NO315128B1 - Fremgangsmåte og apparat for forming av en flerlagsbane av papir eller papp - Google Patents

Description

Denne oppfinnelse angår en fremgangsmåte for høyhastighets-forming av flerlagspapir eller -papp og et formingsapparat som anvender fremgangsmåten.

OPPFINNELSENS BAKGRUNN

Flerlagsforming gjør det mulig å optimere produktets kostnadsytelsesforhold ved å bruke forskjellige massesammensetninger i forskjellige lag. Formange papir-produkter gjør flerlagsteknologi det mulig å øke innholdet av resirkulert papir høyytel-sesmasser som er av interesse både av kostnadsmessige og miljømessige grunner. Eksisterende teknologi klarer imidlertid ikke å ivareta den oppgave å utføre høy-hastighets-forming av flerlagspapir eller papp med overlegne mekaniske egenskaper sammen med gunstige lagovertrekkskarakteristika.

Behovet for en formingsteknikk som kan anvendes ved høye produksjonshas-tigheter, har økt på grunn av den siste utvikling innen våtpresse-teknikken. Skopres-ser som gir høye presseimpulser og høy presse-effektivitet blir nå installert for pro-duksjon av de fleste hovedpapir- og pappkvaliteter.

Gode lagovertrekningskarakteristika, d.v.s. god formasjon og renhet for de enkelte lag, er et selvsagt krav for full utnyttelse av potensialet til et flerlagsprodukt. Behovet for en formeteknikk som gir overlegne mekaniske egenskaper er særlig aktuelt på grunn av den økende interesse for bruk av råmaterialer med et forholdsvis lavt styrkepotensiale, såsom resirkulerte fibre og høyytelsesmasser.

Fleriags-formingsteknikk kan grupperes i tre hovedkategorier

1. Forming av hvert lag i en separat formingsenhet før sammengusking av lagene. 2. Samtidig forming av alle lag i én formingsenhet ved bruk av en flerlags-innløpskasse. 3. Forming av banelagene ovenpå hverandre i en sekvensmodus, d.v.s. forming av det andre lag ovenpå det første lag og det tredje lag ovenpå det andre lag o.s.v. Foreliggende oppfinnelse tilhører denne kategori.

Separat forming utføres vanligvis med en fler-planviremaskin. Hybrid-forming eller dobbeltvire-forming (jfr. feks. DE 44 02 273 C2) kan også anvendes. Økingen i awanningskapasiteten på grunn av to eller flere separate formingsenheter, kan benyttes for å øke produksjonshastighetene og/eller senke formingskonsistensen for forbedrede ark-egenskaper. Alle varianter av separat forming har imidlertid et problem felles, nemlig lagbindingen som generelt begrenser flerlagsproduktets styrke i Z-retningen. Ofte må stivelse eller annet bindemiddel sprøytes på lagene før de sam-menguskes.

Selv om dobbeltvire-forming er å foretrekke for hastigheter over 1.000 m/min., for derved å unngå frie overflate-ustabiliteter og for å oppnå høyere awanningskapasitet, blir problemet med lagbinding da verre. Dette skyldes at et dobbeKvire-formet arklag har to viresider med dårlig lagbindingsevne, i motsetning til et planvirelag som har en vireside og en toppside med en bedre lagbindingsevne.

Samtidig forming av et flerlagsprodukt med en flerlags-innløpskasse kan også anvendes. Eksempler på flerlags-innløpskasser finnes i EP 0 681 057 A2 og i

GB 2 019 465. Med denne metode er imidlertid awanningskapasiteten begrenset til den som er gitt ved en enkelt awanningsenhet. Følgelig er dette prinsipp ikke egnet for høyhastighetsforming av moderate til høye flatevekter ved lav formingskonsitens. Hittil har det dessuten vist seg vanskelig å oppnå akseptable lagovertrekkingskarak-teristika med samtidig forming.

Flerlagsforming i en sekvensmodus har tradisjonelt vært anvendt ved forming av tolags-overtrekkspapp ved bruk av en sekundær innløpskasse plassert i en viss avstand nedstrøms for en planvire med awanning av topplaget gjennom bunnlaget som formes oppstrøms for sekundær-innløpskassen. Problemet med lagbinding blir ialt vesentlig unngått ved avsetning av en fibersuspensjon på den forformede banen. Dette betyr at flerlagsproduktets styrke i Z-retningen ofte bestemmes av enkeltlage-nes Z-retningsfasthet i steden for av lagbindingen. Forming av et topplag på et bunnlag på en planvire, medfører imidlertid flere ulemper, det er tilstrekkelig å nevne ulempen med hensyn til awanningskapasitet og de store flatevekt-variasjoner som skyldes den frie overflate som opptrer særlig over 1.000 m/min.

