NO20171877A1 - Oppdrettsanlegg - Google Patents

Description

Forutsigbar og miljømessig bærekraftig vekst i norsk lakse- og ørretoppdrett er avhengig av at nye arealer tas i bruk i den ytre kystsonen. Dette krever nytenkning, robuste og smarte løsninger. Bærekraftig betyr også at veksten i produksjonskostnad pr kg produsert laks må bremses eller i ytterste konsekvens reverseres.

«Anlegget» er et flytende anlegg designet for havbruk i eksponert kystsone som i vesentlig grad skal bidra til økt og bedre arealutnyttelse med fremtidsrettet lønnsom produksjon av laks og energi i sonen 4 til minst 8 m signifikant bølgehøyde.

Oppfinnelsen angår en merdstruktur som først og fremst åpner for en kostnadseffektiv arealutnyttelse i eksponert sone. Merdstrukturen inneholder alle systemer og innsatsfaktorer nødvendig for effektiv og forsvarlig oppdrett av laks, inkludert personell, fôringssystemer og siloer. Fôrflåte blir derfor ikke nødvendig og en merd blir dermed én selvstendig enhet. Merdstrukturen tilrettelegger også for høsting av solenergi og åpner for etablering av energisystemer for fornybar energi i ytre kystsone.

Anlegget kan deles i to hoveddeler med et energisystem og et system for eksponert akvakultur. Merden er først fremst en løsning for mer utsatte værforhold, men er også et fornybar energisystem i seg selv. Energisystemene kan også benyttes på eksisterende anlegg eller levere energi til andre formål. I tillegg til disse 2 hovedsystemene er det behov for å bygge en egen produksjons linje (ekstruder) for merdstrukturen.

Hovedstrukturen i oppdrettsanlegget er en ekstrudert ringformet struktur av Polyetylen (PE) med innvendig diameter 3.6 meter og en sirkulær omkrets på 200 meter. Strukturen gir ly og rom for personer, teknologi, komplett fôring system med siloer og alle nødvendige innsatsfaktorer. PE strukturen gjør det også mulig å bære en luft-fylt membran- eller dukstruktur med solceller. Den overliggende membranen som er forlenget med et skjørt til 7 m dybde gjør anlegget delvis beskyttet mot lakselus i de øverste vannlag. Avhengig av størrelse på energisystemet, kan anlegget kan ha et betydelig overskudd av energi som er planlagt anvendt til produksjon av brakkvann. Spesielt med energi fra vindturbin og eller bølgekraftverk hvor en produserer trykkluft som kan drive både membranfiltrering for lavsaltvann produksjon, drive utforingsanlegget uten bruk av pumper eller kompressorer, og kan lade elektriske støttefartøyer.

Ulike elementer av ekstruderte profiler, inkludert elastiske elementer, er egnet for store PE legemer i høy sjø. Sensorer kan overvåke spenninger og deformasjoner. Ekstruderte strukturer (merden) kan optimaliseres med hensyn til styrke, fleksibilitet og stivhet og dermed tilpasses de ulike sjøtilstander og meget høy sjø.

Energisystemet består av merd med solceller, et frittliggende solcelle anlegg, kabler, batterier og styresystemer.

En av utfordringene i å operere i eksponert farvann er tilgang på energi.

Landstrøm kan være kostnadsmessig og teknisk utfordrende å legge ut og dieselaggregater er ikke fremtidsrettet.

Eksponerte kyststrøk er velegnet for å høste av naturens energi og krefter og Anlegget utnytter dette først og fremst ved å produsere elektrisitet fra solenergi, men også med intensjon om å utnytte krefter fra vind og bølger til både produksjon av elektrisitet og direkte trykkluft. Anlegget kan være selvforsynt med energi og levere overskudd energi til båter og andre farkoster som kan lades ved en tilpasset ladestasjon/bøye.

Energilagringen på anlegget er planlagt som batteripakker installert inne i PE-rørene på alle 6 merdene, i tillegg til en batterikontainer som skal oppbevares på havbunnen. Energien som lagres i disse batteripakkene skal levere energi både til drift av selve oppdrettsanlegget og til elektriske sjøfartøy via ladestasjon. Et alternativ til batteripakkene i merdene er å ha en stor batterikontainer på en flåte tilknyttet anlegget. I tillegg til batteriene kan det også lagres noe energi som trykkluft, slik at denne kan brukes i forskjellige driftsprosesser, f.eks. foring og brakkvannsproduksjon.

