til alle autoimmune sykdommer, særlig dem dannet ved en svikt i immunreguleringen ved CD4<+> celler.
I et første aspekt vedrører den foreliggende oppfinnelse anvendelsen av IL-7 eller T-lymfocytter som på forhånd er inkubert i nærvær av IL-7 for fremstilling av et medikament eller et farmasøytisk preparat for behandling av en autoimmun sykdom. Den autoimmune sykdom er særlig en som skyldes svikt i immunreguleringen ved CD4<+> T-celler.
Den autoimmune sykdom er foretrukket en autoimmun sykdom dannet ved en svikt i produksjon av IL-4 ved Th2-celler.
Særlig foretrukket er en autoimmun sykdom som er oppstått ved en svikt i produksjon av IL-4 forbundet med en kvanitativ og funksjonell mangel på subtype T-celle med fenotype HSA", CD4~CD8~ eller CD4<+>CD8~, CD44<+>, TCR-a<p+>, Vp8<+>, NK1.1<+>.
I tillegg til insulinavhengig diabetes mellitus, kan andre autoimmune sykdommer som autoimmun encefalomyelitt, autoimmun revmatoid artritt, polyartritt, autoimmun type 2 hepatitt, autoimmun gastritt, autoimmun sklerose, sialadenitt, adrenalitt,' ooforitt, glomerulonefritt og autoimmun tyreoiditt foretrukket behandles ved nevnte medikamenter eller preparater, og dette gjelder også enhver patogen mekanisme av autoimmun type i en terapi forbundet med behandling av AIDS.
Den autoimmune sykdom er foretrukket.insulinavhengig diabetes mellitus.
T-lymfocyttene som tidligere er inkubert i nærvær av IL-7, anvendt i den foreliggende oppfinnelse, er fordelaktig autologe eller syngeneiske med cellene til pasienten for hvilken preparatet som omfatter dem er tiltenkt.
Farmasøytiske preparater som gir en ny mulighet for behandling av autoimmune sykdommer dannet ved en svikt i immunreguleringen ved CD4<+> T-celler kan oppnås.
De farmasøytiske preparater gir en ny mulighet for å behandle autoimmune sykdommer dannet ved en svikt i produksjon av IL-4 ved Th2-celler, særlig de autoimmune sykdommer dannet ved en svikt i IL-4 produksjonen forbundet med en kvantitativ og funksjonell mangel på subtype T-celler med fenotype HSA-, CD4"CD8" eller CD4<+>CD8", CD44<+>, TCR-etp+, VP8<+>, NK1.1<+>, særlig insulinavhengig diabetes mellitus.
Slike preparater omfatter IL-7 som den aktive bestanddel, foretrukket i sin oppløselige form, og/eller autologe eller syngeneiske T-lymfocytter fra celler fra en pasient som det farmasøytiske preparat er tilsiktet for, idet de nevnte T-lymfocytter på forhånd er blitt inkubert i nærvær av IL-7. De kan også være i form av kombinasjoner med andre aktive prinsipper, f.eks. andre immunmodulerende midler.
Disse forskjellige preparater kan administreres på en rekke måter som en fagkyndige vil kunne bestemme, avhengig av den aktuelle typen preparat.
Preparater omfattende IL-7 som det aktive prinsipp kan f.eks. administreres systemisk og foretrukket intravenøst, intra-muskulært, intradermalt eller oralt.
Preparater omfattende T-lymfocytter som det aktive prinsipp
administreres foretrukket intravenøst eller intraperitonealt.
Foretrukne administreringsmåter, også doseringer og optimale galeniske former, kan bestemmes ved anvendelse av de kriteri-er som generelt. anvendes ved etablering av en terapautisk
behandling som er forbundet med en pasient, f.eks. pasientens alder eller kroppsvekt, alvorligheten av pasientens generelle
tilstand, toleranse for behandling og hvilken som helst av de kjente bivirkninger.
Den foreliggende oppfinnelse vedrører også en fremgangsmåte for fremstilling av et farmasøytisk preparat for behandling
