NO314994B1 - Fremgangsmåte og anordning til behandling av v¶sker med radiofrekvenssignaler - Google Patents

Description

Denne oppfinnelse angår generelt sett utstyr for og en fremgangsmåte til behandling av en væske. Mer bestemt gjelder oppfinnelsen behandling av vann slik at dette motvirker oppbygning av avleiringer i et vannførende løp. Enda mer bestemt angår oppfinnelsen frembringelse av et elektromagnetisk felt med stort sett sirkulære flukslinjer til behandling av en væske med det ovennevnte formål og for andre formål som vil bli omhandlet i det følgende.

Urenheter, så som kalsium- og magnesiumioner i vann danner avleiringer som i tidens løp fester seg til innsidene av vannrør. Hvis vannet varmes opp vil dannelsen av avleiringer gå hurtigere og av den grunn er vannvarmere og dampkjeler særlig utsatt for oppbygning av avleiringer slik at varmeoverføring blir nedsatt, brensel forbruket blir høyere og det kan til og med oppstå lokale overhetninger. I røropplegg i hjemmene vil kalsium- og magnesiumioner reagere med såpe for å motvirke dannelse av såpeskum og dermed hindre effektiv rengjøring.

Mange systemer til vannbehandling med fjernelse av avleiringer er derfor blitt foreslått for å behandle vann slik at det motvirker dannelse av avleiringer og opphopninger. F.eks. vil kjemiske oppløsninger kreve konstant etterfylling og blander seg også med vann. En annen løsning er å anbringe elektroder som forbrukes i vannet. Etter hvert som elektrodene forbrukes mister de imidlertid sin virkning og til slutt må de også byttes ut.

Enda en annen løsning er å anbringe magneter i direkte kontakt med vannet. Eksempler på slike løsninger er fremlagt i US patent nr. 4,865,747 Larsson et al.. Hovedløsningen i dette patentet er å anbringe en ferromagnetisk kjerne i et rør. Slike magneter kan imidlertid samle opp magnetisk rusk og rask og til slutt vil oppbyggingen av dette kunne tilstoppe røret.

Enda en annen løsning gjør bruk av magnetiske eller elektromagnetiske felt både utenpå og innvendig i et rørsystem. Et eksempel er PCT søknaden WO 92/00916 av Stefanini.

I denne løsningen tilveiebringes et magnetisk felt i et rør med en væske av et radiosignal hvor effekten er direkte proporsjonal med strømningen av væsken i røret. Slike felt er imidlertid lokale i sin virkning og i alle tilfeller forutsettes det at strømmen av vann transporterer avleiringer som er løsgjort til vannrørenes nedstrømsområder.

Det er et hovedformål med denne oppfinnelsen å videreutvikle området til behandling av væsker, f.eks. vannbehandlingssystemer som fjerner avleiringer.

Et annet formål med denne oppfinnelse er å komme frem til en forbedret anordning og en fremgangsmåte som hindrer dannelse av avleiringer i vannrør.

En videre hensikt med oppfinnelsen er å oppheve bruk av kjemikalier, elektroder, magneter eller andre anordninger som opphever avleiringene og er montert innvendig i vannrørene. En videre hensikt med denne oppfinnelse er å øke virkningsgraden i et behandlingssystem ved bruk av elektromagnetiske felt som opphever avleiringer.

Det er videre en hensikt med denne oppfinnelse å komme frem til en effektiv opphevelse av avleiringer gjennom et vannrørsystem selv når vann ikke strømmer i dette.

Det er dessuten en hensikt med oppfinnelsen å komme frem til en fremgangsmåte og anordning til behandling for å motvirke korrosjon av jernholdige metallrør som fører vann.

Enda en ytterligere hensikt med denne oppfinnelse er å behandle forskjellige væsker, ikke nødvendigvis vann, for å oppnå de fordelaktige virkninger.

Under hensyntagen til disse hensikter og andre som vil fremgå i det følgende består et trekk ved denne oppfinnelse kort sagt i en anordning for og en fremgangsmåte til behandling av en væske som føres i en ledning der dette strekker seg langs en akse. Anordningen omfatter en primærspole som er montert på utsiden av ledningen; anordning til energisering av primærspolen for å frembringe en rekke radiofrekvenssignaler; og anordninger som reagerer på frembringelsen av radiofrekvenssignalene til frembringelse av et elektromagnetisk felt i væsken som skal behandles der feltet har hovedsakelig sirkulære flukslinjer generelt sett koaksialt med aksen for ledningen og for forplantning av feltet langs aksen for å behandle væsken både på oppstrømssiden og nedstrømssiden av primærspolen.

