NO315633B1 - Anordning for fiskeoppdrett - Google Patents

Description

Oppfinnelsen gjelder en anordning som angitt i innledningen til patentkrav I, for oppdrett av marine organismer, særlig fisk.

Bakgrunn

Det har lenge vært kjem at fiskeoppdrett i vanlige mærer har vært beheftet med ulemper. Delvis har oppdrettsvirksomheten skapt forurensninger av forskjellig karakter som igjen har skapt problemer for omgivelsene. Særlig har problemene med foravfall og rømt oppdrettslaks vært betydelige og voksende. Delvis har fisken i mærene vært utsatt for skadelig innvirkning fra omgivelsene, for eksempel i form av alge- og manetangrep eller andre skadeorganismer.

Det har derfor lenge eksistert et behov for oppdrettsanlegg som har vært lukket i forhold til omgivelsene, eller hvor det i det minste har vært mulig å styre kommunikasjonen med omgivelsene.

Dette har ført til utvikling av landbaserte anlegg, delvis med styrt utveksling av vann fra og til et omgivende vassdrag eller sjøområde, delvis med full eller tilnærmet full resirkulering.

Til nå har det vært vanskelig å oppnå lønnsomhet for slike landbaserte anlegg, så lenge de har måttet konkurrere med flytende mærer.

Allerede i 1973 ble det foreslått å lage en beholder som kunne flyte på vann og som på den måte reduserte utgiftene til tomt og opparbeidelse av en landsystem. Fra US-patentskrift 3.709.195 (Tabb, 1973) er det kjent å plassere oppblåsbare sekkformete beholdere flytende på vannet og å sette inn fiskeyngel og slippe inn for og oksygen.. Et slikt lukket system har imidlertid ikke vist seg hensiktsmessig for storskala fiskeoppdrett.

Det er videre kjent å bruke nettingbur for Fiskeoppdrett. Dette hindrer at fisken rømmer, og gjør det enklere å sikre tilførsel av oksygen, ved selvstyrt vannsirkulasjon. Men problemene knyttet til foravfall, skadelig tilførsel av organismer eller stoffer fra sjøen løses ikke på denne måten.

Fra US-patentskrift 4.252.081 (Smith, 1981) er det kjent å bruke nettingsylindre som oppdrettsbeholder. Dette har redusert problemene med fjerning av utvendig begroing, men har ikke løst problemet med isolasjon i forhold til omgivelsene, for eksempel for å forhindre smitteoverføring.

For å oppnå tilsvarende driftssikkerhet som ved landbasert drift, er det foreslått å lage helt lukket anlegg, for eksempel i form av rør. 1 US-patentskrift 4.044.720 (Fast 1977) er det beskrevet et oppdrettsanlegg med flytende kasseformete beholdere som henter vann fra en viss sjødybde. Men slike åpne beholdere har ikke vært hensiksmessige for kommersiellt fiskeoppdrett.

Det er også kjent å bruke rør plassert i sjøen som oppdrettsbeholder, for eksempel fra WO-søknad 80/01129 (Muller Fuega 1980) og fra "Laks i rør" i Nordisk Aquakultur 3/88. Verken med hensyn på investering eller drift har slike rør vist seg hensiktsmessige og konkurransedyktige.

I norsk patentsøknad 882829 (Enda!) beskrives ei flytende "polse". det vil si "en delvis vannfylt flytende ballong, som erframstilt av fleksibel duk." Denne holdes utspilt ved hjelp av trykkluft. Dette forslaget er beheftet med ei rekke ulemper: Oppdrettsrommet vil være utsatt for strøm og vind og lett kunne kollapse, på grunn av de fleksible veggene. Den er altså ikke sjølbærende. noe som gjor det ubrukbar i praksis. Ved strøm er det sannsynlig at den vil forandre form på en uhensiktsmessig måte, ved å få økt høyde og redusert bredde. På grunn av overtrykket kreves det ei trykks luse ved inngangen. Uten slik sluse blir konstruksjonen ubrukbar. Denne mæren vil heller ikke kunne dreies i sjøen. Den vil også være avhengig av spesielle flytelegemer eller flottører. Med fleksibel duk som materiale, vil en slik mære være lett å ødelegge ved sabotasje. Også uten bevisst forsøk på ødeleggelse er denne konstruksjonen sårbar for skade. Selv et moderat stort hull kan føre til kollaps og rømming av fisk. En annen og vesentlig ulempe ligger i fraværet av skillevegger. Skillevegger kan ikke bygges inn i en slik oppblåst dukstruktur, og gjor konstruksjonen ubrukbar for de fleste oppdrettsformål, også om de andre svakhetene kunne fjernes.

