NO317614B1 - Fottoysale, spesielt for sportsfottoy, fremgangsmate for fremstilling og fottoy omfattende nevnte sale - Google Patents

Description

Den foreliggende oppfinnelsen vedrører en fottøysåle, spesielt for sport, som har en fremre del og en bakre del forbundet med hverandre og som er stivere i den langsgående bøyning enn den fremre delen, og som omfatter i disse to fremre og bakre deler, i det minste en forsterkning, hvor den fremre delen omfatter en fremre halvsåle som er fast festet til forsterkningen, og den bakre delen omfatter en bakre halvsåle som er fast festet til forsterkningen, og den fremre halvsåle og den bakre halvsåle er montert til hverandre i et skjøteområde fortrinnsvis ved liming og/eller nagling og/eller varmebehandling.

Den foreliggende oppfinnelsen vedrører en såle, spesielt en utvendig såle for et fottøy, f.eks. et sportsfottøy. Denne sålen er av den type som omfatter en forsterkning eller en innleggsdel i et komposittmateriale for å tilveiebringe en stivhet i tverretningen (stor vridningsstivhet), sammen med en fleksibilitet i den langsgående retningen, spesielt i området mellomfot-/tåben (lav langsgående stivhet).

Oppfinnelsen sikter på samme måte på fremgangsmåter for fremstilling av de ovennevnte såler ved hjelp av støpetek-nikker.

Til slutt har oppfinnelsen også som hensikt et fottøy, spesielt et sportsfottøy, utstyrt med en slik såle.

Sport hvor foten og således fottøyet er underkastet bevegelser med mer eller mindre aksentuert opp- og sammenrulling er f.eks. lange fottur, løping, sykling, langrennsski med bevegelsesteknikken kalt alternative skritt eller skøyte-ski, slalåmski, telemarksski eller snøtruger, osv.

Oppfinnelsen anvendes på samme måte ved glidesport uten opprulling og sammenrulling av foten, som f.eks. isskøyter, rulleskøyter med hjulene i linje eller ute av linje, snowboard, skateboard, osv.

De ovennevnte sporter har til felles begrensninger vedrør-ende fottøyet og spesielt sålen, hvilke begrensninger, ved første øyekast, er uforenlige.

Faktisk krever alle disse sportene generelt forflytninger av tyngdekraftsenteret for brukeren fra området på fotens hæl til det området hvor foten naturlig vil bøye seg, dvs. mellomfot-/tåben-området og omvendt. Disse forflytninger tjener til å skaffe retningen og/eller for å skyve brukerens kropp, f.eks. ved hjelp av et kantgrep eller tilsvarende handlinger, f.eks. en bevegelsesforskyvning som utøves ved å stampe med en rulleskøyte eller en langrennsski, både i den klassiske teknikken eller i skøytetek-nikken. Slike forflytninger av tyngdekraftsenteret er etterfulgt av en overføring av trykkreftene i hælområdet, på den ene siden, og i noen tilfeller av en bøyning i nevnte bøyningsområde for mellomfot-/tåben på den annen siden.

Av dette resulterer kravet om en god trykkraftoverføring, uten tap på grunn av dempning og parasittdeformasjon av området som ligger mellom hælen og mellomfot-/tåben-området, og som konsekvens av dette et behov for stivhet hos sålen i nevnte område, ofte fulgt av en opprulling-/sammenrulling av foten som er så naturlig som mulig, og som konsekvens av dette en mykhet i sålen på mellomfot-/tåben-området, for å kunne underkastes en lett bøyning i forhold til leddet mellomfot-/tåben. Dette leddet kan defineres som leddet aksen danner en vinkel på omtrent 71° med den innvendige fottangenten og skjærer den langsgående mediale aksen på omtrent 73 % av hele fotens lengde målt fra hælen.

Det er opplagt at integreringen av to forskjellige og til og med uforenelige krav i ett stykke, dvs. sålen, er generelt ikke utført uten en forverring av ett av disse kravene, dvs. overføring av kreftene som kommer fra leggen i området som omfattes mellom hælen og mellomfot-/tåben-området og/eller fleksibiliteten i det sistnevnte området.

Av dette resulterer problemet at nevne sålekonstruksjon generelt ikke vil kunne tilfredsstille alle kravene samtidig, og representerer generelt et kompromiss mellom stivhet og mykhet som er mer eller mindre tilfredsstillende.

Et annet problem vedrører fremstilling av såler av den ovennevnte type i ett stykke. Disse såler representerer fremstillingskostnader som er ganske høye fordi det er nødvendig å forutsi såler med spesifikke lengder og forskjellige for alle de ønskede størrelsene. Av dette resulterer behovet for å fremstille og å lagre et stort antall forskjellige såler eller å klippe kantene til en såle for å fremstille en mindre størrelse. Denne siste teknikken som bare anvendes for yttersåler representerer en materiale-sløsing og øker fremstillingskostnadene.

I tillegg til de mekaniske karakteristikker med stivhet mot vridning på baksiden og mykhet i langsgående bøyning ifølge mellomfot-/tåben-aksen, må andre parametere også tas i betraktning og spesielt: letthet, kostnader, industriell gjennomførbarhet, holdbarhet..'.

Det er kjent å anvende forsterkninger for overlær/skaft eller for sålen for å prøve å kontrollere stivheten og bøyningen. Et bestemt antall foreslåtte kjente teknikker finnes, men ingen av dem gir fullstendig tilfredsstillelse.

EP nr. 0 931 470 beskriver et sportsfottøy som omfatter et stivhetselement som er integrert i den nedre delen (fot-tøyets bunnlær). Dette stivhetselement er en innvendig eller utvendig såle eller en innvendig forsterkning av type fastklemt (på fransk "sandwich") som omfatter en kjerne 15 som er dannet av utvidet plastskum (i lett tre, i plast-sylindere med tverrtre, cellekjerne eller vaffelmønster), denne kjernen er plassert mellom to skinn 13 og 14 som er polymerbaserte (nylon, polyuretan, polypropylen), av harpiks eller av et komposittmateriale som omfatter syntetiske harpikser hvor karbonfibre, aramidfiber eller glassfibre er inkludert. Stivheten for skinnene 13 og 14 er høyere enn for kjernen 15. Tykkelsen til den sistnevnte er høyere enn skinnenes 13 og 14. Det fremkommer av fig. 5 og av teksten i kolonne 3 linjer 41-53 i EP nr. 0 931 470 at stivhets-elementet kan omfatte deler med varierbart tverrsnitt og med forskjellige fleksibiliteter, og spesielt med større fleksibilitet i den langsgående retningen over mellomfoten.

Den fastklemte forsterkningen ifølge EP 0 931 470 er ment til å gi stivhet til bunnlaeret slik at det blir stivt eller i det minste halvstivt. De tenkte anvendelsene er fjellsko, sykkelsko, og støvletter for rulleskøyter. I alle disse anvendelsene er det klart at man ikke leter etter en langsgående fleksibilitet på mellomfot-/tåben-nivå, slik at man skal tillate bevegelser med opprulling og sammenrulling i forhold til forspissen som er fast i skotøyets fot. I tillegg kompliserer disse stivhetselementer fremstillingen og de ser ut til å kunne perfeksjoneres når det gjelder de mekaniske egenskapene.

