NO314473B1 - Overföringsmerkelapp, beholder med et overföringssjikt påfört ved hjelp avoverföringsmerkelappen, samt fremgangsmåte ved vasking av beholder - Google Patents

Description

Bakgrunn for oppfinnelsen

Oppfinnelsen vedrører en overføringsmerkelapp som angitt i krav ls ingress, en beholder omfattende et overføringssjikt som angitt i kravene 15-21, samt en fremgangsmåte for vasking, som angitt i kravene 22-25, av en slik beholder.

Oppfinnelsen vedrører også en beholder som er utstyrt med et overføringssjikt ifølge oppfinnelsen, og en fremgangsmåte ved fjerning av overføringssjiktet fra en slik beholder.

Innen forpakningsindustrien er det kjent å merke beholdere såsom plastkasser ved å tilveiebringe et ikke-fjernbart permanent bilde ved hjelp av en silkedukmetode. Slike mer-kinger gir en meget holdbar finish med to eller tre fargers tilgjengelighet. Denne teknikk gir imidlertid et begrenset antall farger, mangler de forbedrede grafiske muligheter som andre merketeknikker muliggjør, er ikke fleksibel i sin evne til å tilveiebringe en endret grafikk for å imøtekomme nye markedsstrategier, hvilket fører til store inventarer med foreldete enheter, og tenderer til å vise tegn på sli-tasje etter ca. fire runder.

Når fjernbare trykkfarger skal påføres gjenbrukbare plastkasser ved hjelp av en silketrykk- eller "tampon"-trykkprosess, må trykkfargene påføres i tapperiet, såsom et bryg-geri, hvilket kan føre til problemer med hensyn til regist-reringen. Etter fjerning fra kassene ved hjelp av kasse-vaskemaskiner, vil trykkfargene oppløses i vaskevannet og på denne måte forurense kassevaskemaskinene. Videre er påføringshastigheten begrenset, og herdingen av trykkfargene krever mye plass og nødvendiggjør lange lagrings-tider før leveransen.

En andre måte å merke beholdere omfatter å lime trykte papiretiketter på beholderne, såsom plastkasser eller flasker, ved tidspunktet for fylling og lukking. Denne type merking tilveiebringer imidlertid kun en svak motstand mot skade fra håndtering og utsettelse for fuktighet (rynking). Videre er det vanskelig å fjerne papiretiketter fra kasser, og de tenderer til å stoppe til kassevaskemaskinene som er tilgjengelige idag. Etter fjerning av papirmerkelapper fra plastkasser kan det bli igjen en klebemiddelrest på kassene .

En tredje teknikk for å merke beholdere, spesielt glassflasker, baserer seg på prinsippene som beskrives i WO 90/05088. I denne publikasjonen beskrives en fremgangsmåte ved merking av flasker som gir en holdbar, meget støt-bestandig merkelapp, og som allikevel muliggjør trykking av merkelapper med stor oppløsning. En overføringsmerkelapp omfatter et løsbart bæresjikt som trykkes speilvendt med vinyl- eller akryltrykkfarge, som herdes og overtrykkes med klebestoff. Merkelappen påføres beholderen med sin klebrige side i berøring dermed. Bæresjiktet skilles fra overfø-ringssjiktet av merkelappen, f.eks. ved påføring av varme på enten beholderen, merkelappen eller begge deler. Den merkede beholder får deretter påført et belegg, som deretter herdes. Det herdede belegg gir den ønskede grad av støtbestandighet og holdbarhet. Ulempen med permanent fes-tede merkelapper er at når merkelappene skrapes opp eller skades på annen måte, kan de ikke lett fjernes fra flas-kene. Det er heller ikke mulig å utstyre samme beholder med en ny og/eller forskjellig merkelapp hver gang, hvilket kan være ønskelig for salgsfremmende tiltak.

Det er et formål for foreliggende oppfinnelse å frembringe et overføringssjikt som lett kan festes på en beholder, og som kan fjernes på miljøvennlig måte.

Det er et ytterligere formål for oppfinnelsen å frembringe en overføringsmerkelapp som kan fjernes i en vaskegang ved bruk av vaskevann, uten at trykkfargene fra merkelappen forurenser vaskevannet.

Det er et ytterligere formål for foreliggende oppfinnelse å frembringe en merkelapp som har god klebeevne under lagring og bruk av beholderen, men som meget raskt kan fjernes fra beholderen på billig måte for å erstatte merkelappen med en ny og/eller forskjellig merkelapp.

Det er et annet formål for foreliggende oppfinnelse å frembringe en merkelapp som benytter seg av vannoppløselige trykkfarger som trykkmateriale, idet slike trykkfarger er miljøvennlige og finner vid bruk innen matvareindustrien.

Sammenfatning av oppfinnelsen

Overføringsmerkelappen ifølge foreliggende oppfinnelse kjennetegnes ved det som er angitt i krav ls karakteriserende del: nemlig at overføringssjiktet på hver side av trykkfargesjiktet (7,7') omfatter henholdsvis et topp- {5,5') og bunninnesluttingssjikt (6,6'), hvor topp-og bunninnesluttingssjiktene berører hverandre utenfor omkretsen av trykkfargesjiktet for å danne en lukket omhylling rundt trykkfargesjiktet (7,7'). Ytterligere trekk fremgår av kravene 2-14.

Ved å fange trykkfargen i omhyllingen mellom innesluttingssjiktene, blir det mulig å fjerne overføringssjiktet fra beholderen som det er blitt festet på, ved en våt fjer-ningsprosess såsom en bløtleggingsprosess eller en prosess som benytter seg av vannstråler med høyt trykk. Trykkfargen forhindres i å lekke ut av omhyllingen under en slik prosess, slik at det ikke forekommer noen forurensning av vaskevannet. Under våtfjerningsprosessen oppløses ikke mer enn 10 vekt% av trykkfargen i et overføringssjikt i et alkalisk vaskevann. På denne måte forebygges at beholderne misfarges av trykkfargen. Videre holder seg trykkfargemengden i vaskevannet tilstrekkelig lav for at den ikke påvirker den aerobe og anaerobe behandling derav i avvannbehandlings-anlegget. De lave konsentrasjonene av trykkfarger i vaskevannet forebygger en oppsamling av metaller i slammen fra avvannbehandlingsanlegg, slik at denne slam ikke trenger å behandles som kjemisk avfall i henhold til lovens vedtek-ter. Ved å helt enkelt samle de fjernede merkelapper fra vaskevannet, kan en meget billig vaskeprosess oppnås.

Fortrinnsvis omfatter trykkfargesjiktet adskilte soner i størrelsesorden mellom 0,5 mm2 og 500 cm2, idet toppinnesluttingssjiktet og bunninnesluttingssjiktet berører hverandre utenfor de enkelte soner for å danne adskilte omhyllinger rundt hver sone av trykkfargesjiktet. Områdene av overføringssjiktet som forbinder de adskilte soner av trykkfargesjiktet, vil være mindre tykke enn sonene hvor det foreligger et trykkfargesjikt mellom innesluttingssjiktene. Etter overføring av overføringssjiktet til en beholder, er det mulig at det ikke foreligger noe merkelappmate-riale utenfor de adskilte trykkfargesoner. Disse områder med nedsatt tykkelse, eller åpne områder, av merkelappene utenfor innhyllingene, danner naturlige angrepspunkter for vaskevannet, slik at merkelappen kan fjernes i flere stykker. Fordi vaskeoppløsninger har tilgang til grenseflaten mellom merkelappen og beholderen via områdene utenfor omhyllingene rundt trykkmønstrene, muliggjøres en meget rask fjerning av overføringssjiktet fra beholderen, hvorved merkelappen fjernes i flere stykker. Disse stykkene kan siles ut av vaskeoppløsningen ved bruk av konvensjonelle siler med åpninger hvis størrelse er 0,1-10 mm, fortrinnsvis ca. 2 mm.

