NO314459B1

NO314459B1 - Trosse

Info

Publication number: NO314459B1
Application number: NO20016259A
Authority: NO
Inventors: Rolf Giskeoedegaard
Original assignee: Offshore & Trawl Supply As
Priority date: 2001-12-20
Filing date: 2001-12-20
Publication date: 2003-03-24
Also published as: WO2003054291A1; EP1456462A1; PT1456462E; DE60227103D1; AU2002351522A1; NO20016259D0; NO20016259A; EP1456462B1

Description

Oppfinnelsen gjelder ei trosse som angitt i innledningen til patentkrav 1.1 det Følgende vil "trosse" bli brukt som felles betegnelse for tauverk som har dimensjoner mellom 10 og 400 mm. Oppfinnelsen omfatter dessuten en framgangsmåte som angitt i innledningen til patentkrav 2. for tilvirkning av trosser.

Bakgrunn

Trosser er beregnet for store påkjenninger over lang tid, særlig trosser som skal brukes i maritime miljø, for eksempel til fortøyninger offshore. Det stilles høye krav til slitestyrke og levetid.

Fra US-patentskrift 4534163 (New England Ropes, 1985) er det kjent å kryssvikle en taukjerne av parallelle fibre med tape. For å sikre økt slitestyrke blir denne viklekonstruksjoneti belagt med et sjikt av flytende plast. Men dette er ingen tilfredsstillende løsning, verken kostnadsmessig eller for å tilfredsstille kravene til slitestyrke ved krevende bruk.

I US-patentskrift 4312260 (Rhone-Poulenc-Textile) v ises en kabel med flettet kappe, der det sentrale ser ut til å være bindemiddelbruken i kjernen. Om kappa angis bare at den flettete ytterdelen blir bundet sammen med bindemiddel som presses inn i kjernen.

US-patentskrift 4640178 {Teufelberger 1987) beskriver også ei flettt kappe, hvor formålet er å gi redusert indre friksjon for å redusere slitasjen ved knekking. Samtidig foreslås å gi tauet et overtrekk for å øke den ytre friksjonen, f.eks. for klatretau. Dette er en anvisning som ikke vil gi forbedringer ved trosser for krevende offshorte-formål og liknende.

Fra US-patentskrift 5934168 (Teufelberger 1999) er det kjent å lage tau med friksjonsokende' framspring, altså med et formål som er motsatt av oppfinnelsen.

Fra US-patentskrift 6099961 (Petrobras) er det kjent et tau hvor det vikles en strimmel av plastfolie rundt kjernen for å hindre partikler å trenge inn i tauet og øke slitasjen. Kappa er flettet og det angis ingen veving eller bruk av multifilament bånd som kappemateriale.

De kjente tau og trosser har derfor hatt svakheter ved bruk offshore under krevende forhold.

Formål

Hovedformålet med oppfinnelsen er å komme fram til ei slitesterk trosse som lia lang levetid for krevende bruksformål.

Særlig er det et formål å skape ei trosse som har jevn og slitesterk ytterflate, og som på denne måten kan tåle slitasje og påkjenninger, så som knekking, på en bedre måte enn kjente trosser.

Dessuten er det et formål å skape ei trosse som har så tett overflate at inntrengningen av forurensning, så som sand og groe, eller risikoen for fasthekting av fremmedlegemer, så som fiskekroker, blir redusert vesentlig.

Det er også et formål å finne en framgangsmåte for tilvirkning av ei slik trosse.

Oppfinnelsen

Oppfinnelsen er angitt i patentkrav l. Ei slik trosse har ei beskyttende kappe med ekstrem slitestyrke og motstand mot inntrenging av fremmedelementer. Samtidig kan den ha en mye mindre bøyeradius enn trosser med konvensjonelle plastbelegg. På grunn av kappekonstruksjonen vil den ikke sprekke ved liten boyningsradius.. I patentkrav 2 er det angitt en særlig gunstig utforelsesform.

Oppfinnelsen omfatter dessuten en framgangsmåte for tilvirkning av trosser, som angitt i patentkrav 3.

Kappa får etter kort tids bruk en håret overflate. Dette gjør at kappa blir mer motstandsdyktig mot mekanisk slitasje og inntrenging av fremmedelementer som for eksempel sand og smuss, enn kjente trosser.

Oppfinnelsen vil nedenfor bli beskrevet mer detaljert.

Eksempel

Oppfinnelsen vil bli beskrevet nærmere under henvisning til tegningene, hvor

Fig. 1 viser skjematisk et anlegg for å tilvirke trosser i samsvar med oppfinnelsen,

Fig. 2 viser skjematisk et frontriss av flettemaskinen på anlegget i Fig. I,

Fig. 3 og 4 viser sideriss av flettesona for to trosser med ulik kjerne.

Fig. 5 viser et planriss av et utsnitt av et vevet bånd som kan brukes for å tilvirke ei trosse i samsvar med oppfinnelsen,

Fig. 6 viser et enderiss av båndet i Fig. 5, mens

Fig. 7 viser et sideriss av ei brukt trosse i samsvar med oppfinnelsen, for å illustrere begrepet "fairing". Fig. 1 viser skjematisk et anlegg 11 for tilvirking av ei trosse. Anlegget, som er i prinsipp kjent, omfatter et antall ikke viste spoler med parallellagte elter flettete kordeler 12, som kan være 3-slått, 4-slått. 8-flettet eller 12-flettet og som føres gjennom ei foringsskive 13 med et hull for hver kordel, sammen til en trossekjeme 14 ved innløpet 15 til en flettemaskin 16 med spoler 17 av kappebånd 18 som flettes på kjernen 14 til ei tett kappe 19. Trossekjernen 14 og kappa 19 utgjor sammen den ferdige trossa 20. Den ferdige trossa 20 blir spolet opp på en trommel 21.