Awanning i en dobbeltviresone dannet av viren som bærer bunnlaget og en ytterligere, banefri vire gjennom hvilken topplaget i alt vesentlig avvannes, er blitt anvendt like etter sekundær-innløpskassen i enheter som i utstrakt grad er basert på vakuum-frembrakt awanning (se f.eks. Attwood (1991) «Multi-ply-forming», and Pulp and Paper manufacture Vol. 7, Paper Machine Operations, TAPPI & CPPA; p 250-251). Awanning gjennom den forut formede bane blir således i alt vesentlig unngått, hvorved det oppnås en forbedret awanningseffekt. Awanning av topplaget gjennom en banefri vire er dessuten fordelaktig med hensyn til renhet og formasjon av topplaget, fordi en separat håndtering av topplag-bakvannet blir mulig, og fordi eventuell påvirkning av bunnlag-strukturen på topplaget blir hovedsakelig unngått. Kapasiteten til denne type enheter er imidlertid fremdeles begrenset, og de brukes typisk på fler-lagspapp- eller kartongmaskiner som løper saktere enn 600 m/min.

I US-A-3.543.834 er det vist en flerlags-baneformer som anvender sylindre eller valser. Suksessive banelag fonnes i et formingsområde mellom de perforerte belter som omslutter en formingssylinder der et av beltene brukes i det forutgående formingsområde. Ifølge US-A-3.543.834 foregår awanning ved hjelp av «sentrifugal-kraft og trykk fra det perforerte beltet mot banen».

Det er ingen indikasjon på forhold som innebærer at den påstøtende inn-løpskassestråle avbøyes ytterviren og trenger inn i dobbeltvire-nippet. I steden kan man derfor slutte at vire-geometrien er fast. Dette betyr at den prinsipale formingsfa-se ikke oppnås over valseperiferien ved et hovedsakelig konstant awanningstrykk. Det er da ikke mulig med dette arrangement å oppnå gunstige mekaniske arke-genskaper, ettersom et hovedsakelig konstant awanningstrykk er en forutsetning for gode mekaniske egenskaper. Awanningskapsiteten er dessuten utilfredsstillende ved dette arrangement.

US-A-3.625.814 viser en flerlags-baneformer av et lignende slag. Awanning av massen sies å finne sted «når beltene kommer sammen på den ugjennomtrenge-lige formingsvalsen», hvilket indikerer at yttervirens geometri er fast.

Det samme gjelder flerlags-baneformeren vist i US-A-3.821.073. Fibersuspensjonen avvannes «ved at vannet presses gjennom de to virer når disse løper sammen langs et parti av formingsvalsens sylindriske overflate».

I DE 44 02 273 A1 er det vist en tolags-formingsenhet som anvender dobbeltvire-valsebladformihg for både bunnlaget og topplaget som formes på bunnlaget. Valseblad-forming anvender bare en innledende valse-awanningsfase fulgt av blad-awanning. Under valseforming, som ble innført i sin grunnform for noen tiår siden

(US 3.056.719) og er velkjent fra området til høyhastighetsproduksjon av (enkeltlag-) trykkpapir, idet de to virer som inneholder fibersuspensjonen løper på omkretsen til den roterende formingsvalse. Awanningstrykket bestemmes av yttervirestrekk-belastningen delt på den momentane krumningsradius, og under valseawanning øker trykket brått under en innledende fase, hvoretter det flater ut til et platå. Under blad-awanning avbøyes virene over stasjonære blad, hvilket fører til et pulserende awanningstrykk.

Selv om anvendelse av valseblad-awanning medfører et betydelig bedre ma-skinhastighet-potensial enn de tidligere beskrevne metoder for forming av et topplag på et bunnlag, har den fremdeles ulemper, særlig med hensyn til de mekaniske arke-genskaper. Bladavanningen kan ha en meget ugunstig virkning på Z-retningsstyrken til enkeltlagene, hvilket innebærer at Z-retningsstyrken til flertagsproduktet forblir et problem til tross for at topplaget formes på bunnlaget. Dessuten har bladawanning en tendens til å svekke de mekaniske egenskaper i planet.