Det franske patentet 2 600 868 (86 10130) vedrører en såle for et skiskotøy for langrenn, som er stiv mot vridning og som er fleksibel i den langsgående retningen. Denne sålen omfatter en forsterkning som er plassert i det minste ved mellomfot-/tåben-området og som tilsvarer en monteringsbindsåle som dannes av et komposittark (med fibre av karbonglass eller aramid som er dynket i epoksy- eller polyesterharpiks). Dette kompositte ark har som karakteristikk at det inneholder fibre som er orientert i to eller tre retninger i forhold til den langsgående aksen i sålen (flerretningsvev). Dette er tenkt skal tillate å oppnå de ønskede stivheter i den langsgående retningen, i tverretningen og i forhold til vridning. I tillegg har ikke denne fottøyssåle de optimale egenskaper når det gjelder tverr-stivheten i forhold til skiutførelse, fleksibilitet, holdbarhet, letthet, nytelse, regelmessighet og følsomhet overfor opprullings- og sammenrullingsbevegelse og også når det gjelder beskyttelse av foten mot bøyninger.

Den franske patentsøknad nr. 2 682 Oll (01 12376) vedrører en skistøvel for langrenn hvor stivheten i forhold til vridning og den langsgående fleksibiliteten i mellomfot-/tåben-området er forbedret, og som omfatter en utvendig såle som er dekket av en innvendig monteringsbindsåle som definerer mellom dem et periferisk monteringsområde som er kalt montasjegrep (på fransk «prise de montage»), som tillater å feste overlæret/skaftet mot den nedre delen av sko-tøyet. Den utvendige sålen har stivhetsegenskaper i forhold til vridning og den er montert i kombinasjon med monter-ingsdelen som er fremstilt av et mykt materiale i forhold til bøyning (gummi) i et område som tilsvarer forsiden av foten. Denne monteringsbindsåle delen er dessuten fremstilt av skinnfibre eller cellulosefibre i endeområdet på forsiden som tilsvarer tåområdet, mens bakdelen er fremstilt f.eks. av kartong.

I dette fottøyet kan vridningsstivheten ved området for aksen for mellomfot-/tåben-bøyning, og således ski-kontrollen, fortsatt forbedres.

I tillegg kunne dette fottøyet likeledes forbedres når det gjelder optimalisering av ytelsen, noe som kommer fra fjær ingseffekten i dette området for bøyningsaksen i mellomfot-/tåben.

Til slutt har ikke materialene som anvendes i den første delen i dette fottøyet alle de ønskelige garantier når det gjelder stabilitet for de mekaniske egenskapene i tiden. Den kjente teknikken omfatter likeledes et bestemt antall referanser som går mer spesifikt på såler og som man skal nevne heretter.

I dokumentet US 2 581 524 foreslår man å tilveiebringe en mellomliggende såle i to deler. Imidlertid er nevnte såle ment for et fritidsfottøy og som konsekvens av dette er bakdelen, selv om den har høyere stivhet i forhold til for-delen, fortsatt fleksibel. Fleksibiliteten og en viss dempning av bakdelen oppnås ved å fremstille den i materialer slik som kork, sagflis eller lateks. Sålen som er kjent fra det nevnte dokument er som konsekvens av dette ikke i stand til å overføre kreftene som er ment f.eks. kantgrep, og gir således ikke en tilfredsstillende løsning på de ovennevnte problemene.

Det samme gjelder læren i US-patentene 1 428 356 og

3 984 925.

Den franske patentsøknaden 2 743 989, som korresponderer til NO 308881, vedrører en såle, spesielt for et fottøy som er ment for sport som krever en opprulling av foten eller en glidesport. Dette dokumentet beskriver en utvendig såle som består av en forside og en bakside. Baksiden dekker i det minste hælens grunnflate og forløper helt til bøynings-området i mellomfot-/tåben. Den er stiv og hovedsakelig ikke fleksibel. Forsiden er fleksibel, og har i den enden som tilsvarer fotens ende i det minste et tilkoblingsorgan mot en glidningsbærer slik som en langrennsski. For- og bakdelene som er tilliggende overlapper hverandre i skjøte-området hvor de samles ved liming eller klinking. I samlings- eller skjøtedelen, er den aktuelle enden av forsiden overlappet av den tilsvarende kanten i bakdelen. En hælkappe kan være festet i ett stykke på bakdelen.

Det er avgjort at en slik såle kan forbedres videre når det gjelder stivhet i forhold til vridning og muligheten for bøyning på nivå med leddet mellomfot-/tåben.

Det tyske patentet DE 41 20 136 vedrører en såle for sko-tøy, spesielt en såle for sportsfottøy, som på den ene side er tilstrekkelig fleksibel i området på forsiden av foten, for ikke å forstyrre bevegelsene med opprulling og sammenrulling av foten, og som på en annen side er tilstrekkelig stiv, spesielt i forhold til vridning i leddområdet og på baksiden. Denne sålen for sportsfottøy omfatter et materiale som er en kompositt (en matrise pluss fibre som er vevet eller ikke) hvor de kontinuerlige fibre er orientert i flere retninger. Dette kompositte materialet er bundet i et sålelegeme som er anordnet på kantene til sålene, og er fremstilt av et termoplastisk materiale eller en elastomer og er festet integrert til kompositten ved lodding eller kjemisk bånding, og til og med ved etteravstøping. Som det vises i fig. 1 og 2 kan sålen omfatte to kompositte plater 71a henholdsvis 71b som er plassert på forsiden og på baksiden. Disse to kompositte platene 71a og 71b er innebygget og festet i et sålelegeme som danner en ramme og som omfatter en tverrliggende bro 72 som atskiller de to platene 71a og 71b.

Som vist i fig. 6 kan denne sålen omfatte et enkelt element eller komposittplate 171 som forløper over hele lengden og som tillater en stivhet i tverretningen. I denne utfør-elsesmodus, omfatter bakdelen en andre komposittplate 67 med langsgående stivhet, som ligger diagonalt eller isot-ropt. Man har likeledes et lag 68 i gummi som ligger mellom komposittplatene 171 og 67 på den bakre delen.

Man skal bemerke at kjernen til den periferiske sålen som danner en ramme hvor den eller de komposittplatene er inn- befattet er et enkelt stykke. Man er således foran et problem vedrørende den industrielle fremstilling av sålene i ett stykke for flere størrelser. Ulempene når det gjelder økonomi og gjennomførbarhet som er knyttet til dette problemet har vært presentert lenger opp.

I tillegg vil ikke denne type kjente såle gi muligheten til å forutse elementer som rager frem over den nedre delen av sålen, som f.eks. sentrale utsparinger for styring eller fastholdelsesmeier mot slitasje.

I tillegg omfatter sålen ifølge DE 41 20 136 et relativt stort antall elementer, noe som gjør den industrielle fremstillingen komplisert.

Til slutt er de mekaniske karakteristikkene (optimalisering av effektiviteten, elastisitet, motstand), vekten, og hold-barheten ikke optimalisert.

