NO318337B1 - Murstopeform for a produsere mursteiner med en ru overflate, samt en stopeformmontasje omfattende en slik murstopeform. - Google Patents

Description

Bakgrunn

Den typiske automatiserte fremgangsmåten for å lage en mureenhet omfatter trinnene å plassere en støpeform som er åpen i toppen og bunnen på en fast palle, fylle støpeformen med et egnet komposittmateriale (generelt omfattende sement og aggregatmateriale), vibrere den fylte støpeformen og/eller pallen med samtidig kompakting av materialet inne i støpeformen ved hjelp av kompresjonshodet som tres inn fra toppen av støpeformen for å fortette komposittmaterialet, strippe det støpte komposittmaterialet (som fortsatt hviler på pallen) fra støpeformen, og herde det støpte komposittmaterialet for å danne en mureenhet.

I dag er det også vanlig å kløyve av en del av den herdede mureenheten for å danne en dekorativ side til enheten. Kløyveprosessen skaper en irregulær struktur og eksponerer, og kan til og med brekke opp noe av aggregatmaterialet i kompositten. Siden som dannes av kløyveprosessen er ofte referert til i industrien som «kløyvesiden», eller «steinsiden» (eng: rock face).

Kløyvingen av den herdede mureenheten ved denne fremgangsmåten involverer ytterligere utstyr og produksjonstrinn. For å unngå de økte kostnadene forbundet med kløyveprosessen, har det blitt prøvd å endre konfigurasjonen til støpeformen for å oppnå den samme «kløyvside» strukturen på mureenheten uten ytterligere kløyvetrinn.

F.eks. beskriver US patent nr. 3 981 953 en støpeform hvor et flertall av mønsterelementer er fordelt i en ramme i et horisontalt mønster, under og parallelt til kompresjonshodet til støpemaskinen. Disse elementene er posisjonert for å samsvare med et ønsket mønster av linjer i det endelige produktet. Et flertall av mindre staver, innrettet med rette vinkler til mureelementene kan også monteres i rammen. Etter at støpeboksen er fylt blir kompresjonshodet senket ned i støpeboksen, og begraver dermed mønsterelementene i komposittmaterialet. Under stripping av støpeformen, vil tilbaketrekkingen av kompresjonshodet dra av topplaget av komposittmaterialet som holdes mellom hodet og mønstermaterialene. Resultatet er at mønsteret til ordningen av elementene blir påtrykt toppen av mureenheten. Mellom merkene etterlatt av mønstringselementene produseres en ru struktur. Denne anordningen produserer mønster på toppflaten av mureenheten, som støpt.

Det er et antall anvendelser hvor siden til enheten som må være ru ikke er toppflaten til enheten slik som støpt, men en av de vertikale sidene til enheten. '953 patentet beskriver en modifikasjon av prosessen hvor rammen som holder arrangementet av mønsterelementer innføres vertikalt inn i støpeformen langs og parallelt til en sidevegg av støpeformen. Støpeformen fylles og vibreres. Når den støpte mureenheten strippes fra støpeformen, blir den strippet med rammen som holder anordningen av mønsterelementene fortsatt neddykket i den støpte enheten. Etter stripping, dras rammen og anordningen av elementet fra den vertikale flaten til den støpte enheten i en retning som er normal på flaten, og drar en del av den støpte enheten bort og samtidig eksponerer mønsteret på den vertikale siden av den støpte enheten med rue arealer mellom de mønstrede linjene. Dermed blir dette en veldig tungvint og upraktisk fremgangsmåte for å oppnå en ru overflate på en vertikal side av mureenheten som støpt i henhold til fremgangsmåten i '953 patentet. Og selv om den behandlede overflaten er topp eller siden av mureenheten, må komposittmaterialet renses fra anordningen av mønsterelementer etter hver syklus i maskinen.

