NO317613B1 - System for styring av blodprosessor - Google Patents

Description

OPPFINNELSENS BAKGRUNN

Beslektede søknader

Denne søknad er beslektet med de følgende US-patenter, som hver tas inn her som referanse for alle formål: 5.603.845, 5.733.446, 5.738.784, 5.830.352.

Oppfinnelsens område

Denne oppfinnelse gjelder et system for styring av en blodbehandler. Nærmere bestemt kan denne oppfinnelse spesielt anvendes på en blodbehandler som fremstiller fibrin-tetningsmiddel. I sin mest spesifikke utførelsesform utgjør oppfinnelsen et system for styring av en blodbehandler slik at den fremstiller autologt fibrin-tetningsmiddel.

Beslektet teknikk

En blodbehandler kan generelt forstås å være en maskin som utfører visse prosesser på blod. Dette blod kan være menneskeblod. En enkel sentrifuge kan således betraktes som en primitiv blodbehandler.

Blodbehandlere har forskjellig kompleksitetsgrad fra meget enkle til meget kompliserte. En blodbehandlers kompleksitet kan anses å stå i direkte sammenheng med antallet, arten og ømtåligheten av de prosesser som den utfører.

Separering av røde blodceller ved hjelp av en sentrifuge er f.eks. i seg selv en meget enkel prosess. En blodbehandler for bare å utføre en slik separerings-prosess behøver bare relativt enkle reguleringsmidler, slik som en på/av-bryter, en hastighetsinnstiller eller lignende. I en lignende sammenheng kan et ytterst komplisert apparat for behandling av blod kreve et stort antall regulatorer.

Sammensatte blodbehandlingsprosedyrer kan kreve flere prosesstrinn. Jo mer komplisert en prosedyre er, jo mer er det ønskelig å automatisere så meget av vedkommende prosedyre som mulig; for derved å unngå menneskelige feil og også for å fremme ensartethet ved utførelse av de forskjellige prosesstrinn.

For å automatisere blodbehandlingen i en blodprosessor er det kjent å in-kludere i blodbehandleren en anvendelsespesifikk integrert krets (ASIC). En slik ASIC er utført for å regulere blodprosessorens arbeidsprosess gjennom de flere eller tallrike prosessortrinn i en komplisert blodbehandlingsprosedyre. En ASIC utgjør en pålitelig og nyttig reguleringsmekanisme for automatisering av en blodprosessor.

En ASIC er imidlertid ufordelaktig i den henseende at den ikke kan modifiseres fritt. Ved en ytterst kompleks blodprosessor, som er i stand til å utføre mange forskjellige arbeidsprosesser og -trinn, vil dette være en ulempe på grunn av at nye prosedyrer eller modifisering av gamle prosedyrer kan være ønskelig. En blodprosessor med bare én ASIC kan da ikke fritt modifiseres for å utføre slike prosedyrer.

SAMMENFATNING AV OPPFINNELSEN

Det er et formål for oppfinnelsen å frembringe et system for bekvem pro-duksjon samt modifisering av de reguleringsprogrammer som styrer den automatiserte utøvelse av blodbehandlingsprosedyrer.

For å oppnå dette formål er det frembrakt et system for styring av en blodbehandler og som omfatter:

en blodbehandler med en mikroprosessor og et datalager, og

en ytre databehandlingsenhet med et brukergrensesnitt,

hvor blodbehandleren har flere innretninger, som hver har én eller flere respektive arbeidsfunksjoner. Systemet kjennetegnes ved at den ytre databehandlingsenheten videre har en skript-generator, hvilken skript-generator omfatter innretnings-og arbeidsfunksjons-informasjon som gjelder de flere innretninger og de respektive arbeidsfunksjoner,

brukergrensesnittet er innrettet for å fremvise innretnings-informasjonen og arbeidsfunksjon-informasjonen,

den ytre databehandlingsenhet registrerer et valgt sett av prosesstrinn som indikerer noen utvalgte av de respektive arbeidsfunksjoner for de angitte flere innretninger,

skript-generatoren er innrettet for å utmate de valgte prosesstrinn i et brukerspesifikt tolkbart språk som kan leses av mikroprosessoren i blodbehandleren, og

skriptet er egnet for å lastes inn i blodbehandlerens datalager.