Ifølge en anvendelse av denne oppfinnelse der væsken er vann er det ønskelig å behandle vannet for å motvirke avleiringer, idet forplantningen av det elektromagnetiske felt med stort sett sirkulære flukslinjer byr på en meget inngående virkning når det gjelder å oppheve avleiringer. Ingen kjemikalier, elektroder, magneter eller andre anordninger til fjernelse av avleiringer er montert i denne ledning. Virkningen som fjerner avleiringer er ikke lokal, men forplanter seg i stedet gjennom ledningen selv når det ikke strømmer noe væske.

I en utførelse av denne oppfinnelse er primærspolen en primærvikling av elektriske ledere som er tilsluttet en strømkilde. Frembringelsesanordningen innbefatter en sekundærvikling av elektriske ledere. En ferrittkjerne finnes mellom viklingene. Sekundærviklingen har et par klemmer som står i avstand fra hverandre aksialt. Anordningen omfatter videre et hus som viklingene er anbrakt i. Klemmene er montert på utsiden av huset. En holder danner feste for huset på ledningen med klemmene i elektrisk kontakt i kontaktsoner på ledningen der kontaktsonene står i avstand fra hverandre i akseretningen. En ledende bane strekker seg langs ledningen mellom kontaktsonene. Den ledende bane har en lav impedans for radiofrekvenssignalene. Hvis ledningen er av metall dannes det automatisk en ledende bane. Hvis ledningen består av et kunstig plastmateriale blir en metallfolie viklet rundt ledningen mellom kontaktsonene for å danne den nevnte bane som har lav impedans.

I henhold til en foretrukket utførelse av oppfinnelsen er imidlertid primærspolen en primærvikling av elektrisk leder og en kjerne av ferritt eller annet egnet materiale med magnetiske egenskaper som høy permeabilitet anbrakt, f.eks. viklet koaksialt eller i skrueform i omkretsretningen rundt ledningen på en slik måte at denne strekker seg gjennom primærviklingen. F.eks. kan primærviklingen være en flertrådet båndkabel med en hannkontakt og en hunnkontakt ved motstående ender av kabelen. Hannkontakten har en rekke stifter og hunnkontakten har en rekke hylsekontakter. Kontaktene blir koblet sammen for å danne en sløyfe med rekkene forskjøvet med en stift.

I en annen utførelse innbefatter primærspolen en dobbelt pakke på linje med en rad stifter og et trykt kretskort som har en rad hylsekontakter. Pakken er montert på kortet med rekkene forskjøvet med en stift. En ferrittkjerne strekker seg gjennom primærspolen og ligger f.eks. viklet koaksialt, rundt ledningen.

Energiseringsanordningen innbefatter fortrinnsvis innretninger, f.eks. en mikrofon, til påvisning av støyen fra væsken som flyter gjennom ledningen og til frembringelse av et analogt audiosignal med en frekvens som er proporsjonal med den påviste lyd. Mikrofonen påviser egentlig hvirveldannelser i vannet, og disse fører til at lyden oppstår.

Energiseringsanordningen omfatter videre fortrinnsvis et filter for å fjerne støy fra audiosignalet, en transduser til omformning av audiosignalet til en serie med digitale pulser hvis frekvens er proporsjonal med frekvensen for audiosignalet, en omformer til omformning av de digitale pulser til en likespenning hvis amplitude er proporsjonal med frekvensen for audiosignalet og en annen transduser til endring av likespenningen til et tog med drivpulser påtrykket primærspolen. På sin side sørger primærspolen for å frembringe rekken av radiofrekvenssignaler.

Hvert radiofrekvenssignal kan ha en frekvens i et område fra 50 til 500 KHz. Hvert radiofrekvenssignal kan ha en sinusformet variabel amplitude som avtar fra en maksimumverdi til null. Signalene kan fortrinnsvis ha tilfeldige venteintervaller mellom signalene.

I en anordning som omhandlet ovenfor blir det elektromagnetiske felt automatisk dannet og er direkte proporsjonalt med tilstanden i rørsystemet og særlig med mengden av avleiringer i dette. Anordningen skal fortrinnsvis aldri stenges av og vil derved sikre et minimum behandlingsnivå. Behandlingen opprettholdes enten vannet strømmer eller ikke, noe som er av særlig fordel i anlegg i hjem der vannet strømmer periodisk.