US patent nr. 3 940 229 beskriver en fremgangsmåte for å oppnå en ru overflate på den vertikale side av en mureenhet som støpt. Patentet beskriver en støpeform hvor en smal leppe dannes på den indre nedre kanten av den vertikale vegg av støpeformen. Etter hvert som det fortettede komposittmaterialet strippes fra støpeformen, beveges leppen vertikalt opp langs sideveggen til mureenheten, og river noe av komposittmaterialet bort fra hovedmassen. Leppen holder midlertidig dette komposittmaterialet på plass mot en andel av støpeveggen etter hvert som støpeformen strippes. Det gjenholdte materialet blir dermed dratt, eller rullet opp langs siden til hovedmassen når støpeformen strippes, noe som skaper en vilkårlig ru flate på den vertikale siden til den støpte enheten. En forbedring av denne prosessen er beskrevet i US patentsøknad nr. 08/748,498 innlevert 8. november 1996, som er innlevert av samme søker som denne søknaden.

Prosessen i henhold til '229 patentet og forbedringene av prosessen i '498 holder igjen en liten mengde av materialene mot støpeformveggen når støpeformen blir strippet. Disse prosessene danner en ru overflate på en betongmureenhet, men strukturen kan ha en «singelaktig» (eng: shingled) utseende.

Et annet eksempel på den alternative kløyvingen er vist i US patenter nr. 5 078 940 og 5 217 630. Støpeformen beskrevet i disse patentene anvender en nedre leppe som vertikal vegg i støpeformen tilsvarende til det vist i '229 patentet. I tillegg anvender støpeformen et flertall av projeksjoner i de forbundne vertikale støpeveggene over leppen, og en vertikalt orientert forsterkningsmaske over leppen rettet innover fra veggen. Denne kombinasjonen av en forsterkningsmaske og projeksjoner er tilsvarende til anordningen av mønsterelementer og normalt orienterte staver beskrevet i '953 patentet. Når støpeformen blir initielt fylt, fylles komposittmaterialet mellom masken og veggen, og rundt projeksjonene. Når støpeformen blir vibrert, blir materialet fortettet. Kombinasjonen av leppe, masker og projeksjoner holder en stor masse av fortettet komposittmateriale mot støpeformveggen når støpeformen blir strippet. Disse patentene viser at den gjenholdte massen av komposittmateriale avskjæres fra resten av komposittmaterialet for å danne en ru flate på den støpte enheten som strippes fra støpeformen.

I fremgangsmåtene i '940 og '630 patentene, holder anvendelsen av projeksjonen (med og uten kombinasjon av en forsterkningsmaske) en mye større masse av materiale mot støpesideveggen som er tilfellet i '229 fremgangsmåten, og gjør dette på dette vis for å holde igjen materialet i støpeformen fra syklus til syklus. Dette danner det som er antatt å være den potensielle ulempen med fremgangsmåtene i '940 og '630 patentene: De er ikke selvrensende, og det kan være vanskelig og/eller tidsforbrukende å rense det gjenholdte materialet fra støpeformens sidevegg, som åpenbart ikke trengs å utføres ved hver maskinsyklus men må utføres periodisk. På plussiden danner denne fremgangsmåten en flate som ikke har samme grad av «singling» som '229 fremgangsmåten.

Dermed er det behov for en selvrensende støpeformmontasje som vil produsere en vilkårlig ru overflate som ikke utviser singling på en vertikal sideflate av mureenheten uten et kløyvetrinn, slik at produksjonsprosessen kan operere uten periodisk rensing og vedlikehold for forlengede produksjonsperioder.

Sammendrag av oppfinnelsen

Oppfinnelsen er en selvrensende støpeformmontasje som vil produsere en vilkårlig ru overflate som ikke utviser singling på en vertikal sideflate til den støpte enheten uten kløyvetrinn, slik at produksjonsprosessen kan operere uten periodisk rensing eller vedlikehold for lengre produksjonsomganger.

