NO316243B1 - Anordning for å endre banen til en båt - Google Patents

Description

Den foidiggende oppfinnelse vedrøiei en anordning for å endre banen til en båt utstyrt med en autopilot med magnetisk kompass, som utløses ved mottagelse av et alaimsignal og som omfatter midler for å blokkere kompasset i autopiloten mot en fiktiv noid

Man kjenner allerede fra den internasjonale søknad WO 94/06679 en sikkerhetsanoidmng av den ovennevnte type Denne sikkerhetsanordning er for tiden kommeisiahsert undei referansen ADSM "Appareil de Sauvetage en Mer"

(apparat for redning i sjøen) av selskapet ADSM Inc , Miami Florida Den behøver ingen fysisk kobling til autopiloten og kan installeres på alle typer båter Som vist i fig 1, omfattei den kommersiahseite sikkerhetsanordning 1 en sender 2 som bæres av navigatøren, og som sender et radiosignal, en mottager 3 ombord, en spole B som er anordnet i nærheten av det magnetiske kompass 5 i autopiloten 6, og en krets 7 for styring av spolen Stynngskretsen 7 mottar på inngangen et krengningssignal Si og et kurssignal Sr Kurssignalet Sr er levert av en vendebryter 8 med fiie stillinger N (nord), S (syd), W (vest), og E (øst) Krengmngssignalet er leveit av et inkhnometei 9 som ei utstyit med en integreiingskrets 10 og som representerer gjennomsnittsretningen til båtens krengning, babord (vind fra styrbord) eller styrbord (vind fra babord)

Når mottageren 3 ikke lenger mottai ladiosignalet, utløsei den et alarmsignal Sa som aktiverer stynngskretsen 7 og låser krengmngssignalet Si på utgangen til inklinometeret 9 Kretsen 7 sender da en eksitenngsspenning V (eller en strøm) mn i spolen, foi å danne en fiktiv noid som blokkeier kompasset 5 i en bestemt stilling Som reaksjon på dette, får autopiloten 6 båten til å vende for å gjenfinne den mistede kurs, slik at båten vil svinge rundt så lenge alarmsignalet Sa er oppiettholdt

Tabellen 1 nedenfor beskriver i større detalj virkningen til anordningen 1 Spolen ei ifølge standardene plassert til venstre for kompasset, dvs på babord side Båtens gangietning SM ei meiket med en pil i fig 1 Avhengig av fortegnet til eksitenngsspenniiigen V, vil spolen danne en fiktiv nord NF1 på babord side eller en fiktiv syd på babord side tilsvarende en fiktiv nord NF2 på styrbord

Siden det er nødvendig å tilveiebringe en stynngsvinkel på minimum 30° i en nødsituasjon, vil den fiktive nord som påtvinges av spolen nødvendigvis ligge på styrbord (NF2) når båten holder kurs mot øst Nemlig, i dette tilfellet er kompasset magnetiske nord onenteit mot spolen som vist i fig 1, shk at en fiktiv noid på baboid side (NF1) ikke ville få kompasset til å dreie seg Av den samme grunn, er den fiktive nord nødvendigvis orientert mot babord (NF1) når båten holder kurs mot vest I disse to retninger, tar man ikke i betraktning krengmngssignalet Si som det vises i tabell 1

Når det di eier seg om en seilbåt, er det lmidleitid ønskelig, ved sterk vind at båten ikke kuvender med vind bakfra for å unngå en brekking av bommen på grunn av jibbmg Båten bør derfor og fortrinnsvis vende opp mot vinden Dette problemet, som er identifisert i den internasjonale søknad WO 94/06679, har baie væit løst i tilfeller hvoi holder kurs betydelig mot nord eller betydelig mot syd Derimot, når båten holder kurs betydelig mot øst eller betydelig mot vest

(vendebryter i stilling E eller W), vil retningen til vendingen som utføres av båten ved utløsing av alarmsignalet Sa ikke være kontrollert Avhengig av den nøyaktige stilling til kompasset ved tidspunktet når sikkerhetsanordningen utløses, kaja båten vende styibord eller babord når vendebiyteien 8 ei i stillingen øst eller vest Den foreliggende oppfinnelse sikter særlig til å avhjelpe denne ulempen Nærmere bestemt er et generelt mål ved den foreliggende oppfinnelse å tilveiebringe en anoidnmg for å endre banen til en båt som tai i betraktning kiengningsietningen uansett kui sen som holdes

