NO320002B1 - Piggdekk - Google Patents

Description

Oppfinnelsen vedrører et kjøretøydekk med pigger som angitt i innledningen til patentkrav 1.

Slike kjøretøydekk brukes særlig i områder hvor det foreligger en tendens til glattis-dannelse, for derved å sikre et bedre dekkgrep også på glattis. Som dekk benyttes særlig såkalte vinterdekk, hvor de opphøyede områder fordelaktig er i form av klosser eller blokker. Kjøretøydekket kan ha et eneste profilmønster eller eventuelt også flere profilmønstre. Særlig kan dekket ha omkretsavsnitt med ulik strekking eller stuking av profilmønsteret i omkretsretningen, d.v.s. såkalte delingsfølger. Ved slike kjøretøydekk vil det således i omkretsretningen, i det minste i visse områder, fremkomme ujevne anordninger av de opphøyede områder, områder som også betegnes som "positive".

Piggene blir vanligvis trykket inn i dekk-løpebanens opphøyede områder i innbyrdes aksialt avstandsplasserte piggrader. Dette skjer vanligvis maskinelt, eksempelvis ved hjelp av en piggingsrobot.

Anordningen av piggposisj onene kan i dekkets delingsfølge eksempelvis være slik at den piggposisj on som representerer piggmidtpunktet til den senere innsatte pigg, oppfattes som en profildetalj på samme måte som tverrspor og klosser, slik at dens omkretsavstand til hosliggende foranliggende og etterfølgende delingsgrense medstrekkes henholdsvis medstukes i samsvar med den respektive delingslengde. Således vil den relative anordning av piggposisj onene være den samme i de respektive opphøyede områder eller profilpositiver.

For fast forankring av piggene, uten utbrytingsfare fra profilpositivene, skal piggene ha en minsteavstand fra de respektive profilpositivkanter.

DT 24 50 629 Al viser et piggdekk hvor det ikke forefinnes noen pigger i løpebanens aksiale midtområde. I de aksialt sett ytre områder er piggene anordnet i respektive rader, henholdsvis i et område i en avstand på 40% til maksimalt 50% mellom løpebanens omkretsmidte og dekkskulderen, i et område i en avstand fra 50% til maksimalt 60%, og i et område i en avstand på fra 60% til 80%. Piggfordelingen gjentas periodisk i de ulike rader rundt dekkets omkrets.

En ulempe ved de kjente piggfordelinger er at piggene forårsaker forstyrrende kjørestøy. I tillegg til lydintensiteten er det særlig frekvenstoppfordelingen som er utslagsgivende for hørselsinntrykket. For bedre å kunne fastslå hørselsinntrykket og dermed se mer objektivt på dette for om mulig å bedre det, har akustikk-teknikkerne laget en filosofi som følger: Når en meget stor andel av den totale lydeffekt ligger ved frekvenser som har et heltallforhold til en i det hørbare område liggende grunnfrekvens, oppfattes denne lyd som "lyd". En noe mindre høy andel oppfattes som "tonal støy". En enda jevnere fordeling av lydeffekten over det hørbare frekvensspektrum oppfattes derimot som "brus", til å begynne med som tonal eller - med en sammenligning til fargeinntrykk - "farget brusing". Ved en nesten fullstendig jevn lydeffektfordeling over frekvensspekteret taler man om en toneløs eller "hvit brusing".

Ved samme lydeffektnivå vil en lyd gis desto større oppmerksomhet og påaktning i vår hjerne jo mer tonal lyden er. Årsaken til dette ligger i vår daglige hørselserfaring, nemlig at bevisste lydkilder så som menneskestemmer, dyrelyder, musikkinstrumenter, og også varselinnretninger så som fløyter, horn eller vekkere sender med høyere tonalitet enn utilsiktede lyder, så som løvrasling, brenningslyder eller også applaus, som man knapt kan adskille fra regn, når dette slår mot tilstrekkelig myke flater.

Jo mer tonal en støy er, desto lavere er det lydeffektnivå hvor støyen ved lengre varighet oppfattes som forstyrrende eller t.o.m. belastende. Psykoakustikkeren forklarer dette med skuffelsen i forbindelse med en varig villedning: Støyen, som p.g.a. sitt frekvensspekter krever oppmerksomhet, oppfattes som særlig uønsket så snart man oppfatter at den kommer fra en uvesentlig lydkilde og/eller ikke kan stoppes. Eksempler her er pipelyd fra kjeler, vekkere eller også babygråt.

