NO314416B1 - Anordning og fremgangsmåte for prövetaking av en jordformasjon - Google Patents

Description

ANORDNING OG FREMGANGSMÅTE FOR PRØVETAKING AV EN

JORDFORMASJON

Denne oppfinnelse angår undersøkelse av formasjoner som omgir jord-borehull. Nærmere bestemt angår denne oppfinnelse perforering av et foret borehull, måling av trykket, fluidprøvetaking i jordformasjonen som omgir det forete borehull samt gjentetting av perforeringer i foringsrøret.

Selv om det er en stadig økende etterspørsel etter olje- og gassreserver, blir hvert år i Nord-Amerika omtrent 200 brønner vurdert forlatt, hvilket kommer i tillegg til de tusener av brønner som allerede er ute av drift. Disse forlatte brønner er besluttet ikke lenger å produsere olje og gass i tilstrekkelige mengder til å være økonomisk lønnsomme. De fleste av disse brønnene ble imidlertid boret i slutten av 1960-årene og 1970-årene og logget ved bruk av primitive teknikker i forhold til dagens standarder. Nyere forskning har således vist at mange av disse forlatte brønnene inneholder store mengder utvinnbar naturgass og olje (kanskje så mye som 2,7 til 5,4 milliarder kubikkmeter) som er tapt ved konvensjonelle produksjons-teknikker. Fordi de største feltutviklingskostnader så som boring, foring og semen-tering allerede er påløpt for disse brønnene, kunne utnyttelse av disse brønnene for produksjon av olje- og naturgass-ressurser vise seg å være en rimelig innsats som kunne øke produksjonen av hydrokarboner og gass.

For ved brønnlogging å bestemme hvorvidt det er utvinnbare ressurser, er brønntrykket den viktigste parameter som en reservoaringeniør bruker til å mestre en brønn. Normalt blir et borehull logget (trykkmålinger og fluidprøver) umiddelbart etter boring (åpent hull) for å lokalisere primære og sekundære lønnsomme soner. Ved boring av og/eller produksjon fra en jordformasjon, kan imidlertid borehull-stål-foringsrør rutinemessig brukes i én eller flere seksjoner av borehullet for å stabilisere og gi støtte for formasjonen som omgir borehullet. Sement blir også benyttet på utsiden av foringsrøret for å holde foringsrøret på plass og å danne en grad av konstruksjonshelhet og en tetning mellom formasjonen og foringsrøret.

Det er forskjellige omstendigheter hvor det er nødvendig eller ønskelig å foreta én eller flere perforeringer gjennom foringsrøret og sementen for å utvinne ressurser fra formasjonen og å utføre tester bak foringsrøret og gjennom den omgi-vende sement, hvis den er tilstede. En kommersielt brukt teknikk anvender f.eks. et verktøy som kan nedsenkes på en kabel til en foret seksjon av et borehull, hvilket verktøy innbefatter en formet eksplosiv ladning for perforering av foringsrøret, og teste- og prøvetakingsanordningerfor måling av hydrauliske parametere hos omgivelsene bak foringsrøret og/eller for å ta prøver av fluider fra disse omgivelser.

Under produksjon fra en brønn og etter at den primære lønnsomme sone er tømt, blir en rekke eksplosiver med formet ladning nedsenket i brønnen og forings-røret ved den sekundære sone perforeres. I dag blir denne perforeringsteknikk også brukt til å innhente trykk- og porøsitetsinformasjon under undersøkelse bak forings-rør i eldre brønner. Hvis sonen ikke har hydrokarboner eller tilstrekkelig trykk, må imidlertid perforeringshullene tettes for å hindre kryssløpsstrømning mellom lag av fluider.

På grunnlag av resultater fra testing etter gjennomperforeringer i foringsrør, blir det dessuten noen ganger tatt en avgjørelse om hvorvidt brønnen skal perforeres for produksjon eller om sonen skal forlates og plugges eller gjentettes. Beteg-nelsen "plugging" har tradisjonelt betydningen plugging av et helt tverrsnitt av brøn-nen. Perforeringer kan plugges med sement gjennom borerør. Elastomer-plugging blir også brukt til å plugge en hel brønn ved å isolere sonen under pluggen under eller etter produksjonen. Elastomer-plugger blir også brukt som en forankring for anbringelse av sement. Brønnbehandling og plugging kan også gjøres med kveile-rør. Plugging av en perforering for å hindre kryssløpsstrømning mellom lag av fluider innbefatter bruk av et eksplosiv, vanskelig og tidkrevende operasjon som kalles en "trykkjobb" som består i å isolere den perforerte sone og trykke sement inn i perforeringene.