I en viss utførelsesform av oppfinnelsen blir det definert flere skript som lagres i blodbehandleren, og en indikator i form av en strekkode eller lignende på en blodtilberedelsesenhet av engangstype angir overfor blodbehandleren hvilket av de forskjellige skript som skal benyttes.

Oppfinnelsen vil bli bedre forstått ut i fra følgende fremstilling hvori et ut-førelseseksempel er beskrevet i detalj ved hjelp av de vedføyde figurer. Det bør forstås at den beskrevne utførelsesform bare utgjør et eksempel på hvorledes oppfinnelsen kan bringes til utførelse, og er bare angitt for å forklare. Oppfinnelsen er med andre ord ikke begrenset til bare å kunne utføres i samsvar med dette ene utførelseseksempel.

KORT BESKRIVELSE AV TEGNINGSFIGURENE

Fig. 1 viser i forenklet skjematisk form en foretrukket utførelsesform av oppfinnelsen. Fig. 2 viser i forenklet skjematisk form en blodbehandler i henhold til oppfinnelsen. Fig. 3 viser i forenklet skjematisk form en ytre dataenhet som er påført et brukergrensesnitt og en skript-generator i henhold til oppfinnelsen. Fig. 4 viser en blodprosessor som omfatter en strekkode-leser i henhold til en viss utførelsesform av oppfinnelsen. Fig. 5 viser som et eksempel en del av et skript i henhold til en utførelses-form av oppfinnelsen.

DETALJERT BESKRIVELSE AV DEN FORETRUKNE UTFØRELSESFORM

I fig. 1 er det vist at en blodbehandler 100 er utstyrt med en mikroprosessor 110 og en hukommelse 120. En ytre databehandlingsenhet 200 har et blod-behandlergrensesnitt 210, en skript-generator 220 og et brukergrensesnitt 230. Den ytre databehandlingsenhet 200 er forbundet med blodprosessoren 100. For å være mer spesifikk, kan det angis at blodbehandler-grensesnittet 210 i den ytre databehandlingsenhet 200 er driftsmessig innkopletfor å skrive informasjon inn i datalageret 120 for blodbehandleren 100. Denne mikroprosessor 110 har tilgang til datalageret 120 for å kunne lese ut skriptet for instruksjonene i kundetolkbart språk.

Som skjematisk vist i fig. 2, er blodbehandleren 100 utstyrt med et lavnivå-maskinvaregrensesnitt 130 som mikroprosessoren 110 er driftsmessig tilknyttet. Lavnivå-programvaregrensesnittet 130 danner et slikt grensesnitt at mikroprosessoren 110 vil være uavhengig i stand til å styre mange innretninger 140 i blodprosessoren 100.

Slik uttrykket "innretninger" er brukt her, angir det følere, detektorer, moto-rer, drivenheter, fremvisere, solenoider eller lignende. Regulering av en anordning 140 kan omfatte mottakelse av inngangssignal fra en føler eller detektor, drift av en motor, drivenhet, fremviser eller solenoid, eller generelt opprettelse av inn-ganger til eller mottakelse av utganger fra en hvilken som helst av vedkommende innretninger 140.

I drift har blodbehandleren 100 i henhold til oppfinnelsen et datalager 120, et program eller sett av programmer som kan leses av mikroprosessoren 110. Denne mikroprosessor 110 arbeider i samsvar med det program som leses ut fra datalageret 120. Vanligvis vil en inngang fra én av innretningene 140 bli anvendt for å sette i gang blodbehandlingsprosedyren. En blodbehandler 100 kan f.eks. ha en startknapp. Denne startknapp er en type innretning 140. Når startknappen akti-veres, kan et elektrisk signal avgis som reaksjon på aktiveringen. Dette elektriske signal overføres til lavnivå-programvaregrensesnittet 130 og kan tilføres som et avbruddssignal til mikroprosessoren 110.