Man må således konstatere at de kjente tekniske forslag ikke er fullstendig tilfredsstillende eller ikke er tilpasset løsning av det tekniske problemet i global form som består av:

- å øke vridningsstivhet:

<*>for å forbedre oppførselen og kontrollen for sportsanordningen, spesielt for glidning (f.eks. ski), og også å optimalisere bøyningsegenskapene i området for mellomfot-/tåben,<*>og for å tillate at foten følger reaksjonene i terrenget og i anordningen, - å optimere bøyningsmykheten, for å tillate opprulling og sammenrulling på regelmessig måte og med letthet for foten; - å forbedre ytelsen til fottøyet ved å optimere fjæringseffekten i området for mellomfot-/tåben, uten å forringe fleksibiliteten og vridningsstivheten; - å anvende materialer som svarer til de mekaniske spesifikasjoner som er nevnt ovenfor, og som er tilpasset

for å bevare de mekaniske egenskapene, på en måte som er langvarig; - å tjene når det gjelder vekt over skotøyet; - å beskytte foten i forhold til bøyninger ved å minimalisere begrensningene i kompresjon som foten underkastes; - å beholde salgskostnader innenfor godtagbare grenser; - å sikre den industrielle gjennomførbarhet; - å utvikle en forsterkning som kan fremstilles industrielt på lett måte.

En av hensiktene ved den foreliggende oppfinnelsen er å tilveiebringe en fottøyssåle, spesielt en for sportsfottøy (f.eks. langrennsski), som har betydelige fordeler, når det gjelder spesielt de tekniske spesifikasjoner som er nevnt tidligere.

En annen hensikt ved oppfinnelsen er å foreslå en fottøy-såle for langrennsski som tillater spesielt forbedring i ytelsen, i skiutførelsen, i varigheten, og som beholder eller tjener når det gjelder fleksibilitet, vektytelse, kostnader, fotbeskyttelse og industriell gjennomførbarhet.

En annen hensikt ved den foreliggende oppfinnelse er å tilveiebringe et fottøy, spesielt for sport og nærmere bestemt for langrennsski, som omfatter en forsterkning i bunnlæret som er i stand til å tilfredsstille på best mulig måte de ovennevnte betingelsene.

En annen hensikt ved oppfinnelsen er å tilveiebringe en såle, spesielt en utvendig skotøysåle, spesielt for sport, med lav vekt, og som krever anvendelse av et lite volum av plastmateriale, og som tillater erstatning og til og med fjerning av den tradisjonelle monteringsbindesålen.

En annen hensikt ved oppfinnelsen er å tilveiebringe en fottøysåle, spesielt for sport, med en struktur slik at det er mulig å variere i et stort verdiområde de mekaniske karakteristikkene uten å komplisere fremstillingsprosessen for mye.

En annen hensikt ved oppfinnelsen er å foreslå en fremstillingsprosess for den ovennevnte sålen, og også et fot-tøy som er utstyrt med en slik såle.

En annen hensikt ved oppfinnelsen er å tilveiebringe en fremstillingsprosess for et fottøy som er utstyrt med en slik såle.

For å tilfredsstille disse hensiktene blant andre hensik-ter, har oppfinnerne funnet en såle som er fleksibel på forsiden og som er stiv på baksiden takket være en forsterkning (f.eks. en komposittforsterkning som er limt eller etteravstøpt), idet forsterkningen er montert med to halvsåler foran og bak som er integrert festet til hverandre .

Et formål med foreliggende oppfinnelse er å tilveiebringe en fottøysåle, kjennetegnet ved karakteristikken i krav 1 ved at sålen kan omfatte en eller flere utskjæringer som er dannet på i det minste en nedre flate og som lar en del av forsterkningen komme frem, og hvor forsterkningen kan være fremstilt av et komposittmateriale.

Alternative foretrukne utførelser av foreliggende oppfinnelse er kjennetegnet ved de uselvstendige kravene 2-22.

Et annet formål med foreliggende oppfinnelse er å tilveiebringe en anvendelse av sålen slik som beskrevet i krav 23.

Ifølge oppfinnelsen bidrar bygningen av sålen rundt en forsterkning (som man også kan kalle kjerne eller innlegg) og det å forutsi to forskjellige halvsåler for forsiden og baksiden (fortrinnsvis støpt på forsiden) med en feste- sammenstilling av disse to halvsåler i et skjøteområde, til å oppnå de ønskede resultater når det gjelder langsgående fleksibilitet og vridningsstivhet på forsiden og stivhet i den langsgående retningen og ovenfor vridning på baksiden. Det samme gjelder:<*>fottøyets yteeffektivitet {fjæringseffekt på forsiden) ,<*>oppførselen til en sportsanordning (f.eks. en glidningsbærer) eventuelt koblet til fottøyets såle,

<*>varigheten,

<*>lettheten,

<*>komfort,

<*>nøyaktigheten i opprullings- og sammenrullings-bevegelsen for foten og fottøyet,<*>opplevelse av de følelser som kommer fra reaksjoner i terrenget og i anordningen,<*>og også beskyttelse av foten i forhold til bøynin-ger .

Stivheten og mangel på fleksibilitet på baksiden tillater en effektiv overføring av trykkreftene som kommer fra brukerens legg og som er ment å styre retningen eller for å føre frem brukerens kropp, og de tillater spesielt en effektiv fremskyvning samvirke med et styringssystem av type styringskant i langrennsski.

Fortrinnsvis er grensen mellom forsiden, som er betydelig fleksibel i den langsgående retning og stiv mot vridning og baksiden som er stiv mot vridning og i den langsgående retningen, plassert betydelig bak området for bøyning i mellomfot-/tåben.

Som følge av en annen foretrukket karakteristikk ved oppfinnelsen, er de to halvsålene på forsiden og på baksiden overlappet i skjøteområdet, og lengden til skjøteområdet kan reguleres som en funksjon av skostørrelsen.

Lengden til skjøteområdet kan reguleres innenfor bestemte grenser som funksjon av skostørrelsen. Endringen i over-lappingens lengde tillater fremstilling av såler med forskjellige skostørrelser basert på bakre deler og fremre deler som er respektivt identiske, noe som reduserer betra-ktelig fremstillingskostnadene og lagringskostnadene ved å redusere antall forskjellige deler som skal fremstilles. Denne oppbygging tillater likeledes en bedre nøyaktighet i fremstillingen og justering av sålene til fottøyet.

Det er klart at det finnes en grense når det gjelder varia-sjon i lengden for overlappingen L (LI, L2). Denne grensen er avhengig av lengden til forsterkningen (f.eks. kompositt) i forhold til sålens totale lengde, og enda mer i forhold til lengden til halvsålene. Ifølge en merkverdig karakteristikk ved oppfinnelsen, vil den bakre halvsålen overlappe den fremre halvsålen, i skjøteområdet.

På denne måten, og sett nedenfra, vil området ved forkanten av den bakre halvsålen plasseres over og dekke området med bakkanten av den fremre halvsålen.

Med fordel er monteringen mellom den fremre halvsålen og den bakre halvsålen fremstilt i dette området for skjøte-/overlapping.

Fortrinnsvis er dette siste plassert i eller bak bøynings-området kalt mellomfot-/tåben.

En slik konstruksjon tillater å gi en betydelig vektsparing og allikevel å sikre takket være forsterkningen de ønskede mekaniske karakteristikkene. Man oppnår på denne måten mindre begrensninger når det gjelder kompresjon av forsterkningen i forhold til de kjente utførelsesmåter slik som beskrevet f.eks. i EP 0 931 470 og hvor forsterkningen er anvendt som monteringsbindesåle eller som forsterkning i monteringsbindesålen.