Det kan benyttes en flåte/lekter tilknyttet anlegget. Denne flåten kan være dekket med solceller på oversiden og den kan være utstyrt med sensorer for å måle potensiell energiproduksjon ved bruk av en lineær bølgekraftgenerator tilknyttet flåten.

En bølgekraftgenerator kan installeres i fremtiden, Det er mulig å installere en bølgelinse for å intensivere bølgene i et gitt område inn mot et bølgekraftverk, For andre lokasjoner i framtiden kan det imidlertid være gunstig å installere en kunstig bølgelinse.

Teknologien som er tenkt å benyttes når det skal installeres et bølgekraftverk på Virkemåten er som følger: En bøye på overflaten beveger seg opp og ned med bølgene. En stålvaier er festet til undersiden av bøyen i den ene enden og til en lineærgenerator i den andre enden. Generatoren er festet til en sokkel på havbunnen. Stålvaieren viderefører bøyens bevegelse til en translatør i den elektriske generatoren, som dermed produserer elektrisk energi. Generatorene produserer elektrisk strøm med varierende frekvens og amplitude. Derfor installeres det også en subsea omformer som konverterer den produserte strømmen til standard 50/60 Hz AC strøm som kan benyttes til å drive anlegget. Et anlegg kan bestå av få generatorer eller veldig mange, avhengig av behovene til mottaker og mulighetene på den aktuelle lokasjonen.

Solcellene kan sveises fast til underlaget og de trenger derfor ikke festemateriell av metall som kan bli utsatt for korrosjon og bli ødelagt. De penetrerer ikke underlaget og dermed forblir underlaget helt vanntett, noe som er viktig i forhold til luseproblematikken. De har også en lavere vekt enn de fleste andre solceller, og de har til og med en patentert snøsmeltings-kapabilitet. Oversiden av forsterket glass er veldig motstandsdyktig mot vær og vind, inkludert hagl, men solcellene er allikevel meget fleksible, noe som er viktig når de skal plasseres på et så bevegelig objekt som merdene vil være. Solcellene kan produseres i irregulære former, slik at enda mer av de kakestykkeformede arealene på merdene kan utnyttes. Utviklingen innen solceller går mot at solcellene blir mer og mer fleksible, lettere og tynnere, samtidig som virkningsgraden øker og prisen går ned. Følgelig vil det bare bli mer og mer gunstig å bruke solceller på oversiden av merdene etter hvert som tiden går, og oppfinnelsen angår et veldig framtidsrettet konsept som vil støtte og følge denne utviklingen.

Det vil installeres energilagring i form av batteripakker på anlegget.

Batteriløsningen som er planlagt omfatter en batteripakke integrert i selve merdstrukturen på alle 6 merdene. Disse vil bli plassert inne i PE-røret som omkranser merdene, hvor det også vil plasseres invertere, kontrollsystem, foringsutstyr, etc. Som et alternativ til batteripakkene i merdene kan det installeres en større batterikontainer på en flåte tilknyttet anlegget. I tillegg til dette kan det på sikt plasseres en batterikontainer på havbunnen som vil fungere som en ladestasjon for AUV. Det kan leveres både batteripakker som kan integreres i PE-rørene, kontainer for oppbevaring på havbunnen og kontainer for oppbevaring på flåte.

I tillegg til batterier kan en betydelig del av energien fra vindturbin og bølgekraftverk lagres i form av trykkluft som kan drive produksjon av vann med lavt saltinnhold. På sikt kan det være mulig å erstatte luftkompressorer og pumper helt med trykkluft fra egen energiproduksjon og da uten å måtte gå om produksjon av elektrisitet.

Ferskvann og brakkvann er viktige virkemidler mot parasitter. Anlegget er tilrettelagt for betydelig energi produksjon som gjør det mulig å produsere store mengder lav-salt vann på anlegget. Forstudier har vist at membran teknologi kan være spesielt hensiktsmessig på dette anlegget såfremt bølge- eller vind-energi tas i bruk. Fra slike energi-anlegg kan det lagres trykkluft som kan brukes til å trykke saltvannet gjennom membraner for produksjon av for eksempel 5-15 ppm lav-salt vann. Dette vannet kan overmettes med oksygen og sørge for et oksygenrikt brakkvannslokk i øverste del av merden som kan bidra til et mer utrivelig miljø for lusen. Anlegget kan også omfatte egenutviklede luse feller oppog nedstrøms anlegget.