Videre er det kjent at det ofte forekommer negative subjektivbedømmelser når den lyd man bedømmer fremfor alt ligger i det frekvensutsnitt som er særlig viktig for språkforståelsen (800 til 2.4400 hz).

Fra DE 198 37 461 er det kjent et kjøretøydekk som angitt i innledningen til patentkrav 1, med en delingsfølge for gummipositivene. I dette dekk er piggene fordelt over omkretsen i samsvar med den samme delingsrekkefølge, på en slik måte at avstanden mellom en pigg og den foranliggende - alternativt også den etterliggende - delingsgrense alltid er den samme. På denne måten skal den utstrålte lydeffekt fordeles jevnere over et bredere frekvensspekter, slik at dekkets kjørestøy blir mer akseptabel. På denne måten unngås en ellers som følge av medstrekking og medstuking oppstående forflating av skrittlengdevariasjonen. Denne publikasjon tilstreber altså en større skrittlengdevariasjon enn tidligere.

Hensikten med foreliggende oppfinnelse er for et kjøretøydekk som angitt i innledningen til krav 1 å forbedre dekkgrepet på glattis og å oppnå en mer behagelig støydannelse.

Denne hensikt oppnås med utgangspunkt i de trekk som er angitt i innledningen til patentkrav 1 ved hjelp av trekkene i karakteristikken i krav 1, altså særlig ved at piggantallet Amaks i løpebaneutsnittet med den største piggtetthet er maksimalt 2 større enn piggantallet Amjn i løpebaneutsnittet med den minste piggtetthet, og at det i hvert slikt løpebane-utsnitt Fl, F2 maksimalt er plassert en pigg S i hver piggrad Rj. Med "løpebaneutsnitt" menes her et hvert slikt løpebaneutsnitt viss omriss tilsvarer omrisset til dekkets "fotavtrykk", d.v.s. dekkets anleggsflate mot underlaget.

Piggplasseringer på løpebanen kan velges med den ytterligere begrensning at det i samtlige løpebaneutsnitt forefinnes minst et på forhånd bestemt minsteantall pigger. Den nevnte minsteantall kan for personvogn-dekk ligge mellom 5 og 8, fortrinnsvis 6.

Ved en realisering av den inventive idé blir først samtlige med henblikk på forankring av pigger og deres innordning i piggspor mulige piggposisjoner markert på en utfolding av løpeflaten. Deretter blir piggposisj onene ujevn fordelt over løpebanen, under hensyntagende til de foran nevnte begrensninger, og til slutt blir løpebanen forsynt med pigger under dekkfremstillingen.

Ifølge oppfinnelsen går man således ut fra dekkets anleggsflate mot underlaget, d.v.s. "fotavtrykket". I hvert løpebaneutsnitt med samme omriss har man det nevnte minsteantall pigger, slik at man i enhver situasjon muliggjør et visst grep mot kjørebanen. De andre begrensninger gjelder derimot det akustiske kvalitetsnivå.

Oppfinneren har erkjent at det for oppnåelsen av en høy akustisk kvalitet riktignok er

nødvendig med en stor variasjon med hensyn til piggavstanden i hvert piggspor, slik det i prinsippet også er kjent fra positiv-delingen, men at det ikke er nødvendig med en stor fluktuasjon av piggintegralet over hvert løpebaneutsnitt, idet tvert imot en overskridelse av variasjonsgrensen på 2 vil gi dårligere akustisk kvalitet. Oppfinneren har nemlig

videre erkjent at meget store variasjoner også i piggintegralet bare kan bekjempe de

meget lave frekvenser med samtidig akseptering av dårligere toppnivåer i det midtre frekvensområde, som er særlig viktig for vår oppfattelse av lyd.

Ifølge oppfinnelsen er altså minste tallet av piggposisjoner innenfor et fotavtrykk fordelt på ulike piggrader i enhver fasestilling av fotavtrykket. Støynivået påvirkes særlig av piggfordelingen i en piggrad, mens derimot vekselvirkninger mellom piggradene er mindre relevante.

Den i seg selv nye limitering av piggintegralet, særlig den usedvanlige smale limitering, har i tillegg til den akustiske virkning også den fordel at det oppnås en særlig høy kjøresikkerhet. Kjøresikkerheten bestemmes nemlig av det løpebaneutsnitt som har det dårligste grep - altså det minste piggantall. På samme måte som en kjede bare er så sterk som det svakeste ledd - hvorfor en økonomisk kjede består av mest mulig like sterke ledd - vil den oppnådde sikkerhet bare være så stor som den det dårligste løpebaneavsnitt, altså det med det dårligste grep, gir.

