NO315939B1

NO315939B1 - N1-(halogencyklopropyl)-substituert pyridonkarboksylsyrederivat, antibakterielt preparat omfattende en slik forbindelse, anvendelse avforbindelsensamt fremgangsmåte for fremstilling derav

Info

Publication number: NO315939B1
Application number: NO19973631A
Authority: NO
Inventors: Makoto Takemura; Youichi Kimura; Hitoshi Ohki
Original assignee: Daiichi Seiyaku Co
Priority date: 1995-02-07
Filing date: 1997-08-06
Publication date: 2003-11-17
Also published as: DE69628158T2; KR100389771B1; TW466237B; NO973631D0; FI973246A0; EP0816355B1; CA2212163A1; NO973631L; EA003334B1; AU4549396A; EP0816355A4; ATE240312T1; US6469023B1; KR19980702027A; DK0816355T3; EP0816355A1; FI973246A; EA199700161A1; AU708181B2; WO1996024593A1

Abstract

Antibakterielle forbindelser som kan anvendes som medisiner, som veterinærmedisin, som medikamenter for akvakultur eller som antibakterielle konserveringsmidler, og antibakterielle lege-midler eller preparater inneholdende de samme, og som har utmerket aktivitet mot en rekke forskjellige bakterier inkluderende særlig kinolonresistente bakterier og som er svært sikre, mere spesielt kinolonderivater som er representert ved den generelle formel (I) hvori Ri 7-stillingen representerer en gruppe som er avledet fra en heterosyklisk spiroforbindelse og N i 1-stillingen bærer en halogencyklopropylgruppe og som hver foretrukket omfatter en enkel isomer.

Description

Den foreliggende oppfinnelse vedrører et Nx-(halogencyklopropyl)-substituert pyridonkarboksylsyrederivat, et antibakterielt preparat omfattende en slik forbindelse, anvendelse av forbindelsen samt en fremgangsmåte for fremstilling derav.

Oppfinnelsen vedrører en antibakteriell forbindelse som kan anvendes som legemiddel, som veterinærmedisin, som medikament innen fiskeri eller som antibakterielle konserveringsmidler, og oppfinnelsen vedrører også et antibakterielt middel eller preparater som inneholder dette.

Skjønt kinolonderivater med en l-amino-5-azabispiro [2.4]-heptylgruppe er omtalt i EP patentpublikasjoner nr.

550,016A og 550,025A, er det ikke kjent noe vedrørende kinolonderivatet i henhold til den foreliggende oppfinnelse med en l-amino-5-azabispiro[2.4]heptylgruppe i 7-stillingen og en halogencyklopropylgruppe i 1-stillingen, og som omfatter en eneste isomer.

Syntetiske kinolon-antibakterielle midler som ikke bare har antibakterielle aktiviteter men også utmerket biologisk fordeling slik som oral absorberbarhet, fordeling i organer, urinutskillelsesforhold og lignende er blitt funnet i de senere år, og en rekke slike forbindelser er nå ute på markedet som kjemoterapeutiske midler som er effektive mot forskjellige infeksjonssykdommer. Tilstedeværelsen av bakteriestammer med lav sensitivitet overfor disse legemidler har imidlertid vært økende i de senere år innenfor det kliniske området. I tilfellet med Staphylococcus aureus (MRSA) som har mindre følsomhet overfor p<->laktam-antibiotika, er også stammer med lav følsomhet overfor syntetiske kinolon-antibakterielle midler økende selv blant stammer som er resistente overfor andre medikamenter enn de syntetiske kinolon-antibakterielle midler. Man har følgelig etterlyst, utviklingen av mer effektive medikamenter innenfor det kliniske området.

De foreliggende oppfinnere mente at strukturer til substi-tuentgrupper i 7- og 1-stillingen spilte en viktig rolle for den antibakterielle aktivitet, for effektivitet og sikkerhet av syntetiske kinolon-antibakterielle midler. Følgelig har man gjennomført omfattende studier for å oppnå en forbindelse med høy antibakteriell aktivitet mot et bredt område av bakterier inkluderende kinolon-resistente stammer, og som et resultat har man funnet at et kinolonderivat som i sin 7-stilling har en substituentgruppe avledet fra en heterocyklisk spiroforbindelse hvis heteroatom er nitrogen, utviser sterk antibakteriell aktivitet mot Gram-negative og Gram-positive bakterier, særlig overfor kinolon-resistente bakterier som inkluderer MRSA, og man har funnet at ikke bare den antibakterielle aktivitet kan oppnås, men at man også kan oppnå en utmerket effektivitet og sikkerhet ved hjelp av et kinolonderivat hvori 1-stillingen er substituert med en halogencyklopropylgruppe, særlig en fluorcyklopropylgruppe.

I kinolonderivatet i henhold til oppfinnelsen, er kun et par av enantiomerer til stede som skyldes halogencyklopropanring-delen i 1-stillingen selv i fravær av stereoisomeri i substituentene i de andre stillinger. Dette skriver seg fra et stereokjemisk forhold mellom pyridonkarboksylsyredel og halogenatom på cyklopropanringen. Når isomerer dannet på denne måte er racemiske, er et slikt derivat en blanding av antipoder og vil kunne administreres som en medisin som sådan.

På den annen side, når stereoisomeri også er til stede i de andre stillinger, særlig i 7-stilling-substituenten, i tillegg til stereoisomerien til halogencyklopropanring-delen, omfatter kinolonderivatet diastereomerer, noe som betyr at 4 eller flere stereoisomerer er til stede. Da blandingen av diastereomerer er en blanding av forbindelser med forskjellige fysiske egenskaper, er det vanskelig å administrere blandingen som en medisin.

De foreliggende oppfinnere har gjort omfattende forsøk for å oppnå en kinolonforbindelse som utgjøres av en enkelt stereo-isomer selv i tilfellet med et 1-(1,2-cis-2-halogencyklo-propyl)-substituert kinolonderivat som involverer diastereomerer .

Som et resultat har man nå klart å oppnå hver enantiomer av cis-2-fluorcyklopropylamin som en ren forbindelse. Oppfinnerne har også klart å oppnå hver av enantiomerene av kinolonderivatet som stammer fra fluorcyklopropan-ringkonf igurasjonen som en forbindelse av ren isomer, fra det rene cis-2-fluorcyklopropylamin. Oppfinnerne har også oppnådd hver isomer av en heterocyklisk spiroforbindelse med et asymmetrisk karbonatom og et nitrogenheteroatom, som en ren forbindelse.

Dette at man har oppnådd slikt kinolonderivat og en slik heterocyklisk spiroforbindelse med et nitrogenatom som et heteroatom, som begge er anvendbare som mellomprodukter, har gjort det mulig å syntetisere et optisk aktivt kinolonderivat som en enkelt diastereomer.

Den foreliggende oppfinnelse er følgelig gjennomført på grunnlag av det funn at det nye kinolonderivatet i henhold til oppfinnelsen som har en gruppe avledet fra den heterocykliske spiroforbindelse i 7-stillingen og med halogencyklopropylgruppen i 1-stillingen, er en forbindelse som er svært sikker og som viser utmerket aktivitet overfor et bredt spekter av bakteriearter, inkluderende kinolonresistente stammer.

Foreliggende oppfinnelse vedrører følgelig et Nx-(halogen-cyklopropyl)-substituert pyridonkarboksylsyrederivat som er kjennetegnet ved at det er representert ved formel (I):

hvori X<1> representerer et halogenatom,

X<2> representerer et halogenatom,

R<1> representerer et hydrogenatom, en hydroksylgruppe, en metylgruppe eller en aminogruppe,

R2 representerer en gruppe representert ved formel (II): hvori R<3> og R<4> representerer et hydrogenatom, og m er et helt tall 1 eller 2, A representerer en partiell struktur med formel (III):

hvori X<3> representerer en metylgruppe, og

R representerer et hydrogenatom, en fenylgruppe, en acetoksy-metylgruppe, en pivaloyloksymetylgruppe, en etoksykarbonyl-gruppe, en cholingruppe, en dimetylaminoetylgruppe, en 5-indanylgruppe, en ftalidynylgruppe, en 5-alkyl-2-okso-l,3-dioksol-4-ylmetylgruppe, en 3-acetoksy-2-oksobutylgruppe, en alkylgruppe med fra 1 til 6 karbonatomer, en alkoksymetylgruppe med fra 2 til 7 karbonatomer eller en fenylalkylgruppe bestående av en alkylengruppe med fra 1 til 6 karbonatomer og en fenylgruppe, eller et salt derav.