En ulempe ved å bruke et verktøy som perforerer foringsrør for testing er at perforeringen som er tilbake i foringsrøret kan skape problemer i tilfeller hvor det ikke like etter følger produksjon eller soneplugging. I noen heldige tilfeller kan perforeringen bli tilstoppet av bruddstykker fra borehullet og bli gjort stort sett harmløs hvis bruddstykkene permanent plugger perforeringen. Hvis perforeringen, eller en del av den, forblir åpen, kan imidlertid et betydelig volum av formasjonsfluider gå tapt inn i formasjonene og/eller kan forringe formasjonen. I noen situasjoner kan fluider fra formasjonene komme inn i borehullet med ødeleggende virkning. Gass-

inntrengning i borehullet kan være særlig problematisk.

Det er ikke bare problemer med å plugge en perforering i foringsrør, det kan være problemer ved den faktiske perforering av foringsrøret. Ett stort problem med perforering av foringsrøret er at dagens perforeringsinnretninger innbefatter form-ladnings-eksplosiver. Bruken av disse eksplosiver frembringer vanligvis ikke-uniforme perforeringer i foringsrøret. Disse perforeringer er derfor vanskelig å plugge og krever ofte bruk av en massiv plugg og et ikke-massivt tetningsmateriale. Dette behov øker kompleksiteten og tiden som kreves for hensiktsmessig å plugge en perforering i foringsrøret.

Et eksempel på eksisterende teknologi og prøvetakingsutforming er vist i US patent 5 195 588. I dette patent er det avdekket en anordning som plugger en perforering i foringsrøret. Fremgangsmåten for prøvetaking avdekker den ovenfor beskrevne begrensning for prøvetaking på betydelige dybder i jordformasjonen. Ovennevnte patent beskriver en perforeringsteknikk som innlemmer en formet ladning for tildanning av en perforering i foringsrøret. Selv om ovennevnte patent nevner perforering og prøvetaking i et foret hull, er det i ovennevnte patent faktisk ingen beskrivelse av teknikker som frembringer mer uniforme perforeringer eller av teknikker som forlenger dybden for prøvetaking i formasjonen. Selv om ovennevnte patent likner på foreliggende oppfinnelse, angår dessuten formålene i ovennevnte patent utvikling av teknikker for bruk ved plugging av en allerede eksisterende perforering i foringsrøret. Det gjenstår derfor fremdeles et behov for å frembringe mer uniforme perforeringer og å utvide prøvetakingsmulighetene til å omfatte større undersøkelsesdybder i formasjonen.

Blant formålene med foreliggende oppfinnelse er å ta opp problemene med perforering og testing i forete seksjoner av et jord-borehull, og å konstruere en anordning og fremgangsmåte som løser problemet på en praktisk måte.

Et formål med oppfinnelsen er å frembringe mer uniforme perforeringer i foringsrør i et borehull.

Et formål med denne oppfinnelse er å frembringe perforeringer med større lengde enn borehullets diameter.

Et annet formål med denne oppfinnelse er trykkmåling og prøvetaking av formasjonsfluider gjennom borehull-foringsrør.

Et annet formål med denne oppfinnelse er å plugge og gjentette perforeringer i borehull-foringsrør.

Disse formål oppnås ifølge oppfinnelsen ved en anordning og fremgangsmåte som angitt i de etterfølgende krav.

I henhold til en utforming av foreliggende oppfinnelse, er det således tilveiebrakt en anordning og fremgangsmåte for perforering og gjentetting av foringsrør i et jord-borehull. Anordningen er også i stand til å utføre prøvetaking og testing av jord-formasjonsfluidene. Anordningen kan beveges gjennom foringsrøret og kan monteres på en kabel, på produksjonsrør, eller begge. I anordningen er det montert en perforeringsinnretning for frembringelse av en perforering gjennom foringsrøret og inn i borehullet. Pluggeinnretningen er også montert i anordningen for plugging av perforeringen. Det kan lagres et antall plugger i anordningen for å muliggjøre plugging av flere perforeringer under én verktøy-tur i borehullet. Anordningen vil også generelt innbefatte midler for testing/prøvetaking (dvs. testing av hydrauliske egen-skaper såsom trykk eller volumstrøm, og/eller prøvetaking av fluider) av fluidene i formasjoner bak foringsrøret.