Denne hensikt oppnås ved hjelp av en anordning foi å endre banen til en bål av den type som er beskrevet ovenfor hvor nevnte midlei for å blokkere kompasset omfatter i det minste to spoler som ei anordnet i naeiheten av kompasset ifølge komplementæie akser midler foi å eksiteie hver av spolene, og midler for å foidele eksiteringen til spolene som en funksjon av et kurssignal og et krengningssignal for båten, innrettet for å føre kompasset til en blokkenngsstilling ved å få det til å dreie fortrinnsvis i den trigonometriske retning når krengningen er på styrbord side og med urviseren når krengningen er på babordside

Spolene ei forti inns vis mmettet foi å få kompasset til å di eie seg med en vinkel som i det minste er lik 45° uansett kursen som båten holder For eksempel, kan anordningen omfatte to spoler som er anordnet ifølge akser som er betydelig rettvinklet

Ifølge en utførelse, omfatter midlene foi å fordele spoleeksitenngen midler for å velge den ene ellei den andre spole som funksjon av et kurssignal, og midler for å leveie et eksiteiingssignal for den valgte spole, hvoi polariteten er en funksjon av kurssignalet og av krengmngssignalet

Ifølge en utførelse omfatter midlene for å fordele spoleeksitenngen midler for å påføre samtidig til hver av spolene et eksitenngssignal hvor verdien og polariteten er fastsatt som en funksjon av kuissignalet og av krengmngssignalet Som en foidel omfatter midlene foi samtidig å påføie til hver spole et eksitenngssignal et minne som på sine adressemnganger mottar kurssignalet eller krengmngssignalet

Ifølge en utførelse er kurssignalet levert av en vendebryter eller en manuell veger Kurssignalet kan være kodet i foi m av et binært ord

Ifølge en utførelse omfatter anoidningen ifølge oppfinnelsen en automatisk detektor for jordens magnetiske nord, som leverer et avvikssignal som representerer vinkelen mellom jordens magnetiske nord og en referanseakse for båten, og beregnmgsmidler som mottar på inngangssiden krengmngssignalet og avvikssignalet, og som er innrettet foi å levere veide eksiteringssignaler for hver spole

Den foreliggende oppfinnelse vedrører på samme måte et antikolhsjonssystem for en båt som er utstyrt med en autopilot med magnetisk kompass, omfattende en detektenngsanordning for hindre som leverer et alarmsignal når et hinder detekteies, og en anordning foi å endre båtens bane ifølge den foreliggende oppfinnelse, styit av alaimsignalet som leveies av anoidningen for hmderdetektering

Disse tiekk, foi del ei, anvendelsei o a ved den foiehggende oppfinnelse vil vises i støire detalj i den etteifølgende beskrivelse av tre utførelseseksempler av en anoidning foi å endie banen til en båt ifølge oppfinnelsen og av to applikasjoner av anordningen ifølge oppfinnelsen, i forbindelse med de vedlagte figurer hvor fig 1 representerer en sikkerhetsanordning ifølge den kjente teknikk og som har væit beskrevet tidligere,

fig 2 ei et elektnsk skjema av en føiste utførelse av en anordning ifølge oppfinnelsen ved hjelp av logiske poitei

fig 3 er det elektriske skjema av en annen utføielse av en anordning ifølge oppfinnelsen, som tar i bruk et piogrammert minne,

fig 4 representerer i form av et blokkdiagram en tredje utførelse av en anordning ifølge oppfinnelsen, ved anvendelse av en beiegningsenhet

fig 5 og 6 viser en fiemgangsmåte ifølge oppfinnelsen, som utføres av anordningen ifølge fig 4,

fig 7 viser en klassisk applikasjon av anoidningen ifølge oppfinnelsen, og fig 8 visei en applikasjon ifølge oppfinnelsen av anoidningen ifølge oppfinnelsen Det skal bemerkes at rissene som lepiesenteres i fig 1-4 er tatt i planet til båtens dekk Gangretningen SM til båten ei merket med en pil