av en autoimmun sykdom, som er kjennetegnet ved at den omfatter blanding av autologe eller syngeneiske T lymfocytter fra celler fra pasienten for hvilken preparatet er tiltenkt, idet de nevnte T lymfocytter på forhånd er blitt inkubert i nærvær av IL-7, med en farmasøytisk tålbar vehikkel eller fortynningsmiddel, eventuelt kombinert med andre aktive prinsipper.
Den nevnte autoimmune sykdom er særlig dannet ved en svikt i
r produksjonen av IL-4 ved Th2 celler.
Spesielt vedrører oppfinnelsen en fremgangsmåte for fremstilling av et medikament eller et farmasøytisk preparat for behandling av en autoimmun sykdom som er dannet ved en svikt i IL-4 produksjonen ved Th2-celler, særlig autoimmune sykdommer dannet ved en svikt i IL-4 produksjonen forbundet med en kvantitativ og funksjonell mangel på subtype T-celler med fenotype HSA", CD4"CD8" eller CD4<+>CD8", CD44<+>, TCR-ccp+, Vp8<+>, NK1.1<+>, særlig insulinavhengig diabetes mellitus.
En terapeutisk behandlingsmetode er kjennetegnet ved at en terapeutisk effektiv dose av IL-7 eller T-lymfocytter som først er blitt inkubert i nærvær av IL-7 administreres til en pasient med en autoimmun sykdom, særlig en autoimmun sykdom dannet ved en svikt i immunregulering ved CD4<+> celler; foretrukket for å behandle insulinavhengig diabetes mellitus.
Den foreliggende oppfinnelse er illustrert ved hjelp av de vedlagte figurer i 1 og 2.
Figur 1 viser den in vitro korrigerende effekt av IL-7 på IL-4 produksjon ved modne CD4~CD8~ tymocyttceller i unge (figur la) og i voksne (figur lb) NOD og C57BL/6-mus.
I det viste forsøk, ble nylig høstede HSA~CD8~ tymocytter fra unge (3 uker gamle) eller voksne (8 uker gamle) NOD eller C57BL/6-mus dyrket til 1,0 x 105 celler/brønn med et anti-TCR-cc<p> monoklonalt antistoff i nærvær (skravert kolonne) eller fravær (klar kolonne) av 1000 U/ml IL-7. Supernatanten ble utvunnet etter 4 8 timers inkubasjon og målt for IL-4 ved anvendelse av ELISA (gjennomsnitt av 3 eller 4 uavhengige forsøk).
Andre trekk og fordeler ved den foreliggende oppfinnelse fremgår fra;den etterfølgende beskrivelse som inkluderer eksempler og tabeller som oppsummerer resultatene fra forsøkene.
Figur 2 viser effekten, ved behandling av mus med IL—7, på den primære IL-4 produksjon ved splenocytter.
I det forsøk som er vist mottok mus fra forskjellige stammer og med en alder fra 8 til 12 uker daglige subkutane injeksjoner av 2 fig IL-7 eller bovint serumalbumin (eksepiens) i løpet av 7 påfølgende dager. På den åttende dag ble musene behandlet med anti-CD3 antistoff, deretter de dyrkede splenocytter (5 x 106 celler pr. brønn) og IL-4 produksjon ble målt med anvendelse av CT.4S testen. Prosentandel økning i IL-4 produksjon ble beregnet som følger: ((mengde IL-4 dannet etter behandling med IL-7)/(mengde IL-4 dannet etter behandling med eksepiens)-l) x 100. Resultatene er dem for et typisk forsøk. Dannelsen av IL-4 (U/ml) ved hjelp av muse-splenocytter behandlet med eksepiens var henholdsvis 94,3, 53,5, 11,0, og 11,4 for BALB/c, C57BL/6, NOD og C57BL/6p2m"/~.
EKSEMPEL 1
Studium av ontoaenien av CD44<+>TCR-gp-'- tymocvtter i NOD mus sammenli gnet med ikke-diabetiske C57BL/6 mus.