Støpeformen omfatter en standard mureinsstøpeformmontasje som inkluderer en støpeboks som er åpen ved toppen og bunnen, og et komplementært kompresjonshode/strippeskoplate. Hulrommet definert av støpeboksen deles inn i minst to delhulrom med vertikalt orienterte deleelementer som omfatter en rist. Kompresjonshodet er utformet slik at det kan beveges inn i og gjennom hvert delhulrom i støpeformen under fortetting og strippeoperasjonene. Under operasjon, plasseres en metallpalle under støpeformen. Støpeformens hulrom fylles via dens øvre åpning med komposittmaterialet som fyller hvert delhulrom. Komposittmaterialet blir fortettet i støpeformen ved hjelp av vibrasjoner av støpeformen, pallen eller begge. Kompresjonshodet fortetter ytterligere komposittmateriale, og deretter beveges den gjennom støpeformens delehulrom når pallen beveges nedover bort fra støpeformen for å strippe alt av det fortettede materialet ut av støpeformen. Hvert maskinsiag vil dermed produsere minst to støpte mureenheter. Sidene til de resulterende enhetene som var rettet mot risten i støpeformen har en vilkårlig ru overflate uten singling som tilnærmet er lik den kløyvede overflaten som er oppnådd ved kløyveherdede mureenheter. I og med at kompresjonshodet beveges ned gjennom støpeformen tilliggende på hver side av risten, er støpeformen selvrensende og kan dermed anvendes i forlengede produksjonsomganger uten avbrudd for periodisk rensing eller vedlikehold.

Kort beskrivelse av tegningene

Fig. 1 er et perspektivriss av en støpeboks i henhold til oppfinnelsen.

Fig. 2 er et delriss av støpeboksen vist i fig. 1 tatt langs linjen 2-2.

Fig. 3 er et riss tilsvarende til fig. 2 som i tillegg viser støpeboksen fylt med komposittmateriale og et seksjonsriss av strippeskoplaten. Fig. 4 er et riss tilsvarende til fig. 3, som viser virkningen til strippeskoplaten når det fortettede komposittmaterialet strippes fra støpeformen. Fig. 5A er et perspektivriss av en blokk lagd av fremgangsmåten i henhold til oppfinnelsen for å anvende støpeformen angitt i fig. 1. Fig. 5B er et perspektivriss av en alternativ utførelse av en blokk lagd ved hjelp av fremgangsmåten i henhold til denne oppfinnelsen. Fig. 6 er et forstørret riss av en oppreist ekspandert metallrist anvendt i en foretrukket form av oppfinnelsen. Fig. 7 er et perspektivriss av en støpeform i henhold til oppfinnelsen tilpasset til å danne blokker med forskjellige former. Fig. 8 er et perspektivriss av et delingselement for støpeformen vist i fig. 7.

Detaljert beskrivelse av foretrukne utførelser

Oppfinnelsen er en selvrensende støpeform for å produsere et flertall av mureenheter eller blokker, som alle har en ru sideoverflate, uten bruk av apparatur slik som kløyvere. Oppfinnelsen kan anvendes med forskjellige typer støpeformer for å produsere forskjellige typer blokker, slik som dekorative arkitekturiske blokker, brosteiner, landskapssteiner, gjenholdne veggblokker osv. Et eksempel på støpeform 10 er skjematisk vist i fig. 1. Støpeformen omfatter en støpeboks lagd av sidevegger 16, 18, 20 og 22, og er åpen i dens øvre og nedre ende. Støpeformen er tilpasset for å hvile på en palle 60 (fig. 3) og for å motta et komposittmateriale. Støpeboksen omfatter delhulrom 12 og 13, avdelt av delingselement 14. Delingselementet 14 omfatter en rist 24 definert av faste deler og åpne deler. I den foretrukne støpeboksen, er risten vertikalt orientert og spenner fra sidevegg til sidevegg og fra topp til bunn av støpeboksen. En støpt mureenhet vil produseres i hvert delhulrom i støpeformen, og konfigurasjonen til den foretrukne risten 24 produserer en ru overflate på hele siden i hver støpte enhet som kontakter risten 24. Hvis det imidlertid ikke er ønskelig å la hele overflaten bli ru, kan risten lokaliseres i en hvilken som helst del av delingselementet 14 som definerer

delhulrommene, slik som én ende eller i en sentral del av delingselementet 14.

Sideveggen til støpeformen vil typisk lages av en serie av slitasjedeler, som ikke er vist i fig. 1, men som er godt kjent for en fagperson på feltet. Det er heller ikke vist lengdedragere, overløpsplate og andre forbundne deler som er vanlige i denne type støpeformer og som også er godt kjent for en fagperson på feltet.

