NO317825B1 - Aza-antracyklinonderivater, fremgangsmate for fremstilling derav, anvendelse av forbindelsene samt farmasoytisk preparat - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse vedrører nye aza-antracyklinonderivater, en fremgangsmåte for fremstilling derav, anvendelse av forbindelsene samt farmasøytisk preparat inneholdende en slik forbindelse.

Forhold mellom amyloidose, celledød og tap av vevsfunksjon synes å være av relevanse for forskjellige typer forstyrrelser inkludert neurodegenerative forstyrrelser. Fore-byggelse av amyloiddannelse og/eller induksjon av amyloiddegradering kan derfor være et viktig terapeutisk verktøy for alle patologiske forstyrrelser som er forbundet med amyloidose inkludert AL-amyloidose og neurodegenerative forstyrrelser av Alzheimers type.

Foreliggende oppfinnelse skaffer tilveie aza-antracyklinoner. De nye forbindelsene er kjennetegnet ved tilstedeværelse av en brodannet heterocyklisk ring sammensmeltet med et antraquinonsystem.

Den nye klassen av molekyler er navngitt antrazalinoner og den opprinnelige forbindelsen, angitt som antrazalon kan betraktes å være beslektet med 8-aza-antracyklinoner

Mer spesifikt skaffer foreliggende oppfinnelse tilveie et antrazalinonderivat med formel 1

hvor:

Xi og X2 uavhengig er valgt fra

C=0,

C=NH, og

C<H>2l

X3 er valgt fra

CH2)

C=0,

CHOH,

hvor n=2 eller 3, og

C=N(R9) der R9 er hydroksy eller amino-aryl, hvor aryl er en eventuelt substituert monocyklisk eller bicyklisk aromatisk gruppe inneholdelse fra 6 til 10 karbonatomer i ringdelen, idet substituentene er C\^ alkyl, halogen eller C\. f, alkoksy; Ri, R2, R3 og R4 er uavhengig valgt fra

hydrogen,

hydroksyl,

Ci.le alkyl,

C1.16 alkoksyl,

C3.8 sykloalkoksyl,

halogen,

amin som kan være usubstituert eller mono- eller disubstituert med Cmo acyl, trifluoracyl, aralkyl eller arylgrupper, hvor aralkyl er Cmc alkylgrupper som har en arylsubstituent, og aryl er som definert ovenfor, og

OS02(Rio) hvori Rio er Cm6 alkyl eller aryl som definert ovenfor;

Rs og Rg er uavhengig av hverandre valgt fra

hydrogen,

hydroksyl,

C1-16 alkoksyl,

halogen,

amin som kan være usubstituert eller mono- eller disubstituert med Cmo acyl, trifluoracyl, aralkyl eller arylgrupper som definert ovenfor, og

OS02(Rio) hvori RJ0 er som definert ovenfor;

R6 er valgt fra

hydrogen,

RB-CH2- hvori Rb er en aryl som definert ovenfor eller heterocyklylgruppe

hvor heterocyklylgruppen er en 3- til 6-leddet, mettett eller umettet heterocyklylring inneholdende minst et heteroatom valgt fra O, S og N, som eventuelt er kondensert til en andre 5-til 6-leddet, mettet eller umettet heterocyklylgruppe eller til en nevnt cykloalkylgruppe eller til en arylgruppe som definert ovenfor, eller en gruppe av formelen Rc-CH=CH-, hvori Rc er hydrogen eller C1-5 alkyl,

Ci-i6 alkyl,

C2-8 alkenyl,

C3.8 cykloalkyl,

acyl av formel -C(Rn)=0 hvor Ri 1 er valgt fra

hydrogen,

C1.16 alkyl,

C3-8 cykloalkyl,

hydroksy Cmo alkyl, heterocyklyl, som definert ovenfor, aryl som definert ovenfor,

aryloksyalkyl, hvor en aryl som definert ovenfor er bundet til en Cms alkylgruppe ved et oksygenatom;

acyloksyalkyl hvor en Ci-10 acylgruppe er bundet til en Cm6 alkylgruppe ved et oksygenatom, og

en rest av en naturlig forekommende aminosyre, isoleucyl eller

en rest av et di- eller tri-peptid, så som Gly-Gly,Gly-Phe,Gly-Leu,Gly-Phe-Leu,Gly-Leu-Phe; og

R7 er valgt fra gruppen

hydrogen

metyl,

CH2OH,

CH2O-R12 hvori R12 er gruppen tetrahydropyranyl (THP),

eller et sakkarid med formel

hvori R13 er amin eller amino Cmo acyl, Ru og R15 er begge hydrogen eller en av Rn eller Ri 5 er hydrogen og den andre av Ri 4 eller Ri 5 er hydroksy eller Cm6 alkoksy eller halogen eller en gruppe OS02(Rio) som definert ovenfor, CH2-0-Ph- (amino) hvori amino kan være usubstituert eller mono- eller disubstituert med Cm6 alkyl, Cmo acyl, trifluoracyl, aralkyl eller aryl som definert ovenfor; og

CH2-amino der amino er mono- eller disubstituert med en Cm6 alkyl, Cmo acyl, trifluoracyl, aralkyl eller arylgruppe som definert ovenfor, eller amino er innenfor en heterocyklisk ring som definert ovenfor, eventuelt substituert med Cm6 alkyl eller Cm6 alkyloksy eller aryloksy, som definert ovenfor,

eller et farmasøytisk akseptabelt salt derav.

Foretrukkede forbindelser med formel 1 er de hvori:

Xi og X2 uavhengig er valgt fra

C=0 og

C=NH;

X3 er valgt fra

CH2

C=0,

CHOH og

C=N(Rg) hvori R9 er hydroksy eller amino-aryl, som definert i krav 1;

Ri, R2, R3 og R4 er uavhengig valgt fra

hydrogen,

hydroksyl,

Cm alkoksyl,

C3-8 cykloalkoksyl,

O-mesyl (0-S02CH3),

amin og

amin-benzyl;

R5 og Rg er uavhengig valgt fra

hydrogen,

hydroksyl,

Cm alkoksyl,

halogen,

amin,

amino-benzyl og

amino-trifluoroacetyl;

Re er valgt fra

hydrogen,

RB-CH2, hvor Rb er som definert i krav 1,

CM0 alkyl,

C2.6 alkenyl,

acyl av formelen -C(Rn)=0, hvor R] 1 er valgt fra gruppen bestående av Cmo alkyl,

hydroksyalkyl, heterocyklyl, aryl, araloksyalkyl,

acyloksyalkyl som definert i krav 1 og

en rest av en naturlig forekommende aminosyre, isoleucyl eller en rest av et di-eller tripeptid som definert i krav 1, og

R7 er valgt fra

hydrogen,

metyl,

CH2OH,

CH2O-R12 hvori R12 er gruppen tetrahydropyranyl (THP),

eller et sakkarid med formelen

hvori R13 er amino eller amino-trifluoracetyl eller amino-acetyl, R15 er hydrogen og R14 er hydroksy eller jod eller O-mesyl, CH2-0-Ph-NH-COR hvor R er Cm6 alkyl, aralkyl eller aryl som definert i krav 1,

CH2-amino der amino er innenfor en heterocyklisk ring som er en 3- til 6-leddet, mettet eller umettet heterocyklisk ring inneholdende minst ett nitrogen og eventuelt andre heteroatomer valgt fra O, S og N, som eventuelt er kondensert til en andre 5- eller 6-leddet, mettet eller umettet heterosyklylgruppe eller til en nevnt cykloalkylgruppe eller til en arylgruppe som definert ovenfor,

eventuelt substituert med Cmo alkyl eller C1.5 alkyloksy eller aryloksy;

eller et farmasøytisk akseptabelt salt derav.

En "alkyl"gruppe er typisk en C1-C16 alkylgruppe. En Ci-Cie alkylgruppe innbefatter både rette og forgrenetkjedede alkylgrupper. En C1-C16 alkylgruppe er fortrinnsvis en C1-C12 alkylgruppe som heksyl, isoheksyl, heptyl, oktyl, nonyl, decyl, undecyl og dodecylgrupper eller en forgrenetkjedet isomer derav.

En C1-C12 alkylgruppe er fortrinnsvis en C1-C-6 alkylgruppe eller en C1-C5 alkylgruppe slik som en metyl, etyl, propyl, isopropyl, butyl, t-butyl, isobutyl eller pentylgruppe, eller en forgrenetkjedet isomer derav. Alkylgruppene som er diskutert over kan være substituert med en eller flere substituenter, f.eks. en halogensubstituent som fluor, klor, brom eller jod, CF3, en alkoksysubstituent, en arylsubstituent, en alkyl-arylsubstituent, en haloarylsubstituent, en cykloalkylsubstituent eller en alkylcykloalkylsubstituent.

Begrepet "alkenyl" slik det her anvendes innbefatter både rette og forgrenetkjedede radikaler med opptil 8 karboner, eller f.eks. allyl, butenyl, heksenyl, oktenyl.