I ytre og eksponert kystsone (4-8 m) er det et stort antall ubenyttede lokaliteter med betydelig bedre vannutskifting enn det som ofte er tilfelle inne i fjordene. Belastningen vil samlet sett øke i eksponert kystsone, men det vil allikevel være en ønsket utvikling så lenge en velger lokaliteter som gir minimal lokal belastning. Anlegget kan ligge i overgangen mellom fjord og hav.

Løsningen i henhold til oppfinnelsen medfører at fôrflåten blir unødvendig og funksjonen ivaretas inne i merdstrukturen. Det er tilrettelagt for at lokalitetsbåten kan ligge fortøyd til merden. Et anlegg kan omfatte seks merder med not og med en omkrets på 200 meter. Bølgelinse, bølgekraftverk og vindturbin kan benyttes som en del av eller i forbindelse med anlegget.

Oppfinnelsen kan omfatter utstyr som fôringssystemer, anlegg for død fisk, kontrollsystemer, belysning over og under vann, standard miljø og kameraovervåking med mer. Det kan legges inn en lusefelle i prosjektet oppstrøms og nedstrøms anlegget.

Anlegget er designet uten fôrflåte, men med fôringsanlegg i merd-strukturen. Anlegget skal gi næringen løsninger for oppdrett i opptil 8 m Hs, og om mulig 10 m Hs. Det vil også bety at nye løsninger på fôrsystemer må utvikles.

Lokalitetsbåt kan være en plug-in hybrid elektrisk båt som skal lades fra anlegget og med land-strøm når den er i havn.

En bølgelinse kan nyttes for å redusere sjøbelastningen på oppdrettsanlegget og samtidig øke energimengden tilført bølgekraftverket. Store linser under havflaten eller på bunn kan designes slik at bølgefronten kan styres bort fra merdene og mot et bølgekraftverk og øke effekten på sistnevnte med opp mot 50%. Naturlig «linser» ved øyer og skjær kan gjøre at en får liten effekt av å legge inn en linse. Det er ikke funnet noen effekt på et eventuelt bølgekraftverk, men bølgehøyden på Merdstrukturen skal tåle høy sjø og gi ly for røktere samt bevare god fiskehelse, men skal også gi nødvendig bære evne til å holde en membran som fungerer som tak og som «gulv» for solceller.

Merdstrukturen er designet med rom for ballast, flyte elementer etc, ventilasjon og seksjoner for alt nødvendig av tekniske anlegg. Det er også planlagt enklere sirkulære profiler hvor gangveien ligger på innsiden.

Materialvalget er i hovedsak Ekstrudert Polyethylen (PE) også kjent som High Density Poly Ethylen (HDPE). PE har vært benyttet i stadig økende grad og er det foretrukne materialet for merder i norsk havbruk. Materialet er meget sterkt og duktilt i det elastiske regime og har evne til returnere til opprinnelig form etter betydelig deformasjon. Youngs modulus og skjær modulus er ca 1/400 del av stål, og takket være denne egenskap (liten motstand ved deformasjon) kan den tåle og leve med kreftene i bølger, vind og strøm da dette resulterer i små spennings variasjoner selv om man kan observere store deformasjoner med det blotte øye.

Merden skal være en selvstående enhet og selvforsynt med energi og alt en trenger for å drive effektiv og bærekraftig og sikkert fiskeoppdrett.

Ifølge NS 9415 skal en flytekrage eller flytering laget av polyethylen-rør en tillat belastning som følgende:

PE100 13,0 MPa Max tillat spenning ULS

PE80 10,3 MPa Max tillat spenning ULS

Man kan observere i denne forenklede betraktning at selve deformasjon som følge av regulære bølger ikke medfører spennings problemer for en ren rør versjon.

En produsent uttalte at 2,5 -3,0 m dia ikke kunne operere med mindre veggtykkelse enn 60-70 mm.

