NO318715B1 - Festeinnretning for montering av utstyrsenheter pa en farkost, saerlig et helikopter - Google Patents

Description

Denne oppfinnelse gjelder, slik det fremgår av tittelen, en festeinnretning for montering av utstyrsenheter, særlig på et kjøretøy eller luftfartøy. Festeinnretningen er særlig hensiktsmessig for montering mellom et helikopterskrog og et sikteapparat på helikopteret, for eksempel et sikteapparat for infrarødt lys (IR).

Det er allerede kjent at helikoptermontert utstyr så som i denne foretrukne anvendelse utsettes for betydelige vibrasjoner på grunn av helikopterets rotorblader, transmisjonen, motoren etc, og dessuten utsettes slikt utstyr for forskjellige belast-ningsfaktorer som skyldes manøvreringen. Når en utstyrsenhet er i form av et sikteapparat og er montert på helikopterskroget vil de forskjellige påkjenninger utstyret utsettes for kunne redusere den effektive bruken. Det kan faktisk føre til reduksjon av stabiliseringen ved at vibrasjoner virker direkte inn på utstyret, blant annet på dets gyroskop og holderne for optiske elementer. Man kan videre ha reduksjon av brukskomforten på grunn av vibrasjonen, ved at rystelser overføres til de bilder som vises overfor operatøren, og dessuten kan utstyret få redusert pålitelighet grunnet for eksempel at optoelektroniske sensorer hele tiden utsettes for vibrasjoner. De last- eller belast-ningsfaktorer som skyldes helikopterets akselerasjoner vil også virke direkte på utstyret som er montert.

Gjennomgåelse av den kjente teknikk

Patentskriftet EP 0 588 684 viser og beskriver en festeinnretning som imidlertid unngår de fleste av de ulemper som er skissert ovenfor, og denne innretning omfatter en første og en andre del med i alt vesentlig plateform og innrettet for å kunne festes til henholdsvis skroget og utstyrsenheten, og festemidler anordnet mellom disse to deler og innrettet for å kunne absorbere både relativt lineære forskyvninger av delene langs tre koordinatakser for farkostens rulling, duving henholdsvis giring eller slingring, og relative vinkelutsving av de to deler om disse tre koordinatakser.

Denne kjente festeinnretning danner således en "seksakset" innretning som gjør det mulig å redusere både translatorisk bevegelse langs tre ortogonale koordinatakser i forhold til farkosten, og vinkelutsving i form av dreining om disse akser og frembrakt av farkostens vibrasjoner og belastningsfaktorene. Disse seks "akser" blir altså de totalt seks mulige frihetsgrader for et generelt legemes bevegelse, slik vi kjenner det fra fysikkens bevegelseslære.

Som en konsekvens av dette og ved hjelp av denne kjente festeinnretning vil det være mulig å stabilisere den aktuelle utstyrsenhet, særlig i form av et sikteapparat, og dette gjør festeinnretningen særlig egnet til å bedre den visuelle komfort for operatøren som bruker dette sikteapparat og fremfor alt å bedre påliteligheten av apparatet. Siktelinjen kan derfor stabiliseres mot et observert mål og behøver ikke lenger utsettes for de allerede nevnte forskyvninger og utsving.

Stabiliseringen av siktelinjen, som således gir en fordelaktig mulighet for de fleste bruksområder (observasjon av et territorium, observasjon og følging av et mål etc.) kan imidlertid bli en ulempe i visse bestemte anvendelser, eller stabiliseringen behøver ikke være egnet for andre anvendelser i det hele tatt.

Særlig kan det være brukbart eller til og med nødvendig i bestemte anvendelser som her er tatt med som eksempler, å holde siktelinjen i en gitt posisjon i forhold til en gitt referanseakse som er avhengig av helikopteret eller på en bestemt utstyrsenhet på dette.

For denne type anvendelse er det derfor nødvendig, dersom operatøren, særlig helikopterets pilot, ikke ønsker eller kan utføre observasjonene med det blotte øye, å tilveiebringe et ytterligere spesialsikteapparat som er festet på hensiktsmessig måte til helikopterskroget, og dette vil naturligvis øke både kostnaden og det fysiske omfang og kan være upraktisk, siden operatøren i så fall må overvåke to forskjellige sikteapparater.

Kort gjennomgåelse av oppfinnelsen

Denne foreliggende oppfinnelse gjelder som allerede nevnt en festeinnretning, og denne innretning er særmerket ved at den gjør det mulig å unngå de ulemper som er nevnt like ovenfor.

Således er det ifølge oppfinnelsen skaffet til veie en festeinnreming for montering av utstyrsenheter på en farkost, særlig et helikopter, og denne innretning går ut fra den innledningsvis allerede kjente innretning ved først og fremst å omfatte en første og en andre del med i alt vesentlig plateform og innrettet for å kunne festes til henholdsvis skroget og utstyrsenheten, og festemidler anordnet mellom disse to deler og innrettet for å kunne absorbere både relativt lineære forskyvninger av delene langs tre koordinatakser for farkostens rulling, duving henholdsvis giring eller slingring, og relative vinkelutsving av de to deler om disse tre koordinatakser, men innretningen er videre kjennetegnet ved ytterligere å omfatte en styrbar låsemekanisme som kan bringe festeinnretningen til en av følgende to posisjoner: En låst posisjon hvor låsemekanismen immobiliserer den første og den andre del i forhold til hverandre i en gitt relativ stilling, og en ikke-låst posisjon hvor låsemekanismen frigir den første og den andre del slik at de kan beveges i forhold til hverandre, og en styreenhet for å kontrollere og styre låsemekanismen.