NOD og C57BL/6 hunnmus ble holdt under.ikke-patogene spesifikke betingelser. Alle NOD musene ble bekreftet til ikke å utvise tydelige tegn på diabetes (ingen glykosuri eller hyperglykemi). Tymus fra omtrent 5 til 15 avlivede mus ble forsiktig fjernet og blandet. De modne doble negative (DN) og CD4<*> enkle positive tymocytter ble deretter anriket ved inkubasjon ved 37°C i 40 min. med anti-CD8 antistoff (3-155, rotte IgM beskrevet i J. Immunol. 1980, 125, 2665-2672), anti-HSA (Jlld, rotte IgM, Pharmigen) og anti-komplement (kaninkomplement, Low Tox, Cederlande, Ontario, Canada). Døde celler ble deretter eliminert ved densitetsgradientsen-tr i fuger ing (J. Prep., Techgen, Les Ulis, Frankrike). Flow-cytometri av de spesifikke antistoffer som er forskjellige fra dem anvendt for cellulær lysis viste at mer enn 95% av de oppnådde celler var av fenotype HSA~CD8~.
Merking ble gjennomført som beskrevet i J. Exp. Med. 1994, 180, 653-661. Antistoffene som anvendes var dannet ved anvendelse av kommersielt tilgjengelige hybridomer. Anti-TCR-ap (H57-597 klon, Pharmigen) eller anti-Vp8 antistoffer (F.23.1 klon beskrevet i J. Immunol. 143, 3994, 4000), bio-tinylert eller merket med fluorescein (FITC), ble anvendt kombinert med anti-CD4 antistoffer (RM 4.5 klon, Pharmigen) merket med fykoerytrin (PE) og/eller med anti-CD44 antistoffer (IM 7.8 klon, Pharmigen) merket med FITC.
For 3-farge merking, etter inkubasjon i nærvær av biotiny-lerte antistoffer, ble cellene deretter inkubert med de passende monoklonale'antistoff merket med FITC og PE og konjugert med streptavidin-Tricolor (SAv-Tri, Caltag).
Den ikke-spesifikke merkingsreferansen ble målt parallelt. Apparatet som anvendes var et FACScan flow-cytometer (Becton Dickinson, Mountain View, CA). Minimumsprøven var omtrent 1 x 104 levedyktige celler.
Cytokinproduksjon ble målt fra celler dyrket i et medium som beskrevet i J. of Immunol. 1995, 155 (10), 4544-4550 og J. Exp. Med., 1994, 180, 653-661. Omtrent 105 celler ble avsatt pr. brønn i rundbunnede fordypninger i en 96 brønns mikro-plate (Nunc. Roskilde, Danmark), idet hver test repeteres tre ganger. Fordypningene dekkes med 10 jtg/ml anti-TCR-ap antistoff (klon H57-597) og cellene inkuberes i 48 timer i nærvær eller fravær av 1000 U/ml av IL-7 (Sanofi, Toulouse, Frankrike) pr. 200 fil sluttvolum pr. brønn, idet supernantanten deretter utvinnes og lagres ved -70°C før måling av IL-4. IL-4 ble målt ved anvendelse av sandwich-type ELISA som beskrevet i J. of Immunol. 1995, 155 (10), 4544-4550.
Resultatene oppnådd og vist i tabell 1 i det etterfølgende viser at forekomsten av sub-populasjonen av tymocytter med fenotype TCR-ap<+>CD44<+>, kvantifisert blant HSA"VD8~ T-celler, var hemmet i NOD musen sammenlignet med C57BL/6 musen med en svært signifikant reduksjon observert ved 3 ukers alderen.
Resultatene representerer gjennomsnittet og spredningen oppnådd for 4 til 5 uavhengige forsøk.
* p < 0,001 versus 3 uker gammel NOD mus (Student's test).
Tabell 2 i det etterfølgende viser resultatene oppnådd for doble negative tymocytt-populasjoner (CD4~CD8~) og CD4<+> i 8 til 10 uker gamle NOD og C57BL/6 mus. Nivået av CD44<+>TCR-ap<+ >sub-populasjonen i NOD musen var fremdeles redusert ved 8 uker sammenlignet med musen uten autoimmun sykdom. Gjennomsnitt og spredning oppnådd 'for 3 til 4 forskjellige forsøk.
<*> p < 0,001 versus NOD stamme (Studenfs test).
Det ble også verifisert at tymocyttceller kjennetegnet ved fenotypen HSA"CD8"CD44<+> utviste vps genrestriksjonen som nevnt i det foregående.
