NO321458B1

NO321458B1 - Antiubat system with redirection and establishment of fictitious template

Info

Publication number: NO321458B1
Application number: NO19972603A
Authority: NO
Inventors: Michel Le Dard
Original assignee: France Etat
Priority date: 1996-06-07
Filing date: 1997-06-06
Publication date: 2006-05-15
Also published as: NO972603L; EP0811853A1; FR2749669B1; DE69711763T2; NO972603D0; EP0811853B1; FR2749669A1; DE69711763D1

Description

Denne oppfinnelse gjelder en fremgangsmåte for manøvrering og beskyttelse av et fartøy nær et undervannsobjekt som representerer en trussel og er utrustet med et sonaranlegg, og et tilhørende system for å utføre fremgangsmåten og gjerne kalt antiubåtsystem. This invention relates to a method for maneuvering and protecting a vessel near an underwater object that represents a threat and is equipped with a sonar system, and an associated system for carrying out the method and often called an anti-submarine system.

Den teknikk som oppfinnelsen hører til, gjelder i dette tilfellet defensiv forflytting av skip eller generelt fartøyer på overflaten eller under vann, for beskyttelse mot oppdagelse eller angrep fra fiendtlige undervannsfartøyer eller torpedoer. The technique to which the invention belongs applies in this case to the defensive movement of ships or vessels in general on the surface or under water, for protection against detection or attack by enemy submarines or torpedoes.

Hovedanvendelsen for oppfinnelsen er antitorpedotiltak fra eget fartøy, særlig ved å narre en angripende torpedo til å følge en annen bane enn den som fører inn mot målet som fartøyet representerer for angriperen. The main application for the invention is anti-torpedo measures from one's own vessel, in particular by tricking an attacking torpedo into following a different path than the one that leads towards the target that the vessel represents for the attacker.

Det er allerede kjent å narre en fiende ved å etablere fiktive mål (narremål) som heller kan treffes enn det virkelige mål, idet et angrep mot slike fiktive mål ikke vil være skadelig for det virkelige. På denne måte kan luftfartøyer sende ut en slags fyrverkeriammunisjon som brenner og avgir utstråling i det infrarøde bølgeområde, hvilket kan tjene som narremål for missiler som styres av slik utstråling. Sjøtrafikk kan også forstyrre torpedoangrep ved å sende ut bøyer som avgir akustiske signaler av samme type som det opprinnelige mål, fartøyet, og signalene kan være så kraftige at de faktisk maskerer målets egne signaler og på en måte "tåkelegger" dette. En utskutt fiendtlig torpedo vil derved heller styre mot en slik narrebøye, og når torpedoen er kommet nær denne vil det egentlige mål, fartøyet, etter omdirigering ha forflyttet seg nok til at risikoen for å treffes er betydelig redusert. Risikoen er imidlertid ikke helt borte, siden torpedoen meget vel, etter å ha passert bøyen, kan omdirigeres, f.eks. ved å følge en sirkel, mot en annen energikilde som kanskje i dette tilfellet nettopp vil være det egentlige mål, fartøyet. It is already known to fool an enemy by establishing fictitious targets (dummy targets) which can be hit rather than the real target, as an attack against such fictitious targets will not be harmful to the real one. In this way, aircraft can send out a kind of firework ammunition that burns and emits radiation in the infrared wave range, which can serve as decoys for missiles guided by such radiation. Maritime traffic can also interfere with torpedo attacks by sending out buoys that emit acoustic signals of the same type as the original target, the vessel, and the signals can be so powerful that they actually mask the target's own signals and in a way "fog" it. A launched enemy torpedo will thereby rather steer towards such a dummy buoy, and when the torpedo has come close to this, the real target, the vessel, will have moved enough after redirection that the risk of being hit is significantly reduced. However, the risk is not completely gone, since the torpedo may very well, after passing the buoy, be redirected, e.g. by following a circle, towards another source of energy which perhaps in this case will just be the real target, the vessel.