Den foretrukne konfigurasjonen av materialet som utgjør risten er vist i større detalj i fig. 6. Den foretrukne risten omfatter et panel av en oppreist ekspandert metallrist. Det er antatt at fremgangsmåten for å lage risten 24 omfatter slissing og strekking av faste ark eller plater av metall. Den foretrukne risten 24 omfatter et flertall av tråder 23 konfigurert i et diamantmønster med åpninger 25. Trådene 23 er noe vridd og fra planet som et resultat av produksjonsprosessen til det ekspanderte metallet. Refererer til fig. 6, hvor dimensjonene (i tommer og meter) til den foretrukne risten er:

Ekspanderte metallrister er kommersielt tilgjengelig fra EXMET Industries Inc. i den ønskede størrelsen såvel som et flertall andre dimensjoner. SWD til den

ekspanderte metallristen tilgjengelig fra EXMET varierer fra ca. 1,33-2,00 tommer (ca. 3,38 x IO"<2> til 5,08 x 10'<2> meter). LWD varierer fra ca. 4,00 til 6,00 (ca. 10,16 x IO"<2> til 15,24 x IO"2 meter). SWO varierer fra ca. 0,813 til 1,625 (ca. 2,07 x 10<*2 >til 4,13 x IO"2 meter). LWO varierer fra ca. 3,4 til 4,88 (ca. 8,64 x IO'2 til 12,40 x IO"<2> meter). Bredden til trådene 23 varierer fra ca. 0,215 til 0,410 (ca. 5,46 x IO'<3 >til 1,04 x IO"2 meter). Tykkelsen til trådene 23 varierer fra ca. 0,183 til 0,312 (ca. 4,65 x 10"<3> til 7,92 x IO"3 meter). Dybden varierer fra ca. 9/16 til ca. % (ca. 1,43 x 10'<2> til ca. 1,91 x IO'<2> meter). Prosent åpent arial varierer fra ca. 45-69 %. Vekten pr. kvadratfot varierer fra ca. 3 til 7 pund (ca. 1,36 til 3,18 kg). Alle av disse standard ekspanderte metallristene kan anvendes i denne oppfinnelsen. Det er også antatt at ekspanderte metallpaneler i lettere og tyngre dimensjoner og med forskjellige mønstre en de som er anvendt for ristene kan også anvendes så lenge materialet er tilstrekkelig holdbart for det aktuelle miljøet. Det er også mulig å kombinere to ekspanderte metallpaneler plassert rygg mot rygg for å danne risten.

Det er også mulig å kombinere en ekspandert metallpanel med et fast panel slik at den rue overflaten vil produseres på kun én side av den støpte enheten i ett av hulrommene i støpeboksen.

Materialet i den foretrukne risten er karbonstål, men mange materialer kan anvendes så lenge de produserer holdbare gitre som er egnet for dette miljøet.

Det er også antatt at risten kan dannes fra et flertall fremgangsmåter som er forskjellige fra de som er anvendt for de produserte eller ekspanderte metallene, slik som ved utstansing eller ved boring av åpninger i en metallplate, kutte åpningene i metallplaten med en ende, vri eller sveise individuelle tråder sammen osv.

Risten må monteres på en måte som tilveiebringer holdbarhet i det aktuelle miljøet. I denne foretrukne utførelse, er risten 24 ganske enkelt sveiset til sideveggene i støpeboksen. Den kan imidlertid festes til støtteelementet (33 og 35 i fig. 8) som på sin side er festet til sideveggene på støpeboksen ved sveising, bolting eller andre egnede midler.

Støpeboksen arbeider i sammenheng med strippeskohodet. Som vist i fig. 2-4, omfatter strippeskohodet 40 en stripperskoplate (40a og 40b) som hver er forbundet med et delhulrom i støpeboksen 10. Hver strippeskoplate er avpasset i form og størrelse med topplanformen og størrelsen til delhulrommene som de er forbundet til. Strippeskoplatene er fortrinnsvis skalert for å tilveiebringe ca. 1/16 tomme (ca. 1,50 x 9 meter) klaring til støpeformens sidevegger og risten 24. Denne klaringen tillater platene 40a og 40b å beveges nedover gjennom støpeboksen 10 når støpeformen strippes av, men tillater ikke at komposittmaterialet beveges oppover langs platekantene under strippingen (som ville danne «fjæraktige» kanter på det støpte produktet).