Likeledes er det vist (figur 1) at HSA~CD8~CD44<+> tymocyttceller i kontrollmusen vil danne en stor mengde IL-4 når stimulert med et anti-TCR-oP monoklonalt antistoff mens denne produksjonen i NOD musen falt dramatisk ved 3 og 8 uker, selv under hensyntagen til det reduserte antall HSA~CD8~CD44<+ >celler (tabell 1) .
EKSEMPEL 2
In vitro korreksjon ved hjelp av IL- 7 av den funksjonelle deficit i tymocytt sub- populasjonen i NOD musen.
Mens det allerede er vist at IL-7 spesifikt induserer pro-lif eras jon av sub-populasjonen av HSA"CD8~CD44<+> DN tymocytter (J. Exp. Med., 1994, 180, 653-661), viser de oppnådde resultater som er fremsatt i figur 1 spesielt at IL-4 produksjonen overraskende, som målt på tymocytter etter 44 timers inkubasjon i nærvær av IL-7 og et anti-TCR-aP antistoff, ble normal igjen i den voksne NOD musen (8 uker gammel), sammenlignet med C57BL/6 musen ved en ekvivalent alder.
EKSEMPEL 3
In vivo forsøk som viser den beskyttende effekt av IL- 7 på utbruddet av diabetes i NOD musen.
De to forsøk som er beskrevet i det etterfølgende viser at lymfoide celler som stammer fra tymuskjertelen i den 3 uker gamle NOD musen kan beskytte mot inntreden av diabetes i en ko-transfer modell. Mer nøyaktig forhindret totalt 50 millioner tymocytter fra 3 uker gamle NOD mus injisert samtidig med 5 til 10 millioner miltceller fra 10 uker gamle diabetiske NOD mus med bestrålte NOD reseptorer, inntreden av diabetes som normalt observeres når miltceller injiseres alene. Injeksjon av mindre enn 10 millioner tymocyttceller hadde ingen beskyttende effekt. Når tymocyttene imidlertid på forhånd var inkubert in vitro i nærvær av IL-7 i 60 timer ved 37°C, ga 1 million tymocytter beskyttelse i ko-transfer modellen beskrevet i det foregående.
Videre er det kjent at en injeksjon av cyklofosfamid (200 mg/kg) kan gi inntreden av diabetes i 8 uker gamle NOD hannmus innen en mye kortere tidsperiode (10 til 20 døgn) enn den for spontanangrepet av diabetes (2 til 4 måneder). Iri vivo behandling med IL-7 som omfatter to injeksjoner av IL-7, administrert dagen før og dagen etter injeksjon av cyklofosfamid, beskyttet mot inntreden av diabetes indusert ved cyklofosfamid.
Disse to forsøksserier indikerer at IL-7 spiller en beskyttende rolle overfor inntreden av diabetes i genetisk predis-ponerte mus.
3.1 Beskyttelse mot diabetes ved hjelp av tymocytter inkubert i nærvær av interleukin- 7 i en ko- transfer modell.
Tymocytter ble fremstilt fra tymus i 3 uker gamle NOD hunnmus. Disse tymocytter ble inkubert in vitro i 60-72 timer ved 3 7°C i et RPMI medium inneholdende 10% føtalt kalveserum tilsatt IL-7 (500-1000 U/ml). Etter denne inkubasjon ble 4, 2 eller 1 million av disse tymocytter og 5 eller 10 millioner miltceller fra NOD mus som nylig var blitt diabetiske injisert samtidig i 10 uker gamle NOD hannmus bestrålt med en dose på 70 0 rad. Inntreden av diabetes ble målt tre ganger pr. uke ved å se etter glykosuri og ble bekreftet når glykosuri ble observert som bevis på hyperglykemi.
Resultatene vist i den etterfølgende tabell 3 viser at tymocytter inkubert i nærvær av IL-7 beskytter mot diabetes i doser som ikke er beskyttende når det anvendes tymocytter som ikke er inkubert i nærvær av IL-7.
3.2 Beskyttelse mot diabetes indusert ved injeksjon av cyklofosfamid med anvendelse av injeksjoner av interleukin- 7. 6 til 7 uker gamle NOD hunnmus mottok en injeksjon av cyklofosfamid på 200 mg/kg, flankert av en intravenøs injeksjon av 1/ig IL-7 på dagene -1 og +1. Inntreden av diabetes ble detektert ved å se etter glykosuri og hyperglykemi som beskrevet i eksempel 1.