Forskjellige typer innretninger for motforanstaltning i tilfelle angrep er altså utviklet. Slike innretninger kan være av den type som trekkes etter et fartøy som risikerer å være et mål for en innsiktet torpedo, og disse innretninger kan være fordelaktige på det punkt at de ikke krever noen implantering av alarmsystemer i trekkfartøyet. De har imidlertid ulempen av å virke som et "fyr", nemlig å bekjentgjøre fartøyets posisjon for fienden og tiltrekke seg truende oppmerksomhet til nærområdet rundt dette. Fra patentlitteraturen skal vises til fransk patent nr. 2 660 907, gitt til en fremgangsmåte for torpedobekjempning i forbindelse med angrep mot fartøy. Det hele går ut på å la et fiktivt mål i form av et narreobjekt av kjent type ha en eksplosivladning og et lydsystem i form av et sonaranlegg som registrerer passeringen av en eventuell torpedo i det fiktive måls nærområde. Ladningen bringes til eksplosjon for å ødelegge torpedoen når denne er kommet nær nok. Selv om man her har fordelen ved å komplettere narrefasen med en destruksjonsfase, har fremgangsmåten også ulemper, særlig ved at narreobjektets egen eksplosivladning øker vekten betydelig, og dette gjør det vanskeligere å slippe det ut (skyte det ut) og manøvrere det. Different types of devices for countermeasures in the event of an attack have thus been developed. Such devices can be of the type that is towed after a vessel that risks being a target for a spotted torpedo, and these devices can be advantageous in that they do not require any implantation of alarm systems in the towing vessel. However, they have the disadvantage of acting as a "beacon", namely announcing the vessel's position to the enemy and attracting threatening attention to the immediate area around it. From the patent literature, reference should be made to French patent no. 2,660,907, granted for a method of combating torpedoes in connection with attacks against vessels. It all boils down to letting a fictitious target in the form of a dummy object of a known type have an explosive charge and a sound system in the form of a sonar system that registers the passage of a possible torpedo in the fictitious target's vicinity. The charge is detonated to destroy the torpedo when it gets close enough. Although here you have the advantage of supplementing the trick phase with a destruction phase, the method also has disadvantages, in particular that the trick object's own explosive charge increases the weight significantly, and this makes it more difficult to release it (shoot it out) and maneuver it.

Andre måter går ut på å bruke selvgående fiktive mål som kan simulere reelle mål. Å simulere et stort mål er naturligvis helt urealistisk, og metoden har derfor store begrensninger ved at simuleringen blir meget dårlig når det fiktive mål er betydelig mindre enn f.eks. et fartøy. Other ways involve using self-propelled fictitious targets that can simulate real targets. Simulating a large target is of course completely unrealistic, and the method therefore has major limitations in that the simulation is very poor when the fictitious target is significantly smaller than e.g. a vessel.

For å løse de problemer som er skissert ovenfor, ble det i sin tid oppnådd enerett ved FR-A-2 712 560 (État Francais) for beskyttelse av et fartøy mot et truende objekt, ved at det fira fartøyet ble sendt ut en mindre farkost som kan benevnes selvgående pilotubåt og som på sin side kunne slippe ut (skyte ut) minst ett narreobjekt og/eller en forstyrrelsesmekanisme innrettet for å sende ut et akustisk narresignal og/eller forstyrrelse ("et støyteppe"). Hovedfordelen ligger i at trusselen i stedet blir rettet mot et fiktivt mål ved en avstand hvor trusselen ikke er noen reell trussel for det egentlige mål, fartøyet. Selv om den patentbeskyttede fremgangsmåte har en ganske god beskyttelseseffektivitet, foreligger likevel ulempen ved at når den første utslipping av pilotubåten har funnet sted, er den bane eller retning som både fartøyet og pilotubåten følger fastlagt og vil kunne forstyrres av eventuelle utvendige hindringer, slik at "narreprosedyren" forstyrres. In order to solve the problems outlined above, an exclusive right was obtained at the time in FR-A-2 712 560 (État Francais) for the protection of a vessel against a threatening object, by sending the four vessel out a smaller craft which can be called a self-propelled pilot submarine and which in turn could release (launch) at least one decoy object and/or a disturbance mechanism designed to send out an acoustic decoy signal and/or disturbance ("a noise blanket"). The main advantage is that the threat is instead directed at a fictitious target at a distance where the threat is not a real threat to the actual target, the vessel. Although the patent-protected method has a fairly good protection efficiency, there is still the disadvantage that when the first discharge of the pilot submarine has taken place, the path or direction that both the vessel and the pilot submarine follow is determined and will be able to be disturbed by any external obstacles, so that " the fooling procedure" is disrupted.