Selv om det foretrekkes å bruke overføringssjiktet ifølge foreliggende oppfinnelse på gjenbrukbare plastkasser, kan merkelappen også brukes i kombinasjon med plastflasker, såsom PET-flasker, matbrett av plast, glassflasker og lignende .

En foretrukket overføringsmerkelapp ifølge foreliggende oppfinnelse omfatter et overføringssjikt som er permeabelt for bløtleggingsvannet.

Med "permeabelt" menes her at et overføringssjikt har en vannopptaksverdi etter 3 timer mellom 0,0 og 100 g/m<2>, fortrinnsvis ca. 5 g/m<2>, i vann ved romtemperatur. Slike merkelapper har et vanndampgjennomføringsforhold fra 50-750 g/m<2>, fortrinnsvis ca. 600 g/m<2> etter 24 timer for vann ved romtemperatur.

Overføringssjiktet kan omfatte et dekksjikt som ligger over trykkfargemønsteret, hvilket dekksjikt danner den utovervendte flate etter festning av overføringssjiktet på en beholder. Dekksjiktet kan f.eks. formes med et akrylvoks-belegg. Dekksjiktet kan være et kontinuerlig sjikt, eller det kan være diskontinuerlig og trykkes i register med trykkfargemønstret. Akrylvoksdekksjiktet kan med stor fordel penetreres av f.eks. en 0,5% NaOH-oppløsning, mens det utgjør en tilstrekkelig barriere mot penetrasjon av fuktighet under lagrings- og bruksbetingelsene for merkelappen på en beholder. Merkelappene ifølge foreliggende oppfinnelse, som kombinerer en tilstrekkelig holdbarhet med en rask og billig fjernbarhet, har en blyanthardhet fra 1-7 N i tørr tilstand og en blyanthardhet under 0,5 N etter bløtlegging i 1-15 minutter i vann ved 20°C.

Overføringssjiktet har fortrinnsvis en slik konfigurasjon at den brytes opp i minst fire stykker under turbulente bløtleggingsbetingelser i en vandig væske ved en temperatur under 100°C, fortrinnsvis under 70°C, i løpet av en bløt-leggingsvarighet på ikke mer enn 20 minutter, fortrinnsvis ikke mer enn 10 sekunder. Idet overføringssjiktet løses fra beholderen, er størrelsen av hovedparten av stykkene som dannes under oppbrytningen av overføringssjiktet, fortrinnsvis ikke mindre enn målene av de adskilte soner av trykkfargemønstret. Selv om enkelte av omhyllingene kan sprekke under vaskeprosessen, forårsaker dette allikevel en relativt liten lekkasje av trykkfargen som foreligger i omhyllingene, fordi disse trykkfargene fortsatt vil være omhyllet av en hovedpart av innhyllingssjiktene.

Ved bruk av innesluttingssjiktene ifølge foreliggende oppfinnelse, kan vannoppløselige trykkfarger brukes. I en foretrukket utførelse omfatter det øverste innesluttings-sjiktet en upigmentert trykkfarge som er kompatibel med den underliggende trykte sone. Det nederste innesluttingssjikt omfatter fortrinnsvis et klebesjikt eller et mellomliggende sjikt som er kompatibelt med et underliggende klebesjikt og med trykkfargesonesjiktet som ligger ovenpå.

Toppinnesluttingssjiktet kan være diskontinuerlig og trykket i register med trykkfargemønsteret. På denne måte kan bunninnesluttingssjiktet angripes direkte med vaskevannet under fjerning av overføringssjiktet. Når bunninnesluttingssjiktet også er diskontinuerlig, kan det underliggende klebesjikt angripes direkte med vaskevannet. I en foretrukket utførelse er begge innesluttingssjiktene og et underliggende klebesjikt diskontinuerlige, og de er alle trykket i register med hverandre.

Etter påføring av overføringssjiktet på beholderen, kan et dekksjikt påføres over overføringssjiktet, idet dekksjiktet omfatter en akrylvoks. Akrylvoksen er relativt ugjennom-trengelig for vann, slik at det tilveiebringes en god motstand av merkelappen mot oppskraping og fjerning av merkelappen under bruk av beholderen. Akrylvoksdekksjiktet er imidlertid gjennomtrengelig for en vandig alkalisk oppløs-ning, slik at overføringssjiktet lett kan fjernes med f.eks. en 0,5% NaOH-oppløsning.

Fortrinnsvis varmebehandles overføringssjiktet etter at det er blitt påført på en beholder, for å forårsake en krymping av i det minste deler av overføringssjiktet. Med varmebehandlingen finner det sted en fortetting av de forskjellige sjiktene av overføringsmerkelappen.

En merkelapp ifølge foreliggende oppfinnelse som kombinerer en tilstrekkelig holdbarhet under lagring og bruk med en rask og billig fjernbarhet, er fortrinnsvis blitt varmebehandlet etter påføring på beholderen, ved en temperatur fra 40-100°C, mer foretrukket fra 50-90°C.

Ved et nøyaktig valg av sammensetningen av merkelappen,

bruk av et beskyttende belegg og naturen av etterbehandlingen (varmebehandlingen) er det mulig å styre egenskapene av overføringssjiktet, spesielt med hensyn til beteendet under vasking.

Valget av klebemiddel som skal brukes for å feste merke-lappbildet på beholderens flate, vil påvirke avvaskings-egenskapene. Klebemidlet må ha blitt aktivert før eller under påføringen av overføringssjiktet på beholderen. En enkel og generelt foretrukket fremgangsmåte ved påføring av bildet er ved bruk av varmeaktiverbare klebemidler som er blitt påført på bildet i form av en speilvendt trykt merkelapp. Andre fremgangsmåter omfatter bruken av klebemidler som kan aktiveres ved bestrålning, med kjemikalier, med en elektronstråle, mikrobølger, UV og lignende. Det er også mulig å bruke klebemidler som kan aktiveres ved fotoinitie-ring, fuktighet, enzymatisk aktivitet, trykk eller ultra-lydbehandling.

Et foretrukket klebemiddel har en lav heftetemperatur, fortrinnsvis fra 60-90°C, mer foretrukket fra 80-90°C. Istedenfor et adskilt klebemiddelsjikt er det også mulig å bruke en trykkfarge i overføringssjiktet som i og for seg har klebrige egenskaper etter aktivering.

Fortrinnsvis har påføringsflaten av beholderen som skal få påført overføringssjiktet, en flatespenning på minst 60 dyn pr. cm. Fremgangsmåten ved vasking av en beholder som omfatter et overføringssjikt ifølge foreliggende oppfinnelse, omfatter trinnene å: plassere beholderen i en bløtleggingsoppløsning under et bløtleggingstidsrom på ikke mer enn 20 minutter, fortrinnsvis ikke mer enn 1 minutt, idet temperaturen for vas-keoppløsningen er under 100°C, fortrinnsvis under 70°C, mens det forårsakes turbulenser i bløtleggingsoppløsningen slik at merkelappen brytes opp i minst 4 stykker, som ingen av dem er mindre enn 5 um, og som hver løses fra beholderen, idet hovedparten av trykkfargen holdes innesluttet i omhyllingene,

pumpe bløtleggingsoppløsningen gjennom en sil og samle stykkene av merkelappen på silen,

periodisk rense silen ved å samle og fjerne merkelappstykkene.

Et overføringssjikt ifølge foreliggende oppfinnelse kan fjernes ved hjelp av vanlig vaskeutstyr for kasser, hvor de løsnede merkelappstykkene kan fjernes fra oppbløtningsopp-løsningen ved siling. Fordi ingen deler av merkelappen opp-løses i bløtleggingsoppløsningen, er det ikke nødvendig med noe spesielt behandlingsutstyr for å rense vaskevannet.

