NO319002B1 - Fremgangsmate og anordning for sammenfoyning av tilstotende elementer, sa som platelegemer - Google Patents

Description

Den foreliggende oppfinnelse vedrører en fremgangsmåte for sammenføyning av tilstøtende elementer, så som to platelegemer, eller en plate og en ramme, hvor en låsebolt med sitt betjeningshode er anordnet i et sete i det ene element og hvis stamme forløper gjennom en utboring i elementet, og en låsetapp tilhørende låsebolten, bringes til å danne inngrep med et låseorgan i det andre element, slik at elementene hindres i å atskilles.

Oppfinnelsen vedrører også en anordning for sammen-føyning (innbyrdes låsing) av tilstøtende elementer, slik det er angitt i innledningen i krav 6.

Særlig gjelder oppfinnelsen et låsesystem for sammen-føyning av bygningselementer, så som plateformete lokk som benyttes til å dekke kulverter, grøfter, og kummer og lignende. Imidlertid er det ingen begrensninger til hvor låsesystemet kan benyttes. Således kan det benyttes til sammen-føyning alle former for elementer som skal legges side ved side og på en sikker og pålitelig måte sammenføyes, så som plateelementer for vegger, gulv og takelementer. Et annet anvendelsesområde kan være sammenføyningen av luke- og dekselelementer for skip.

Når plateelementer legges, for eksempel på en kulvert, for å tildekke denne, kan elementene innbyrdes sammenføyes ved hjelp av et not-fjær-system som er velkjent. Det siste elementet i rekken må imidlertid låses til kulvertrammen på annen måte ved hjelp av et låsesystem. Dette kan skje ved ulike former for klemmer, slåer og lignende. De tidligere kjente låsesystemer er imidlertid ikke sikkerhetsmessige pålitelige, idet de lettvint kan tukles med av uvedkommende, og åpnes.

Eksempelvis skal det vises til GB-patentskrift 2.156.882 som beskriver en et tilsvarende låseorgan hvor

låsingen skal skje via en dreiebevegelse av en låsebolt. En låsetapp dreies slik den skyves inn på undersiden av platen som det løse elementet skal låses til. Imidlertid kan låse-inngrepet teoretisk løses opp bare man dreier bolten med en tilstrekkelig kraft. Da vil låsetappen kunne gli ut av

inngrepsposisjonen.

I tillegg skal det vises til Europeisk patentskrift EP-305.245.

Det er et formål med den foreliggende oppfinnelse å frembringe en ny konstruksjon av et slikt låsesystem som øker låsesystemets sikkerhet mot løsgjøring.

Videre er det et formål med oppfinnelsen å forbedre påliteligheten og sikkerheten ved slike låsessystemer, slik at de blir umulige eller svært vanskelige å åpne for uvedkommende .

Fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen er kjennetegnet ved at låsebolten påtvinges en trekkebevegelse ut av setet under motvirkning av en fjærkraft, slik at låsetappen bringes til å entre et inngangsparti til låseorganet ved en samtidig dreining av låsebolten, og ved opphør av forskyvningskraften, dvs. under medvirkning av fjærkraften, bringes tappen til å forflyttes fra låseorganets inngangsparti til en posisjonering i et inngrepssete i låseorganet, og for å bringe låsetappen ut av låseinngrep, dreies låsebolten den motsatte vei under en samtidig trekkebevegelse.

De foretrukne utførelsene av fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen er kjennetegnet ved de trekk som er angitt i fremgangsmåte-patentkrav 2-5.

Anordningen ifølge oppfinnelsen er kjennetegnet ved at stammen omfatter et forspenningsorgan som forspenner låsebolten i sitt sete, og låsetappen er innrettet til å bringes til å entre et inngangsparti til låseorganet ved at låsebolten kan underkastes en forskyvningskraft mot forspenningsvirkningen samtidig som at den dreies, og ved opphør av forskyvningskraften, dvs. under medvirkning av forspenningskraften, kan låsetappen bringes til å forflyttes fra inngangspartiet til en posisjonering i et inngrepssete i låseorganet, og for å bringe låsetappen ut av låseinngrep, kan låsebolten dreies den motsatte vei under en samtidig trekkebevegelse.

