NO317327B1 - Fremgangsmate og anordning ved punktstralelokalisering - Google Patents

Abstract

En mobil terminal (6) kommuniserer via en satellitt (8), som projiserer ut et antall overlappende punktstråler (10) med en fast jordstasjon (2). For å bestemme hvilken punkt-stråle (10) som skal bli anvendt for kommunikasjon signaliserer mobilterminalen i en felles signaliseringskanal, som er samtidig mottatt av alle, eller en delgruppe av punkt-strålene (10). Satellitten (8) sender på nytt til den faste jordstasj onen (2) i separate kanaler signalet som mottatt av hver av punktstrålene (10) som er i stand til å motta en felles signaliseringskanal. Den relative styrket til signalet mottatt ved forskjellige punktstråler (10) blir sammenlignet med den faste jordstasjonen og en kommunikasjonskanal blir tildelt mobilterminalen i en av punktstrålene (10) valgt i samsvar med sammenligning av signalstyrkene.

Description

Foreliggende oppfinnelse vedrører en fremgangsmåte og anordning for radiofrekvens-kommunikasjoner og særlig en fremgangsmåte og anordning for å velge en punktstråle for kommunikasjon med en radiofrekvens-sender/mottaker i et satellittkommunikasjonssystem i hvilket en satellitt projiserer et flertall av overlappende punktstråler over et område av jordens overflate.

Den foreliggende oppfinnelse vedrører nærmere bestemt en fremgangsmåte og en anordning for å bestemme i hvilken av et flertall av punktstråler projisert av en satellitt, en radiofrekvenssender/mottaker er lokalisert, idet samtlige av nevnte flertall av punktstråler er i stand til å motta en felles signaliseringskanal, slik som angitt i ingressen av vedlagte krav 1 og 15.

Videre vedrører oppfinnelsen en fremgangsmåte og anordning for å tildele en kommunikasjonskanal, slik som angitt i ingressen av henholdsvis krav 3,11 og 18,25.

Ytterligere vedrører oppfinnelsen en fremgangsmåte og en anordning for å bestemme i hvilken av et flertall av punktstråler, projisert av én satellitt, en radiofrekvenssender er lokalisert, idet nevnte flertall av stråler omfatter minst første, andre og tredje punktstrålegrupper som er i stand til å motta, innbyrdes eksklusivt, respektive første, andre og tredje forskjellige signaleringskanal, og der minst én av nevnte punktstrålegrupper omfatter mer enn én av nevnte punktstråler som er innbyrdes ikke-overlappende, slik som angitt i ingressen av vedlagte krav 8 og 22.

Hver punktstråle bærer et flertall av kommunikasjonskanaler, hvilke anvendes på ny i punktstråler som ikke overlapper. På denne måte blir kommunikasjonens trafikkapasitet i et satellittkommunikasjonssystem økt i stor grad i forhold til satellittsystemer som kun anvender en enkelt stråle pr. satellitt.

Imidlertid foreligger det et problem knyttet til satellitter som har flere punktstråler ved at, for å kommunisere med en sender/mottaker det er nødvendig å vite i hvilken punkt-stråle senderen/mottakeren er plassert, slik at en passende kommunikasjonskanal kan tildeles senderen/mottakeren i den punktstrålen. Dette problem oppstår både for geostasjonære satellitter, fordi senderne/mottakerne kan bevege seg mellom og under anrop, og for ikke-geostasjonære satellitter, fordi satellitten likeledes beveger seg mellom og under anrop.

En løsning på dette problem er beskrevet i WO93/09613 i hvilket dokument hver punkt-stråle er beskrevet til å være en styretone (pilot tone) som identifiserer den strålen. En jordbasert terminal må avsøke gjennom samtlige av de forskjellige kanaler på hvilke styretonene sendes, og sende et signal tilbake til satellitten når en styretone mottas. Imidlertid fører kravet til å avsøke et stort antall av kanaler til forsinkelse, og krever kompliserte kretser og stort effektforbruk i den jordbaserte terminalen. Dessuten opptar styretonene kanaler som kun ellers blir anvendt for kommunikasjon og er ødslende med hensyn til frekvensspektrum.

GB-A-2275588 omhandler et liknende system, der identifikasjonsinformasjonen sendes i hver punktstråle. En mobil terminal mottar informasjonen og sender informasjonen tilbake via satellitten til et jordbasert nettverk, hvilket registrerer lokaliseringsinforma-sjonen. For å unngå interferens mellom punktstråler, må identifikasjonsinformasjonen sendes i forskjellige kanaler i hver punktstråle. Dette system medfører derfor et liknende problem til det som er beskrevet for systemet i WO93/09613.

EP-A-0662758 omhandler en fremgangsmåte for å bestemme posisjonen for en mobil radiotelefon i et satellittkommunikasjonssystem hvor den mobile radiotelefonen avsøker personsøkingskanaler i forskjellige punktstråler og måler deres signalstyrke.

WO84/02043 omhandler en fremgangsmåte for å velge sendere for kommunikasjon mellom en primær stasjon og fjerntliggende stasjoner i et datakommunikasjonssystem, ved å samle signalstyremålinger for signaler fra bærbare radioer.

De for nevnte fremgangsmåter kjennetegnende trekk fremgår av vedlagte krav 1,3, 8 og 11. Ytterligere utførelsesformer fremgår av de respektive, tilhørende underkrav.

De for nevnte anordninger kjennetegnende trekk fremgår av vedlagte krav 15,18,22 og

25. Ytterligere utførelsesformer fremgår av de respektive, tilhørende underkrav.

I en utførelsesform av foreliggende oppfinnelse er det tilveiebrakt en satellitt som har en multistråleantenne for kommunikasjon med en jordbasert terminal. Satellitten er anordnet slik at en signaleirngskanal kan mottas i alle av punktstrålene konstruert av multistråleantennen. Satellitten kartlegger signalkanalen som mottas i hver punktstråle generert av multistråleantennen til et flertall av kanaler i materforbindelsen til en basissta-sjon, idet hver av disse kanaler i materforbindelsen svarer til signaleringskanalen mottatt i én av punktstrålene.

En fordel med den ovenstående utførelsesform av foreliggende oppfinnelse er at den jordbaserte terminalen ikke trenger å søke et bredt område av frekvenser, men trenger kun å sende et signal i signaleringskanalen. Lokaliseringen av denne jordbaserte terminalen kan så bestemmes på basisstasjonen og en passende kommunikasjonskanal kan allokeres. Denne fremgangsmåte forenkler operasjonen av den jordbaserte terminalen og reduserer dens effektforbruk. Dessuten, ettersom kun én signaleringskanal anvendes på samtlige punktstråler, kan flere kanaler allokeres for kommunikasjoner.

