NO318810B1 - Fremgangsmate for fremstilling av oktreotidpamoat. - Google Patents

Description

Oppfinnelsen vedrører fremgangsmåte for fremstilling av oktreotidpamoat.

Søknaden er avdelt fra norsk søknad nr. 19960076.

Peptidmedikamenter viser ofte en lav biotilgjengelighet i blod etter oral eller parenteral tilførsel, noe som f.eks. skyldes deres korte biologiske halveringstider forårsaket av deres metabolske ustabilitet. Dersom de tilføres oralt eller nasalt, viser de i tillegg ofte dårlig resorpsjon gjennom slimhinnen. Et terapeutisk relevant nivå i blod over en utstrakt tidsperiode er vanskelig å oppnå.

Den parenterale tilførsel av peptidmedikamenter som et depotpreparat

i en biologisk nedbrytbar polymer, f .eks. som mikropart ikler eller implantater, er foreslått og muliggjør forlenget frigivelse etter en oppholdstid i polymeren som beskytter peptidet mot enzymatisk eller hydrolytisk innvirkning av det biologiske medium.

Skjønt enkelte parenterale depotpreparater av peptidmedikamenter i en polymer i form av mikropart ikler eller et implantat er kjent, oppnås i realiteten bare tilfredsstillende peptidfrigivelsesprofiler i svært få tilfeller. Spesielle foranstalninger må taes for kontinuerlig peptidfrigivelse for oppnåelse av et terapeutisk aktivt medikamentserumnivå og om ønsket for å unngå altfor høye niedikamentserurirkonsentrasjoner, som gir uønskede farmakologiske bivirkninger.

Frigivelse av peptidmedikamentet er avhengig av en rekke faktorer, f.eks. av typen peptid, og for eksempel om det er tilstede i dets frie form eller i en annen form, f .eks. i form av et salt, som kan innvirke på dets oppløselighet i vann. En annen viktig faktor er valget av polymer, ut fra de mange muligheter som er beskrevet i litteraturen.

Hver type polymer har sin karakteristiske biologiske nedbryt-ningstakt. Frie karboksylgrupper kan dannes som bidrar til pH-verdien i polymeren og således innvirker ytterligere på peptidets vannoppløselighet og således dets frigivelse.

Andre faktorer som kan innvirke på frigivelsen av depotprepa-ratet er medikamentinnholdet i dets polymere bærer, hvordan dette er fordelt i polymeren, partikkelstørrelsen og, i tilfellet med et implantat, i tillegg dets form. Videre gjelder dette det sted i kroppen hvor preparatet skal virke.

Til nå er det intet somatostatinpreparat med forlenget frigivelse for parenteral tilførsel som er tilgjengelig på markedet, kanskje fordi man ikke har kunnet oppnå et preparat med en tilfredsstillende serumnivåprofil.

Polymerpreparater med medikamenter som er utformet til å gi en forlenget og forsinket frigivelse av medikamentet er kjent innen teknikkens stand.

US-PS 3.773.919 omhandler preparater med kontrollert frigivelse av medikamentet hvori medikantet, for eksempel et vannoppløselig peptidmedikament, er dispergert i et biologisk nedbrytbart og biologisk forenelig lineært polylaktid eller en polylaktid-ko-glykolidpolymer. Det er imdlertid ikke beskrevet noe mønster for medikament frigi velse og der er ingen henvisning til et somatostatin. US-PS 4.293.539 beskriver antibakterielle preparater i form av mikropartikler.

US-PS 4.675.189 beskriver preparater med forlenget frigivelse av LHRH-analogen dekapeptidnafarelin og beslektede LHRH analoger i polylaktid-ko-glykolidpolymerer. Det ikke beskrevet noe mønster for frigivelse.

T. Chang, J. Bioeng., vol. 1, side 25-32, 1976, beskriver forlenget frigivelse av biologiske forbindelser, enzymer og vaksiner fra mikropartikler.