Som nevnt ovenfor er oppfinnelsen også hensiktsmessig ved behandling av en væske for andre formål eller i tillegg til det å motvirke oppbygning av avleiringer i en vannførende ledning. Oppfinnelsen kan være nyttig når det gjelder dens virkning på biologiske tilstander i en væske, f.eks. kan den påvirke veksten av alger eller bakterier i vann. Videre har oppfinnelsen vist seg å ha en virkning på en flokkuleringsprosess; i et system som behandles i henhold til oppfinnelsen vil flokkuleringen bunnfelles hurtigere enn om det var ubehandlet.

Oppfinnelsen har vist seg å ha en virkning generelt sett på krystallvekst på andre områder enn det som gjelder avleiringer. Når krystaller dyrkes fra en oppløsning som er behandlet i henhold til oppfinnelsen blir krystallstørrelse og størrelsen på hydreringen av krystallene påvirket. Videre er visse kjemiske reaksjoner som innbefatter ioner og frie radikaler som mellomprodukter påvirket av behandling i henhold til oppfinnelsen.

Oppfinnelsen har vist seg å være særlig fordelaktig når det gjelder å hindre korrosjon av jernholdige metallrør som inneholder vann.

De nye trekk som antas å være kjennetegnende for oppfinnelsen er særlig gjengitt i kravene. Selve oppfinnelsen, både når det gjelder dens konstruksjon og fremgangsmåte til bruk sammen med ytterligere formål og fordeler vil imidlertid best bli forstått ut fra den følgende beskrivelse av spesielle utførelsesformer under henvisning til tegningene.

Fig. 1 er et elektronisk koblingsskjema for en anordning ifølge en utførelse av

oppfinnelsen.

Fig. 2 viser anordningen på fig. 1 sett fra siden og montert på en ledning.

Fig. 3 viser det samme som fig. 2 sett nedenfra.

Fig. 4A viser i perspektiv de magnetiske flukslinjer som settes opp ifølge

anordningen på fig. 1 og som omgir ledningen.

Fig. 4B er et snitt gjennom fig. 4A i avstand fra kontaktsonene.

Fig. 5 viser sett fra siden et bruddstykke av en modifisert utførelse ifølge

oppfinnelsen.

Fig. 6 er et snitt tatt etter linjen 6-6 på fig. 5.

Fig. 7 viser modifikasjonen på fig. 5 sett ovenfra.

Fig. 8 viser enda en modifisert utførelse ifølge oppfinnelsen sett ovenfra.

Fig. 9 viser modifikasjonen på fig. 8 sett fra en ende.

Fig. 10 viser modifikasjonen på fig. 8 sett fra siden.

Fig. 11 er et snitt gjennom enda en modifisert utførelse ifølge oppfinnelsen.

Fig. 12 viser modifikasjonen på fig. 11 ssett ovenfra.

Fig. 13 viser enda en modifisert utførelse ifølge oppfinnelsen sett fra siden.

Fig. 14 viser modifikasjonen på fig. 13 sett fra en ende.

Fig. 15 viser en komponent til bruk ifølge denne oppfinnelse, sett fra siden.

Fig. 16 viser komponenten på fig. 15 sett ovenfra.

Fig. 17 viser komponenten på fig. 15 sett nedenfra.

Fig. 18 er et skjematisk snitt gjennom en ytterligere utførelse ifølge oppfinnelsen.

På tegningene gjelder henvisningstallet 10 på fig. 1 generelt en anordning for og en fremgangsmåte til behandling av en væske, f.eks. vann, som befinner seg i en ledning eller et vannrør 12 (vist som bruddstykke) med det for øyet å motvirke og dempe avleiringer på innsidene av røret 12 så vel som for å fjerne avleiringer i et rør der disse allerede er bygget opp.

I henhold til en foretrukket utførelse er en hvirveldetektor eller mikrofon 14 anbrakt i fysisk kontakt med røret og sørger for å påvise en lyd som frembringes som et resultat av hvirvler i dette. Slike hvirvler blir dannet idet vann passerer gjennom røret, særlig når vannet passerer over kalkavleiringer. Et analogt audiosignal 16 blir frembrakt og har en frekvens som er direkte proporsjonal med størrelsen på den påviste hvirveldannelse. Frekvensen ligger i et område fra 20 til 20 000 Hz.