Ifølge en annen utførelsesform av den foreliggende oppfinnelsen er det tilveiebrakt en fremgangsmåte for å velge en av et antall av punktstråler som projiseres ved hjelp av en satellitt for kommunikasjons med en jordbasert terminal, der minst tre retursignalerings-kanaler er allokert til punktstråler på slik måte at den samme signaleringskanalen ikke allokeres til overlappende punktstråler. En jordbasert terminal sender et signal i hver av signaleringskanalene og signalene som mottas i hver av signaleringskanalene sammen-liknes for å bestemme i hvilken punktstråle den jordbaserte terminalen er lokalisert.

Selv om denne fremgangsmåen krever at denne jordbaserte terminalen sender i tre signaleringskanaler, kan den med fordel anvendes på eksisterende satellitter som ikke kan anordnes til å tildele samme kanal til hosliggende punktstråler.

Den gjennomsnittlige tid som medgår for den jordbaserte terminalen til å indikere sin posisjon kan reduseres til å sende et signal til den jordbaserte terminalen for å hindre den i ytterligere signalering så snart som lokaliseringen av den jordbaserte terminalen er identifisert. Således, dersom den jordbaserte terminalen er plassert i en punktstråle til hvilken den første signaleringskanalen er tildelt, trenger den jordbaserte terminalen ikke å fortsette å signalere i nevnte andre og tredje signaleringskanalen

Fortrinnsvis er satellitten i stand til å projisere en bred stråle som i alt vesentlig dekker området av samtlige punktstråler, og informasjonen utsendes i den brede strålen som identifiserer hvilke signaleringskanaler som kan anvendes. De jordbaserte terminaler mottar denne informasjon og sender signaler på signaleringskanalen eller kanalene angitt av denne informasjon. På denne måte kan signaleringskanalen tildeles fleksibelt, og anrop kan plasseres til de jordbaserte terminaler ved å utsende en anropsanmodning i denne brede strålen. Dessuten kan de jordbaserte terminalene anvendes til å kommunisere via forskjellige satellitter til hvilke forskjellige signaleringskanaler er tildelt.

Så snart lokaliseringen av den jordbaserte terminalen er bestemt, kan en kommunikasjonskanal tildeles den jordbaserte terminalen innenfor en passende punktstråle. Den passende punktstrålen kan være punktstrålen i hvilken det sterkeste signalet i signaleringskanalen eller kanalene ble mottatt. Alternativt, der signalet ble mottatt i mer enn én punktstråle, kan kommunikasjonskanalen allokeres til den jordbaserte terminalen i henhold til nivået av eksisterende kommunikasjonstrafikk i hver av punktstrålene i hvilke signalet ble detektert. Alternativt, der satellitten er ikke-geostasjoner satellitt, kan en kommunikasjonskanal tildeles til en punktstråle som nærmere seg den jordbaserte terminalen.

Foreliggende oppfinnelse vedrører også anordning for å utføre hvilken som helst av fremgangsmåtene som er beskrevet ovenfor.