Begrepet "cykloalkyl" slik det her benyttes betyr en cykloalkylgruppe som har 3 til 8 karboner, fortrinnsvis fra 3 til 5 karbonatomer.

Eksempler innbefatter cyklopropyl, cyklopentyl, cyklopentylmetyl, cykloheptyl og cyklooktyl.

Den heterocykliske gruppen er en 3- til 6-leddet, f.eks. en 3,4,5 eller 6-leddet, mettet eller umettet heterocyklylring som inneholder minst et heteroatom valgt fra O, S og N, som eventuelt er sammensmeltet til en annen 5- til 6-leddet, mettet eller umettet heterocyklylgruppe eller til en nevnt cykloalkylgruppe eller til en arylgruppe som definert under. Eksempler på heterocyklylgrupper er pyrrolyl, imidazolyl, triazolyl, tetrazolyl, oksazolyl, tiazolyl, tiadiazolyl, tienyl, piridinyl, dihydropyridinyl, piperidinyl, piperazinyl, pyrazinyl, pirimidinyl, pyranyl, pyridazinyl, furanyl, pyrazolyl, isotiazolyl, isoksazolyl, morfolinyl, tiopyranyl, benzotienyl, benzotiazolyl eller benzoksazolyl-gruppe.

Slike grupper kan være substituert med hydroksy, primær- eller sekundæramin, eller tertiæramingrupper, radikalene på den sekundære og tertiære amin er f.eks. C1-C12 rette eller forgrenede alkylgrupper, fenyl, benzyl, alkoksy, fenoksy eller benzyloksygrupper eller halogenatomer.

Begrepet "aryl" slik det her benyttes innbefatter både monocykliske og bicykliske aromatiske grupper inneholdende fra 6 til 10 karboner i ringdelen, slik som fenyl, naftyl, substituert fenyl eller substituert naftyl, der substituentene på en av fenyl eller naftyl f.eks. kan være Ci^ alkyl, halogen eller alkoksy.

Begrepet "halogen" slik det her blir benyttet betyr fluor, klor, brom eller jod.

Begrepet "aralkyl" slik det her blir anvendt refererer til alkylgrupper som tidligere diskutert som har en arylsubstituent, som definert over, f.eks. benzyl; 3,4-dimetoksy-benzyl, fenetyl, difenylmetyl og trifenylmetyl.

Begrepet "aroyl" slik det her blir anvendt refererer til en gruppe med formel -COAr der Ar betegner en "aryl" gruppe som definert over.

Begrepet "alkoksy" eller "aryloksy" slik det her anvendes innbefatter en hvilken som helst av de ovenfornevnte alkyl- eller aralkylgrupper bundet til et oksygenatom. Begrepet "alkoksyalkyl" slik det her anvendes betyr et hvilket som helst alkyl som diskutert over bundet til en hvilken som helst alkoksy som diskutert over, f.eks. etoksypropyl.

Begrepet "aryloksyalkyl" slik det her anvendes betyr en hvilken som helst alkyl som diskutert over bundet til en aryl som diskutert over med et oksygenatom, f.eks. fenoksyetyl.

Begrepet "aralkosyalkyl" slik det her anvendes betyr en aralkyl som diskutert over bundet til en alkyl som diskutert over med et oksygenatom, f.eks. benzyloksyetyl.

Begrepet "acyloksyalkyl" slik det her anvendes betyr en Cmo acylgruppe bundet til en alkylgruppe som definert over med et oksygenatom, f.eks. acetoksymetyl.

Begrepet "hydroksyalkyl" slik det her ble anvendt menes en alkylgruppe som diskutert over bundet til en hydroksylgruppe, f.eks. hydroksyetyl. En acylgruppe er typisk en Ci-Cio acylgruppe, f.eks. en C1-C6 acylgruppe slik som en metanoyl, etanoyl, n-propanoyl, i-propanoyl, n-butanoyl, t-butanoyl, sec-butanoyl, pentanoyl eller heksanoylgruppe.

Oppfinnelsen innbefatter også alle mulige isomerer av forbindelsen med formel (I) og blandinger av disse, f.eks. diastereoisomere blandinger og racemiske blandinger. Stereosentrene i 7-posisjon og 9-posisjon kan således være i R- eller S-konfigurasjon (eller begge deler dvs. en blanding av stereoisomerer er tilstede). Glykosidbindingen av sakkaridet kan på tilsvarende måte være i cc- eller fi-konfigurasjon (eller begge deler, dvs. en blanding av stereoisomerer er tilstede). Foreliggende oppfinnelse skaffer også tilveie saltene av de forbindelsene med formel 1 som har saltdanningsgrupper, særlig saltene av en forbindelse som har en karboksylgruppe eller en basisk gruppe (f.eks. en aminogruppe).

Oppfinnelsen innbefatter salter av antrazalinonderivatene med formel l. Saltene er typisk fysiologisk tolererbare eller farmasøytisk akseptable salter, f.eks. alkali og jordalkalimetallsalter (f.eks. natrium, kalium, litium, kalsium og magnesiumsalter), ammoniumsalter og salter med passende organiske amin eller aminosyre (f.eks. arginin, prokainsalter), og addisjonssalter dannet med egnede organiske eller uorganiske syrer, f.eks. saltsyre, svovelsyre, karboksylsyre og sulfonorganiske syrer (f.eks. eddiksyre, trifluoreddiksyre, p-toluensulfonsyre).

Forbindelser med formel 1 hvori R^ representerer en RB-CH2 gruppe fremstilles ifølge oppfinnelsen ved:

(a) omsetning av en forbindelse med formel 2

der Xi, X2 og R] til R7 er som definert over, og W representerer en avspaltbar gruppe, med et amin med formel

der Rb er som definert over, for å gi en forbindelse med formel I der R$ er Rb-CH2-; og

(b) om ønskelig, omdanning av den således oppnådde forbindelse med formel (I)

til en annen forbindelse med formel (I); og/eller

(c) om ønskelig, omdanning av forbindelsen med formel (I) til et farmasøytisk

akseptabelt salt derav.

Egnede grupper W innbefatter O-sakkarid som O-daunosaminylderivater, O-acyl slik som O-trifluoracetyl eller 0-(p-nitrobenzoyl) eller O-etoksy-karbonyl, O-acetal slik som O-THP. Foretrukkede aminer med formel NH2-CH2R.B innbefatter alkylarylaminer, f.eks. benzylamin, 3,4-dimetoksybenzoylamin eller pyridinmetylamin.

En forbindelse med formel 2 blir typisk omsatt med et amin med formel H2N-CH2RB som definert over. Aminet er typisk tilstede ved fra ca. 1 til 10 ganger overskudd. Reaksjonen kan foregå i et kompatibelt organisk oppløsningsmiddel som metylenklorid eller pyridin. En organisk base, som pyridin, kan være tilstede. Reaksjonen kan foregå i en periode fra 6 til 48 timer, typisk fra -10°C til romtemperatur (dvs. ca. 20°C).

Fortrinnsvis blir et fire gangers overskudd av amin med formel H2N-CH2RB anvendt. Oppløsningsmidlet er mest typisk pyridin. Foretrukkede reaksjonsbetingelser er romtemperatur i en periode på fra 12 til 24 timer.

Det skal bemerkes at denne reaksjonen er ny innenfor feltet antracykliner og antracyklinoner.

Antrazalinonderivatene hvor R^ representerer hydrogen, kan bli fremstilt f.eks. ved avblokkering av tilsvarende N-CH2-R'b derivat hvori R'b er en 3,4-dimetoksyfenyl eller vinylgruppe. Av-blokkeringen blir typisk oppnådd ved oksidasjon, f.eks. ved behandling med 5,6-dicyan-l,4-benzoquinon (DQQ). Reaksjonen gjennomføres i nærvær av et egnet oppløsningsmiddel. En ekvivalent mengde av DDQ blir fortrinnsvis anvendt. Oppløsningsmidlet er fortrinnsvis en blanding av metylenklorid og vann (typisk i et forhold 20:1 ved volum). Reaksjonen blir typisk gjennomført ved romtemperatur i fra 1 til 6 timer.

Antrazalinonderivatene med formel 1 kan bli videre funksjonalisert til forskjellige 8-N-substituerte derivater ved hjelp av standard kjemiske prosedyrer.

8-N-alkyl, -alkenyl, -cykloalkylantrazalinoner med formel 1 blir f.eks. fremstilt ved ormetning av en forbindelse med formel 1 hvori Re er hydrogen med en gruppe med formel Re-X hvori Re er C1-C16 alkyl, C2-C8 alkenyl eller C3-C8 cykloalkyl og C er en avspaltbar gruppe, slik som halogen, 0-S02CH3,0-S02CF3 eller 0-S02-C6H4CH3. Fortrinnsvis er X halogen. X er mer å foretrekke jod. Et egnet oppløsningsmiddel kan være tilstede. Et 2 til 20 gangers overskudd av R$-X blir fortrinnsvis anvendt. Reaksjonen blir fortrinnsvis gjennomført i et organisk oppløsningsmiddel som metylenklorid eller dimetylformamid. Reaksjonen foregår typisk ved fra ca. 40 til 80°C i fra 4 til 24 timer.