Som respons på signalet fra startknappen, kan mikroprosessoren 110 sen-de ut kommandoer til de flere innretninger 140 i samsvar med de programtrinn som er definert i datalageret 120 i blodprosessoren 100. Disse programtrinn kan betraktes som et forut fastlagt skript som da mikroprosessoren 110 må følge.

Det vil erkjennes at de forskjellige skript som er lagret i datalageret 120 i blodprosessoren 100 generelt ikke vil kunne forstås av et menneske uten hjelp. De programtrinn som utgjør skriptene er i et brukertolkbart språk som er spesielt tilpasset blodprosessoren 100. Videre vil det erkjennes at de forskjellige skript ikke er frembrakt inne i blodbehandlerapparatet 100, men er tilført utenifra og nedlastet gjennom datamaskinen i blodbehandleren 100 og inn i datalageret 120 i blodbehandleren 100. Nedlasting av slike instruksjoner utføres på en måte som ville være velkjent for fagkyndige på dette området. Den prosess som går ut på nedlasting av instruksjoner eller skript i datalageret 120 er ikke formål for foreliggende oppfinnelse, og detaljert beskrivelse av denne vil derfor utelates for oversiktens skyld.

Det skal nå henvises tilbake til fig. 1, hvor det er vist en ytre databehandlingsenhet 200 med et blodbehandler-grensesnitt 210, en skript-generator 220 og et brukergrensesnitt 230. Som nevnt, utgjør blodbehandler-grensesnittet 210 et middel hvorved et skript i form av instruksjoner i kundetolkbart språk kan overføres fra den ytre databehandlingsenhet 200 til datalageret 120 i blodbehandleren 100. Som ved det aspekt av blodbehandleren 100 som gjelder nedlasting, vil heller ikke dette aspekt ved den ytre databehandlingsenhet 200 bli nærmere omtalt i detalj her.

Skript-generatoren 200 og brukergrensesnittet 230 i den ytre databehandlingsenhet 200 er viktig for at formålet ved foreliggende oppfinnelse skal kunne oppnås. Nøkkelfordelene ved disse komponenter vil fremgå klart ved først å beskrive en vanlig måte å frembringe disse instruksjoner på, hvoretter oppfinnelsen vil bli forklart.

Det er vanlig å utlede instruksjoner i maskinspråk for å drive en mikroprosessor 110 ved å skrive kildekode i et menneske-lesbart programmeringsspråk. Eksempler på menneske-lesbare programmeringsspråk er C, FORTRAN, BASIC, og C++ for bare å nevne noen få. Kildekoden er vanligvis lagret på et datamaskin-lesbart medium, slik som en diskett, og anvendes som en inngang til en kompilator for det spesielle foreliggende programmeringsspråk.

En kompilator kan utføre arbeidsprosesser på kildekoden, slik det vil være velkjent innenfor dette fagområdet, og avgi som utgang instruksjoner i maskinspråk. Kompilatorer kan også utlede kildekode fra tilordnede filer, slik som topp-tekstfiler, og kan trekke ut maskinspråkkode fra bibliotekfiler, som en del av de prosesser som går ut på å fremstille maskinspråkkode som tilsvarer inngangs-kildekoden. De resulterende instruksjoner i maskinspråk kan lagres i en fil og nedlastes på blodbehandleren 100.

Etter å ha kort beskrevet den vanlige måte hvorpå et sett av instruksjoner for drift av mikroprosessoren 110 utledes, vil det nå bli gitt en forklaring med hen-syn til skript-generatoren 220 og brukergrensesnittet 230 i henhold til oppfinnelsen.

I henhold til oppfinnelsen er det opprettet et brukergrensesnitt 230 for sam-arbeide med en skript-generator 220. Dette brukergrensesnitt 230 kan være av grafisk art eller ikke, skjønt grafiske brukergrensesnitt 230 er å foretrekke fordi de er enkle å bruke. Brukergrensesnittet 230 og skript-generatoren 220 kan brukstil-passes til blodbehandlerens 100 arkitektur.