I og med oppfinnelsen kan altså den nye festeinnretning løse to oppgaver, nemlig: Konvensjonell stabilisering, på tilsvarende måte som den innretning som er beskrevet i EP 0 588 684 nevnt ovenfor, slik at utstyrsenheten kan stabiliseres i forhold til en konstruksjon så som et skrog, og en sikring som gjør det mulig, ut fra virkningen av den aktive låsemekanisme, å sikre utstyrsenheten til konstruksjonen eller skroget, særlig i forhold til referanseplan på denne og på skroget, for eksempel ved at disse plan holdes parallelle eller på bestemt måte i forhold til hverandre.

Ved hjelp av den styreenhet som er en overordnet enhet i forhold til låsemekanismen kan man også raskt kople om fra den ene posisjon til den andre av de to mulige (den låste og den frigitte), og for å få til dette kan styreenheten aktiveres enten manuelt av en operatør eller automatisk, for eksempel ved å bruke en annen del av utstyrsenheten på helikopteret, idet en slik annen utstyrsenhet på dette for eksempel kan brukes samtidig med den aktuelle utstyrsenhet som er fastspent med oppfinnelsens festeinnretning.

I fullt samsvar med oppfinnelsen omfatter således festeinnretningens låsemekanisme minst to, fortrinnsvis tre låseelementer eller låseblokker.

I en foretrukket utførelse er festeinnretningen særlig slik at minst én av låseblokkene omfatter et første element som er festet til en av de to plateformede deler og vender mot den andre av disse deler, et andre element som i det minste delvis er festet til den andre del og kan samvirke med det første element for å etablere en fast forbindelse mellom de to deler, via det første og det andre element, og et innstillbart tredje element som kan bringe det første og det andre element i samvirke for å danne den låste posisjon og som er innrettet for å kunne skille det første og det andre element fra hverandre for å danne den ikke låste posisjon.

I henhold til oppfinnelsen kan både det første, andre og tredje element være utformet på innbyrdes forskjellig måte.

I en første utførelse er festeinnretningen slik at det første element omfatter en tapp, det andre element omfatter en sentreringshylse som er festet til den andre del som vender mot tappen, idet sentreringshylsen har en boring hvis fasong passer til den utvendige fasong av tappen, og at det tredje element omfatter midler for å bringe de to deler nærmere sammen for å føre tappen inn i boringen.

I en andre utførelse er festeinnretningen ifølge oppfinnelsen slik at det første element omfatter et hus, det andre element omfatter en forskyvbar tappbolt som kan styres i en styreblokk som er festet til den andre del og er innrettet for å kunne føres inn i huset, idet dette har en fasong som passer til tappbolten, og at det tredje element omfatter midler for å forskyve tappbolten.

Det skal bemerkes at den sistnevnte utførelse i en første alternativ form er slik at låsemekanismen omfatter to låseblokker hvor det for den ene gjelder at lengden av den del av huset som er tilpasset tappbolten er større eller lik to ganger diameteren av denne tappbolt, idet tappbolten har sirkulært tverrsnitt, og i en andre alternativ form er slik at låsemekanismen omfatter tre tilsvarende låseblokker hvor det for hver gjelder at lengden av den del av huset som er tilpasset tappbolten er mindre enn to ganger dennes diameter, idet tappbolten har sirkulært tverrsnitt.

Videre er det slik i en tredje utførelse av oppfinnelsens festeinnretning at det første element omfatter en kule, det andre element omfatter minst to bevegelige deler som er formet slik at de kan holde kulen på plass, og at det tredje element omfatter midler for å kunne forskyve disse minst to bevegelige deler.

I en fjerde utførelse er festeinnretningen særlig slik at det første element omfatter en bolt som har minst én ringformet innsnevring over ytterflaten, det andre element omfatter et aktiverbart klemsystem med minst fire kuler for å holde bolten på plass ved å utnytte den minst ene innsnevring, på jevnt fordelt måte rundt boltens omkrets, og at det tredje element omfatter midler for aktivering av klemsystemet.

Det skal her bemerkes at den siste fjerde utførelse kan ha to alternative former, nemlig en første alternativ form hvor låsemekanismen omfatter to tilsvarende låseblokker hvor bolten har to ringformede innsnevringer og hvor klemsystemet har åtte kuler for å arbeide i grupper på fire kuler for hver av disse to innsnevringer, og i en andre alternativ form at låsemekanismen omfatter tre tilsvarende låseblokker hvor bolten for samtlige bare har én ringformet innsnevring, mens klemsystemet har fire kuler.

Endelig er det ifølge oppfinnelsen i en femte utførelse slik at det første element omfatter en kule, det andre element omfatter et aktiverbart klemsystem som kan holde denne kule fast, og at det tredje element omfatter midler for å kunne aktivere klemsystemet, og i et sjette utførelse er det slik at det første element omfatter en del med et dobbelt hus, det andre element omfatter et aktiverbart klemsystem som er slik at de to frie ender av en klemme kan arbeide i sitt respektive parti av huset, og at det tredje element omfatter midler for å kunne aktivere klemsystemet.