Resultatene vist i tabell 4 indikerer av behandling med IL-7 signifikant forhindret inntreden av diabetes sammenlignet med mus som mottok cyklofosfamid uten IL-7.
Disse resultater viser at NOD mus har en prematur deficit på en sub-populasjon'av tymocytt HSA~CD8"TCR-ap<+> celler, uttrykk-ende markøren CD44, med Vp8 restriksjonen og med evnen til å danne IL-4 (betegnet T NK1<+> celler, nylig identifisert i ikke-autoimmune stammer). Denne tallmessige deficit er overraskende forbundet med den funksjonelle deficit uttrykt som en stor reduksjon i IL-4 produksjon.
Resultatene indikerer at anomalien av denne deficit i NOD mus, som berører både sub-populasjonene av CD4~CD8" (DN) og CD4<+> (enkel positiv) tymocytter, korrigeres in vitro ved anvendelse av IL-7.
Videre viser in vivo forsøk, enten ved injeksjon av celler som på forhånd er blitt inkubert i nærvær av IL-7 eller ved direkte injeksjon av en effektiv mengde IL-7 inn i musen, at anvendelsen av IL-7 hadde en beskyttende effekt mot inntreden av en autoimmun sykdom, særlig diabetes.
EKSEMPEL 4
In vivo behandling med IL-7.
In vivo behandling ved hjelp av IL-7 forsterker produksjonen av IL-4 ved milt T celler (figur 2). Denne effekt av IL-7 ble oppnådd i alle de testede musestammer (C57BL/6, BALB/c, NOD) og var maksimal i den autoimmune NOD musen som hadde en deficit av periferisk IL-4 produksjon (se tekst i figur 2). Fravær av en økning i IL-4 produksjon i C57BL/6 mus uten p2-mikroglobulingenet og således med utilstrekkelige T NKl<+ >celler foreslår at virkningen av IL-7 er targetrettet mot T NK1<+> celler.
Den subkutane IL-7 injeksjon omfatter to doser av 2 iig pr. døgn i 4 til 7 påfølgende døgn. Kontrollmus ble behandlet med et identisk volum eksipiensoppløsning (bovint serumalbumin). IL-4 produksjon økte etter en enkel intravenøs injeksjon (1,33 /ig) av et antistoff rettet spesifikt mot det murine CD3 molekyl (anti-CD3, klon 145-2C11, hamster IgG). Dyrene ble avlivet 90 minutter etter injeksjon av anti-CD3 antistoffet, milten ble umiddelbart fjernet og miltceller ble dyrket i 90 minutter i fravær av enhver stimulering (Yoshimoto et al., J. Exp. Med., 179, 1285-1295). RPMI mediet som inneholder ikke-supplert føtalt kalveserum (10%) P-merkaptoetanol (0,05 mM) og antibiotika (penicillin, 100 Ul/ml og streptomycin, 100 /ig/ml) , ble anvendt i alle celle-kulturforsøkene. Supernantanten ble fjernet og deres IL-4 innhold ble bestemt ved anvendelse av den CT.4S biologiske test, en linje avhengig av IL-4 (Hu-Li et al., J. Immunol., 142, 800-807). IL-4 konsentrasjonen ble uttrykt som U/ml (en enhet svarer til omtrent 1 pg) i henhold til en standardkurve etablert med seriefortynninger av rekombinant murin IL-4. Sensitivitetsgrensen for testen var omtrent 10 U/ml.
Fravær av perifer IL-4 produksjon ved T NK1<+> celler i NOD musen kunne forklare mangelen i Th2 funksjonen som følger emergensen av diabetogeniske Thl type celler ansvarlige for den autoimmune sykdom i denne stamme.
Disse resultater som utgjør den første demonstrasjonen av en in vivo farmakologisk effekt av IL-7 på produksjon av IL-4 ved T NK1+ celler, kaster lys over den beskyttende rolle som IL-7 har når det gjelder forekomsten av autoimmun diabetes. Mer generelt muliggjør forsøksdataene at IL-7 kan foreslås for anvendelse som et terapautisk våpen for å avvike immun-responsen til fordel for en Th2 type profil.