Det faktum at den bakre halvsålen overlapper -sett nedenfra- den fremre halvsålen i skjøte/monteringsområdet, tillater nemlig en bedre montering og tillater å hindre begynnelsen av løsning i området for den bakre kanten av den fremre halvsålen som bøyes, fordi denne siste er plassert mellom forsterkningen og den bakre, stive halvsåle som ikke bøyes.

Allikevel vil det være lettere å forstå oppfinnelsen og andre karakteristikker enn disse vil komme frem ved hjelp av den etterfølgende beskrivelsen, med henvisning til de skjematiske tegninger som er vedlagt og som representerer, som ikke-begrensende eksempler, flere utførelsesformer og hvor: - fig. 1 er et riss nedenfra av en såle ifølge den foreliggende oppfinnelsen; - fig. 2 er et riss i tverrsnitt fra høyre ifølge linjen II-II i fig. 1; - fig. 3 er et sideriss av en såle ifølge en andre utførelsesmåte av den foreliggende oppfinnelsen; - fig. 4a og 4b er sideriss av en såle ifølge den foretrukne utførelsesmåte av oppfinnelsen som representert i fig. 1 og 2; - fig. 5 er et riss nedenfra av et mellomliggende stykke for fremstilling av sålen ifølge oppfinnelsen (tredje utførelsesmåte) omfattende forsterkningen på den fremre delen hvor det er den fremre halvsålen etteravstøpt; - fig. 6 er et sideriss av et fottøy som integrerer en såle ifølge oppfinnelsen (fjerde utførelsesmåte) og også en hælkappe.

Fig. 1, 2, 4a, 4b tilsvarer den foretrukne utførelse av sålen ifølge oppfinnelsen.

I det ikke-begrensede eksemplet som beskrives her er sålen ifølge oppfinnelsen en utvendig såle for et fottøy for langrennsski, og nevnte såle er gitt henvisningstall 1. Som det vil komme frem av figurene, omfatter denne sålen en forsterkning 2 - fortrinnsvis i et komposittmateriale - som, i dette tilfellet, er fremstilt i form av et innlegg som er inkludert i to halvsåler, fremre og bakre halvsåle gitt henvisningstall 3 hhv. 4. Den fremre halvsålen 3 og den bakre halvsålen 4 danner en integrert del av den fremre henholdsvis den bakre delen av sålen 1.

Den fremre halvsålen 3 og den bakre halvsålen 4 er festet til hverandre i et skjøteområde L, LI, L2, L3 i fig. 3, 4, 4b hhv. 6, ifølge et kontaktplan som kan være betydelig perpendikulært (fig. 3: 2. utførelse) til sålens plan eller som danner i forhold til det sistnevnte en vinkel som er mindre enn 90°, fortrinnsvis mindre eller lik 45° (fig. 4a, 4b, 6: foretrukket utførelse og fjerde utførelse).

Monteringen av halvsålene 3, 4 etter dette kontaktplan er utført ved et hvilket som helst egnet middel som er kjent i teknikken, f.eks. ved lodding og/eller liming og/eller klinking.

I den foretrukkede utførelsen og i den fjerde utførelsen som vises i fig. 1, 4a, 4b og 6, tilsvarer dette skjøte-området skilledelen i sålen 1 hvor, over og under forsterkningen 2, i det minste én del av området i den forrige kanten 5 i den bakre halvsålen 4 overlapper (eller dekker) sett nedenfra, området med den nedre kanten 6 i den fremre halvsålen 3. Dette kommer klart ut i fig. 4a, 4b og 6 hvor skjøter/ovérlappingsområdene har henvisningstallene LI, L2 og L3.

Som vist i fig. 1, 4a, 4b og 6 er den bakre kantdelen 6 i den fremre halvsålen 3 skråskåret og den er dekket (sett nedenfra) av den bakre kantdelen 5, som på samme måte er skråskåret, i den bakre halvsåle 4, under forsterkningen 2.

Ifølge oppfinnelsen omfatter hver fremre halvsåle 3 eller bakre halvsåle 4 et materiale som danner den og som er plassert over forsterkningen 2, hvilket materiale kan for-løpe over forsterkningen 2 eller ikke.

I den foretrukkede utførelse av sålen som representeres i fig. 1 og 2 omfatter den fremre halvsålen 3 i det minste delvis forsiden av forsterkningen 2, slik at dannelses-materialet i den fremre halvsålen 3 er tilstede under og over forsterkningen 2. I motsetning til dette vil ikke den bakre halvsålen 4 overlappe eller praktisk talt ikke ligge over baksiden av forsterkningen 2.

Dette er annerledes i utførelsene vist i fig. 3, 4a, 4b og 6, ifølge hvilke forsterkningen 2 er inkludert i de to halvsålene, fremre 3 henholdsvis bakre 4, slik at materialet som danner disse halvsåler er tilstede under og over forsterkningen 2.

Når det gjelder forsterkningen 2, er den fortrinnsvis dannet av i det minste en laminatplate, eller ikke-laminatplate, som forløper, fra skjøteområdet, samtidig over i det minste halvparten av den forrige delen, og over i det minste halvparten av den bakre delen.

Med fordel har forsterkningen 2 en lengde som tilsvarer betydelig i det minste 60 %, fortrinnsvis i det minste 70 % og mer foretrukket i det minste 80 % av sålens lengde.

Det er likeledes å foretrekke at den kompositte platen 2 som danner forsterkningen har en fasong som tilsvarer betydelig fasongen for projeksjonen over et plan av en menneskefot som er plassert over dette projeksjonsplanet. I praksis tilsvarer den totale lengden av platen 2 betydelig 90 % av den totale lengden til sålen 1.

Ifølge en fordelaktig utførelse av oppfinnelsen, er i det minste én av disse forside- 3 eller baksidedelene tenkt for å samvirke med en sportsanordning.

I praksis er det naturligvis den nedre flaten i sålen 1, eller mer nøyaktig i den fremre halvsåle 3 og/eller den bakre halvsåle 4 som har en fasong og tiltenkte midler for å samvirke med en sportsanordning, f.eks. en langrennsski. På denne måten vil den eller de halvsålene 3, 4 kunne i seg selv bestå av i det minste et styringsstykke og/eller forbindelse 8, 8a, 9s, 94, 13 mot en sportsanordning.

Som følge av dette vil sålen 1 ifølge en fordelaktig variant av oppfinnelsen, omfatte over sin nedre flaten, på forsiden eller på baksiden: - i det minste et styringsorgan 8, 93, 94som er ment for samvirke med styringsmidler på komplementær måte, som er tiltenkt for en sportsanordning - fortrinnsvis en glidningsbærer (f.eks. en langrennsski) - hvor sålen 1 er tiltenkt til å kobles; - og eventuelt, i det minste en fastholdelsesmeie 8a som tåler slitasje.

I tillegg, ifølge en interessant variant av oppfinnelsen, omfatter sålen 1, spesielt forsiden, og enda nærmere bestemt, i det minste et tilkoblingsorgan 13 mot en sportsanordning - fortrinnsvis en glidningsbærer (f.eks. en langrennsski) -.

Ifølge en utførelse av oppfinnelsen, er i det minste én av halvsålene på forsiden 3 eller på baksiden 4 (fortrinnsvis på forsiden) etteravstøpt over forsterkningen 2, og denne etteravstøpning er valgt fortrinnsvis blant de støpbare plastmaterialer, som er forsterket eller som ikke er forsterket og som har de egnede mekaniske kvaliteter for stivheten for baksiden og fleksibiliteten for forsiden.

