NO321440B1 - Fremgangsmate for komplettering av en bronnboring, samt rorelement for foring av denne. - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse vedrører en fremgangsmåte for å fullføre en brønnboring i en undergrunnsformasjon, der brønnboringen avlukkes ved hjelp av en lukkestruktur som blokkerer strømninger av trykksatt fluid gjennom brønnbo-ringen, omfattende det trinn å føre et hovedsakelig rørfor-met element med en rørvegg som omslutter en aksiell boring gjennom lukkestrukturen.

En slik fremgangsmåte er kjent i teknikken og utføres under kompletteringen av en brønn, dvs. de sluttførende operasjo-ner som klargjør en brønnboring for funksjoner så som produksjon av olje, gass eller andre fluider fra formasjonen, reservoarobservasjon eller fluidinnsprøytning.

I dårlig konsoliderte eller oppsprukne formasjoner kan disse funksjoner imidlertid hemmes av partikkelinnstrømning til brønnboringen. Slike partikler kommer opprinnelig enten fra formasjonen i seg selv eller fra proppematerialer som brukes for å understøtte kompletteringen, dvs. det parti av brønnboringen som er ment å utføre ovennevnte funksjon. En slik partikkelinnstrømning bidrar ikke bare til å ytterligere destabilisere formasjonen, men kan også blokkere brønnboringen eller medføre et behov for separering av par-tiklene fra fluidet som produseres av brønnboringen.

For å overkomme dette problem er det foreslått å understøt-te produksjonspartiet ved hjelp av en understøttende inn-retning som understøtter formasjonen og eventuelle proppematerialer som brukes for å komplettere brønnen.

Fra US 5 366 012 er det kjent å installere et slisset rør som understøttelsesanordning. Det slissede rør utvides radielt for å understøtte formasjonen og/eller proppemate-rialet. Dette utføres når slisserøret befinner seg ved et uforet bunnparti av boringshullet og innebærer det å tvinge en dor gjennom det slissede rør for å utvide det radielt.

Som del av kompletteringsoperasjonen etter at brønnboringen er utstyrt med en foring og en lukkestruktur, så som en utblåsningssikring, føres i praksis en produksjonsstreng som bærer det slissede rør gjennom lukkestrukturen.

Siden understøttelsesinnretninger, så som slissede rør, er forsynt med gjennomgående hull for sikkert å føre under-støttelsesinnretningen gjennom lukkestrukturen, er det imidlertid nødvendig å "drepe" brønnen ved å balansere det oppadrettede trykk av for eksempel olje eller gass i formasjonen med en fluidkolonne i brønnboringen som hindrer flu-idstrømning fra brønnen via åpningene i understøttelsesinn-retningsveggen.

Balansering av en brønn er imidlertid en tidskrevende ope-rasjon, som også kan skade formasjonen og/eller resultere i en utrygg og ukontrollert brønn.

US 5165476 omhandler en fremgangsmåte og et apparat for gruspakking av et intervall av en brønnboring hvor en permeabel filterduk har midler for å begrense fluidstrømmen fra ringrommet inn i det øvre parti av filterduken, er plassert inntil brønnboringsintervallet.

WO 9306333 omhandler en fremgangsmåte og et rørelement som angitt i innledningen av henholdsvis kravene 1 og 10.

Det er et formål med oppfinnelsen å tilveiebringe en løs-ning som tillater komplettering av et uforet parti i et borehull uten å måtte balansere brønnen. Ifølge et aspekt av foreliggende oppfinnelse oppnås dette formål ved å utføre en fremgangsmåte for komplettering av et borehull ifølge krav 1.

Ifølge oppfinnelsen forhindrer man i betydelig grad at trykksatt fluid i brønnen passerer den penetrerte lukkestruktur fordi rørveggen som kompletterer det uforede parti er ikke-permeabelt for trykksatte fluider i brønnen når det penetrerer og går gjennom lukkestrukturen. Deler av rørveggen som er brakt i posisjon eller som i hvert fall delvis har passert lukkestrukturen er permeabelt slik at fluid kan mottas via den initialt ikke-permeable rørvegg.

Ifølge et ytterligere aspekt av oppfinnelsen mates et trykksatt borefluid aksielt gjennom rørelementet før be-handlingen utføres. På denne måte kan borefluidet brukes for å drive boret og forlater ikke rørelementet for tidlig på en radiell måte gjennom de omkretsende åpninger.