De foretrukne utførelsene av anordningen er kjennetegnet ved de trekk som er angitt i patentkrav 7-11.

Et vesentlig trekk ved oppfinnelsen er følgelig at låsetappen faller ned i et eget sete når trekket i bolten opphører etter dreining. Når låsetappen ligger i dette setet, kan den ikke tas ut derifra utelukkende ved en dreiebevegelse. Man må også samtidig utøve en trekkraft i bolten. Alle tidligere kjente løsninger benytter eventuelt skyvbevegelser på låsebolten eller utelukkende en dreiebevegelse. I foreliggende oppfinnelse utøves det isteden en trekkraft samtidig som at bolten dreies.

I det etterfølgende skal oppfinnelsen forklares i detalj under henvisning til de medfølgende tegninger, hvori: Fig. 1 viser skjematisk et utsnitt av en kulvert/grøft {som et eksempel) som er dekket av et antall innbyrdes side-ved-side-stilte kumlokk. Fig. 2 viser et perspektiv delvis i snitt utformingen av låsesystemet ifølge oppfinnelsen. Figur 3 viser et ekspandert riss av selve låsebolten som benyttes i låsesystemet ifølge oppfinnelsen. Fig. 4 viser en foretrukket utførelse av et åpnings-verktøy (en nøkkel) som kan benyttes til å betjene låsesystemet ifølge oppfinnelsen.

Innledningsvis skal det vises til figur 1 som illu-strerer en grøft, kum 10 eller lignende som er tildekket ved hjelp av et antall lokk 12. Langs sidekantene til grøften, kummen 10 eller lignende er det en lokkramme 14 som er utformet for isetting av de antall lokk 12. To innbyrdes tilstøtende lokk 12A,12B kan, ifølge et ikkebegrens-ende eksempel, sammenføyes ved hjelp av en sideveis utad-ragende tapp 14 som passer inn i en motsvarende utformet sideveis åpning (et hull) i nabolokket. Det siste lokket 12D i rekken, låses fast til rammen ved hjelp av låsesystemet ifølge oppfinnelsen.

På figur 2 er det vist i detalj hvordan låsesystemet ifølge oppfinnelsen er konstruert, i form av et riss delvis i snitt.

Et plateelement 12 skal sammenføyes og låses til rammen som er vist med henvisningstallet 13. Platen 12 er en profilert platekonstruksjon. Rammen 13 omfatter, langsmed det kantparti som skal sammenføyes med platen 12, en skul-derformasjon 20 som den tilstøtende sidekant 22 på den første platen kan legges oppå. Konstruksjonen er slik at platens 12 ytre perifere sidekant 13 og rammens 13 innvendige ringformige kant 15 flukter med hverandre langs en kon-taktlinje 24.

I en avstand fra platekanten 24 omfatter platen 12 en konstruksjon for posisjonering av en låsebolt hvis enkelt-elementer er tydeligere vist på figur 3. Låsebolten betjenes av en operatør for å låse platen fast til rammen 13.

Låsebolten 30 dannes av en langstrakt stamme 32 som løper over i et øvre parti av et bolthode 34 med utvendige gjenger 36. Bolthodet 34 har en markert større diameter enn selve stammen. En låsetapp 38, nær den motsatte stammeende i forhold til hodet 34, rager vinkelrett utad fra stammen 32 et stykke under hodedelen 34.

Med referanse til figur 2 er platen 12 profilert til dannelse av en forsenkning 31 fra toppflaten. I bunnen av forsenkningen er det et gjennomgående hull 33 som låseboltens 30 stamme 32 kan føres ned igjennom. Undersiden av hodet 36 blir da liggende an mot et sete som dannes i bunnen av forsenkingen 31, siden hullet er mindre enn hodets diameter. Forsenkningen har en slik dybde at bolt-hodet 32 blir liggende nede i forsenkningen 31, dvs. et stykke under den plane plateoverside 11.