Et filter 18 sørger for å fjerne støy fra audiosignalet 16 og filtrerer dermed ut lyd som ikke er tilknyttet hvirveldannelsen i vannet som passerer gjennom røret. Det filtrerte signal 20 er vist på fig. 1.

En differensialforsterker 22 behandler og forsterker det filtrerte signal 20 for å klargjøre dette til forming av pulser. Forsterkningen har en forsterkningsgrad som fortrinnsvis er stillbar og som er satt tilstrekkelig høyt til å mette det filtrerte signal 20 og omforme dette til et mettet firkantsignal 24.

En pulsformende og differensierende krets 26 behandler firkantsignalet 24 til en serie med pulser 28 som har begrensede pulsbredder. Frekvensen for audiosignalet 16 blir på denne måte omformet til et tilsvarende antall pulser.

En monostabil multivibrator 30 strekker pulsene 28 som har begrenset bredde til en rekke med bredere digitale pulser 32. En frekvens-til-spenningsomfonner, også kjent som en gjennomsnittsanordning, fortrinnsvis dannet med en kondensator 34, omformer de brede pulser 32 til en likespenning 36 hvis amplitude er en funksjon av frekvensen for de bredere pulser 32 og dermed av frekvensen for audiosignalet. En spennings-til-pulstogomformer eller variabel frekvens-astabil multivibrator 38 omformer likespenningen 36 til et pulstog 40 med variabel frekvens der frekvensen også er direkte proporsjonal med frekvensen for audiosignalet. En effektutgangstransistor 42 omformer pulstoget 40 til en serie drivpulser som blir ledet til en primærvikling 44 i en høyfrekvens utgangstransformator 46 med en sekundærvikling 48 og en stillbar ferrittkjerne 50 mellom viklingene. Primærviklingen 44 er en avstemt vikling og er koblet i serie med en kondensator 52 og en likespenningskilde 54. Sekundærviklingen 48 har et par klemmer 56, 58 som står i avstand fra hverandre og, som nevnt ovenfor, er i fysisk kontakt med røret 12 ved et par kontaktsoner som står i avstand fra hverandre i lengderetningen langs aksen for røret.

Transformatoren 48 omdanner drivpulsene til en serie radiofrekvensringesignaler 60 som hvert har en frekvens i et område fra 50 til 500 KHz og har en stort sett sinusformet varierende amplitude som avtar fra en maksimumverdi til 0. Intervallene mellom ringesignalene har ikke lik varighet og skaper dermed en tilfeldig ventetilstand mellom signalene.

Når røret er laget av et ledende materiale, f.eks. kobber, utgjør transformatoren 46 en lavimpedanskilde som sørger for å frembringe et signal med lav spenning og høy strøm mellom klemmene 56, 58. Denne høye strøm flyter langs rørets akse og setter opp et elektromagnetisk felt (se figurene4A, 4B) som har så godt som sirkulære magnetiske flukslinjer 62 i et koaksialt forhold til ledningens akse. Mellom klemmene 56 og 58 er flukslinjene koaksiale med en tenkt linje som strekker seg gjennom kontaktsonene på utsiden av røret 12 siden røret har en ikke ubetydelig diameter. Det elektromagnetiske felt som er vist på figurene 4A, 4B er vist i et enkelt øyeblikk, idet det skal påpekes at dette felt utvider seg og faller sammen når amplituden på hvert ringesignal forandrer seg. Et elektrisk felt med stående bølge dannes over lengden av ledningen slik at det elektromagnetiske felt med radiofrekvens forplanter seg langs ledningen i begge retninger både på oppstrømssiden og nedstrømssiden av kontaktsonene og frembringer en løsgjøring av avleiringer i vannet gjennom røropplegget. Det har vist seg at når det gjelder kalsiumkarbonatavleiringer vil kortere ventetilstander mellom ringesignalene redusere tiden for tilstopning av ledningen mens lengre ventetilstander øker tiden før tilstopning. Også forskjellige temperaturer og forskjellige ventetilstander har innvirkning på tilstopningshastigheten. Når andre salter finnes i vannet kan forskjellige lengder på ventetilstanden være ønskelig for å ha en virkning på krystalliseringen. På denne måte vil tilfeldig frembrakte ventetilstander (innen visse grenser) gjøre det mulig å behandle et bredt område med forskjellige salter.

Når røret er laget av et ikke-ledende materiale, f.eks. plast, kan den samme løsgjøring av avleiringer oppnås ved at det rundt et stykke av røret legges en kobberfolie mellom kontaktsonene.