Ifølge et annet aspekt av foreliggende oppfinnelse oppnås ovennevnte formål ved et rørelement ifølge krav 10.

Dette rørelement kan føres gjennom en lukkestruktur for å blokkere en strømning av trykksatt fluid gjennom en brønn-boring mens et trykkfat over lukkestrukturen slipper ut uten å tillate fluid til lukkestrukturen via boringen av rørelementet. I dets produksjonsposisjon kan rørelmentet gjøres permeabelt for å tillate fluidet som skal utvinnes fra brønnen å passere inn i produksjonsstrengen via rørele-mentet .

Bestemte utførelser av fremgangsmåten og av rørelementet ifølge oppfinnelsen er gitt i de uselvstendige krav. Ytterligere formål, trekk, fordeler og detaljer av oppfinnelsen er beskrevet under henvisning til utførelser vist i tegningene .

KORT OMTALE AV TEGNINGENE

Fig. 1 viser skjematisk et tverrsnitt av en brønnboring som har en utblåsningssikring som en lukkestruktur som passeres av et rørelement i en første tilstand,

fig. IA viser en alternativ utførelse av rørelementet på fig. 1.

fig. 2 viser brønnboringen på fig. 1 med rørelementet i den første tilstand mens det befinner seg i et uforet produksjonsområde,

fig. 3 viser skjematisk et delvis tverrsnitt av et rørele-ment i en første tilstand i et uforet produksjonsområde av et borehull,

fig. 4 viser skjematisk et tverrsnitt av et rørelement i en andre tilstand i et produksjonsparti av borehull,

fig. 5 viser skjematisk et tverrsnitt av en annen brønnbo-ring som har en sementert foringssko som en lukkestruktur som penetreres av et annet rørelement i en første tilstand, og

fig. 6 viser et tverrsnitt av et veggparti av et ytterligere rørelement.

DETALJERT BESKRIVELSE

For å lette forståelsen er de radielle dimensjonene i tegningene forstørret i forhold til de aksielle dimensjoner.

Figurene 1 og 2 viser en brønnboring 1 i en underjordisk formasjon 2. Den underjordiske formasjon 2 har en produk-sjonssone 2A som kan være dårlig konsolidert, oppsprukket eller ustabil på andre måter. Brønnboringen 1 lukkes ved hjelp av en lukkestruktur 3 som forhindrer trykksatt fluid fra å strømme opp gjennom brønnboringen 1. Brønnboringen 1 har en foring 4 som er tettet mot formasjonen ved hjelp av et sementlag 5.

Brønnboringen 1 omfatter en sementert foringssko 6 gjennom hvilken et hull 7 er boret inn i produksjonssonen 2A av formasjonen. Lukkestrukturen 3 er et konvensjonelt utblås-ningssikringssystem eller et roterende sikringssystem. Lukkestrukturen 3 bærer en pakning 8 for tetning av et pro-duksjonsrør 9 som går gjennom denne. Slike utblåsningssik-ringer er velkjente for fagmannen. I underbalansert tilstand kan en relativt stor trykkforskjell på 350 til 500 bar være til stede mellom flate A og B av utblåsningssikringen.

Som vist på fig. 1 føres et rørelement 10 med et rørveggs-parti 11 som omslutter en aksiell boring 12 gjennom en åp-ning i utblåsningssikring 3. Rørelementet 10 befinner seg i en første tilstand der det er ikke-permeabelt for trykksatt fluid i radiell retning og er i stand til å motstå et trykk på opptil minst 50 bar og fortrinnsvis minst trykklassen av sikringssystemet.

Rørelementet 10 har et rørveggsparti 11 som er svekket ved omkretsmessig og aksielt fordelte steder og som omfatter et rørformet legeme 13 som har et antall åpninger 14 og et dekselslag 15 på den ytre omkrets av rørlegemet 13 som dekker åpningene 14. Rørelmentet 10 er tettet ved sin nedre ende ved hjelp av en dor 17.

Når rørelementet 10 passerer utblåsningssikringen 3, mens det befinner seg i en første tilstand, oppfører det seg hovedsakelig som et normalt rørparti som passerer utblåsningssikringen. Ved passering av utblåsningssikringen er dermed risikoen for en utblåsning på grunn av underbalanse i stor grad redusert, og uønsket strømning av trykksatt fluid forbi den penetrerte lukkestruktur forhindres. Det er derfor intet behov for å balansere brønntrykket nøyaktig. Risikoen for overbalansering av brønnen og dermed skade på brønnen reduseres i stor grad, og i tillegg spares tid.