I en utføringsform av oppfinnelsen omfatter perforeringsinnretningen en fleksibel aksel for bruk til boring av en perforering gjennom foringsrøret og formasjonen. Fleksibiliteten til den fleksible aksel muliggjør boring av en perforering inn i formasjonen i større lengder enn borehullets diameter, og muliggjør derved prøvetaking ved større formasjonsdybder enn borehull-diameteren. I anordningen er det også montert en pluggeinnretning for plugging av perforeringen. I en utføringsform av oppfinnelsen omfatter innretningen for plugging av perforeringen en innretning for innføring av en plugg av massivt materiale i perforeringen.

For å feste anordningen i borehullet, har denne oppfinnelse også en innretning for anbringelse av anordningen ved et stort sett fast sted. Oppfinnelsen er også i stand til å aktivere perforeringsinnretningen og pluggeinnretningen mens anordningen er anbrakt ved et stort sett fast sted. Denne utføringsform kan også ha en innretning for bevegelse av perforeringsinnretningen til en ønsket posisjon i borehullet. Det er også en innretning for bevegelse av pluggeinnretningen til en posisjon rett overfor perforeringen i foringsrøret.

Selv om denne oppfinnelse inneholder noen kjente trekk, er det flere fortrinn ved foreliggende oppfinnelse i forhold til eksisterende teknologi. For det første bruker denne oppfinnelse en ikke-eksplosiv perforeringsinnretning for perforering av foringsrøret, som frembringer en mer uniform perforering som lett kan plugges og uten behov for å bruke en ikke-massiv piuggeinnretning. Et annet fortrinn er mulig-heten til å forlenge perforeringen til større lengder i formasjonen enn borehullets diameter. Et stort fortrinn ved foreliggende oppfinnelse er at den kan innføres med en kabelanordning, og krever ikke produksjonsrør, selv om produksjonsrør kan brukes om det er ønskelig. Et annet resultat av dette fortrinn er mer fleksibilitet ved innretting av en motor og kraftanordninger. Et ytterligere fortrinn ved en utforming av foreliggende oppfinnelse er at en perforering kan plugges mens verktøyet fremdeles er anbrakt i den posisjon hvor perforeringen ble utført, slik at pluggeoperasjonen spesielt og nøyaktig kan rettes mot perforeringen, uten behov for å lokalisere perforeringen eller å sløse med pluggemediet ved å plugge et område som er større enn selve perforeringen.

Ytterligere særtrekk og fortrinn ved oppfinnelsen vil lettere fremkomme av følgende detaljerte beskrivelse sett i sammenheng med de medfølgende tegninger. Figur 1 er et skjematisk riss av en anordning i henhold til foreliggende oppfinnelse og som kan brukes til å utøve fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen, Figur 2 er et flytskjema av en rutine for styring av drift av utføringsformer av oppfinnelsen, Figur 3 er et riss av et konvensjonelt borkronesystem for frembringelse av en perforering og plugging av perforeringen, Figur 4a er et diametrisk verktøytverrsnitt av en fleksibel boreaksel i henhold til foreliggende oppfinnelse, Figur 4b er et verktøylengdesnitt av en fleksibel boreaksel i henhold til foreliggende oppfinnelse,

Figur 5 er én av to motsvarende styreplater,

Figur 6a er et sideriss av bestanddelene til en pluggeenhet,

Figur 6b er et sideriss av bestanddelene til en pluggeenhet under pluggeoperasjonen, Figur 6c er et sideriss av et plugghull i foringsrøret ved bruk av pluggeenheten ifølge foreliggende oppfinnelse,

Figur 7 er et sideriss av den mekaniske plugger og pluggmagasinet.

Fig. 1 viser én utføringsform av oppfinnelsen og Fig. 2 viser flytrekkefølgen for operasjoner ifølge oppfinnelsen. Verktøyet 12 er opphengt på en kabel 13, i et stål-foringsrør 11. Dette stål-foringsrør omsluttes av borehullet 10 og støttes med sement 10b. Borehullet 10 er typisk fylt med et kompletteringsfluid eller vann.