Oppfinnelsen gjelder også et siktesystem for en farkost, særlig for et helikopter, og omfattende et sikteapparat som omfatter et siktemiddel for å ta bilder av omgivelsene rundt farkosten, og en visningsinnretning som kan vise bildene som tas, og en festeinnretning som muliggjør at siktemidlene kan koples til farkostens konstruksjon eller skrog, kjennetegnet ved at festeinnretningen er en innretning ifølge patentkrav 1 og at siktesystemet har to forskjellige siktemodi: En stabiliseringssiktemodus hvor festeinnretningen er ført til sin ikke låste posisjon, og en fastsiktemodus hvor festeinnretningen er ført til sin låste posisjon.

Dette siktesystem er altså særegent ved at det har to forskjellige og innbyrdes kompletterende siktemodi, og følgelig vil det ikke være noe behov for å bruke to forskjellige siktesystemer for å oppnå de fordeler hver av disse modi gir.

Oppfinnelsen gjelder endelig et våpensystem som på i og for seg kjent måte omfatter en farkost, særlig et helikopter, en første våpenenhet montert på denne farkost, og et siktesystem som også er montert på farkosten og innrettet for å kunne ta bilder av dets omgivelser, i det minste under bruken av den første våpenenhet, og denne første våpenenhet kan for eksempel være et rakettutskytingssystem av kjent type, gjeme for å skyte ut passivt styrte missiler. For å følge og/eller styre slike missiler er det generelt særlig fordelaktig eller til og med nødvendig å bruke et stabilisert siktesystem, spesielt når utskytingsfarkosten utsettes for mange og kraftige vibrasjoner, slik det er tilfelle for eksempel med helikoptere.

I motsetning til dette kjenner man at når det gjelder andre kjente våpenenheter, for eksempel kanonsystemer eller systemer for utskyting av forskjellige prosjektiler (granater, bomber, missiler etc), dersom operatøren bruker et siktesystem, at det er absolutt nødvendig at siktelinjen fra dette system blir låst til og fortrinnsvis parallelt med avfyringslinjen fra systemet (eller prosjektilavfyirngssystemet).

Dette er fordi siktelinjen for det aktuelle siktesystem, i stedet for å være fast, blir stabilisert i forhold til et mål, og siktelinjen for avfyringssystemet (som er låst til farkosten og derfor vil følge dettes vibrasjoner) må da ha en permanent forskyvning fra siktelinjen (når målet beskytes), nemlig med de vinkelverdier som representerer vibra-sjonene.

Som en konsekvens av dette, dersom farkosten skal utrustes med to forskjellige våpenenheter, det vil si enheter som krever to forskjellige siktemodi, for eksempel våpenenhetene som er nevnt ovenfor, vil det være nødvendig: Enten å anordne to siktesystemer som hvert er skreddersydd til sin respektive våpenenhet, idet dette er kostbart, plasskrevende og spesielt krever to separate visningsskjermer, hvilket neppe er praktisk å foreta overvåking med, eller å aktivere en av våpenenhetene, for eksempel kanonutskytingssystemet og uten å bruke noe siktesystem, idet siktingen da foregår med det blotte øye, hvilket naturligvis er unøyaktig og vanskelig eller til og med umulig, særlig om natten eller når det er dårlig sikt.

For å unngå disse ulemper og gjøre det mulig å bruke et eneste siktesystem for to våpenenheter som krever forskjellige siktemodi, for eksempel et missilutskytingssystem og et kanonsystem er oppfinnelsens våpensystem særmerket ved at dets siktesystem er et siktesystem i henhold til oppfinnelsen og som beskrevet ovenfor, og ved at dette system er utformet på slik måte at det automatisk eller som følge av en operatørbetjening kan bringes til en stabilisert siktemodus når en av de to våpenenheter er i bruk, og til en fast siktemodus når den andre av disse to våpenenheter er i bruk. Som en følge av dette og ut fra oppfinnelsens prinsipper har man kommet frem til et flerfunksjons våpensystem som inneholder bare ett siktesystem.

Innledende omtale av denne oppfinnelse og kort gjennomgåelse av de tilhørende tegninger

Nedenfor skal oppfinnelsen gjennomgås i nærmere detalj, og beskrivelsen av den støtter seg til tegningene av typiske utførelser. Samme henvisningstall kan gå igjen på flere figurer, idet fig. skjematisk viser hvordan en farkost, her et helikopter, er utrustet med en utstyrsenhet og et siktesystem, begge ifølge oppfinnelsen, fig. 2 viser skjematisk et lengdesnitt gjennom et feste som inngår i oppfinnelsens utstyrsenhet, og fig. 3-10 viser forskjellige utførelser av en låsemekanisme som hører til oppfinnelsens utstyrsenhet.