Den oppfinnelse som nå presenteres, har således som mål å videreføre denne teknikk ved å angi en annen problemløsning for beskyttelse av et fartøy mot et undervannsobjekt som representerer en trussel og selv har et lydsystem (et sonaranlegg). The invention that is now presented thus aims to continue this technique by specifying another problem solution for the protection of a vessel against an underwater object which represents a threat and which itself has a sound system (a sonar system).

I patentskriftene DE 34 35 130 Cl og EP 0 240 819 A2, for henholdsvis sonardetektering med en undervannsenhet med en gassgenerator, og villedning ved utskyting av prosjektiler som danner falske mål, er videre beskrevet teknikk som representerer bakgrunnen for denne oppfinnelse. Hensikten med oppfinnelsen er også å avlede eller narre et truende objekt (en fiendtlig ubåt eller en torpedo) fra å ha fokus mot fartøyet og i stedet villede det til å følge en annen bane mot et fiktivt mål, og fortrinnsvis et mål så langt unna at objektet derfra ikke lenger kan registrere sitt opprinnelige og egentlige mål, nemlig fartøyet. Samtidig legges vekt på å omdirigere fartøyet slik at det følger en annen kurs og bane enn den opprinnelige. In the patent documents DE 34 35 130 Cl and EP 0 240 819 A2, for respectively sonar detection with an underwater unit with a gas generator, and misdirection by launching projectiles that form false targets, the technique that represents the background for this invention is further described. The purpose of the invention is also to divert or trick a threatening object (an enemy submarine or a torpedo) from focusing on the vessel and instead mislead it to follow a different trajectory towards a fictitious target, and preferably a target so far away that the object from there can no longer register its original and real target, namely the vessel. At the same time, emphasis is placed on redirecting the vessel so that it follows a different course and path than the original one.

Rent konkret er den løsning som oppfinnelsen viser til angitt i patentkravene, nemlig ved fremgangsmåten ifølge krav 1 og dettes underkrav 2, og systemet ifølge krav 3-8 for å utføre fremgangsmåten. In concrete terms, the solution to which the invention refers is indicated in the patent claims, namely by the method according to claim 1 and its subclaim 2, and the system according to claims 3-8 for carrying out the method.

Anordningen for å sende ut narremålene i form av kontraobjekter kan omfatte utskytere med siktemidler, kretser for å styre disse kontraobjekters bane, og kretser for stabilisering av dem ved en gitt dybde i sjøen. Banestyrekretsene kan utgjøre en bærerakett med drivenhet, en banesekvensenhet og bremsemidler, og stabiliseringskretsene kan omfatte en dykkføler for å registrere når det aktuelle kontraobjekt har falt ned i vannet etter å være sluppet ut fra en høyde over vannoverflaten, og en ballast for å flyte på overflaten som en bøye. The device for sending out the dummy targets in the form of counter-objects may comprise launchers with aiming means, circuits for controlling the trajectory of these counter-objects, and circuits for stabilizing them at a given depth in the sea. The trajectory control circuits may comprise a launch vehicle with propulsion unit, a trajectory sequence unit and braking means, and the stabilization circuits may comprise a dive sensor to detect when the relevant counter-object has fallen into the water after being released from a height above the water surface, and a ballast to float on the surface like a buoy.

Minst to anordninger kan være montert på fartøyet, for å skyte ut kontraobjekter på både babord og styrbord side. At least two devices can be mounted on the vessel, to launch counter-objects on both the port and starboard sides.