En strømnivåmåler 64 tjener som en visuell display-anordning og er forbundet med den gjennomsnittsdannende kondensator 34. Indikatoren 64 omfatter fortrinnsvis en rekke lysdioder som står på linje der antallet av dioder som lyser på et hvilket som helst tidspunkt angir nivået på utgangseffekten.

Som vist på fig. 2 er anordningen 10 anbrakt i et hus 66 som med plaststropper eller holdere 68 er festet til røret. Klemmene 56,58 er anbrakt på utsiden av huset og blir presset i elektromekanisk kontakt med røret når huset holdes på plass på dette. Mikrofonen er anbrakt i huset sammen med alle andre komponenter som er gjengitt på fig. 1. Displayet 64 er også anbrakt på utsiden av huset for at det skal være leett å se. Elektrisk strøm tilføres huset via en kabel 70. Hver av de tidligere nevnte klemmer 56, 58 er fortrinnsvis dannet av et par klemmedeler (se 58a, 58b på fig. 3) der begge ligger an mot røret 12 for at de ikke skal glippe fra røret ved et uhell. Utvendige betjeningsinnretninger på huset kan benyttes for manuell innstilling av de innvendige komponenter.

Det vises nå til figurene 5 til 7 der det i stedet for anvendelse av en transformator med en sekundærvikling kan skape det samme elektromagnetiske felt på en effektiv måte med en ny innretning som gjør at selve røret og/eller vannet i dette tjener som sekundærviklingen. En primærvikling 72 av en elektrisk leder er viklet i en sløyfe rundt en første akse 74 (se fig. 7). Hver vinning i primærviklingen 72 ligger i et plan som strekker seg langs rørets 12 akse. Primærviklingen er montert på en spole 76 som sitter på utsiden av røret. En magnetkjerne 78 av ferritt eller annet egnet materiale med høy magnetisk permeabilitet er viklet i skrueform rundt røret om dettes akse. Ferrittkjernen 78 strekker seg gjennom hver spole i primærviklingen 72. Ferrittkjernen kan bestå av et antall stive ledd eller som vist av et fleksibelt bånd svarende til den type som benyttes i båndmagneter på kjøleskapdører. Denne anordning danner en torusformet transformator der selve røret er transformatorens sekundærvikling. Den torusformede transformator er mer effektiv enn den mindre effektive transformator 46 som er beskrevet i forbindelse med fig. 1 og er særlig fordelaktig på rør med stor diameter. Den torusformede transformator har et stort primær/sekundærforhold som avstemmer kildens impedans direkte med røret.

Retningen og strømkonsentrasjonen for vekselstrømmen som oppstår i røret og i vannet er vist på fig. 6. Sirkelen med punkter og + tegnet representerer retningen på vekselstrømmen som flyter mot og bort fra seeren. Vekselstrømmen er ensartet fordelt og konsentrert rundt omkretsen av røret på grunn av den velkjente "skinneffekt". Det skal påpekes at røret ikke behøver å være laget av metall eller at plastrør behøver være omgitt av en metallfolie som beskrevet ovenfor, fordi i anordningen på figurene 5 til 7 virker selve væsken som en leder og sekundærvikling for den torusformede transformator. Et elektrisk felt med stående bølge settes opp gjennom væsken i røret. Ingen kontaktpunkter er nødvendige langs røret, og dette sikrer en mer pålitelig drift over lange perioder uten behov for vedlikehold.

En annen måte å lage primærviklingen på er å benytte en flertrådet båndkabel 80 som er vist på figurene 8 til 10. Kabelen 80 har en stiftkontakt 82 og en hylsekontakt 82 ved kabelens motstående ender. Stiftkontakten 82 har en rekke utstikkende stifter og hylsekontakten har utformet en rad hylser. Antall stifter og hylser tilsvarer antallet av enkeltledere i kabelen.

For å danne en sammenhengende spole av enkeltlederne i kabelen 80 er tapp- og hylsekontaktene koblet sammen med en stift 86 (se fig. 8) forskyvning. Med andre ord er den første stift i raden forbundet med den første hylse, den tredje stift i raden er forbundet med den andre hylse osv. Den første stift 86 og den siste hylse står uten forbindelse og det dannes dermed en sammenhengende sløyfe når kontaktene er koblet sammen på denne måte.

Ellers er en ferrittkjerne 88 som beskrevet ovenfor viklet rundt røret 12 og ført gjennom kabelen 80. Også her tjener selve røret og/eller vannet i dette som sekundærviklingen for den torusformede transformator.