Fig 2 representerer en anordning 20 ifølge oppfinnelsen som tillater å påvirke kompasset 5 til båtens autopilot ved mottagelse av et alarmsignal, her en alarmbit ba Hovedsakelig omfatter anordningen 20 to spoler Bl, B2, eksitenngsmidler for spolene hvor eksitenngsmidlene for spolene Bl og B2 er i form av fire følgefoi sterkere 21, 22, 23, 24 og en stynngskrets 30 for forsterkerne 21-24 Utgangen til forsterkeien 21 er koblet til et tilkoblingspunkt Bl 1 i spolen Bl og utgangen til foisterkeien 22 ei koblet til det andie tilkoblingspunkt Bl2 i spolen Bl Utgangen til forsterkeren 23 er koblet til et tilkoblingspunkt B21 i spolen B2 og utgangen til forsterkeren til det andre tilkoblingspunkt B22 i spolen B2 Spolene Bl og B2 ei anordnet i nærheten av kompasset 5, respektivt på babord og akterside Her er de magnetiske aksene til spolene rettvinklet

Stynngskretsen 30 mottai på inngangen alarmbiten ba, en krengningsbit bi som er levert av et mklinometer 25 av den klassiske type utstyrt med et lntegreringstnnn 26, og fiie kuisbiter bn be, bs, bw som er leveit av en vendebryter 27 med fire stilhngei N, E, S, W Bitene bn, be, bs, bw som tilsvarei det valgte kursområde som hai vei di 1 og alle de andre hai vei di 0

Kietsen 30 omfattei foiskjelhge logiske poiter blant hvilke man kan se seks OG-porter 31-36 tre ELLER-poi ter 37-39 og en EKSKLUSIV ELLER-port 40 Portene 31 32, 33 og 34 styiei foisterkeine 21, 22, 23, 24 Porten 39 mottai på inngangen bitene bs, bw og dens utgang ei koblet til porten 40 hvis andre inngang mottar kiengningsbiten bi Poiten 40 leveiei en bit med polaritet bp som ei påført portene 31 og 33 og også poitene 32, 34 via mveiteringsportene 41, 42 Porten 37 mottar på inngangen bitene bn, bs og poiten 38 mottar bitene be, bw Utgangen til porten 37 er påføit poiten 35 hvis andie inngang mottar alaimbiten ba Utgangen til porten 38 er påføit poiten 36 hvis andie inngang mottai biten ba Utgangen til porten 35 leverer en bit bscl for valg av spolen Bl som ei påført til de frie innganger i portene 31 og 32 Utgangen til porten 36 leverer en bit bsc2 for å velge spolen B2 som er påført de frie innganger i portene 33 og 34

Portene 35 og 36 hemmer kretsen 30 og er baie gjennomsiktige hvis alarmbiten ba har verdi 1 Så lenge alarmbiten har verdi 0, er stynngskretsen 30 blokkert og spolene Bl, B2 mottar en spenning hk null Når biten ba skifter til 1, velger bitene bscl og bsc2 en av spolene Bl ellei B2 og biten bp bestemmer polariteten til eksitenngsspenningen som skal påføres den valgte spole Følgeforsterkerne 21-24 omformer den logiske 1 til en eksiteringsspenning V og den logiske 0 til nullspenning, eller jord

Tabell 2 nedenfoi beskn vei virkningen av en styiingskrets 30 når alarmbiten ba hai vei di 1 Ifølge standardene ei kiengingsbiten bi hk 0 nåi båtens krengning er på styrbordside og 1 når kiengningen er på babordside Spenningen VB1 på tilkoblingspunktene til spolen Bl er definert som positiv når spenningen V er påføit tilkoblingspunktet Bl 1 og negativ nåi spenningen V er påført tilkoblingspunktet B12 Samme standaid velges for spolen B2, hvor eksitenngsspenningen er angitt som VB2 Fortsatt ifølge standardene er retningen for oppspolingen av spolen Bl valgt foi å danne en fiktiv nord på styrbordside når spenningen VB1 er positiv og en fiktiv nord på babordside når spenningen VB1 er negativ Oppspolingsretningen for spolen B2 er valgt for å danne en fiktiv nord på baugside når eksitenngsspenningen VB2 er positiv og en fiktiv nord på akterside nåi spenningen VB2 er negativ

Uansett kui sen som holdes, vil den fiktive nord som er dannet av den ene eller den andie av spolene Bl og B2 alltid pålegge kompasset en rotasjon som er en funksjon av krengningsretningen, og sikre på denne måten at båten seiler mot vinden For å feste ideene skal man ta i betraktning som et eksempel at båten holder kuis mot nordøst med en krengning på styrbordsiden (bi=0) Den magnetiske nord N til kompasset 5 ei i en stilling som repi esenteres i fig 2 Brukeren kan plassere kursvendebiyteTen 27 mot nord (første tilfelle, bn=l), eller mot øst (andre tilfelle be=l)