Kabellengder) bestemmer i stor grad de dybder som verktøyet 12 kan nedsenkes til i borehullet. Dybdemålere kan bestemme forflytning av kabelen over en bæremeka-nisme (skivehjul) og bestemmer loggeverktøyets 12 bestemte dybde. Kabellengden styres av en passende kjent innretning ved overflaten, så som en trommel og heise-mekanisme (ikke vist). Dybden kan også bestemmes ved hjelp av elektriske, radio-aktive eller andre følere som korrelerer dybde til tidligere målinger utført i brønnen eller til brønnforingsrøret. Elektroniske kretser (ikke vist) ved overflaten representerer dessuten kommunikasjonsstyrings- og prosesseringskretser for loggeverktøyet 12. Kretsene kan være av kjent type og trenger ikke å ha nye særtrekk. Blokken 800 i Fig. 2 representerer anbringelse av verktøyet 12 til et bestemt dybdenivå.

I utføringsformen ifølge Fig. 1, har det viste verktøy 12 et stort sett sylindrisk legeme 17 som omgir et innerhus 14 og elektronikk. Forankringsstempler 15 trykker verktøypakningen 17b mot foringsrøret 11, slik at det dannes en trykktett tetning mellom verktøyet og foringsrøret og virker til å holde verktøyet stasjonært, blokk 801.

Innerhuset 14 inneholder perforeringsinnretningen, teste- og prøvetakingsinn-retningen og pluggeinnretningen. Innerhuset beveges langs verktøy-aksen (verti-kalt) ved hjelp av hustransiasjonsstempelet 16. Denne bevegelse anbringer, i rekke-følge, bestanddelene til hvert av disse tre systemer over samme punkt på forings-røret.

En fleksibel aksel 18 er beliggende i innerhuset og fremføres gjennom styreplater 14b (se også Fig. 5) som er enhetlige deler av dette innerhuset. En borkrone 19 roteres via den fleksible aksel 18 av drivmotoren 20. Denne motor holdes i innerhuset ved hjelp av en motorbrakett 21, som selv er festet til en translasjonsmotor 22. Translasjonsmotoren beveger motorbraketten 21 ved å dreie en gjenget aksel 23 i en motsvarende mutter i motorbraketten 21. Fleksiaksel-translasjonsmotoren frembringer en nedadrettet kraft på fleksiakselen under boring, slik at gjennomboringen styres. Dette boresystem muliggjør boring av hull som er betydelig dypere enn

verktøyd ia meteren. Denne boreoperasjon er vist i blokk 802.

Det eksisterer teknologi som kan frembringe perforeringer med en noe mindre dybde enn verktøyets diameter. Én av disse fremgangsmåter er vist i Fig. 3. I denne løsning er borkronen 31 montert direkte på en rettvinklet girkasse 30, idet begge er pakket vinkelrett på verktøylegemets akse. Som vist må girkassen 30 og borkronen 31 passe i borehullet. I denne Fig. 3 er lengden av en borkrone begren-set fordi girkassen opptar omtrent halve borehullets diameter. Dette system inneholder også en drivaksel 32 og et strømningsrør 33.

I den hensikt å foreta målinger og ta prøver, inneholder innerhuset også en målepakning 17c og et strømningsrør 24. Etter at et hull er boret, forskyver hustranslasjonsstempelet 16 innerhuset 14 slik at målepakningen beveges i stilling over det borete hull. Anbringelsesstempelet 24b for målepakningen skyver deretter målepakningen 17c mot foringsrøret for derved å danne et tett gjennomløp mellom det borete hull og strømningsrøret 24, som vist i blokk 803. Om ønsket kan formasjons-trykket deretter måles og en fluidprøve innhentes, 804. Ved dette punkt trekkes målepakningen tilbake, 805.