Disse karakteristiske trekk og fordeler, så vel som andre, vil bedre komme frem av den detaljbeskrivelse som følger nedenfor, av typiske utførelser av oppfinnelsen. Det vises samtidig til tegningene, hvor fig. 1 skjematisk viser et fartøy ovenfra, med en foretrukket utgave av et antiubåtsystem, fig. 2 viser et lengdesnitt gjennom en rakett som inneholder motforanstaltninger mot et angripende undervannsobjekt, idet motfor-anstaltningene særlig er en bøye som tjener som kontraobjekt eller fiktivt mål overfor undervannsobjektet, fig. 3 viser en oversikt over motforanstaltninger som anvendes ifølge oppfinnelsen, fig. 4 viser de enkelte faser ved utsending av motforanstaltninger i form av et kontraobjekt, ved et gitt tidspunkt (t„), og fig. 5 viser generelt hvordan et fartøy som trues av et fiendtlig undervannsobjekt har satt i gang sitt antiobjektsystem og samtidig omdirigeres til en ny kurs som danner en unnslippelsesvei. These characteristic features and advantages, as well as others, will become more apparent from the following detailed description of typical embodiments of the invention. Reference is also made to the drawings, where fig. 1 schematically shows a vessel from above, with a preferred version of an anti-submarine system, fig. 2 shows a longitudinal section through a rocket that contains countermeasures against an attacking underwater object, the countermeasures being in particular a buoy that serves as a counterobject or fictitious target against the underwater object, fig. 3 shows an overview of countermeasures used according to the invention, fig. 4 shows the individual phases when sending countermeasures in the form of a counter object, at a given time (t„), and fig. 5 generally shows how a vessel that is threatened by a hostile underwater object has activated its anti-object system and at the same time is redirected to a new course which forms an escape route.

Fig. 1 viser altså et fartøy 1 med en sentral 3 koplet til en styreenhet 31 i hver ende av fartøyet og hver på sin side koplet til to anordninger 4 for å iverksette motforanstaltninger, særlig i form av det man kan kalle kontraobjekter 5 (se fig. 2), gjerne i form av bøyer montert på en bærerakett 41. Anordningene 4 kan omfatte en utskyter for å skyte ut kontraobjektene på både styrbord og babord side av fartøyet. Fig. 1 thus shows a vessel 1 with a central unit 3 connected to a control unit 31 at each end of the vessel and each in turn connected to two devices 4 to implement countermeasures, particularly in the form of what can be called counter-objects 5 (see fig. . 2), preferably in the form of buoys mounted on a launcher 41. The devices 4 can comprise a launcher to launch the counter-objects on both the starboard and port sides of the vessel.

Antiobjekt- eller antiubåtsystemet ifølge oppfinnelsen er slik at når et truende objekt oppdages og motforanstaltninger skal iverksettes, velger styreenheten 31 den anordning 4 på siden av fartøyet 1, som det er fordelaktig å skyte ut et eller flere kontraobjekter 5 fra. The anti-object or anti-submarine system according to the invention is such that when a threatening object is detected and countermeasures are to be implemented, the control unit 31 selects the device 4 on the side of the vessel 1, from which it is advantageous to launch one or more counter-objects 5.

Den bærerakett 41 som er vist på fig. 2 blir i så fall skutt ut fra den gunstigste anordnings 4 utskyter (en utskytingsrampe eller et kanonrør, ikke vist), f.eks. oppe på siden av fartøyets 1 bro. Bæreraketten har en drivenhet 42 (med en drivkruttladning), et elektronikkavsnitt 43 som omfatter en banesekvensenhet, og videre omfatter bæreraketten en ballast 44 for å holde kontraobj ektet 5 flytende på vannoverflaten, midler for registrering av når kontraobjektet har kommet ned i sjøen, idet disse midler like gjerne kan kalles en dykkføler 45, en forbindelseskabel 46 og det allerede omtalte kontraobjekt 5. The launcher 41 shown in fig. 2 is then launched from the most favorable device's 4 launcher (a launch pad or a cannon tube, not shown), e.g. up on the side of the vessel's 1 bridge. The launch vehicle has a drive unit 42 (with a propellant charge), an electronics section 43 which comprises a trajectory sequence unit, and further the launch vehicle comprises a ballast 44 to keep the counter object 5 floating on the surface of the water, means for recording when the counter object has descended into the sea, as these means can just as well be called a dive sensor 45, a connecting cable 46 and the already mentioned counter object 5.

De enkelte elementer i kontraobjektet 5 ifølge oppfinnelsen er vist på fig. 3. Et kraftaggregat 51 er illustrert med blokken til høyre og gir nødvendig elektrisk energi til en aktiveringskrets 52, en elektronisk narrekrets 53, en elektronisk kraftenhet 54, og en elektrisk kraftomvandler 55. I den underste blokk indikeres elektroakustiske transduktorer 56 for sending (S.) og mottaking (M.) av akustiske signaler. The individual elements in the counter object 5 according to the invention are shown in fig. 3. A power unit 51 is illustrated with the block on the right and provides the necessary electrical energy to an activation circuit 52, an electronic dummy circuit 53, an electronic power unit 54, and an electrical power converter 55. In the lower block, electroacoustic transducers 56 are indicated for transmission (S. ) and reception (M.) of acoustic signals.