Første tilfelle kurs nordøst, stilling N kiengmng styrbord

Hvis en alaim utløses (ba=l) velges spolen Bl og den danner en fiktiv nord NF1 på babordside Kompasset dreier seg i den tiigonometnske retning og utøver en rotasjon på 45° Båten vendei mot babord med en stynngsvinkel (ror) på 45° opp mot vinden, som ønsket

Andie tilfelle kurs nordøst, stilling E, kiengmng styibord

Hvis en alaim utløses (ba=l) velges spolen B2 og den danner en fiktiv nord NF2 på akteiside Kompasset dreiei seg i den trigonometriske retning og utøver en lotasjon på 135° Bålen vendei mot baboid med en stynngsvinkel på maksimum 90° og opp mot vinden, som ønsket

På denne måten og fordelaktigvis, vil anordningen ifølge oppfinnelsen, i alle tilfeller, påtvinge kompasset til en lotasjon i den trigonometriske retning (vending baboid) nåi kiengningen ei på styiboidside og i retningen med mviserne (vending styiboid) når krengningen er på baboidside

Ut fra det ovennevnte eksempel ser man at styrmgsvinkelen som oppnås i tilfelle alaim i det minste hk 45° mens den ikke alltid ei maksimalt (90°) når kui sene som holdes er de mellomliggende kuisei noi døst sydøst, osv , som ikke ei forutsett på biyteien 27

Fig 3 repiesenterer en utførelse av den foreliggende oppfinnelse som tillater å oppnå en stynngsvinkel som i det minste ei hk 67 5° uansett kursen som holdes Anoidningen 50 'skiller seg fia den utføielse som nettopp ble beskievet i det faktum at styiekretsen for spolene, som før var utført ved hjelp av logiske porter, inntar formen av et remanent minne 51 av type ROM, EPROM, eller EEPROM Minnet 51 omfatter her åtte ord med 4 bit hveit Portene OG 31, 32, 33, 34 som styrer foisteikeine 21, 22, 23, 24 er beholdt men de mottar på inngangssiden alarmbiten ba og en bit som ei innhentet fia minnets utgang, respektivt b0, bl, b2, b3 Vendebiyteren beskrevet ovenfoi er eistattet av en kuisvelger 52 med åtte stillinger N NE, E, SE S, SW, W og NW Velgeren 52 er forsynt med et fremvisningspanel 53 for den valgte kurs (ellei kursomiåde) og et riflet velgerhjul 54 Den valgte kurs ei leveit i foim av et binært oid som ei kodet på tie biter ri, i2, i3 Bitene 11, i2, r3 er påført til adressemngangene Al, A2, A3 med støire vekt i mmnet 51, hvor adressemngangen A0 med lavest vekt mottai krengmngsbiten bi Alarmbiten ba er påført stynngsinngangen for lesing RD i minnet 51 via to inverteringsporter som innfører en liten forsinkelse

Ved ankomst av alarmbiten, låses biten bi på utgangen av inklinometeret 25 og minnet 51 mottar på inngangssiden oi det bi ri r2 r3 Alarmbiten ba utløser dei etter mmnelesingen hvor utgangene S0-S3 leverer bitene b0-b3, påført portene 31-34 Man skal bemerke at portene 31-34 her ikke har som funksjon å velge den ene eller den andie spole Bl ellei B2, idet spolene kan eksiteies samtidig, og tjener bare foi å hemme anordningen 50 nåi alaimbiten ba har veidi 0 Minnet 51 er anvendt som en korrespondansetabell mellom inngangsparametrene for anordningen 50, her bitene bi og ri r2, r3 og eksitenngssignalene som skal påføres spolene Tabell 3 nedenfor gn et eksempel på programmei ing av minnet 51 og eksiteiingsspenmngene som oppnås Man ser at anoidningen 50 vnker slik som anordningen i fig 2 når kui sene N S, E, O ei valgt Den gir den ytterligere fordel av en kombinert eksiteimg av spolene Bl, B2 når man velger kursene NE, SE, NW,