Takstrukturens funksjon er primært og skaffe areal for solceller, sekundært å bidra til et forbedret «inne» arbeidsklima for operatører. Andre fordeler er mer effektiv foring med spredning uten vind. Taket, i likhet med hele konstruksjonen, er konstruert for å kunne kollapse kontrollert i tilfelle av vann fra «freak» bølge trenger inn på taket. Poenget er at dette taket er ekstremt ettergivende i uten at man går ut over aksepterte spennings og tøynings grenser og at det er kjennetegnet ved at det vil reise seg i tilbake i nominal konfigurasjon når vannet er drenert av gjennom spalter i periferi og åpninger i taksegment skjøter.

Styrken av taket og dets integritet kommer fra to bidrag:

1. Annenordens virkende last bærende wire grid (hengebru prinsipp)

2. Air beams (luft bjelker i form av trykksatte puter opplagret på ovennevnte wire grid

Denne teknikken er kjent fra

Tak over Idretts stadioner

Hangarer for større fly

Raskt mobiliserende innkvartering og nød lagrings enheter i katastrofe områder

Den foreslåtte merden har et tilsvarende spenn (> 63 m), men siden det ikke er nevneverdig bruk for et 100% åpent inne rom er det introdusert et støttepunkt i senter av merden.

Dette gjør det mulig å redusere pilhøyden på kabelgrid samt redusere volum og silhuetten av luftbjelkene, alt i favør av en lav vindprofil samt «flathet» med hensyn til effektivitet av solpanel systemet.

Denne midtre støtte er plassert på en flotasjons tank som vaker i overflaten. Den vil ved ned trykning i tilfelle vann trenger inn over taket ha minimal motstand mot å bli presset ned i sjøen (lite vannareal – konstant kraft)

Når vannet er drenert av vil flottøren få hjelp av eikene som forbinder den med ring flytlegemet og bidra til at taket reiser seg på en kontrollert måte.

Til og med is dannet fra sjøsprøyt eller atmosfærisk tåke kan bekjempes ved å «snu» energien fra batterier tilbake til solceller som da vil fungere som avisings maskiner. Solcellene utgjør til sammenligning en masse på 7 kg/ m2 noe som gir 21 tonn med solceller per merd. Last fra kabel grid og duk er relativt små i forhold. Vindlaster er ikke analysert i detalj, men festesystemet for solpanelene er dimensjonert for 30 sekundmeter H10 hastighet. Vind kan bli en utfordring mht. dynamiske effekter. Hele volumet under taket er derfor «punktert» med en åpning på 10 m diameter i toppen og spalter på 20 cm i alle sammenføyninger.

Dette er også viktig med hensyn til «luft pumping» når store bølger passerer gjennom merdens indre, noe som kunne ha bidratt til utmatting over tid.

I det hele ser dette ut til å være en økonomisk måte å bære solceller på.

En robust tak løsning basert på det følgende

Lett deformbarhet på et nivå som står i sterk kontrast til flytende stål baserte merd konstruksjon.

Anvende PE som hoved materiale i ring legemet (Youngs Modulus 1/400 del av stål)

Syntetiske membran duker med stor deformer-barhet og minimalt hysterese tap ved tøyning.

Fler- modale kollaps mekanismer og rekonfigurasjon uten varig skade eller utmatting på duk/ paneler

Coherent stivhet i alle elementer i kollaps kjeden vil forhindre opprivning inklusive forbindelse til senter flottør

Unngå metalliske komponenter som ville øke risk for rivning på grunn av «step up» av stivhet

Unngå skarpe hjørner og geometri som kan lede til spenning i membran og fester

Siden dette taket representerer et betydelig areal vil man kunne anvende dette til å samle regnvann lokalt og lagre i tanker (dobbeltbunn).

Ferskvann og brakkvann er blitt et effektivt redskap i forbindelse med luse behandling.

6 merder vil tilby 18000 m2 regn-eksponert areal. For eksempel 10 mm nedbør vil da kunne bidra med 150-180 m3 eller tonn med vann eller brakkvann.

Anlegget vil også inneholde et produksjonsanlegg for lav-salt vann som et viktig virkemiddel mot lus drevet av trykkluft fra vindturbin eller bølgeturbin eller på elektrisitet fra solceller.