Når rørelementet 10 har passert gjennom lukkestrukturen 3, føres det koaksialt gjennom foringen 4 mens det henger i et transportrør 9, som på en tettet måte er forbundet med rø-relementet 10.

Etter at rørelementet 10 er posisjonert i et uforet produksjonsområde 20 av brønnboringen 1, ekspanderes rørveggen 11 langs hoveddelen av lengden, startende fra en situasjon som vist på fig. 3 til en situasjon som vist på fig. 4. I foreliggende eksempel utføres dette ved å aksielt trekke ut en dor 17 gjennom den aksielle boring 12 av rørelementet 10. Rørlegemet ekspanderes dermed radielt idet doren 17 passerer gjennom dette. Ved radiell ekspansjon av rørelementet til dets andre tilstand, tilveiebringes ytterligere støtte for den oljeproduserende formasjon 2A ved hjelp av den ekspanderte rørvegg.

En alternativ utførelse er vist på fig. IA. I denne utfø-relse kan den radielle ekspansjon av rørveggen utføres ved å tvinge en ekspanderingsenhet 17A nedover gjennom rørele-mentet 10. Bunnen av rørelementet lukkes ved hjelp av en lukkeanordning, gjerne i kombinasjon med en vaske- eller boreanordning 17B.

For egnede ekspansjonsmetoder som i og for seg er kjent, refereres det til US patent 5 366 012. Nærmere bestemt kan doren 17 være av en sammenleggbar type, slik at den kan innføres og trekkes ut gjennom røret 9 i sammenslått tilstand. Doren 17 henger ned fra en stang 18, som også brukes til å senke og å trekke opp doren.

Ved den radielle utvidelse av rørlegemet 13 vil laget 15, som i hovedsak ikke kan utvides, kløyves spesielt ved hul-lene 14 og bli permeabelt i hvert fall på disse steder. På grunn av permeabiliteten er trykkforskjellen over rørveggen i den første tilstand mye lavere enn trykkforskjellen i den andre tilstand. Olje og gass kan nå strømme fra produksjonsområdet 2A gjennom rørelementet 10 til produksjonsrø-ret 9 og oppover gjennom røret 9 under kontroll av sty-ringsventiler over brønnen i den første tilstand. Trykket i rørveggen kan for eksempel være 350 til 1000 bar høyere enn i den andre tilstand.

Fig. 5 viser en annen og for tiden mest foretrukne fremgangsmåte for komplettering av en brønnboring 101. I dette tilfellet har brønnboringen 101 en lukkestruktur 103 ved toppen og en sementert foringssko 106 ved bunnen av brønn-boringen 101. Som i det tidligere eksempel kan boringen av brønnboringen 1 og tilvirkningen av en sementert foring 4 utføres ved hjelp av teknikker som er velkjente for fagmannen.

Når produksjonsområdet 120 skal bores, bores et hull 107 gjennom foringsskoen 106 og deretter bores produksjonsområdet 120 i produksjonsformasjonen 102A forbi foringsskoen

106. Under boring roteres borestrengen rundt sin langsgåen-de akse som angitt med pilen 125. Under boring mates trykksatt borefluid aksielt gjennom rørelementet 110, for eksempel gjennom den aksielle boring 112, og slipper ut av borestrengen gjennom eller i nærheten av borekronen 122. Røre-lementet er i sin første tilstand og dermed radielt ugjennomtrengelig for det trykksatte borefluid. På denne måte slipper ikke borefluidet ut av rørelementet før tiden og kan brukes til å drive boret og for å vaske bort borkaks. Hullet bores til den endelige dybde ved hjelp av utblås-ningssikringssystemet på overflaten for å styre strømmen fra brønnen.

Etter at rørelementet 110 er boret tilstrekkelig dypt inn i det oljeproduserende område 102 og rørelementet 110 har nådd den ønskede produksjon i produksjonsområdet 120, trekkes borekronen 122 aksielt tilbake gjennom boring 112 i rø-relement 110, dvs i retningen av pilen 124.

På denne måte ekspanderes rørveggen 111 radielt til sin andre tilstand. Mens den ekspanderes blir rørveggen 111 radielt permeabel for trykksatt fluid langs det ekspanderte lengdeparti. Olje eller gass kan nå produseres fra produksjonsområdet 102A. Ekspansjonsoperasjonen kan utføres ved hjelp av en ekspansjonsenhet dannet av eller kombinert med borekronen og en bunnhullssammenstilling, eller med andre egnede ekspansjonsorganer.