Polymerer/kopolymerer av melkesyre og 1aktid/glykolidkopolymerer og relaterte blandinger for operativ anvendelse og for forlenget frigivelse og biologisk nedbrytbarhet, er beskrevet i US-PS 3.991.776, 4.076.798 og 4.118.470.

EPO-patentsøknad 0 203 031 beskriver en rekke somatostatin-oktapeptidanaloger, f.eks. forbindelse RC-160 med formelen:

D-Phe-Cys-Tyr-D-Trp-Lys-Val-Cys"Trp"NH2

med en bro mellom -Cys-delene, (jfr. kolonne 15-16).

Muligheten for mikroinnkapsling av somatostatiner med polylaktid-ko-glykolidpolymer er nevnt i krav 18, men der er ikke gitt veiledning angående hvordan det skal oppnås et kontinuerlig terapeutisk aktivt serumnivå.

US-PS 4.011.312. beskriver at man kan oppnå en kontinuerlig frigivelse av et antimikrobielt medikament, f .eks. det vannoppløselige polymyksin B fra en polylaktid-ko-glykolidmatriks med lav molekyl vekt {under 2000) og et relativt høyt glykolidinnhold i form.av et implantat, når implantatet innføres i spenekanalen på en ku. Medikamentet frigis innen en kort tidsperiode på grunn av det høye glykolidinnhold og polymerens lave molekylvekt, som begge stimulerer til en rask biologisk nedbrytning av polymeren og således en tilsvarende rask frigivelse av medikamentet. Et relativt høyt innhold av medikament bidrar ytterligere til en rask medikament frigivelse. Somatostatiner er ikke nevnt og mønster for frigivelse er heller ikke beskrevet.

EPO-patent 58.481. omhandler kontinuerlig frigivelse av et vannoppløselig peptid"fra et polylaktidpolymerimplantat som stimuleres ved nedsettelse av molekylvekten av minst noen av polymermolekylene, ved innføring av glykolidenheter i polymer-molekylet, ved å øke blokkpolymerkarakteren for polymeren når polylaktid-ko-glykolidmolekylene anvendes, ved å øke innholdet av medikament i polymermatriksen og ved å øke overflaten av implantatet.

Skjønt somatostatiner er nevnt som vannoppløselige peptider, er der ikke beskrevet somatostatinfrigivelsesprofiler og der er heller ikke gitt indikasjoner om hvordan alle disse para-me trene kan kombineres for å oppnå for eksempel et kontinuerlig somatostatinserumnivå i minst en uke,

f.eks. en måned.

EPO-patent 92.918 beskriver at en kontinuerlig frigivelse av peptider, foretrukket hydrofile peptider, over en utstrakt tidsperiode kan oppnås, når peptidet er innlemmet i en konvensjonell hydrofob polymermatriks, for eksempel et polylaktid, som er gjort mer tilgjengelig for vann ved å innføre en hydrofil enhet i dets molekyl, for eksempel polyetylenglykol, polyvinylalkohol, dekstran, polymetakrylamid. Det hydrofile bidrag til den amfipatiske polymer gis ved alle etylenoksidgruppene i tilfellet med en polyetylenglykolenhet, ved de frie hydroksylgrupper i tilfellet med en polyvinylalkoholenhet eller en dekstranenhet og ved amidgruppene i tilfellet med en polymetakrylamidenhet. På grunn av tilstedeværelsen av den hydrofile enhet i polymermolekylene vil implantatet oppnå hydrogelegenskaper etter absorpsjon av vann. Somatostatin nevnes som et hydrofilt peptid, men der er ikke beskrevet noen frigivelsesprofil, og der er ikke indikert hvilken type polymer som er foretrukket for dette peptid og hvilken molekylvekt og hvor mange hydrofile grupper den må ha.