Kort beskrivelse av tegningene

Utførelser av en overføringsmerkelapp og en vaskemetode ifølge oppfinnelsen skal beskrives i detalj i det følgende under henvisning til de vedlagte tegninger, hvor: Figur 1 viser en varmeoverføringsmerkelapp ifølge oppfinnelsen hvor adskilte trykkfargemønstre innesluttes i hver sin omhylling, Figur 2 viser en vaskemaskin for å fjerne et overførings-sjikt ifølge foreliggende oppfinnelse fra en beholder, spesielt fra en plastkasse, Figur 3 viser et snitt gjennom vaskemaskinen ifølge figur 2, langs linjen III-III, Figurene 4-7 viser forskjellige utførelser av overførings-sjiktet av en overføringsmerkelapp ifølge foreliggende oppfinnelse, Figur 8 skjematisk viser et grunnriss av en utførelse av en overføringsmerkelapp ifølge oppfinnelsen som omfatter forskjellig store omhyllinger rundt trykkfargemønstret, Figur 9 skjematisk viser en fremgangsmåte ved påføring av overføringssjiktet ifølge foreliggende oppfinnelse på en returkasse, og Figurene 10 og 11 grafisk viser fjerningstiden av et over-føringssjikt ved forskjellige etterbehandlingstemperaturer, henholdsvis uten voksdekksjikt og med voksdekksjikt.

Detaljert beskrivelse av oppfinnelsen

Figur 1 viser en utførelse av en overføringsmerkelapp 1 ifølge foreliggende oppfinnelse som omfatter et bære- eller underlagssjikt 2 som utgjøres av f.eks. en 0,05 mm tykk polypropylenfilm. Et silikonsjikt 3 er plassert på bære-eller underlagssjiktet 2. På silikonsjiktet 3 er det plassert et overføringssjikt 4, som består av et øvre innesluttingssjikt 5, 5', et trykkfargesjikt 7, 7', et bunninne-sluttingss j ikt 6, 6' og et klebesjikt 8, 8'.

Etter festing av overføringssjiktet 4 på en beholder, fjernes bæresjiktet 2 og silikonsjiktet 3 under påføring av varme og trykk. Klebesjiktet 8 binder overføringssjiktet 4 på en underliggende beholderflate, og det utovervendte sjikt utgjøres av toppinnesluttingssjiktet 5, 5'.

Merkelappbæresjiktet 2, som er utstyrt med det elektron-stråleherdede silikonsjikt 3, kan f.eks. være en polypropylenfilm med tykkelsen 0,03-0,08 mm, som leveres av Mobil Chemical, Films Division, Rochester, New York. Før trykking av toppinnesluttingssjiktet 5, 5' på silikonsjiktet 3, må silikonflaten koronabehandles. Koronabehandlingen vil muliggjøre en enhetlig fukting av trykkmaterialene, og fortsatt tillate en frigjøring av overføringssjiktet 4. Fortrinnsvis utføres koronabehandlingen på bæresjiktet 2 og silikonsjiktet 3 rett før det første trykk av toppinnesluttingssjiktet 5 påføres. Et tilsiktet behandlingsnivå vil være ca. 30% av 3,5 kW.

Under håndteringen av det silikonbestrøkne bæresjikt 2, må man være påpasselig med å ikke skrape opp silikonsjiktet 3. En oppskraping av silikonsjiktet 3 ville tillate toppinne-sluttingssj iktet 5 å komme i berøring med og feste seg på den underliggende polypropylenfilm 2, hvilket ville ha en ugunstig virkning på overføringen av overføringssjiktet 4 under påføringen.

Toppinnesluttingssjiktet 5, 5' består f.eks. av upigmentert trykkfarge, og har flere funksjoner. For det første sinker eller hindrer det en vannpenetrasjon inn i det underliggende trykkfargesjikt 7, 7'. Når sjiktet 5, 5' trykkes bre-dere enn det underliggende trykkfargemønster 7, 7', danner det en del av en omhylling som omringer trykkfargesjiktene 7, 7' fullstendig. Videre utgjør toppinnesluttingssjiktet 5, 5' et tett medium mellom trykkfargene og silikonfrigiv-ningsflaten 3. Sjiktet 5, 5' er meget viktig for den samlede overførbarhet av merkelappen, og bør påføres i en vekt på minst 1, 4 g/m<2>. Det er viktig at toppinnesluttingssjiktet 5, 5' etter påføring er fritt for luftbobler og nåle-hull. Videre må toppinnesluttingssjiktet være tørt før trykkfargesjiktet 7, 7' trykkes derpå.

Etter trykking av toppinnesluttingssjiktet 5, 5<1> på frigiv-ningssjiktet 3, bør en optimal avskrellingskraft på 100 g eller mindre måles i en standard båndavskrellingstest. Innen fem timer etter påføringen vil avskrellingskraften av toppinnesluttingssjiktet være ca. 60% mindre, dvs. 40 g. Med den nevnte avskrellingskraft bør omhyllingssjiktet 5 kunne fjernes fullstendig. Et egnet materiale for toppinnesluttingssjiktet 51 er tilgjengelig fra Environmental Inks and Coatings, Morganton, North Carolina med typenummeret 1304.

Eksempler på en foretrukken trykkfarge for trykkfargesjiktet 7, 7' omfatter et vannbåret organisk stoff, såsom hva som er tilgjengelig fra Environmental Inks and Coatings, Morganton, North Carolina, med typenummeret Aqua BW EH-31721, EH-53016, EH-90967. Disse trykkfargene er høyt stabile selv ved temperaturer over 200°C, uten å misfarges eller tape klebeevne.

Bunninnesluttingssjiktet 6, 6' gir et sterkt grensesnitt mellom klebesjiktet 8, 8' og trykkfargesjiktene 7, 7'. Det formuleres slik at det forankres kjemisk på trykkfargen og gir en utmerket fukting og avgrensning av klebesjiktet. Bunninnesluttingssjiktet 6, 6' fester seg utenfor trykkfargesjiktet 7, 7' på toppinnesluttingssjiktet 5, 5', slik at det dannes en lukket omhylling rundt de enkelte trykk-fargemønstre 7, 7'. Et egnet materiale for bunninneslut-tingss j iktet 6, 6' kan erverves fra Environmental Inks and Coatings med typenummer XP 11358.

Klebesjiktet 8, 8' kan formes med et vannbåret organisk materiale som trykkes ved et antall suksessive fleksografiske stasjoner, såsom tre stasjoner, eller kan overfloms-belegges ved en enkelt stasjon. Klebesjiktet 8, 8' kan også påføres ved en enkelt dyptrykkstasjon. Fortrinnsvis er klebemidlet 8, 8' varmeaktivert og har en lav heftetemperatur fra 80-107°C. Den foretrukne vekt av klebestoffet er ca. 3,5 g/m<2>.

Sjiktene av overføringssjiktet 4 kan påføres i en fleksografisk trykkpresse med opptil 10 trykkstasjoner. Fem stasjoner kan brukes for å trykke sjiktene 5, 5', 6, 6' og klebesjiktet 8, 8', som kan bestå av tre adskilte klebesjikt. Fem typer trykkfarge 7, 7' kan påføres ved bruk av de øvrige fem fleksografiske trykkstasjoner.

Istedenfor en fleksografisk trykkprosess kan også en dyp-trykkpresse utstyrt med en koronabehandler brukes. Fordi

materialavsettingen er tyngre enn i den fleksografiske prosess, er det kanske kun nødvendig med tre dyptrykkstasjoner for å påføre innesluttingssjiktene 5, 5' og 6, 6' og klebesjiktet 8, 8 ' .

Videre kan rotasjonspresse-trykkprosesser brukes for å påføre sjiktene 5, 5', 6, 6' og 8, 8'. Under trykking av bunninnesluttingssjiktet 6, 6' bør man sikre at dette strekker seg utover omkretsen av trykkfargemønstrene 7, 7', men holder seg innenfor omkretsen av toppinnesluttingssjiktet 5, 5'. Det foretrekkes at klebesjiktet 8, 8' strekker seg utover omkretsen av bunninnesluttingssjiktet og er til-passet omkretsen av toppinnesluttingssjiktet 5, 5'.