Da boringen av i hvert fall et parti av brønnboringen iføl-ge denne utførelsesmåte utføres ved hjelp av en borestreng omfattende rørelementet som skal gjøres permeabelt etter at det har nådd sin produksjonsposisjon, reduseres tiden som behøves for å istandsette den produksjonsferdige brønnbo-ring betydelig fordi kompletteringsoperasjonen i brønnbo-ringen utføres samtidig som borestrengen føres inn i brønn-boringen. Da rørelementet dessuten kan ekspanderes direkte etter boreoperasjonene, er sjansen for at borehullet skal kollapse i stor grad redusert sammenlignet med å måtte dra ut rørelementet og deretter føre inn en støtteanordning, i tillegg til at tid spares.

Rørelementet 110 har en rørvegg 111 som er forsynt med omkretsende og aksielt fordelte åpninger 114. Åpningene er forsynt i et rørlegeme 113 som dekkes av et ytre materiallag 115A og et indre materiallag 115B. I sin første tilstand er rørelementet 110 ikke-permeabelt for trykksatt fluid og hovedsakelig ikke utvidbart. Lagene 115A og 115B omfatter et harpiksmateriale slik at lagene 115A og 115B ved radiell ekspansjon av rørveggen 111 av rørelementet 110 kløyves og ikke lenger dekker åpningen 114, slik at rørveg-gen 111 blir radielt permeabel for trykksatt fluid. Lagene 115A og 115B omfatter fortrinnsvis et materiale som stikker inn i rørlegemet 113 i en andre tilstand for å forhindre tilslutning av produksjonsområdet 102A og av produsert gass, olje eller andre produserte fluider av fremmede partikler som stammer fra lagene 115A, 115B.

Hvert lag 115A og 115B forbedrer betydelig tosjonsstivheten av rørelementet 110, spesielt dersom fibre legges ned i lagene 115A og eller 115B i en tosjonsmotstandsdyktig, diago-nalt viklet konfigurasjon. Selv om et stort antall åpninger eller andre svekkede partier er tilveiebragt ved utvidel-sen, er det likevel mulig å bruke rørelementet 110 for å overføre det betydelige dreiemoment på typisk fra omtrent 2200 til omtrent 11400 kg som kreves i en boreoperasjon.

Lagene 115A og 115B omfatter forsterkende fibre, fortrinnsvis glass, karbon eller andre fibre som er nedlagt i et harpiksmatrisemateriale. Fibre kan være vevd, flettet eller viklet for å forbedre styrken av laget.

Disse konstruksjonstrekkene bidrar til å tilveiebringe et lag 115A eller 115B som er tilstrekkelig ikke-permeabelt for trykksatt fluid, som er tilstrekkelig tosjonsmotstandsdyktig og som ikke faller fra hverandre ved ekspansjon av rørelementet 110, slik at formasjonen av løse partikler holdes til et minimum.

Da lagene 15 på figurene 1-3 og 115A på fig. 5 befinner seg på utsiden av de respektive rørlegemer 13, 113, har rørele-mentene 10, 110 i den første tilstand en spesielt høy mot-standsdyktighet mot ytre trykk. Dette er en fordel i situa-sjoner der trykket på utsiden av rørelementene 10, 110 er større enn trykket på innsiden av rørelementet 10, 110, dvs når brønnen er underbalansert i forhold til trykket i produksjonsområdet 2A, 102A. Laget 115B på fig. 5 på innsiden av rørlegemet 113 tilveiebringer en spesielt stor motstand mot trykk fra innsiden av rørelement 110, for eksempel når borefluidet tilføres gjennom rørelementet.

Lagene 15, 115A og 115B kan også tjene til å beskytte en ytterligere struktur som ligger mellom laget og rørlegemet 13. Figur 6 viser en oppbygning av lag der en ekspanderbar netting 223 er anordnet mellom et indre lag 215B av tettematerialet og et ytre lag 215A av tettematerialet og mot utsiden av et rørlegeme 213.

Ved å sørge for at nettingen er dekket av et tettematerial-lag beskyttes den ekspanderbare netting 223. Det ytre lag 215A beskytter for eksempel nettingen mens rørelementet 210 føres inn i foringen. Det indre lag 15A kan bidra til å beskytte nettingen 213 fra å bli tilsmusset eller til og med gjentettet via åpningene 14 av partikler i borefluidet (slam). Forsterkningsfibrene i matrisematerialet 230 er vist som prikker 232 og er angitt med henvisningstall 231.