I ferdig montert tilstand er det ønskelig at bolten ikke uten videre skal kunne tukles med for å åpne låsen, dvs. at platen så kan trekkes ut av forsenkningen og fjernes. En slik effekt frembringes på følgende måte: En spiralformet fjær 40 med en låsering 42 er innrettet til å tres inn på stammen 32 fra nedsiden inntil fjærens ene ende støter an mot undersiden av hodet, dvs. støter an mot hakepartiet som dannes mellom overgangen mellom hodet 36 og stammen 32. Fjæren klemmes nå lett sammen og en fjærstopper 4 4 i form av en kort låsetapp settes inn i et hull 46 i stammen 32. Derved blir fjæren låst i lett sammenspent stilling.

I sin monterte stilling benyttes fjæren til å holde låseboltens 30 hode 34 på plass i forsenkningen, samt at

den utnyttes til å holde tappen 38 låst til rammen 13, slik det vil framgå av det etterfølgende. I denne monterte stilling støter fjæren an mot undersiden av platen, og ikke mot boltehodets underside.

Under den innledende montering settes først låsebolten løst på plass i forsenkningen 31. Så tres fjæren 40, som har større diameter enn hullet 33, inn på stammen nedenfra slik at den støter an mot undersiden av platen 12, dvs. mot undersiden av den plateprofildel som definerer forsenkningen 31. Fjæren klemmes noe sammen oppover mot plate-under-siden, hvoretter låsetappen 44 isettes med fjæren bare litt sammenklemt. Deretter settes låsestappen 38 på plass på tvers av stammen.

Nå holdes låsebolten 30 i sikker posisjon i forsenkningen. Under den senere bruken av låsemekanismen utgjør fjæren 40 et viktig element for å betjene låsen.

Låsetappen 38, som har en gitt lengdeveis utstrekning, utgjør det element som benyttes til låsing av platen 12 til rammen 13, og dette frembringes som følger.

I en vertikal endevegg 50 av rammen 13 er det utformet et hunnorgan 52 til opptakelse låsetappen 38, på følgende måte. Organet 52'er utformet som en kloss som er festet til sideveggen 50, og organet omfatter en trompet/traktformet utsparing til opptakelse og leding av låsetappen 38 fram til et forsenket bunnsete 56 i hunnorganet, og som tappenden 38 skal "falle" ned i eller innta.

Forløpet fra den traktformete utsparing og kanalen videre til bunnsetet er som følger. Trakten 54, med sitt bueformete innløpsparti, er stort sett horisontalt rettet, og løper så en kort strekning horisontalt for så å vende i en bueform vertikalt nedad i form av en kanal til bunnen 56. Sett fra siden er den bueformete kanal helt åpen. Tappen 38 føres sideveis inn i trakten 54 ved at bolten/- stammen 32 vris om sin lengdeakse 60.

Når vi ser på figur 2, så er låseboltens 30 sideveis anordnete låsetapp 38 plassert nede i bunnen av setet 56 under medvirkning av fjæren 40 som videre presser hodets underside ned mot forsenkningens 31 bunn. Når platen og rammen er plassert inntil hverandre kan de ikke innbyrdes atskilles uten at tappen 38 ledes ut av trakten 54,56. Dette kan kun gjennomføres ved at låsebolten 30 løftes oppad og vris mot høyre slik at tappen 38 svinges ut fra trakten 54. Da kan platen atskilles fra rammen, dvs. at den trekkes oppad i pilens retning. Under montering og låsing av platen til rammen, føres og opereres låsebolten den motsatte vei. Platen 12 settes på plass i rammen 13, låsebolten 30 trekkes oppad og vris mot venstre slik at trakten 54 oppfanger tappenden 38 og leder den inn i sporet og videre nedad (ved at operatøren slipper låsebolten) i bunnen 56 av sporet under innvirkning av fjærkraften.