På en enda mer foretrukket måte, er den fremre halvsålen 3 etteravstøpt over forsiden av forsterkningen 2 (fig. 5) og den bakre halvsålen 4 er limt på baksiden av forsterkningen 2.

Imidlertid er det også mulig at forsterkningen er satt sammen over de to halvsålene ved hjelp av andre monterings-teknikker slik som liming eller klinking.

Man skal komme tilbake i større detalj i det som følger når det gjelder naturen eller de materialer som danner matrisen i den fremre halvsålen 3 og til den bakre halvsåle 4 som er samlet til hverandre i skjøte/overlappingsområdet (L, LI,

L2, L3).

Med fordel er forsterkningen 2 fremstilt i et komposittmateriale. Den kan også bestå av en matrise (f.eks. en termoplastisk harpiks eller herdbar harpiks) hvor korte eller lange forsterkningsfibre er støpt. Forsterkningen 2 kan også være fremstilt i form av et lagomfattende kompositt som omfatter ett eller flere stofflag, som er vevet eller ikke, og som er belagt og støpt i en matrise, som fortrinnsvis er varmeherdbar slik som polyesterharpiks eller epoksyharpiks. De stoffibrene som anvendes er f.eks. glassfibre, karbonfibre eller polyaramidfibre. Ifølge en forbedret utførelse, er forsterkningen 2 dannet ved hjelp av en plate med en struktur av type fastklemt («sandwich») som omfatter en kjerne som ligger mellom to skinner som har ett eller flere lag. I det tilfellet hvor fastklemmingsstrukturen har en tykkelse som er mindre eller lik 3 mm, vil man snakke om mikrofastklemmingsstruktur, og en slik mikrofastklemmingsstruktur er fortrinnsvis anvendt i den bakre delen.

Fastklemmingsstrukturene er kjent i området for kompositt-materialet. Klassisk vil i det minste ett av skinnene (fortrinnsvis begge) i fastklemmingsstrukturen være dannet av et komposittmateriale basert på vevde eller ikke-vevde fibre som er inkludert i en matrise.

De utvendige skinnene dannes av et materiale som er valgt blant gruppen med følgende kompositter:

- komposittene:

<*>hvor matrisen er dannet av en polymerhapiks som er varmeherdbar slik som epoksyharpiks, fenolharpiks, polyesterharpiks og deres blandinger,<*>og hvor fibermaterialet som er vevd eller ikke vevd omfatter fibre i polyetylen, glass, karbon, en poly-aramid (polyparafenyentereftalamid: KEVLAR<®>), metallfibre, polyetylenfibre, naturlige eller syntetiske stoff-fibre og deres blandinger; karbonfibre og deres fibre som er spesielt foretrukne;

- komposittene:

<*>hvor polymermatrisen er av en termoplast-polymer, og med fordel polyamid, polyuretan, polyolefin eller en polyakrylobutadienstyren (ABS), og deres blandinger,<+>og hvor fibermaterialet som er vevet eller ikke vevet omfatter glassfiber, karbonfibre, polyparafenylentereftalamid (KEVLAR®) , metallfibre, naturlige eller syntetiske stoff-fibre og deres blandinger; karbon eller glassfibre hvor disse er spesielt foretrukket; - lagomfattende kompositter som i det minste delvis består av ett eller flere komposittark med mikrofast-klemming hvor hvert har en tykkelse som er mindre eller lik 3 mm og som omfatter en kjerne som ligger mellom i det minste to komposittskinn.

Som eksempler på fibrer som kan anvendes i disse komposittene, kan man nevne de som gis i tabellen nedenfor som nevner type vevlag og de mekaniske karakteristikker for disse masker eller fiberlag.

Med fordel er kjernen i fastklemmingsstrukturen tilveiebrakt i et syntetisk skum med foretrukket polyuretan, polymerakrylid, polykloridvinyl, i tre eller i bikube eller i vokscellekjerne. I tilfelle strukturer med mikrofast-klemming vil kjernen kunne være en komposittstruktur som har mekaniske karakteristikker og/eller kostnadskarakteri-stikker som er lavere enn de for skinnene. Man vil også kunne anvende komposittstrukturer som omfatter papir eller silke som er støpt i en matrise.

I tillegg til komposittene kan forsterkningen 2 være laget i et hvilket som helst egnet materiale, f.eks. tre, metall (stål), en termoplastisk polymer... Ifølge en fordelaktig variant ved oppfinnelsen, er forsterkningen 2 (kompositt eller ikke kompositt) en plate som er belagt over i det minste én av sine sider med i det minste ett kompatibiliseringslag som er ment til å fremme kompatibiliteten mellom forsterkningen 2 og den (eller de) halvsålene 3 og 4, som fortrinnsvis er etteravstøpt i plast, eller mellom forsterkningen 2 og skoens overlær, eller til og med mellom forsterkningen 2 (kompositt eller ikke kompositt) og den bakre halvsålen. Dette laget er med fordel dannet av i det minste en syntetisk sjiktdannende polymer, spesielt valgt blant gruppen som omfatter polyamider og/eller polyolefin og/eller polyuretan.

Ifølge enda andre varianter kan forsterkningen 2 være dannet av forskjellige plater eller lag som er kompositte og som i det minste overlapper hverandre eller ikke.

Det er likeledes tenkelig at forsterkningen 2 (f.eks. et kompositt), i tilfelle platen, ikke har samme fasong som foten og opptar en overflate som er betydelig mindre enn den som tilsvarer den foretrukkede utførelsesformen (f.eks.

90 % av sålens overflate).

I tillegg vil forsterkningen 2 kunne være dannet av forskjellige elementer som ikke forekommer i form av plater.

I en utførelsesform er forsterkningen 2 dannet av et kompositt av type étt-lagskompositt som er dannet av en matrise i epoksy som er forsterket med vevde karbonfibre.

Man skal i det følgende ta seg av halvsålene 3 og 4 som er den fremre henholdsvis bakre halvsåle.

Som nevnt ovenfor, viser den fremre og den bakre halvsålen 3 henholdsvis 4 i den foretrukkede utførelsesform, i deres nedre flate, blokker eller styringsribebr 8 som definerer et styringsspor 93, 94, langs den langsgående aksen p i sålen 1. En del 93 av dette styringsspor 9 er anordnet på forsiden over den fremre halvsålen 3, og en annen del 94 av dette styringsspor 9 er plassert i den bakre delen, over den bakre halvsålen 4.

Dette styringssporet 93, 94 er ment til å samvirke med en ribbe med komplementær fasong som er anordnet over en glidningsbærer, f.eks. ved tilfellet langrennsski.

I dette tilfellet er blokkene eller styringsribbene 8 dannet av deler i form av bjelker i den langsgående retningen og som er ment til å samvirke med styringskanten på en måte som er knyttet til festingen.

I tillegg til det faktum at de definerer styringssporet 93, 94 har disse blokkene eller ribber 8 som funksjon, takket være antisklimeiene 8a som hver av dem er forsynt med, å forbedre fastholdelse av skoens såle over støttedelen over hvilken den samvirker. De har likeledes som rolle å gi sålen bestandighetsegenskaper, og spesielt avslipnings-motstand.

Man skal likeledes merke at den mediale langsgående aksen 1 for den fremre delen danner en vinkel med den mediale langsgående aksen M' for den bakre delen (fig. 1).