US-patent GB 2.145.422 B beskriver at en forlenget frigivelse av-medikamenter av en rekke typer, for eksempel vitaminer, enzymer, antibiotika, antigener, kan oppnås over en utstrakt tidsperiode når medikamentet er innlemmet i et implantat, for eksempel av mikropartikkelstørrelse som utgjøres av en polymer av en polyol, for eksempel glukose eller mannitol, med en eller flere, foretrukket minst tre, polylaktidestergrupper. Polylaktidestergruppene inneholder foretrukket for eksempel glykolidenheter.

Ingen peptider, f.eks. somatostatiner, er nevnt som medikamenter og det er heller ikke beskrevet

serummedikamentnivåer.

Den foreliggende oppfinnelse vedrører en fremgangsmåte for fremstilling av et oktreotidpamoat, kjennetegnet ved at oktreotid omsettes med embonsyre eller et reaktivt derivat derav.

Det er funnet at oktreotidpamoatsaltet er svært stabilt i preparater inneholdende dette.

Det naturlig forekommende somatostatin er et

tetradekapeptid med strukturen:

Dette hormon produseres av hypotalamuskjertelen så vel som av andre organer, for eksempel mage- og tarmkanalen, og mellomprodukter, samme med GRF, Q.v. neuroreguleringen av hypofyseveksthorraonfrigivelse. I tillegg til inhibering av GH-frigivelse fra hypofysen, er somatostatin en sterk inhibitor for en rekke systemer, omfattende det sentrale og perifere nervestystem og gastrointestinal og vaskulær glatt muskel. Det inhiberer også frigivelse av insulin og glukagon.

Betegnelsen "somatostatin" omfatter dets analoger eller derivater derav. Med derivater og analoger forstås rettkjedede, brodannende eller cykliske polypeptider hvori en eller flere aminosyreenheter er utelattt og/eller hvori en eller flere funksjonelle grupper og/eller en eller flere grupper er erstattet med en eller flere andre isosteriske grupper. Generelt dekker betegnelsen alle modifiserte derivater av et biologisk aktivt peptid som utviser en kvalitativ lignende virkning som det umodi f i serte somatostatinpept id.

Agonist analoger av somatostatin kan således anvendes for å erstatte naturlig somatostatin i dets innvirkning på regulering av fysiologiske funksjoner.

Foreliggende oppfinnelse angår somtostatinderivater betegnet oktreotid.

Betegnelsen derivat omfatter også de tilsvarende derivater som bærer en sukkerrest.

Når somatostatiner bærer en sukkerrest, er denne foretrukket koblet til en N-terminal aminogruppe og/eller til minst en aminogruppe som er tilstede i en peptidsidekjede, mere foretrukket til en N-terminal aminogruppe. Slike forbindelser og deres fremstilling er angitt i f.eks. WO 88/02756. Oktreotidderivater omfatter forbindelser med delen

- D- Phe - Cys - Phe - DTrp - Ly s "Thr "Cys

som har en bro mellom Cys-restene.

Særlig foretrukne derivater er l^-fa-glukosyl{1,4-deoksyf ruktosyll-DPhe-Cys-Phe-DTrp"Lys"Thr"Cys"Thr"ol og Na-((3-deoksyfruktosyl-DPhe-Cys-Phe-DTrp-Lys-Thr<* >Cys"Thr"ol, som hver har en bro mellom -Cys-delene.

Somatostatinene kan f.eks. eksistere i fri form, i saltform eller i form av komplekser derav. Syreaddisjonssalter kan dannes med f.eks. organiske syrer, polymersyrer og uorganiske syrer. Syreaddisjonssalter omfatter f.eks. hydrokloridet og acetatene. Komplekser dannes f.eks. fra somatostatiner ved tilsetning av uorganiske substanser, f.eks. uorganiske salter eller hydroksyder som Ca- og Zn-salter og/eller ved tilsetning av polymere organiske substanser.