SW

For å feste ideene skal man betrakte for eksempel at båten holder kurs øst/nordøst med en kiengmng styrbord (bi=0), og kompassets 5 magnetiske nord N er da i stillingen representert i fig 3 Brukeren kan plassere kuTSvelgeren 52 i stillingen NE (første tilfelle, r3 r2 ri =001), eller i stillingen E (andre tilfelle, r3 i2 rl=010)

Første tilfelle kurs øst/nordøst stilling NE, krengning styrbord

Hvis en alarm utløses (ba=l) aktiveies spolene Bl og B2 samtidig Spolen Bl dannei en føiste fiktiv noid på baboid side og spolen B2 en andre fiktiv nord på akteiside Den iesulteiende fiktive noid NF1 ei onenteit babord bak med 45° Kompasset dieiei seg i den tngonometiiske letning og utøver en lotasjon på 67,5° Båten vendei baboid med en stynngsvinkel på 67,5° og opp mot vinden

Andre tilfelle kurs øst/noi døst, stilling E krengning styrbord

Hvis en alarm utløses (ba=l), velges baie spolen B2 og den danner en fiktiv noid NF2 på akterside Kompasset dieiei seg i den tilgonometnske retning og utøver en iotas]on på 112,5° Båten vender baboid med en stynngsvinkel på maksimalt 90° og opp mot vinden

Når alt kommer til alt, kan man se at i det verste tilfelle, er stynngsvinkelen på minimum 67,5°

Det vil væie klait for fagmannen at anordningen ifølge oppfinnelsen kan være gjenstand foi forskjellige andre vananter og utførelser Spesielt kan kursvelgeren omfatte flere valgstilhnger, leveie et kuissignal som er kodet over mer enn tie biter, f eks åtte biter (256 veidier), og omfatte et numerisk tastatur ved hjelp av hvilket man kan mate inn den holte kurs Minnet 51 kan omfatte et stort antall eksitermgsverdier som tillater å oppnå en minimal stynngsvinkel i nærheten av 90° uansett kursen som følges På samme måte kan flere spoler som er orientert ifølge de komplementæie akser væie tilveiebragt, f eks tie spoler som ei orientert med 120° ellei fne med 90°

På generell måte, er en mindie ulempe ved den nettopp beskrevne anordning nettopp at den ikke er beskyttet mot feilene som brukeren kan utøve når den velger den holte kursen F eks hvis brukeren velger kurs NE på velgeren 52 mens autopiloten til båten ei progiammeit med kuis SE, ei det klart at anordningen ifølge oppfinnelsen vil endre båtens bane på feil måte hvis en alarm utløses

Fig 4 representerei en siste foi bedi ing av anoidningen ifølge oppfinnelsen, hvor det ikke lenger ei nødvendig foi brukeren å være med og hvor stynngsvinkelen alltid er ført til dens maksimalverdi på 90°

Anordningen 60 som er representert i fig 4 omfatter en kursdetektor 61 som er fullstendig automatisk og en beregningsenhet 65 som er utstyrt med et minne 66 Beiegningsenheten 65 kan være en mikioprosessoi eller en krets som er spesielt mikropiogrammeit med ledningslogikk

Kursdetektoren 61 omfatter to mikromagnetometie 62 63 som ei innrettet for å detektere de to komponenter av jordens magnetiske felt ifølge to akser av kaitesiske kooidinatei, hei en akse Al som er onenteit ifølge gangietningen SM og en akse på tvers som er onenteit styrboid Magnetometrene 62, 63 er tilknyttet en behandhngskrets 64 som leveier til en beregnmgsenhet 65 et digitalt signal 01 som iepiesenteiei vinkelen mellom joi dens magnetiske nord og en ieferanseakse for båten f eks aksen A2

Beiegmngsenheten 65 mottar på samme måte alaimbiten ba og krengmngsbiten bi, og styiei spolene Bl, B2 via to digital/analog omfoimere 67, 68 Utgangen til omformeren 67 er koblet til tilkoblingspunktet Bl 1 i spolen Bl og utgangen til omformeren 68 er koblet til tilkoblingspunktet B21 i spolen B2 idet tilkoblingspunktene B12 og B22 ei koblet mot joid Omformerne 67, 68 er fullskala-omformere som tillater å påføie spolene Bl, B2 spenningene VI, V2 som ei positive eller negative Beregmngsenheten 65 sender over omformerens 67 inngang et veiingspaiametei a og en foitegnsbit, og over inngangen til omformeren 68 en venngsparametei p og en fortegnsbit Parameterne a og p er her ord med åtte biter