Særlig utførelsesformer av den foreliggende oppfinnelse vil nå bli beskrevet under henvisning til de vedlagte tegninger. Figur 1 viser et satellittkommunikasjonssystem som innbefatter flere overlappende punktstråler. Figur 2 er et blokkskjema over kommunikasjonsdelsystemet for satellitten vist i figur 1. Figur 3 er et blokkskjema over en mobilterminal for bruk med kommunikasjonssyste-met i figur 1. Figur 4 er et blokkskjema over en landjordbasert stasjon for bruk av med satellittkom-munikasjonssystemet i figur 1. Figur 5 er et protokolldiagram over anropsoppsetting initiert av den mobile terminalen i en første utførelsesform av den foreliggende oppfinnelse. Figur 6 er et protokolldiagram over anropsoppsetting initiert av nevnte landjordbaserte stasjon i den første utførelsesformen. Figur 7 er et protokolldiagram over anropsoppsetting initiert av den mobile terminalen i en andre utførelsesform av den foreliggend*e oppfinnelse. Figur 8 er et protokolldiagram over anropsoppsetting initiert av den landjordbaserte stasjon ifølge den andre utførelsesformen. Figur 9 er protokolldiagram over anropsoppsetting i en første variant av den andre utførelsesformen. Fig. 10 viser et skjema over et celleoppdelt kommunikasjonssystem som innbefatter en tredje utførelsesform av oppfinnelsen. Figur 1 viser et satellittkommunikasjonssystem slik som ENMARSAR-B(TM), ;INMARSAT-M(TM), INMARSAT-C(TM), eller INMARSAT MINI-M(TM) ;systemene, som anvender en satellitt 8 som for eksempel INMARSAT 3 satellitten. ;En landbasert jordstasjon (LES) 2 er forbundet med et jordbasert nettverk, slik som et PSTN, og tilveiebringer et grensesnitt mellom det jordbaserte nettverk og en materfor-bindelse 4 til satellitten 8. Satellitten 8 projiserer sju punktstråler 10a-10g mot jordens overflate. Et alternativt antall av punktstråler, slik som fem punktstråler kan anvendes. Punktstrålene 10 anvendes på både fremover og returkommunikasjonstrafikk. En mobil jordstasj on (MES) 6 tildeles en kommunikasjonskanal innenfor punktstrålen i hvilken den er plassert. Satellitten 8 projiserer også en global stråle 11 som omgir samtlige av punktstrålene 10. ;I denne utførelsesform er satellitten 8 en geostasjonær satellitt, og derfor vil MES 6 ikke generelt bevege seg fra en punktstråle 10 til en annen under et anrop. Imidlertid kan MES anvendes innenfor hele området som dekkes av satellitten 8 og kan beveges til en annen punktstråle 10 mellom anrop. ;Operasjon av satellitten 8 vil bli forklart i nærmere detalj med henvisning til figur 2.1 kommunikasjonsdelsystemet for satellitten 8 mottar en C-båndmottaksantenne 12, som er rettet mot LES 2, fremover-forbindelseskanaler fra LES 2. Fremover-kanalene blir nedomformet fra C-båndet til L-båndet ved hjelp av en C-båndmottaker 14, og L-bånd-utmatningen føres til en fremover-mellomfrekvensprosessor 16 som deler det mottatte spektrum i separate stråleutmatninger. De separate stråleutmatninger innmates til en stråleformende matrise 18, hvilken genererer utmatninger for individuelle elementer i en multistråle, L-båndsenderantenne som genererer punktstrålene 10 og den globale strålen 11. ;Returbanen for kommunikasjonsdelsystemet omfatter en L-båndmottaksantenne 22 som har en oppstilling av mottakselementer. Utmatningen fra mottakselementene rutes til en returkombinerer 24 som omformer gruppelementutmatningene til punktstråleutmatnin-ger og en global stråleutmatning. Returstrålene er i alt vesentlig sammenfallende med de tilsvarende fremoverrettede stråler. Stråleutmatningene fra returkombinereren 24 føres til en returmellomfrekvensprosessor 26 som allokerer stråleutmatninger til tilsvarende deler i C-båndspektrumet. Utmatningen fra retur-mellomfrekvesprosessoren 26 oppom-formes til C-bånd i en C-båndsender 28 og sendes til LES 2 via en C-båndsenderantenne 30. Frekvensbånd som anvendes av satellitten 8 er nevnt kun i eksempels form og hvilken som helst frekvens som er egnet og tilgjengelig for satellittkommunikasjoner kan anvendes. ;Anordningen av nevnte LES 2 er vist i nærmere detalj på figur 3. LES 2 er koblet til en PSTN 32 ved hjelp av flere linjer, for å tillate tale eller datakommunikasjon med flere brukere koblet til nevnte PSTN 32. Innkommende signaler fra PSTN 32 kobles til et fremoverførende PSTN grensesnitt 34 som demodulerer data i tilfellet av et dataanrop, og koder audiosignaler i tilfellet av taleanrop. PSTN-grensesnittet 34 utmater et flertall av kanaler med digitale data, hver svarende til et anrop koblet til nevnte PSTN-32, til en radiofrekvensmodulator 36 som modulerer dataene fra hvert anrop til en tilsvarende frekvenskanal i C-båndet. Det radiofrekvensmodulerte signalet sendes gjennom en an-tenne 40 til C-båndsmottaksantennen 12 på satellitten 8. ;Signaler sendt av C-båndsendeantennen 30 hos satellitten 8 mottas av antennen 40 koblet til nevnte LES2. Hver C-båndfrekvenskanal demoduleres ved hjelp av en radiofrek-vensdemodulator 42 for å danne en separat strøm av digitale data. Hver digitale data-strøm moduleres av et retur PSTN-grensesnitt 44 og genererer signaler som er egnet for overføring over nevnte PSTN 32, med hver datastrøm tildelt en forskjellig linje hos nevnte PSTN 32. Operasjonens nevnte fremover- og retur-PSTN-grensesnitt 34 og 44 styres av en styreenhet 46, hvilken detekterer statusen på hvert anrop og, i tilfellet av et dataanrop, emulerer datakretstermineringsutstyr med hensyn til nevnte PSTN32. ;Som beskrevet ovenfor omformer LES 2 flere tale- og/eller dataanrop koblet til nevnte PSTN 32 til tilsvarende frekvenskanaler i materforbindelsen 4. Allokeringen av anro-pene til frekvenskanalene styres ved tilgangsstyring og signalutstyr (ACSE) 48 som kommuniserer med en nettverksstyirngsstasjon NCS (ikke vist) for å forhandle tildeling av kommunikasjonskanaler via satellitten. ;Figur 4 viser anordningen av MES 6 i nærmere detalj. Nevnte MES 6 kobles til en an-tenne 50 for å sende signaler til satellitten 8 og motta signaler derfra. Antennen 50 er ;koblet til en radiofrekvensmodulator/demodulator 52, hvilken omformer L-båndsignaler til digitale data og omvendt. En MES ACSE 54 styrer mottaks- og sendefrekvensen hos radiofrekvensmodulatoren/demodulatoren 52 og genererer også signaler for overføring gjennom radiofrekvensmodulatoren/demodulatoren 52 og mottar signaler fra radiofrek-vensmodulatoren/demodulatoren 52 under anropsoppsetting. Data utveksles mellom ;radiofrekvensmodulatoren/demodulatoren 52 og et MES-grensesnitt 56 som tilveiebringer en taleinnmatning/utmatning 58 og en datainnmatning/utmatning 60, slik at MES 6 kan anvendes for tale og datakommunikasjon. MES-grensesnittet 56 styres av en styreenhet 62. ;MES 6 kan være en bærbar enhet for bruk i INMARSAT-M(TM) eller INMARSAT-C(TM) systemene. I sistnevnte tilfelle er kun datakommunikasjoner tilgjengelige og ingen taleinnmatning/utmatning 58 tilveiebringes. ;Alternativt kan MES 6 være en fast installasjon, koblet til et lokalt nettverk. Således trenger MES 6 faktisk ikke å være mobil. ;Ytterligere detaljer ved LES 2 og LES 6 er beskrevet i de britiske patentpublikasjoner nr. 2286739 og 2294614 og de britiske patentsøknader nr. 9506759.1 og 9512283.4. ;En første utførelsesform av den foreliggende oppfinnelse, som implementert i systemet beskrevet ovenfor vil nå bli beskrevet. I den utførelsesform blir en enkelt-retursigna-leringskanal tilveiebrakt for samtlige av punktstrålene som mottas av L-båndmottaks-antenen 22. Retur-mellomfrekvensprosessoren 26 er anordnet til å omforme enkelt-retursignaleringskanalen, som mottatt i hver punktstråle, til en tilsvarende frekvenskanal i returmaterforbindelsen 4. Eksempelvis mottar satellitten 8 signaleringskanalen på en frekvens F i hver av punktstrålene 10a-10g, og gjenutsender signalene mottatt i hver av punktstrålene i et tilsvarende sett av frekvenser F|-F7 i materforbindelsen. ;Den globale stråle 11 som er generert av L-båndsendeantennen 20 sender kontinuerlig signaleringskanalinforrnasjon mottatt fra LES 2 i en felles fremoverkanal. ;Figur 5 viser anvendelsen av den første utførelsesform i et tilfelle der MES 6 initierer et anrop. Før starten av anropet sender LES 2 signaleringskanalinforrnasjon S til MES 6 i den felles fremoverkanal utsendt av den globale strålen 11 fra satellitten 8. MES ACSE 54 mottar signaleringskanalinformasjonen og avstemmer radiofrekvensmodulatorens/- demodulatoren 52 til signaleringskanalen som er indikert ved signaleringskanalinformasjonen S. MES ACSE 54 sender så et anmodningssignal R gjennom RF-modulato-ren/demodulatoren 52 for overføring gjennom antennen 50. L-båndmottaksantennen 22 mottar anmodningssignalet R med varierende signalstyrke med hver av punktstrålene, og returkombinereren 24 separerer anmodningssignalet R, som mottatt i hver punkt-stråle, i separate kanaler. LES ACSE 48 overvåker styrken av anmodningssignalet R, som mottatt i hver punktstråle, og bestemmer i hvilken punktstråle 10 anmodningssignalet R ble sterkest mottatt. LES ACSE 48, velger så en kommunikasjonskanal som er tilgjengelig og allokert til den valgte punktstråle, og tildeler den kommunikasjonskanalen til nevnte MES 6. LES ACSE 48 generer en kommunikasjonskanalinstruksjon C som utsendes fra satellitten 8 i en felles kanal i den globale strålen 11. MES 6 mottar kommunikasjonskanalinstruksjonen C og MES ACSE 54 avstemmer RF modulatoren/- demodulatoren 52 til kommunikasjonskanalen som er representert i kommunikasjonskanalinstruksjonen C. Anropsoppsetting er da fullstendig og kommunikasjonstransak-sjoner finner sted fra nevnte LES 2 til MES 6 (Ti) og omvendt (T2) i kommunikasjonskanalen som er allokert til MES 6. ;I utførelsesformen vist på figur 6 initieres anropet LES 2.1 dette tilfellet sender LES 2 så vel som signalkanalinformasjonen S, en anmodning om å kommunisere Q til MES 6 i den felles kanal gjennom den globale strålen 11. MES 6 reagerer i signaleringskanalen med et klar-til-å-kommunisere-signal R<1>. En kommunikasjonskanal allokeres til MES 6, og kommunikasjonstransaksjonen Tj, T2 finner sted slik som i utførelsesformen vist på figur 5. ;Den første utførelsesformen baserer seg på evnen hos satellitten 8 til å motta den samme signaleringskanalen i samtlige av punktstrålene. Imidlertid er vanlige satellitter konstruert til ikke å motta de samme frekvenskanaler i overlappende punktstråler. I stedet er punktstrålene oppdelt i 3 eller 4 grupper, merket som X, Y og Z på figur 1. Samtlige punktstråler i den samme gruppen er allokert til de samme frekvenskanaler, men fordi punktstrålene innenfor hver gruppe ikke overlapper, finner det ingen sende- eller mottaksinterferens i disse kanaler. ;En andre utførelsesform av den foreliggende oppfinnelse er tilsvarende den første ut-førelsesformen, men anvendes for omstendigheter når satellitten 8 deler punktstråler i grupper som beskrevet ovenfor. I denne utførelsesform allokeres en forskjellig retur-signaleirngskanal til hver av gruppene X, Y og Z. Eksempelvis mottar satellitten 8 en første signaleringskanal på frekvens fi fra samtlige av gruppe X-punktstrålene, en andre signaleringskanal på frekvens £2 fra samtlige av gruppe Y-punktstrålene og en tredje signaleringskanal på frekvens f3 fra samtlige av gruppe Z-punktstrålene. Gruppe X omfatter punktstrålene 10a, 10c og 10e, den første signaleringskanalen mottatt fra punktstrålen 10a gjenutsendes på frekvens f] i materforbindelsen 4, den første signaleringskanalen tatt fra punktstrålen 10c gjenutsendes på frekvens h, og den første signaleringskanalen mottatt fra punktstrålen 10e gjenutsendes på frekvens f3 Likeledes blir den andre signaleringskanalen mottatt av punktstrålene 10b, 10d og 10f gjenutsendt på frekvens f*4, £5 og fe og materforbindelsen 4, og en tredje signaleringskanal mottatt av punktstrålen 10g gjenutsendes på frekvens f? i materforbindelsen 4.