Når kontraobjektet skal aktiveres, satt i sving ved radiostyring fra aktiveringskretsen 52 i forbindelse med sentralen 3 sørger narrekretsen 53 for å overføre et elektrisk signal til transduktorene 56, idet dette signal er forsterket i kraftenheten 54 og omvandlet i omvandleren 55. When the counter object is to be activated, set in motion by radio control from the activation circuit 52 in connection with the central 3, the trick circuit 53 ensures that an electrical signal is transmitted to the transducers 56, this signal being amplified in the power unit 54 and converted in the converter 55.

Hensikten med kontraobjektet 5 ifølge oppfinnelsen er å gi permanent forstyrrelse av et fiendtlig undervannsobjekts 2 sonaranlegg, enten dette er aktivt eller passivt. The purpose of the counter object 5 according to the invention is to permanently disrupt the sonar system of an enemy underwater object 2, whether this is active or passive.

I det siste tilfellet, når objektets 2 sonaranlegg er passivt, sendes ikke noe akustisk signal ut fra det, og anlegget brukes bare til å registrere de akustiske signaler som stammer fra fartøyet 1 i form av objektets 2 angrepsmål. Den forstyrrelse som kontraobjektet 5 gir, består i å frembringe akustisk støy innenfor et frekvensområde som tilsvarer kjente fiendtlige undervannsobjekters 2 sonarfrekvensområde, f.eks. mellom 15 og 80 kHz når det gjelder torpedosonaranlegg, og den akustiske støy frembringes ved hjelp av de elektroakustiske transduktorer 56 i kontraobjektet 5. In the latter case, when the object 2 sonar system is passive, no acoustic signal is emitted from it, and the system is only used to register the acoustic signals originating from the vessel 1 in the form of the object 2 attack target. The disturbance that the counter object 5 gives consists in producing acoustic noise within a frequency range that corresponds to the sonar frequency range of known enemy underwater objects 2, e.g. between 15 and 80 kHz in the case of torpedo sonar systems, and the acoustic noise is produced using the electroacoustic transducers 56 in the counter object 5.

Støynivået må minst være 30 dB over den maksimale tilsvarende akustiske støy som de mest støyende fartøyer kan sende ut, og dette må gjelde over hele det aktuelle frekvensområdet. The noise level must be at least 30 dB above the maximum corresponding acoustic noise that the noisiest vessels can emit, and this must apply over the entire relevant frequency range.

Når objektets 2 sonaranlegg er aktivt, sender det imidlertid altså ut akustiske signaler og mottar ved refleksjon tilsvarende signaler fra fartøyet 1. Forstyrrelsen som fartøyets kontraobjekt 5 iverksetter overfor undervannsobjektet 2, etter kontinuerlig avlytting av signalene fra dette, består i følgende: å sende ut akustisk forstyrrende støy ved et nivå som er atskillig over 30 dB over nivået av de akustiske signaler fartøyet selv sender ut, slik det er forklart ovenfor for det passive fiendtlige sonaranlegg, ved spesielt de arbeidsfrekvenser som det fiendtlige objekts 2 sonaranlegg har vist seg å benytte som følge av avlyttingen, og samtidig å sende ut forstyrrende ekkosignaler som skal tilsvare den akustiske "signatur" som fartøyet reflekterer, men som i virkeligheten stammer fra et fiktivt mål i form av kontraobjektet 5. When the sonar system of the object 2 is active, however, it sends out acoustic signals and, by reflection, receives corresponding signals from the vessel 1. The disturbance that the vessel's counter object 5 initiates towards the underwater object 2, after continuously listening to the signals from it, consists of the following: sending out acoustic disturbing noise at a level that is considerably more than 30 dB above the level of the acoustic signals the vessel itself emits, as explained above for the passive enemy sonar system, especially at the working frequencies that the enemy object's 2 sonar system has been shown to use as a result of the eavesdropping, and at the same time sending out disturbing echo signals which should correspond to the acoustic "signature" which the vessel reflects, but which in reality originates from a fictitious target in the form of the counter-object 5.