I norsk patentsøknad 872444 (Knutsen) beskrives en neddykkbar beholder av netting, nærmere bestemt ei kule, med flottører som gjør at den kan flyte delvis neddykket. Det angis at beholderen kan brukes både i overflatestilling og neddykket. Overflatestillingen er hovedsakelig beregnet for inspeksjon, rensning og reparasjon, og at den normale driftsstilling er neddykket. Denne mæren er lite egnet til praktisk oppdrettsbruk, blant annet på grunn av størrelsesforholdene. Den vist konstruksjonen vil kun være egnet for mindre fiskemengder i hver enhet. Dermed blir den uskikket for kommersiell drift innefor den ramme som gis av vanlige konsesjoner. En annen ulempe som denne løsningen har med vanlige mærer med hotpose, er problemene ved fjerning av begroing. Den beskrevne løsningen med en aksel eller "avstivningsdel" som løper sentralt i konstruksjonen er uegnet selv for moderate størrelser. Det gis ingen forklaring på hvordan denne avstivningsdelen skal utformes med de dimensjoner som er nødvendig for å skape en gangvei. En løsning hvor det kun er tilgang til oppdrettsområdet gjennom en gangvei vil i alle tilfeller være uskikket for drift av fiskemærer selv av liten størrelse.

Britisk patentskrift 2.008.912 (Streichenberger) beskriver en oppdrettsmære med et neddykkbart kammer med nettingvegger. Den kan ikke lages som en lukket løsning.

Britisk patent skrift 1.436.125 (Barge) beskriver en nettingkasse med endeåpninger som kan lukkes og åpnes etter behov, men som ikke har vist seg brukbar i praksis.

Formål

Hovedformålet med oppfinnelsen er, med utgangspunkt i kjnet teknikk, å skape en anordning for oppdrett av marine organismer, som kan brukes for storskala oppdrett.

Det ønskes en anordning som kan gi plass for størrelsesorden opptil 20.000 kbm vann og som gir adgang for tilførsel av for, betjeningspersonale. og utstyr for drift av anlegget.

Det er særlig viktig å komme fram til en oppdrettsbeholder som er lett å rense og som er mest mulig vedlikeholdsfri.

Det er også ønskelig å komme fram til en anordning som gjør det mulig å styre lysforhold og/eller temperatur, slik at fisken kan gis optimale vekstforhold.

Videre er det ønskelig å kunne sikre slik fordeling av forinntaket, at fisken far mest mulig jevn vekt.

Et spesielt ønske er å kunne sikre egen strømforsyning for en slik anordning, for drift av lysanlegg, foringsutstyr o.i.

I tillegg til dette kommer de generelle krav om værsikkerhet og konkurransedyktige kostnader.

Oppfinnelsen

Oppfinnelsen er definert i patentkrav 1. I patentkravene 2-5 er det angitt spesielt gunstige detaljer. Oppfinnelsen kan brukes for oppdrett av de fleste arter oppdrettsfisk, både fet fisk og kvitfisk.

En viktig fordel som oppnås med oppfinnelsen er reduksjonen i forforbruk. Den kan bli betydelig og sikre lønnsomhet selv med de investeringene som kreves for å skape et slikt lukket anlegg.

En annen viktig fordel er reduksjonen av forurensning. Med det nye anlegget trenger resipienten ikke å bli tilført avfallsstoffer slik tilfellet har vært ved åpne oppdrettsanlegg.

Oppfinnelsen vil fjerne risikoen for rømming og sikre at oppdrettsfisk ikke kommer på avveier. Tilsvarende vil oppfinnelsen gjøre det mulig å holde et oppdrettsanlegg beskyttet mot skadelige påvirkninger utafra, enten disse kommer fra vær og klima eller fra organismer i vannet.

Videre gir oppfinnelsen mulighet for styring av oppdrettsvilkårene (lys og temperatur), slik at det til enhver tid kan oppnås optimale vekstvilkår for den aktuelle fiskesort.