På denne måten eksiteres spolene Bl og B2 på en veid måte ved hjelp av omformerne 67, 68 og av parameterne a P slik at beregmngsenheten 65 er i stand til å danne, når en alarm utløses, en fiktiv nord liggende 90° fra jordens magnetiske nord, uansett km sen som holdes, og på denne måte gaianteres en stynngsvinkel som alltid er hk 90°

Nå skal det besknves på en ikke-begrensende måte et eksempel på en fremgangsmåte som tillater å oppnå dette lesultatet For å foienkle utøvelsen av denne fiemgangsmåten er de magnetiske aksene til spolene Bl og B2 anordnet ifølge aksene Al, A2 lespektivt i kursdetektoren 61

Trinn 1 Når alarmbiten ba føies mot 1, lesei beiegmngsenheten 65 krengmngsbiten bi på utgangen til inklinometeret 25 og verdien til vinkelen 01 på utgangen til detektoren 61 Enheten 65 beiegner deretter en vinkel 02 som er hk 01-jr/2 hvis kiengningen er på babord (bi=l), eller lik 01 + n/ 2 hvis krengningen er på styrbord (bi=0) Vinkelen 02 representerer i systemet til aksene Al, A2 orienteiingen til den fiktive magnetiske noid som skal dannes Vinkelen k/ 2 repiesenteiei den minimale vei di som skal adderes vinkelen 01 for å oppnå en stynngsvinkel på 90° Denne verdien kan imidlertid være mindre enn 7i/2 hvis man ønskei en stynngsvinkel som ei mindi e enn 90°

Trinn 2 Beiegmngsenheten defineiei deretter fortegnene for parameterne a og p ved å bestemme ved hjelp av vinkelen 02 i hvilken kvadrant Cl, C2, C3, C4 den fiktive noid som skal geneieies ligger Kvadiantene C1-C4 ei representert i

tabellen 4 nedenfor og også i fig 5

Kvadrantene C1-C4 gn di tekte til a (eller fortegnet til spenningen VI) og til P (ellei foitegnet til spenningen V2) foitegnet for en oppspolingsretning for spolene valgt etter standardene I praksis, utføies tunnet i form av en testsløyfe Trinn 3 Når fortegnene til paiameterne a og p er fastsatt, beregner enheten 65 de positive paianietre Kl og K2 slik som

Kl = |sin(62)|

K2 = |cos(G2)|

og beiegnei a og p på følgende måte

p = 255 Kl

a = 255 K2,

antallet 255 representeier den fulle skala for omformerne med åtte biter 67, 68

Tunn 4 Beregmngsenheten påfører omformerne 67 og 68 de beregnede verdier for parameterne a og p og også foitegnbitene som er fastsatt i tunn 2 Spolene Bl og B2 mottar de veide spenningene VI og V2 og danner en fiktiv nord liggende 90° fia jordens magnetiske nord, som fåi kompasset til å dieie seg 90° Anordningen er låst undei hele alarmens vanghet, og denne siste rotasjonen til båten vil ikke påvirke spenningene VI og V2

Det vil være klart for fagmannen at denne fremgangsmåte kan utøves på en veldig enkel måte Spesielt, vil fastsettelse av sinus og cosinus til vinkelen 82 kunne

utøves med en klassisk algoiitme foi tilnæimet beiegning, eller på en enda enklere måte, ved hjelp av en tabell for diskrete verdier som er stablet i minnet 66 I dette tilfellet er det ikke nødvendig at beiegmngsenheten 65 aibeider på vinklene som er uttiykt i ladianer ellei i giadei F eks hvis vinkelen 91 som ei sendt av

kursdetektoien 61 er kodet over åtte biter kan denne vinkelen uttrykkes i et foienklet målesystem hvor vinkelen 360° tilsvaiei verdien 255 På samme måte, og analogt med utførelsesmåten i fig 3, kan man stable i minnet 66 en datatabell som gir verdiene til parameterne a, p dnekte som en funksjon av vinkelen 01 og av krengmngsbiten bi