Når MES 6 initierer et anrop, finner en protokollutveksling sted som er vist på figur 7. LES 2 sender multippel signaleringskanalinforrnasjon Sxyz til MES 6 gjennom den felles kanalen tilveiebrakt i den globale strålen 11. MES 6 sender en første anmodning Rx på den første signaleringskanalen som er allokert til gruppe x, en andre anmodning Ry på den andre sigaleringskanalen som er allokert til gruppen y, og en tredje anmodning Rz på den tredje signaleringskanalen som er allokert til gruppen z. Dersom, som vist i figur 1, nevnte MES 6 befinner seg i en punktstråle i gruppe x, mottar LES 2 det første anmodningssignalet Rx fra punktstrålen 10a med den største signalstyrken og derfor allokerer en kommunikasjonskanal til nevnte MES 6 i punktstrålen 10a, som er i gruppe X. LES 2 sender en kommunikasjonskanalinstruksjon Cx for å instruere nevnte MES ACSE 54 til å avstemme RF modulatoren/demodulatoren 52 til den allokerte kanalen. Kornmu-nikasjonstransaksjonene Ti og T2 finner så sted i den allokerte kanalen.

Et eksempel i hvilket et anrop initieres av LES 2 er vist på figur 8. Signalet som sendes av nevnte LES 2 i den felles kanalen i den globale strålen 11 innbefatter multippel-sig-naleringsinformasjon Sxy2, slik som eksemplet vist på figur 7, samt en anmodning om å kommunisere Q som i eksemplet vist på figur 6.1 eksemplet vist på figur 8 sender MES 6 sekvensielt klar-til-å-kommunisere-signaler R'x, R'y og R'z i signaleringskanalene som er allokert til respektive grupper X, Y og Z. I dette tilfellet er MES 6 lokalisert i punktstrålen 10g som er en gruppe Z-punktstråle, og således mottar en LES 2 det tredje klar-til-å-kommunisere-signalet R^, men ikke de første to klar-til-å-kommunisere-signalene R'x og R'y. Som et resultat av dette utsender LES 2 en kommunikasjonskanalinstruksjon Cz i den felles kanalen, for derved å allokere en kommunikasjonskanal til nevnte MES 6 i punktstrålen 10g i hvilken nevnte MES 6 befinner seg, hvilket er i gruppe Z. Kommunikasjonstransaksjonen t] og t2 fortsetter så i den allokerte kommunikasjonskanalen.

I en foretrukket utførelsesform sendes nevnte første, andre og tredje anmodninger Rx, Ry og Rz, og nevnte første, andre og tredje klar-til-å-kommunisere-signaler R'Xi R'y og R'z sendes i forskjellige tidsluker innenfor en enkelt ramme av en tidsoppdelt multiplekset (TDM) signaleringskanal. Hvert av signalene har en fortsettelsesbit satt til å indikere til nevnte LES at samtlige av signalene skal lagres på LES 2 før en beslutning om å allokere en kommunikasjonskanal foretas.