Den ytre databehandlingsenhet 200 er angitt i fig. 3. Skript-generatoren 220 omfatter informasjon av tre forskjellige typer: innretningsinformasjon 220 som gjelder samtlige forskjellige regulatorer,

følere, trykknapper, og fremvisere for blodbehandleren 100,

operasjonsinformasjon 224 som angir de forskjellige arbeidsoperasjoner

som kan utføres i samsvar med de angitte innretninger, og

grenseverdi-informasjon 226 som angir driftsgrensene for de forskjellige arbeidsoperasjoner.

Disse tre informasjonstyper kan opprettes på en hvilken som helst måte. Den for tiden foretrukne måte å fastlegge denne informasjon på, er angitt i følgen-de fremstilling som er gjort med henblikk på en skjerm som kan automatisk heves, automatisk senkes og automatisk låses.

De innretninger 140 som har sammenheng med skjermen omfatter en trinnmotor som kan bevege skjermen, en første føler som detekterer om skjermen befinner seg i fullt lukket stilling, samt en andre føler som detekterer om skjermen befinner seg i fullt låst stilling.

De arbeidsoperasjoner som informasjonen i sammenheng med det ovenfor angitte kan omfatte, omfatter operasjoner som går ut på å låse eller låse opp låse-mekanismen, bevege skjermen i retning av lukking eller åpning, stans av skjermen og lignende.

Grenseverdiinformasjonen 226 som har sammenheng med arbeidsoperasjonene kan omfatte maksimal bevegelseshastighet for skjermen, maksimal bevegelsesstrekning for skjermen, og lignende.

Følgende tabell viser hvorledes disse flere arbeidsoperasjoner kan defineres:

På lignende måte kan grenseverdier defineres som:

Brukergrensesnittet 230 oppviser således en menneske-lesbar form for hver kommando fra en meny, hvilket da gjør det mulig for brukeren å velge fra de tillatte kommandoer. Brukeren kan da sette opp et skript ved bruk av slike kommandoer som:

Skjerm lukkes, hastighet = maks

Skjerm låst

Skjerm sammenlign låse-føler, skjerm-låst

De ovenfor kommandoer "skjerm lukkes" og "skjerm sammenlign" har tilordnede parametere. "Skjerm lukkes"-kommandoen kan f.eks. ha en tilordnet hastighetsparameter. Hastighetsparameteren kan da anvendes for å drive skjermens trinnmotor, f.eks i større eller mindre trinn.

Den etterfølgende tabell viser hvorledes en kommando i tolkbart språk kan opprettes som respons på brukerens valg av en bestemt kommando via brukergrensesnittet. I tabellen har brukeren ført inn en kommando for å utføre en "opp"-arbeidsprosess på den innretning som driver skjermen, og denne innretning kan da være en trinnmotor. Brukergrensesnittet krever at brukeren skal føre inn de nødvendige parametere, slik som hastigheten av bevegelsen oppover og den strekning som bevegelsen skal finne sted over. Brukergrensesnittet fremviser hensiktsmessig de enheter som har sammenheng med parameterne i hver ar-beidsoperasjon.

Her er kommandoen "skjerm opp" blitt utformet med en hastighetsparameter på 4 trinn/sekund, mens den hastighet som skal vandres er 900 tiendedels millimeter (hvilket vil si 9 centimeter). Brukergrensesnittet, som vil kjenne til at den maksimale tillatte hastighet for skjermens bevegelse er 5 trinn/sekund, vil ikke tillate brukeren å føre inn en verdi større enn 5 for hastighetsparameteren. Likeledes vil det være mulig å kontrollere den maksimale bevegelsesstrekning mot den forut fastlagte grense, hvilket vil si skjerm_maks_strekning.