8-N-acyl-antrazalinoner med formel 1 blir fortrinnsvis fremstilt ved omsetning av en forbindelse med formel 1 hvori Re er hydrogen med et acylderivat med formel Rj i-CO-Hal eller (RnCO)20 hvori Ri 1 er som definert over og Hal er halogen, fortrinnsvis klor. Et 2 til 20 gangers overskudd av acylderivat blir fortrinnsvis anvendt. Et oppløsnings-iddel er typisk tilstede, f.eks. et organisk oppløsningsmiddel som metylenklorid eller dimetylformamid. Reaksjonen blir fortrinnsvis gjennomført ved fra -10 til 40°C fra 1 til 24 timer.

I et ytterligere eksempel kan N-acyl-antrazalinoner med formel 1 bli fremstilt ved omsetning av et antrazalinon med formel 1 hvori Re er hydrogen med et syrederivat med formel Ri i-COOH i nærvær av et kondensasjonsmiddel slik som dicykloheksyl-karbodimid eller 2-etoksy-l-etoksykarbonyl-l,2-dihydroquinon (EEDQ) i et vannfritt organisk oppløsningsmiddel. Et 1 til 4 gangers overskudd av syre er foretrukket. Det tørre, organiske oppløsningsmidlet er fortrinnsvis dimetylformamid. En ekvivalent mengde EEDQ blir typisk anvendt. Reaksjonen blir generelt gjennomført ved romtemperatur i 15 timer.

Forbindelsen med formel I hvor Re er en rest av en aminosyre eller et di-tripeptid kan på analog måte bli fremstilt i henhold til kondensasjonsbetingelsene som er kjent innenfor peptidkjemien. C-13-karbonylgnippen kan også bli redusert til C-13-dihydro eller funksjonalisert til hydrazon og deretter redusert for å gi C-13-deoksoderivater ved hjelp av prosedyrer som allerede er kjent fra kjemien for antracykliner.

For å fremstille C-13-dihydroderivater med formel 1, blir f.eks. et antrazalinon med formel 1 (X3=CO) omsatt med et reduksjonsmiddel i et organisk oppløsningsmiddel ved fra -10°C til romtemperatur i fra 5 til 30 minutter.

Foretrukkede betingelser omfatter oppløsning av et aglykon med formel 1, som tidligere definert, i tørr metylenklorid og behandling av dette med 5 til 10 gangers overskudd av tetrabutylammoniumborhydrid ved romtemperatur i 5 minutter.

Forbindelser med formel 2 er tilgjengelig fra naturlige kilder eller kan bli fremstilt ved å følge kjente syntetiske metoder ved å starte fra kjente antracykliner eller antracyklinoner. 7-O-sakkarid hvori sukkeret er daunosaminyl kan f.eks. avledes fra en naturlig kilde som daunorubicin, eller kan bli fremstilt ved hjelp av syntetiske modifikasjoner av de samme.

Andre aglykoner funksjonalisert i posisjon C-7 kan bli fremstilt ved hjelp av velkjente prosedyrer.

7-O-THP derivater med formel 2 (forbindelser hvori W er O-THP) blir f.eks. enkelt fremstilt ved å reagere et aglykon med formel 3:

med dihydropyran i et organisk oppløsningsmiddel og i nærvær av en syrekatalysator ved romtemperatur i 1 til 4 timer. Forbindelsen med formel 3 blir fortrinnsvis oppløst i metylenklorid og omsatt med 4 ekvivalenter dihydropyran i nærvær av en katalytisk mengde p-toluensulfonsyre ved romtemperatur i 2 timer. 7-O-TPH derivatet blir utvunnet ved vasking av reaksjonsblandingen med vandig natriumhydrogenkarbonat og vann, deretter fjerning av oppløsningsmidlet under redusert trykk.

7-0-acylderivater med formel 2 blir fremstilt ved reagering av forbindelsen med formel 3 med en egnet karboksylsyre, syreanhydrid eller acylklorid i organisk oppløsnings-middel og i nærvær av en base ved fra -10°C til romtemperatur i fra 1 til 6 timer.

Et 7-O-acetylderivat med fonnet 2 (W=0-COCH3) blir f.eks. fremstilt ved omsetning av en forbindelse med formel 3 med eddikanhydrid i et organisk oppløsningsmiddel som metylenklorid og i nærvær av en organisk base som pyridin.

Forbindelsen blir utvunnet ved utfelling av råmaterialet i apolart oppløsningsmiddel som heksan.

Noen av utgangsmaterialene for fremstilling av forbindelsen med formel 1 er kjente, de andre kan bli fremstilt analogt ved å starte fra kjente antracykliner eller antracyklinoner ved hjelp av kjente prosedyrer.

Følgende antracykliner er f.eks. kjent og kan representeres ved samme formel 2: daunorubicin (2a: Ri=R2=R3=H, R4=OCH3, R5=R8=OH, Xi=X2=CO, R7=CH3, L=0-daunosaminyl), doksorubicin (2b: Rt=R2=R3=H, R4OCH3, R5=Rs=OH, X,=X2=CO, R7=CH2OH, L=0-daunosaminyl), 4-demetoksydaunorubicin (2c: Ri=R2=R3=H, R5=Rs=OH, Xi=X2=CO, R7=CH3, L=0-daunosaminyl), 11-deoksydaunorubicin (2d: Ri=R2=R3=H, R4=OCH3, R5=OH, Rg=H, Xi=X2=CO, Rt=CH3, L=0-daunosaminyl), 11-aminodaunorubicin (2e: R|=R2=R3=H, R4=OCH3, R5=OH, R8=NH2, Xi=X2=CO, R7=CH3, L=0-daunosaminyl), 6-deoksydaunorubicin (2f: R[=R2=R3=H, R4=OCH3, R5=H, Rg=OH, X]=X2=CO, R7=CH3, L=0-daunosaminyl), 6-aminodaunorabicin (2g: Ri=R2=R3=H, R4-OCH3, R5=OH, R<g>=NH2, X1=X2=CO, R7=CH3, LO-daunosaminyl), 4-aminodaunorubicin (2h: R,=R2=R3=H, R4=NH2, R5=R8=OH, Xi=X2=CO, Rt=CH3, L=0-daunosaminyl), 9-deacetyl-9-formyl-N-tirfluoracetyldaunorobicin (2i: Ri=R2=R3=H, R4=OCH3, R5=Rs=OH, X,=X2=CO, R7=H, L=0-(N-tnfluoracetyl-daunosaminyl).

Noen 7-O-derivater med formel 2 er også kjent, f.eks. 7-O-etoksykarbonyldauno-mycinon (2j: R,=R2=R3=H, R4=OCH3> R5=R8=OH, X^X^CO, R7=CH3, L=0-COOC2H5), 7-0-(tetrahydropyranyl)-daunomycinon, (2k: Ri=R2=R3=H, R4=OCH3, R5=R8=OH, Xi=X2=CO, R7=CH3, LO-THP), 7-O-acetyldaunomycinon (21: R,=R2=R3=H, R4=OCH3, R5=R8=OH, X,=X2=CO, R7=CH3, L=0-COCH3). Forbindelsene ifølge foreliggende oppfinnelse er kjennetegnet ved høy hemmende aktivitet på amyloidose. Foreliggende oppfinnelse omfatter videre anvendelse av en forbindelse med formel I, som definert over, eller farmasøytisk akseptable salter derav for fremstilling av et medikament for behandling av amyloidose.

Et menneske eller dyr, f.eks. et pattedyr kan således bli behandlet ved en fremgangsmåte som omfatter administrering til dette av en forbindelse med formel (I) eller et farma-søytisk akseptabelt salt derav. Begrepet amyloidose indikerer forskjellige sykdommer hvis felles karaktertrekk er tendensen av spesielle proteiner til å aggregere og utfelle, som uoppløselige fibriler inne i det ekstracellulære rom og forårsake strukturell og funksjonell skade på organ og vev. Klassifisering av amyloid og amyloidose har blitt oppsummert i Bulletin of the World Health Organisation 71(1): 105 (1993).

Alle de forskjellige typene av amyloid deler samme ultrastrukturelle organisering i anti-parallelle B-pletterte ark til tross for det faktum at de inneholder tallrike bredt forskjellige proteinsubenheter [se: Glenner G.G., New England J.Med. 302 (23): 1283 81980)]. AL amyloidose er forårsaket av særegne monoklonale, lette immunoglobulin-kjeder som danner amyloide fibriler. Disse monoklonale lette kjedene blir fremstilt av monoklonale plasmaceller med en lav mitotisk indeks som utgjør deres velkjente insensitivitet overfor kjemoterapi. Maligniteten ved disse cellene består i deres protidosyntetiske aktivitet.