Claims (10)

1. Anvendelse av interleukin-7 eller T lymfocytter som på forhånd er inkubert i nærvær av IL-7 for fremstilling av et medikament eller det farmasøytisk preparat for behandling av en autoimmun sykdom.
2. Anvendelse som angitt i krav 1, hvori nevnte autoimmune sykdom er dannet ved en svikt i produksjonen av IL-4 ved Th2-celler.
3. Anvendelse som angitt i krav 1 eller 2, hvori nevnte autoimmune sykdom dannes ved en svikt i produksjonen av IL-4 forbundet med en kvantitativ og funksjonell mangel på T celler av subtype HSA", CD4~CD8" eller CD4<+>CD8~, CD44<+>, TCR-aP<+,> Vp8<+>, NK.1.1<+>.
4. Anvendelse som angitt i krav 1, 2 eller 3, hvori nevnte autoimmune sykdom er valgt blant insulinavhengig diabetes " mellitus, autoimmun encefalomyelitt, autoimmun revmatoid artritt, polyartritt, autoimmun type 2 hepatitt, autoimmun gastritt, autoimmun sklerose, sialadenitt, adrenalitt, ooforitt, glomerulonefritt eller autoimmun tyreoiditt og patogene mekanismer av autoimmun type i en terapi forbundet med behandling av AIDS.
5. Anvendelse som angitt i krav 1, 2, 3 eller 4, hvori nevnte autoimmune sykdom er insulinavhengig diabetes mellitus.
6. Anvendelse som angitt i ett eller flere av de foregående krav, hvori nevnte T lymfocytter er autologe eller syngeneiske med cellene til pasienten for hvilken det farma-søytiske preparat som omfatter dem er tiltenkt.
7. Fremgangsmåte for fremstilling av et farmasøytisk preparat for behandling av autoimmune sykdommer, karakterisert ved at den omfatter blanding av autologe eller syngeneiske T lymfocytter fra celler fra pasienten for hvilken preparatet er tiltenkt, idet de nevnte T lymfocytter på forhånd er blitt inkubert i nærvær av IL-7, med en farmasøytisk tålbar vehikkel eller fortynningsmiddel, eventuelt kombinert med andre aktive prinsipper.
8. Fremgangsmåte for fremstilling av et farmasøytisk preparat for behandling av en autoimmun sykdom som angitt i krav 7, hvori nevnte autoimmune sykdom er dannet ved en svikt i produksjonen av IL-4 ved Th2 celler.
9. Fremgangsmåte for fremstilling av et farmasøytisk preparat for behandling av en autoimmun sykdom som angitt i krav 7 eller 8, hvori nevnte autoimmune sykom er dannet ved en svikt i IL-4 produksjonen forbundet med en kvantitativ og funksjonell mangel på T celler med subtype HSA", CD4~CD8~ eller CD4<+>CD8-, CD44<+>, TCR-aP<+>, VP8<+>, NK.1.1<+.>
10. Fremgangsmåte for fremstilling av et farmasøytisk preparat for behandling av en autoimmun sykdom som angitt i krav 7, 8 eller 9, hvori nevnte autoimmune sykdom er insulinavhengig diabetes mellitus.
NO19983917A 1996-02-28 1998-08-26 Anvendelse av IL-7 for behandling av en autoimmun sykdom samt fremgangsmate for fremstilling av et farmasoytisk preparat. NO321569B1 (no)