SAMMENFATNING AV OPPFINNELSEN

Formålet med oppfinnelsen er å tilveiebringe en fremgangsmåte for forming av et topplag på et bunnlag ved bruk av en dobbeltvire-enhet, der man unngår manglene ved eksisterende teknikk. Dette formålet er ifølge oppfinnelsen oppnådd ved det fak-tum at formingen av et topplag på et bunnlag utføres utelukkende ved hjelp av valseforming som benytter en valseformingsenhet omfattende minst én formingsvalse i hvilken valseformingsenhet avleveres en fibersuspensjonsstråle ved hjelp av en sekundær innløpskasse inn i et dobbeltvirevalse-nipp dannet av to strekkbelastede virer som vikles rundt en formingsvalse, hvor en av de to virene bærer det fuktige bunnlaget, og hvori den ytre av de to virene styres på roterende underlag, kjennetegnet ved at fibersuspensjonsstrålen avleveres inn i nevnte dobbeltvirenipp ved en slik høy hastighet at den ytre viren ettergivende avbøyes, idet strekkbelastningen på den ytre viren opprettholdes vesentlig konstant under nevnte avbøyning ved å ha minst én av nevnte roterende underlag til den ytre viren elastisk eller forskyvbart montert for å kompensere for nevnte avbøyning, hvori fibersuspensjonsstrålen avleveres inn i nevnte dobbeltviervalsenipp ved en hastighet på minst 300 meter/minutt og vire-strekkbelastningen på den ytre så vel som den indre viren er minst 4kN/m.

Med bunnlag menes et på forhånd formet lag som et ytterligere lag, topplaget, formes på. Bunnlaget kan bestå av flere enn ett lag og ved gjentatt bruk av fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen kan det formes et fleriagsprodukt med et vilkårlig antall lag.

Ved fleriagsforming kan visse fordeler oppnås ved å forme ett eller noen få av lagene i henhold til fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen, f.eks. banelag inneholden-de svake masser (høy ytelsesmasser eller resirkulerte fibre). Oppgaven med høy-hastighetsforming av en flerlagsbane med overlegne mekaniske egenskaper og gode lagovertrekk-karakteristika oppnås imidlertid best ved å anvende valseforming av ovennevnte art for alle lag, innbefattende primærlaget.

Oppfinnelsen angår også et formingsapparat for forming av en flerlagsbane av papir eller papp, for å utføre fremgangsmåte ifølge krav 1, i hvilket apparat bunnlagene er fonnet sekvensielt på hverandre, apparatet omfatter, som eneste formingsenhet for forming av et topplag på et bunnlag, en valseformingsenhet i hvilken formingen av topplaget er utført utelukkende ved hjelp av valseforming som benytter i det minste en formingsvalse nevnte valseformingsenhet omfatter en sekundær inn-løpskasse og et dobbelvirevalse-nipp dannet av to strekkbelastede virer som er viklet rundt en formingsvalse av virene bærer det fuktige bunnlaget, hvori den sekundære innløpskassen er anordnet for å avlevere en fibersuspensjonsstråle inn i nevnte dobbeltvirevalsenipp, og hvori den ytre av de to strekkbelastede virer er styrt på roterende underlag, kjennetegnet ved at nevnte sekundære innløpskasse er anordnet for å avlevere fibersuspensjonsstrålen inn i nevnte dobbeltviervalsenipp ved en slik høy hastighet at den ytre viren er ettergivende avbøyet, minst én av nevnte roterende underlag til den ytre viren er elastisk eller forskyvbart montert for å kompensere for nevnte avbøyning og opprettholde en vesentlig konstant strekkbelastning på den ytre viren under nevnte avbøyning.

Ytterligere detaljer og karakteristika ved oppfinnelsen er angitt i den følgende beskrivelse og i de uselvstendige krav.

KORT BESKRIVELSE AV TEGNINGENE

Fig. 1 viser grunnprinsippet for forming av et topplag på et bunnlag.

Fig. 2 og 3 viser to eksempler på formingsseksjoner for henholdsvis en tolagsbane og en trelagsbane, som begge anvender valseforming for primær-banelaget og fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen for forming av de andre banelag.