Det kliniske forløpet av sykdommen avhenger av selektivitet av organinvolvering; prognosen kan være ekstremt ugunstig i tilfelle med hjerteinfiltrering (medianoverlevelse < 12 måneder) eller mer godartet i det tilfelle med nyreinvolvering (medianoverlevelse tilnærmet 5 år). På bakgrunn av den relative insensitiviteten av de amyloidogene avsetningene overfor proteolyttisk spalting, vil et molekyl som kan blokkere eller senke amyloiddannelse og øke oppløselighet av eksisterende amyloide avsetninger kunne synes å være eneste rimelige håp for pasienter med AL-amyloidose. Siden den supermolekylære organiseringen av de amyloide fibrilene er de samme for alle typer amyloid, kan tilgjengelighet av et medikament som interfererer med amyloiddannelse og øker oppløseligheten til eksisterende avsetning, tillate klaring med normale mekanismer, og dette kan være en stor fordel for alle typer av amyloidose, og særlig for behandling av Alzheimers sykdom.

Hovedpatologiske trekk ved Alzheimers sykdom (AD), Downs Syndrome, demens pugilist og cerebral amyloid angiopati er amyloidavsetning i cerebral parenchym og karvegger. Disse markørene er forbundet med neuroalt celletap i cerebral korteks, limbiske regioner og subkortikal kjerne. Flere studier har vist at selektiv skade på forskjellige neuronale systemer og synapsetap i frontal korteks har vært korrelert med kognitiv nedgang. Patogenese og molekylærbasis av neurodegenerative prosesser i AD er ikke kjent, men rollen til B-amyloid, avsatt i hjerneparenchym og karvegger har vært understreket i de senere rapportene om dens toksisitetsaktivitet in vitro og in vivo (Yanker et al. Science, 245:417,1990. Kowall et al. PNAS, 88: 7247, 1991). Segregering av familiær AD med mutering av amyloidforløp protein (APP) har medført interesse innenfor potensiell patogenetisk funksjon av J3-amyloid i AD [Mullan M. et al. TINS, 16(10): 392 (1993)]. Neurotoksisiteten av B-amyloid har vært forbundet med fibrilogene egenskaper hos protein. Studier med homologe syntetiske peptider viser at hippokampalceller var insensitive overfor eksponering mot fersk Bl-42 oppløsning i 24 timer mens deres levedyktighet avtok når neuronene ble eksponert mot AB 1-42 tidligere laget i saltvannsoppløsning i 2-4 dager ved 37°C for å begunstige peptidaggregering. Et forhold mellom fibriler og neurotoksisitet er videre støttet av evidens som viser at den oppløselige formen av B-amyloid blir fremstilt in vivo og in vitro under normale cellulære metabolismer (Hass et al. Nature, 359,322,1993) og bare når dens aggregering i kongofil dannelse var forbundet med dystrofiske neuritter. På den annen side var ikke-kongofil "preamyloid" dannelse av B-amyloid ikke forbundet med neuronal endring (Tagliavini et al. Neurosci.Lett. 93: 191,1988). Neurotoksisiteten ved B-amyloid har også blitt bekreftet ved å anvende et peptidhomolog B-amyloidfragment 25-35 (B25-35) ved å beholde selv-aggregerende egenskaper til det komplette B-amyloidfragment Bl-42.

Kronisk, men ikke akutt, disponering av hippokampale neuroner til mikromolare konsentrasjoner av B25-35 induserte neuronal død ved aktivering av en mekanisme av programmert celledød kjent som apoptose (Forloni et al. NeuroReport, 4: 523,1993). Neurotoksisitet var her igjen assosiert med selvaggregeringsegenskapene til B25-35.

Andre neurodegenerative forstyrrelser slik som spongiform encefalopati (SE) er kjennetegnet ved neuronal død og ekstracellulær avsetning av amyloid, i dette tilfellet med opprinnelse fra Prion (PrP) protein. Analogt med den observasjon at B-amyloid er neurotoksisk, har effektene ved syntetiske peptidhomologer til forskjellige segmenter fra PrP på levedyktigheten av primære rottehippokampale neuroner blitt undersøkt. Den kroniske anvendelse av peptid tilsvarende PrP 106-126 induserte neural død ved apoptose mens under samme betingelser reduserte alle de andre peptidene som ble undersøkt og den sammensatte sekvensen av PrP 106-126 ikke cellelevedyktighet

(Forloni et al., Nature 362: 543). PrP 106-126 resulterte i høyt fibrillogen in vitro og når det ble farget med kongorød, viste peptidaggregatet grønn dobbeltbrytning og dette indikerer JJ-platedarmelse som er karakteristisk for amyloid.

Forbindelsene ifølge foreliggende oppfinnelse kan bli anvendt for å lage medikamenter som er nyttige for å hindre eller stoppe utvikling av sykdommer forårsaket av amyloidproteinet, slik som AL-amyloidose, Alzheimer eller Downs Syndrom.

Forbindelsene ifølge foreliggende oppfinnelse ble test for deres interne cytotoksisitet på PC 12 cellekulturer, i henhold til standard prosedyrer. Alle forbindelsene ble funnet å være ikke-cytotoksiske til en konsentrasjon på 10 mM.

Foreliggende oppfinnelse innbefatter også farmasøytiske sammensetninger som omfatter en eller flere forbindelser med formel (I) som aktive ingredienser, i forbindelse med farmasøytisk akseptable bærere, eksipienter eller andre additiver, om nødvendig.

De farmasøytiske sammensetningene som inneholder en forbindelse med formel 1 eller et salt derav kan bli fremstilt på en konvensjonell måte ved å benytte konvensjonelle ikke-toksiske farmasøytiske bærere eller fortynningsmidler i en lang rekke doserings-former og administreringsveier.

Særlig kan forbindelser med formel 1 bli administrert:

A) oralt, f.eks. som tabletter, trokeer, pastiller, vandige eller oljeholdige suspensjoner, dispergerbare pulvere eller granuler, emulsjoner, harde eller myke kapsler, eller siruper eller eliksirer.

Sammensetningene som er beregnet for oral anvendelse kan bli fremstilt ifølge en hvilken som helst kjent metode innenfor fagområdet for fremstilling av farmasøytiske sammensetninger og slike sammensetninger kan inneholde ett eller flere midler valgt fra gruppen bestående av søtningsstoffer, aromastoffer, fargestoffer og preserveringsmidler for å skaffe tilveie farmasøytisk elegante og velsmakende preparater.

Tablettene inneholder den aktive ingrediensen i blanding med ikke-toksiske farmasøytisk akseptable eksipienter som er egnet for fremstilling av tabletter. Disse eksipientene kan f.eks. være inerte fortynningsmidler, slik som kalsiumkarbonat, natriumkarbonat, laktose, kalsiumfosfat eller natriumfosfat; granulerings- og disintegreringsmidler, f.eks. maisstivelse eller alginsyre; bindingsmidler f.eks. maisstivelse, gelatin eller acacia, og smørende midler f.eks. magnesiumstearat eller stearinsyre eller talk. Tablettene kan være ubelagte eller de kan være belagt ved kjente teknikker for å forsinke disintegrering og absorpsjon i gastrointestinalsystemet og dermed skaffe tilveie en vedvarende frigjøring over en lengre periode. Et tids-forsinkelsesmateriale slik som glyserolmonostearat eller glyseryldistearat kan f.eks. bli benyttet.

Formulering for oral anvendelse kan også bli presentert som harde gelatinkapsler der den aktive bestanddelen blir blandet med et inert fast fortynningsmiddel, f.eks. kalsiumkarbonat, kalsiumfosfat eller kaolin, eller en myk gelatinkapsel der den aktive ingrediensen blir blandet med vann eller et oljemedium, f.eks. peanøttolje, flytende parafin eller olivenolje. De vandige suspensjonene inneholder de aktive materialene i blanding med eksipienter som er egnet for fremstilling av vandige suspensjoner.