Den foreliggende oppfinnelse tilveiebringer pamoatsaltet, som særlig er anvendbart for implantater og fremgangsmåten for dets fremstilling.

Pamoatet kan oppnås på vanlig måte, f.eks. ved at embonsyre (pamoinsyre) omsettes med oktreotid f.eks. i fri baseform. Reaksjonen kan gjennomføres i et polart løsningsmiddel, f.eks. ved romtemperatur.

Somatostatinene er indikert for anvendelse ved behandling av forstyrrelser hvori man regner med tilførsel av medikamentet over en lang tidsperiode, f.eks. forstyrrelser med en etiologi omfattende eller assosiert med for stor GH-sekresjon, f .eks. i behandlingen av akromegali, for anvendelse i behandling av gastrointestinale forstyrrelser, f.eks. i behandling eller profylakse av peptisk ulcus, enterokutan og pankraskutan fistula, irritert tarm, styrttømming av magesekk, vannholdig diare, akutt pankreatitt og gastroenterofatiske endokrine tumorer (f.eks. vipomas, GRFomas, glukagonomas, insulinomas, gastrinomas og carcinoide tumorer) så vel som gastrointestinal blødning, bystkreft og komplikasjoner i forbindelse med diabetes.

De kan bli tilført på vanlig måte, for eksempel ved subkutan eller intramuskulær injeksjon for for eksempel indikasjoner som er kjent for medikamentet inneholdt deri.

Preparater md forlenget frigivelse som inneholder oktreotidpamoat kan tilføres for alle kjente indikasjoner av oktreotidet eller derivatene derav, for eksempel dem som er angitt i GB 1.199.82 9 A, side 89-96, så vel som for akromegali og for brystkreft.

EKSEMPEL 1:

Oktreotidpamoat.

10, 19 g oktreotid fri base (10 mM) og 3,88 embonsyre (10 mM) oppløses i 1 liter vann/dioksan (1:1). Reaksjonsblandingen filtreres og frysetørkes til å gi et gult pulver [a]20 D = + 7,5- (C = 0,35, i DMF) av oktreotidpamoathydrat. Faktor = 1,4 hvori faktoren er lik vekt av frysetørket pulver/vekt av oktreotid inneholdt deri.

Pamoatet kan erstatte oktreotidacetatet i mikropartiklene beskrevet i den norske modersøknaden 19903001.

Ved gammebestråling er den stabiliserende effekten ved bruk av pamoatsalt i stedet for acetatsalt enda mer uttalt (se tabell 2 nedenfor). Gammabestråling ble utført med 2 5 kGy hvilket er den dosen som er nødvendig for å kunne garantere adekvat sterilisering. Mikrosfærer med acetat viste en totaldegradering på 3,7 % og 3,8 % etter gammabestråling, der degraderingen utgjøres av 11 - 13 ulike degraderingsprodukter. Mikrosfærer med pamoatsaltet av oktreotid viste en totaldegradering på 1,4 % og 2,9 % etter gammabestråling og degradering utgjøres av 5 til 6 ulike degraderingsprodukter.

Umiddelbart etter fremstilling ble det påvist 2.9% degradering av mikrosfærer inneholdende acetatsaltet. Etter lagring i 6 måneder ved romtemperatur var degraderingsmengden økt med ca. 3%, til 6%. I mikrosfærene inneholdende oktreotidpamoat økes mengden degraderingsprodukter med bare 1 % ved de samme lagringsbetingeIser (se tabell 3).

I tillegg har oktreotidpamoat den fordel at et ferdig Bterilisert produkt kan tilbys pasientene. Sterilisering av sluttproduktet ikke mulig når det anvendes oktreotidacetatsalt ved fremstilling av mikrosfærer.

Claims (1)

1.

Fremgangsmåte for fremstilling av et oktreotidpamoat, karakterisert ved at oktreotid omsettes med embonsyre eller et reaktivt derivat derav.