Figur 2 viser et skjematisk sideriss av en vaskemaskin for kasser for å fjerne overføringssjiktene ifølge foreliggende oppfinnelse fra kasser 12 som føres til kassevaskemaskinen 10 via transportbåndet 11. Kassene 12 transporteres først til forskyllestasjonen 13 og sprøytes med forskylleoppløs-ning, som påføres fra et antall dyser 14 plassert over og under transportbåndet 12. Hastigheten av båndet 11 er slik at oppholdstiden av kassen 11 i forskyllestasjonen er 6-8 sekunder. Temperaturen av forskylleoppløsningen er 60°C. Forskylleoppløsningen omfatter fortrinnsvis en 0,5% NaOH-oppløsning.

Etter å ha passert forskyllestasjonen 13, føres kassene gjennom en bløtleggingsstasjon 15 via et nedoverskrånende parti 16 av båndet 11. Oppholdstiden av kassen i bløtleg-gingsstasjonen er 10-40 sekunder. I bløtleggingsstasjonen senkes kassen fullstendig ned, og en bløtleggingsoppløsning resirkuleres i bløtleggingsstasjonen 15 ved bruk av dyser 35 for å danne turbulente bløtleggingsbetingelser. De turbulente bløtleggingsbetingelser kan f.eks. omfatte å resir-kulere væsken fra bløtleggingsstasjonen 15 gjennom dysene 35 i hastigheten 60 m<3>/h for et samlet volum på 5 m<3> for bløtleggingsstasjonen. Det er viktig at overføringssjiktene fjernes fullstendig fra kassene 12 i bløtleggingsstasjonen 15, uten at det blir igjen noen stykker på kassene. Slike gjenværende stykker ville når de tørket, klebe fast på kassene og utgjøre en uønsket tilsmussing av kassens overflate .

Fra bløtleggingsstasjonen 15 føres kassene via det oppover-skrånende transportbelte 17 til en etterskyllestasjon 18. Etterskylleoppløsningen kan omfatte vann med temperaturen 30°C. Oppholdstiden av kassene i etterskyllestasjonen 18 er 6-13 sekunder.

Forbundet med hver sin skyllestasjon 13, 18 og bløtleg-gingsstas jonen 15 er silpartiene 20, 21 og 22. Hvert sil-parti omfatter et roterende sileband 23, 24, 25, som drives av hver sin motor 26, 27, 28. Pumpene 29, 30 og 31 trekker skyllevannet og bløtleggingsvannet fra den tilknyttede stasjon gjennom det roterende silebånd 23, 24, 25 i f.eks. hastigheten 60 m<3>/h. De silte væskene resirkuleres tilbake til dysene 14 og 19 i henholdsvis forskylle- og etterskyllestasjonen 13, 18, og til bløtleggingsstasjonen 15.

Figur 3 viser et snitt langs linje III-III på figur 2. Det vises at silebåndet 24 roterer rundt to valser 37, 38. Den øvre ende av silebåndet 24 strekker seg over nivået av bløtleggingsvannet i bløtleggingsstasjonen 15. Silebåndet 24 omfatter et tolags båndlignende sileelement med maske-størrelsen 2 mm. Under drift er det viktig å rotere silebåndet 24 kontinuerlig, for å hindre at merkelappstykkene fra overføringssjiktene, som brytes opp i stykker i bløt-leggingsstas jonen 15, stopper til silebåndet. En sprøyte-dyse 39 renser flaten av de båndlignende sileelementer ved hjelp av høytrykks vann- eller luftstråler. De fjernede merkelappelementer samles i et oppsamlingskammer 40.

Man har funnet at det oppnås en meget virksom fjerning av merkelapper fra kasser 12 ved bruk av 0,5% NaOH-oppløsning i forskyllestasjonen 13 og bløtleggingsstasjonen 15. Det er imidlertid også mulig å påføre et forbehandlingsmateriale på merkelappene, før de føres inn i kassevaskemaskinen 10, som mykgjør merkelappen før den føres inn i kassevaskemaskinen. F.eks. kan en overflateaktiv komponent sprøytes på kassene 12 når de beveges mot kassevaskemaskinen 10. Det er også mulig å påføre et gellignende materiale med en kjemisk sammensetning som begynner å angripe merkelappen før den føres inn i kassevaskemaskinen 10. I et slikt tilfelle kan det være mulig å bruke kun vann i kassevaskemaskinen 10, istedenfor den alkaliske oppløsning.

Figur 4 viser en alternativ utførelse av en overførings-merkelapp ifølge oppfinnelsen, omfattende et bæresjikt 48, et silikonfrigivningssjikt 49 og et overføringssjikt 50. Trykkfargesjiktet 52 av overføringssjiktet 50 er et kontinuerlig sjikt, som f.eks. kan ha målene 10 x 10 cm. Toppinnesluttingssjiktet 51 og bunninnesluttingssjiktet 53 omhyller trykkfargesjiktet 52 og berører hverandre rundt omkretsen av trykkfargesjiktet 52. Under fjerning av over-føringssjiktet 50 fra en beholder som den er blitt påført på, kan overføringssjiktet 50 brytes opp i flere stykker.

På denne måte vil omhyllingen som dannes av topp- og bunn-innesluttingss jiktene 51, 53, sprekke. Imidlertid fant man at det i et slikt tilfelle fortsatt foreligger en tilstrekkelig inneslutting for å hindre at trykkfargesjiktet 52 løser seg opp i vaskeoppløsningen.

I utførelsen på figur 5 utgjøres trykkfargesjiktet 52 av adskilte soner 52, 52'. Hver sone av trykkfargesjiktet kan utgjøre f.eks. enkelte bokstaver, enkelte setninger eller enkelte ordgrupper. De enkelte soner 52, 52' kan også utgjøre andre grafiske gjenstander. Det vises at toppinnesluttingssjiktet 51 fester seg på bunninnesluttingssjiktet 53 rundt omkretsen av hver enkelte trykkfargesone 52, 52'. På denne måten dannes omhyllinger rundt hver enkelte trykkfargesone, og en virksom inneslutting muliggjøres.

I utførelsen på figur 6 utgjøres toppinnesluttingssjiktet 51 av adskilte soner 51, 51'. Gjennom de åpne områder mellom de enkelte soner av toppinnesluttingssjiktet 51, 51' kan vaskevannet lett penetrere og angripe bunninnesluttingssjiktet 53 og klebesjiktet 54.

Som vist på figur 7, trykkes klebesjiktet 54, bunninnesluttingssjiktet 53, trykkfargesjiktet 52 og toppinnesluttingssjiktet 51 i register med hverandre, og danner adskilte soner 51, 51', 52, 52', 53, 53' og 54, 54'. Et slikt over-føringssjikt har et meget attraktivt utseende, og beholder-flaten er tydelig synlig mellom de enkelte trykkfargesoner 52, 52'. Med denne spesielle konstruksjon oppnås en meget rask avvasking, fordi vaskevannet meget raskt kan angripe klebesjiktet 54, 54' ved å penetrere gjennom de åpne områdene mellom trykkfargesonene 52, 52'.

Som vist på figur 8, kan et overføringssjikt ifølge foreliggende oppfinnelse utgjøres av flere deler. F.eks. kan en grafisk gjenstand 55 såsom et bilde, bestå av et enkelt trykkfargesjikt som rundt sin omkrets 55' er innesluttet mellom et øvre og et nedre innesluttingssjikt av en struktur som vist på figur 4. Istedenfor den grafiske gjenstand 55 kan enkelte tekstlinjer 56 innesluttes mellom et øvre og nedre innesluttingssjikt, f.eks. med en struktur i henhold til figur 5, figur 6 eller figur 7. Som vist ved henvis-ningstallet 58, kan de enkelte bokstaver i en setning innesluttes hver for seg mellom topp- og bunninnesluttingssjiktet.

Figur 9 viser et skjematisk riss av påføringsprosessen for et overføringssjikt fra en overføringsmerkelapp ifølge oppfinnelsen på en returkasse 59.