Slike eksipienter er suspenderingsmidler, f.eks. natriumkarboksymetylcellulose, metylcellulose, hydroksy, propylmetylcellulose, natriumalginat, polyvinylpyrrolidon-gummitragakant og gummiacacia; dispergerings- eller fuktingsmidler kan være naturlig forekommende fosfatider, f.eks. lecitin eller kondensasjonsprodukter av et alkylenoksid med fettsyrer, f.eks. polyoksyetylenstearat, eller kondensasjonsprodukter av etylenoksid med langkjedede alifatiske alkoholer, f.eks. heptadekaetylenoksycetanol, eller kondensasjonsprodukter av etylenoksid med partielle estere avledet fra fettsyrer og en heksitol slik som polyoksyetylensorbitolmonooleat, eller kondensasjonsprodukter av etylenoksid med partielle estere avledet fra fettsyrer og heksitolanhydrider, f.eks. polyoksyetylensorbitanmonooleat. De vandige suspensjonene kan også inneholde ett eller flere konserveringsmidler, f.eks. etyl eller n-propyl-p-hydroksybenzoat, ett eller flere fargemidler, ett eller flere aromastoffer eller ett eller flere søtningsstoffer, slik som sukrose eller sakkarin. Oljeholdige suspensjoner kan også formuleres ved suspendering av den aktive ingrediensen i en vegetabilsk olje, f.eks. arakisolje, olivenolje, sememolje eller kokosnøttolje eller i en mineralolje som flytende parafin. De oljeholdige suspensjonene kan inneholde et fortykningsmiddel, f.eks. bivoks, hard parafin eller cetylalkohol. Søtningsmidler, slik som de som er angitt over, og aromastoffene kan bli tilsatt for å skaffe tilveie et velsmakende oralt preparat. Disse sammensetningene kan bli preservert ved tilsetning av en autooksidant slik som ascorbinsyre. Dispergerbare pulvere og granuler som er egnet for fremstilling av en vandig suspensjon ved tilsetning av vann skaffer tilveie den aktive ingrediensen i en blanding med et dispergerings- eller fuktingsmiddel, et suspenderingsmiddel og ett eller flere konserveringsmidler. Velegnede dispergerings- eller fuktningsmidler og suspenderingsmidler kan eksemplifiseres med de som allerede er nevnt over. Ytterligere hjelpestoffer f.eks. søtnings-, aroma- og andre midler, kan også være tilstede.

De farmasøytiske sammensetningene ifølge oppfinnelsen kan også være i form av olje-i-vannemulsjoner. Oljefasen kan være en vegetabilsk olje, f.eks. olivenolje eller arakisolje, eller en mineralolje f.eks. flytende paraffin eller blandinger av disse. Egnede emulgeringsmidler kan være naturlig forekommende gummier, f.eks. gummiacacia eller gummitragakant, naturlig forekommende fosfatider, f.eks. soyabønner, lecitin og estere eller partielle estere avledet fra fettsyre og heksitolanhydrider, f.eks. sorbitan mono-oleat, og kondensasjonsprodukter av disse partielle estrene med etylenoksid, f.eks. polyoksyetylensorbitanmonooleat. Emulsjonen kan også inneholde søtnings- og aromastoffer. Siruper og eliksirer kan bli formulert med søtningsmidler, f.eks. glyserol, sorbitol eller sukrose. Slike formuleringer kan også inneholde et demulgerende middel, et konserverende middel og aroma- og fargemidler. B) Parenteral, enten subkutant eller intravenøst eller intramuskulært, eller intrasternalt eller ved infusjonsteknikker, i form av sterile injiserbare vandige eller oljeholdige suspensjoner. De farmasøytiske sammensetningene kan være i form av en steril injiserbar vandig eller oljeholdig suspensjon.

Denne suspensjonen kan bli formulert i henhold til kjent teknikk ved å anvende de velegnede dispergeringsmidler av fuktningsmidler og suspenderingsmidler som har blitt beskrevet over. Det sterile injiserbare preparatet kan også være en steril injiserbar oppløsning eller suspensjon i et ikke-toksisk parenteral-akseptabelt fortynningsmiddel eller oppløsningsmiddel f.eks., som en oppløsning i 1,3-butandiol. Blant de akseptable bærere og oppløsningsmidler som kan bli benyttet er vann, Ringer's oppløsning og isoton natriumkloridoppløsning. 1 tillegg blir sterile, fikserte oljer konvensjonelt benyttet som et oppløsningsmiddel eller suspenderingsmedium. Av denne grunn kan en hvilken som helst blanding av fikserte oljer bli konvensjonelt benyttet inkludert syntetiske mono- eller diglyserider. I tillegg kan fettsyrer som oleinsyre finne anvendelse ved fremstilling av de injiserbare løsningene.

Ved hjelp av foreliggende oppfinnelse er det mulig å kontrollere amyloidose-sykdommer, og/eller å hindre eller stanse utvikling av sykdommene forårsaket av amyloide proteiner, ved administrering av en terapeutisk effektiv mengde av en eller flere forbindelser med formel 1 til et menneske eller dyr, f.eks. et pattedyr når det er behov for slik behandling.

Daglig dose er i området fra ca. 0,1 til ca. 50 mg pr. kg kroppsvekt, i henhold til aktiviteten ved den spesifikke forbindelsen, alder, vekt og tilstander hos subjektet som skal bli behandlet, og type og alvorlighet ved sykdommen, og frekvens og admini-streringvei; daglig doseringsnivåer er fortrinnsvis i området fra 5 mg til 2 g. Mengden av aktiv ingrediens som kan bli kombinert med bærematerialet for å produsere en enkel doseringsform vil variere avhengig av verten som blir behandlet og den spesielle administreirngsmåte. En formulering beregnet for oral administrering kan f.eks. inneholde fra 5 mg til 2 g aktivt middel sammen med en passende og hensiktsmessig mengde av bærematerialet som kan variere fra ca. 5 til ca, 95% av total sammensetning. Doseringsenhetsformer vil generelt inneholde mellom ca. 5 mg til ca. 500 mg av den aktive bestanddelen. Følgende eksempler illustrerer oppfinnelsen.

Eksempel 1:

Fremstilling av 8- N-( 3. 4- dimetoksvbenzv0- antrazalon fla)

Daunorubicin (2a, 1,58 g, 3 mmol) ble oppløst i tørr pyridin (20 ml), tilsatt 3,4-dimetoksybenzylamin (2 g, 12 mmol) og holdt ved romtemperatur i 16 timer. Etter dette ble reaksjonsblandingen tilsatt vandig IN HC1 (400 ml) og ekstrahert med metylenklorid (200 ml). Den organiske fasen ble vasket med vann (2x200 ml), tørket over vannfritt natriumsulfat, konsentrert til et lite volum under redusert trykk og flashkromatografert på silikagel ved å anvende en blanding av toluenaceton (9:1 ved volum) som elueringssystem for å gi tittelforbindelsen la (1 g). TLC på kieselgelplate F254 (Merck), elueringssystem metylenklorid aceton (95:5 ved volum) Rf= 0,56 FAB-MS(+): m/z 530 [MH]+ ; 380 [M - CH2(C6H3) (OCH3)2 + 2H]<+>;

'HNMR (400 MHz, CDCI3) 8:

1,43 (s, 3H, CH3); 2,34 (d, J=17,5Hz, 1H, CH(H)-12): 2,66,2,77 (to dubletter, J=19,4Hz, 2H, CH2-IO); 2,81 (dd, J=7,3, 17,5Hz, 1H, CH(H)-12); 3,24,4,79 (to dubletter, J=12,8Hz, 2H} N-CHj-Ph); 3,85, 3,86 (2xs, 6H, 2x0 GHV>: 4,08 (s, 3H, 4-OCH3); 4,77 (d, J=7,3Hz, 1H, H-7); 6,6-6,8 (m, 3H, aromatiske h<y>drogener): 7,38 (d, J=7,6Hz, 1H, H-3); 7,77 (dd, J=7,6, 7,8Hz, 1H, H-2); 8,03 (d, J=7,8Hz, 1H,H-1); 13,22 (s, 1H,0H-11); 13,50 (s, lH,OH-6).

Eksempel 2:

Fremstilling av antrazalon (\ b )

8-N-(3,4-dimetoksybenzyl)-antrazalon (la, 0,5 g, 1 mmol) ble oppløst i en blanding av metylenklorid (20 ml) og vann (1 ml) og behandlet med 2,3-diklor-5,6-dicyano-l,4-benzoquinon (DDQ, 0,25 g, 1 mmol) ved romtemperatur. Etter 4 timer ble reaksjonsblandingen vasket med vandig 5% natriumhydrogenkarbonat (3xl00ml) deretter med vann. Den organiske fasen ble tørket over vannfritt natriumsulfat og oppløsningsmidlet ble fjernet under redusert trykk for å gi tittelforbindelsen lb som ble omdannet til tilsvarende hydrokloridsaltderivat ved behandling med metanolisk vannfritt hydrogen-klorid.

TLC på kieselgelplate F254 (Merck), elueringssystem metylenklorid aceton (90:10 ved volum) Rf= 0,26

FD-MS : 380 [MH]+ ; 362 [M - NH3]+

<!>HNMR (400 MHz, CDC13) 8:

1,45 (s, 3H, CHa); 2,43 (d, J=17,5Hz, 1H} CH(H)-12); 2,76,2,84 (to dubletter, J=19,2Hz, 2H, CHj-lO); 2,86 (dd, J=7,3,17,5Hz, 1H, CH(H)-12); 4,08 (s, 3H, OCHj); 5,14 (d, J=7,3Hz, 1H, H-7); 7,37 (d, J=8,5Hz, 1H, H-3); 7,76 (dd, J=7,7, 8,5Hz, 1H, H-2); 8,01 (d, J=7,7Hz, 1H, H-l); 13,14 (s, 1H, OH-11); 13,60 (s, 1H, QH-6).