For å utøve oppfinnelsen plasseres en palle 60 under støpeformen 10 slik som vist i fig. 3. Pallen 60 er lagd av tre, plast eller metall. Støpeformen blir deretter opplastet med komposittmurfyllstoff 50 gjennom dens øvre åpne ende til et forhåndsbestemt initielt fyllenivå 62. Komposittmurfyllstoffet er hovedsakelig sammensatt av aggregatmateriale, sement og vann. Det kan inkludere andre ingredienser slik som pigmenter, plastisider, og andre fyllmaterialer avhengig av den bestemte anvendelsen.

Støpeformen 10 eller pallen 60, eller en kombinasjon av disse kan vibreres for en egnet tidsperiode for å behjelpe lastingen av støpeformen 10. Stripperskoplatene 40a og 40b beveges deretter ned i støpeformen 10 for å belaste fyllstoffet 50. Ytterligere vibrering sammen med trykket utøves via platenes virkning for å fortette komposittmaterialet til den ønskede tettheten og for å oppnå forhåndsbestemt endelig høyde av støpeformen. Så fort dette er oppnådd, vil en relativ bevegelse av strippeskoflatene 40a og 40b og pallen 60 i forhold til støpeboksen 10 strippe den støpte enheten fra støpeboksen (fig. 4). Fylletiden og støpeboksen, vibrasjonstiden og mengden trykk som utøves av platene er forhåndsbestemt av den bestemte maskinen som anvendes, og den bestemte anvendelsen. For en Besser V3 12 blokkmaskin, er typiske innstillinger for denne anvendelsen: 1 Va sekunds matetid, med vibrasjon på en 1/8 tomme (3,18 x 10"<3 >meter) utvidelsesinnstilling (eng: spring gap setting) for å etablere trykket som utøves av platene; og en 2 sekunds avslutningstid med platetrykk og vibrasjon påført fyllmassen.

Virkningen av strippingen av blokken fra støpeformen 10 danner en ru overflate på de flatene 45 til fyllemassen som passerer og kontakter risten 24 (se fig. 5A og 5B). Dermed med den viste støpeformen, blir det dannet to støpeenheter som hver har en ru flate 45 produsert i hver syklus i maskinen. Disse enhetene blir deretter transportert til egnet herdestasjon, hvor de blir herdet med egnede teknikker som er kjent for en fagperson på feltet. Herdingsmekanismen slik som enkel luftherding, autoklaving, stampherding eller tåkeherding er alle anvendbare metoder for å herde blokkene som resulterer fra oppfinnelsen.

Det er foretrukket at hvert delhulrom i støpeformen har hovedsakelig samme størrelse og form, slik at alle støpte enheter er hovedsakelig identiske. Det er imidlertid mulig å danne delhulrom som ikke er hovedsakelig identiske, og dermed produserer støpte enheter med forskjellige former og størrelser ved hver syklus av maskinen. Det er også mulig at ikke alle støpte enheter som produseres vil sendes til herdestasjonen. F.eks. kan én av de støpte enhetene tilbakekalles og resirkuleres som fyllmateriale i stedet for å bli herdet.

Blokker med andre former enn rektangulære former kan lages med denne oppfinnelsen. F.eks. blir støpeformen vist i fig. 7 anvendt for å produsere en blokk med en annen form. Støpeboksen 10 omfatter sideveggene 16, 18, 20, 22 og 26, og inkluderer delhulrommene 12 og 13 separert av delelement 14, og delhulrommet 12' og 13' separert av deleelementet 14'. Deleelementene omfatter en rist 24 og 24'.

Støpeformens sidevegger inkluderer kileveggene 15, 17, 19 og 21 for å danne trekkene til de støpte enhetene. Nedre lepper 32 er dannet på hver av disse sideveggene. De nedre leppene strekker seg fortrinnsvis fra kileveggen 15 og 17 inn i hulrommet ca. 0,187 tommer (4,75 x IO'<3> meter). Formen til den nedre leppe 32 i tverrsnittet er fortrinnsvis en kile. Den foretrukne dimensjonen til leppene med en tykkelse på ca. Va tomme (ca. 6,35 x IO"<3> meter) ved siden av sideveggene 15 og 17, og en tykkelse på ca. 1/16 tomme (ca. 1,59 x 10' meter) ved dens ytre ende. Den foretrukne profilen til den nedre leppen er at den skal være en rett utoverrettet sidekant langs hele lengden. Andre former slik som en sagtannet kant eller en bueformet kant (eng: scalloped edge) kan imidlertid anvendes for å produsere forskjellig rue overflater på denne siden til den endelige murenheten.