I tabellen ovenfor, er den tilsvarende kommando i tolkbart språk vist. Spesielt er skjerm_opp-kommandoen forandret til en heksadesimal verdi 24 (x24), hvilket er den kommando-identifiserer som anvendes av mikroprosessoren i blodbehandleren. Denne mikroprosessor er forprogrammert til å reagere på kommandoen x24 med å styre den trinnmotor som driver blodprosessorens skjerm, til å bevege skjermen i retning oppover. Parameterne 4 og 900 anvendes av mikroprosessoren til å regulere trinnmotorens hastighet (nemlig til 4 trinn pr. sekund) samt antallet trinn som faktisk kommanderes (nemlig tilsvarende 9 cm). Tallene 4 og 900 blir fortrinnsvis omformet til heksadesimale verdier som en del av skriptets generering. Forskjellige kommandoer vil krever forskjellige antall parametere.

Den nøyaktige måte, hvorpå de forskjellige kommandoer dannes, kan lett utledes ved bruk av et grafisk brukergrensesnitt 230, men er ikke gjenstand for denne søknad men vil ligge godt innenfor kompetansen for fagkyndige når det gjelder grensesnittutførelser. Likeledes er heller ikke den nøyaktige måte, hvorpå de forskjellige innretninger, arbeidsoperasjoner og grenseverdi-informasjoner (222, 224, 226) inngår i datamaskinprogrammet, formål for denne søknad, men ut i fra de ovenfor angitte begreper vil det ligge innenfor kompetansen for program-vare- og reguleringsingenrører og faktisk studere en blodprosessor 100 og fastlegge et egnet sett av kommandoer og programmeringstrinn.

Brukergrensesnittet 230 gjør det mulig for en bruker å velge fra forskjellige arbeidsoperasjoner på forskjellige innretninger 140 innenfor bestemte grenser. Skript-generatoren 220 tar opp de forskjellige forhold og deres parametere som er valgt av brukerne, og frembringer tilsvarende instruksjoner i vanlig tolkbart språk. Dette vil si, at skript-generatoren 220 genererer instruksjoner i vanlig tolkbart språk og med korrekte adresser og parametere som tilsvarer det sett av prosesstrinn som velges av brukeren.

Brukergrensesnittet 230 og skript-generatoren 220 kan naturligvis kombineres til å danne en enkelt modul, eller eventuelt brytes ned til flere moduler.

Variasjoner er mulig, men den sentrale idé er å tillate brukeren å skape et skript for blodbehandleren 100 uten at brukeren behøver å være en datamaskin-programmerer.

Brukergrensesnittet 230 og/eller skript-generatoren 220 bør tillate lagring av forskjellige skript for senere oppkalling og modifisering. Så snart skriptet for instruksjonene i brukertilpasset språk således er lagret, kan blodprosessorens grensesnitt 210 aktivere til å nedlaste skriptet i datalageret 120 i blodprosessoren 100 via denne blodprosessor 100.

Et konkret eksempel på et skript frembrakt i samsvar med oppfinnelsen vil nå bli beskrevet bare for å anskueliggjøre.

Systemet med handelsnavnet VIVOSTAT™ fra BRISTOL-MYERS SQUIBB-selskapet er et eksempel på en ytterst komplisert blodprosessor 100 som oppfinnelsen kan utøves på. Dette VIVOSTAT™ -systemet produserer autologt fibrin-tetningsmiddel fra en pasients eget blod i løpet av omtrent 30 minutter. Ap-paratet omfatter en startknapp og et fremviserpanel, som da er de eneste regule-ringsorganer som utgjør menneske/maskin-grensesnittet. Brukeren innfører med andre ord en behandlingsenhet, trykker inn startknappen og venter mens blodbehandleren utfører tallrike kompliserte arbeidsoperasjoner. Fremviserpanelet angir hvorledes prosesstrinnene skrider frem under behandlingen.

VIVOSTAT™ -utstyret består av tallrike innretninger, slik det vil fremgå klart ut i fra følgende beskrivelse. Et eksempel på noen av de menneske-lesbare sett av prosesstrinn for å opprette den automatiserte blodbehandlingsfase er vist i fig. 5.1 fig. 5 angir den første kolonne trinnummeret, mens den andre kolonne angir arbeidsprosesser (som ofte er beskrivende for den innretning som det arbeides på), den tredje kolonne omfatter parameterinformasjon med henblikk på arbeids-prosessene, den fjerde kolonne angir parameterverdier, og den femte kolonne omfatter enhetsrelatert informasjon for å gjøre skriptet lettere lesbar.