Foreliggende oppfinnelse vedrører også den ovennevnte forbindelse eller et salt derav hvori halogencyklopropylgruppen i formel (I) er en 1,2-cis-2-halogencyklopropylgruppe.

Foreliggende oppfinnelse vedrører også den ovennevnte forbindelse eller et salt derav hvori R<2> i formel (I) er en stereokjemisk ren substituent.

Foreliggende oppfinnelse vedrører også den ovennevnte forbindelse eller et salt derav hvori halogencyklopropylgruppen i formel (I) er en stereokjemisk ren substituent.

Foreliggende oppfinnelse vedrører også den ovennevnte forbindelse eller et salt derav hvori halogencyklopropylgruppen er en (IR,2S)-2-halogencyklopropylgruppe.

Foreliggende oppfinnelse vedrører også den ovennevnte forbindelse eller et salt derav hvori X<2> er et fluoratom.

Foreliggende oppfinnelse vedrører også et antibakterielt preparat som er kjennetegnet ved at det omfatter den ovennevnte forbindelse med formel (I) eller et salt derav som en aktiv bestanddel sammen med en farmasøytisk tålbar bærer.

Oppfinnelsen vedrører også anvendelse av en forbindelse med formel (I) eller et salt derav for fremstilling av et farmasøytisk preparat for å behandle infeksjonssykdommer.

Endelig vedrører oppfinnelsen en fremgangsmåte for fremstilling av en forbindelse med formel (I) eller et salt derav som er kjennetegnet ved at den omfatter å reagere en forbindelse med formel (Ila) eller et addisjonssalt derav

hvor R<3> og R<4> er som definert i det foregående eller kan representere en beskyttelsesgruppe Rx,

med en forbindelse med formel (IV)

hvor X er en utgående gruppe, R er som definert i det foregående eller en gruppe med formel (V) hvor hver av R<11> og R12 er et fluoratom eller en lavere alkylkarbonyloksygruppe, og X<1>, X<2>, R<1> og A er som definert i det foregående, og om nødvendig fjernes en eventuell beskyttelsesgruppe under passende betingelser og deretter utvinnes den oppnådde forbindelse. I det etterfølgende beskrives substituenter for forbindelsen i henhold til oppfinnelsen som er representert ved formel (I) •

X<1> og X<2> er mest foretrukket et fluoratom.

R<1> er som nevnt et hydrogenatom, en hydroksylgruppe, en metylgruppe eller en aminogruppe.

Når R<1> er en aminogruppe eller en hydroksylgruppe, kan disse grupper være beskyttet med vanlige beskyttelsesgrupper.

Eksempler på slike beskyttelsesgrupper inkluderer alkoksykarbonylgrupper som tertiær butoksykarbonyl, 2, 2,2-triklor-etoksykarbonyl og lignende, aralkyloksykarbonylgrupper som benzyloksylkarbonyl, parametoksybenzyloksykarbonyl, para-nitrobenzyloksykarbonyl og lignende, acylgrupper som acetyl, metoksyacetyl, trifluoracetyl, kloracetyl, pivaloyl, formyl, benzoyl og lignende, alkyl- eller aralkylgrupper som tertiær butyl, benzyl, paranitrobenzyl, parametoksybenzyl, trifenylmetyl og lignende, etere som metoksymetyl, tertiær butoksy-metyl, tetrahydropyranyl, 2,2,2 -trikloretoksymetyl og lignende, og silylgrupper som trimetylsilyl, isopropyldi-metylsilyl, tertiær butyldimetylsilyl, tribenzylsilyl, tertiær butyldifenylsilyl og lignende.

Av disse beskyttelsesgrupper, kan etere og silylgrupper foretrukket anvendes som beskyttelsesgrupper for en hydroksylgruppe og andre beskyttelsesgrupper kan anvendes for hvilken som helst av en aminogruppe og en hydroksylgruppe.

X<3> representerer som nevnt en metylgruppe.

R<2> er en gruppe representert ved følgende formel (II):

som er avledet fra en heterocyklisk spiroforbindelse representert ved.følgende formel:

(skjønt et tilfelle hvor pyrrolidinringnitrogenet er hydro-gensubstituert er vist heri, kan det være substituert med andre substituenter slik som en beskyttelsesgruppe for et nitrogenatom). Denne gruppe har en aminogruppe som en substituent på spiroringen av metylenkjede. Da denne enhet har likhetspunkter med en alicyklisk cyklisk aminostruktur, mener de foreliggende oppfinnere at denne struktur spiller en viktig rolle for fremvisningen av de utmerkede egenskaper til forbindelsen i henhold til den foreliggende oppfinnelse.

Betegnelsen "heterosyklisk spiroforbindelse" som anvendt heri betyr en forbindelse som har en struktur dannet ved erstatningen av et cyklisk struktur-oppbyggende karbonatom av en alicyklisk spiroforbindelse med et heteroatom som et nitrogenatom.

I den ovennevnte formel, representerer R<3> og R<4> et hydrogenatom og m er et helt tall 1.

Binding av R<2> til 7-stillingen av kinolonkjernen gjennomføres mest foretrukket på ringnitrogenatomet, men kan også gjennomføres på et ringkarbonatom i R<2>.

Når stereoisomeri er til stede i R2 og kinolonkjerneforbindelsen tillates å reagere med en blanding av stereoisomerer av heterocykliske spiroforbindelser som er kilden for substituenten representert ved formel (II), blir det dannede kinolonderivatet en blanding av diastereomerer som skyldes 1,2-cis-2-halogencyklopropylgruppen i 1-stillingen. Når stereoisomeri derfor er til stede i R<2>, er det ønskelig å tillate kun en av isomerene av den heterocykliske spiroforbindelse å reagere med kinolonkjerneforbindelsen.

Når R<2> innføres i 7-stillingen i kinolonet og hvor R<3> og R<4> i den heterocykliske spiroforbindelsen er et hydrogenatom, kan den underkastes reaksjonen som en forbindelse hvori R<3> eller R<4> ikke er et hydrogenatom men en vanlig beskyttelsesgruppe.

Eksempler på slike beskyttelsesgrupper inkluderer alkoksykarbonylgrupper som tertiær butoksykarbonyl, 2,2,2-triklor-etoksykarbonyl og lignende, aralkyloksykarbonylgrupper som benzyloksykarbonyl, parametoksybenzyloksykarbonyl, paranitro-benzyloksykarbonyl og lignende, acylgrupper som acetyl, metoksyacetyl, trifluoracetyl, kloracetyl, pivaloyl, formyl, benzoyl og lignende, alkyl eller aralkylgrupper som tertiær butyl, benzyl, paranitrobenzyl, parametoksybenzyl, trifenylmetyl og lignende, alkylsulfonylgruppér eller halogenalkylsulfonylgrupper som metansulfonyl, trifluormetansulfonyl og lignende, og arylsulfonylgrupper som benzensulfonyl, toluensulfonyl og lignende.

Halogencyklopropylgruppen i ^-stillingen beskrives i det etterfølgende.

Eksempler på halogenatomet som substituent omfatter et fluoratom og et kloratom, hvor et fluoratom er særlig foretrukket.

Med hensyn til de stereokjemiske forhold i denne del, er det særlig ønskelig at halogenatomet og pyridonkarboksylsyre-delen inntar en cis-konfigurasjon overfor cyklopropanringen.

Enantiomere isomerer dannes kun med denne cis-2-halogencyklo-propyldel i 1-stilling uavhengig av stereoisomerien til substituenter i andre stillinger, særlig R<2> i 7-stillingen. Sterk antibakteriell aktivitet og en høy grad av sikkerhet er blitt funnet hos hver av disse isomerer.