Det ble klart at et langt rør med stor diameter vil være det ideelle valget for et flytende oppdrettsanlegg i utsatte farvann. Et stort rør med diameter på 3,6 meter er meget godt egnet for støtte til et garn, og kan også inneholde alt teknisk utstyr som er nødvendig, innvendig i røret. Tanker for fiskefor og annet utstyr kan også lett installeres på innsiden av et rør med stor diameter.

Rør eller profiler med stor diameter kan ekstruderes i størrelser med diameter fra 350 mm til 5000 mm. Den største sammenhengende ekstrusjonslinje for lange rørlengder med stor diameter i verden har en begrensning på 2600 millimeter.

Således vedrører den foreliggende oppfinnelsen et oppdrettsanlegg med en flytering, en not innfestet i flyteringen, idet flyteringen er fleksibel og er utformet med en utvendig gangvei og innvendig rom for personell, idet minst én dør eller luke gir atkomst mellom den utvendige gangveien og det innvendige rommet for personell.

Flyteringen kan videre omfatter en innvendig dørk lokalisert over en vannlinje.

Flyteringen kan være bygget opp av et flertall bue-elementer fast forbundet og sammenkoblet med skjøtestykker.

Skjøtestykkene kan danner tette skott mellom bue-elementene.

De tette skottene mellom bue-elementene kan omfatter dører eller luker som tillater forflytning for personell fra det innvendige rommet i ett bue-element til det innvendige rommet i det tilstøtende bue-elementet.

Hvert bue-element kan være er ekstrudert i PE (polyeten).

Hvert bue-element kan har et hovedsakelig ringformet tverrsnitt.

Hvert bue-element kan har et hovedsakelig D-formet tverrsnitt.

Ett eller flere av de innvendige rommene i flyteringen kan omfatter et fôringssystem.

Oppdrettsanlegg kan videre omfattende en kompressor for blåsing av fôr gjennom slanger eller rør og ut i merden.

Flyteringen kan definerer et innvendig areal over noten og et solcelledekke kan strekke seg over dette arealet i en avstand fra en havoverflate inne i merden.

Solcelledekket kan omfatter en sentralt plassert åpning og et sentralt plassert flytende støtteelement for taket innfestet i den sentralt plasserte åpning.

Solcelledekket kan være utformet av et antall sektorformede elementer.

Antall sektorformede elementer kan samsvare med antall bue-elementer, og hvert bue-element kan omfatte en vifte for oppblåsing av kanaler i solcelledekket.

Oppdrettsanlegget kan videre omfattende batterier i det innvendige rommet av flyteringen, idet batteriene tilføres energi fra solceller på solcelledekket.

Batteriene kan besørge energi til fôringssystemet.

Kort beskrivelse av de vedlagte figurer:

Fig. 1 er et perspektivriss av et fiskeoppdrettsanlegg i henhold til oppfinnelsen; Fig. 2 er et toppriss av et fiskeoppdrettsanlegg i henhold til oppfinnelsen;

Fig. 3 er et tverrsnitt av en flytering i en første utførelse av oppfinnelsen;

Fig. 4 er et tverrsnitt av en flytering i en andre utførelse av oppfinnelsen;

Fig. 5 er et tverrsnitt av en flytering i en tredje utførelse av oppfinnelsen;

Fig. 6 er et perspektivriss av et skjøteelement for en flytering i en første utførelse av oppfinnelsen; og

Fig. 7 er et gjennomskåret perspektivriss av et fiskeoppdrettsanlegg i henhold til oppfinnelsen.

Detaljert beskrivelse av utførelsesformer av oppfinnelsen med henvisning til figurene:

Fra figur 1 fremgår det et fiskeoppdrettsanlegg 1 med en merd og en flytering 2 i henhold til oppfinnelsen. Flyteringen 2 er delt opp i åtte bue-elementer 6 forbundet med åtte skjøtestykker 7. Skjøtestykkene 7 innehar moringsfester 8.

Skjøtestykkene danner skott mellom bue-elementene 6. Et luseskjørt 5 som er ugjennomtrengelig for lakselus og eventuelt andre parasitter er innfestet langs flyteringens 2 ytterkant. En not 9 er festet langs flyteringens 2 innerkant. En ballastring 3 holder noten stram. Noten 9 og ballastring 3 kan være av vanlig type. Et solcelledekke 4 er innfestet i en øvre del av flyteringen 2. Solcelledekket 4 bærer solceller og kan være selvbærende mellom flyteringen 2.