BESKRIVELSE AV UTFØRINGSFORMER

Fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen for fomling av et topplag på et bunnlag, er skjematisk vist i fig. 1. En fibersuspensjonsstråle 10 som strømmer ut fra en inn-løpskasse 11 trenger inn i et nipp som dannes av en strekkbelastet formingsvire 12 som bæreren fuktig bane, fortrinnsvis av 7-15% tørrhet, og en annen banefri, strekkbelastet vire 13 som begge løper rundt en roterende formingsvalse 14. Den inngående, fuktige bane bæres fortrinnsvis av en innen/ire som vist i figuren og innløpskas-sestrålens anslag skråner fortrinnsvis mot ytterviren for ikke å skade den inngående fuktige bane. Innløpskassestrålen rettes mot dobbeltvire-nippet med en så høy hastighet at det bevirker en ettergivende avbøyning av den ytre 13 av de to strekkbelastede virer som vist i US-A-3.056.719, hvis innhold inngår som en henvisning i foreliggende søknad. Yttervirens 13 strekkbelastning opprettholdes hovedsakelig konstant under avbøyningen ved styring av viren 13 på ett eller flere roterende underlag 30a

(bare ett vist i vist fig. 1) hvorav minst et er ettergivende eller forskyvbart montert for å kompensere for avbøyningen. Fonmingsvalsen 14 kan ha en hel eller åpen overflate, eventuelt forsynt med vakuum. For å nå en tilstrekkelig awanningskapasitet og fremdeles begrense awanningstrykket og derved stråle-desellerasjonen i dobbeltvire-nippet, er formingsvalsens radius minst 600 mm, fortrinnsvis minst 800 mm. For å oppnå en tilstrekkelig awanningskapasitet, er yttervirens 13 valse-omslutningsvinkel fortrinnsvis større enn 100°. For enda høyere kapasitet, kan to eller flere formingsvalser benyttes slik som f.eks. vist i følgende utføringsformer.

Hastigheten til fibersuspensjonsstrålen som rettes mot dobbeltvirenippet er minst 300 m/min. for å skape en tilstrekkelig høy hastighet og bevegelsesenergi hos fibersuspensjonsstrålen for derved å bevirke yttervirens 13 ettergivende avbøyning. I noen tilfeller foretrekkes hastigheter på minst 500 m/min. eller minst 800 m/min.

Tykkelsen til fibersuspensjonsstrålen som rettes mot dobbelt-virenippet er fortrinnsvis begrenset til 15-20 mm for å begrense fibersuspensjon-utstrømningen ved maskinens kanter. Dette sammen med en lav innløpskasse-konsistens, fortrinnsvis under 0.5% for typiske massesammensetninger, for å oppnå de nødvendige arke-genskaper, innebærer at lag-flatevekten til et topplag som ifølge oppfinnelsen formes på et bunnlag er begrenset til 90 g/m<2>, fortrinnsvis 70 g/m<2>.

vlre-strekkbelastningen på ytter- såvel som på innerviren er minst 4 kN/m, og virestrekkbelastningen på i det minste ytterviren er fortrinnsvis minst 6 og fortrinnsvis minst 8 kN/m for å oppnå tilstrekkelig stabilitet, særlig ved høye hastigheter.

Ifølge oppfinnelsen fullføres fomningsfasen under valseawanning uansett om det skjer på en eller flere formingsvalser. Deretter er fiber-nettverkstrukturen hovedsakelig fiksert, slik at det ikke skjer noen vesentlig omplassering av fiberne når banen løper over ytterligere awanningselementer. Ytterligere konsolidering av banen kan så oppnås i henhold til velkjente metoder så som guskvalser, sugekasser e.l., før banen går inn i pressepartiet eller en annen formingsenhet.

Oppfinnelsen gir følgende spesielle fordelen

Et hovedsakelig konstant awanningstrykk kan oppnås da fibersuspensjonsstrålen avbøyer den strekkbelastede yttervire idet awanning finner sted over formingsvalsens omkrets.

Awanningskapsiteten pr drerverings-arealenhet for en valseformingsenhet av en type som her anvendes er høy, hvilket muliggjør lave formingskonsistenser (0,5 vektprosent og lavere). En høy awanningskapasitet er særlig viktig ved den her angitte fleriags-formingsmetode, der et topplag formes på et bunnlag og awanning finner sted bare gjennom ytterviren.