Eksempel 3:

Fremstilling av 8- N-( pvridinmetvlVantrazalon (\ c )

Tittelforbindelsen lc ble fremstilt fra daunorubicin (2a, 1,58 g, 3 mmol) og 4-amionmetylpyridin (1,2 g, 12 mmol) ifølge samme fremgangsmåte som beskrevet i eksempel 1.

Utbytte, 0,95 g. TLC på kieselgelplate F2s4 (Merck), elueringssystem metylenklorid aceton (80:20 ved volum) Rp 0,4.

FAB-MS(+): m/z 471 [MH]+ ; 380 [M - CH2(C5H4N) + 2H]<+>;

•hNMR (400 MHz, CDC13) 8:

1,39 (s, 3H, CHj); 2,50 (d, J=17,9Hz, 1H, CH(H)-12); 2,78 (s, 2H, CH,-10): 2,96 (dd, J=7,3, 17,9Hz, 1H, CH(H)-12); 3,70,4,07 (to dubletter, J=16,7Hz, 2H, N<+->CH^-pyrid); 4,07 (s, 3H, OCHO; 4,76 (d, J=7,3Hz, 1H, H-7); 7,40 (d, J=7,3Hz, 1H, H-3); 7,79 (dd, J=7,3Hz, 1H, H-2); 7,89 (d, J=6,0Hz, 2H, pyridinhvdroeeneri: 8,02(d, J=7,7Hz, 1H, H-l); 8,70 (d, J=6,0Hz, 2H, pvridinhvdrogenert 13,14 (s, 1H, OH-11); 13,45 (s, lH,OH-6).

Eksempel 4:

Fremstillin<g> av 4- demetoksv- 8- N- fpvirdinmetvlVantrazalon f ld)

Tittelforbindelsen Id ble fremstilt fra 4-demetoksydaunorubicin ( 23,1,38 g, 3 mmol) og 4-aminometylpyridin (1,2 g, 12 mmol) ifølge samme fremgangsmåte som beskrevet i eksempel 1.

Utbytte, 0,87 g. TLC på kieselgelplate F254 (Merck), elueringssystem metylenklorid aceton (80:20 ved volum) Rf= 0,46.

FAB-MS(+) : m/z 441 [MH]<+>; 350 [M - CH2(C5H4N) + 2H]<+>;

'HNMR (200 MHz, CDC13) 8:

1,41 (s, 3H, CH3); 2,46 (d, J=17,6Hz, 1H, CH(H)-12); 2,73 (m, 2H, CHz-lO); 2,89 (dd, J=7,0, 17,6Hz, 1H, CH(H)-12); 3,37, 3,85 (to dubletter, J=14,6Hz, 2H, N-CHj-pyrid); 2,73 (d, J=7,0Hz, 1H, H-7); 7,24 (m, 2H, pvridinhvdro<g>enert: 7,80 (m, 2H, H-2 + H-3); 8,28 (m, 2H, H-l + H-4); 8,54 (2H, pvridinhvdroeenert: 13,05, 13,16 (2xs, 2H, QH-6 + OH-11).

Eksempel 5:

Fremstilling av 8- N- benzvl- antrazalon f le)

Tittelforbindelsen le ble fremstilt fra daunorubicin (2a, 1,58 g, 3 mmol) og benzylamin (1,2 g, 12 mmol) ifølge samme fremgangsmåte som beskrevet i eksempel 1. Utbytte, 1 g. TLC på kieselgelplate F254 (Merck), elueringssystem metylenklorid aceton (90:10 ved volum) Rf= 0,7.

FAB-MS(+): m/z 470 [MH]<+>; 320 [M - CH2(C6H5) + 2H]<+>;

<L>HNMR (200 MHz, CDC13) 5:

1,42 (s, 3H, CH3); 2,37 (d, J=17,4Hz, 1H, CH(H)-12); 2,68,2,76 (to dobletter, J=19,6Hz, 2H, CHj-lO); 2,81 (dd, J=7,0,17,4Hz, 1H, CH(H)-12); 3,30, 3,84 (to dubletter, J=13,2Hz, 2H, N-CHj-Ph); 4,07 (s, 3H, 4-OCHV): 4,74 (d, J=7,0Hz, 1H, H-7); 7,2-7,3 (m, 5H, fenvlhvdroeener) : 7,38 (dd, J=1,0,7,7Hz, 1H, H-l); 13,22, 13,42 (2xs, 2H, OH-6 + OH-11).

Eksempel 6:

Fremstilling av 4- demetoksv- 8- N- benzyl- antrazalon fl f)

Tittelforbindelsen if ble fremstilt fra 4-demetoksydaunorubicin (2c, 1,38 g, 3 mmol) og benzylamin (1,2 g, 12 mmol) ifølge samme fremgangsmåte som beskrevet i eksempel 1. Utbytte, 0,9 g. TLC på kieselgelplate F254 (Merck), elueringssystem metylenklorid aceton (80:20 ved volum) Rf= 0,84.

FAB-MS(+) : m/z 440 [MH]+ ; 290 [M - CH2(C6Hs) + 2H]<+>;

'HNMR (200 MHz, CDCI3) 5:

1,44 (s, 3H, CHj); 2,38 (d, J=17,4Hz, 1H, CH(H)-12); 2,70, 2,78 (to dubletter, J=19,7Hz, 2H, CHa-lO); 2,85 (dd, J=7,2, 17,4Hz, 1H, CH(H)-12); 3,31, 3,87 (to dubletter, J=13,0Hz, 2H, N-CH,-Ph); 4,74 (d, J=7,2Hz, 1H, H-7); 7,2-7,3 (m, 5H, fenvlhvdrogener) : 7,83 (m, 2H, H-2 + H-3); 8,33 (m, 2H, H-l + H-4); 13,1, 13,2 (2xs, 2H, OH-6 + OH-11).

Eksempel 7:

Fremstillin<g> av 4- demetoksv- 8- N-( 3. 4- dimetoksvbenzylVantrazalon flg)

Tittelforbindelsen lg ble fremstilt fra 4-demetoksydaunorubicin (2c, 1,38 g, 3 mmol) og 3,4-dimetoksybenzylamin (2 g, 12 mmol) som beskrevet i eksempel 1.

Utbytte, 1 g.

TLC på kieselgelplate F254 (Merck), elueringssystem metylenklorid aceton (95:5 ved volum) Rf= 0,65.

FAB-MS(+) : m/z 500 [MH]+ ; 350 [M - CH2(C6H3) (OCH3)2 + 2H]<+>;

Eksempel 8:

Fremstilling av 4- demetoksv- antrazalon f 110

4-demetoksy-8-N-(3,4-dimetoksybenzyl)-antrazalon (ig, 0,5 g, 1 mmol) ble overført til tittelforbindelsen lh i nærvær av DDQ som beskrevet i eksempel 2.

Utbytte 0,4 g.

TLC på kieselgelplate F254 (Merck), elueringssystem metylenklorid aceton (95 :5 ved volum) Rf= 0,34.

FAJ3-MS: 350 [MH]<+>

'HNMR (200 MHz, CDC13) 5:

1,46 (s, 3H, CH3); 2,45 (d, J=17,7Hz, 1H, CH(H)-12); 2,81, 2,86 (to dubletter, J=19,4Hz, 2H, CHj-lO); 2,87 (dd, J=7,0,17,7Hz, 1H, CH(H)-12); 5,41 (d,

J=7,0Hz, 1H, H-7); 7,83 (m, 2H, H-2 + H-3); 8,33 (m, 2H, H-l + H-4); 13,18, 13,25 (2xs, 2H, OH-6 + OH-11).

Eksempel 9:

Fremstilling av 8- N- allvl- antrazalon ( li)

Tittelforbindelsen li ble fremstilt ved å omsette daunorubicin (2a, 1,58 g, 3 mmol) med allylamin (0,9 g, 12 mmol) som beskrevet i eksempel 1. Råmaterialet ble flashkromatografert på silikagel ved å anvende en blanding av metylenklorid og aceton (98:2 ved volum) som elueringssystem for å gi ren Ji (0,85 g).

TLC på kieselgelplate F254 (Merck), elueringssystem metylenklorid Rf= 0,1.

'HNMR (200 MHz, CDCI3) 6:

1,37 (s, 3H, CHj); 2,41 (d, J=17,6Hz, 1H, CH(H)-12); 2,64 (m, 2H, CH,-10): 2,88 (dd, J=7,2,17,6Hz, 1H, CH(H)-12); 2,8-3,4 (m, 2H, CH,CH=CH,): 4,04 (s, 3H, 4-OCHj); 5,0-5,2 (m, 2H, CH,CH=CH,): 5,90 (m, 1H, CH,CH=CH,): 7,37 (d, J=8,4Hz, 1H, H-3); 7,75 (dd, J=7,6, 8,4Hz, 1H, H-2); 8,00 (d, H=7,6Hz, 1H, H-1); 13,0, 13,5 (2xs, 2H, OH-6 + OH-11).