Sammenfattet unngår man med oppfinnelsen, som følge av begrensningen av forskjellen mellom største og minst piggantall, brå avruUingsendringer for dekket, hvilke endringer kan gi ekstra lydavgivelse, såvel som omkretsavsnitt på dekket med relativt kjørebanen sterkt ulike grep.

Fortrinnsvis anordnes til å begynne med nøyaktig det nødvendige minsteantall pigger for oppnåelse av et minimumsgrep i hvert flateavsnitt, fortrinnsvis 5 eller 6 pigger. Ifølge den inventive lære for fordeling av piggposisjonene kan man ved første gjennomgang av hele dekkomkretsen oppleve at antall belagte piggposisjoner fremdeles ligger under det tilstrebede totale antall av pigger. Da vil man i en andre gjennomgang fordele ytterligere piggposisjoner på løpebanen slik at det i hvert piggspor forblir en stor ujevnhet i avstander, men ifølge oppfinnelsen må fluktuasjoner i piggintegralet ikke overstige 2.

Riktignok er vekselvirkninger mellom piggene i ulike piggrader i utgangspunktet ikke relevante, men det kan oppstå forstyrrende støydannelser når to eller flere pigger treffer underlaget samtidig eller med en relativ liten tidsavstand, da man da kan oppleve en kortvarig øket lydintensitet. Da det i hvert flateavsnitt i hver piggrad bare forekommer en pigg, er det bare pigger i ulike rader som kan slå mot underlaget med en liten tidsavstand, og dette kan på fordelaktig måte hindres ved at piggene i ulike piggrader har en gitt innbyrdes minsteavstand i omkretsretningen.

Kjøretøydekkene har fortrinnsvis et midtområde uten pigger, slik det i og for seg er kjent fra den foran nevnte DT 24 50 629 Al. Ifølge oppfinnelsen kan dette området særlig utgjøre en tredjedel eller mer av flateavsnittets aksialutstrekning. Piggradene ligger derfor i et venstre sideavsnitt henholdsvis et høyre sideavsnitt med hensyn til det piggfrie sentrale område. Anvendes eksempelvis åtte piggrader plasseres det således fire piggrader i det enkelte sideavsnitt, og piggradene kan eksempelvis anordnes som parvist tett ved siden av hverandre anordnede piggrader. I denne forbindelse kan de to ytterste piggrader når det anvendes en profil med en kloss, slik det eksempelvis er vanlig for vinterdekk, ligge på de aksialt sett ytterste skulderklosser mens de innerste av de to piggrader ligger på det relativt skulderklossporet aksialt innenfor tilgrensende ytterligere klosspor. Det aksialt midtre piggfrie området kan ha et midtre klosspor og videre innbefatte et aksialt sett indre kantområde av de tilgrensende klosspor.

For å hindre en løsgjøring av piggene henholdsvis en sideveis utbryting fra klossene, kan det være anordnet en minsteavstand mellom de enkelte piggposisjoner og klosskantene såvel som en minsteavstand til en skulder.

En vekselvirkning mellom piggradene kan hindres med en aksialavstand på minst lOmm.

Piggingen av dekket lettes dersom avstanden mellom piggene i omkretsretningen velges større enn en avstand i aksialretningen.

Beregningen av fornuftige piggposisjoner begynner hensiktsmessig med definisjonen av en basismengde av mulige piggposisjoner under hensyntagende til avstandskriteriene relativt de respektive positiv-kanter hvor en forankring av en pigg er aktuell. Dette vil i utgangspunktet sikre en nødvendig utbrytingssikkerhet. Samme hensikt har også de i de uselvstendige patentkrav 7 til 9 nevnte ytterligere kriterier som utelukker en kraftkonsentrasjon på for små flater.

Det neste trinn er å velge en første piggposisjon i en av piggradene. Det til dekkets fotavtrykksflate svarende flateområde blir i omkretsretningen lagt med sin kant ved den første piggposisjon, slik at man i den på denne måten fastlagte første flateavsnittsposisjon kan velge et gitt minsteantall piggposisjoner. I denne forbindelse blir den på kanten av flateavsnittet liggende første piggposisjon ikke medregnet i flateavsnittet.