Et anslag av fibersuspensjonsstrålen som strømmer ut fra topplags-innløpskassen inn i et dobbeltvire-valsenipp hvilket innebærer en generell ufølsomhet for stråleanslags-forhold.

En lukket formingssone hvilket er en forutsetning for små flatevekt-variasjoner ved maskinhastigheter over 1.000 m/min.

Maskinhastigheter høyere enn 1.000 m/min. kan benyttes i en kompakt formingsseksjon med god løpeevne, innbefattende høy vire-tensjon, i henhold til val-seformeres velkjente ytelse.

God lagbinding, oppnådd på grunn av at topplaget kommer i kontakt med bunnlaget, mens det er i form av en fibersuspensjon.

Et bredt område for graden av fiberorientering, slik som hos planevire-maskiner, blir muliggjort etter som orienteringseffekter under awanning i hovedsaken kan unngås.

Gunstige mekaniske egenskaper hos de enkelte lag kan oppnås fordi en lav formingskonsitens er mulig med to eller flere formingsenheter og fordi skadelig skjærbelastning kan unngås under valseawanningen.

God renhet og formasjon av banelaget kan oppnås, ved awanning av en lavkonsistens-fibersuspensjon gjennom en banefri vire.

For å virkeliggjøre potensialet for mekaniske egenskaper generelt og Z-retningsstyrken spesielt, bør skjærbelastningen mellom fibersuspensjonen og virene under valseawanning være minimal. Derfor bør den nødvendige grad av fiberorientering fortrinnsvis skapes allerede i innløpskassen i steden for ved hjelp av en hastig-hetsforskjell mellom fibersuspensjonen og virene under awanning. Hastighetsforskjellen mellom fibersuspensjonen og virene under awanning kan da være begrenset til maksimalt ±40 m/min i forhold til punktet for minimumsskjærspenning.

Graden av fiberorientering i strålen som strømmer ut fra en hydraulisk inn-løpskasse, styres av den relative påvirkning av turbulens og lengdetøyning. Turbulens skapes i rørbanken og gir en tilfeldighetsvirkning, mens lengdetøyning påtrykkes i den konvergerende dyse og har en orienteringsvirkning. For en demonstrasjon av den innvirkning innløpskasse-variabler har og fiberorienteirngsgraden, vises til skrifter av Nordstrom og Norman ( Noitf. Pulp Pap. Rest. 9( 1) : 53 ( 1194) ; 10( 1) :33( 1995) ; J. Pulp Pap. Sei. 21( 7) : J223 ( 1995)). Som et eksempel, har det vært vist at med en rør-bank-konstruksjon hvor det inngår et høyt åpendyse-tilførselsareal og ved høyt dyse-kontraksjonsforhold, kan det oppnås en fiberorienteringsgrad som svarer til en strekkstivhet MD/CD-forhofd større enn fire ved punktet for minimumskjærbelastning under valseawanning. Fig. 2 viser skjematisk en formingsseksjon som anvender valseforming for primær-banelaget og fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen for sekundær-banelaget. Figuren viser en konstruksjon for en tolagsbane, men det skal forstås at konstruk-sjonsprinsippene kan anvendes for et produkt som omfatter flere lag. Primærlaget formes i en første dobbeltvire-enhet omfattende en primær innløpskasse 15 som retter en fibersuspensjonsstråle inn i et nipp som dannes av en første endeløs, strekkbelastet formingsvire 16 og en andre endeløs, strekkbelastet formingsvire 17. Begge formingsvirer 16,17 løper på roterende valser 18,19 i en S-sløyfe. Formingsfasen kan så slutte enten på valsen 18 eller på den vakuumforsynte valsen 19 på hvilken ytterligere awanning deretter finner sted.

Den andre viren 17 blir så skilt fra banen over en sugekasse 20, som fester banen til den første vire 16, som overfører banen til en andre dobbeltvire-enhet. Her formes et sekundær-banelag på det fuktige primær-banelag, som fortrinnsvis har en tørrhet på 7-15 vektprosent. Denne sekundærenhet omfatteren sekundær-innløpskasse 21 som retter en fibersuspensjonsstråle inn i et dobbeltvire-nipp som dannes av den første vire 16 og en tredje endeløs, strekkbelastet vire 22. Fibersuspensjonsstrålen rettes mot dobbeltvire-nippet ved en så høy hastighet at det bevirker en ettergivende avbøyning av den ytre 22 av de to strekkbelastede virer som ovenfor vist i forbindelse med fig. 1. Ytterviren 22 styres på roterende underlag 31a-c hvorav minst et er elastisk elter forskyvbart montert for å kompensere for nevnte avbøyning. Begge virer 16, 22 løper på roterende valser 23 og 24 i en S-sløyfe hvor sekundær-banelaget formes på primær-banelaget Formingsfasen kan så slutte enten på valsen 23 eller på den vakuumforsynte valsen 24 på hvilken videre awanning deretter finner sted.