Flettemaskinen 16 har ei roterende opplagret bæreskive 22 som bærer et antall roterende spoleholdere 23. Spoleholderne 23 kan være drevet av tannhjul slik at de ved rotasjon av flettemaskinen 16 foretar en syklisk bevegelse av en spole i forhold til nabospolene. Antallet spoleholdere og dermed kappebånd 18 kan variere fra 4 til 32, avhengig av båndbredde og trossetverrmål.

Fig. 2 viser et frontriss av flettemaskinen 16 med spoleholderne 23, som viser hvordan dekkbåndene 18 legges på like mange i hver retning (venstre- og høyrevridd). Dette horer til kjent teknikk og skal ikke beskrives nærmere her.

I Fig. 3 og 4 er det vist to trosser 20 som er viklet med henholdsvis flettet kjerne 24 (Fig. 3) og parallellagt kjerne 25 ("multicore") (fig. 4). Fig. 5 viser et sideriss av et kappebånd 18 som er vevd sammen av seks parallellagte tvistete fiberdeler 26. Hver slik tvistet fiberdel 26 er satt sammen av flere filamenter 27 og kappebåndet 18 blir holdet sammen av tversgående innvevde tråder 28. Trådene 28 er meget slitesterk tråd, f.eks. Dyneema (varemerke). Dersom tråden 28 skulle ryke, er kappas konstruksjon et hinder for at den skal løse seg opp. Dette fordi kappebånd krysser kappebånd og låser hverandre innbyrdes. Kappa/kappebåndet kan få plastmateriale påekstrudert. Fig. 6 viser et enderiss av kappebåndet 18 i Fig. 5, som illustrerer hvordan innvevingen virker i forhold til fibermaterialet.

Dekkbåndet 18 kan være tilvirket av polyesterfiber, som er særlig motstandsdyktig mot sollys. Det kan også brukes aramidfiber (nylon), så som Kevlar (varemerke) som er særlig varmebestandig. Et tredje alternativ er HM-polyetylenfibre, så som Dyneema (varemerke), som er ekstremt mekanisk sterke fibre. Monteringen av kappebånd på denne måten kan skje i en spesiell maskin.

I Fig. 7 er det vist utsnitt av ei trosse 20 som har kappe med såkalt "fairing". Noen av kappebåndene er forsynt med kapping av trådene slik at det dannes uthengende tråder 29 eller floss, som kalles "faring" og som bidrer til å stabilisere trossebevegelsen ved trekking gjennom vannet. Fairing blir benyttet for å hindre vibrasjon i trossa og for å redusere drag-konstanten. Fairingen kan særlig være tilvirket av "Danline" eller "Dyneema" (varemerker).

Trossa 20 kan på kjent måte impregneres eller belegges med plastovertrekk av hensiktsmessig materiale.

Fordeler ved bruk av oppfinnelsen

1. Trossa kan brukes på spesiell vinsjer hvor eksisterende konstruksjoner ikke har tilstrekkelig motstand mot mekanisk slitasje. 2. Den kan kombineres med "fairing". Det hindrer vibrasjon og reduserer drag-konstanten. 3. Den tette kappa hindrer sand/smussinntrenging ved bruk forankring der trossa blir liggende på havbunnen.

4. Den tillater mindre bøyeradius enn kjente trosser..

5. På grunn av motstand mot mekanisk slitasje, kan kappa i gitte tilfeller erstatte stålkauser.

6. Trosser med slik kappe har i noen tilfelle tilstrekkelig slitestyrke til å erstatte wire.

7. Båndkonstruksjonen gjør at kappa har stor motstand mot mekanisk slitasje og mot kutt fra skarpe gjenstander, særlig ved bruk av HM-polyetylenfibre, så som Dyneema (varemerke).

8. Kappa vil ikke åpne seg dersom et bånd skulle bli kuttet.

9. Kappa kan bli flettet med ulike antall bånd. Det minste antall kappebånd er 4.

11. Leggelengde og leggevinkel kan justeres etter bruksområde på trossa.

Claims

1. Trosse, særlig for bruk til krevende og langvarige påk jenninger ved offshoreinstallasjoner, med en kjerne av parallelle eller flettete kjernestrenger, og med ei kappe (19) av påflettete kappeelementer (18), karakterisert ved at kappeelementene (18) har hovedsakelig parallelle filamenter (27), idet de er sammenføyet i bånd (18) med tversløpende tråder (28) ved båndveving.

2. Trosse i samsvar med patentkrav l, karakterisert ved at de tversløpende trådene (28) er tilvirket av fiber.

3. Framgangsmåte for tilvirkning av trosser, særlig for bruk til krevende og/eller langvarige påkjenninger ved offshore-installasjoner, hvor det tilvirkes en kjerne (14) ved legging av parallelle fibre eller ved fletting av kordeler, hvoretter kjernen blir påført ei kappe (19) av flettete kappeelementer (18), karakterisert ved at kappelementene (18) tilvirkes som bånd med parallelle filamenter (27) som er holdt sammen av tversgående tråder i fonn av en båndveving.