Denne fig. 1 viser likeledes aksen A for mellomfot-/tåben-leddet som tilsvarer betydelig bøyningsaksen for den fremre delen av sålen 1. Denne aksen A danner en vinkel a i størrelsesorden 70° i forhold til den innvendige tangenten i sålen. I tillegg skjærer denne aksen A den mediale langsgående aksen i et punkt som er plassert omtrent 73 % av den totale lengden for sålen 1 ifølge aksen p og fra hælen av.

I deres øvre overflate, har den fremre og den bakre halvsålen 3 henholdsvis 4 en periferikant 10 (etteravstøping) over i det minste en del av sålens 1 periferi - eventuelt over hele periferien-. Denne periferiske kanten eller lim-plate 10 er ment å tillate en god montering, f.eks. ved liming, av den utvendige sålen M med overlæret/skaftet 11 som er representert i fig. 6. Denne limeplate 10 er tenkt slik at den tillater å kompensere ujevnhetene i overlæret 11, som f.eks.: karding, fold, hælkappe...

Ifølge en annen fordelaktig utførelse av oppfinnelsen, omfatter sålen 1 ett eller flere utskjøringer 12 som er anordnet i det minste i den nedre flaten-og som tillater at en del av forsterkningen -som fortrinnsvis er et kompositt 2- kommer frem,

I tillegg vil det komme frem likeledes fra tegningene at den fremre halvsålen 3 omfatter i det minste et koblingselement 13 med en glidningsbærer, f.eks. en langrennsski. I det foreliggende eksemplet dreier det seg om en metallisk sylindrisk tverrgående pinne, som ligger på tvers av aksen P og som er festet integrert med sine to ender til de innvendige platene til de to blokkene eller styringsribbene 8, i nærheten av den forrige kanten i sålen 1.

I utførelsesmåten som vises i fig. 5, er to koblings-elementer 13 tilveiebrakt.

Monteringen mellom den fremre og den bakre halvsålen 3 henholdsvis 4 i skjøteområdet L er utført med overlapping

(fig. 1, 4a, 4b, 6) eller uten overlapping ifølge et plan som ligger vesentlig på tvers av sålens plan (fig. 3). Denne monteringen er tilveiebrakt ved hjelp av hvilke som helst kjente og egnede måter, som f.eks. termisk lodding, liming, eller klinking.

Den fremre grensekant i overlappingsområdet L, LI, L2 er med fordel dannet av aksen A for mellomfot-/tåben-aksen. På grunn av stigningen, komfort, og for å sikre en bedre opprulling og sammenrulling av foten, uten brudd, har skjøte-/overlappingsområdet L, Li, L2 fortrinnsvis en stivhet som ligger mellom den for den bakre delen og den for den fremre delen, og til og med en stivhet som reduseres progressivt fra skjøteområdet med den bakre delen, helt til skjøte-området med den fremre delen for en perfekt overgang mellom disse to ekstreme stivhetene.

Som det kommer frem fra fig. 4a og 4b, er det mulig i tilfelle overlapping av kantene til forkant 6 og bakkant 5 i halvsålene 3 henholdsvis 4 å variere lengden L, LI, L2, L3 for skjøte-/overlappingsområdet ved å endre overlappings-graden. I fig. 4a har sålen et skjøteområde med en lengde Li og i fig. 4b har denne lengden L2 som er mindre enn LI, slik at den totale lengden Pl for sålen 1 i fig. 4a er mindre enn den totale lengden P2 (skostørrelse) til sålen 1 i fig. 4b. Endringsområdet er f.eks. liggende mellom 14 og 21 mm. Dette tillater å dekke, med bare én størrelse for den fremre og den bakre delen 3 henholdsvis 4, to til tre skostørrelser, med en forsterkning 2 som har en gitt lengde og uten å endre på betydelig måte fremstillingsparameterne, som vil utvikles heretter.

Ifølge en variant viser forsterkningen 2, i sålens bakre del, én eller flere forlengelser mot høyden (f.eks. ved hælenivået) for å øke stivheten mot vridning. Ifølge et annet alternativ, som kan adderes eller ikke til den ovennevnte variant, kan forsterkningen 2 være knyttet til i det minste en annen forsterkning, fortrinnsvis på baksiden, for å øke denne delens stivhet.

Man kan også tenke seg at forsterkningen 2 har langsgående bølgedeler i det minste i området for bøyning av mellomfot-/tåben, for å øke vridningsstivheten uten å øke bøynings-stivheten.

Den bakre halvsålen 4 er fortrinnsvis stiv og vesentlig ikke bøyelig slik at man unngår energitap på grunn av dempning og parasittdeformasjon, noe som tillater en bedre overføring av trykkreftene. Med denne hensikten er matrise-materialet som er valgt fortrinnsvis bestående av et plastmateriale (termoplast) med egnet stivhet, eventuelt forsterket med glassfibre eller karbonfibre eller et metallisk materiale. Som eksempler på plastiske matrisematerialer for baksiden, kan man nevne: polyamider (ZITEL™), polyuretan, polyacetat, polyoksymetylen, polykarbonat, polyeter-blokk-amid... I alle tilfeller vil materialene for den bakre delen og for den kompositte forsterkningen velges slik at den bakre delen har fortrinnsvis en elastisitetsmodul som ligger mellom 260 MPa og 200000 MPa.

Den fremre halvsålen 3 er i seg selv fleksibel for å tillate opprullings- og sammenrullingsbevegelser for foten på en så naturlig måte som mulig. Det eller de materialene som anvendes for matrisemontasjen for forsiden 3 vil således velges tatt i betraktning de egnede mekaniske kvaliteter for komposittforsterkningen 2 i den fremre delen. Det vil således dreie seg f.eks. om plastmaterialer (termoplast) som er egnet for støpeteknikker. Som eksempler på slike plastmaterialer kan man nevne polyeter, blokk-amid (Pebax™), polyamid, polyuretan, polyacetat, polyoksymetylen, polykarbonat...

Det er klart at hver fremre halvsåle 3 eller bakre halvsåle 4 vil kunne dannes av flere forskjellige materialer. I det tilfellet vil fastholdelses- og bestandighetsmeiene 8a dannes av et materiale som er forskjellig fra resten av halvsålen. Det kan f.eks. dreie seg om elastomerer [av type gummi, styrenbutadien: «Styrene-Butadiene Rubber» (SBR)], termoplastiske elastomerer [type «thermoplastic rubber»] eller termoplastikk [type polyuretan (PU), polyetylenbu-tadien (PEBA), polyamid (PA)].

Fig. 5 viser et mellomliggende stykke 15 for fremstilling av sålen 1 ifølge oppfinnelsen. Denne mellomliggende delen omfatter bare den fremre halvsålen 3, hvor forsterkningen 2 er montert. I den illustrerte utførelsesmåten sikres denne monteringen ved etteravstøping av den fremre halvsålen rundt den fremre delen av forsterkningen 3. Forsterkningen som dannes av en komposittplate 2 som omfatter hull 7 som er ment til å tillate passasje av bro(er) med plastmaterialer for (etterav)støpning som danner den eller de fremre eller bakre halvsålene 3 henholdsvis 4 og som setter sammen delene i den eller de halvsålene som er plassert over og under forsterkningen 2. Disse hullene har som hensikt å tillate at, i tilfelle en utførelse av sålen ved etteravstøping av den kompositte forsterkningen 2 ved hjelp av plastmatrisematerialet, den sistnevnte krysser komposittforsterkningen. Dette tillater å forbedre den mekaniske festing av den eller de halvsålene 3, 4 som er etteravstøpt over den kompositte forsterkningen 2. I dette tilfellet vil dette mellomliggende stykket omfatte bare komposittforsterkningen 2 med hullene 7, hvilken komposittforsterkning er

etteravstøpt ved matrisemontasjen på forsiden 3 som omfatter styringsblokker 8, et spor 9, og tverrliggende pinner for kobling av langrennsski 13.