Når forbindelsen (I) i henhold til oppfinnelsen har en struktur hvori diastereomerer eksisterer og når en slik forbindelse i henhold til oppfinnelsen administreres til mennesker eller dyr, er det ønskelig å administrere en forbindelse som omfatter en enkelt diastereomer. Betegnelsen "omfattende en enkelt diastereomer" betyr ikke bare et tilfelle hvor den andre diastereomer er fullstendig fra-værende men også et tilfelle av kjemisk ren grad. Med andre ord kan den andre diastereomer være inneholdt i en slik grad at den ikke har innvirkning på fysiske konstanter og fysiologiske aktiviteter.

Betegnelsen "stereokjemisk ren" betyr at, når en forbindelsen har flere isomere typer som skyldes dens asymmetrisk karbonatom, utgjøres forbindelsen av kun en av disse typene. Betegnelsen "ren" i dette tilfellet kan også oppfattes på samme måte som det ovennevnte tilfellet med diastereomer.

Pyridonkarboksylsyrederivatet i henhold til oppfinnelsen kan anvendes i sin frie form, eller som et syreaddisjonssalt eller et salt av dens karbbksylgruppe. Eksempler på syreaddisjonssalter omfatter salter av uorganiske syrer som hydroklorid, sulfat, nitrat, hydrobromid, hydrojodid, fosfat og lignende, og salter av organiske syrer som acetat, metan-sulfonat, benzensulfonat, toluensulfonat, citrat, maleat, fumarat, laktat og lignende.

Saltet av karboksylgruppen kan være hvilket som helst av uorganiske og organiske salter som litiumsalt, natriumsalt, kaliumsalt og lignende alkalimetallsalter, magnesiumsalt, kalsiumsalt og lignende jordalkalimetallsalter, ammoniumsalt, trietylaminsalt, N-metylglukaminsalt, tris-(hydroksymetyl)-aminometansalt og lignende.

I tillegg kan disse frie former, syreaddisjonssalter og karboksylgruppesalter av pyridonkarboksylsyrederivatet være til stede i form av hydrater.

På den annen side er kinolonderivater hvori karboksylsyre-delen er en ester, anvendbare som syntetiske mellomprodukter som prodrug'er. Alkylestere, benzylestere, alkoksyalkylestere, fenylalkylestere og fenylestere er for eksempel anvendbare som syntetiske mellomprodukter.

Eksempler på estere som kan anvendes som prodrug'er er dem som lett hydrolyseres i kroppen til å danne fri karboksylsyre, som acetoksymetylester, pivaloyloksymetylester, etoksykarbonylester, cholinester, dimetylaminoetylester, 5-indanylester, ftalidinylester og oksoalkylestere som 5-alkyl-2-okso-1,3-dioksol-4-ylmetylester, 3-acetoksy-2-oksobutylester og lignende.

Forbindelsene i henhold til oppfinnelsen representert ved formel (I) kan fremstilles ved forskjellige metoder. Ved fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen fremstilles de som nevnt ved at den heterocykliske spiroforbindelsen med formel R<2->H (hvori R2 er som angitt i det foregående, dvs. en gruppe med formel (II), unntatt at R3 og/eller R<4> kan danne en beskyttende gruppe Rx for nitrogenatomet), eller et syre-addis jonssalt derav får reagere med en forbindelse (kinolon-kjerneforbindelse) representert ved formel (IV): hvori X er en gruppe som tjener som en utgående gruppe, for eksempel et fluoratom, et kloratom, et bromatom, en alkyl-sulfonylgruppe med fra 1 til 3 karbonatomer eller en aryl-sulfonylgruppe som en benzensulfonylgruppe, en toluensulfo-nylgruppe eller lignende, R er identisk med R som definert i forbindelse med formel (I) eller en gruppe representert ved formel (V):

hvori hver av R1<1> og R<12> er et fluoratom eller en lavere alkylkarbonyloksygruppe, og X<1>, X<2>, R<1> og A er som definert i forbindelse med formel (I) .

Den beskyttende gruppen Rx for nitrogenatomet er en hvilken som helst gruppe som generelt anvendes innen dette området, og eksempler på en slik beskyttelsesgruppe inkluderer alkoksykarbonylgrupper som tertiær butoksykarbonyl, 2,2,2-trikloretoksykarbonyl og lignende, aralkyloksykarbonylgrupper som benzyloksykarbonyl, parametoksybenzyloksykarbonyl, para-nitrobenzyloksykarbonyl og lignende, acylgrupper som acetyl, metoksyacetyl, trifluoracetyl, kloracetyl, pivaloyl, formyl, benzoyl og lignende, alkyl- eller aralkylgrupper som tertiær butyl, benzyl, paranitrobenzyl, trifenylmetyl og lignende, alkylsulfonyl- eller halogenalkylsulfonylgrupper som metansulfonyl, trifluormetansulfonyl og lignende, og arylsulfonylgrupper som benzensulfonyl, toluensulfonyl og lignende.

Når R er en alkylgruppe med fra i til 6 karbonatomer, en alkoksymetylgruppe med fra 2 til 7 karbonatomer eller en aralkylgruppe som utgjøres av en alkylengruppe med fra 1 til 6 karbonatomer og fenylgruppe, kan forbindelsen av interesse som er representert ved formel (I) oppnås ved å gjennomføre omdannelse av de resulterende karboksylsyreestere til den tilsvarende karboksylsyre under sure eller basiske betingelser som er vanlige ved hydrolyse av estere og om nødvendig kan den beskyttende gruppen fjernes under de tilsvarende passende betingelser.

Når R i forbindelsen med formel (IV) er en gruppe representert ved den ovennevnte formel (V), kan omdannelsen derav til den tilsvarende karboksylsyre oppnås etter at man har gjennomført en substitusjonsreaksjon med den heterocykliske spiroforbindelse ved å behandle produktet med en sur eller en basisk forbindelse.

Substitusjonsreaksjonen av den heterocykliske spiroforbindelse med formel (V) gjennomføres med eller uten et løsnings-middel. Når et løsningsmiddel anvendes, kan det være inert under reaksjonsbetingelsene. Eksempler på passende løsnings-midler inkluderer dimetylsulfoksyd, pyridin, acetonitril, etanol, kloroform, dimetylformamid, dimetylacetamid, N-metylpyrrolidon, tetrahydrofuran, vann, 3-metoksybutanol og blandinger derav.

Reaksjonen kan gjennomføres ved en temperatur som generelt er fra romtemperatur til 200°C, foretrukket fra 25 til 150°C. Reaksjonstiden er fra omtrent 30 minutter til 48 timer, og reaksjonen er generelt ferdig innen fra omtrent 3 0 minutter til 2 timer.

Det er fordelaktig å gjennomføre reaksjonen i nærvær av en syreakseptor som inkluderer uorganiske baser som karbonater eller hydrogenkarbonater av alkalimetaller eller jordalkali-metaller og organiske basiske forbindelser som trietylamin, pyridin og lignende.