Foretrukne utførelser av oppfinnelsens festeinnretning skal nå gjennomgås, og det vises først til fig. 1, hvor en farkost 1, i dette tilfelle et helikopter, er vist skjematisk og utrustet med en påmontert utstyrsenhet 2 på skroget 3. Denne utstyrsenhet er festet ved hjelp av oppfinnelsens festeinnretning 4, slik at helikopterets vibrasjoner og bevegelser kan absorberes på best mulig måte. Som et eksempel er utstyrsenheten 2 en sikteinnretning tilhørende et sikteapparat som skal gjennomgås nærmere nedenfor.

På kjent måte (se for eksempel patentskriftet EP 0 588 684) omfatter oppfinnelsens festeinnretning 4, slik det også er illustrert på fig. 2: To deler 5, 6 som i det minste delvis er utformet som plater og er festet til skroget 3 og til utstyrsenheten 2. Som et eksempel er den første del 5 festet til skroget 3 ved hjelp av festeelementer 8 som kan være bolter, mens den andre del 6 bærer utstyrsenheten 2 ved hjelp av kjente festeelementer som her ikke engang er vist, og i tillegg omfatter festeinnretningen 4 en festedel 7 som er anordnet mellom delene 5, 6 slik at den andre del 6 av disse, nemlig den som bærer utstyrsenheten 2 er oppspent i forhold til den første del 5, nemlig den del som er festet til farkostens eller helikopterets 1 skrog 3 eller konstruksjon.

Festeinnretningen 4 omfatter videre som et eksempel en elastisk og fleksibel forsegling 9 som gir en absorberende forbindelse mellom et innblikket endeparti 5A på den første del 5 og et tilsvarende innbukket endeparti 6A på den andre del 6.

Festedelen 7 omfatter videre dempere 12 som er innrettet for å kunne arbeide langs tre ortogonale referanse- eller koordinatakser, nemlig for å kunne redusere dreiebevegelser innenfor de tre frihetsgradene rulling, duving og giring, hvorved også lineære forskyvninger innenfor de tre resterende frihetsgrader kan opptas, for delene 5 og 6, langs disse akser. I den viste situasjon er demperne særlig slik at de skal kunne oppta lineære forskyvninger av den andre del 6 og således av den oppspente utstyrsenhet 2, i forhold til den første del 5 og således i forhold til skroget 3. Videre er det anordnet et bæreelement 14 som likeledes skal kunne arbeide i forhold til de samme tre referanseakser og kunne oppta forskyvninger av delene 5 og 6 i forhold til disse akser. I den spesielle situasjon er bæreelementene 14 innrettet for å kunne oppta forskyvninger av den andre del 6 og således av utstyrsenheten 2 i forhold til den første del 5 og således i forhold til helikopterets 1 skrog 3.

I en foretrukket utførelse består demperne 12 av flere identiske lukkede ringer 13 med avlang fasong og alle i plan som står normalt på det plan som dannes av referanse-aksene for rulling og duving, tilsvarende den første del 5 som er fast i forhold til skroget 3 på helikopteret. Ringene 13 er montert på delene 5 og 6 ved hjelp av spesialutformede fester 16 og bolter 17 som strekker seg langs den minste hovedakse i ringene og normalt på den største hovedakse i disse, idet disse hovedakser refererer til standardbenevnelsene for ellipser.

Det er i alt åtte ringer 13 som et eksempel, og de er fordelt vinkelmessig likt, slik at de danner 45° mellom seg. Strukturmessig er ringene 13 av et metall, gjerne utformet som wire, slik at man får god elastisitet og stor dempningsvirkning.

I tillegg er det foretrukket å bruke bæreelementer 14 i form av torsjonsstag, og hensikten er å hindre vinkelutsving om helikopterets 1 tre referanseakser. Disse torsjonsstag er derfor kalt henholdsvis et antirullestag 15A, et antiduvestag 15B og et antigirestag 15C, for å redusere dreiningen om de tre tilhørende akser.

Stagene 15A-15C er koplet til den første del 5 via kulelagere 18 festet til denne del, og til den andre del 6 via to sett leddstag 19A og 19B for hvert stag, idet disse leddstag er leddet sammen. Ifølge oppfinnelsen omfatter festeinnretningen 4, slik det er vist på fig. 2 videre en innstillbar låsemekanisme 20 som kan bringe innretningen til en av to følgende posisjoner: En låst posisjon hvor låsemekanismen immobiliserer delene 5 og 6 i forhold til hverandre i en gitt relativ stilling, særlig vil delene være immobilisert parallelt med hverandre i denne stilling, og en ikke låst posisjon hvor mekanismen 20 frigir delene 5 og 6 i forhold til hverandre, slik at de kan beveges innbyrdes, og en styreenhet 21 for overordnet styring av låsemekanismen, slik det er illustrert med strekpunkterte styrelinjer 22 på fig. 2.

I og med oppfinnelsen kan altså festeinnretningen 4 ivareta to roller:

en konvensjonell stabiliseringsrolle slik den for eksempel arter seg for den innretning som er beskrevet i patentskriftet EP 0 588 684, ved at utstyrsenheten 2 blir stabilisert i forhold til skroget 3 under virkningen av festedelen 7, og

en sikringsroUe som ved hjelp av låsemekanismen 20 sikrer enheten 2 i forhold til skroget 3 idet referanseplanene i enheten 2 og skroget 3 således er faste, fortrinnsvis parallelle i forhold til hverandre. I denne siste posisjon (den låste) er festedelen 7 inaktiv som følge av immobiliseringen.