Innerhuset 14 inneholder dessuten et pluggmagasin 26. Etter måling av formasjonstrykk og prøvetaking, forskyver hustranslasjonsstempelet 16 innerhuset 14 for å bevege pluggmagasinet 26 i stilling over det borete hull, 806. Et plugg-anbringelsesstempel 25 tvinger deretter én plugg fra magasinet inn i foringsrøret, for derved å gjentette det borete hull, 807. Helheten til pluggtetningen kan testes ved nok en gang å bevege innerhuset for å omplassere målepakningen over pluggen, deretter aktivere dette pakningshull, 808, og overvåke trykk gjennom strømnings-røret mens et "nedtappings"-stempel aktiveres fallende og forblir konstant ved denne reduserte verdi. En plugglekkasje vil bli indikert ved at trykket tilbakeføres til strøm-ningsrør-trykket funnet etter aktivering av nedtappingsstempelet. Det skal bemerkes at denne samme testemetode kan brukes til å verifisere helheten til verktøypakning-tetningen før boring påbegynnes. For denne testen blir imidlertid ikke målepakningen anbrakt mot foringsrøret, slik at nedtappingen tillates støttet av verktøypaknin-gen. Denne rekkefølge av hendelser fullføres ved frigjøring av verktøyforankringe-ne, 810. Verktøyet er deretter klart til å gjenta sekvensen ved å begynne med blokk 800.

Den fleksible boreaksel er vist detaljert i Fig. 4a og 4b, og én av de to fleksiaksel-styreplater er vist i detalj i Fig. 5. I Fig 4a viser et diametrisk verktøytverrsnitt fleksiakselen og borkronen i verktøylegemet 17. Borkronen 19 er forbundet med fleksiakselen 18 ved hjelp av en kopling 39. Koplingen kan være senkesmidd på fleksiakselen. Styrebøssinger 40 omgir og holder borkronen for å holde borkronen rett og på plass. Fig. 4b er et verktøylengdesnitt som viser fortrinnet ved en fleksiaksel i forhold til konvensjonell teknologi. Fig. 5 viser én av de to motsvarende styreplater 42 som danner det "J"-formete gjennomløp 43 som fleksiakselen frem-føres gjennom.

Fleksiakselen er et velkjent maskinelement for fremføring av dreiemoment rundt en sving. Den er generelt konstruert ved skrueformet vikling, i motsatte retnin-ger, påfølgende lag av vaier over en rett, sentral dorvaier. Fleksiakselens egenska-per er tilpasset den spesielle anvendelse ved variasjon av antall vaiere i hvert lag, antall lag, vaierdiameteren og vaiermaterialet. I denne bestemte anvendelse må akselen være optimalisert for utmattingslevetid (antall omdreininger), minimum bøyeradius (for å muliggjøre pakking i den gitte verktøydiameter) og for fremføring av trykkraft.

Et annet hensyn er akselens pålitelighet ved påføring av trykkraft på borkronen gjennom akselen. Under boreoperasjoner påføres borkronen trykkraft av forskjellig størrelse for å lette boringen. Størrelsen av påført trykkraft avhenger av bor-kronens skarphet og materialet som bores. Skarpere borkroner krever bare påføring av minimal trykkraft gjennom den fleksible aksel. Denne minimale trykkraft har faktisk ingen innvirkning på påliteligheten til den fleksible aksel. Sløvere borkroner krever påføring av mer trykkraft som kan skade den fleksible aksel. Én løsning er å påføre trykkraften direkte på borkronen istedenfor gjennom den fleksible aksel. Ved denne fremgangsmåten blir kraft som påføres et stempel beliggende i verktøyet overført av stempelet til borkronen. Den nødvendige trykkraft for boring tilføres uten noen virkning på den fleksible aksel. Denne teknikk er ytterligere beskrevet i et US patent 5 687 806. En andre løsning er å bruke en skarp borkrone hver gang en boreoperasjon finner sted. Flere borkroner kan lagres i verktøyet og en ny borkrone kan brukes for hver boreoperasjon. Som tidligere anført har størrelsen av trykkraften som kreves av skarpere borkroner minimal virkning på den fleksible aksel.

Denne teknikk er ytterligere beskrevet i et US patent 5 746 279.