Etter at man har valgt minsteantallet piggposisjoner i de forskjellige piggrader, eventuelt under hensyntagende til ytterligere kriterier, kan flateavsnittet forskyves videre i omkretsretningen slik at den etterfølgende piggposisjon blir liggende i kanten av flateavsnittet og man derved kan bestemme et andre flateavsnitt hvor det bare mangler en piggposisjon for å tilfredsstille minsteantallet av piggposisjoner. Denne piggposisjon kan utvelges i en av de ennå ikke belagte piggrader eventuelt under hensyntagende til ytterligere kriterier, hvoretter flateavsnittet kan forskyves igjen i omkretsretningen.

Ved hjelp av suksessive valg av flateavsnittsposisjoner kan det således etter fullført omdreining av dekket oppnås en ønsket fordeling av piggposisj onene på løpebanen. Dersom i denne forbindelse ennå ikke det ønskede antall pigger er fordelt over løpebanen, kan restantallet av ennå ikke avgitte piggposisjoner fordeles over løpebanen. Dette kan skje under hensyntagende til ytterligere kriterier, med sikte på en stor ujevnhet innenfor hvert piggspor, men bare en liten, fortrinnsvis så liten som mulig ujevnhet - altså 1 - innenfor hvert piggintegral, altså oppsummeringen av samtlige pigger innenfor samtlige løpebaneutsnitt med fotavtrykkomriss.

Dersom det ved den suksessive fastlegging av piggposisjoner i en flateavsnittsposisjon ikke står til rådighet et tilstrekkelig antall piggposisjoner, fordi allerede det ønskede totalantall piggposisjoner er fordelt til de ulike flateavsnittsposisjoner, avbrytes prosessen, og man fastlegger på nytt en første piggposisjon.

Enkeltfordelingen av piggposisjoner mellom basismengden av til rådighet stående piggposisjoner skal skje ujevnt i den første flateavsnittsposisjon såvel som i de ytterligere flateavsnittsposisjoner, slik at man unngår en periodisitet eller systematikk som vil kunne føre til svingninger og resonanser.

Oppfinnelsen skal nedenfor forklares nærmere under henvisning til tegningsfiguren som viser en utfolding av en sylindrisk projeksjon av løpebanen til et kjøretøydekk ifølge oppfinnelsen.

En løpebane 1 har en profil med enkelt stående klosser 3 og skulderklosser 2 som opphøyede områder. Den viste profil har fem klosspor, nemlig et sentralt spor 11, et til venstre for dette anordnet spor 12 og et til høyre anordnet spor 13, samt en respektiv kantrad med skulderklosser 2.

Mellom skulderklossene 2 og de aksialt sett ytre klosspor 12,13 er det utformet i sikk-sakk forløpende omkretsriller 14,15. I aksialretningen Y går det sikk-sakk formede tverriller.

Ifølge oppfinnelsen plasseres pigger i piggposisjoner på innbyrdes parallelle og i aksialretningen Y innbyrdes forskutte piggrader RI til R8. Et sentralt område 5, som eksempelvis kan strekke seg over en tredjedel av løpebanen i aksialretningen, er fritt for pigger, mens det i de aksialt sett ytre områder 4, 6 er anordnet respektive piggrader RI til R4 og R5 til R8. De fire piggradene i det ytre området er gruppert i piggradpar RI, R2; R3, R4; R5, R6; R7, R8. Piggposisj onene i de aksialt sett ytre piggrader RI, R2 og R7, R8 er plassert i skulderklossene 2 mens piggposisjonene til de aksialt sett indre piggrader R3, R4 og R5, R6 er plassert i enkeltklossene 3 i enkeltklossporene 7, 8.

Et til en dekkanleggsflate mot en kjørebane svarende flateavsnitt er vist i form av et første flateavsnitt Fl og et med stiplede linjer vist andre flateavsnitt F2. Flateavsnittene har en respektiv aksial lengde over den relevante løpebane, og har en omkretsutstrekning L. Ifølge oppfinnelsen er det i hvert flateavsnitt anordnet minst det gitte minsteantall piggposisjoner, eksempelvis 6. I flateavsnittet er piggene i hver flateavsnittsposisjon anordnet i ulike piggrader. Utvalget av piggposisjoner kan skje på følgende måte: Først bestemmes en basismengde av mulige piggposisjoner, hvorunder piggradene RI til R8 anordnes med en tilstrekkelig aksial avstand til skulderen på fortrinnsvis lOmm og med en tilstrekkelig minimal avstand innbyrdes på fortrinnsvis 13mm. I piggradene bestemmes mulige piggposisjoner under hensyntagende til limiteringen med en tilstrekkelig avstand til klosskantene. Dersom det gjenblivende flateutvalg ennå er for stort, kan ytterligere betingelser, eksempelvis en fastlagt absolutt avstand relativt den foranliggende eller bakliggende klosskant eller en relativ posisjon innenfor hver kloss fastlegges, slik at den absolutte avstand relativt den foranliggende eller bakliggende klosskant medstrekkes tilsvarende under delingen.