I tillegg er det ved hjelp av styreenheten 21 mulig å kople om raskt fra den ene posisjon til den neste, idet denne enhet 21 kan aktiveres enten manuelt av en operatør eller automatisk, for eksempel i samsvar med typen for et eller annet utstyr på helikopteret og som brukes samtidig med utstyrsenheten 2, slik det vil bli nærmere gjennomgått nedenfor.

I samsvar med oppfinnelsen omfatter låsemekanismen 20 generelt tre låseblokker M1-M6 som er nærmere spesifisert nedenfor og som er anordnet i forskjellige områder mellom de to deler 5 og 6. Særlig kan en av disse låseblokker være anordnet langs farkostens lengdeakse (her ikke inntegnet), tilsvarende langs den andre del 6 og mot den fremre del av utstyrsenheten 2, mens den andre av de to låseblokker kan være anordnet på den ene eller andre side av denne lengdeakse, mot den bakerste del av enheten.

I bestemte utførelser kan det imidlertid være tilstrekkelig med to låseblokker for å oppnå immobiliseringen, slik det er nærmere angitt nedenfor.

I henhold til oppfinnelsen omfatter hver av disse blokker M1-M6 et første element E1-E6 som er festet til den andre del 6 og vender mot den første del 5, et andre element F1-F6 som i det minste delvis er koplet til den første del 5 og kan samvirke med det første element E1-E6 for å oppå en fast forbindelse mellom de to deler 5 og 6, via det første og andre element, og et innstillbart tredje element G1-G6 som kan styres av styreenheten 21 og bringe det første og det andre element til samvirke for å oppnå den låste posisjon, men som også kan skille det første og det andre element fra hverandre for å etablere den ikke låste posisjon.

Innenfor oppfinnelsens ramme kan låsemekanismen ha forskjellige utførelser av de enkelte låseblokker M1-M6, angitt nedenfor. Det skal også bemerkes at et låsesystem 20 kan inneholde låseblokker M1-M6 tilhørende forskjellige utførelsesformer. Fortrinnsvis brukes imidlertid samme type låseblokk, for eksempel av typen M2, for en og samme låsemekanisme 20.

I en første utførelse som er illustrert skjematisk på fig. 3 omfatter elementet El tilhørende låseblokken Ml (idet denne igjen tilhører låsemekanismen 20) en konisk tapp 23 som er festet til den andre del 6, mens elementet Fl omfatter en sentreringshylse 24 som er festet til den første del 5 og har en indre boring 25 hvis fasong passer til den utvendige fasong av tappen 23.

I tillegg omfatter de tredje låseelementer G1-G3 et element Gl som har en trekkrnekanisme 26, i dette tilfelle en konvensjonell trekkanordning og som, som vist, er styrbar fra styreenheten 21 via styrelinjen 22, for å føre den andre del 6 nærmere den første del 5, slik det er vist med pilen som indikerer retningen 27. Tappen 23 føres altså lenger inn i boringen 25 i sentreringshylsen. Trekkmekanismen 26 er dekket på yttersiden av den andre del 6 av en forseglende hette 28. Trekkmekanismen kan også arbeide motsatt og er da en skyveanordning av konvensjonell type.

Det skal her bemerkes at de tre trekkmekanismer 26 i en låsemekanisme 20 som omfatter tre låseblokker Ml av denne type, sørger for at den andre del 6 blir trukket opp immobilisert i en kjent posisjon som er bestemt av sentreringshylsen 24. Denne andre del som er den øvre del i konfigurasjonen som er vist, tvinges altså til en nedre posisjon, og sentreringen hindrer dreining.

Det er imidlertid også mulig å utelate en slik sentrering, dersom asimutposi-sjonen er uriktig. I et slikt tilfelle må trykkraften på den andre del 6 med plateform være tilstrekkelig til å holde denne del i det aktuelle innpasningsplan. Kraften må nemlig overvinne den motkraft som er til stede, i den hensikt å kunne forskyve festemekanismen til sin nedre posisjon.

Man merker seg videre at de midler som her er kalt trekkmekanismen 26 også kan være av fast type, for eksempel ved at det er anordnet en hake eller krok (ikke vist) på underdelen av den andre del 6 slik at hetten 28 kan utelates, og/eller at tappen i stedet for å være konisk like gjeme kan være kuleformet eller ha en annen hensiktsmessig form.

I en andre utførelse av låseblokkene er en låseblokk M2 vist skjematisk på fig. 4. Den omfatter som tidligere tre sett låseelementer, henholdsvis angitt med E, F og G. Av de første låseelementer omfatter elementet E2 en del 29 som er utrustet med et hus 30, mens elementet F2 tilhørende de andre låseelementer omfatter en bevegelig tappbolt 31 med ytterdiameter D. Denne tappbolt styres i en styreblokk 32 som er festet til den første del 5 slik at den kan føres inn i huset 30, i det minste over den viste lengde L.

I tillegg omfatter de tredje låseelementer et element G2 som har midler, her kalt en aktivator 33, for eksempel en elektrisk motor, som kan forskyve tappbolten 31 i dennes lengderetning, slik det er indikert med pilen 33A for retningen.