Den tredje viren 22 blir på samme måte som i den første formingsenheten skilt fra banen over en sugekasse 25, som fester tolagsbanen til den første viren 16, som overfører arket til pressepartiet (ikke vist).

For å minimere eventuelt skadelig virkning på arkegenskapene på grunn av hastighetsforskjellen mellom de to virer som løper i S-sløyfe, anbefales en større di-ameter for begge valser, fortrinnsvis i området 1.200-1.600 mm.

Konfigurasjonen vist i fig. 2 gir en særlig fordel med hensyn til yttervirenes strekkbelastning, idet de andre og tredje virer henholdsvis 17 og 22 på formingsval-sene bestemmer awanningstrykket under valse-awanning. Etter som viren er i direk-te kontakt bare med roterende maskinelementer hvilket gir et minimum av vireslitasje, kan vire-strekkbelastningen og derved awanningstrykket holdes på et høyere nivå enn dersom viren løper over stasjonære elementer.

Fig. 2 viser en annen konstruksjon som anvender valseforming for det primæ-re banelaget og fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen for det sekundære og tredje

banelag. Figuren viser en konfigurasjon for en trelagsbane, men også denne konfigurasjon kan selvsagt anvendes for forming av en bane som består av hvilket som helst antall lag. Et tredje lag fonnes på det sekundære banelag ved hjelp av en tredje dobbeltvire-enhet omfattende en tredje innløpskasse 26 og et dobbeltvire-nipp som dannes av den tredje strekkbelastede vire 22 og en fjerde strekkbelastet vire 27. Fiber-suspensjonstrålen rettes mot dobbeltvire-nippet med en så høy hastighet at det bevirker en ettergivende avbøyning av den ytre 27 av de to strekkbelastede virer som ovenfor angitt. Ytterviren 27 styres på roterende underlag 32a-c hvorav minst et er elastisk eller forskyvbart montert for å kompensere for avbøyningen. Begge formingsvirer løper på roterende valser 28, 29 en stor S-sløyfe. Formingsfasen kan så slutte enten på valsen 28 eller på den vakuumforsynte valsen 29 på hvilken ytterligere av-vanning deretter finner sted.

I motsetning til formingsseksjonen vist i fig. 2, omfatter denne formingsseksjonen en rekke strekkbelastede, endeløse formingsvirer, som hver overfører banen fra en formingsenhet til den neste eller til pressepartiet. En fordel med dette arrangement er den kompakte konstruksjon. Som det fremgår av figuren, innebærer denne konstruksjon banetransport på undersiden av en enkelt vire i noen partier. Dette er imidlertid mulig under forutsetning av at banen er festet til transportviren ved hjelp av vakuum og guskvalsen.

Oppfinnelsen er selvsagt ikke begrenset tii de ovenfor viste og beskrevne utfø-ringsformer, men forskjellige modifikasjoner av denne er mulig innenfor rammen av kravene. Det ligger også innenfor oppfinnelsestanken at hvilken som helst av de inn-løpskasser som benyttes kan være en flerlags-innløpskasse.

Claims (10)