For å kunne gjennomføre ovennevnte betjening av låsebolten 30, må det benyttes et spesialverktøy. Låseboltens 30 hode er nemlig delvis skjult nede i forsenkningen 31, og kan ikke uten videre gripes fatt i med fingrene, noe som også er hensikten med den foreliggende konstruksjon. Et viktig trekk ved oppfinnelsen er at låsebolten 30 må for-søkes trekkes ut av forsenkningen for å løses ut av eller festes i organet 52.

Til betjening av låsebolten må en operatør benytte et spesialverktøy for å få grep om hodet nede i forsenkningen (vist på figur 4). Verktøyet omfatter en langstrakt stang 70 som nederst har en hylseform 72 med innvendige gjenger 71. Øverst omfatter verktøyet et håndtak 7 4 som operatøren kan gripe med en eneste hånd.

Hodet 34 er konstruert med utvendige skrugjenger, som er tilpasset til i et hylseformet verktøy med innvendige utformete motsvarende gjenger. Verktøyet kan følgelig skrues fast til hodet hvorved verktøyhylsen 72 blir belig-gende mellom hodets 36 ytterside og forsenkningens 31 innervegg. Når verktøyet er skrudd tilstrekkelig fast til hodet, kan deretter låsebolten 30 trekkes oppad og man kan foreta nødvendige vrioperasjoner av bolten 30 slik at denne settes inn i eller fjernes fra setet 56 i sluttstykket 52.

Når platene er montert og låsebolten 30 aktivisert, er det kun toppen 35 av hodet 34 som, fra oversiden, er synlig nede i forsenkningen. Resten av konstruksjonen er skjult under platen 12. Uvedkommende kan ikke se hvordan det synlig hode skal betjenes for å åpne låsen. Og det er kun en spesialnøkkel med spesialdimensjonerte gjenger som kan skrus ned på hodet. Fjærkraften er tilstrekkelig stor til at hodet ikke kan beveges eller tukles med, dersom det bare brukes enkle hjelpemidler, så som et skrujern, en tang eller lignende.

Det finnes selvsagt andre måter å utforme sammenkop-lingen mellom verktøy og hode på. Særlig foretrukket er det at hode og verktøy omfatter motsvarende utformete gjenge-partier.

Med den foreliggende oppfinnelse kan man nå sikre at plateelementer holdes i posisjon relativt til hverandre, så som at det siste plateelement (f.eks. et kumlokk) i en rekke kan holdes låst til den ringformete ramme som lokkene er plassert i. Uvedkommende som vil tukle med lokkene, kan vanskelig finne ut hvordan låsen skal åpnes, siden meka-nismen er skult. Uvedkommende gis ikke noe incitament til å trekke låsebolten (hvor kun dens hode er synlig) i retning ut av forsenkningen mot fjærkraften for å kunne åpne låsen og løsne platen 12.

Med den foreliggende oppfinnelse er det følgelig frembrakt en ny låsekonstruksjon som representerer et stort fremskritt på dette området.

Claims (11)

1. Fremgangsmåte for sammenføyning av tilstøtende elementer (12,13), så som to platelegemer (12,12), eller en plate (12) og en ramme (13), hvor en låsebolt (30) med sitt betjeningshode (34) er anordnet i et sete (31) i det ene element og hvis stamme (32) forløper gjennom en utboring i elementet, og en låsetapp (38) tilhørende låsebolten (30), bringes til å danne inngrep med et låseorgan (52) i det andre element, slik at elementene hindres i å atskilles, karakterisert ved at låsebolten (30) påtvinges en trekkebevegelse ut av setet (31) under motvirkning av en fjærkraft, slik at låsetappen (38) bringes til å entre et inngangsparti (54) til låseorganet (52) ved en samtidig dreining av låsebolten (30), og ved opphør av forskyvningskraften, dvs. under medvirkning av fjærkraften, bringes tappen (38) til å forflyttes fra låseorganets (52) inngangsparti (54) til en posisjonering i et inngrepssete (56) i låseorganet (52), og for å bringe låsetappen ut av låseinngrep, dreies låsebolten den motsatte vei under en samtidig trekkebevegelse.