Den første linje i fig. 5 gjelder f.eks. trinn 72 i en rekke av prosesstrinn. Denne arbeidsprosess gjelder svinghjulinnretningen. Denne arbeidsprosess er for å være nøyaktig en retardasjonsprosess. De relevante parametere er den endelige hastighet og retardasjonstakten. Den endelige hastighetsparameter er 2000 omdreininger pr. minutt. Retardasjonsgraden er 1000 omdreininger pr. minutt/pr. sekund.

Den andre linje i fig. 5 er trinn 73 i rekken av prosesstrinn. Den innretning som reguleres er stempelet (nevnt nedenfor) i en behandlingsenhet. Denne ar-beidsoperasjon er en venteprosess. I dette tilfelle er det ingen gjeldende parametere.

For å produsere autologt fibrin-tetningsmiddel fra helt blod utføres generelt følgende prosesstrinn:

A. Under en tilberedelsesfase:

1. Manuelt blir sitrat overført til et reservoarkammer i en engangs tilberedelsesenhet, f.eks. en enhet som beskrevet i ett av de ovenfor angitte patenter med sluttsifre '845, '446 eller 784. 2. Helblod blir manuelt samlet opp fra pasienten og direkte overført til reservoarkammeret. 3. En oppløsende buffersprøyte blir manuelt plassert i tilberedelsesenheten. Tilberedelsesenheten med sprøyten blir så anbrakt inne i

blodbehandlingsenheten av type VIVOSTAT™.

B. Under en automatisert behandlingsfase:

4. Prosessorenhetens skjerm lukkes. Tilberedelsesenheten tilkoples. Et stempel beveges nedover og et enzym (biotinyllatert bartroksobin) frigjøres fra en patron inne i tilberedelsesenheten og inn i tilberedelsesenhetens reaksjonskammer, f.eks. slik som beskrevet i US-patent nr. 5,830,352. 5. En halogenlampe, nær det infrarøde føler-regulerte oppvarmings-utstyr inne i blodbehandleren, varmer opp tilberedelsesenhetens reservoarkammer inn til blodets temperatur og vender tilbake til 37° C. 6. Prosessoren roterer tilberedelsesenheten slik at plasma separeres fra cellene. Cellene samler seg på veggen av reservoarkammeret

mens plasma danner en indre kjerne.

7. Stempelet beveges oppover og trekker den utseparerte plasma-kjerne ut fra reservoarkammeret og inn i reaksjonskammeret, for der å blandes med enzymet. Stempelet beveges til et høydenivå som er tilstrekkelig til å trekke ut 60ml plasma. En detektor for røde blodlegemer anvendes for å sikre at ingen røde blodlegemer trekkes inn i reaksjonskammeret. Så snart blandingen er fullført, dreies tilberedelsesenheten med en omdreiningshastighet på 9000 omdreininger pr. minutt, slik at fibrinogenet omformes til fibrin, slik det i dette tilfelle er fibrin I, og som umiddelbart polymeriseres, idet det gel-liknende polymer avsettes på veggen av reaksjonskammeret i form av en tynn

film.

8. Tilberedelsesenheten bringes så til å stå stille. Luft trekkes inn i reaksjonskammeret. Stempelet beveges slik at luft sammentrykkes, hvilket vil drive alt, bortsett fra firbrinpolymeret I og det gjenværende biotinyllaterte batroksobin, inn i reservoarkammeret. Korte rotasjons-spinn utføres for å fjerne eventuelt gjenværende plasma i fibrin I-polymeret. 9. Oppløsningsbufferen tømmes inn i reaksjonskammeret fra sprøyten. Tilberedelsesenheten roteres så i den ene retningen og derpå i den andre, gjentatte ganger, for derved å løse opp fibrin I i bufferen og fremstille en fibrin (l)-monomerløsning. Avidinagarose slippes inn i reaksjonskammeret for å virke som en enzym-oppfangende reagens. Tilberedelsesenheten blir så brakt i rotasjon intermitterende og avi-dinagarosen danner komplekse forbindelser med det gjenværende

biotinyllaterte batroksobin.