Fortrinnsvis kan den aktive akustiske forstyrrelse fra kontraobjektet 5 utføres separat, samtidig med eller sekvensielt i forhold til den akustiske forstyrrelse som aktiveres når objektets 2 sonaranlegg er passivt. Preferably, the active acoustic disturbance from the counter object 5 can be carried out separately, simultaneously with or sequentially in relation to the acoustic disturbance which is activated when the object's 2 sonar system is passive.

Fig. 4 viser de enkelte faser ved utskyting av et kontraobjekt 5 ved et gitt tidspunkt t„. I fase A skytes bæreraketten 41 ut fra fartøyet 1 og følger en forhånds-programmert bane, bestemt ved hjelp av elektronikkavsnittet 43 sammen med sentralen 3 (fase b). Etter at drivenheten 42 er skilt fra og utfolding av en fallskjerm (fase c), bremses bæreraketten 41 ned og daler langsomt ned mot sjøoverflaten (fase d). Så snart bæreraketten 41 kommer i kontakt vannet, registreres dette av trykkføleren 45 som aktiverer og frigir ballasten 44 (fase e). I den siste fase, fase f, den egentlige aktivering av kontraobjektet 5, rulles forbindelseskabelen 46 ut under styring fra sentralen 3 og elektronikkavsnittet 43, hvilket tillater at selve kontraobjektet kan holdes neddykket ved ønsket dybde i den nedre del av den "bøye" som dette, forbindelseskablene 46 og ballasten 44 sammen utgjør. Det vises nå til fig. 5 i tillegg til de øvrige tegninger, for beskrivelsen av en foretrukket måte å beskytte fartøyet 1 mot et ankommende truende undervannsobjekt 2. Sterkt skjematisk er to baner N, A vist med stiplet linje, nemlig den bane N som fartøyet følger under anvendelsen av antiubåtsystemet, og banen A som undervannsobjektet 2 avledes til å følge. Fig. 4 shows the individual phases when launching a counter-object 5 at a given time t„. In phase A, the launch vehicle 41 is launched from the vessel 1 and follows a pre-programmed path, determined with the help of the electronics section 43 together with the control center 3 (phase b). After the drive unit 42 is separated and a parachute is deployed (phase c), the launch vehicle 41 slows down and slowly descends towards the sea surface (phase d). As soon as the launch vehicle 41 comes into contact with the water, this is registered by the pressure sensor 45 which activates and releases the ballast 44 (phase e). In the last phase, phase f, the actual activation of the counter object 5, the connecting cable 46 is unrolled under control from the central unit 3 and the electronics section 43, which allows the counter object itself to be kept submerged at the desired depth in the lower part of the "buoy" like this , the connection cables 46 and the ballast 44 together constitute. Reference is now made to fig. 5 in addition to the other drawings, for the description of a preferred way of protecting the vessel 1 against an approaching threatening underwater object 2. Very schematically, two paths N, A are shown with dashed lines, namely the path N which the vessel follows during the application of the anti-submarine system, and the path A that the underwater object 2 is diverted to follow.

Umiddelbart etter at fartøyet 1 har registrert nærværet av det fiendtlige objekt 2, blir de aktuelle parametre bestemt: posisjon (og eventuelt hastighet, navigasjonsretning, dybde i sjøen). Immediately after the vessel 1 has registered the presence of the hostile object 2, the relevant parameters are determined: position (and possibly speed, direction of navigation, depth in the sea).

Ved det indikerte tidspunkt to bør altså fartøyet 1 følge en presisert unnslippingsbane N som holdes helt til tidspunktet tf, ved hvilket tidspunkt fartøyet 1 er utenfor rekkevidden av objektet 2. Under denne tid mens fartøyet 1 følger sin omdirigerte bane N, skytes eller slippes flere kontraobjekter 5 ut, i dette tilfellet et antall n = 3. At the indicated time two, vessel 1 should therefore follow a precise escape path N which is maintained until time tf, at which time vessel 1 is out of range of object 2. During this time, while vessel 1 follows its diverted path N, several counter-objects are fired or released 5 out, in this case a number n = 3.