1. Fremgangsmåte for forming av en flerlagsbane av papir eller papp, i hvilken fremgangsmåte banelagene formes sekvensielt på hverandre, og i hvilken fremgangsmåte formingen av et topplag på et bunnlag utføres utelukkende ved hjelp av valseforming som benytter en valseformingsenhet omfattende minst én formingsvalse (23,24; 23', 24'; 28,29) i hvilken valseformingsenhet avleveres en fibersuspensjonsstråle ved hjelp av en sekundær innløpskasse (21; 21'; 26;) inn i et dobbeltvirevalse-nipp dannet av to strekkbelastede virer (16, 22; 22', 22', 27) som vikles rundt en formingsvalse (23; 23'; 28), hvor en (16; 16', 22') av de to virene bærer det fuktige bunnlaget, og hvori den ytre (22; 22'; 27) av de to virene styres på roterende underlag (31 a, 31 b, 31 c; 31 a', 31 b'; 32a, 32b, 32c), karakterisert ved at fibersuspensjonsstrålen avleveres inn i nevnte dobbeltvirenipp ved en slik høy hastighet at den ytre viren ettergivende avbøyes, idet strekkbelastningen på den ytre viren opprettholdes vesentlig konstant under nevnte avbøyning ved å ha minst én av nevnte roterende underlag til den ytre viren elastisk eller forskyvbart montert for å kompensere for nevnte avbøyning, hvori fibersuspensjonsstrålen avleveres inn i nevnte dobbeltvirevalsenipp ved en hastighet på minst 300 meter/minutt og virestrekkbelastningen på den ytre så vel som den indre viren er minst 4kN/m.

2. Fremgangsmåte som angitt i krav 1, karakterisert ved at hastigheten til fibersuspensjonsstrålen som rettes mot dobbeltvirevalse-nippet er minst 500 m/min. og fortrinnsvis minst 800 m/min.

3. Fremgangsmåte som angitt i ett av de foregående krav, karakterisert ved at den nødvendige grad av fiberorientering i topplaget hovedsakelig oppstår i den sekundære innløpskasse.

4. Fremgangsmåte som angitt i ett av de foregående krav, karakterisert ved at hastighetsforskjellen mellom fibersuspensjonen og virene under awanning er begrenset til et maksimum på ±40 m/min. i forhold til punktet for minimumskjærspenning.

5. Fremgangsmåte som angitt i ett av de foregående krav, karakterisert ved at vire-strekkbelastningen på i det minste ytterviren er minst 6 kN/m og fortrinnsvis minst 8 kN/m.

6. Fremgangsmåte ifølge ett av de foregående krav, karakterisert ved at det for utførelse av valseformingen benyttes en formingsvalse som utgjør en del av dobbeltvire-valsenippet, hvilken formingsvalse har en radius på minst 0,6 m, fortrinnsvis minst 0,8 m.

7. Fremgangsmåte for forming av en flerlagsbane som angitt i ett av de foregående krav, karakterisert ved at valseforming av den art som er angitt i ett av kravene 1-6 utføres for forming av alle lag innbefattende primærlaget.

8. Formingsapparat for forming av en flerlagsbane av papir eller papp, for å utfø-re fremgangsmåte ifølge krav 1, i hvilket apparat bunnlagene er formet sekvensielt på hverandre, apparatet omfatter, som eneste formingsenhet for forming av et topplag på et bunnlag, en valseformingsenhet i hvilken fomlingen av topplaget er utført utelukkende ved hjelp av valseforming som benytter i det minste en formingsvalse (23, 24; 23', 24'; 28, 29) nevnte valseformingsenhet omfatter en sekundær innløpskasse (21; 21', 26) og et dobbelvirevalse-nipp dannet av to strekkbelastede virer (16, 22; 16' 22' 22', 27) som er viklet rundt en formingsvalse (23; 23'; 28), en (16,15'; 22') av virene bærer det fuktige bunnlaget, hvori den sekundære innløpskassen er anordnet for å avlevere en fibersuspensjonsstråle inn i nevnte dobbeltvirevalsenipp, og hvori den ytre (22, 22'; 27) av de to strekkbelastede virer er styrt på roterende underlag (31a, 31b, 31c; 31a', 31b', 32a, 32b, 32c), karakterisert ved at nevnte sekundære innløpskasse er anordnet for å avlevere fibersuspensjonsstrålen inn i nevnte dobbeltvirevalsenipp ved en slik høy hastighet at den ytre viren er ettergivende avbøyet, minst én av nevnte roterende underlag til den ytre viren er elastisk eller forskyvbart montert for å kompensere for nevnte avbøyning og opprettholde en vesentlig konstant strekkbelastning på den ytre viren under nevnte avbøyning.

9. Apparat som angitt i krav 8, karakterisert ved at radien til formingsvalsen som utgjør en del av dobbelvirevalse-nippet er minst 0,6 m, fortrinnsvis minst 0,8 m.

10. Formingsapparat for forming av en flerlagsbane som angitt i krav 8 eller 9, karakterisert ved at den omfatter en valseformingsenhet av den art som er angitt i ett av kravene 8 eller 9 for forming av alle lag innbefattende bunnlaget.