Applications Claiming Priority (2)

Application Number Priority Date Filing Date Title
FR9602501A FR2745185B1 (fr) 1996-02-28 1996-02-28 Utilisation de l'il-7 dans le traitement des maladies auto-immunes, en particulier le diabete mellitus insulinodependant
PCT/FR1997/000343 WO1997031648A1 (fr) 1996-02-28 1997-02-26 Utilisation de l'il-7 dans le traitement des maladies auto-immunes, en particulier le diabete mellitus insulinodependant

Publications (3)

Publication Number Publication Date
NO983917D0 NO983917D0 (no) 1998-08-26
NO983917L NO983917L (no) 1998-10-28
NO321569B1 true NO321569B1 (no) 2006-06-06

Family

ID=9489676

Family Applications (1)

Application Number Title Priority Date Filing Date
NO19983917A NO321569B1 (no) 1996-02-28 1998-08-26 Anvendelse av IL-7 for behandling av en autoimmun sykdom samt fremgangsmate for fremstilling av et farmasoytisk preparat.

Country Status (13)

Country Link
US (2) US6713053B1 (no)
EP (1) EP0883406B1 (no)
JP (1) JP3138481B2 (no)
AT (1) ATE264112T1 (no)
AU (1) AU1929397A (no)
BR (1) BR9707776A (no)
DE (1) DE69728654T2 (no)
DK (1) DK0883406T3 (no)
ES (1) ES2217396T3 (no)
FR (1) FR2745185B1 (no)
NO (1) NO321569B1 (no)
PT (1) PT883406E (no)
WO (1) WO1997031648A1 (no)

Families Citing this family (7)

* Cited by examiner, † Cited by third party
Publication number Priority date Publication date Assignee Title
FR2745185B1 (fr) * 1996-02-28 1998-05-15 Sanofi Sa Utilisation de l'il-7 dans le traitement des maladies auto-immunes, en particulier le diabete mellitus insulinodependant
AR080291A1 (es) 2010-02-24 2012-03-28 Rinat Neuroscience Corp Anticuerpos antagonistas anti receptor de il-7 y procedimientos
EP2791322A1 (en) 2011-12-12 2014-10-22 Cell Medica Limited Process of expanding t cells
GB201121308D0 (en) 2011-12-12 2012-01-25 Cell Medica Ltd Process
US20150010519A1 (en) 2012-02-09 2015-01-08 Baylor College Of Medicine Pepmixes to generate multiviral ctls with broad specificity
CA2923314A1 (en) 2013-09-05 2015-03-12 Sanford-Burnham Medical Research Institute Modulation of .gamma..delta.t cells
WO2017049291A1 (en) 2015-09-18 2017-03-23 Baylor College Of Medicine Immunogenic antigen identification from a pathogen and correlation to clinical efficacy

Family Cites Families (5)

* Cited by examiner, † Cited by third party
Publication number Priority date Publication date Assignee Title
US5032396A (en) * 1989-02-17 1991-07-16 Immunex Corporation IL-7 to stimulate platelet production
US5229115A (en) * 1990-07-26 1993-07-20 Immunex Corporation Adoptive immunotherapy with interleukin-7
US5474769A (en) * 1991-03-08 1995-12-12 Sterling Winthrop Inc. Treatment of microbial infection by monocyte stimulation with interleukin-7
US6576236B1 (en) * 1994-07-01 2003-06-10 Dana Farber Cancer Institute Methods for stimulating T cell responses by manipulating a common cytokine receptor γ chain
FR2745185B1 (fr) * 1996-02-28 1998-05-15 Sanofi Sa Utilisation de l'il-7 dans le traitement des maladies auto-immunes, en particulier le diabete mellitus insulinodependant