En heterocyklisk spiroforbindelse hvori heteroatomet er nitrogen kan fremstilles ved for eksempel følgende metode. Det vil si at l-benzyloksykarbonyl-3-hydroksypyrrolidin får reagere med oksalylklorid og dimetylsulfoksyd til å gi l-benzyloksykarbonyl-3-pyrrolidon. Denne forbindelse far reagere med en oppløsning fremstilt fra sink, titantetraklorid og dibrommetan, idet man derved oppnår 1-benzyloksykarbonyl-3-metylenpyrrolidin. Denne forbindelse får reagere med etyldiazoacetat i nærvær av en rhodiumkatalysator til å gi 5-benzyloksykarbonyl-3-etoksykarbonyl-5-azaspiro[2.4]-heptan. Skjønt denne forbindelse er en blanding av diastereomerer, kan disse isomerer separeres fra hverandre ved silikagelkolonnekromatografi eller ved høyytelsesvæske-kromatografi. Hver av disse således oppnådde isomerer får reagere med en base på vanlig måte for å bevirke esterhydro-lyse, og derved oppnås 5-benzyloksykarbonyl-5-azaspiro [2.4]-heptan-l-karboksylsyre. Når denne forbindelse underkastes Curtius reaksjon i nærvær av tert-butanol kan den straks omdannes til beskyttet 5-benzyloksykarbonyl-l-tert-butoksykarbonylamino-5-azaspiro[2.4]heptan. Denne reaksjonen kan lett gjennomføres når difenylfosforylazid anvendes, men syntese av mellomproduktazidet er ikke begrenset dertil og enhver vanlig anvendt syntesemetode kan anvendes. Skjønt hver aV de således oppnådde forbindelser er en racemisk forbindelse omfattende et par diastereomerer, ble det funnet at optiske isomerer av hver forbindelse kan separeres ved høyytelsesvæskekromatografi ved anvendelse av en chiral kolonne. Når benzyloksykarbonylgruppen er fjernet fra den således oppnådde enkelte isomer av 5-benzyloksykarbonyl-l-tert-butoksykarbonylamino-5-azaspiro[2.4] heptan ved katalytisk hydrogenering på vanlig måte, oppnås 1-tert-butoksykarbonylamino-5-azaspiro[2.4] heptan omfattende en enkelt optisk isomer.

Cis-2-fluorcyklopropylamin som omfatter en enkelt isomer, som er egnet for syntesen av forbindelsene formel (I) som omfatter en enkelt isomer, kan for eksempel syntetiseres i henhold til metoden som angitt i JP-A-2-231475 (betegnelsen "JP-A" som anvendt heri betyr en publisert japansk patent-søknad som ikke er gransket). Forbindelsen med formel (IV) som omfatter en enkelt isomer kan syntetiseres fra det således oppnådde optisk aktive cis-2-fluorcyklopropylaminderivat, for eksempel i overensstemmelse med metoden som angitt i JP-A-2-231475.

Da forbindelsen i henhold til oppfinnelsen viser sterke antibakterielle aktiviteter, kan den anvendes som en medisin for mennesker, dyr og fisk eller som konserveringsmidler for jordbrukskjemikalier og næringsmidler.

Når forbindelsen i henhold til oppfinnelsen anvendes som en medisin i mennesker kan dosen være i området fra 50 mg til 1 g, foretrukket fra 100 mg til 3 00 mg, pr voksen person pr. døgn.

Når forbindelsen anvendes i dyr, varierer dosen avhengig av formålet med administrering (behandling eller forebygging), type og størrelse av det dyr som behandles, type av infisert patogen bakterie og grad av infeksjon, men den er generelt i området fra 1 til 200 mg, foretrukket fra 5 til 100 mg pr. døgn pr. 1 kg av dyrets kroppsvekt.

Den daglige dose kan anvendes en gang pr. døgn eller oppdeles i 2 til 4 doser pr. døgn. Om nødvendig kan den daglige dose overskride det området som er angitt i det foregående.

Da forbindelsen i henhold til oppfinnelsen er aktiv i forbindelse med en rekke mikroorganismer som fører til forskjellige typer av infeksjonssykdommer, kan den helbrede, fore-bygge eller lindre sykdommer som er forårsaket av disse patogene mikroorganismer.

Eksempler på bakterier og bakterioide mikroorganismer som er følsomme overfor forbindelsen i henhold til oppfinnelsen inkluderer slekten Staphylococcus, Streptococcus pyogenes, hemolytisk Streptococcus, Enterococcus, Pneumococcus, slekten Peptostreptococcus, gonococcus, Escherichia coli, slekten CitroJbacter, slekten Shigella, Friedlander's bacillus, slekten Enterobacter, slekten Serratia, slekten Proteus, Pseudomonas aeruginosa, Haemophilus influenzae, slekten Acinetobacter, slekten Campylobacter, Chlamydia trachomatis og lignende.

Eksempler på sykdommer som skyldes disse patogene mikroorganismer inkluderer folikulitt, furunkel, karbunkel, erysipelas, flegmone, lymfangitt, feion, subkutan abscess, hidroadenitt, konsentrert akne, infektiøs aterom, perirektal abscess, mastitt, superfisielle sekundære infeksjoner som skade, brannskade, operasjonssår og lignende, faryngolaryn-gitt, akutt bronkitt, tonsillitt, kronisk bronkitt, bronki-ektasi, diffus panbronkiolitt, sekundær infeksjon av kronisk respirasjonssykdom, pneumoni, pyelonefritt, cystitt, prosta-titt, epididymitt, gonokokkisk uretritt, ikke-gonokokkisk uretritt, kolecystitt, kolangitt, basillær dysenteri, enteritt, uterin adneksitt, intrauterin infeksjon, bartoli-nitt, blefaritt, hordeolum, dakryocystitt, tarsadenitt, korneal ulcus, otitis media, sinusitt, periodontium inflammasjon, perikoronitt inflammasjon, kjeveinflammasjon, perito-nitt, endokarditt, sepsis, meningitt, dermal infeksjon og lignende.

Forbindelsen i henhold til oppfinnelsen er også effektiv mot forskjellige mikroorganismer som bevirker infeksjonssykdommer i dyr, som dem som tilhører slekten Escherichia, Salmonella, Pasteurella, Haemophilus, Bordetella, Staphylococcus, Myco-plasma og lignende. Eksempler på slike sykdommer inkluderer coli bacillosis, pullorum sykdom, kylling-paratyfus, fjærfe-kolera, infektiøs coryza, stafylokokkinfeksjon, mykoplasmainfeksjon og lignende hos fjærfe, coli bacillosis, salmonellose, pasteurellose, haemofilus-infeksjon, atrofisk rhinitt, eksudativ epidermis, mykoplasmainfeksjon og lignende hos svin, coli bacillosis, salmonellose, blødende sepsis, myko-plasmainf eksjon, bovin pleuropneumoni, bovin mastitt og lignende hos kveg, coli sepsis, salmonellainfeksjon, blødende sepsis, uterin empyem, cystitt og lignende hos hunder, og eksudativ plevritt, cystitt, kronisk rhinitt, haemophilus infeksjon, kattungediaré, mykoplasmainfeksjon og lignende i tilfeller med katter.

Det antibakterielle middel som omfatter forbindelsen i henhold til oppfinnelsen kan fremstilles ved anvendelse av forskjellige vanlige anvendte metoder for fremstilling av farmasøytiske legemidler, ved utvelgelse av en passende doseringsform svarende til hver administreringsmetode. Eksempler på doseringsformen for det antibakterielle middel som inneholder forbindelsen i henhold til oppfinnelsen som den aktive komponent omfatter orale preparater som tabletter, pulvere, kapsler, oppløsninger, siruper, eliksirer, oljeaktige eller vandige suspensjoner og lignende.

Anvendt som injeksjoner kan preparatet inneholde et stabili-seringsmiddel, et antiseptisk middel og et solubiliserende middel. Når anledningen krever det, kan en oppløsning som inneholder slike hjelpestoffer anbringes i beholdere og omdannes til faste preparater ved frysetørking eller lignende og som skal oppløses igjen før anvendelse derav. En beholder kan inneholde en enkeltdose eller multiple doser.

Det antibakterielle preparat i henhold til oppfinnelsen kan også tildannes til preparater for ekstern bruk som oppløsninger, suspensjoner, emulsjoner, salver, geler, kremer, lotioner, sprayer og lignende.

Faste preparater inneholder farmasøytisk holdbare tilsetningsstoffer sammen med den aktive forbindelse og kan fremstilles ved å blande disse tilsetningsstoffer som for eksempel eventuelt velges fra fyllstoffer, ekstendere, binde-midler, desintegrerende midler, solubiliserende midler, fukt-midler, smøremidler og lignende.

Flytende preparater omfatter oppløsninger, suspensjoner, emulsjoner og lignende som kan inneholde suspensjonsmidler, emulgeringsmidler og lignende tilsetningsstoffer.