Fra figur 2 fremgår fiskeoppdrettsanlegget 1 med flytering 2, åtte skjøtestykker 7, åtte bue-elementer 6 og solcelledekke 4. Flyteringen 2 er dimensjonert for innvendig opphold av personell og innehar kontrollrom med sikringsskap 109, redningsutstyr, fellesrom 110, rom for redningsutstyr, 111, batterier 116 for lagring av energi fra solcellepanelet og eventuelt nærliggende vindturbiner eller bølgekraftverk, lager 115, laste- og losseelementer 112, fôringssystem 113, vifter til fôringssystem 114, støyisolert rom for nød-generator 117, åtte skott med dører 119 og gangvei 118. Et supportfartøy 121 kan være elektrisk drevet og kan lades via batteriene og solcellene eller de andre enhetene som tilveiebringer fornybar energi. Luker 120 gir atkomst for personell til rommene i flyteringen 2.

Figur 3 viser et tverrsnitt av en første utførelsesform av et bue-elementet 6 i henhold til oppfinnelsen. Bue-elementet 6 er utformet av ekstrudert polyeten PE og e formet som en D med en radius R1 i buen på 1,75m. Denne radien gir god innvendig plass slik at det er lett for en person å stå oppreist samtidig som det er plass til utstyr. Det er også plass til at dørken plasseres over vannlinjen slik at dørken kan gjøres selvlensende. Innvendig dannes det et oppholdsrom 125 med en dørk 123 og en innervegg 124 som vender mot senter av flyteringen dannet av bue-elementene 6. En gangvei 118 dannes på samme nivå som dørken 123 men er plassert utvendig som en svalgang. Rister dekker dørk og gangvei. Dørken 123 og gangveien 118 ligger over en vannlinje 122, slik at dørken 123kan gjøres selvdrenerende om det skulle komme inn vann. I oppholdsrom 125. Luseskjørtet 5 er innfestet langs bue-elementets 6 ytterside og nota 9 er innfestet langs bueelementets 6 innerside mot senter av flyteringen. Solcelledekket 4 er innfestet i en øvre kan av et tak på bue-elementet. Kanaler forløper over og under oppholdsrommet og kan inneholde kabling, luftkanaler, fôrkanaler, friskluftkanaler osv.

Figur 4 tilsvarer figur 3, men viser en annen utførelsesform med et sirkulært tverrsnitt. Sirkelen har typisk en diameter i størrelsesorden 3 meter slik at det er plass for en person å stå oppreist, og slik at det er god plass for utstyr innvendig i bue-elementet. Bue-elementet 6 med sirkulært tverrsnitt omfatter også en dørk 123 i en avstand over en vannlinje 122. I likhet med figur 3 viser også figur 4 at luseskjørtet 5 er innfestet langs bue-elementets 6 ytterside og nota 9 er innfestet langs bue-elementets 6 innerside mot senter av flyteringen. I denne utførelsen ligger gangveien 8 på utsiden av det sirkulære tverrsnittet. Solcelledekket 4 er innfestet i toppen av bue-elementet 6.

Figur 5 tilsvarer figur 4, men viser en annen utførelsesform av et bue-elementet 6 med sirkulært tverrsnitt. I denne utførelsen er bue-elementet tilpasset for å bli brukt i kombinasjon med en eksisterende merd.

Fra figur 6 fremgår det et skjøtestykke 7, typisk av glassfiber. Skjøtestykket 7 omfatter et moringsfeste for innfesting av merden til egnet forankring eller andre merder. Et skott 119 med en dør er plassert midt i skjøtestykket 7. En slisse for et ekstrudert bue-elementet forløper langs skjøtestykkets kant. Skjøtestykket 7 er likt utformet på begge sider av skottet 119 slik at et bue-elementet kan innføres i slissen 126 for bue-elementene i hver side av skjøtestykket, og skjøte to bueelementer.