Oppfinnelsen vil også gi personalet bedre arbeidsvilkår, både ved daglig drift og ved vedlikeholdsarbeid.

Sammenlignet med landbaserte anlegg, vil oppfinnelsen gi reduserte anleggskostnader. Oppfinnelsen vil bli beskrevet mer detaljert i forbindelse med eksemplene som er gitt nedenfor.

Eksempel

Oppfinnelsen er illustrert i tegningene, hvor

Fig. 1 viser skjematisk et sideriss av et eksempel på en utførelsesform,

Fig. 2 viser et tverrsnitt gjennom utforelsesformen i Fig. 1,-

Fig. 3 viser et oppsnittet perspektivriss av et utsnitt av utforelsesformen i Fig. 1 og 2,

Fig. 4 viser et perspektivriss av en alternativ endeutforming, med flere adkomstdører, mens Fig. 5 viser skjematisk utnyttelsen av en båt som arbeidsplattform for bygging av en beholder som vist i Fig. 1 og 2.

I Fig. 1 og 2 er det vist et oppdrettssystem som er knyttet til en beholder 11 som er plassert flytende på vannet på et egnet sted, for eksempel i en fjordarm eller ei bukt på kysten. En slik beholder kan i prinsipp brukes over alt hvor det finnes tilstrekkelig vanndybde: i sjøer, elvemunninger, havneområdet og i kunstig avskjermete havområder.

Beholderen 11 har i eksemplet sylinderform med liggende akse 12, med en hoveddel 13 som er satt sammen av ei rekke ringer 14. Hver ring 14 kan i sin tur bestå av 4-8 bueelement 15 med kantflenser 16 som kan forbindes med naboelement langs omkretsen og aksialt.

Ved hver ende er beholderen 11 lukket med et konisk endestykke 17, 18. Et slikt endestykke 17, 18 kan være satt sammen av flere sammenskrudde delseksjoner. På denne måten blir det mulig å tilvirke beholderen 11 fabrikkmessig av mindre deler som kan transporteres til et brukssted og eventuelt demonteres for flytting og gjenoppbygging.

Endestykkene 17, 18 har åpning 19 i enden for gjennomstrømning av vann. I sin enkleste form kan gjennomstrøming oppnås ved å forankre beholderen 11 slik at den utsettes for naturlig sjøstrømning. Den kan forankres ved en ende, slik at den blir liggende "på svai".

Vanntilførselen til beholderen kan styres etter forholdene, med flere hensyn for øyet. Et vesentlig forhold vil være behovet for å unngå angrep fra forurensning, alger og andre skadeorganismer, hvilket kan unngås ved å hente vann fra større dyp, f.eks. fra en dybde på 100 meter.

Beholderen 11 kan opereres på to ulike måter: enten som stasjonært anlegg, med fast inngang 20 ved en endevegg eller som roterende anlegg, med kontinuerlig eller intervallmessig dreining. Ved stasjonære anlegg kan beholdertoppen være forsynt med solcellepaneler for å skaffe elektrisk strøm til drift av foringsutstyr og måle- og kommunikasjonsutstyr. Det vil også i dette tilfellet være hensiktsmessig å foreta lysstyring for å påvirke oppdrettsvilkårene.

Ved roterende drift kan en løse problemet med begroing. En vil da dreie beholderen om sin akse med visse intervall, f.eks. 60°. En vil da få lettvint tilgang til yttersida for avspyling eller avskraping av begroing.

Det indre av beholderen 11 kan tilrettelegges for den bruk som cr aktuell, avhengig av oppdrettsfisk og driftsmåte. 1 Fig. 2 er det vist hvordan det kan plasseres ei flytebrygge 35 som kan brukes som planform for operatorpersonale, fortilførsel, eventuellt strømaggregat, lysutstyr og uttaksutstyr.

Beholderen 11 kan i et eksempel ha en diameter på 25 m og en lengde på hoveddelen på 40 meter. Bueelementene 15 kan være tilvirket av glassfiberarmert plast, eventuelt med innlaminert skummateriale som gir strukturen flyteevne. For å gi tilstrekkelig styrke for anlegg som blir utsatt for sterk værpåkjenning, kan det mellom ringene 14 settes inn avstivningsringer.