Når forbindelsen i henhold til oppfinnelsen anvendes på dyr, kan dette for eksempel gjennomføres ved en metode hvori forbindelsen administreres oralt, enten direkte eller etter at den er tilsatt til foret, eller ved en annen metode hvor forbindelsen omdannes til en oppløsning som deretter administreres oralt, enten direkte eller etter at den er tilsatt til drikkevann eller for eller den administreres ved injeksjon.

Når forbindelsen i henhold til oppfinnelsen administreres til dyr, kan den eventuelt omdannes til pulver, forfinede preparater, oppløsbare pulvere, siruper eller injeksjoner i overensstemmelse med vanlig anvendte teknikker innen dette området.

Eksempler på formuleringen av farmasøytiske preparater er vist i det etterfølgende.

Fremstillingseksempel 1 (kapsler):

Fremstillingseksempel 2 (oppløsning):

Fremstillingseksempel 3 (pulver for anvendelse i forblanding):

Eksempler

De etterfølgende eksempler i henhold til oppfinnelsen og refe-ranseeksempler er tilveiebragt for ytterligere å illustrere oppfinnelsen. Den antibakterielle aktivitet for optisk aktive forbindelser av interesse ble testet i overensstemmelse med den standardmetode som er angitt av Japan Society of Chemoterapy. Resultatene er vist i tabell 1 som MIC (/xg/ml) .

Referanseeksempel A:

l- benzyloksykarbonyl- 3- pyrrolidon

En diklormetanoppløsning (40 ml) av 16,58 ml (233,6 mmol) dimetylsulfoksyd ble tilført dråpevis til en diklormetan-oppløsning (200 ml) av 10,19 ml (116,8 mmol) oksalylklorid ved

-78°C, blandingen ble omrørt i 10 minutter ved den samme temperatur. Til reaksjonsblandingen ble det dråpevis tilsatt en oppløsning av 23,50 g kjent 1-benzyloksykarbonyl-3-hydroksy-pyrrolidin i 200 ml diklormetan ved -78°C, etterfulgt av en 60

minutters omrøring ved den samme temperatur. Denne oppløsning ble blandet med 74,02 ml (531,1 mmol) trietylamin ved -78°C og omrørt i 60 minutter ved den samme temperatur og deretter ved romtemperatur i 60 minutter. Etter at reaksjonen var ferdig, ble 500 ml vann tilsatt dråpevis til reaksjonsblandingen og det organiske lag ble separert. Det vandige lag ble vasket med diklormetan (100 ml x 2), og det kombinerte organiske lag ble vasket med mettet saltoppløsning (300 ml x 1). Etter tørking av det organiske lag over natriumsulfat ble løsningsmiddelet avdampet. Den oppnådde rest ble underkastet silikagelkolonnekromotografi til å gi 2 0,1 g (86%) av tittelforbindelsen som et oljeaktig produkt fra eluatet av n-heksan: etylacetat 1:1. <1>H-NMR.(400 MHz, CDClj) 6: 2.58 - 2.62 (2H, m), 3,82 - 3.87 (4Hf m), 5.18 (2H, s),

7.30 - 7.37 (5Hf m) .

Referanseeksempel B:

1- benzyloksykarbonyl- 3- metylenpyrrolidin

En 8,44 ml (77 mmol) porsjon titantetraklorid ble tilsatt dråpevis til 350 ml av en tetrahydrofuranoppløsning inneholdende 36,6 g (600 mmol) sink ved 0°C, og blandingen ble omrørt i 60 minutter ved den samme temperatur. Til reaksjonsblandingen som var avkjølt ved 0°C ble det dråpevis tilsatt 24,32 ml (350 mmol) dibrommetan oppløst i 100 ml tetrahydrofuran med etterfølgende omrøring ved romtemperatur over natten. Til reaksjonsblandingen ble det tilsatt dråpevis en tetrahydro-furanoppløsning (10 0 ml) av 15,35 g (70 mmol) 1-benzyloksykarbonyl -3 -pyr roi idon ved romtemperatur etterfulgt av en 50 minutters omrøring ved den samme temperatur. Etter at reaksjonen var ferdig ble reaksjonsblandingen blandet med 50 0 ml i 1 N saltsyre og ekstrahert med etylacetat (500 ml x 2), og det organiske lag ble vasket med mettet saltoppløsning (3 00 ml x 1). Etter tørking av det organiske lag over vannfritt natrium-sulf at ble løsningsmiddelet avdampet. Den oppnådde rest ble underkastet silikagelkolonnekromotografi til å gi 12,4 g (82%) av tittelforbindelsen som et oljeaktig produkt fra eluatet av n-heksan:etylacetat = 2:1.

tø-NMR (400 MHz, CDC13) 6:

2.57 (2H, br s), 3.55 (2H, dd, J = 7.82, 16.12 Hz),

4.01 (2H, d, J = 5.86 Hz), 4.97 (2H, 2 s), 5.14 (2H,

s), 7.29 - 7.38 (5H, m) .

Referanseeksempel C: 5-benzYloksykarbonyl-3-etoksykarbonyl-5-azasp iro\ 2 . 41 - heptan( a).( b)

En 8,2 g (37,7 mmol) porsjon 1-benzyloksykarbonyl-3-metylenpyrrolidin ble oppløst i 3 00 ml cykloheksan og blandet med 10 0 mg rhodiumacetatdimer. Til den således fremstilte blanding ble det dråpevis tilsatt en diklormetanoppløsning av 0,5 mM etyldiazoacetat under oppvarming med tilbakeløp i 20 timer. Etter at den dråpevise tilsetning var ferdig, ble løsnings-middelet avdampet og den oppnådde rest ble underkastet silikagelkolonnekromatografi til å gi 4,12 g (3 6%) av tittelforbindelsen (a) og 4,05 g (35%) av tittelforbindelsen (b), hver i form av et oljeaktig produkt fra eluatet av n-heksan:etylacetat = 2:1. Samtidig ble 2,3 g av utgangsmaterialet gjenvunnet.

Isomer (a)

<J>H-NMR (400 MHz, CDC13) 6:

1.10 - 1.18 (1H, m), 1.26 (3H,t, J = 7.33 Hz), 1.29 -

1.33 (1H, m), 1.74 - 1.82 (1H, m), 2.00 - 2.08 (2H, m),

3.28 - 3.58 (4H, m), 4.14 (2H, dd, J = 6.84, 14.16 Hz),

5.13 (2H, 2 s), 7.31 - 7.37 (5H, m).

Isomer (b)

<1>H-NMR (400 MHz, CDC13) 6:

1.13 - 1.18 (1H, m), 1.25 (3H, t, J = 6.84 Hz), 1.29 -

1.35 (1H, m), 1.72 - 1.79 (2H, m), 1.94 - 1.97 (1H, m),

3.52 - 3.58 (4H, m), 4.10 - 4.16 (2H, m), 5.12 (2H, 2

s), 7.29 - 7.37 (5H, m).

Referanseeksempel D: 5- benzyloksykarbonyl- 5- azaspiro\ 1 . 41 heptan- 1- karboksylsyre lal

En 4,12 g (13,6 mmol) porsjon av 5-benzyloksykarbonyl-3-etoksykarbonyl-5-azaspiro[2,4]heptan (a) ble oppløst i 20 ml etanol, avkjølt i et isbad og blandet med 2 0,4 ml av en vandig 1 N natriumhydroksydoppløsning. Den oppnådde blanding ble omrørt ved romtemperatur i 3,5 timer. Etter at reaksjonene var ferdig ble reaksjonsblandingen surgjort ved tilsetning av en vandig 10% sitronsyreløsning, etanol ble avdampet og det oppnådde vannlag ble ekstrahert med etylacetat (50 ml x 4). De organiske lag ble kombinert og tørket over natriumsulfat. Ved avdamping av løsningsmiddelet ble 2,86 g (76%) av tittelforbindelsen oppnådd som et oljeaktig produkt.

<1>H-NMR (400 MHz, CDC13) 6:

1.19 - 1.27 (1H, m), 1.35 - 1.38 (1H, rn), 1.77 - 1.85 (1H, m), 2.02 - 2.16 (2H, m), 3.29 - 3.45 (2Hr m), 3.56 - 3.60 (2H, m), 5.13 (2H, 2 s), 7.30 - 7.35 (5H, m).