Med fordel er de tverrliggende metalliske pinnene 13 som er anvendelige som koblingsorganer, festet til den fremre matrisemontasjen 3, i området for sålens 1 nese, ved etter-avstøpingen.

Fig. 6 viser et fottøy sko som har en utvendig såle 1 ifølge en fjerde utførelsesmåte for oppfinnelsen. Denne sålen er festet til et overlær 11, og omfatter i den bakre delen, en hælkappe 14.

Denne bakre delen danner en monoblokkmontasje sammen med hælkappen 14 som danner hælen, hvor den bakre delen med fordel har en stivhet som er forskjellig fra, og mer foretrukket enda høyere enn den for hælkappen 14.

Hælkappen 14 vil ligge omkring fotens hæl slik som en skal. Fortrinnsvis vil nevnte hælkappe 14 forløpe fra hælområdet helt til området L3 for den naturlige mellomfot-/tåben-bøyning. Støtteeffekten, på samme måte som en skal for fotens hæl utført av monoblokkmontasjen som er dannet av den bakre delen av sålen 1 og hælkappen 14, er klart forbedret siden hælkappen 14 er betydelig stiv og har en stivhet som er tilsvarende den for sålen. Fortrinnsvis er stivheten for hælkappen 14 mindre enn stivheten til den bakre delen i sålen 1 som ikke er fleksibel. Valget av stivhet for hælkappen 14, delen og den bakre hælsålen 4 i sålen 1, respektivt, kan utføres på optimal måte ved å velge eller ikke velge samme materiale for de tre elemen-tene, ved å beholde monoblokkmontasjen. De foretrukkede materialer for hælkappen 14 er skinn eller plastmaterialer som eventuelt er forsterket med innlegg i metallmaterialet eller glass eller karbonfibre.

Ifølge en fordelaktig karakteristikk ved oppfinnelsen, er den fremre halvsålen 3, den bakre halvsålen 4, forsterkningen 2 og eventuelt hælkappen 14 (fig. 6), utført i forskjellige materialer.

Med fordel vil man kunne assosiere hælkappen 14 med even-tuelle forlengelser i høyden (eller sidedeler) som er nevnt senere og som ikke er representert i tegningene. Disse to elementer vil således kunne samvirke for å gi mer stivhet i forhold til vridning.

Ifølge ett annet av disse aspektene vedrører den foreliggende oppfinnelsen en fremstillingsfremgangsmåte for sålen 1 ifølge oppfinnelsen som definert ovenfor.

Med fordel omfatter denne fremgangsmåten fortrinnsvis:

1) å tilveiebringe en plate 2 som er ment å være sålens forsterkning 1 og som har en fasong som tilsvarer betydelig den for forlengelsen over et plan av en menneskefot som er plassert over det planet; 2) å sette sammen, ved (liming, nagling eller etterav-støping) forsterkningen 2 til en fremre halvsåle 3 for å tilveiebringe en mellomliggende del.

Når monteringen er oppnådd ved hjelp av etteravstøping, vil monteringstrinnet omfatte: a) å plassere nevnte forsterkning 2 i en form hvor av-trykket tilsvarer fasongen for den fremre halvsålen 3 og/eller den bakre halvsålen 4 (fortrinnsvis den fremre) i sålen 1; b) eventuelt å plassere i formen i det minste ett koblingselement 13 til en sportsanordning fortrinnsvis en glidningsbaerer; c) å etteravstøpe forsterkningen 2 ved hjelp av materialer som er identiske eller forskjellige fra hverandre, fortrinnsvis forskjellige i det minste for den fremre halvsålen 3 og den bakre halvsålen 4; d) å ta ut fra formen den mellomliggende delen som er dannet av forsterkningen 2 hvor den fremre halvsålen 3 er

støpt (eller tilsvarende den bakre halvsålen 4).

I fremgangsmåtens rekkefølge, vil man feste - f.eks. ved liming - den bakre halvsålen 4 (eller den fremre halvsålen 3) over den mellomliggende delen 15.

Fig. 5 viser den mellomliggende delen 15, slik den oppnås i den foretrukkede utførelsesformen som er beskrevet ovenfor.

Ifølge en variant som tilsvarer en fremstilling av de to halvsålene 3 og 4 ved etteravstøping, i to forskjellige og etterfølgende støpingsoperasjoner: - plasserer man denne mellomliggende delen 15 i en form for den bakre halvsålen 4 {eller den fremre halvsålen 3), ifølge et trinn a', - man etteravstøper den bakre halvsålen 4 {eller den fremre 3) ifølge et trinn b', - man tar ut av formen sålen som omfatter den etteravstøpte forsterkningen 2.

Ifølge en variant av fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen som fører til skosålen i fig. 6, fester man på solidarisk måte en hælkappe 14 til matrisemontasjen på baksiden av sålen 1, slik at de danner en monoblokkmontasje.

På grunn av designet og fremstilling spesielt i det minste delvis ved støping: - viser sålen ifølge oppfinnelsen små plasttykkelser, slik at plastmatrisen er mindre følsom overfor aldring når det gjelder de mekaniske egenskapene; - man kan tenke seg å anvende en enkelt form for sålen for å oppnå de variable mekaniske karakteristikker ved simpelt-hen å etteravstøpe forsterkninger med forskjellig fasonger og tykkelser.

Ifølge et annet av disse aspektene vedrører oppfinnelsen en fremgangsmåte som er spesiell og som er fordelaktig for å fremstille et fottøy, spesielt for sport. Denne fremgangsmåten omfatter hovedsakelig:

- å tilveiebringe det mellomliggende stykket 15,

- å montere det sistnevnte - fortrinnsvis ved liming - med den øvre delen av fottøyet (overlær), - og å feste - fortrinnsvis ved liming - den bakre halvsålen 4 (eller den fremre halvsålen 3) over det mellomliggende stykket 15 som er montert ved den øvre delen av fottøyet (overlær).

Fortsatt vedrørende fremstilling av fottøyet ifølge oppfinnelsen, vil man merke at sålen som omfatter én eller to halvsåler kan anvendes i en montasjetype av type «strobel»

(hvor overlæret er sydd periferisk til en strobelsåle) noe som tillater å unngå å måtte ty til en tradisjonell monteringsbindsåle som er stivere og tyngre, hvor man oppnår en betydelig fortjeneste når det gjelder vekt.

I alle disse fremstillingsfremgangsmåter for sålen og/eller fottøyet, vil alle de klassiske montasjetyper kunne anvendes: liming, lodding, støping, skruing, nagling...

Ifølge en annen hensikt omfatter den foreliggende oppfinnelsen et fottøy, spesielt for sport, som omfatter en såle 1 som definert ovenfor, eller en såle 1 som er oppnådd ved den ovennevnte fremgangsmåten.