Ved et gitt tidspunkt som generelt kan angis med t„ skytes således det n-te kontraobjekt 5 ut, ved en avstand på mellom noen titalls meter og noen titalls kilometer fra fartøyet 1 som skal beskyttes, og utskytingen skjer med en presisjon og en forsinkelse som er i samsvar med de gitte karakteristiske parametre for fartøyet 1 (akselerasjon, maksimal-hastighet, giringshastighet i horisontalplanet, neddykkingshastighet etc), den undersjøiske topografi i området, og de øvrige aksjoner for de enkelte elementer i fartøyet 1, som inngår i antiubåtsystemet. At a given point in time, which can generally be denoted by t„, the nth counter-object 5 is thus launched, at a distance of between a few tens of meters and a few tens of kilometers from the vessel 1 to be protected, and the launch takes place with a precision and a delay which is in accordance with the given characteristic parameters for vessel 1 (acceleration, maximum speed, yawing speed in the horizontal plane, diving speed etc), the underwater topography in the area, and the other actions for the individual elements of vessel 1, which are part of the anti-submarine system.

På denne måte vil de i alt n kontraobjekter 5 som sendes ut fra fartøyet 1 i henholdsvis tidspunktene tj, t2, t3....tn for å forstyrre sonaranlegget på det fiendtlige undervannsobjektet 2, bestemme dette objekts bane A inntil det er narret så langt vekk fra fartøyet (ved tidspunktet tf) at dette er omdirigert ut av objektets rekkevidde. In this way, the total of n counter-objects 5 that are sent out from the vessel 1 at the respective times tj, t2, t3....tn in order to disrupt the sonar system on the enemy underwater object 2, will determine the trajectory A of this object until it has been fooled so far away from the vessel (at time tf) that this has been redirected out of the object's range.

Claims

1. Procedure for maneuvering and protecting a vessel (1) near an underwater object (2) that represents a threat and is equipped with a sonar system, using the following means: detector circuits to register the presence of the underwater object (2) before a given time (tj), and means for deriving the underwater object's position in relation to the vessel (1), means for determining in real time (5h) the general operating situation based on the vessel's (1) given characteristic parameters, in particular the acceleration, the maximum speed, the turning speed in the horizontal plane, the underwater topography within a given radius around the vessel, and knowledge of landings and actions regarding anti-aircraft defense and anti-submarine defense, means for determining in the same real time (8h) characteristic parameters for the underwater object (2), especially its position, direction of movement, speed and depth in the sea, and devices (4) for launching a total of (n) counter-objects (5) from the vessel (1), whereby and further is characterized by the activation of: means for determining, at a point in time (two = tj + 8h) an escape course that the vessel (1) must follow, based on the evaluations that appear in the steps using the means above, means for adaptation at each time t in the time interval [two; tf] of the escape course as a function of the general operational situation and the relative position between the underwater object (2) and the vessel (1), where (tf) is the time when the vessel is outside the underwater object's range, and means for calculation at any time in the interval [two ; tf] of the launch times and the coordinates of the counter-objects (5) to be launched, these calculations being carried out based on the measurements carried out at the time (t - 8t), and as a function of the course actually followed by the vessel (1 ) and the underwater object's (2) real course, and also as a function of the general operating situation.

2. Method according to claim 1, characterized in that the counter objects (5) are designed to produce an acoustic noise that is at least 30 dB above the maximum noise from the noisiest of all known vessels and is emitted over the entire frequency and operating range for known types of sonar systems, in passive mode, and far higher than 30 dB at the frequency a current sonar system turns out to transmit in active mode.

3. System for carrying out the method according to claim 1 and comprising a central unit (3) which is connected to the vessel's (1) detector circuits for recording underwater objects (2) in the vicinity, the central unit (3) being arranged for control and command of the devices (4) for launching the counter-objects (5), characterized in that the control center (3) is also connected to the vessel's (1) navigation command system

4. System according to claim 3, characterized in that the devices (4) comprise launchers for launching the counter-objects (5) from the vessel, circuits for controlling the launched counter-objects' trajectory, and circuits for stabilizing the counter-objects at a given depth in the sea.

5. System according to claims 3-4, characterized in that the launchers further comprise aiming means.

6. System according to claims 3-5, characterized in that the circuits for controlling the counter-objects in their trajectory form a launch vehicle with drive unit (42), a trajectory sequence unit and braking means.

7. System according to claims 3-6, characterized in that the circuits for stabilization to a given immersion depth comprise a diving sensor (45) to register when the counter-object has fallen into the water, and a ballast (44) to float on the surface as a buoy .

8. System according to claims 3-7, characterized in that at least two devices (4) are mounted on the vessel (1), in order to launch counter-objects (5) on both the port and starboard sides.