Merkelapp-påføringsprosessen skal nå beskrives i fremad-skridende rekkefølge. Stasjonen 60 viser overflatebehand-lingstrinnet og temperaturstabiliseringen ved hjelp av en forvarmebehandling ved bruk av en flammevarmer eller bren-ner 60'. For at det kan finne sted en klebing mellom to polymere materialer, må mange faktorer tas hensyn til, såsom renhet, trykk, temperatur, kontakttid, flateruhet, bevegelse under bindingen og tykkelse av klebefilmen. En annen viktig faktor er den kritiske flatespenning. Den van-lige anerkjente måte å måle den kritiske flatespenning er med en dyn-oppløsning, som er velkjent. For de fleste bruksområder av klebemidler er den kritiske flatespenning for polyetylen 31 dyn pr. cm. En rekke tester ble utført, og disse viste at for den beste klebing av det ovennevnte klebestoff på polyetylenflaten, er det nødvendig med et behandlingsnivå på 60-70 dyn pr. cm. Ytterligere testing av handelstilgjengelig utstyr viste at flammebehandlingen optimerte både kapitalkostnadene, driftkostnadene og tiden som er nødvendig for å oppnå den nødvendige kritiske flate-behandling.

For at klebemidlet skal kunne oppnå og opprettholde en hefting raskt, er det nødvendig å oppvarme polyetylenkassen 59 ved stasjon 61 før merkelappklebemidlet kommer i berøring med den. For å unngå en deformasjon av beholderen, er det ønskelig å ikke varme opp flaten til over 93°C. Fordi fla-tetemperaturen etter flammebehandlingen er ca. 52°C, er det nødvendig å varme opp flaten med enda ca. 24°C ved stasjon 61. Her er det igjen tilgjengelig flere alternativer for oppvarmingen. Varm luft, ytterligere flammevarmere, gass-fyrte infrarødpaneler og elektriske keramiske paneler ble testet, og viste seg å være enten for langsomme eller for vanskelige å regulere. Man oppdaget at en elektrisk oppvarmet flat smeltet kvarts-emitterplate 61' med sonarbånd-kontroll for lokalisert merkelappoverføring vil gi en maksimal fri luftoverføring av infrarød energi uten innvirk-ningen av faktorer fra omgivelsesmiljøet. Med en emissivi-tet på 0,9 for polyetylen, vil en ønsket emitterplatetempe-ratur fra 900-940°C avgi den mest virksomme bølgelengde (2,5-3,2 um) av infrarød energi for en maksimal absorpsjon. Den testede enhet ble bedømt ved 9,3 W pr. cm<2>. Tidsrommet som var nødvendig for å oppvarme polyetylenflaten med de nødvendige 24°C, var 4,5 sekunder når den forelå i en avstand på 2,5 cm fra emitterplaten.

Stasjonen 62 illustrerer fremgangsmåten ved påføring av merkelapper, hvor de trykte trykkfargematerialer overføres fra polypropylenfilmsubstratet til polyetylenflaten ved bruk av berøringsegenskapene av det varmeaktiverte klebemiddel for å overvinne bindingen av overføringssjiktet på det koronabehandlede silikonbelegg. Faktorene som påvirker overføringen, er kontaktvarigheten, temperaturen og trykket som påføres under kontakten, og fiImstrammingen under kontakten, spesielt strammingen av filmen etter frigivningen av trykkfargen. Diameteren av trykkvalsen 63 er også en faktor, men denne er ikke variabel. I denne anvendelse er valsens diameter 38 mm. Valsen 63 er fremstilt av silikongummi over en stålkjerne, hvis gummidurometerverdi varierer fra 50-80 Shore A. Det bør bemerkes at deformasjonen (fla-tingen) av gummivalsen er mindre ved høyere durometer-verdier, og at kontaktområdet dermed blir mindre og overfø-ringstrykket høyere. Dette er viktig ved høyere båndhastig-heter, hvor kontaktvarigheten minimeres. En kasse som beve-ger seg med hastigheten 18,3 m/min forbi en valse med 38 mm diameter, vil dermed ha en kontaktvarighet på 1 msek pr. 1° valserotasjon når det ikke forekommer noen deformasjon av

valsen.

Valsetrykket tilveiebringes ved hjelp av en luftsylinder 64 som aktiveres ved hjelp av en konvensjonell magnetventil, som i sin tur styres av to (2) nærbrytere, den ene for å føre valsen fremover og den andre for å trekke den tilbake. Andre anordninger, såsom et mekanisk forbindelsesledd, er åpenbare, og skal ikke føres opp her. Trykket fordeles over valsens lengde, og for denne bestemte merkelapp, er det ønskelig med overføringsområder fra 12-17 kg pr. cm av valsens lengde.

Dermed fører oppfinnelsen til at filmen føres fremover med nøyaktig samme hastighet som kassen beveges forbi valsen med, fordi at det varmeaktiverte klebestoff kleber fast på den høyenergiserte overflate av kassen. Trykkvalsen 63, som roterer fritt, holder samme tangensialhastighet som den lineære hastighet av filmen og kassen. Dermed overføres trykkfargen fullstendig og uten skjevhet.

For en rask og fullstendig adhesjon, er trykkvalsen 63 for-met med en hul kjerne. Opphengt i den hule kjerne er en motstandoppvarmer som drives ved hjelp av en styreanord-ning. Varmeelementet, som er klassifisert med 500 W, vil holde valsens overflate ved en forutbestemt temperatur. Ifølge oppfinnelsen kan valsens overflate variere fra 120-190°C.

Mange silikonbestrøkne polymerfilmer kan brukes for det trykte substrat. Høytemperaturs filmer, såsom polyester, kan drives i kontinuerlig berøring med den oppvarmede valse. Lavtemperaturs filmer, såsom polypropylen, må hind-res i å berøre den oppvarmede valse under pauser i merke-lappåføringen. For å oppnå dette brukes filmstyreelementer 65 for å bære filmen når valsen trekkes tilbake. Styreelementene 65 er montert slik at de opprettholder en klaring på ca. 13 mm mellom styreelementene og den merkede flate. Samtidig trekkes valsen ca. 13 mm tilbake bak filmen. Ved å opprettholde denne klaring unngås strekning og deformasjon av filmer, såsom polypropylenfilmer. Høytempe-raturs filmer krever ingen styreelementer.

Man har også oppdaget at filmstrammingen, spesielt på film-utløpssiden av valsen, er viktig for fullføring av trykk-fargeoverføringen. Ved forsøk oppdaget man at en kontinuerlig stramming på ca. 2,5 kg er nyttig. Dette oppnås ved hjelp av en fjærbelastet kompensasjonsarm og -valse.

Konvensjonelle nipvalser og skrittmotorer brukes for å trekke filmen frem til den følgende merkelapp og plassere den nøyaktig ved bruk av et trykt merke for å utløse en optisk skanneanordning.

Beskyttelse av trykkfargen mot oppskraping ved uforsiktig håndtering samt sikring av dens værbestandighet når den lagres utendørs, oppnås ved påføring av en akrylbasert voksemulsjon ved stasjon 66. Dette oppnås ved hjelp av en valsepåfører 68, som forsynes med en regulert bestryknings-mengde fra en våtrull. Reguleringen oppnås ved hjelp av en skrapekniv. Belegget strekker seg godt og vel forbi kantene av trykkfargemønstret, og tetter kantene mot inntrengende fuktighet.

Det endelige behandlingstrinn er å smelte sammen sjiktene av belegg, merkelapptrykkfarge og klebestoff ved stasjon 67 ved hjelp av en flammeoppvarmer 67', og også å interdiffu-sere klebesjiktet med polyetylensubstratet som dannes av kassen 59. Denne oppdagelse ble gjort ved omfattende testing av flere oppvarmingssystemer. Slik man oppdaget at flammeoppvarming var den beste teknikk for å gi den nødven-dige overflateenergi for merkelappklebing, oppdaget man også at flammebehandling av merkelapp- og beleggsammenset-ningen var den beste teknikk for å utvikle den nødvendige holdbarhet ved nedsenking i vann uten at dette gikk ut over de mekaniske egenskapene eller endret de visuelle kjenne-tegn av den påførte merkelapp eller deformere polypropylen-kassen 59.