I en første alternativ form omfatter låsemekanismen 20 to låseblokker M2 hvis respektive forskyvbare tappbolter 31 kan skyves i to forskjellige retninger, fortrinnsvis normalt på hverandre for å unngå eventuelle lineære forskyvninger i det plan som derved dannes. I tillegg kan den ene av disse blokker M2 ha en såkalt "langsentrering", hvilket betyr at den tilfredsstiller følgende ulikhet mellom lengden L og diameteren D:

I en andre alternativ form omfatter mekanismen 20 tre låseblokker M2, hver med såkalt kortsentrering (L/D < 2). I tillegg er tappboltene 31 for minst to av disse blokker M2 anordnet for forskyvning i to forskjellige retninger, fortrinnsvis normalt på hverandre.

I en tredje utførelse hvor en tredje låseblokk M3 hører til låsemekanismen 20, illustrert på fig. 5 har man følgende: Låseelementet E3 omfatter en kule 34, låseelementet F3 omfatter minst to bevegelige sideåk 35, 36 som fortrinnsvis er utformet med halvskallform slik at de kan holde kulen 34 mellom seg, og samtidig er det anordnet en stopper 37 som er festet til en første del 5 for å indikere en gitt posisjon for det ene av sideåkene 35, mens det andre av dem presser mot og holder kulen 34 på plass, og hvor videre elementet G3 har en aktivator 38 som for eksempel kan være en elektrisk motor og som kan forskyve åkene 35 og 36 slik det er vist med piler for å indikere retningen 39.

Denne tredje utførelse er særlig effektiv og vil spesielt ikke gi noen risiko for fastkiling eller forstyrrelse på annen måte av de bevegelige sideåk 35, 36 eller det faste mellomliggende element i form av kulen 34.

I en fjerde utførelse hvor det er en låseblokk M4 og som er vist på fig. 6,7 og 8 er det slik at: Elementet E4 tilhørende de første låseelementer omfatter en bolt 40 som i den aktuelle alternative form har en eller to innsnevringer 41, fortrinnsvis med sirkulær profil, elementet F4 tilhørende de andre låseelementer omfatter et aktiverbart klemsystem som i klemenden har minst fire kuler 42A-D, 43A-D, fortrinnsvis med samme radius som det sirkulære tverrsnitt av innsnevringene 41 og innrettet for å holde på plass bolten 40 ved å falle inn i denne eller disse innsnevringer 41 ved at de fordeles jevnt over boltens 40 omkrets, og at elementet G4 tilhørende de tredje låseelementer omfatter en aktivator 48 for å aktivere klemsystemet.

Fortrinnsvis er aktivatoren 40 en rotasjonsinnretning av konvensjonell type som kan rotere to tapper 46,47 med henholdsvis høyre- og venstregjenger og som er anordnet i tilhørende tapphull i klemsystemet som inngår i elementet F4. Den rotasjon som bevirkes av aktivatoren 48 vil i den ene retning stramme til de klemmer som er leddforbundet om en sentral tapp 45, mens rotasjon i motsatt retning fører til åpning av klemmene, idet hver av disse klemmer omfatter minst to kuler, slik det er vist på fig. 7-8.

Den sentrale tapp 45 og aktivatoren 48 er i tillegg festet til den første del 5.

Det skal her bemerkes at den ringformede omløpende innsnevring 41 kan ha en tverrsnittsfasong som ikke er sirkulær, men for eksempel konisk, og kulen kan fortrinnsvis da ha en omkrets som er tilpasset denne annerledes tverrsnittsform.

I en første alternativ form omfatter låsemekanismen 20 to låseblokker M4, idet hver av disse har en bolt 40 med to innsnevringer 41, og et klemsystem som inngår i låseelementet F4 og omfatter åtte kuler som i grupper på fire kan falle inn i disse to innsnevringer. For dette formål har kulene parsammenkopling ved hjelp av tapper 44A-D, så som tappen 44A for å forbinde kulene 42A og 42C eller tappen 44B for forbindelse mellom kulene 42B og 42D, slik det fremgår av fig. 6.

I en andre alternativ form kan videre låsemekanismen 20 omfatte tre låseblokker M4, og hver av disse kan ha en bolt 40 med bare én innsnevring 41 som strekker seg rundt omkretsen, og et klemsystem som bare har fire kuler for å falle inn i denne innsnevring, fordelt over omkretsen.

Videre kan en femte utførelse ha en låseblokk M5 tilhørende låsemekanismen 20, og denne er vist meget skjematisk på fig. 9. Den kan ha et låseelement E5 som omfatter en eneste kule 50 festet til den andre del 6, et låseelement F5 som omfatter et aktiverbart klemsystem med to armer hvis respektive ender 5 IA, 5IB er formet slik at de kan holde kulen fast. Dette system er festet via et ledd 52 til den første del 5, og videre kan det være slik at et låseelement G5 omfatter et organ 53 som er festet til den første del, fortrinnsvis et trekkorgan og innrettet for aktivering av klemsystemet i den retning 54 som indikert med pilen, slik at systemet holder kulen 50 fast.