Also Published As

Publication number Publication date
PT883406E (pt) 2004-08-31
NO983917L (no) 1998-10-28
ES2217396T3 (es) 2004-11-01
WO1997031648A1 (fr) 1997-09-04
US6713053B1 (en) 2004-03-30
JP3138481B2 (ja) 2001-02-26
DE69728654D1 (de) 2004-05-19
BR9707776A (pt) 1999-07-27
FR2745185B1 (fr) 1998-05-15
EP0883406B1 (fr) 2004-04-14
NO983917D0 (no) 1998-08-26
FR2745185A1 (fr) 1997-08-29
US20040180037A1 (en) 2004-09-16
ATE264112T1 (de) 2004-04-15
EP0883406A1 (fr) 1998-12-16
DK0883406T3 (da) 2004-08-02
AU1929397A (en) 1997-09-16
JPH11508605A (ja) 1999-07-27
DE69728654T2 (de) 2005-03-24

Similar Documents

Publication Publication Date Title
Kelley et al. Anti-interleukin 2 receptor antibody suppresses murine diabetic insulitis and lupus nephritis.
Murphy et al. New strategies for preventing graft-versus-host disease
US7592007B2 (en) Methods of inhibiting T cell proliferation or IL-2 accumulation with CTLA-4 specific antibodies
JP2547162B2 (ja) 哺乳動物における異系移植片拒否反応を抑制するための方法と組成物
JP2000509604A (ja) サプレッサー細胞集団を生成するためのインターロイキン―10の使用
US5624938A (en) Use of chloroquine to treat multiple sclerosis
WO1993020842A1 (en) Suppression of proliferative response and induction of tolerance with polymorphic class ii mhc allopeptides
Willenborg et al. Short term treatment with soluble neuroantigen and anti-CD11a (LFA-1) protects rats against autoimmune encephalomyelitis: treatment abrogates autoimmune disease but not autoimmunity.
Pankewycz et al. A protective NOD islet‐infiltrating CD8+ T cell clone, IS 2.15, has in vitro immunosuppressive properties
Kelley et al. Renal tubular epithelial and T cell interactions in autoimmune renal disease.
NO321569B1 (no) Anvendelse av IL-7 for behandling av en autoimmun sykdom samt fremgangsmate for fremstilling av et farmasoytisk preparat.
Hawley et al. Association between ICAM-1 expression and metastatic capacity of murine B-cell hybridomas
WO2006052660A9 (en) Il-7 receptor blockade to suppress immunity
Streilein et al. Effect of intraocular gamma-interferon on immunoregulatory properties of iris and ciliary body cells.
AU712606B2 (en) Combined use of interleukin-10 and cyclosporin for immunosuppression therapy
Ito et al. Regulation of autoimmune diabetes by interleukin 3-dependent bone marrow-derived cells in NOD mice
Terres et al. The role of IL-4 and IL-10 cytokines in controlling an anti-tumor response in vivo.
Ajitsu et al. In vivo immunologic intervention in age-related T cell defects in murine gut-associated lymphoid tissues by IL2
US6022536A (en) Combined use of interleukin 10 and cyclosporin for immunosuppression therapy
Saoudi et al. Prevention of experimental autoimmune uveoretinitis and experimental autoimmune pinealitis in (Lewis x Brown-Norway) F1 rats by HgCl2 injections.
US20020048579A1 (en) Ex vivo treatment of allogeneic and xenogeneic donor T-cells containing compositions (bone marrow) using gp39 antagonists and use thereof
Kelley et al. Spleen cell factor inhibits lymphoproliferation, abnormal la expression and overt autoimmunity in MRL-lpr mice
CA2247179C (fr) Utilisation de l&#39;il-7 dans le traitement des maladies auto-immunes, en particulier le diabete mellitus insulinodependant
Mirakian et al. Inappropriate HLA molecule expression in epithelial cells: relevance for human autoimmunity
KR20130110283A (ko) 면역조절 t 세포를 포함하는 자가면역 질환 세포치료제

Legal Events

Date Code Title Description
MK1K Patent expired