For å illustrere de forskjellige egenskaper som påvirker klebrigheten og vaskeevnen av det foretrukne overførings-sjikt ifølge foreliggende oppfinnelse, ble de følgende tester utført, omfattende en vasketest, en blyantskrapetest, en vannopptaks/frigivningstest og en vanndampoverførings-hastighetstest som skal beskrives i det følgende.

Vasketest

For å bestemme de optimale vaskebetingelsene for merkelappene ifølge foreliggende oppfinnelse, påførte man et over-føringssjikt 50 som hadde konfigurasjonen som vises på figur 4, på en polyetylenkasse. Størrelsen av merkelappen var ca. 10 x 10 cm, og klebesjiktet 54 var et 100% uretan-klebestoff med heftetemperaturen 79°C. Merkelappene ble påført på kassen med temperaturen 155°C av valsen 63 på figur 9, med valsetrykket 2,5 bar. Forvarmingstemperaturen for kassen (i stasjonene 60 og 61 på figur 9) var 75°C. Hastigheten av kassene 59 gjennom merkelapp-påføreren var 40 kasser pr. minutt. For å bestemme innflytelsen av etterbehandlingstemperaturen som kassene ble oppvarmet til i stasjon 67 på figur 9 etter påføring av merkelappen, brukte man etterbehandlingstemperaturene 40°C, 65°C og 90°C. Etter påføring av merkelappene ble kassene lagret i minst 24 timer ved temperaturen 20°C. Kassene som hadde fått påført en merkelapp, ble deretter bløtlagt i en 0,5% NaOH-oppløs-ning ved temperaturene 20°C, 50°C og 70°C.

Bløtleggingen av kassene ble utført i et bløtleggingsbad på 20 liter uten turbulens, i en slik varighet (10-50 sekunder) at merkelappen ble fullstendig fjernet i løpet av 2 sekunder etter at den bløtlagte kasse var blitt dusjet med et dusjhode med styrken 6 liter/minutt.

En andre gruppe kasser ble behandlet, hvor man etter påfø-ring av merkelappen, påførte et beleggsjikt av voks, såsom ved stasjon 66 på figur 9.

Resultatene av bløtleggingstiden som var nødvendig for å kunne fjerne merkelappen innen 2 sekunder, avhengig av etterbehandlingstemperaturen, er oppført i tabellene I og II. Fra tabell I, hvorav resultatene vises grafisk på figur 10, kan man se at for merkelapper som man ikke har påført noe vokssjikt på, nedsettes bløtleggingstiden drastisk ved temperaturer over 20°C for bløtleggingsoppløsningen. For etterbehandlingstemperaturer på 90°C økte holdbarheten av merkelappen, og bløtleggingstiden holdt seg over 5 sekunder .

Man konstaterte at en optimal etteroppvarmingstemperatur lå mellom 65°C og 90°C. Ved en etteroppvarmingstemperatur under 65°C, oppnådde man for lite sammensmelting av det påførte overføringssjikt, slik at det påførte overførings-sjikt hadde en utilstrekkelig holdbarhet og var for lett å fjerne under lagring og bruk. Ved etteroppvarmingstemperaturer over 90°C ble holdbarheten av overføringssjiktet for god, og man kunne ikke oppnå en rask fjerning på økonomisk lønnsom måte. Under sprøyteperioden med dusjhodet observerte man at etter bløtlegging, løsnet merkelappene fra kassen og delte seg opp i flere (2-4) stykker.

Når det før flammebehandlingstrinnet ved stasjon 67 på figur 9, påføres et vokssjikt ved stasjon 66, forbedres holdbarheten av merkelappene, og bløtleggingstiden økes. Fra tabell II kan man se at for en 0,5% kaustisk oppløs-ning, fører voksbelegget til en lengre bløtleggingstid. Resultatene fra tabell II vises i grafisk form på figur 11. Man konstaterte at ved å prøve å fjerne merkelappene som ble testet i den ovenfor beskrevne vasketest, kun ved hjelp av høytrykks vannstråler ved 20°C og trykket 120 bar, med transportbåndhastigheten 15 meter pr. minutt og sprøyte-vinkelen 90° i avstanden 10 cm, oppnådde man ingen fjerning av merkelappen. Selv merkelapper uten voksbelegg og som ikke var blitt ettervarmebehandlet, var det ikke mulig å fjerne ved hjelp av høytrykks vannstråler.

Blyantskrapetest

Hensikten med blyantskrapetesten er å identifisere den minste og største holdbarhet av en merkelapp som det er mulig å oppnå ved hjelp av forskjellige forholdsregler, såsom bruken av et dekkende vokssjikt og varmebehandling for å smelte sammen merkelappsjiktene. Kasser med merkelapper som ble påført ved hjelp av forskjellige etteroppvarmingstemperaturer, med og uten voks, ble testet. Merkelappene var de samme som ble testet i vasketesten ovenfor, og ble påført på kassene under de samme betingel-sene .

Blyantskrapetestene ble utført med en "scare resistance test model 435", som ble levert av Erichsen (PO Box 720, D-5870 Hemer, Tyskland).

Under skrapetesten brukte man en blyant med plastinnsats for å skrape merkelappen med 90° vinkel, horisontalt over dens midt.

Etter påføring av merkelappene ble kassene lagret i minst 24 timer ved temperaturen 20°C. Før oppskrapingen ble kassene bløtlagt i vann uten turbulens ved 20°C. Resultatene av skrapetesten er oppført i tabell III og IV, hvor skrape-resultatene angis i N. Fra tabellene III og IV blir det tydelig at varmeflamme-etterbehandlingen ikke virker å påvirke skrapemotstanden av overføringssjiktene i tørr tilstand merkbart. Holdbarheten av overføringssjiktet økes imidlertid med varmeflamme-etterbehandlingen, hvilket blir tydelig ut fra den høyere blyanthardhet etter bløtleggingen. Fra tabell IV virker det som om en påføring av et vokssjikt som dekker over merkelappen, øker skrapemotstanden av den tørre merkelapp bety-delig. Man konstaterte at man for en høy temperatur for varmeflamme-etterbehandlingen på 110°C i kombinasjon med et voksbelegg, oppnådde en skrapestyrke på 8 N. Merkelapper med en blyanthardhet på 8 N anses å være semipermanente merkelapper, som ikke kan fjernes på økonomisk lønnsom måte.

Også for etteroppvarmingstemperaturer over 90°C opptrådte det problemer under merkingen, fordi polyetylenkassene ble sprø etter kun få påføringer ved denne temperatur, kasse-pigmentene viste seg å misfarges og det fant sted deforma-sjoner av de myknede kassene på transportbeltet og pelleti-sereren.

Ved en etteroppvarmingstemperatur under 65°C, viste seg merkelappene som manglet voksbelegg, å ha en utilstrekkelig styrke. For merkelappene som manglet voksbelegg, bør den tilsiktede blyanthardhet i tørr tilstand være rundt 1,2 N, og bløtleggingstiden inntil skrapekraften faller under 0,3 N, bør være under 3 minutter. For en voksbelagt merkelapp bør den tilsiktede skrapekraft være rundt 5 N i tørr tilstand, og bløtleggingstiden inntil skrapekraften faller under 0,3 N, bør være under 10 minutter. Overføringssjikt med de ovennevnte egenskaper viste seg å ha en optimal kombinasjon av holdbarhet og avvaskbarhet.

Vannopptakstest

Merkelappene ifølge foreliggende oppfinnelse kan lett fjernes fra en beholder, spesielt fra en plastkasse, grunnet deres spesifikke vannpermeabilitet som gjør det mulig for bløtleggingsvannet å penetrere merkelappen og deretter bryte opp merkelappen i stykker og løsne den fra beholderen. Man konstaterte at foretrukne merkelapper har en vann-absorpsjon rundt 5 g/m<2> etter 3 timer i en vannopptakstest som skal beskrives i det følgende. Merkelapper ifølge oppfinnelsen har en vannopptaksverdi over 0 og under 100 g/m<2 >på 3 timer. Vannfrigivningen av en foretrukket merkelapp var 4,5 g/m<2> på 30 minutter i vannfrigivningstesten som skal beskrives i det følgende. Foretrukne merkelapper ifølge foreliggende oppfinnelse vil ha en vannfrigivnings-verdi over 0 (en fullstendig barriere) og under 100 g/m<2 >etter 3 timer.