Som eksempel, representerer fig 6 foi en vilkårlig orientering av jordens magnetiske nord NT, den fiktive noid NF1 som oppnås når krengningen er på babordside og den fiktive noid NF2 som oppnås kiengningen ei på styiboidside Man ser at den fiktive nord NF1 eller NF2 er orientert 90° fra joidens magnetiske nord avhengig av beregningens nøyaktighet Dessuten er kursendringen som påtrykkes båten en funksjon av kiengningen, ifølge det første mål ved den foreliggende oppfinnelse

I det foregående har man beskrevet tre utføielseseksempler av en anordning ifølge oppfinnelsen som tillater å avlede banen til en båt utstyrt med en autopilot med magnetisk kompass Det er innlysende at den foreliggende oppfinnelse kan ha mange andre varianter og utførelsesformer Spesielt, kan karakteristikkene for hver av utføielsesmodi som er beskievet kombineres for å danne enda andie utførelsesmåter F eks kan kuisdetektoien 61 i fig 4 eistatte den manuelle velgei i fig 3 For dette, er det hensiktsmessig å endre behandhngskretsen 64 slik at den leverer istedenfor vinkelen 01, diskrete verdier for kursen som holdes På samme måte kan beregmngsenheten i fig 4 kombineres med en manuell kursvelger, osv Ytterligeie kan den foreliggende oppfinnelse ha flere applikasjoner

Ifølge en klassisk applikasjon som lepresenteres i fig 7, leveres alarmbiten, som er betegnet med bal av utgangen Q i en vippe 70 hvor inngangen D er 1 Vippen 70 er styrt på klokkeinngangen H av et alarmsignal Sal som er levert av ladiofrekvensmottageren 3 som ei beskrevet i innledningen, som overvåker en eller flere sendere 2 som bæres av menneskene som er omboid Ved utløsning av alaimsignalet Sal, er biten bal opprettholdt på 1 mens vippen 70 ikke skifter tilbake til 0, slik at båten vil dreie rundt

Figur 8 representerer en applikasjon som ligger innenfor oppfinnelsens ramme Alaimbiten, her kalt ba2 er leveit i en bestemt tidsperiode (for eksempel noen sekunder) av en tellei 71 ellei andie tilsvaiende midlei Utløsningen av telleien 71 ei foi åi saket av et akustisk ellei elektnsk alaimsignal sa2 sendt av en anordning foi detekteiing av hindre 72 Anordningen 72 ei i seg selv klassisk og omfatter for eksempel en iadar73 Sammen danner anoidningen ifølge oppfinnelsen og anordningen for detektering av hindi e 72 et antikolhsjonsssystem som er enkelt å implementere og som gir stoi sikkeihet På den måten, når et hinder ei detekteit og alaimsignalel Sa2 ei sendt skiftes biten ba2 midleitidig til 1 av telleren 71 Båten vender for å unngå hinderet og deretter gjenopptar sin normale kurs når biten ba2 skifter tilbake til 0 Hvis alarmsignalet Sa2 foitsatt ei tilstede kan et nytt sendesyklus for biten ba2 v<eie foi utsatt

Naturligvis kan de to applikasjoner som nettopp er beskrevet kombineres ved å sende bitene bal og ba2 til en logisk ELLER-poit På samme måte kan andre apphkasjonei kombineies Alarmbiten kan geneieies av en datakobhng, en telefonkobling, eller til og med manuelt ved hjelp av en alarmknapp som er anordnet f eks i styringskabinen

Til slutt, selv om anordningen ifølge oppfinnelsen ei tenkt for å påtrykke som prioritet en vending i vindens retning for å unngå en bombrekking på grunn av jibbing skal man merke at virkningen kan endres i spesielle tilfeller F eks hvis anordningen ifølge oppfinnelsen er tilknyttet en detektenngsanordning for hindre som kan detekteie stillingen til et hindei lelativt til den holte kurs kan det være å foretrekke å velge retningen til vendingen som en funksjon av hinderets stilling og ikke som en funksjon av krengningen Dette resultatet kan oppnås på enkel måte med utføielsen i fig 4, ved å sende til beregmngsenheten 65 en hmderbit bp som har prioritet over krengmngsbiten bi idet verdien 1 eller 0 for hinderbiten bp representerer hinderets stilling, babord foran eller styrbord foran

Claims (14)