10. Kompleksblandingen med fibrin l-enzymet bringes til å strømme inn i et filtreringskammer i tilberedelsesenheten. Tilberedelsesenheten blir så brakt i rotasjon og sentrifugalkraften vil da drive monomerløsnin-gen av fibrin I gjennom et ringformet filter og inn i et oppsamlings-kammer i tilberedelsesenheten. Da enzymkomplekset av agarose-avidin-biotin-batroksobin ikke kan passere gjennom det ringformede filter, forblir dette stoff i filtrasjonskammeret. 11. Den resulterende løsning av renset monomer av fibrin I overføres fra oppsamlingskammeret i tilberedelsesenheten tilbake inn i sprøyten gjennom et sikkerhetsfilter. Skjermen beveges ut av veien og tilberedelsesenheten frikoples.

C. Anvendelsesfase:

12. Monomerløsningen av fibrin I kombineres med en pH10-buffer på anvendelsesstedet, slik at det frembringes polymerisering av fibrinmonomeret til fibrin-polymer.

Det vil erkjennes at brukergrensesnittet 230 og skript-generatoren 220 befrir brukeren fra den oppgave å utføre programmering i et programmeringsspråk, og genererer i stedet skriptet i et brukertilpasset tolkbart språk som er tilpasset blodprosessoren ut i fra den informasjon som inneholdes i innretnings-definisjonsfilen og den fil som definerer arbeidsoperasjonene. Instruksjonene i brukertilpasset tolkbart språk nedlastes inn i blodprosessoren 100 over blodbehandler-grensesnittet 210 og den datamaskin som befinner seg inne i blodprosessoren 100.

I en annen utførelse av oppfinnelsen, er datalageret 120 i blodprosessoren 100 satt i stand til å lagre flere skript. Dette er fordelaktig i kombinasjon med en strekkode-avsøker eller lignende i blodprosessoren 100.1 fig. 4 styrer mikroprosessoren 110 en strekkode-leser 150 til å avlese en strekkode (ikke vist) for tilberedelsesenheten 300.

Et første skript kan f.eks. gjelde utførelse av blodbehandling på normal måte, hvor da den forventede blodmengde er 60 cm<3>.1 denne hypotetiske prosess blir en første mengde av et annet kjemisk stoff avgitt fra den ovenfor omtalte sprøyte inn i blodet, og kanskje da 5 cm3.

Et annet skript kan gjelde utførelsen av samme generelle prosess, men for blodet fra et nettopp født spedbarn. Det ville være farefylt å trekke 60 cm<3> blod fra den nyfødte, og bare noen få cm<3> vil da kunne trekkes ut og brukes. Den mengde som automatisk avgis fra sprøyten vil således måtte tilsvarende reduseres i for-bindelse med dette andre skript.

Ved å feste en passende strekkode eller annen indikator på tilberedelsesenheten 300 av engangstype, vil strekkodeavleseren 150 eller lignende i blodbehandleren 100 automatisk være i stand til å utlede en anvisning om hvorvidt første skript eller andre skript skal utføres.

Ytterligere skript kan legges til i blodprosessoren, slik at et tredje skript kan genereres med henblikk på å utføre en blodbehandling på en tredje måte. Da blodbehandleren ikke reguleres av en ASIC, behøver ikke alle skript å være forut definert, idet skript i stedet senere kan legges til eller forandres, hvilket gjør blodbehandleren i henhold til denne utførelse av oppfinnelsen spesielt fordelaktiv.