Referanseeksempel E: 5- benzyloksykarbonyl- 5- azaspiro\ 2 . 41 heptan- l- karboksylsyre ibl

En 4,05 g (13,3 mmol) porsjon av 5-benzyloksykarbonyl-3-etoksykarbonyl-5-azaspiro[2,4]heptan (b) ble oppløst i 20 ml etanol, avkjølt i et isbad og blandet med 2 0,0 ml vandig 1 N natriumhydroksydløsning. Den oppnådde blanding ble omrørt ved romtemperatur 3,5 timer. Etter at reaksjonen var ferdig ble reaksjonsblandingen surgjort ved tilsetning av 10% vandig sitronsyreløsning, etanol ble avdampet og det oppnådde vannlag ble ekstrahert med etylacetat (50 ml x 4). De organiske lag ble kombinert og tørket over natriumsulfat. Ved avdamping av løsningsmiddelet ble 3,07 g (84%) av tittelforbindelsen oppnådd som et oljeaktig produkt.

<X>H-NMR (400 MHz, CDC13) 6:

1.21 - 1.27 (1H, m), 1.35 - 1.39 (1H, m), 1.79 - 1.80

(1H, m), 1.97 - 2.04 (2H, m), 3.52 - 3.61 (4H, m), 5.14

(2H, 2 s), 7.30 - 7.36 (5H, m).

Referanseeksempel F: 5- benzyloksykarbonyl- 1- tert- butoksykarbonylamino- 5 - azaspiro\ 2 , 41heptan ( a) og HPLC- separasjon ( l- a: 2- a)

En 2,86 g (10,39 mmol) porsjon av 5-benzyloksykarbonyl-5-azaspiro[2,4]heptan-1-karboksylsyre (a) ble oppløst i 50 ml tert-butanol. Til denne oppløsning ble det dråpevis tilsatt

4,29 g (15,6 mmol) difenylfosforsyreazid og 2,90 ml (2 0,8 mmol) trietylamin i denne rekkefølge ved romtemperatur etterfulgt av oppvarming ved tilbakeløp i 18 timer. Etter at reaksjonen var ferdig ble løsningsmiddelet avdampet og den oppnådde rest ble underkastet silikagelkolonnekromatografi til å gi 2,0 g (55%) av tittelforbindelsen som et oljeaktig produkt fra eluatet av n-heksan:etylacetat = 2:1.

Dette produktet ble separert til stereoisomerer (l-a) og (2-a) ved at det blir underkastet en chiral kolonne-utstyrt HPLC.

Kolonne: CHIRALPAK AC, 2 cm x 25 cm

Mobil fase: n-heksan:isopropanol = 75:25 Strømningshastighet: 7,0 ml/min

Temperatur: romtemperatur

Deteksjon: UV (254 nm)

Retensjonstider for de optiske isomerer er som følger:

Forbindelse (l-a): 12 minutter

Forbindelse (2-a): 14 minutter

Isomer (l-a), 860 mg (24%);

<J>H-NMR (400 MHz, CDC13) 6:

0.60 (1H, br s), 0.95 - 1.03 (1H, m), 1.43 (9H, s),

1.87 (2H, br s), 2.59 (1h, br s), 3.32 (2H, d, J = 11.7

Hz), 3.55 - 3.62 (2H, m), 4.64 (1H, br s), 5.12 (2H, 2

s), 7.30 - 7.37 (5H, m).

Isomer (2-a), 1.01 g (28%);

<X>H-NMR (400 MHz, CDC13) 6:

0.60 (1H, br s), 0.95 - 1.03 (1H, m), 1.43 (9H, s),

1.87 (2H, br s), 2.59 (1H, br s), 3.32 (2H, d, J = 12.7

Hz), 3.55 - 3.62 (2H, m), 4.64 (1H, br s), 5.12 (2H, 2

s), 7.31 - 7.37 (5H, m).

Referanseeksempel G: 5- benzyloksykarbonyl- l- tert- butoksykarbonylamino- 5-azaspiro\ 2 . 41heptan ( b) og HPLC- separasjon ( 1- b: 2- b)

En 3,05 g (11,08 mmol) porsjon av 5-benzyloksykarbonyl-5-azaspiro[2,4]heptan-1-karboksylsyre (b) ble oppløst i 55 ml tert-butanol. Til denne oppløsning ble det dråpevis tilsatt 4,57 g (16,6 mmol) difenylfosforsyreazid og 3,09 ml (22,1 mmol) trietylamin i den nevnte rekkefølge ved romtemperatur etterfulgt av 18 timers oppvarming med tilbakeløp. Etter at reaksjonen var ferdig ble løsningsmiddelet avdampet og den oppnådde rest ble underkastet silikagelkolonnekromatografi til å gi 1,7 g (44%) av tittelforbindelsen som et oljeaktig produkt fra eluatet av n-heksan:etylacetat = 2:1.

Dette produkt ble separert til stereoisomerer (1-b) og (2-b) ved å underkaste produktet for en chiral kolonne-utstyrt HPLC.

Kolonne: CHIRALPAK AD, 2 cm x 25 cm

Mobil fase: n-heksan:etanol = 50:50 (v/v) Strømningshastighet: 5,0 ml/min

Temperatur: romtemperatur

Deteksjon: UV (254 nm)

Retensjonstider for de optiske isomerer er som følger:

Forbindelse (1-b): 19 minutter

Forbindelse (2-b): 2 8 minutter

Isomer (1-b), 844 mg (22%);

<X>H-NMR (400 MHz, CDC13) 8:

0.63 (1H, br s), 0.98 (1H, br s), 1.40 (9H, s), 1.72

(1H, br s), 1.89 (1H, br s), 2.51 (1H, br s), 3.27 -

3.39 (2H, m), 3.59 (2H, br s), 4.93 (1H, br s), 5.13

(2H, s), 7.30 - 7.38 (5H, m).

Isomer (2-b), 760 mg (20%);

^-NMR (400 MHz, CDC13) 6:

0.63 (1H, br s), 0.98 (1H, br s), 1.40 (9H, s), 1.72

(1H, br s), 1.90 (1H, br s), 2.51 (1H, br s), 3.28 -

3.40 (2H, m), 3.59 (2H, br s), 4.82 (1H, br s), 5.13

(2H, s), 7.29 - 7.36 (5H, m).

Oppfinnelsens eksempel 1:

5-amino-7-fl-a mino- 5- azaspiro\ 2 . 41 heptan- 5- yll - 6- fluor- i - f(IR.25)-2-fluorcyklopr opyll- a- metyl- 1. 4- dihydro- 4- oksokinolin-3- karboksylsyre [" isomer II ( l- a) l ..

En 693 mg (2,00 mmol) porsjon av 5-benzyloksykarbonyl-1-tert-butoksykarbonylamino-5-azaspiro[2,4] heptan (l-a) ble oppløst i 60 ml etanol og oppløsningen ble blandet med 600 mg 10% palladium- karbon og underkastet 2 timers hydrogenering under atmos-færetrykk. Etter at reaksjonen var ferdig ble 10% palladium-karbon fjernet ved filtrering og etanol ble avdampet. Den således oppnådde rest ble suspendert i 6 ml dimetylsulfoksyd og suspensjonen ble blandet med 312 mg (1,00 mmol) 5-amino-6,7-difluor-1-[(IR,2S)-2-fluorcyklopropyll -8-metyl-l,4-dihydro-4-oksokinolin-3-karboksylsyre og 2,00 ml (14,35 mmol) trietylamin og blandingen ble oppvarmet ved 150 til 160°C i 19 timer i en nitrogenstrøm. Etter avdamping av løsningsmiddelet ble den således oppnådde rest blandet med kloroform og vasket med vann, 10% vandig sitronsyreoppløsning og mettet saltoppløsning i den nevnte rekkefølge og deretter tørket over vannfritt natrium-sulf at hvoretter løsningsmiddelet ble avdampet. Den således oppnådde tert-butylkarbamatforbindelse ble blandet med 5 ml konsentrert saltsyre, omrørt ved romtemperatur i 2 0 minutter, vasket med kloroform (50 ml x 3), pH ble justert til 7,4 med en vandig natriumhydroksydoppløsning og blandingen ble ekstrahert med kloroform og ekstrakten ble tørket over vannfritt natriumsulfat. Etter avdamping av løsningsmiddelet ble den oppnådde rest renset ved preparativ TLC (utviklet ved det nedre lag av kloroform-.metanol-.vann = 7:3:1) og rekrystallisert fra etanol-eter til å gi 142 mg (35%) av tittelforbindelsen.