Når fleksiakselen brukes til å fremføre både dreiemoment og trykkraft, slik til-fellet er i denne søknad, må det være tilveiebrakt en innretning for å støtte akselen for å hindre at den knekker pga. trykkraft-belastningen som påføres gjennom fleksiakselen til borkronen. I denne utføringsform av oppfinnelsen dannes denne støtte av de to motsvarende styreplater, Fig. 5. Disse plater danner det "J"-formete gjen-nomløp som fleksiakselen føres gjennom. Utforming av denne geometri fra to plater er praktisk ved fremstilling og medvirkende ved montering, men er ikke strengt tatt nødvendig for funksjonalitet. Et "J"-formet rør kunne fylle samme funksjon. Inner-diameteren dannet av de to plater er bare noe større enn fleksiakselens diameter. Denne trange pasning minimerer fleksiakselens skrueoppvikling i boresituasjoner med høyt dreiemoment og den maksimerer dessuten effektiviteten som dreiemoment kan fremføres med fra drivverket til borkronen. Styreplate-materialet velges for kompatibilitet med fleksiakselen. Det kan brukes et smøremiddel mellom fleksiakselen og styreplatene.

Borkronen som brukes i denne oppfinnelse krever flere særtrekk. Den må være tilstrekkelig seig til å bore stål uten brudd i den skarpe skjæreegg. Den må samtidig være tilstrekkelig hard til å bore abrasive formasjoner uten å oppheve sløving. Den må ha en tuppgeometri som gir dreiemoment- og trykkraft-karakteris-tika som passer til egenskapene til den fleksible drivaksel. Den må ha rifler som er i stand til å forflytte borekaks ut av et hull som er mange bordiametre dypt. Boret må være i stand til å bore et hull som er tilstrekkelig rett, rundt og som ikke er for stort til at metallpluggen kan tette det.

Pluggemekanismen er vist i Fig. 6a, 6b og 6c. Denne pluggeteknikk har et liknende pluggekonsept som konseptet i US patent 5 195 588, men pluggen er imidlertid forskjellig. Pluggen består av to deler: en rørformet hylse 76 og en avsmalnende plugg 77. Den rørformete hylse 76 har en lukket fremre ende, en leppe 78 ved sin bakende og spor 79 ved sitt senter. Den avsmalnende plugg 77 innføres i den åpnete ende av hylsedelen 76. Leppen 78 virker til å holde hylsen og hindre at den går forbi foringsrørveggen når kraft påføres den avsmalnende pluggdel mens den innføres i hylsen.

Anbringelse av pluggen er en operasjon i to trinn^ Etter hvert som stempelet beveger seg fremover, tvinges hylsedelen 76 inn i foringsrøret 11 som vist i Fig. 6c. Delens 77 avsmalnende beskaffenhet tvinger hylsen 76 til å ekspandere radielt, for derved å danne en stram tetning mellom hylsen og foringsrør-overflaten. Sporene 79 medvirker også til å danne en tetning, og hindre at pluggen blåses ut. Nærværet av mer enn ett spor gjør hylsen i stand til lettere å tilpasses omkretsen til en uregel-messig perforering i foringsrøret 11, mens det likevel sikres en god tetning. Fig. 7 viser den mekaniske plugger som innfører en plugg i en perforering. Pluggeren inneholder et to-trinns anbringelsesstempel (ytre stempel 71 og indre stempel 80). Under pluggeoperasjonen, etter hvert som kraft påføres begge stemp-ler 71 og 80, beveger hele stempelenheten seg en distanse gjennom rommet 81, slik at pluggenheten 76 og 77 tvinges inn i perforeringen. Når hylsedelens 76 leppe-parti 78 når foringsrøret, stopper bevegelsen til det ytre stempel 71. Fortsatt påfø-ring av hydraulikktrykk på stempelenheten bringer det indre stempel til å overvinne kraften fra fjærene 82. Det indre stempel 80 fortsetter følgelig å bevege seg, slik at den avsmalnende plugg 77 tvinges inn i hylsen 76. Fig. 7 viser også magasinet 85 som lagrer flere plugger 84 og mater dem under pluggeoperasjonen. Etter at en plugg er innført i en perforering, og stempelenheten 71 og 80 er fullt ut tilbaketrukket, tvinges en annen plugg oppover og i stilling for å innføres i neste perforering som skal plugges. Denne oppadrettete bevegelse skapes av kraften fra skyveenheten 83. Denne kraften kan frembringes av en fjær 86 eller fluid.