Endelig kan det være slik det er illustrert på fig. 10 med en sjette utførelse med en låseblokk M6 tilhørende låsemekanismen, og man kan da ha et låseelement G6 som er identisk med elementet G5, et låseelement E6 som omfatter en del 55 med to hus 56A, 56B, fortrinnsvis med konisk form, og et låseelement F6 som er av samme type som elementet F5 med unntak av at endene 57A, 57B av de armer som er utført slik at de kan holde delen 55 er annerledes og anordnet i husene 56A og 56B.

Når det gjelder de utførelser som er beskrevet ovenfor og som har låseblokkene M1-M6 skal bemerkes at de forskjellige tredje låseelementer G1-G6 naturligvis kan arbeide i begge retninger, både for å gi låsing og for å frigi fra låsing, selv om tegningene for enkelhets skyld er vist ført til låsing (med pilene 27, 33A, 39 og 54 for retningene), det er videre hensiktsmessig med manuell styring i stedet for ren automatisk styring, og endelig er de forskjellige former (koniske, sfæriske, etc.) for minst noen av de første låseelementer E1-E6 og de andre låseelementer F1-F6 foretrukne utførelser, men ikke begrensende i egentlig forstand. Det som særlig er viktig er at de enkelte former for disse låseelementer er innbyrdes tilpasset hverandre, særlig at de er komplementære.

Festeinnretningen 4 i samsvar med oppfinnelsen og beskrevet ovenfor er særlig egnet for å kople en utstyrsenhet 2 av typen siktemiddel og tilhørende et sikteapparat, til et helikopters 1 skrog, slik det er vist på fig. 1, for å kunne danne, sammen med et slikt sikteapparat SV, et siktesystem som arbeider i samsvar med oppfinnelsen, ut fra en siktelinje VI.

På kjent måte kan et slikt sikteapparat SV, for eksempel et som gjør bruk av infrarødt lys, omfatte, i tillegg til utstyrsenheten 2 for å ta bilder av omgivelsene rundt helikopteret 1, en visningsinnretning (ikke vist), for eksempel en skjerm, særlig en "head-up-skjerm" som kan vise de bilder som tas av utstyrsenheten 2 overfor en operatør, særlig en pilot i helikopteret 1.

Ved hjelp av oppfinnelsen kan altså sikteapparatet SV ha to forskjellige siktemodi: En stabilisert modus hvor festeinnretningen 4 er brakt til ulåst stilling, og en fastsiktemodus hvor denne innretning er ført til låst posisjon.

Dette sikteapparat SV med to siktemodi kan særlig være integrert i et åpent system SA som i tillegg omfatter en farkost 1, særlig et helikopter for å føre sikteapparatet SV, idet denne farkost likeledes kan være en panservogn eller et annet militærkjøretøy, en første våpenenhet Ul montert på farkosten 1, og en andre våpenenhet U2, også montert på farkosten.

Disse våpenenheter Ul og U2 er slik at, i den utstrekning det gjelder sikte for skyting, en av dem kan høre til et missilutskytingssystem og da krever en stabilisert siktemodus, mens den andre våpenenhet U2 for eksempel kan gjelde et kanonskytesys-tem og da krever en fastsiktemodus, det vil si en modus som egner seg for en skytelinje V2 tilhørende denne andre våpenenhet U2, mens en siktelinje VI tilhørende sikteapparatet SV vil være stabil og passe til en andre enhet, idet denne linje fortrinnsvis strekker seg parallelt med skytelinjen.

Siden sikteapparatet SV kan bruke begge disse to siktemodi (stabilisert/fast) kan et våpensystem SA ifølge oppfinnelsen bruke to forskjellige skyteprogrammer, men behøver ikke ha mer enn ett sikteapparat SV.

Claims (15)

1. Festeinnretning (4) for å feste en utstyrsenhet (2) til en farkosts (1) skrog (3), idet farkosten særlig kan være et helikopter, omfattende: en første og en andre del (5, 6) med i alt vesentlig plateform og innrettet for å kunne festes til henholdsvis skroget (3) og utstyrsenheten (2), og festemidler anordnet mellom disse to deler og innrettet for å kunne absorbere både relativt lineære forskyvninger av delene (5, 6) langs tre koordinatakser for farkostens rulling, duving henholdsvis giring eller slingring, og relative vinkelutsving av de to deler (5 6) om disse tre koordinatakser, karakterisert ved: en styrbar låsemekanisme (20) som kan bringe festeinnretningen (4) til en av følgende to posisjoner: • en låst posisjon hvor låsemekanismen (20) immobiliserer den første og den andre del (5, 6) i forhold til hverandre i en gitt relativ stilling, og • en ikke-låst posisjon hvor låsemekanismen (20) frigir den første og den andre del (5,6) slik at de kan beveges i forhold til hverandre, og en styreenhet (21) for å kontrollere og styre låsemekanismen (20).

2. Innretning ifølge krav 1, karakterisert ved at låsemekanismen (20) omfatter minst to låseblokker (M1-M6).

3. Innretning ifølge krav 2, karakterisert ved at minst én av låseblokkene (Ml-M6) omfatter: et første element (E1-E6) som er festet til en av de to plateformede deler (5, 6) og vender mot den andre av disse deler, et andre element (F1-F6) som i det minste delvis er festet til den andre del (6) og kan samvirke med det første element (E1-E6) for å etablere en fast forbindelse mellom de to deler, via det første og det andre element, og et innstillbart tredje element (G1-G6) som kan bringe det første og det andre element i samvirke for å danne den låste posisjon og som er innrettet for å kunne skille det første og andre element fra hverandre for å danne den ikke låste posisjon.