To prøver ble fremstilt, hvor hver prøve inneholdt 2 merkelapper med tykkelsen 12,7 um ved 22,4°C og 48% relativ fuktighet, og hver prøve hadde flatearealet 85,8 cm<2>. For hver prøve påførte man to merkelapper på samme stykke klart glass som hadde målene 7,6 x 22,9 x 0,05 cm. Grunnet den ekstremt lave vekt av merkelappene, var det nødvendig å påføre to merkelapper på hvert stykke glass for å oppnå en vekt som kunne registreres på en elektronisk gram-vekt med to desimaler.

Prøvene ble fremstilt som følger: glassbærerne ble vasket godt og plassert i en varmeovn inntil glassflaten nådde en temperatur på ca. 120°C. Glasset ble deretter fjernet fra varmeovnen og plassert på en silikongummimatte. En merkelapp ble umiddelbart plassert på glasset og festet på flaten ved bruk av en silikonvalse. Rulletrykket ble påført kontinuerlig på hele merkelappens lengde, inntil all den innesluttede luft var blitt fjernet (ca. 5-6 frem-og-tilbake-bevegelser). Når glasset hadde kjølt seg ned, ble bærefilmen fjernet. Deretter ble motsatt side av glass-platene merket ved å oppvarme en ren aluminiumplate (noe større enn glassplaten) til ca. 120°C i en varmluftovn og deretter plassere glasset på aluminiumplatens flate (merkelappenes overflate vendende nedover), hvilket gjorde det mulig å oppvarme glassets øvre flate. Merkelappen ble deretter påført og festet på plass ved hjelp av silikonvalsen som beskrevet ovenfor. Igjen ble bærefilmen fjernet etter at glasset var avkjølt. Deretter ble et voksbelegg med tørrvekten 0,043 gram påført på flaten av begge merkelappene. I det endelige trinn ble begge merkelappene underkastet en flammebehandling ved bruk av en propanoksida-sjonsflamme, ved å raskt føre flammen over hele flaten av merkelapp-prøven. Når prøvene var avkjølt, var merkelappene klare for vannopptakstesten.

En dyppebeholder av rustfritt stål med 33,66 cm diameter og 24,13 cm høyde ble fylt med avionisert vann. Man var påpasselig med å sikre at vanndybden var tilstrekkelig for at hele prøven kunne senkes ned i vannet. Prøven ble plassert med sin korte ende plassert vinkelrett på beholderens bunn. Glassbærerne ble plassert på en tynn ståltrådramme i dyppe-beholderen. Et termoelement ble installert inne i vann-dyppebeholderen. Etter hvert tidsrom som angis i tabell V, ble prøven tatt ut av beholderen, overflødig vann på over-flaten ble tørket bort med trekkpapir, og prøven ble veid og plassert i beholderen igjen. Denne fremgangsmåte ble gjentatt under testens varighet. Resultatene vises i tabell V. Med hensyn til prøve 1, nådde denne prøve sin maksimale absorpsjon på 0,04 gram etter 3 timer, og beholdt dette nivå inntil 5 timer etter testens start, hvoretter den mistet sin evne til å holde på såpass mye vann. Etter disse 5 timene mistet merkelappen sin evne til å holde på vann. Vi tror at dette fenomen ble forårsaket av en degradering av merkelappens struktur. Prøve 2 nådde også sin maksimale absorpsjon på 0,04 gram etter 3 timer. Etter 5 timers testing ble denne prøve fritatt fra ytterligere testing, som forberedelse på vannfrigivningstesten som skal beskrives i det følgende.

Fra vannopptakstesten kan man slutte seg til at en foretrukket merkelapp med tykkelsen 12,7 um har vannopptaks-verdien 0,04 g/85,8 cm<2>, dvs. ca. 5 g/m<2>, etter 3 timer ved romtemperatur.

For å beregne de enkelte merkelappenes vekt i gram ut fra dataen i tabell V, henvises til den følgende beregning: Hver prøve omfattet bruken av to merkelapper. For å beregne vekten av Prøve 1 kl. 13:00, subtraheres avlesningen kl. 8:00 fra avlesningen kl. 13:00, og resultatet divideres med 2.

F. eks. :

Vannfrigivningstest

Umiddelbart etter avslutningen av den ovennevnte vannopptakstest ble prøve 2 som ble fremstilt ovenfor, underkastet en vannfrigivningstest. Prøven ble tørket av med trekkpapir for å fjerne overflødig vann, deretter ble den veid og dataen ble registrert. Prøven ble først underkastet romtemperatur i en halv time og deretter veid. En halv time met (53°C) testovn (liten elektrisk oppvarmet ovn, Quieny Lab Inc., modell 20 laboratorieovn eller likeverdig). Prø-ven fikk stå i den på forhånd oppvarmede ovn i over én time og ble deretter veid. Deretter ble prøven igjen plassert i testovnen, og fikk stå der i 3,5 timer.

Fra tabell VI kan man slutte seg til at vannet som ble absorbert av prøve 2, ble frigitt i løpet av 30 minutter ved romtemperatur og omgivelsesfuktighet (48%). Faktisk veide prøven 0,01 gram mindre enn opprinnelig, hvilket kan tyde på at merkelappen ikke var tørket ordentlig etter påføringen. En foretrukket merkelapp med 85,8 cm<2> størrelse og 12,7 um tykkelse har dermed en vannfrigivning over 0 og under 0,1 g/24 timer, med en midlere frigivning på 0,045 g i løpet av 30 minutter med disse parametere.

Vanndampgjennomførinqshastighetstest

Den optimale kombinasjon av holdbarhet og avvaskbarhet av merkelappene ifølge oppfinnelsen skyldes i det minste del-vis merkelappens permeabilitet for bløtleggingsvannet. En prøve av overføringssjiktet av samme type som ble testet i vannopptaks- og frigivningstestene, med tykkelsen 12,7 nm, ble testet for sin gjennomføring av vanndamp. En 25 ml glassbeholder med en sirkelformet åpning med 15,9 mm diameter ble vasket med aceton og fylt med ca. 10 ml avionisert vann. Åpningsområdet av beholderen ble oppvarmet til ca.

48°C, og et sirkelformet segment av overføringssjiktet ble festet godt ved bruk av et lite stykke silikongummi som trykkpute. Etter avkjøling av beholderen og merkelappen ble bærefilmen fjernet forsiktig. Prøvens fremstilling ble avsluttet ved å påføre et voksbelegg (0,001 g over den 1,99 cm<2> store flate), og dette fikk lufttørke. En andre glassbeholder med samme mål som ble beskrevet ovenfor, ble vasket grundig med aceton og fylt med 10 ml avionisert vann. Åpningsområdet av denne prøve ble også oppvarmet. Denne prøve ble brukt som kontrollprøve. De ferdige prøvene ble deretter veid med forskjellige tidsintervaller i løpet av et 26,6 timer langt tidsrom. Vanndampgjennomføringshastig-heten for eksperimentets samlede varighet var lik 568,75 g/m<2> i løpet av 24 timer ved 22,2°C ved 46% relativ fuktighet. Man observerte at en "stabil tilstands" vanndamp-gjennomf øringshastighet ikke ble nådd før ca. 28 minutter etter tidspunkt 0. Ved bruk av dataen fra den "stabile tilstand" etter 28 minutter etter tidspunkt 0, konstaterte man at vanndampgjennomføringshastigheten var 526,93 g/m<2> i løpet av 24 timer.