Selv om oppfinnelsen er beskrevet i detalj under henvisning til en foretrukket utførelse, kan endringer i denne utfø-res. Således kan rørveggspartiet svekkes på andre måter, for eksempel ved hjelp av utsparinger der materialet med forminsket tykkelse kløyves ved utvidelse, ved hjelp av tønnestaver som overlapper eller står ved siden av hverandre i en første tilstand og som er atskilt i en andre tilstand. I tillegg kan den radielle ekspansjon ved hjelp av en dor utføres ved å aksielt tvinge doren gjennom rørele-mentet nedover, dvs fra toppen til bunnen. Produksjonspartiet kan også befinne seg horisontalt i oljeproduksjonsom-rådet 2A. Slike utførelser vil lett forstås av fagmannen og ligger innenfor rammen til de vedføyde krav.

Claims (20)

1. Fremgangsmåte for komplettering av en brønnboring (1;

101) i en underjordisk formasjon (2, 2A; 102, 102A), der nevnte brønnboring (1; 101) lukkes ved hjelp av en lukkestruktur (3; 103) for blokkering av en strøm av trykksatt fluid gjennom nevnte brønnboring (1; 101) , omfattende de trinn: a) å føre et hovedsakelig rørformet element (10; 110) som har en rørvegg (11; 111) som omslutter en aksiell boring (12; 112) gjennom nevnte lukkestruktur (3; 103); og b) å bearbeide nevnte rørvegg (11; 111) fra en første tilstand til en andre, bearbeidet tilstand langs i hvert fall en del av den aksielle lengde som er ført gjennom nevnte lukkestruktur (3; 103); der nevnte rørvegg (11; 111) i nevnte første tilstand hovedsakelig er ugjennomtrengelig for trykksatt fluid i radiell retning for å forhindre trykksatt fluid fra å passere nevnte penetrerte lukkestruktur (3; 103), og nevnte rørvegg (11; 111) i nevnte andre tilstand er radielt permeabel for trykksatt fluid, karakterisert ved at rørveggen (11; 111) i den andre tilstand er radielt permeabel langs i hvert fall en utvidet del av sin aksielle lengde.

2. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at nevnte behandling av nevnte rørvegg (11; 111) i hvert fall innebærer en utvidelse i radiell retning.

3. Fremgangsmåte ifølge krav 1 eller 2, karakterisert ved at det finnes en første trykkforskjell over nevnte rørvegg (11; 111) i nevnte førs-te tilstand og det finnes en andre trykkforskjell over nevnte rørvegg (11; 111) i nevnte andre tilstand, idet nevnte første trykkforskjell er betydelig større enn nevnte andre trykkforskjell.

4. Fremgangsmåte ifølge ethvert av de foregående krav, karakterisert ved at nevnte brønnboring (1;

101) omfatter en foring (4; 104) og ved at nevnte rørele-ment (10; 110) føres koaksialt inn i nevnte foring (4; 104) ved hjelp av et transportrør (9; 109) som bærer nevnte rø-relement (10; 110).

5. Fremgangsmåte ifølge ethvert av de foregående krav, karakterisert ved at nevnte behandling ut-føres mens nevnte rørvegg (11; 111) befinner seg i et uforet produksjonsområde (20; 220) av nevnte brønnboring (1;

101) .

6. Fremgangsmåte ifølge ethvert av de foregående krav, karakterisert ved at et trykksatt borefluid mates aksielt gjennom nevnte rørelement (10; 110) før nevnte behandling utføres.

7. Fremgangsmåte ifølge ethvert av de foregående krav, karakterisert ved at boringen av i hvert fall en del av nevnte brønnboring (1; 101) utføres ved hjelp av en borestreng som omfatter nevnte rørelement (10, 110) før nevnte behandling utføres.

8. Fremgangsmåte ifølge ethvert av de foregående krav, karakterisert ved at nevnte lukkestruktur (103) tilveiebringes i form av en sementert fdringssko

(106) ved et bunnparti av nevnte brønnboring (101) og ytterligere omfatter de trinn å bore gjennom nevnte foringssko (106) og bore inn i nevnte undergrunnsformasjon (102; 102A forbi nevnte lukkestruktur) for å tilveiebringe et uforet produksjonsområde (220) av nevnte brønnboring (101).