De nedre leppene 32 kan være løsbart festet til sideveggene ved hjelp av bolter, skruer osv. for å tillate deres fjerning. Dette er viktig på grunn av at den nedre leppen 32 er slitasjepunktet i støpeformapparaturen og vil etter en tid sprekke eller brekke opp. Alternativt kan den nedre leppen 32 sveises til kileveggene, eller dannes integrert i disse. Kileveggene 33 og 35 og ristpanelet 24 kan innlemmes i avdelingselementet 14 som vist i fig. 8.1 dette tilfellet er risten 24 sveiset til kiledelene, som i seg selv er festet ved bolter 39 til støpeboksens sidevegger. Øvre lepper 34 hjelper til dannelsen av den rue overflaten på den støpte enheten lagd i henhold til oppfinnelsen. Disse øvre leppene kan ses i US patentsøknad nr. 08/748,498 innlevert 8. november 1996 som herved er innlemmet ved referanse.

Den ovenstående beskrivelse, eksempler og data gir en fullstendig beskrivelse av produksjonen og bruken av sammensetningen av oppfinnelsen. I og med at mange utførelser av oppfinnelsen kan utføres uten å fjerne seg fra idéen til oppfinnelsen, residerer oppfinnelsen i kravene som er etterfølgende vedlagt.

Claims (20)

1. En murstøpeform (10) for å produsere minst to støpte mureenheter og samtidig danne en ru overflate (45) på minst én side av hver av mureenhetene, hvor støpeformen (10) er utformet for å fylles med et støpbart betongfyllmateriale (50) fra toppen av støpeformen (10) og for å utsøte støpe mureenheter fra bunnen av støpeformen (10), hvor støpeformen (10) er karakterisert ved : et flertall av hovedsakelig vertikale sidevegger (16, 18, 20, 22) som definerer et enkelt støpehulrom som er åpent i dens øvre og nedre ende, hvor toppåpningen er egnet for å introdusere et støpbart betongfyllmateriale i støpeformens (10) hulrom og hvor den nedre enden er egnet for å utstøte minst to støpte murenheter fra samme hulrom, et hovedsakelig vertikalt delingselement (14) lokalisert inne i og som strekker seg over støpeformens (10) hulrom, slik at avdelingselementet avdeler støpehulrommet i minst to støpedelhulrom (12, 13) som begge har størrelse til den ønskelige endelige mureenheten, og hvor avdelingselementet omfatter en rist (24) som har åpninger (25) for å tillate at det støpbare fyllmaterialet strømmer gjennom åpningen under støpeprosessen slik at en enkelt støpt gjenstand blir dannet i det enkle støpehulrommet under fylling og støpeprosessen, og hvor avdelingselementet blir båret av minst én av sideveggene (16,18,20,22) slik at avdelingselementet blir gjenholdt inne i støpeformen (10) når den enkle støpte gjenstanden blir utstøtt av støpeformen (10), og den enkle støpte gjenstand blir separert av avdelingselementet i minst to støpte mureenheter ved hver av de to enhetene på forskjellige sider av avdelingselementet, og hvor hver mureenhet har minst én vertikal overflate (45) som har blitt gitt en ru struktur av ristens del av avdelingselementet.

2. Støpeform i henhold til krav 1, karakterisert ved at risten til avdelingselementet strekker seg hovedsakelig fra én sidevegg (16,18,20,22) til den andre sideveggen (16,18,20,22) i det enkle støpeformshulrommet og har hovedsakelig full høyde i forhold til siden til hver mureenhet som blir produsert fra det enkle støpeformshulrommet.

3. Støpeform i henhold til krav 2, karakterisert ved at risten blir festet direkte til minst én av sideveggene (16,18,20,22).