Smp.: 118 - 12 0°C

[a]D<24> = -266,46°, (c = 0,486, 0,1 N vandig natriumhydroksyd-oppløsning)

<X>H-NMR (400 MHz, 0.1 N NaOD) 6:

0.46 - 0.48 (1H, m), 0.76 - 0.79 (1H, ro), 1.07 - 1.18

(1H, m), 1.42 - 1.53 (1H, m), 1.78 - 1.84 (1H, m), 2.04

- 2.11 (1H, m)r 2.28 (3H, s), 2.33 - 2.36 (1H, m) , 3.01

(1H, d, J = 9.28 Hz), 3.42 (2H, d, J = 9.27 Hz), 3.73 -

3.76 (1H, m), 3.89 - 3.94 (1H, m), 7.81. (1H, s).

Elementanalyse for C20H22N4O3F2« 3/4H20:

Beregnet: C 57,48; H 5,67; N 13,41

Funnet: C 57,57; H 5,62; N 13,29

Oppfinnelsens eksempel 2: 7- ri- amino- 5- azaspiror2. 4lheptan- 5- yl1 - 6- fluor- l- r( 1R. 2S)- 2-fluorcyklopropyll- 1. 4- dihydro- 8- metyl- 4- oksokinolin- 3-karboksylsyre Tisomer III -(- l- a) 1

En 1,22 g (3,52 mmol) porsjon av 5-benzyloksykarbonyl-l-tert-butoksykarbonylamino-5-azaspiro[2,4]heptan (l-a) ble oppløst i 100 ml etanol og oppløsningen ble blandet med 1,00 g 10% palladium- karbon og underkastet 3 timers hydrogenering under at mos - faeretrykk. Etter at reaksjonen var ferdig ble 10% palladium-karbon fjernet ved filtrering og etanol ble avdampet. Den således oppnådde rest ble suspendert i 5 ml sulfolan, og suspensjonen ble blandet med 690 mg (2 mmol) 6,7-difluor-1-[(IR,2S)-2 -fluor-1-cyklopropyl]1,4 -dihydro-8-metyl-4-oksokinolin-3 - karboksylsyre-BF2-chelat og 0,86 ml trietylamin, og oppvarmet ved 3 5°C i 12 timer i en nitrogenstrøm. Etter avdamping av trietylamin ble den således oppnådde rest blandet med 10 ml vann og omrørt ved romtemperatur i 30 minutter. De dannede, krystaller ble vasket med vann, samlet ved filtrering og oppløst i 25 ml av et blandet løsningsmiddel av metanol:vann =

9:1, og den oppnådde oppløsning ble blandet med 5 ml trietylamin og oppvarmet med tilbakeløp i 1 time. Etter avdamping av løsningsmiddelet ble den oppnådde rest blandet med 5 ml konsentrert saltsyre, omrørt ved romtemperatur i 10 minutter og deretter vasket i kloroform (5 ml x 2). Reaksjonsoppløsningen ble justert til pH 7,3 med 20% vandig natriumhydroksydoppløsning og ekstrahert med kloroform (3 0 ml x 3). Ekstrakten ble tørket over natriumsulfat og løsningsmiddelet ble avdampet. Den oppnådde rest ble separert og renset ved preparativ TLC (utviklet ved det nedre lag av kloroform:metanol:vann = 7:3:1) og rekrystallisert fra etanol-eter til å gi 92 mg (12%) av tittelforbindelsen.

Smp.: 103 - 109°C

[a]D2<5> = -185,14°, (c = 0,350, 0, 1 N vandig natriumhydroksyd-oppløsning)

tø-NMR (400 MHz, 0.1 "N NaOD) 6:"

0.50 (1H, s), 0.82 (1H, m), 1.19 - 1.28 (1H, m), 1.58

1.6 (1H, m), 1.86 - 1.92 (1H, m) , 2.10 - 2.12 (lHf m), 2.38 (1H, s), 2.52 (3H,. s), 3.11 (1H, d, J = 8.2

Hz), 3.42 (1H, d, J = 8.3 Hz), 3.50 (1H, s), 3.75 (1H,

s), 4.08 (1H, s), 7.68 (1H, d, J = 13.68 Hz), 8.46 (1H, j s).

Elementanalyse for C20H21N3O3F2« l/4EtOH:

Beregnet: C 61,42; H 5,66; N 10,48

Funnet: C 61,69; H 5,71; N 10,19

Oppfinnelsens eksempel 3:

7- ri- amino- 5- azaspiror2. 4Theptan-5-Yl1 -6-fluor-l- l(1R.2S)-2-fluorcyklopropyn- 1. 4- dihydro- 8- metyl- 4-oksokinolin-3-karboksylsyre Tisomer III (2-b)1

En 1,34 g (3,87 mmol) porsjon av 5-benzyloksykarbonyl-1-tert-butoksykarbonylami.no-5-azaspiro [2 ,4] heptan (2-b) ble oppløst i 50 ml metanol og oppløsningen ble blandet med 1,20 g 5% palladium-karbon og underkastet 2 timers hydrogenering under atmos-færetrykk. Etter endt reaksjon ble 5% palladium-karbon fjernet ved filtrering og metanol ble avdampet. Den således oppnådde rest ble suspendert i 7 ml sulfolan og suspensjonen ble blandet med 690 mg (2,00 mmol) difluor{6,7-difluor-1-[(IR,2S)-2-fluor-cyklopropyl]-1,4-dihydro-8-metyl-4-oksokinolin-3-karboksylat-0,0'}bor og 0,31 ml (2,20 mmol) trietylamin og omrørt ved romtemperatur i 19 døgn i en nitrogenstrøm. Reaksjonsblandingen ble blandet med 10% vandig sitronsyreoppløsning og det således presipiterte faststoff ble samlet ved filtrering. Etter vasking med vann ble dette oppløst i 100 ml 10% vandig metanol, blandet med 0,5 ml trietylamin og oppvarmet med tilbakeløp i 18 timer. Etter avdamping av løsningsmiddelet ble den oppnådde rest blandet med 10% vandig sitronsyreoppløsning og ekstrahert med kloroform. Det organiske lag ble tørket over vannfritt natriumsulfat og løsningsmiddelet ble avdampet. Den således oppnådde rest ble underkastet silikagelkolonnekromatografi (kloroform:metanol = 9:1) til å gi en Boe forbindelse. Denne ble blandet med 10 ml konsentrert saltsyre, omrørt ved 0°C i 2 timer, pH ble justert til 12 med vandig natriumhydroksyd-oppløsning og deretter til pH 7,4 med saltsyre. Etter ekstrak-sjon med kloroform ble det organiske lag tørket over vannfritt natriumsulfat og løsningsmiddelet ble avdampet. Deretter ble den oppnådde rest rekrystallisert fra etanol til å gi 319 mg (41%) av tittelforbindelsen av interesse.

<L>H-NMR (400 MHz, 0.1 N NaOD) 6:

8.47 (1H, s), 7.70 (lH," d, J = 14.16 Hz), 5.12 - 4,83 (1H, m), 4.13 - 4.07 (1H, m), 3.78 - 3.68 (1H, m), 3.64 (1H, d, J = 9.76 Hz), 3.48 - 3.38 (1H, m), 3.34 (1H, d, J = 9.77 Hz), 2.54 (3H, s), 2.38 - 2.32 (1H, m), 2.03 - 1.93 (1H, m), 1.80 - 1.70 (1H, m), 1.70 - 1.53 (1H,

m), 1.34 - 1.18 (1H, m), 0.94 - 0.88 (1H, m), 0.53 -

0.47 (1H, m).