9. Fremgangsmåte ifølge ethvert av de foregående krav, karakterisert ved at det under eller etter nevnte behandlingstrinn av nevnte rørvegg (11; 111) langs i hvert fall en del av aksiallengden blir tilbaketrukket et boreelement (122) gjennom nevnte rørvegg (11; 111).

10. Rørelement (10; 110) for foring av et uforet produksjonsområde (20, 220) av en brønnboring (1; 101) i en underjordisk formasjon (2, 2A; 102, 102A), der nevnte rørele-ment (10; 110) har et rørveggsparti (11; 111) som omslutter en aksiell boring (12, 112) og kan bearbeides over i hvert fall en del av sin aksielle lengde fra en første tilstand til en andre, bearbeidet tilstand, idet nevnte rørvegg (11;

111) i nevnte første tilstand er ikke-permeabel for trykksatt fluid og nevnte rørvegg (11, 111) i nevnte andre tilstand er radielt permeabel for trykksatt fluid i hvert fall i nevnte bearbeidede parti, idet nevnte rørveggparti (11;

111) i nevnte første tilstand omfatter et rørformet legeme (13; 113) som har flere penetreringer (14; 114), karakterisert ved at det rørformede legeme omfatter minst ett lag (15; 15A; 15B; 115; 115A; 115B) som dekker nevnte penetreringer (14; 114) som er ikke-permeabelt for trykksatt fluid og hovedsakelig ikke utvidbar, og at nevnte lag (15; 15A, 15B; 115A; 115B) i nevnte andre tilstand blir kløyvd og permeabel for trykksatt fluid over i hvert fall et parti av nevnte rørveggpartis (11;

111) aksielle lengde ved radial utvidelse av det rørformede legeme.

11. Rørelement (10; 110) ifølge krav 10, karakterisert ved at nevnte behandlede parti i nevnte andre tilstand har et utvidet tverrsnittsareal som er omsluttet av sin ytre overflate og et standard tverrsnittsareal omsluttet av sin ytre overflate i nevnte første tilstand, idet nevnte utvidede tverrsnittsareal er større enn nevnte standard tverrsnittsareal.

12. Rørelement (10; 110) ifølge krav 10, karakterisert ved at nevnte lag (15; 15A; 15B; 115; 115B) omfatter et harpiksmateriale.

13. Rørelement (10; 110) ifølge krav 10 eller 12, karakterisert ved at nevnte lag (15; 15A: 15B; 115; 115A; 115B) omfatter fibre (231).

14. Rørelement (10; 110) ifølge krav 13, karakterisert ved at nevnte fibre (321) danner en vevd, flettet eller viklet struktur.

15. Rørelement (10; 110) ifølge ethvert av kravene 10-14, karakterisert ved at nevnte lag (15; 15A; 15B; 115; 115A; 115B) er en komposittstruktur som innbefat-ter fibre (231) som er innlemmet i et matrisemateriale (230) .

16. Rørelement (10; 110) ifølge ethvert av kravene 10-15, karakterisert ved at nevnte rørvegg (11;

111) i nevnte første tilstand omfatter et rørformet legeme som har flere penetreringer (14; 114) og et tettemateriale som tetter nevnte penetreringer (14; 114), idet nevnte tettemateriale befinner seg i hvert fall på utsiden av nevnte rørformede legeme.

17. Rørelement (10; 110) ifølge ethvert av kravene 10-16, karakterisert ved at nevnte rørvegg (11;

111) i nevnte første tilstand omfatter et rørformet legeme som har flere penetreringer (14; 114) og tettemateriale som tetter nevnte penetreringer (14; 114), idet nevnte tettemateriale befinner seg i hvert fall på innsiden av nevnte rørformede legeme.

18. Rørelement (10; 110) ifølge kravene 16 og 17, karakterisert ved at en ytterligere struktur er anordnet mellom et indre lag (215B) av tettematerialet og et ytre lag (215A) av tettemateriale i nevnte første tilstand.

19. Rørelement (10; 110) ifølge krav 18, karakterisert ved at nevnte ytterligere struktur er en utvidbar netting (233) som er beskyttet av nevnte lag (215A, 215B) av tettemateriale i nevnte første tilstand.

20. Rørelement (10; 110) ifølge ethvert av kravene 10-19, karakterisert ved at nevnte lag (15; 15A; 15B; 115; 115A; 115B) eller nevnte tettemateriale i hvert fall hovedsakelig er festet til nevnte rørformede legeme (13; 113) .