Dersom MES 6 befinner seg nær grensen for en punktstråle, kan et sterkt anmodningssignal R eller klar-til-å-kommunisere-signal R' mottas i mer enn én punktstråle. I dette tilfellet måles signalnivået for hvert mottatt nivå på radiofrekvens demodulator 42 og LES ACSE 48 allokerer en kommunikasjonskanal til nevnte MES 6 i en valgt av punkt-strålene innenfor hvilken et signal med en styrke over en forutbestemt terskel ble mottatt. Nevnte LES 2 velger en av punktstrålene som har det største antallet av tilgjengelige kommunikasjonskanaler. Alternativt blir styrken av signalet som mottas i hver av punktstrålene sammenliknet, og punktstrålen velges i hvilken det sterkere signalet ble mottatt. Alternativt kan en av punktstrålene i hvilken et signal over et visst nivå blir mottatt velges vilkårlig. Punktstrålen kan velges ved en kombinasjon av de ovenstående kriterier. Eksempelvis kan punktstrålene rangeres i henhold til styrken av signalet som mottas i hver punktstråle, og den høyest rangerende punktstrålen i hvilken en kommunikasjonskanal er tilgjengelig kan velges. Alternativt kan vekter beregnes for hver punkt-stråle i henhold til kanalallokering inne i den punktstrålen, slik at punktstråler som har mer tilgjengelig kapasitet mer sannsynlig blir valgt.

I en første variant av den andre utførelsesformen sender LES 2 kommunikasjonskanal-instruksjoner C så snart som et tilsvarende anmodningssignal R klar-til-å-kommunisere-signal R' mottas med en styrke som er større enn et forutbestemt nivå. Som vist på figur 7 sender MES 6 et anmodningssignal Rx i den første signaleringskanalen og innstiller en tidskrets. Dersom ingen reaksjon mottas innenfor en forutbestemt periode U slik den bestemmes av tidskretsen, sender nevnte MES 6 et anmodningssignal Ry i den andre signaleringskanalen. I dette tilfellet mottas en reaksjon i form av kommunikasjons-kanalin-struksjonen Cy fra nevnte LES 2 innenfor perioden tj og nevnte MES 6 allokeres en kanal i punktstrålen valgt av nevnte LES 2. Dersom imidlertid ingen reaksjon skulle bli mottatt på anmodningssignalet Ry innenfor perioden ti, vil et ytterligere anmodningssignal Rz blir sendt til LES 2 og en reaksjon ville på ny bli avventet.

Sendingen av hvert anmodningssignal Rx, Ry og Rz kan gjentas et forutbestemt antall ganger og en reaksjon avventes hver gang før anmodningssignalet endres mot den neste signaleringskanalen.

I en andre variant av den andre utførelsesform lagrer nevnte MES 6 informasjon på punktstrålegruppen X, Y eller Z anvendt for hver kommunikasjon før signalering til LES 2 bestemmer MES 6 hvorvidt den siste kommunikasjonen fant sted i en punktstrålegruppe støttet av LES 2. Dersom dette er tilfellet, sender MES 6 anmodningssignalet R eller klar-til-å-kommunisere-signalet R' i signaleringskanalen som tilsvarer punktstrålegruppen anvendt fra den siste kommunikasjonen. Hvis ingen reaksjon mottas, gjentar MES 6 signalet R eller R' i den samme signaleringskanalen og venter på en reaksjon etter hver gjentakelse. Antallet av gjentakelser kan avhenge av antallet av tidligere kommunikasjoner utført på vellykket måte i den tilsvarende punktstrålegruppe, inntil et maksimalt antall av ganger. Dersom ingen reaksjon mottas etter det forutbestemte antall gjentakelser, går nevnte MES 6 tilbake til en punktstrålegruppesøkerprosess som beskrevet ovenfor i den andre utførelsesform eller den første varianten derav.

I en tredje variant av den andre utførelsesformen sender LES 2 punktstråleidentifikasjonsinformasjon til MES 6 i et punktstråleidentifikasjonsinformasjon til MES 6 i et punktstråleidentifikasjonsfelt under kommunikasjonstransaksjonen Tl. Punktstråle-identifikasjonsinformasjonen bestemmer hvilken signaleirngskanal nevnte MES 6 vil anvende under en påfølgende anropsoppsetting med nevnte LES 2. Punktstråleidentifi-kasjonsinformasjonen kan indikere en bestemt punktstråle, i hvilket tilfelle nevnte MES 6 vil sende anmodningssignalet R eller klar-til-å-kommunisere-signalet R<1> i signaleringskanalen som tilsvarer den punktstrålen under påfølgende anropsoppsetting. Den bestemte punktstrålen kan være strålen som i øyeblikket velges for kommunikasjon. Alternativt kan punktstråleidentiifkasjonsinformasjon indikere at nevnte MES 6 bør anvende sin egen lagrete informasjon under påfølgende anropsoppsetting, slik som i den andre varianten som er beskrevet ovenfor. Alternativt kan punktstråleidentifikasjonsin-formasjonen indikere at ingen forutlagret informasjon skal anvendes under påfølgende anropsoppsetting, og nevnte MES 6 vil sende i samtlige signaleringskanaler, som vist på figur 7 eller figur 8.

En tredje utførelsesform av den foreliggende oppfinnelse anvendes på et landjord-basert celleoppdelt kommunikasjonssystem assistert av informasjonskringkasting fra en satellitt. Som vist på fig. 10 omfatter det landjordbaserte celleoppdelte systemet et kontroll-senter 72 koblet til et flertall av basestasjoner 70a-70e, der hver er i stand til å sende og motta signaler over et område som definerer en celle. En kommunikasjons-forbindelse etableres mellom en mobilterminal 76 og kontroUsenteret 72 gjennom basestasjonen

70d som definerer cellen i hvilken den mobile terminalen 76 faller. En satellitt 74 utsender signaleringskanalinforrnasjon over et område 78 som omfatter alle cellene. Hver av basestasjonene 70 er anordnet til å motta den samme signallerings-kanalen. Den mobile terminalen 76 mottar informasjon utsendt fra satellitten 74 som indikerer signaleringskanalen, og sender et signal på signalleringskanalen, som kan mottas av en hvilken som helst av basestasjonene 70. KontroUsenteret 72 sammenligner styrken i signal mottatt fra den mobile terminalen 76 i signalleringskanalen fra hver av basestasjonene 70 og bestemmer derved i hvilken celle den mobile terminalen 76 befinner seg. KontroUsenteret 72 sender så et styresignal til den mobile terminalen 76 via satellitten 74 for å indikere

hvilken kommunikasjonskanal som er blitt tildelt den mobile terminalen 76. Den mobile terminalen 76 anvender så denne kommunikasjons-kanal for påfølgende kommunikasjoner.