[ Fig. 3 er det vist utsnitt av en avstivningsring 21 med fagverksstruktur, som er satt sammen av en overgurt 22 og en undergurt 23 med T-profil og mellomliggende skråstrever 24 som er sammenføyd med sveising eller på annen hensiktsmessig måte. Avstivningsringen 21 er plassert mellom ringer satt sammen av buelementer 15, idet hele konstruksjonen er skrudd sammen langs rundtgående og langsgående skjøter. 1 fig. 4 er det vist en alternativ endevegg 25 særlig beregnet for dreining av beholderen 11. For å sikre adkomst til beholderen 11 er det anordnet fire dører 26-29 fordelt rundt omkretsen, basert på 90° dreining mellom hver driftsstilling. Sentralt på hver endevegg rager det ut en avstivende konisk vegg 30 med en endeåpning 31.

I Fig. 5 er det illustrert hvordan monteringen av en beholder 11 kan skje i sjøen med et hjelpefartøy 32. Det kan brukes et fartøy med et dekk 33 som strekker seg fram til et frontmontert styrehus, med lasterom 34 under dekket 33, for opptak av byggeelementer, hovedsakelig bueelementer 15. Bueelementene 15, kan plasseres over hjelpefartøyets dekk og føres ut i vannet etter hvert som de skjøtes sammen. Etter at en første ring 14 er klar og ligger rundt hekken av hjelpefartøyet, kan det skjøtes på bueelement 15 for bueelement rundt omkretsen og i lengderetningen, inntil en komplett beholder 11 er bygd opp.

Modifikasjoner

Oppfinnelsen kan også realiseres med en beholder 11 som er åpen i den ene enden. Forutsetningen er da at en tilfører beholderen tilstrekkelig med vann i den lukkete enden, til å skape en vannstrøm gjennom beholderen, og ut av beholderens åpne ende, som hindrer inntak av uønsket vann og organismer. En slik beholder kan ha sperrerister som holder fisken på plass, henholdsvis adskilt i grupper med ulik størrelse.

For å redusere utgiftene ytterligere kan oppfinnelsen realiseres i form av et åpent rør med nettingtetning i endene. Plassert med aksen i naturlig strømningsretning og eventuelt tilknyttet en strømsetter, kan et slikt rør gi et godt miljø for oppdrettsfisk. Med en gjennomgående vannstrøm vil fisken stitle seg i vannstrommen med større fisketetthet enn det som er mulig i en lukket tank, hvor Fisken vil bevege seg i ring. Et slikt åpent rør kan dekkes i den ene eller begge ender med presenning eller seglduk.

Claims (1)

1. Anordning for oppdrett av marine organismer, særlig fisk, med en langstrakt beholder (11) som er innrettet for å Flyte delvis nedsenket i sjøen med hovedsakelig vannrett lengdeakse, hvor vann holdes i beholderen for å skape vekstmiljø for organismer, særlig fisk, og hvor det ved hver av beholderens to ender er en åpning for tilførsel henholdsvis bortførsel av vann, og hvor det ved minst en ende er anordnet en åpning som gir adkomst til det indre av beholderen, karakterisert ved

- at den er satt sammen av bueelementer (15) som blir festet tii hverandre langs omkretsen til ringer (14) og dessuten aksialt, og - at åpningen som gir adkomst til det indre av beholderen (I I) er en portåpning (20) ved en ende, særlig i en endevegg (17, 18), som gir tilkomst til beholderens indre for betjeningspersonale og - utstyr, idet det ved denne portåpningen er tilrettelagt for plassering av en flyteplattform (35) 2. Anordning i samsvar med patentkrav 1, karakterisert ved aten av endene har endevegg med et flertall adkomståpninger (26-29) fordelt rundt omkretsen. 3. Anordning i samsvar med patentkrav 1, karaktersiert ved at bueelementene (15) er tilvirket av platemateriale med sideflenser (16). 4. Anordning i samsvar med patentkrav 3, karakterisert ved at bueelementene (15) inneslutter skummateriale. 5. Anordning i samsvar med et av patentkravene 1-4, karakterisert ved at beholderen har en diameter på 20 -30 meter, idet det mellom i det minste enkelte av bueelementene (15) som er satt sammen til ringer, er satt inn avstivningsringer (21) som fortrinnsvis rager ut på beholderens ytterside.