Smp.: 206 - 208°C

[a]D2<5> = -213,27°, (c = 0,407, 0,1 N NaOH)

Elementanalyse for C20H21F2N3O3

Beregnet: C 61,69; H 5,44; N 10,79

Funnet: C 61,53; H 5,49; N 10,73

Oppfinnelsens eksempel 4: 5- amino- 7- f1- amino- l- azaspiro\ 2 . 41hept- 5- yll - 6- fluor- 1-f( 1R. 2S1 - 2- fluorcyklopropyll- 1. 4- dihydro- 8- metyl- 4- oksokinolin-3- karboksylsyrehydroklorid

En 1,36 g (4,0 mmol) porsjon av 5-benzyloksykarbonyl-1-tert-butoksykarbonylamino-5-azaspiro[2,4]heptan (2-b) ble oppløst i 5 0 ml metanol og oppløsningen ble blandet med 1,2 g 5% palladium-karbon og omrørt under en hydrogenatmosfære i 2 timer. Katalysatoren ble fjernet ved filtrering gjennom Celite (vasket med vann) og filtratet ble konsentrert under redusert trykk for å fjerne løsningsmiddelet. Resten ble oppløst i DMZ (30 ml). Til oppløsningen ble det tilsatt 5-amino-6,7-difluor-1-[(1R,2S)-2-fluorcyklopropyl]-1,4-dihydro-8-metyl-4-oksokinolin-3-karboksylsyre (624 mg, 2,0 mmol) og trietylamin (3 ml). Blandingen ble oppvarmet ved 140°C i 15 timer under en nitrogenatmosfære og deretter konsentrert under redusert trykk for å fjerne løsningsmiddelet. Til resten ble det tilsatt 10% vandig sitronsyreoppløsning (50 ml) og blandingen ble ekstrahert med CHC13 (50 ml x 2). Ekstrakten ble tørket over vannfritt natriumsulfat og konsentrert under redusert trykk for å fjerne løsningsmiddelet. Til resten ble det tilsatt konsentrert HC1 (5 ml) og blandingen ble omrørt i 1 time. Til oppløsningen ble det tilsatt H20 (50 ml) og blandingen ble vasket med CHC13 (50 ml x 2). Det vandige lag ble gjort alkalisk til pH 12 ved tilsetning av IN NaOH, det ble vasket med CHC13 (50 ml x 2) og deretter nøytralisert til pH 7,4 med IN HC1. Oppløsningen ble ekstrahert med CHC13 (300 ml x 5) , og ekstrakten ble tørket over vannfritt natriumsulfat og konsentrert under redusert trykk .for å fjerne løsningsmiddelet. Resten ble oppløst i IN HC1 (2 ml), og oppløsningen ble konsentrert til tørrhet under redusert trykk. Rekrystallisering av resten fra EtOH ga 29 mg (3,2%) av tittelforbindelsen.

<L>H-NMR (400 MHz, D20) 6:

8.29 (1H, s), 5.10 - 4.84 (1H, m), 4.01 - 3.93 (1H, m), 3.83 - 3.73 (1H, m), 3.67 (1H, d, J = 10.74 Hz), 3.52 - 3.42 (1H, m), 3.33 (1H, d, J = 9.77 Hz), 2.38 (3H,

s), 2.38 - 2.30 (1H, m), 2.01 - 1.91 (1H, m), 1.81 - 1.71 (1H, m), 1.58 - 1.45 (1H, m) , 1.25 - 1.12 (1H, m),

0.94 - 0.88 (1H, ni), 0.53 - 0.47 (1H, m) .

Elementanalyse for C20H22F2N4O3»HCl» 3/4H20

Beregnet: C 52,87; H 5,43; N 12,33

Funnet: C 52,96; H 5,36; N 12,02

S. aureus, 870307: ofloksacin-resistent-meticillin-resistent

S. aureus

S. pneumoniae J24: penicillin-mellomprodukt S. pneumoniae.

Claims

1. Stereokjemisk rent Nx- (halogencyklopropyl)-substituert pyridonkarboksylsyrederivat, karakterisert ved at det er representert ved formel (I): hvori X<1> representerer et halogenatom, X<2> representerer et halogenatom, R<1> representerer et hydrogenatom, en hydroksylgruppe, en metylgruppe eller en aminogruppe, R2 er en gruppe representert ved formel (II): hvori R<3> og -R4- representerer et hydrogenatom og m er et helt tall 1, A representerer en delstruktur med formel (III): hvori X<3> representerer en metylgruppe,-og < ■ R representerer et hydrogenatom, en fenylgruppe, en acetoksy-metylgruppe, en pivaloyloksymetylgruppe, en etoksykarbonyl-gruppe, en cholingruppe, en dimetylaminoetylgruppe, en 5-indanylgruppe, en ftalidinylgruppe, en 5-alkyl-2-okso-l,3-diokso-4-ylmetylgruppe, en 3-acetoksy-2-oksobutylgruppe, en alkylgruppe med fra 1 til 6 karbonatomer, en alkoksymetylgruppe med fra 2 til 7 karbonatomer eller en fenylalkylgruppe bestående av en alkylengruppe med fra 1 til 6 karbonatomer og en fenylgruppe, eller et salt derav.

2. Forbindelsen eller et salt derav som angitt i krav l, karakterisert ved at halogencyklopropylgruppen i formel (I) er en 1,2-cis-2-halogencyklopropylgruppe.

3. Forbindelsen eller et salt derav som angitt i krav l, karakterisert ved at R<2> i formelen (I) er en stereokjemisk ren substituentgruppe.

4 . Forbindelsen eller et salt derav som angitt i krav l til 3, karakterisert ved at halogencyklopropylgruppen i formel (I) er en stereokjemisk ren substituentgruppe .

5. Forbindelsen eller et salt derav som angitt i krav 4, karakterisert ved at halogencyklopropylgruppen er en (IR,2S)-2-halogencyklopropylgruppe.

6. Forbindelsen eller et salt derav som angitt i krav 5, karakterisert ved at X<2> er et fluoratom.

7. Forbindelsen eller et salt derav som angitt i krav 1, karakterisert ved at den er valgt fra: 5-amino-7-[l-amino-5-azaspiro[2.4]heptan-5-yl] -6-fluor-1-[(IR,2S)-2-fluorcyklopropyl]-8-metyl-l,4-dihydro-4-oksokinolon-3-karboksylsyre, og 7-[l-amino-5-azaspiro[2.4]heptan-5-yl] -6-fluor-l-[(1R,2S)-2-fluorcyklopropyl]-1,4-dihydro-8-metyl-4-oksokinolin-3-karboksylsyre.

8. Antibakterielt preparat, karakterisert ved at det omfatter en forbindelse med formel (I) eller et salt derav som angitt i ett eller flere av kravene 1 til 7 som en aktiv bestanddel sammen med en farmasøytisk tålbar bærer.

9. Anvendelse av en forbindelse med formel (I) eller et salt derav som angitt i ett eller flere av kravene 1 til 7 for fremstilling av et farmasøytisk preparat for å behandle infeksjonssykdommer.

10. Fremgangsmåte for fremstilling av en forbindelse med formel (I) eller et salt derav som angitt i ett eller flere av kravene 1 til 7, karakterisert ved at den omfatter å reagere en forbindelse med formel (Ila) eller et addisjonssalt derav hvor R<3> og R<4> er som definert i ett eller flere av kravene 1 til 7 eller kan representere en beskyttelsesgruppe Rx, med en forbindelse■med formel (IV) hvor X er en utgående gruppe, R er som definert i ett eller flere av kravene 1 til 7 eller en gruppe med formel (V) hvor hver av R<11> og R<12> er et fluoratom eller en lavere alkylkarbonyloksygruppe, og X<1>, X2, R1 og A er som definert i ett eller flere av kravene 1 til 7, og om nødvendig fjernes en eventuell beskyttelsesgruppe under passende betingelser og deretter utvinnes den oppnådde forbindelse.