Oppfinnelsen viser likeledes et fottøy slik som definert i den forrige paragrafen, og som tilhører gruppen omfattende:

- skisko, spesielt for telemark eller langrenn,

- sykkelsko,

- rulleskøyter,

- isskøyter,

- eller en hvilken som helst annen sport som krever kobling av et fottøy til en sportsanordning, slik som roing, vannski, wakeboard, surf, snowboard, skisurf, slalom...

Til slutt vedrører oppfinnelsen anvendelse av sålen 1 som beskrevet ovenfor i seg selv eller som produkt som er oppnådd ved fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen, for å tilveiebringe et fottøy slik som beskrevet ovenfor.

Claims (23)

1. Fottøysåle (1), spesielt for sport, som har en fremre del og en bakre del forbundet med hverandre og som er stivere i den langsgående bøyning enn den fremre delen, og som omfatter i disse to fremre og bakre deler, i det minste en forsterkning (2), hvor den fremre delen omfatter en fremre halvsåle (3) som er fast festet til forsterkningen (2), og den bakre delen omfatter en bakre halvsåle (4) som er fast festet til forsterkningen (2), og den fremre halvsåle (3) og den bakre halvsåle (4) er montert til hverandre i et skjøteområde (L, LI, L2, L3) fortrinnsvis ved liming og/eller nagling og/eller varmebehandling,karakterisert vedat sålen (1) omfatter en eller flere utskjæringer (12) som er dannet på i det minste en nedre flate og som lar en del av forsterkningen (2) komme frem, og hvor forsterkningen (2) er fremstilt av et komposittmateriale.

2. Såle (1) ifølge krav 1,karakterisertved at grensen mellom den fleksible fremre delen og den stive bakre delen er lokalisert vesentlig foran området for bøyning av mellomfot-/tåbenet.

3. Såle (1) ifølge krav 1 eller 2,karakterisert vedat de to halvsålene, fremre henholdsvis bakre (3, 4), overlapper hverandre i skjøteområdet (L, LI, L2, L3) og at lengden for skjøteområdet er reguler-bart som funksjon av skostørrelsen (Pl, P2).

4. Såle (1) ifølge krav 3,karakterisertved at den bakre halvsålen (4) overlapper, (sett nedenfra) den fremre halvsålen (3) i skjøteområdet (L, LI, L2, L3).

5. Såle (1) ifølge et hvilket som helst av de foregående krav 1-4,karakterisert vedat skjøte/overlappingsområdet (L, LI, L2, L3) er plassert i eller bak bøyingsområdet kalt mellomfot-/tåbenområdet.

6. Såle (1) ifølge et hvilket som helst av kravene 1-5,karakterisert vedat den omfatter en forsterkning (2) som består av i det minste en lagomfattende plate eller ikke-lagomfattende lagplate som forløper, fra skjøteområdet {L, LI, L2, L3) samtidig over i det minste halvparten av den fremre delen og i det minste halvparten av den bakre delen.

7. Såle (1) ifølge et hvilket som helst av kravene 1-6,karakterisert vedat forsterkningen (2) har en lengde som tilsvarer vesentlig i det minste 60 %, fortrinnsvis i det minste 70 % og enda mer foretrukket i det minste 80 % av sålens lengde.

8. Såle (1) ifølge et hvilket som helst av kravene 1-7,karakterisert vedat i det minste én av den fremre delen (3) eller den bakre delen (4) er ment for samvirke med en sportsanordning.

9. Såle (1) ifølge et hvilke som helst av kravene 1-8,karakterisert vedat i det minste én av den fremre halvsåle (3) eller den bakre halvsålen (4) er dannet av i det minste et styringsstykke for kobling til en sportsanordning.

10. Såle (1) ifølge krav 9,karakterisertved at den omfatter over den nedre flaten, ved den fremre eller den bakre delen: - i det minste et styringsorgan (8, 93, 9*} som er ment å samvirke med styringsmidler på komplementær måte som er anordnet på en sportsanordning - fortrinnsvis en glidningsbærer - med hvilken sålen (1) er ment til å kobles; - og eventuelt ved hjelp av en fastholdelsesmeie (8a) som er bestandig overfor slitasje.

11. Såle (1) ifølge et hvilket som helst av kravene 1-10,karakterisert vedat forsterkningen er montert av den fremre og den bakre delen av sålen ved liming.

12. Såle (1) ifølge et hvilket som helst av kravene 1-10,karakterisert vedat i det minste én av den fremre halvsålen (3) eller den bakre halvsålen (4) (fortrinnsvis den fremre) er etteravstøpt over forsterkningen (2), hvor denne etteravstøpning er valgt fortrinnsvis blant de plastmaterialene som kan støpes, som er forsterket eller ikke med egnede mekaniske kvaliteter for stivhet av den bakre delen og for fleksibilitet av den fremre delen.

13. Såle (1) ifølge krav 12,karakterisertved at den fremre halvsålen (3) er støpt over forsterkningen (2) og at den bakre halvsålen (4) er limt over forsterkningen (2).

14. Såle (1) ifølge et hvilket som helst av de foregående krav,karakterisert vedat forsterkningen har en lagdelt oppbygning.

15. Såle (1) ifølge et hvilket som helst av de foregående krav,karakterisert vedat forsterkningen har en lagdelt oppbygning med en tykkelse som er mindre eller lik 3 mm.

16. Såle (1) ifølge et hvilket som helst av kravene 1-15,karakterisert vedat forsterkningen (2) er en plate som er belagt på i det minste én av flatene med i det minste ett kompatibiliseringslag, som med fordel består av i det minste en sjiktdannende syntetisk polymer, som spesielt er valgt blant gruppen bestående av polyamidene og/eller polyolefin og/eller polyuretan.

17. Såle (1) ifølge kravene 12 eller 13, karakter isert ved at forsterkningen (2) er en plate som omfatter hull (7) som er ment å tillate passering av material(er)bro(er) for støping som forbinder deler av halvsålen som er plassert over og under forsterkningen (2).

18. Såle (1) ifølge et hvilket som helst av de foregående krav,karakterisert vedat den fremre delen omfatter i det minste et koblingselement (13) med en glidningsbærer.

19. Såle (1) ifølge et hvilket som helst av de foregående krav,karakterisert vedat i den bakre delen har forsterkningen (2) én eller flere forlengelser i høyden og/eller er knyttet til i det minste en annen forsterkning.

20. Såle ifølge et hvilket som helst av de foregående krav,karakterisert vedat den bakre delen danner en monoblokkmontasje med en hælkappe (14) som dekker hælen, hvor den bakre delen fortrinnsvis har forskjellig, og enda mer foretrukket høyere stivhet enn hælkappen (14).

21. Såle (1) ifølge et hvilket som helst av de foregående krav,karakterisert vedat den fremre halvsålen (3), den bakre halvsålen (4), forsterkningen (2) og eventuelt hælkappen (14) er fremstilt av forskjellige materialer.

22. Såle (1) ifølge et hvilket som helst av de foregående krav,karakterisert vedat det er en ekstern såle.

23. Anvendelse av sålen (1) ifølge et hvilket som helst av kravene 1-22 for fremstilling av et fottøy som er ment til å festes over en sportsanordning, som tilhører, fortrinnsvis, gruppen omfattende: - skisko, fortrinnsvis for langrenn eller telemark, - sykkelsko, - rulleskøyter, - isskøyter, - båtsko, - vannski, - surf, - snowboard, - skisurf, - wake-board, - alpinbrodder.