Enda en måte og utforme primærviklingen på er som vist på figurene 11 og 12 å benytte en dobbelt på-linje pakke 96 med to rader stifter 97 som stikker ut fra motstående sider av pakken, såvel som et trykt kretskort 92 med tilsvarende rader med hylsekontakter for opptakelse av stiftene. En stort sett U-formet ferrittkjerne 94 strekker seg rundt undersiden av ledningen 12 gjennom kortet og fortsetter langs kjerneseksjonen 95 mellom pakken 96 og kortet 92.

Som tidligere er pakken montert på kortet med radene forskjøvet slik at en stift i hver rad på pakken er forskjøvet fra den tilsvarende rad med kontakfhylser slik at det dannes en sammenhengende sløyfe. Selve røret og/eller vannet i dette tjener som sekundærvikling i den transformator som dannes på denne måte.

Som vist på fig. 13 og 14 ligger en ferrittkjerne 100 rundt røret 12. En rekke kabler 101 er ført mellom røret og kjernen 100. Motstående kabelender 105,106 er forbundet med et hus 102 som er montert på røret på samme måte som er vist på fig. 2. En dobbelt på-linje pakke 104 og trykt kretskort 103 svarende til pakken 96 og kortet 92 er vist.

Fig. 15 viser en annen dobbelt på-linje pakke 110 svarende til pakken 96. Pakken 11 har to rekker med stifter 111, en permanent ferrittkjerne 107 og, om det ønskes, en C-formet kjerne 108. Pakken 110 er montert på et trykt kretskort 109. Stifter 111 er montert i tilsvarende hylsekontakter på kortet med radene forskjøvet fra hylsene som tidligere beskrevet i forbindelse med figurene 11 og 12.

Stiftene 111 er en del av en U-formet vikling som gjøres fullstendig med ledende baner 112 som er vist på undersiden av kortet 109 på fig. 17. Forholdet mellom primærviklingen som stiftene 111 og banene 112 er en del av og sekundærviklingen som ytterligere baner 114 utgjør en del av kan justeres. Uttakspunkter kan tilføyes der det er ønskelig.

Det vises nå til tegningenes fig. 18 som gjengir en særlig hensiktsmessig utførelse av huset og noen av de virksomme komponenter av en anordning i henhold til oppfinnelsen der dette gjør det særlig enkelt å feste anordningen på et rør eller en ledning til behandling av væske i røret eller ledningen.

Anordningen som er vist på fig. 18 omfatter et hus 120 med to husdeler 121,122. Delene 121,122 har en hul form som hver omfatter to komponenter, fortrinnsvis av støpt plast og satt sammen med hverandre for å passe til en sammenføyningslinje som er snittplanet på tegningen og danner respektive innvendige hulrom 123, 124.1 det innvendige hulrom 123 i delen 121 er det anbrakt en hovedsakelig U-formet kjernedel 125 av ferritt eller annet materiale med tilsvarende magnetiske egenskaper og i det innvendige hulrom 124 i delen 122 er det anbrakt en ytterligere hovedsakelig U-formet kjernedel 126. Benene på kjernedelene 125,126 ender i plane flater som er i anlegg mot hverandre ved 127 og 128, slik at kjernen danner en magnetisk krets i form av en lukket sløyfe eller ring.

Benene på kjernedelen 125 strekker seg gjennom hule hylsedeler som er antydet generelt med 129 på husdelen 121. De hule hylsedeler 129 ender i vulster 130. Benene på kjernedelen 126 strekker seg gjennom hule hylsedeler som er antydet generelt ved 131 på husdelen 122 og hylsedelene 131 ender i klemmer 132 som kan føres sammen med vulstene 130 ved endene av hylsedelene 129 som vender mot disse. Dermed kan de to husdeler smekkes sammen. En bladfjær 132 som ligger mellom kjernedelen 126 og en vegg i husdelen 122 spenner kjernedelen 126 i anlegg mot kjernedelen 125 med tilstrekkelig kraft til å sikre at det ikke oppstår noe særlig luftgap mellom kjernedelene siden dette kan bryte den magnetiske krets som kjernen danner.

Når de settes sammen på denne måte danner de to husdeler en åpning 133 som et rør eller en ledning kan strekke seg gjennom når kjernen ligger rundt røret eller ledningen. Festemidler kan benyttes for å sikre at huset blir stående i den nødvendige stilling på røret eller ledningen.