Figur 7 viser samme utførelse som figur 3, i tillegg til ytterligere detaljer med løsningen. Figur 7 tydeliggjør også dimensjonering og viser oppholdsrommet/ det innvendige rom for personell. En vifte /kompressor 127 for innblåsing av luft i kanaler i solcelledekket er plassert på dørk 123. Dørken 123 er lokalisert over vannlinjen 122. Vifte/kompressor 127 blåser luft gjennom luftkanaler 128 for oppblåsing av solcelledekket. Rister 129 forløper langs dørk 123 og gangvei 118. Feste 130 for taljer o.l. forløper langs en øvre del av svalgangen som omgir noten. Festet 130 er i god avstand fra havoverflaten og dette forenkler håndtering av noten ettersom noten og andre elementer kan heises høyere enn havoverflaten.

Flyteringen er ekstrudert av PE og sørger for at flyteringen er fleksibel og slik at flyteringen kan følge bevegelsene i vannet. På denne måten unngås store mekaniske spenninger idet spenningskonsentrasjoner unngås, og fordi sjøen bærer hele ringen selv i grov sjø.

Fra de viste utførelsene av oppfinnelsen fremgår det åtte bue-elementer og skjøtestykker, men andre antall bue-elementer og skjøtestykker er mulig, for eksempel fem, seks eller syv. Imidlertid er åtte bue-elementer velegnet for en standard merdstørrelse ettersom lengdene av hvert bue-element da blir egnet for frakt langs vei.

Claims (16)

KRAV

1. Oppdrettsanlegg med en flytering (2), en not (9) innfestet i flyteringen (2), idet flyteringen er fleksibel og er utformet med en utvendig gangvei og innvendig rom for personell (125), idet minst én dør eller luke (120, 131) gir atkomst mellom den utvendige gangveien (118) og det innvendige rommet for personell.

2. Oppdrettsanlegg i henhold til krav 1, hvori flyteringen (2) videre omfatter en innvendig dørk (123) lokalisert over en vannlinje (122).

3. Oppdrettsanlegg i henhold til krav 1 eller 2 hvori flyteringen (2) er bygget opp av et flertall bue-elementer (6), fast forbundet med skjøtestykker (7).

4. Oppdrettsanlegg i henhold til krav 3, hvori skjøtestykkene (7) danner tette skott mellom bue-elementene (6).

5. Oppdrettsanlegg i henhold til krav 4, hvori de tette skottene (119) mellom bueelementene (6) omfatter dører eller luker som tillater forflytning for personell fra det innvendige rommet i ett bue-element til det innvendige rommet i det tilstøtende bue-elementet.

6. Oppdrettsanlegg i henhold til et av kravene krav 3-6, hvori hvert bue-element (6) er ekstrudert PE.

7. Oppdrettsanlegg i henhold til et av kravene krav 3-7, hvori hvert bue-element (6) har et hovedsakelig ringformet tverrsnitt.

8. Oppdrettsanlegg i henhold til et av kravene krav 3-7, hvori hvert bue-element (6) har et hovedsakelig D-formet tverrsnitt.

9. Oppdrettsanlegg i henhold til et av de foregående krav hvori ett eller flere av de innvendige rommene i flyteringen (2) omfatter et fôringssystem (113).

10. Oppdrettsanlegg i henhold til krav 9, videre omfattende en kompressor for blåsing av fôr gjennom slanger eller rør og ut i merden.

11. Oppdrettsanlegg i henhold til et av de foregående krav, hvori flyteringen definerer et innvendig areal over noten (9) og hvori et solcelledekke (4) strekker seg over dette arealet i en avstand fra en havoverflate inne i noten (9).

12. Oppdrettsanlegg i henhold til krav 11, idet solcelledekket (4) omfatter en sentralt plassert åpning og et sentralt plassert flytende støtteelement for taket innfestet i den sentralt plasserte åpning.

13. Oppdrettsanlegg i henhold til krav 11 eller 12, hvori solcelledekket er utformet av et antall sektorformede elementer.

14. Oppdrettsanlegg i henhold til krav 13, hvori antall sektorformede elementer samsvarer med antall bue-elementer (6), og hvori hvert bue-element (6) omfatter en vifte (127) for oppblåsing av kanaler i solcelledekket (4)

15. Oppdrettsanlegg i henhold til et av de foregående krav videre omfattende batterier (116) i det innvendige rommet av flyteringen (2), idet batteriene (116) tilføres energi fra solceller på solcelledekket (4).

16. Oppdrettsanlegg i henhold til krav 9 og 15 hvori batteriene besørger energi til fôringssystemet (113).