Eksempel 10:

Fremstilling av 8- N- benzvl- 13- dihvdro- antrazalon ( lj)

8-benzylantrazalon (le, 0,75 g, 1,5 mmol) fremstilt som beskrevet i eksempel 5, oppløst i vannfritt metylenklorid (209 ml) og behandlet med tetrabutylammoniumborhydrid (1,6

g) i romtemperatur i 5 minutter. Etter dette blir reaksjonsblandingen tømt i vandig IN saltsyre og ekstrahert med metylenklorid. Den organiske fasen ble separert, vasket med

vann og tørket over vannfritt natriumsulfat. Oppløsningsmidlet ble fjernet under redusert trykk og råmaterialet ble flashkromatografert på silikagel ved å anvende en blanding av toluen og aceton (9:1 ved volum) som elueringssystem for å gi tittelforbindelsen jj (0,65 g).

TLC på kieselgelplate F254 (Merck), elueringssystem metylenklorid aceton (90:10 ved volum) R(= 0,4.

'HNMR (200 MHz, CDCI3) 8:

1,42 (s, 3H, CHj); 1,51 (m, 1H, CH(H)-12); 2,6 (m, 2H, CH(H)-12 + CH(H)-10); 3,06 (d, J=19,6Hz, 1H, CH(H)-10); 3,21, 3,79 (to dubletter, J=12,9Hz, 2H, N-CH2-PH); 4,08 (s, 3H, OCH3); 4,20 (m, 1H, H-9); 4,34 (d, J=7,2Hz, 1H, H-7); 7,1-7,3 (m, 5H, fenvlhvdrogener) : 7,37 (dd, J=1,0, 8,8Hz, 1H, H-3); 7,76 (dd, J=7,7, 8,8Hz, 1H, H-2); 8,02 (dd, J=1,0, 7,7Hz, 1H, H-l); 13,24,13,51 (2xs, 2H, OH-6, OH-11).

Eksempel 11:

Fremstillin<g> av 8- N-( 3. 4- dimetoksybenzylM3- dihydorantrazalon ( lk)

8-N-(3,4-dimetoksybenzyl)antrazalon (500 mg, 1,1 mmol) ble oppløst under argon i THF (20 ml) og MgBr2.OEt2 (1,13 g, 4,4 mmol) ble tilsatt under omrøring. Blandingen ble avkjølt ved -50°C og NaBH4 (84 mg, 2,2 mmol) ble tilsatt i små porsjoner i løpet av 10 minutter. Metanol (2 ml) ble tilsatt og reaksjonsblandingen ble omrørt i ytterligere 1 time. Aceton (2 ml) ble tilsatt og blandingen ble tømt i en avkjølt vandig oppløsning av oksalsyre (100 mg i 100 ml vann) og ekstrahert med metylenklorid. Den organiske fasen ble separert, vasket med vann og tørket over vannfritt natriumsulfat. Oppløsningsmidlet ble fjernet under redusert trykk og råmaterialet ble flashkromatografert på silikagel ved

å anvende en blanding av metylenklorid, metanol, eddiksyre (30:2:1 ved volum) som elueringssystem for å gi 320 mg av et enkelt isoprodukt. TLC: Kieselgelplate F254 (Merck), elueringssystem metylenklorid, metanol, eddiksyre (30:2:1 ved volum) Rf= 0,5.

FAB-MS: m/z 532 [M+H]+-; m/z 382 [M+2H - CH2C6H3 (OCH3)2]<+>;

<l>HNMR (600 MHz, DMSO-de) d:

1,57 (m, 1H, H-); 1,70 (s, 3H, CH3); 2,74 (m, 1H, H-8); 2,98 (d, 1H, J=19,0Hz, H-10); 3,40 (d, 1H, J=19,0Hz, H-10); 3,64 (s, 3H, OCH3); 3,74 (s, 3H, OCH3); 3,84 (m, 1H, CH(H)-Ph); 3,99 (s, 3H, OCH3); 4,33 (m, 1H, H£); 4,42 (m, 1H, CH(H>Ph); 4,53 (m, 1H, H-7); 5,95 (s, 1H, OH-9); 6,77 (m, 1H, aromatisk hydrogen); 6,92 (m, 1H, aromatisk hydrogen); 6,94 (m, 1H, aromatisk hydrogen), 7,69 (m, 1H, aromatisk hydrogen); 7,94 (m, 2H, aromatisk hydrogen); 11,09 (bredt signal, 1H, NH<*>), 13,03 (s, 1H, OH), 13,56 (s, 1H, OH).

Eksempel 12:

Fremstilling av 8- N-( pvridinmetvlV13- antrazalonoksim fil)

8-N-(pyridinmetyl)-13-antrazalon (lc., 210 mg, 0,5 mmol) ble oppløst i EtOH (10 ml) og behandlet med hydroksylaminhydroklorid (59,5 mg, 0,85 mmol) og natriumacetat trihydrat (66 mg, 0,5 mmol) oppløst i 0,25 ml vann. Reaksjonsblandingen ble til-bakestrømmet i 2 timer under omrøring, tømt i vann og ekstrahert med etylenklorid. Den organiske fasen ble separert, vasket med vann og tørket over vannfritt natriumsulfat. Oppløsningsmidlet ble fjernet under redusert trykk og råmaterialet ble flashkromatografert på silikagel ved å anvende en blanding av metylenklorid og aceton (8:2 ved volum) som elueringssystem for å gi 120 mg av blandingen av oksimer.

TLC: Kieselgelplate F254 (Merck), elueringssystem metylenklorid og aceton (8:2 ved volum) Rr 0,44 og 0,36.

FAB-MS: m/z 486 [M+H]<+>'; m/z 470 [M+H - 0]+; m/z 468 [M+H - H20]<+.>

'HNMR (400 MHz, DMSO-de) d:

1,40 (s, 3H, CH3); 2,52 (d, 1H, J=17,2 Hz, H-8); 2,57 (d, 1H, J=18,8Hz, H-10); 2,89 (dd, 1H, J=17,2 og 6,8 Hz, H-8b); 2,97 (d, 1H, J=18,8Hz, H-10); 3,63 (d, 1H, J=18,0 Hz, CH(H)-Ph); 3,96 (s, 3H, OCH3); 4,22 (d, 1H, J=18,0Hz, CH(H)-Ph); 4,52 (d, 1H, J=6,8Hz, H-7); 7,65 (dd, J=6,8Hz og 2,9 Hz, H-3); 7,91 (m, 2H, H-l + H-2); 7,95 (m, 2H, H-3' + H-5'); 8,78 (m, 2H, H-2' + H-6'); 10,77 (s, 1H, =N-OH), 13,09 (s, 1H, OH), 13,53 (s, 1H, OH).

Biologisk test

Antrazalinonderivater med formel 1 interfererer med selv-aggregerende aktivitet avil B-myloidfragment 25-35 og PrP fragment 106-126 ved å anvende lysspredningsanalyse. 13-25-35 (GSNKGAIIGLH) og PrP 106-126 (KTNMKHMAGAAAAGAWGGLG) ble syntetisert ved å anvende fastfasekjemi med et 430A Applied Biosystems Instruments og renset ved revers-fase HPLC (Beckman Inst. mod 243) i henhold til Forloni et al., Nature 362: 543,1993.

Lysspredning av peptidoppløsning ble evaluert ved spektrofluorimetri (Perkin Eimer LS 50B), eksitasjon og emissjon ble overvåket ved 600 nm.

B-amyloidfragment 25-35 og PrP 106-126 ble oppløst ved en konsentrasjon på 0,5 til 1 mg/ml (0,4-0,8 mM og 0,2-0,4 mM hhv.) i en oppløsning av fosfatbuffer pH 5,10 mM spontant aggregat i løpet av en time.

8-N-pyridinmetylen-antrazalon (lc) ble oppløst ved flere konsentrasjoner (0,2-2 mM) i Trisbuffer 5 mM pH 7,4, ble tilsatt peptidoppløsningene i samme øyeblikk som deres fremstilling for å evaluere utvikling av fibrillogenese.

Forbindelse lc, tilsatt i ekvimolar konsentrasjon med fl-amyloidfragment 25-35 og PrP 106-126, vist fullstendig formndring av aggregering.

Tioflavin T- analvse

Forrådsoppløsninger av et A B25-35 peptid ble fremstilt ved oppløsning av det lyofiliserte peptidet i dimetylsulfoksid (DMSO) ved en konsentrasjon på 7,07 mg/ml. Prøver av denne løsningen ble oppløst i 50 mM fosfatbuffer pH 5 for å oppnå en endelig peptidkonsentrasjon på 100 mM og inkubert i 24 timer ved 25°C med eller uten 30 mM testforbindelse i et sluttvolum på 113 ml. Forbindelsene var tidligere oppløst i DMSO ved en konsentrasjon på 3,39 mM; endeligDMSO prosentdel (v/v) i inkubasjons-blandingene var 3%.