1 Anoidmng (20, 50, 60) foi å endre banen til en båt som er utstyit med en autopilot (6) med magnetisk kompass (5), som utløses ved mottagelse av et alarmsignal (ba) og som omfatter midlei for å blokkere nevnte kompass (5) på en fiktiv nord, karakterisert ved al nevnte midlei for å blokkere kompasset omfatter i det minste to spolei (Bl, B2) som er anordnet i nærheten av kompasset ifølge komplementære akser midler (21, 22, 23, 24 67, 68) for å eksitere hver av spolene, og midler (30, 51, 65) for å fordele eksiteringen til spolene som funksjon av et kurssignal (bn til bw, ri til i3, 01) og et krengmngssignal (bi) for båten, innrettet for å føre kompasset til en blokkeiingsstilhng og til å få det til å dreie fortrinnsvis i den trigonometriske retning nåi krengningen er på styibordside (bi=0) og i retningen med urviseien når krengningen er på babordside (bi=l)

2 Anordning ifølge krav 1, karakterisert ved at spolene (B1, B2) ei innrettet for å dreie kompasset (5) en vinkel som er i det minste lik 45° uansett kursen som båten holder

3 Anordning ifølge krav 2, karakterisert ved at den omfatter to spoler (Bl, B2) som er anordnet ifølge aksene som ligger betydelig rettvinklet mot hverandre

4 Anoidmng (20) ifølge et av kiavene 1-3, karaktei i sert ved at nevnte midler for å fordele eksiteringen til spolene omfatter - midler (35, 36, 37, 38) for å velge den ene eller den andre av spolene (Bl, B2) som funksjon av kurssignalet (bn til bw), og - midlei (39, 40) foi å leveie et eksitenngssignal (bp) til den valgte spole, hvor polanteten ei en funksjon av kurssignalet (bs, bw) og krengmngssignalet (bi)

5 Anordning (50) ifølge et av kravene 1-3, kai aktei i sert ved at nevnte midler for å fordele eksiteringen til spolene omfatter midler (51) for å påføre samtidig til hver av spolene (Bl, B2) et eksitenngssignal (bObl, b2b3) hvor veidien og polariteten er fastsatt som funksjon av kurssignalet (ri, r2, r3) og ki en gni ngs si gnålet (bi)

6 Anordning ifølge krav 5, karakterisert ved at nevnte midler for å påføre et eksitenngssignal (bObl b2b3) samtidig til hvei av spolene omfatter et minne (51) som på adresseinngangene mottar kurssignalet (ri r2, r3) og krengmngssignalet (bi)

7 Anoidmng ifølge et av de foregående krav, karakterisert ved at kuissignalet er levert av en bryter (27) eller en manuell velger (52)

8 Anordning (50) ifølge et av de foregående krav, karakterisert ved at kurssignalet er kodet i form av et binæit ord (ri, r2 r3)

9 Anordning (50) ifølge et av de foregående krav, karakterisert ved at kurssignalet er levert av en beregnmgsenhet (65)

10 Anordning (50) ifølge et av de foregående krav, karaktei iseit ved at kurssignalet er levert av en automatisk kursdetektor (61)

11 Anordning (60) ifølge et av kravene 1-3, karakterisert ved at den omfatter - en automatisk detektor (61) foi jordens magnetiske nord, som leverer et avvikssignal (01) som representerer vinkelen mellom jordens magnetiske nord og en referanseakse (A2) på båten, og - beregmngsmidler (65) som på inngangssiden mottar krengmngssignalet (bi) og avvikssignalet (01), innrettet for å levere veide signaler (a, p) for eksitering av hver av spolene (B1 B2)

12 Anoidmng ifølge et av de foregående krav karakterisert ved at den styres av et alarmsignal (bal) som er levert av et system (2, 3) for deteksjon av mennesker som har falt i sjøen

13 Anordning ifølge et av de foiegående krav, kaiakterisert ved at den er styrt av et alarmsignal (Sa2, ba2) som er levert av en anordning (71, 72, 73) foi detektenng av hindie

14 Antikolhsjonssystem for en båt som er utstyrt med en autopilot (6) med magnetisk kompass (5), karaktei isert ved at det omfatter - en anordning (71, 72, 73) for detektering av hindeie som leverer et alarmsignal (Sa2, ba2) når et hinder detekteres, - en anordning for å endre banen til båten ifølge et av kravene 1-11, styrt av alarmsignalet (Sa2, ba2) levert av anordningen (72, 73) for hinderdetektenng