For kontrollprøven uten merkelapp var vanndampgjennomfø-ringshastigheten for eksperimentets samlede varighet 1085,7 g/m<2> i løpet av 24 timer. Vanndampgjennomføringshastigheten for den foretrukne merkelapp ifølge foreliggende oppfinnelse vil ligge mellom 50 g/m<2> og 750 g/m<2> etter 24 timer (22,2°C, 44% relativ fuktighet), fortrinnsvis rundt 500 g/m<2> i løpet av 24 timer.

Claims (25)

1. Overføringsmerkelapp (1) omfattende et bæresjikt (2) og et overføringssjikt (4) som er løsbart festet på bæresjiktet, hvor overføringssjiktet omfatter et klebemiddellag (8,8') og et trykkfargesjikt (7,7'), karakterisert ved at overføringssjiktet på hver side av trykkfargesjiktet {7,7') omfatter henholdsvis et topp- (5,5') og bunninnesluttingssjikt (6,6'), hvor topp- og bunninnesluttingssjiktene berører hverandre utenfor omkretsen av trykkfargesjiktet for å danne en lukket omhylling rundt trykkfargesjiktet (7,7').

2. Overføringsmerkelapp (1) ifølge krav 1, karakterisert ved at trykkfargesjiktet (7,7') omfatter adskilte soner med størrelser fra 0,5 mm<2 >til 500 cm<2>, idet toppinnesluttingssjiktet (5,5') og bunninnesluttingssjiktet {7,7') berører hverandre utenfor de enkelte soner for å danne adskilte omhyllinger rundt hver sone av trykkfargesjiktet.

3. Overføringsmerkelapp (1) ifølge krav 1, karakterisert ved at hovedparten av omhyllingene rundt de enkelte soner av trykkfargemønsteret holder seg lukket når overføringssjiktet, etter å ha blitt påført på en beholder (12,59), igjen fjernes fra beholderen i en vaskeprosess ved bruk av et vaskevann.

4. Overføringsmerkelapp (1) ifølge krav 3, karakterisert ved at overføringssjiktet (4) brytes opp i minst 4 stykker under vaskeprosessen under turbulente bløtleggingsbetingelser i en vandig væske hvis temperatur er under 100°C, fortrinnsvis under 70°C, i løpet av en bløtleggingsvarighet på ikke mer enn 20 minutter, fortrinnsvis ikke mer enn 10 sekunder, og løsner fra beholderen (12,59), idet størrelsen av hovedparten av stykkene som dannes når overføringssjiktet brytes opp, ikke er mindre enn størrelsen av de enkelte soner av trykkfargemønsteret.

5. Overføringsmerkelapp (1) ifølge et av de forutgående krav, karakterisert ved at trykkfargen er vannoppløselig.

6. Overføringsmerkelapp (1) ifølge et av de forutgående krav, karakterisert ved at toppinnesluttingssjiktet (5,5') omfatter en upigmentert trykkfarge, idet bunninnesluttingssjiktet (6,6') omfatter et klebemiddel.

7. Overføringsmerkelapp (1) ifølge et av de forutgående krav, karakterisert ved at toppinnesluttingssjiktet (5,5') er diskontinuerlig og plassert i register med trykkfargemønsteret.

8. Overføringsmerkelapp (1) ifølge et av de forutgående krav, karakterisert ved at bunninnesluttingssjiktet (6,6') er diskontinuerlig.

9. Overføringsmerkelapp (1) ifølge et av de forutgående krav, karakterisert ved at overføringssjiktet (4) utenfor de adskilte soner av trykkfargemønsteret er permeabelt for bløtleggingsvannet.

10. Overføringsmerkelapp (1) ifølge et av de forutgående krav, karakterisert ved at overføringssjiktet omfatter et klebestoffsjikt (8,8'), hvis hefting i det minste nedsettes når det kommer i berøring med bløtleggingsvannet, fortrinnsvis ved at det oppløses i bløtleggingsvannet.

11. Overføringsmerkelapp (1) ifølge krav 10, karakterisert ved at klebesjiktet (8,8') er diskontinuerlig og er plassert i register med trykk-fargemønsteret.

12. Overføringsmerkelapp (1) ifølge et av de forutgående krav, karakterisert ved at dens tykkelse er under 30 um, fortrinnsvis under 20 um, og at innesluttingssjiktene (6,6') veier 1-10 g/m<2>.

13. Overføringsmerkelapp (1) ifølge et av de forutgående krav, karakterisert ved at den omfatter et klebesjikt (8,8') hvis vekt er 1-10 g/m<2>, fortrinnsvis 3-7 g/m<2>.

14. Overføringsmerkelapp (1) ifølge et av de forutgående krav, karakterisert ved at klebesjiktet (8,8') omfatter minst to delsjikt, idet heftingen av det delsjikt som etter festing av merkelappen på en beholder, befinner seg nærmest beholderen, er svakere enn heftingen av klebesjiktet som befinner seg lenger borte fra beholderen.

15. Beholder (12,59) omfattende et overføringssjikt (4) som er blitt påført ved bruk av en overføringsmerkelapp (1) ifølge et av de forutgående krav.

16. Beholder (12,59) ifølge krav 15, karakterisert ved at et dekksjikt påføres over overføringssjiktet (4), idet dekksjiktet omfatter en akrylvoks.

17. Beholder (12,59) ifølge krav 16, karakterisert ved at dekksjiktet festes samtidig med eller etter festingen av overføringssjiktet (4) på beholderen.

18. Beholder (12,59) ifølge krav 15, 16 eller 17, karakterisert ved at overføringssjiktet (4) er blitt varmebehandlet etter påføring på beholderen, ved en temperatur fra 40-100°C, fortrinnsvis 50-90°C.

19. Beholder (12,59) ifølge et av kravene 14-18 karakterisert ved at den omfatter en påføringsflate for å motta overføringssjiktet, hvilken påføringsflate har en flatespenning på minst 60 dyn pr. cm.

20. Beholder (12,59) ifølge et av kravene 14-19, karakterisert ved at merkelappen (1) på beholderen har en blyanthårdhet fra 1-7 N i tørr tilstand, og en blyanthårdhet under 0,5 N etter en bløtleggingsvarig-het fra 1-15 minutter i vann som bløtleggingsoppløsning ved 20°C.

21. Beholder (12,59) ifølge et av kravene 15-19, karakterisert ved at merkelappen (1) på beholderen har en vannopptaksverdi etter 3 timer som er over 0 og under 100 g/m<2>, fortrinnsvis ca. 5 g/m2.

22. Fremgangsmåte ved vasking av en beholder (12,59) ifølge et av kravene 16-22, omfattende trinnene å: plassere beholderen (12,59) i en vandig bløtleggingsoppløsning i en bløtleggingsvarighet på ikke lenger enn 20 minutter, fortrinnsvis ikke lenger enn 1 minutt, hvor temperaturen for bløtleggingsoppløsningen holdes under 100°C, fortrinnsvis under 70°C, mens det forårsakes en turbulens i bløtleggingsoppløsningen slik at merkelappen (1) brytes opp i minst 4 stykker, hvor hvert stykke ikke er mindre enn 5 um og løsner fra beholderen, hvor hovedparten av trykkfargen holdes innesluttet i omhyllingene, pumpe bløtleggingsoppløsningen gjennom en sil (24) og samle stykkene av merkelappen på silen (24), periodisk, fortrinnsvis kontinuerlig, rense silen (24) ved å samle og fjerne merkelappstykkene.

23. Fremgangsmåte ifølge krav 22, karakterisert ved at størrelsen av åpningene i silen (24) er 0,1-10 mm, fortrinnsvis ca. 2 mm.

24. Fremgangsmåte ifølge krav 22 eller 23, karakterisert ved at den omfatter trinnet å rette vannstråler (35) mot beholderen før og/eller etter plassering av beholderen i bløtleggingsoppløsningen.

25. Fremgangsmåte ifølge krav 21, 22 eller 23, karakterisert ved at bløtleggingsoppløs-ningen omfatter 0,1-5 vekt%, fortrinnsvis 0,5%, NaOH.