Det innvendige hulrom 123 i husdeler 121 er tilstrekkelig stort til å gi plass for de elektriske og elektroniske komponenter som tidligere er omhandlet, innbefattende en primærvikling som kjernedelen 125 stikker gjennom for å sette opp et elektromagnetisk felt som beskrevet i en væske i røret eller ledningen som passerer gjennom åpningen 133.

Behandlingsanordningen er særlig nyttig til behandling av vann i husledninger eller kommersielle vannforsyningssystemer eller varmesystemer og kan med fordel benyttes

på vannbehandlingsstasjoner eller svømmebassenger. Behandlingsanordningen behøver ikke være begrenset til behandling av vann, men kan også behandle øl i tønner, kloakk i bunnfellingstanker, vin i fermenteringskar, brensel i brenseltanker og kort sagt et hvilket som helst fluidum som har ioner eller fint suspenderte faste partikler.

Som nevnt er oppfinnelsen hensiktmessig på andre felt enn, eller i tillegg til, behandling av vann for å motvirke dannelse av avleiringer i et vannsystem. Oppfinnelsen har en virkning på biologiske tilstander i fluider, f.eks. kan vekst av alger eller bakterier i ferskvann eller sjøvann påvirkes når vannet blir behandlet ifølge oppfinnelsen. Videre har oppfinnelsen vist seg å ha en virkning på en flokkuleringsprosess; i et system behandlet ifølge oppfinnelsen ble fnokkene bunnfelt hurtigere enn uten behandling. Oppfinnelsen har også vist seg å ha en virkning på krystallvekst generelt på andre felt enn ved avleiringer. Når krystaller dyrkes fra en oppløsning som er behandlet ifølge oppfinnelsen blir krystallstørrelse og mengden av hydrering av disse krystaller påvirket. Videre blir visse kjemiske reaksjoner som gjelder ioner og/eller frie radikaler som mellomprodukter påvirket ved behandling ifølge oppfinnelsen.

Oppfinnelsen har også vist seg å ha en virkning på klorering av vann, f.eks. for et svømmebasseng. Når det behandles ifølge foreliggende oppfinnelse blir fiksering av klor i vannet påvirket slik at behovet for regelmessig tilsetning av klor for å opprettholde den nødvendige konsentrasjon av dette er blitt redusert.

Videre har oppfinnelsen vist seg å ha en virkning på korrosjon i et vannsystem. Korrosjon av metallrør, særlig jernholdige metallrør som fører vann har vist seg å bli redusert i et system som behandles ifølge oppfinnelsen.

Det antas at den fordelaktige virkning på korrosjon av slike metallrør skyldes den reaksjon som finner sted når korrosjonen det gjelder krever tilstedeværelse av frie elektroner i vannet. Som reaksjon på det elektromagnetiske felt som settes opp i henhold til oppfinnelsen blir de frie elektroner drevet bort fra sentrum av røret mot metallrøret som omgir væsken der en tilsvarende ladning føres av røret. Elektronene blir frastøtt til et smalt bånd rundt rørets omkrets, men bort fra metallet slik at de fjernes fra den sone der korrosjonsreaksjoner finner sted slik at korrosjon forhindres eller i det minste dempes.

Ytterligere mulige anvendelser for oppfinnelsen er som en ikke-inntrengende ledningsevnemåler eller strømningsmåler til påvisning av nedgravde plastrør for å finne lekkasjer i fordelingsnett og for å skjelne mellom gassførende og vannførende metallrør.

Det skal påpekes at hver av de detaljer som er beskrevet ovenfor, eller to eller flere sammen, kan være nyttige i andre typer konstruksjoner som skiller seg fra det som tidligere er beskrevet.

Uten ytterligere analyse vil det som her er beskrevet gjengi oppfinnelsestanken at andre med vanlige kunnskaper lett kan tilpasse oppfinnelsen til forskjellige områder uten å utelate trekk som ut fra teknikkens stand på en ærlig måte utgjør hovedtrekkene ved generelle eller bestemte deler av denne oppfinnelse og av den grunn skal slike tilpasninger være omfattet av meningen og området for ekvivalenser til de følgende krav.