Generelt kan det erkjennes at en strekkode-avleser ikke er det eneste middel hvorved informasjon fra tilberedelsesenheten kan overføres til blodbehandleren. Det vil erkjennes av fagkyndige innenfor dette område at det er mulig å bruke f.eks. optisk tegngjenkjennelse, eller eventuelt å bruke en annen indikator, slik som en viss form av eller farge på tilberedelsesenheten. Uttrykket "avleser" vil derfor innenfor alle disse og lignende fremgangsmåte innebære angivelse på tilberedelsesenheten om at et forskjellig skript skal følges. Uttrykket "indikator" vil innebære at identifiserende tegn på eller form av tilberedelsesenheten vil kunne påvi-ses av avleseren.

Det er tenkelig at tallrike modifikasjoner kan utføres på det omtalte utstyr for styring av en blodprosessor uten derfor å avvike fra foreliggende oppfinnelses idéinnhold og omfangsramme, slik det vil bli definert i de følgende patentkrav.

Claims (5)

1. System for styring av en blodbehandler (100) og som omfatter: en blodbehandler (100) med en mikroprosessor (110) og et datalager (120), og en ytre databehandlingsenhet (200) med et brukergrensesnitt (230), hvor blodbehandleren (100) har flere innretninger (140), som hver har én eller flere respektive arbeidsfunksjoner,karakterisert ved at den ytre databehandlingsenheten (200) videre har en skript-generator (220), hvilken skript-generator (220) omfatter innretnings- og arbeidsfunksjons-informasjon som gjelder de flere innretninger (140) og de respektive arbeidsfunksjoner, brukergrensesnittet (230) er innrettet for å fremvise innretnings-informasjonen og arbeidsfunksjon-informasjonen, den ytre databehandlingsenhet (200) registrerer et valgt sett av prosesstrinn som indikerer noen utvalgte av de respektive arbeidsfunksjoner for de angitte flere innretninger (140), skript-generatoren (220) er innrettet for å utmate de valgte prosesstrinn i et brukerspesifikt tolkbart språk som kan leses av mikroprosessoren (110) i blodbehandleren (100), og skriptet er egnet for å lastes inn i blodbehandlerens datalager (120).

2. System ifølge krav 1, karakterisert ved at det valgte sett av prosesstrinn omfatter: rotasjon av helblod i et første kammer for å separere blodplasma fra blodceller, bevegelse av et stempel i en tilberedelsesenhet (300) for å trekke plasma fra det første kammer til et andre kammer, blanding av plasma i det andre kammer med et enzym som omformer fibri-nogen i vedkommende plasma til et fibrin-polymer, innføring av en oppløsningsbuffer i det andre kammer fra en sprøyte, rotasjon av tilberedelsesenheten (300) i vekslende retninger for å bringe fibrinpolymeret i bufferen til å oppløses og derved danne en fibrin-monomerløsning, innføring av en enzym-oppfangende reagens i det andre kammer, håndtering av tilberedelsesenheten (300) på en slik måte at fibrinmonomer-løsningen strømmer inn i et tredje kammer i tilberedelsesenheten (300), rotasjon av tilberedelsesenheten (300) på en slik måte at fibrinmonomeret strømmer gjennom et ringformet filter inn i et fjerde kammer i tilberedelsesenheten (300), og overføring av fibrinmonomeret inn i sprøyten.

3. System ifølge krav 2, karakterisert ved at datalageret (120) i blodbehandleren omfatter det angitte skript og et ytterligere skript, slik at det defineres flere skript, og blodbehandleren (100) omfatter en avleser (150) innrettet for å avlese en indikator på tilberedelsesenheten (300) og frembringelse av en anvisning som tilsvarer indikatoren, idet nevnte mikroprosessor (110) er innrettet for å velge ett av de flere skript basert på den angitte anvisning.

4. System ifølge krav 3, karakterisert ved at avleseren er en strekkodeleser (150).

5. System ifølge krav 1, karakterisert ved at, skript-generatoren (220) videre omfatter grenseverdi-informasjon, nevnte valgte sett av prosesstrinn omfatter for hvert prosesstrinn vedkommende parameterinformasjon og brukergrensesnittet (230) anvender grenseverdi-informasjonen for å under-søke om det foreligger ugyldige verdier i parameterinformasjonen.