4. Støpeform i henhold til krav 2, karakterisert ved at risten er festet direkte til et støtteelement (33, 35) som på sin side er festet direkte til én av sideveggene (16,18,20,22).

5. Støpeform i henhold til krav 4, karakterisert ved at støtteelementet er boltet (39) til minst én av sideveggene (16,18,20,22).

6. Støpeform i henhold til krav 1, karakterisert ved at risten til avdelingselementet er et panel av ekspandert metall.

7. Støpeform i henhold til krav 6, karakterisert ved at panelet er oppreist ekspandert metall.

8. Støpeform i henhold til krav 7, karakterisert ved at panelet er en oppreist ekspandert metallrist.

9. Støpeform i henhold til krav 8, karakterisert ved at risten er et flertall av tråder (23) som er konfigurert i et diamantmønster med åpninger (25), og at åpningene i den ekspanderte metallristen har dimensjoner i én retning i området fra 2,07 x 10" meter til ca. 4,13 x 10"2 meter, og en dimensjon i en annen retning i området fra ca.

7,32 x IO"<2> meter til ca. 12,40 x IO'2 meter.

10. Støpeform i henhold til krav 1, karakterisert ved at ristens andel av avdelingselementet er to paneler av oppreist ekspandert metall.

11. Støpeform i henhold til krav 1, karakterisert ved at delhulrommene har hovedsakelig like størrelser og former.

12. Støpeform i henhold til krav 1, karakterisert ved at sideveggene (16,18,20,22) er et flertall av slitasjedeler.

13. Støpeform i henhold til krav 1, karakterisert ved at ristens andel av avdelingselementet er et panel av platemetall med hull utstanset i denne.

14. Støpeform i henhold til krav 1, karakterisert ved at risten har en første og en annen ende, og at risten strekker seg i en hovedsakelig rett linje fra dens første ende til dens andre ende.

15. Støpeform i henhold til hvilket som helst av kravene 1, 2 eller 14, karakterisert ved at avdelingselementet er to paneler av oppekspandert metall i et rygg til rygg forhold.

16. En støpeformmontasje som omfatter støpeform (10) som har en åpen øvre ende og en åpen nedre ende for å motta støpbart fyllmateriale (50) ved hjelp av dens åpne ende, og for å utstøpe et støpt fyllmateriale i form av et flertall av støpte enheter som har minst én ru sideflate (45) ved hjelp av dens åpne bunn, og en strippeskohodemontasje (40), hvor støpeformmontasjen er karakterisert veda) at støpeformen (10) omfatter et flertall av sidevegger (16,18,20,22) som definerer et støpehulrom som er åpent i toppen og bunnen, b) et hovedsakelig vertikalorientert avdelingselement (14) som spenner seg mellom to av sideveggene (16,18,20,22) for å definere to delhulrom (12,13) i støpeformen (10), hvor avdelingselementet (14) er festet ved minst én av sideveggene (16,18,20,22) slik at de ikke skal bli utstøtt fra støpeformen (10) når de støpte enhetene utstøtes fra støpeformen (10), og hvor avdelingselementet (14) ytterligere omfatter en rist (24), hvor hvert av delhulrommene (12,13) har en åpen topp og åpen bunn, og c) hvor strippeskohodemontasjen omfatter strippeskoplate (40a,40b) som korresponderer med hvert av delhulrommene (12,13), og hvor hver strippeskoplate (40a,40b) har en størrelse og en form som er relativt bevegbar gjennom de tilsvarende delhulrommene (12,13) fra deres topp til bunn og fra deres bunn til topp.

17. Støpeformmontasje i henhold til krav 16, karakterisert ved at delhulrommene (12,13) har hovedsakelig samme størrelse og form.

18. Støpeformmontasje i henhold til krav 16, karakterisert ved at risten (24) er et panel av en opprettet ekspandert metallrist.

19. Støpeformmontasje i henhold til krav 16, karakterisert ved at klaringen mellom hver strippeskoplate (40a,40b) og sideveggene (16,18,20,22) og risten (24) som definerer det korresponderende delhulrom (12,13) er ca. 1,59 x IO'<3> meter.

20. Støpeformmontasje i henhold til krav 16, karakterisert ved at avdelingselementet (14) er to paneler av opprettet ekspandert metall i et rygg til rygg forhold.