Den tredje utførelsesformen kan anvendes på et GSM landjordbasert, celleoppdelt system.

I nevnte første og andre utførelsesformer som er beskrevet ovenfor, vil både punktstrå-leidentifikasjonsprotokollutveksling og påfølgende kommunikasjon finne sted via satellitten 8. Den foreliggende oppfinnelse kan også anvendes for å kombinere satellitt og jordbaserte kommunikasjonssystemer i hvilke enten en satellittforbindelse eller en jordbasert celleoppdelt forbindelse velges for kommunikasjon i henhold til posisjonen eller statusen for nevnte MES 6.1 det tilfellet ble puriktstråleidentifikasjonsprotokollutveks-lingen utført via satellitten 8, for å lokalisere nevnte MES 6, og påfølgende kommunikasjon finner sted enten i en jordbasert, celleoppdelt kommunikasjonskanal eller en satel-littkommunikasjonskanal, avhengig av den bestemte lokaliseringen av nevnte MES 6.

Den første og den andre utførelsesformen er blitt beskrevet ovenfor med særlig henvisning til geostasjonære satellitter, men den foreliggende oppfinnelse er også anvendbar

på kommunikasjonssystemer som anvender ikke-geostasjonære satellitter. Dersom ikke-geostasjonære satellitter anvendes, er det sannsynlig at nevnte MES 6 vil bevege seg ut av sin opprinnelige allokerte punktstråle under et anrop. I det tilfellet blir nevnte MES 6 gitt over til en ny kommunikasjonskanal i punktstrålen som har beveget seg til MES 6.1 en variant detekterer MES 6 at mottakskvaliteten i kommunikasjonskanalen har falt under en forutbestemt terskel og initierer en punktstråleidentifikasjonsprotokoll tilsvarende den som er beskrevet ovenfor med henvisning til figur 5 eller figur 7, mens anro-

pet er fortsatt i gang, og returnerer til den nye kommunikasjonskanalen indikert av nevnte LES 2 i kommunikasjonskanalinstruksjonen C.

I en annen variant detekterer LES 2 at mottakskvaliteten i kommunikasjonskanalen har falt under en forutbestemt terskel og initierer en punktstråleidentifkasjonsprotokoll tilsvarende den som er beskrevet over under henvisning til figur 6 eller 8, mens anropet fortsatt er i gang.

Dersom anropet er et dataanrop, blir datakommunikasjonen midlertidig avbrutt mens

overleveringsprotokollutveksling finner sted, eller alternativt individuelle protokollsignaler blir spredt inn mellom perioder av datakommunikasjon. Dersom anropet er et taleanrop, kan individuelle protokollsignaler sendes av LES 2 eller MES 6 under perioder i hvilke den respektive faste eller mobile bruker er taus. I en annen variant finner protokollutveksling sted med regelmessige intervaller, eller under eventuelle pauser i tale-eller datakommunikasjon, uten hensyn til hvorvidt kommunikasjonskvaliteten har falt under en forutbestemt terskel, for å sikre at den mest egnete tilgjengelige punktstråle anvendes gjennom hele anropet.

Den foreliggende oppfinnelse er ikke begrenset til eksisterende foreslåtte eller imple-menterte INMARSAT (TM) kommunikasjonssystem, men kan anvendes på andre geo-stassjonære eller ikke-geostasjonære satellittkommunikasjonssystemer. Funksjons-blokkene som er vist på tegningene representerer ikke nødvendigvis diskrete kretser, men flere av blokkfunksjonene kan utføres av en enkelt enhet eller enkelt funksjon kan fordeles gjennom flere enheter.

I nevnte første og andre utførelsesformer er en enkelt kommunikasjonskanal tildelt hver bærerfrekvens, og systemet er et SCPC (enkelt kanal pr. bærebølge) system. Imidlertid er den foreliggende oppfinnelse ikke begrenset til et bestemt kanalformat, men kan også eksempelvis anvendes på TDMA (tidsoppdelt multippel aksess), kodeoppdelt multipell aksess (CDMA) eller tidsluke eller ikke-tidsluke ALOHA-kanalformater.

Allokeringen av kanaler til bærefrekvenser trenger ikke å forbli konstant gjennom det hele av et anrop, men bærefrekvensen som tildeles hver kanal kan variere i henhold til en forutbestemt frekvens. Dette er kjent som "frekvens-hopping".

I nevnte første og andre utførelsesformer blir kanaltildeling utført av LES 2, og satellitten 8 styres av LES 2. Imidlertid kunne kanaltildeling og lokaliseringsdeteksjon alternativt utføres innenfor satellitten 8, med satellitten 8 genererende signaleringskanalinformasjonen S og kommunikasjonskanalinstruksjonen C.

Den foreliggende oppfinnelse er anvendbar både på halv-duplekskommunikasjonssyste-mer, i hvilke en enkelt kanal anvendes for både fremover og returkommunikasjon, og på full-dupleks kommunikasjonssystemer, i hvilke separate kanaler anvendes for fremover-og returkommunikasjon.

Claims (28)

1. Fremgangsmåte for å bestemme i hvilken av et flertall av punktstråler (10a-10g; 10b, 10a, 10f), projisert av en satellitt (8), en radiofrekvenssender/mottaker (6) er lokalisert, idet samtlige av nevnte flertall av punktstråler er i stand til å motta en felles signaleringskanal, karakterisert ved å detektere hvorvidt et signal (R; R', Ry) som sendes av nevnte sender/mottaker mottas i nevnte signaleringskanal og, dersom dette er tilfelle, å detektere i hvilken av nevnte flertall av punktstråler signalet ble mottatt, og å velge én av nevnte punktstråler på basis av nevnte detekteringstrinn.

2. Fremgangsmåte som angitt i krav 1, karakterisert ved at den innbefatter, dersom nevnte signal ble mottatt i et sett av mer enn én av nevnte flertall av punktstråler (10„-10g; 10b, 10a, 10f), å velge ett av nevnte sett av punktstråler på basis av minst én av: den relative kvalitet med hvilken nevnte signal (R; R<1>; Ry) ble mottatt i hver av punkt-strålene av minst noen i nevnte sett, det relative antall av kommunikasjonskanaler som er tilgjengelige i hver av punktstrålene i det minste noen av de nevnte sett, og et vilkårlig eller pseudovilkårlig valg fra minst noen i nevnte sett.