Fluorescensmålingene ble gjennomført som beskrevet av Naiki et al., Anal. Biochem. 177,244,1989 og av H. LeVine m, Protein Sei. 2, 404,1993. Inkuberte prøver ble fortynnet ved en peptidkonsentrajon på 8 mg/ml i 50 mM natriumsitratbuffer pH 5 inneholdende 47 mM tioflavin T (ThT) i et sluttvolum på 1,5 ml. Fluorescens ble målt med eksitasjon ved 420 nm og emisjon ved 490 nm i en Kontron fluorescens-spektrofotometer og gjennomsnittsverdier ble beregnet etter subtrahering av bakgrunnsfluorescens på 47 mM ThT. Resultatene er uttrykt som relativ fluorescens, dvs. prosentdel av fluorescens av A 625-35 peptid inkubert alene (kontroll). Tabell 1 rapporterer resultater av noen av forbindelsene.

Claims (6)

1. Forbindelse, karakterisert ved formel I hvor: Xi og X2 uavhengig er valgt fra c=o, ONH, og CH2) X3 er valgt fra CH2, C=0, CHOH, hvor n=2 eller 3, og ON(R9) der R9 er. hydroksy eller amino-aryl, hvor aryl er en eventuelt substituert monocyklisk eller bicyklisk aromatisk gruppe inneholdelse fra 6 til 10 karbonatomer i ringdelen, idet substituentene er Q-e alkyl, halogen eller Ci-6 alkoksy; Ri, R2, R3 og R4 er uavhengig valgt fra hydrogen, hydroksyl, Cm6 alkyl, C1-16 alkoksyl, C3-8 sykloalkoksyl, halogen, amin som kan være usubstituert eller mono- eller disubstituert med Cmo acyl, trifluoracyl, aralkyl eller arylgrupper, hvor aralkyl er Cme alkylgrupper som har en arylsubstituent, og aryl er som definert ovenfor, og OSO2(Ri0) hvori Rjo er Cm6 alkyl eller aryl som definert ovenfor; R5 og R8 er uavhengig av hverandre valgt fra hydrogen, hydroksyl, Cm6 alkoksyl, halogen, amin som kan være usubstituert eller mono- eller disubstituert med Cmo acyl, trifluoracyl, aralkyl eller arylgrupper som definert ovenfor, og OS02(Rio) hvori Rio er som definert ovenfor; R$ er valgt fra hydrogen, RB-CH2- hvori Rb er en aryl som definert ovenfor eller heterocyklylgruppe hvor heterocyklylgruppen er en 3- til 6-leddet, mettett eller umettet heterocyklylring inneholdende minst et heteroatom valgt fra O, S og N, som eventuelt er kondensert til en andre 5-til 6-leddet, mettet eller umettet heterocyklylgruppe eller til en nevnt cykloalkylgruppe eller til en arylgruppe som definert ovenfor, eller en gruppe av formelen Rc-CH=CH-, hvori Rc er hydrogen eller C1.5 alkyl, Cm6 alkyl, C2-8 alkenyl, C3.8 cykloalkyl, acyl av formel -C(Ri i)=0 hvor Rn er valgt fra hydrogen, Cm6 alkyl, C3-B cykloalkyl, hydroksy Cmo alkyl, heterocyklyl, som definert ovenfor, aryl som definert ovenfor aryloksyalkyl, hvor en aryl som definert ovenfor er bundet til en Cm6 alkylgruppe ved et oksygenatom; acyloksyalkyl hvor en Cmo acylgruppe er bundet til en Cm6 alkylgruppe ved et oksygenatom, og en rest av en naturlig forekommende aminosyre, isoleucyl eller en rest av et di- eller tri-peptid, så som Gly-Gly,Gly-Phe,Gly-Leu,Gly-Phe-Leu,Gly-Leu-Phe; og R7 er valgt fra gruppen hydrogen metyl, CH2OH, CH2O-R12 hvori R12 er gruppen tetrahydropyranyl (THP), eller et sakk arid med formel hvori R13 er amin eller amino Cmo acyl, R14 og R15 er begge hydrogen eller en av R14 eller R15 er hydrogen og den andre av Rh eller R\ 5 er hydroksy eller Cm6 alkoksy eller halogen eller en gruppe OS02(Rio) som definert ovenfor, CH2-O-PI1- (amino) hvori amino kan være usubstituert eller mono- eller disubstituert med C1.16 alkyl, Cmo acyl, trifluoracyl, aralkyl eller aryl som definert ovenfor; og CH2-amino der amino er mono- eller disubstituert med en Cm6 alkyl, Cmo acyK trifluoracyl, aralkyl eller arylgruppe som definert ovenfor, eller amino er innenfor en heterocyklisk ring som definert ovenfor, eventuelt substituert med Cm6 alkyl eller Cm6 alkyloksy eller aryloksy, som definert ovenfor, eller et farmasøytisk akseptabelt salt derav.

2. Forbindelse ifølge krav 1, karakterisert ved at X[ og X2 uavhengig er valgt fra C=0 og C=NH; X3 er valgt fra CH2 C=0, CHOH og C=N(Rs>) hvori R9 er hydroksy eller amino-aryl, som definert i krav 1; Ri, R2, R3 og R* er uavhengig valgt fra hydrogen, hydroksyl, Cm alkoksyl, C3-8 cykloalkoksyl, O-mesyl (0-S02CH3), amin og amin-benzyl; Rs og Rg er uavhengig valgt fra hydrogen, hydroksyl, Cm alkoksyl, halogen, amin, amino-benzyl og amino-trifluoroacetyl; Re er valgt fra hydrogen, Rb-CH2) hvor RB er som definert i krav 1, Ci-io alkyl, C2.6 alkenyl, acyl av formelen - C( Ri i)=0, hvor R] 1 er valgt fra gruppen bestående av Cmo alkyl, hydroksyalkyl, heterocyklyl, aryl, araloksyalkyl, acyloksyalkyl som definert i krav 1 og en rest av en naturlig forekommende aminosyre, isoleucyl eller en rest av et di-eller tripeptid som definert i krav 1, og R7 er valgt fra hydrogen, metyl, CH2OH, CH20-Ri2 hvori R]2 er gruppen tetrahydropyranyl (THP), eller et sakkarid med formelen hvori R13 er amino eller amino-trifluoracetyl eller amino-acetyl, R15 er hydrogen og Ru er hydroksy eller jod eller O-mesyl, CH2-0-Ph-NH-COR hvor R er Ci.|6 alkyl, aralkyl eller aryl som definert i krav 1, CH2-amino der amino er innenfor en heterocyklisk ring som er en 3- til 6-leddet, mettet eller umettet heterocyklisk ring inneholdende minst ett nitrogen og eventuelt andre heteroatomer valgt fra O, S og N, som eventuelt er kondensert til en andre 5- eller 6-leddet, mettet eller umettet heterosyklylgruppe eller til en nevnt cykloalkylgruppe eller til en arylgruppe som definert ovenfor, eventuelt substituert med Cmo alkyl eller C1.5 alkyloksy eller aryloksy; eller et farmasøytisk akseptabelt salt derav.

3. Fremgangsmåte for å fremstille en forbindelse med formel 1 ifølge krav 1, karakterisert ved at fremgangsmåten omfatter: (a) omsetning av en forbindelse med formel 2 der Xi, X2 og Ri til R7 er som definert i krav 1, og W representerer en avspaltbar gruppe, med et amin med formel der RB er som definert over, for å gi en forbindelse med formel I der R$ er Rb-CH2-; og (b) om ønskelig, omdanning av den således oppnådde forbindelse med formel (I) til en annen forbindelse med formel (I); og/eller (c) om ønskelig, omdanning av forbindelsen med formel (I) til et farmasøytisk akseptabelt salt derav.

4. Farmasøytisk sammensetning, karakterisert ved at den omfatter som aktiv ingrediens, en forbindelse med formel 1 ifølge et hvilket som helst av kravene l til 2, eller et farmasøytisk akseptabelt salt derav, i blanding med en farmasøytisk akseptabel bærer eller fortynningsmiddel.

5. Anvendelse av en forbindelse med formel 1 ifølge et hvilket som helst av kravene 1 til 2, eller et farmasøytisk akseptabelt salt derav, for fremstilling av et farmasøytisk preparat for anvendelse i behandling av amyloidose.

6. Anvendelse av en forbindelse med formel 1 ifølge et hvilket som helst av kravene 1 til 2, eller et farmasøytisk akseptabelt salt derav, for fremstilling av et farmasøytisk preparat for anvendelse i behandling av Al amyloidose, Alzheimers sykdom eller Downs syndrom.