4. Innretning ifølge krav 3, karakterisert ved at det første element (E1-E6) omfatter en tapp (23), det andre element (F1-F6) omfatter en sentreringshylse (24) som er festet til den andre del (6) som vender mot tappen, idet sentreringshylsen (24) har en boring (25) hvis fasong passer til den utvendige fasong av tappen (23), og at det tredje element (G1-G6) omfatter midler (26) for å bringe de to deler (5,6) nærmere sammen for å føre tappen inn i boringen (25).

5. Innretning ifølge krav 3, karakterisert ved at det første element omfatter et hus (30), det andre element omfatter en forskyvbar tappbolt (31) som kan styres i en styreblokk (32) som er festet til den andre del (6) og er innrettet for å kunne føres inn i huset (30), idet dette har en fasong som passer til tappbolten, og at det tredje element omfatter midler (33) for å forskyve tappbolten.

6. Innretning ifølge krav 5, karakterisert ved at låsemekanismen (20) omfatter to låseblokker (M2) hvor det for den ene gjelder at lengden av den del av huset som er tilpasset tappbolten (31) er større eller lik to ganger diameteren av denne tappbolt, idet tappbolten har sirkulært tverrsnitt.

7. Innretning ifølge krav 5, karakterisert ved at låsemekanismen (20) omfatter tre tilsvarende låseblokker (M2) hvor det for hver gjelder at lengden av den del av huset (30) som er tilpasset tappbolten (31) er mindre enn to ganger dennes diameter, idet tappbolten har sirkulært tverrsnitt.

8. Innretning ifølge krav 3, karakterisert ved at det første element (E3) omfatter en kule (34), det andre element (F3) omfatter minst to bevegelige deler (35, 36) som er formet slik at de kan holde kulen på plass, og at det tredje element omfatter midler (38) for å kunne forskyve disse minst to bevegelige deler.

9. Innretaing ifølge krav 3, karakterisert ved at det første element (E4) omfatter en bolt (40) som har minst én ringformet innsnevring (41) over ytterflaten, det andre element (F4) omfatter et aktiverbart klemsystem med minst fire kuler (42, 43) for å holde bolten på plass ved å utnytte den minst ene innsnevring, på jevnt fordelt måte rundt boltens (40) omkrets, og at det tredje element (G4) omfatter midler (48) for aktivering av klemsystemet.

10. Innretning ifølge krav 9, karakterisert ved at låsemekanismen (20) omfatter to tilsvarende låseblokker (M4) hvor bolten (40) har to ringformede innsnevringer (41) og hvor klemsystemet har åtte kuler (43) for å arbeide i grupper på fire kuler for hver av disse to innsnevringer.

11. Innretning ifølge krav 9, karakterisert ved at låsemekanismen (20) omfatter tre tilsvarende låseblokker (M4) hvor bolten (40) for samtlige bare har én ringformet innsnevring (41), mens klemsystemet har fire kuler.

12. Innretning ifølge krav 3, karakterisert ved at det første element (E3) omfatter en kule (34), det andre element (F3) omfatter et aktiverbart klemsystem (35, 36) som kan holde denne kule fast, og at det tredje element omfatter midler (38) for å kunne aktivere klemsystemet.

13. Innretning ifølge krav 3, karakterisert ved at det første element (E6) omfatter en del med et dobbelt hus (56A, 56B), det andre element (F6) omfatter et aktiverbart klemsystem (52, 57) som er slik at de to frie ender (57A, 57B) av en klemme kan arbeide i sitt respektive parti av huset, og at det tredje element (G6) omfatter midler (53) for å kunne aktivere klemsystemet.

14. Siktesystem for en farkost (1), særlig for et helikopter, og omfattende: et sikteapparat (SV) som omfatter et siktemiddel for å ta bilder av omgivelsene rundt farkosten, og en visningsinnretning som kan vise bildene som tas, og en festeinnretning (4) som muliggjør at siktemidlene kan koples til farkostens konstruksjon eller skrog (3), karakterisert ved at festeinnretningen (4) er en innretning ifølge patentkrav 1 og at siktesystemet har to forskjellige siktemodi: en stabiliseringssiktemodus hvor festeinnretningen er ført til sin ikke låste posisjon, og en fastsiktemodus hvor festeinnretningen er ført til sin låste posisjon.

15. Våpensystem (SA) som omfatter: en farkost (1), særlig et helikopter, en første våpenenhet (Ul) montert på denne farkost, og et siktesystem som også er montert på farkosten og innrettet for å kunne ta bilder av dets omgivelser, i det minste under bruken av den første våpenenhet, og som i tillegg omfatter en andre våpenenhet (U2) som også er montert på farkosten (1), i hvilket våpensystem (SA) sikteapparatet (SV) er av den type som er angitt i patentkrav 14 og karakterisert ved å være utformet slik at det kan bringes i: en stabilisert siktemodus når en av de to våpenenheter (Ul, U2) er i bruk, og til en fast siktemodus når den andre av disse to våpenenheter er i bruk.