3. Fremgangsmåte for å tildele en kommunikasjonskanal, karakterisert ved å utføre en fremgangsmåte som angitt i krav 1 eller krav 2, å velge en kommunikasjonskanal tildelt nevnte valgte punktstråle, og å sende en kommunikasjonskanal-tildelingskommando (C; Cy) til nevnte sender/mottaker (6) for derved å sette senderen/mottakeren til å kommunisere i nevnte kommunikasjonskanal.

4. Fremgangsmåte som angitt i et hvilket som helst foregående krav, karakterisert ved å innbefatte, etter nevnte velgingstrinn, å sende punktstråleidentifikasjonsinformasjon som identifiserer denne punktstrålen til sende-ren/mottakeren (6).

5. Fremgangsmåte som angitt i et hvilket som helst foregående krav, karakterisert ved at den omfatter, før trinnet å motta nevnte signal (R; R'; Ry) å sende en signaleringskanal-tildelingskommando (S; Sxyz) til nevnte sender/- mottaker for derved å sette signaleringskanalen i hvilken senderen/mottakeren (6) sender nevnte signal (R; R'; Ry).

6. Fremgangsmåte som angitt i krav 1, karakterisert ved at satellitten (12) projiserer minst én ytterligere punktstråle (10a, 10b) som er i stand til å motta en ytterligere signaleringskanal, idet nevnte fremgangsmåte dessuten omfatter å detektere hvorvidt et ytterligere signal (Rx) sendt av nevnte sender/mottaker (6) mottas i nevnte ytterligere signaleringskanal.

7. Fremgangsmåte som angitt i krav 6, karakterisert ved at satellitten (12) projiserer mer enn én av nevnte ytterligere punktstråler (10a, 10b) og dessuten omfatter, dersom nevnte ytterligere signal (Rx) mottas, å bestemme lokaliseringen av nevnte sender/mottaker (6) ved å detektere i hvilken av nevnte ytterligere punktstråler nevnte ytterligere signal detekteres, og å velge en av et flertall av punktstråler (10b, 10d, 10f) eller ytterligere punktstråler (10a, 10c) på basis av nevnte deteksjon.

8. Fremgangsmåte for å bestemme i hvilken av et flertall av punktstråler (10a-10g) projisert av én satellitt (12) en radiofrekvenssender (6) er lokalisert, idet nevnte flertall av stråler omfatter minst første, andre og tredje punktstrålegrupper (x, y, z) som er i stand til å motta, innbyrdes eksklusivt, respektive første, andre og tredje forskjellige signaleringskanal, og der minst én av nevnte punktstrålegrupper (x, y) omfatter mer enn én av nevnte punktstråler (10a, 10c; 10b, 10d, 10f) som er innbyrdes ikke-overlappende, karakterisert ved å motta minst ett av et første, andre eller tredje signal (Rx, Ry, Rz) sendt respektivt på nevnte første, andre og tredje signaleringskanaler ved hjelp av nevnte radiofrekvenssender/mottaker (6), å detektere i hvilken av nevnte flertall av punktstråler nevnte minst ett av nevnte første, andre eller tredje signal ble mottatt, og å velge én av nevnte flertall av punktstråler på basis av nevnte detekteringstrinn.

9. Fremgangsmåte som angitt i krav 8, karakterisert ved at nevnte detekteringstrinn omfatter å detektere hvorvidt ett av nevnte første, andre eller tredje signal (Rx, Ry, Rz) mottas med en kvalitet som overskrider en forutbestemt terskel i en hvilken som helst av nevnte punktstråler (10a-10g), og der nevnte velgingstrinn omfatter å velge nevnte ene punktstråle.

10. Fremgangsmåte som angitt i krav 8, karakterisert ved at nevnte detekteirngstrinn omfatter å detektere hvorvidt nevnte minst ene av nevnte første, andre eller tredje signal (Rx, Ry, Rz) mottas i et sett som er større enn én av nevnte flertall av punktstråler (10a-10g), og at nevnte velgingstrinn omfatter å velge én i nevnte sett av punktstråler på basis av minst én av: den relative kvalitet med hvilken nevnte minst ett av nevnte første, andre eller tredje signal ble mottatt i minst noen av punktstrålene i nevnte sett, tilgjengeligheten av kommunikasjonskanalene i minst noen av punktstrålene i nevnte sett, og et vilkårlig valg fra minst noen i nevnte sett.

11. Fremgangsmåte for å tildele kommunikasjonskanal, karakterisert ved å utføre en fremgangsmåte som angitt i et hvilket som helst av kravene 8-10, å velge en kommunikasjonkanal som er allokert til nevnte valgte punktstråle, og å sende en kommunikasjonskanal-tildelingskommando (Cy; Cz) til nevnte sender/mottaker (6) for derved å sette senderen/mottakeren til å kommunisere i nevnte kommunikasjonskanal.

12. Fremgangsmåte som angitt i et hvilket som helst av kravene 8-11, karakterisert ved å omfatte, før nevnte mottakstrinn, å sende en signaleringskanal-tildelingskommando (Sxyz) til nevnte sender/mottaker (6) for derved å sette nevnte første, andre og tredje signaleringskanaler i hvilke senderen/mottakeren (6) sender respektivt nevnte første, andre eller tredje signaler.

13. Fremgangsmåte som angitt i krav 5 eller krav 12, karakterisert ved at satellitten (12) projiserer en global stråle (11) som i alt vesentlig omgir nevnte flertall av punktstråler (10a, 10b), og der nevnte signaleringskanaltil-delingskommando (Sxy2) sendes i nevnte globale stråle.

14. Fremgangsmåte som angitt i krav 13, når underordnet krav 5 eller krav 11, karakterisert ved at nevnte kommunikasjonskanal-tildelingskommando (Cx; Cy; C2) sendes i nevnte globale stråle (11).

15. Anordning for å bestemme i hvilken av et flertall av punktstråler (10a-10g; 10b, 10a, 10f), projisert av en satellitt, en radiofrekvenssender/mottaker (6) er lokalisert, der samtlige av nevnte flertall av punktstråler er i stand til å motta en felles signaleringskanal, karakterisert ved: detekteringsmiddel (48) for å detektere hvorvidt et signal (R; R'; Ry) sendt av nevnte sender/mottaker mottas i nevnte signaleirngskanal og for å detektere i hvilken av nevnte flertall av punktstråler et signal sendt av nevnte sender/mottaker mottas, og velgingsmiddel (48) for å velge én av nevnte punktstråler som reaksjon på nevnte detekteringsmiddel.