Claims (14)

1. Anordning til behandling av et fluidum inneholdt i en ledning (12) som strekker seg langs en akse, inneholdende anordninger for å generere radiofrekvenssignaler, og anordninger for å anvende signalene i fluidet i ledningen, karakterisert ved at anordningene for å anvende signalene inneholder: primærspole (72; 80; 96; 97; 101; 111; 112) montert på utsiden av ledningen; anordning for å aktivere primærspolen med radiofrekvenssignalene; og en kjerne (78;

88; 94; 100; 107; 125; 126;) av magnetisk permeabelt materiale som strekker seg rundt ledningen og gjennom primærspolen for å generere i fluidet som skal behandles et elektromagnetisk felt som har stort sett sirkulære magnetiske flukslinjer koaksialt med aksen til ledningen og for å forflytte feltet langs aksen for å behandle fluidet oppstrøms og nedstrøms i forhold til primærspolen.

2. Anordning i henhold til krav 1 videre karakterisert v e d at kjernen er av et ferritt materiale.

3. Anordning i henhold til krav 1 eller krav 2 videre karakterisert ved at hver av radiofrekvenssignalene har en frekvens i et område fra 50 til 500 KHz, og har en sinusformet variabel amplitude som minker fra en maksimum verdi til null.

4. Anordning i henhold til et av de foregående krav videre karakterisert ved at det er en ventetilstand av tilfeldig lengde mellom påfølgende radiofrekvenssignaler.

5. Anordning i henhold til et av de foregående krav videre karakterisert ved at primærspolen (80) utgjøres av en vinding av elektrisk ledning, gitt av en multiledningsflatkabel som har en pinnekontakt (82, 84) og en hunnkontakt på motsatt ende av kabelen hvor pinnekontakten har en rad med pinner og hunnkontakten har en rad med hylser og hvor kontaktene er koblet sammen for å danne en sløyfe hvor radene er forskjøvet med en pinne.

6. Anordning i henhold til et av kravene 1 til 4 videre karakterisert ved at primærspolen inkluderer en dobbeltrekkepakke (96) som har en rad med pinner, og et trykt kretskort (92) som har en rad med hylser, og hvor pakken er montert på kortet med en rad forskjøvet med en pinne, hvorved aktiveringsanordningen er koblet til primærspolen.

7. Anordning i henhold til et av de foregående krav videre karakterisert ved at kjernen inneholder et antall av stive lenker koblet til hverandre.

8. Anordning i henhold til et av kravene 1 til 6 videre karakterisert ved et hus (120) som har respektive deler (121, 122) som hver inneholder en del (125,126) av kjernen hvor husdelene er sammenkoblbare for å slutte om ledningen og slik at kjernedelene avgrenser kjernen som strekker seg rundt ledningen.

9. Anordning i henhold til krav 8 videre karakterisert v e d at husdelene inneholder respektive festeformasjoner (130, 132) sammenkoblbare for å holde husdelene sammen for å slutte om ledningen.

10. Anordning i henhold til krav 9 videre karakterisert v e d at festeformasjonene (130,132) er trykknapplåsbare med hverandre.

11. Anordning i henhold til et av kravene 8 til 10 videre karakterisert ved fjæranordninger for å tvinge kjernedelene i å sammenkoble seg med hverandre.

12. Anordning i henhold til et av de foregående krav videre karakterisert ved at aktiveringsanordningen inkluderer anordning for å detektere lyd i fluidet som flyter langs ledningen, og for å generere et analogt audiosignal som har en frekvens proporsjonal med den detekterte lyden.

13. Anordning i henhold til krav 12 videre karakterisert v e d at aktiveringsanordningen inkluderer anordning for å fjerne støy fra audiosignalet, anordning for å konvertere audiosignalet til en serie med digitale pulser hvis frekvens er proporsjonal med frekvensen til audiosignalet, anordninger for å konvertere de digitale pulsene til en likestrømsspenning hvis amplitude er proporsjonal med frekvensen til audiosignalet, og anordning for å forandre likestrømsspenningen til et tog med drivepulser anvendt i primærspolen.

14. Fremgangsmåte for å behandle et fluidum i en ledning som strekker seg langs en akse ved å generere radiofrekvenssignaler og ved å anvende signalene i fluidet i ledningen karakterisert ved at signalene blir anvendt i fluidet gjennom trinnene: å montere en primærspole på utsiden av ledningen; å aktivere primærspolen med radiofrekvenssignalene; og å ha en kjerne av magnetisk permeabelt materiale som strekker seg rundt ledningen og gjennom primærspolen, hvorved et elektromagnetisk felt som har stort sett sirkulære magnetiske flukslinjer stort sett koaksialt med aksen til ledningen blir opprettet og feltet blir forflyttet langs aksen for å behandle fluidet oppstrøms og nedstrøms i forhold til primærspolen.