2. Fremgangsmåte i samsvar med krav 1, karakterisert ved at det anvendes en låsebolt (30) som defineres av en langstrakt stamme (32) som løper over i et hode (34), hvilket hode (34) har en større diameter enn stammen (32), idet låsetappen (38), nær den motsatte stammeende i forhold til hodet (34), rager vinkelrett utad fra stammen (32) et stykke under hodedelen (34).

3. Fremgangsmåte i samsvar med krav 1-2, karakterisert ved at fjærvirkningen opp-rettes ved anvendelse av en fjær (40) som er inntredd på stammen (32), og som virker mellom en stopper (44) på stammen, og undersiden av et hull (33) i det ene element (12) .

4. Fremgangsmåte i samsvar med et av de foregående krav, karakterisert ved at det anvendes en låsebolt (30} hvis hode (34) omfatter et gjengeparti (36) som er innrettet til å motta et betjeningsverktøy med et motsvarende gjengeparti (71) som skrues fast til hodet (34) hvorved låsebolten (30) kan trekkes aksialt og man kan foreta nødvendig dreining av bolten (30) og låsetappen (38) .

5. Fremgangsmåte i samsvar med krav 4, karakterisert ved at hodet (34) er utvendig gjenget og tilpasset til de indre gjenger (71) i en i betjeningsverktøyet utformet hylse (72)

6. Anordning for sammenføyning av tilstøtende elementer (12,13), så som to platelegemer (12,12), eller en plate (12) og en ramme (13), hvor en låsebolt (30) med sitt betjeningshode (34) er anordnet i et sete (31) i det ene element (12), og hvis stamme forløper gjennom en utboring i elementet, og en låsetapp (38) tilhørende låsebolten (30), kan danne inngrep med et låseorgan (52) i det andre element (13) , slik at elementene hindres i å atskilles, karakterisert ved at stammen (32) omfatter et forspenningsorgan (40) som forspenner låsebolten (30) i sitt sete (31), og låsetappen (38) er innrettet til å bringes til å entre et inngangsparti (54) til låseorganet (52) ved at låsebolten (30) kan underkastes en forskyvningskraft mot forspenningsvirkningen samtidig som at den dreies, og ved opphør av forskyvningskraften, dvs. under medvirkning av forspenningskraften, kan låsetappen (38) bringes til å forflyttes fra inngangspartiet til en posisjonering i et inngrepssete (56) i låseorganet (38), og for å bringe låsetappen ut av låseinngrep, kan låsebolten dreies den motsatte vei under en samtidig trekkebevegelse.

7. Anordning i samsvar med krav 6 karakterisert ved at forspenningsorganet omfatter en spiralfjær (40) som er inntredd på stammen (32), og som er forspent mellom en stopper (44) på stammen (32), og undersiden av et hull (33) i det ene element (12).

8. Anordning i samsvar med et av kravene 6-7, karakterisert ved at setet (31) dannes av en forsenkning (31) med et nedre gjennomgående hull (33) som låseboltens (30) stamme (32) er ført igjennom slik at undersiden av hodet (34) ligger an mot hullet (33).

9. Anordning i samsvar med et av kravene 6-8, karakterisert ved at setet (31) har en slik dybdeutstrekning at bolthodets (32) overside (35) er posisjonert nede i forsenkningen (31) et stykke under den plane overside av elementet (12).

10. Anordning i samsvar med et av kravene 6-9, karakterisert ved at låsebolten (30) omfatter en langstrakt stamme (32) som løper over i et øvre parti av et bolthode (34) som har en markert større diameter enn selve stammen (32), og låsetappen (38) ved den andre stammeende rager vinkelrett utad fra stammen (32).

11. Anordning i samsvar med et krav 10, karakterisert ved at låseboltens (30) hode (34) omfatter et gjengeparti (36) som er tilpasset til gjengepartiet (71) til et betjeningsverktøy som kan skrues fast til hodet (34) hvorved låsebolten (30) kan trekkes aksialt og man kan foreta nødvendige dreining av bolten (30) og låsetappen (38).