16. Anordning som angitt i krav 15, karakterisert ved at nevnte velgingsmiddel (48) er anordnet til å velge én i et sett av mer enn én punktstråle (10a-10g; 10b, 10d, 10f) i hvilken signalet (R; R'; Ry) mottas på basis av minst én av: den relative kvalitet med hvilken nevnte signal ble mottatt i minst én av punktstrålene i nevnte sett, tilgjengeligheten av kommunikasjonskanaler i minst noen av punktstrålene i nevnte sett, og et tilfeldig eller pseudotilfeldig valg fra minst noen i nevnte sett.

17. Anordning som angitt i krav 15 og 16, karakterisert v e d å innbefatte middel (48) for å sende punktstråleidentifikasjons-informasjon som identifiserer den valgte punktstråle til senderen/mottakeren (6).

18. Anordning for å tildele en kommunikasjonskanal i et satellittkommunikasjonssystem, karakterisert ved en anordning som angitt i et hvilket som helst av kravene 15-17, tildelingsmiddel (48) for å tildele en kommunikasjonskanal tilgjengelig i nevnte valgte punktstråle til nevnte sender/mottaker (6) og middel (48) for å generere en kommunikasjonskanal-tildelingskommando (C; Cy) for sending til nevnte sender/mottaker for derved å sette senderen/mottakeren til å kommunisere i nevnte kommunikasjonskanal.

19. Anordning som angitt i et av kravene 15-18, karakterisert v e d å omfatte middel for å generere en signaleringskanal-tildelingskommando (S; SXyz) for sending til nevnte sender/mottaker (6) for derved å sette signaleringskanalen i hvilken nevnte sender/mottaker vil sende nevnte signal.

20. Anordning som angitt i krav 15, karakterisert ved at nevnte detekteringsmiddel (48) er ytterligere anordnet til å detektere hvorvidt et ytterligere signal (Rx) sendt av nevnte sender/mottaker er mottatt i en ytterligere signaleringskanal som er mottakbar i minst én ytterligere punktstråle (10a, 10c) projisert fra nevnte satellitt (12), og at nevnte velgingsmiddel (48) er anordnet til å velge én av nevnte flertall av punktstråler (10b, 10d, 10f) eller nevnte minst ene punktstråle (10a, 10c) som reaksjon på nevnte detekteringsmiddel.

21. Anordning som angitt i krav 20, karakterisert ved dessuten å omfatte middel (48) for å detektere i hvilken av mer enn én av nevnte ytterligere punktstråler (10a, 10c) nevnte ytterligere signal (Rx) mottas.

22. Anordning for å bestemme i hvilken av et flertall av punktstråler (10a - 10g), projisert av en satellitt (12), en radiofrekvens sender/mottaker (6) er lokalisert, idet nevnte flertall av punktstråler omfatter minst første, andre og tredje punktstrålegrupper (x, y, z) som er i stand til å motta innbyrdes eksklusivt, respektivt første, andre og tredje forskjellige signaleringskanaler, og der minst én av nevnte punktstrålegrupper (x, y) omfatter mer enn én av nevnte punktstråler (10a, 10c; 10b, 10d, 10f) som er innbyrdes ikke-overlappende, karakterisert ved middel (48) for å bestemme hvorvidt minst ett av et første, andre og tredje signal (Rx, Ry, Rz) mottas fra nevnte sender/mottaker respektivt på nevnte første, andre og tredje signaleringskanaler, detekteringsmiddel (48) for å detektere i hvilken av nevnte flertall av punktstråler nevnte minst ett av nevnte første, andre og tredje signaler ble mottatt, og velgingsmiddel (48) for å velge én av nevnte flertall av punktstråler som reaksjon på nevnte detekteringsmiddel.

23. Anordning som angitt i krav 22, karakterisert ved at nevnte velgingsmiddel (48) er anordnet til å velge én av nevnte punktstråler (10a - 10g) dersom et tilsvarende av nevnte første, andre og tredje signal (Rx, Ry, Rz) mottas med en kvalitet som overskrider en forutbestemt terskel i nevnte ene punktstråle.

24. Anordning som angitt i krav 22, karakterisert ved at nevnte velgingsmiddel (48) er anordnet til å velge en av et sett som er større enn én av nevnte punktstråler (10a - 10g) detektert av nevnte detekteringsmiddel (48) på basis av minst én av: en relativ kvalitet med hvilken det korresponderende ene av nevnte første, andre og tredje signaler (Rx, Ry, Rz) ble mottatt i minst noen av punktstrålene av nevnte sett, tilgjengeligheten av kommunikasjonskanaler i minst noen av punktstrålene i nevnte sett, og et tilfeldig eller pseudotilfeldig valg fra minst noen i nevnte sett.

25. Anordning for å tildele en kommunikasjonskanal i et satellittkommunikasjonssystem, karakterisert ved : anordning som angitt i et hvilket som helst av kravene 22-24, middel (48) for å velge en kommuniksjonskanal allokert til nevnte valgte punktstråle, og middel (48) for å generere en kommunikasjonskanal-tildelingskommando (Cy; Cz) for overføring til nevnte sender/mottaker (6) for derved å sette senderen/mottakeren til å kommunisere i nevnte kommunikasjonskanal.

26. Anordning som angitt i et hvilket som helst av kravene 22-25, karakterisert ved at den omfatter middel (48) for å generere en signale-ringskanaltildelingskommando (Sxyz) for overføring til nevnte sender/mottaker (6) for derved å sette nevnte første, andre og tredje signaleringskanaler i hvilke sender/mottaker vil sende respektivt nevnte første, andre og tredje signal (Rx, Ry, Rz).

27. Anordning som angitt i krav 19 eller krav 26, karakterisert v e d at den innbefatter middel (48) for å allokere nevnte signaleringskanaltil-tildelingskommando (Sxyz) til en global stråle (11), projisert av satellitten (12), hvilken i alt vesentlig omgir et flertall av punktstråler (10a - 10g).

28. Anordning som angitt i krav 27, når underordnet krav 18 eller krav 25, karakterisert ved å innbefatte middel for å allokere nevnte kommunikasjonskanal-tildelingskommando (Cy; Cz) til nevnte globale stråle (11).