Denne basismengde av mulige piggposisjoner er således avhengig av den respektive profil og den for hånden værende deling. I figuren er mulige piggposisjoner vist i form at stiplede sirkler i piggradene RI til R8. Ifølge oppfinnelsen velges et konkret utvalg av disse mulige piggposisjoner. I denne forbindelse tilstrebes for det første et godt og mest mulig jevnt grep mot is, og for det andre tilstrebes også en behagelig frekvensfordeling med hensyn på den lydeffekt som aksepteres.

I et første trinn velges en første piggposisjon, på tegningen betegnet med 'Tl". Man kan velge en piggposisjon fra en ytre rad RI, R8 eller også en piggposisjon fra en annen rad. Ved denne valgte første piggposisjon Pl legges nå det første flateavsnitt Fl slik at den første piggposisjon Pl vil ligge ved kanten av det første flateavsnitt. Man regner i denne forbindelse ikke med den første piggposisjon Pl i det første flateavsnitt Fl, slik at man ser bort fra denne når man velger det bestemte minsteantall piggposisjoner som vil kunne gi tilstrekkelig grep mot en isflate, fortrinnsvis seks piggposisjoner.

For oppnåelse av et godt grep mot is og lav støyutvikling velges piggposisjoner i de ulike piggrader. Utvalget skal foregå ujevnt, idet man eksempelvis på figuren som neste posisjon velger piggposisj onen P2,

Etter fastlegging av den andre piggposisjon fjernes de piggposisjoner fra basismengden av mulig piggposisjoner som ikke lenger står til rådighet under hensyntagende til kravet om en minsteavstand AY i aksialretningen og en minsteavstand AX i omkretsretningen, såvel som under hensyntagende til betingelsen at to pigger ikke skal treffe underlaget samtidig, d.v.s. at to piggposisjoner må ha en tilstrekkelig minsteavstand i omlcretsretningen. Som følge herav bortfaller de mulige piggposisjoner i radene R5 og R6 som har omtrent samme omkretsposisjon X som den andre piggposisjon P2.

Ifølge disse kantbetingelser velges deretter på ujevn måte ytterligere piggposisjoner P3 til P7 i piggsporene, idet man etter valg av en piggposisjon hver gang stryker de som følge av kantbetingelsene ikke tillatte ytterligere piggposisjoner. På tegningsfiguren er disse ikke lenger tillatte piggposisjoner krysset over. Etter fastsettingen av piggposisj onene P2 til P7 vil de øvrige i radene R4 og R5 viste piggposisjoner være ubesatt.

Ved anlegg av flateavsnittet F2 hvor piggposisj onen P3 ligger på flateavsnittets venstre kant 10, kan man således benytte disse frie plasser i R4 eller R5 som ytterligere piggposisjoner, eller man kan belegge en av de to som frie viste piggposisjoner i rad 7, da piggposisjonen P3 i raden R7 ikke lenger ligger i flateavsnittet. Også dette utvalg skjer ujevnt.

Slik fortsetter man helt til man har gått rundt dekket, altså har delt opp hele løpebanen med flateavsnitt i ulike flateavsnittsposisjoner. Dersom den på denne måte oppnådde piggfordeling ennå ikke har medført det ønskede totale antall pigger, eksempelvis standard tilsvarende 110 pigger for 14" eller 15" hjul, 90 pigger for hjul med en diameter mindre eller lik 13" og 130 pigger for hjul med en diameter større eller lik 16", blir de ennå til rådighet stående piggposisjoner valgt blant de fremdeles tillatte, d.v.s. ikke avkryssede piggposisjoner, som på tegningen er betegnet med sirkler. På den måten oppnås i noen flateavsnitt et antall piggposisjoner som er større enn det nødvendige minsteantall piggposisjoner. De ekstra piggposisjoner kan også fordeles omtrent jevnt over løpebanen.

I det tilfellet at man ved den foran beskrevne suksessive metode oppnår et totalantall piggposisjoner før hele løpebanen er dekket med flateavsnitt i ulike flateavsnittsposisjoner, avbryter man prosessen og man begynner med det foran beskrevne første trinn igjen.

Etter at piggposisjonen er bestemt på den foran beskrevne måte, anbringes pigger i disse piggposisjoner.

Claims (10)

1. Kjøretøydekk: med en løpebane (1) bestemt for kontakt med en kjørebane, med avflating og dannelse av en anleggsflate mot underlaget ("fotavtrykk") med et flateomriss (Fl, F2) som innstiller seg avhengig av lufttrykket i dekket og av hjulbelastningen, idet "standardomrisset" er det flateomriss som innstiller seg ved 80% av den maksimalt tillatte hjullast og ved det for dekket anbefalte lufttrykk, idet man ved manglende lufttrykkangivelse benytter 2,2 bar overtrykk for et personbildekk, 3,5 bar for et dekk for en lett lastebil og et overtrykk på 8,5 bar for et lastebildekk, hvilket kjøretøydekk i opphøyede områder (= profilpositiver) på løpebanen har pigger (S) anordnet i flere, i dekkets omkretsretning (X) forløpende piggrader (Ri til Rg), hvor piggene (S) er ujevnt fordelt i løpebanen (1) i hver enkel piggrad (Ri til Rg), og hvor det i hvert løpebaneavsnitt (Fl, F2) med et omriss svarende til standardomrisset er posisjonert et antall A pigger (S) som er større eller lik Amjn og mindre eller lik Amax, karakterisert ved at piggantallet Amax i løpeflateavsnittet med den største piggtetthet er maksimalt 2 større enn piggantallet Amin i løpeflateavsnittet med den minste piggtetthet, og at det innenfor hvert slikt løpeflateavsnitt (Fl, F2) maksimalt er posisjonert en pigg (S) i hver piggrad (R;).

2. Kjøretøydekk ifølge krav 1, karakterisert ved at piggantallet Amax i løpeflateavsnittet med den største piggtetthet er mindre eller lik 9 og at piggantallet Amjn i løpeflateavsnittet med den minste piggtetthet er større eller lik 5.

3. Kjøretøydekk ifølge krav 1, karakterisert ved at piggantallet Amax i løpeflateavsnittet med den største piggtetthet er mindre eller lik 8 og at piggantallet Ami„ i løpeflateavsnittet med den minste piggtetthet er større eller lik 6.

4. Kjøretøydekk ifølge krav 1, karakterisert ved at piggantallet Amax i løpeflateavsnittet med den største piggtetthet bare er 1 større enn piggantallet Amin i løpeflateavsnittet med den minste piggtetthet.

5. Kjøretøydekk ifølge et av kravene 1 til 4, karakterisert v e d at løpebanen (1) har 5 til 12 piggrader (RI til R8).

6. Kjøretøydekk ifølge et av kravene 1 til 5, karakterisert v e d at det i begge de aksialt sett ytre sideområder (4, 6) av løpebanen (1) er anordnet to piggrader (RI, R2; R7, R8).

7. Kjøretøydekk ifølge krav 1, karakterisert ved at det-i det minste i de aksialt sett ytre sideområder (4, 6) av løpebanen (1) - for samtlige par av to hosliggende pigger (P3, P6) gjelder at komponenten (AX) til avstanden i omkretsretningen mellom begge pigger (P3, P6) er større enn komponenten (AY) til avstanden i aksialretningen.

8. Kjøretøydekk ifølge krav 7, karakterisert ved at- i det minste i de aksialt sett ytre sideområder (4,6) av løpebanen (1) - for alle par av to hosliggende pigger (P3, P6) gjelder at komponenten (AX) til avstanden i omkretsretningen mellom begge pigger (P3, P6) minst utgjør 13mm.

9. Kjøretøydekk ifølge et av kravene 1 til 8, karakterisert ved at det i aksialretningen foreligger en avstand på minst lOmm mellom samtlige par fra hver av to respektive hosliggende piggrader (RI til R8).

10. Kjøretøydekk ifølge et av kravene 1 til 9, karakterisert v e d at det mellom hver pigg (Pl til P7) og de hosliggende begrensningskanter (9) for de opphøyde områder hvor piggen befinner seg, foreligger en avstand på minst 7mm.