Claims (14)

1. Anordning (12) for prøvetaking av en jordformasjon gjennom en perforering i et foringsrør (11) i et borehull (10) ved betydelige formasjonsdybder, karakterisert ved at den omfatter et hus (17) som er innrettet for bevegelse i foringsrøret, idet det i huset er montert en perforeringsinnretning (18 - 20) for dannelse av en perforering i foringsrøret og i jordformasjonen i en dybde som er større enn borehullets diameter, en testeinnretning (24) for testing og prøvetaking via en perforering i foringsrøret, samt en pluggeinnretning (26) for plugging av en perforering i foringsrøret med en plugg av fast materiale.

2. Anordning ifølge krav 1, karakterisert ved at huset (17) er montert på en kabel (13) som kan heves og senkes i et borehull.

3. Anordning ifølge krav 2, karakterisert ved at den ytterligere omfatter et translasjonsstempel (16) for translasjonsbevegelse av perforeringsinnretningen (18 - 20) til en posisjon i foringsrøret rett overfor et sted for perforering av foringsrøret og formasjonen, idet huset (17) forblir hovedsakelig fiksert i forhold til perforeringsinnretningens (18 - 20) translasjonsbevegelse.

4. Anordning ifølge krav 3, karakterisert ved at den videre omfatter en rotasjonsinnretning (20) for å bevirke rotasjon av et parti av perforeringsinnretningens fleksible aksel (18), samt en translasjonsinnretning (22) for å bevirke translasjonsbevegelse og deformering av perforeringsinnretningens fleksible akselparti.

5. Anordning ifølge krav 3, karakterisert ved at translasjonsstem-pelet (16) er festet til et innerhus (14) som er opptatt i huset (17), hvilket innerhus inneholder perforeringsinnretningen (18 - 20) og kan beveges i forhold til huset (17).

6. Anordning ifølge krav 1, karakterisert ved at den omfatter en innretning (20) for aktivering av perforeringsinnretningen (18 - 20), en innretning (15) for befestigelse av huset (17) ved et sted i borehullet, samt en innretning (25) for aktivering av innretningen (26) for plugging av en perforering i foringsrøret med en plugg av fast materiale.

7. Anordning ifølge krav 1, karakterisert ved at perforeringsinnretningen (18 - 20) omfatteren borkrone (19), en innretning (20) for aktivering av borkronen, og en innretning (18) for fleksibel tilkopling av borkronen (19) og aktiveringsinnretningen (20) for derved å muliggjøre dannelse av en perforering av formasjonen ved dybder som er større enn borehull-diameteren.

8. Anordning ifølge krav 7, karakterisert ved at innretningen (18) for fleksibel tilkobling omfatter en fleksibel aksel (18) samt en innretning (14b) for styring av den fleksible aksel (18) for innretting av borkronen (19) for perforering av forings-røret (11), samt en innretning (21 - 23) for påføring av kraft gjennom akselen (18) til borkronen (19).

9. Anordning ifølge krav 8, karakterisert ved at innretningen (14b) for styring av den fleksible aksel omfatter et element (42) som inneholder et spor (43) for slik aksel.

10. Anordning (12) for prøvetaking av en jordformasjon gjennom en perforering i et foringsrør (11) i et borehull (10) ved betydelige formasjonsdybder, omfattende et hus (17) som er innrettet for bevegelse i foringsrøret, idet det i huset er montert en testeinnretning (24) for trykktesting og prøvetaking av formasjonsfluider via en perforering i foringsrøret, idet testeinnretningen (24) er konstruert for tettende anbringelse om perforeringen for å danne en kanal mellom foringsrøret og huset hvorved formasjonstrykk kan måles og en fluidprøve tas, karakterisert ved en ikke-eksplosiv innretning (18 - 20) for dannelse av en perforering i foringsrøret og i jordformasjonen ved en dybde som er større enn borehullets diameter.

11. Anordning ifølge krav 10, karakterisert ved at den ikke-eksplosive perforeringsinnretningen (18 - 20) omfatter en borkrone (19), en innretning (20) for aktivering av borkronen, styrebøssinger (40) for å holde borkronen rett, og en innretning (18) for fleksibel tilkopling av borkronen (19) og aktiveringsinnretningen (20) for derved å muliggjøre dannelse av en perforering av formasjonen ved dybder som er større enn borehull-diameteren.

12. Fremgangsmåte for prøvetaking av en jordformasjon ved betydelige formasjonsdybder fra et foret borehull (10) ved hjelp av en anordning (12) som angitt i krav 10, karakterisert ved at den omfatter følgende trinn: føring av perforeringsinnretningen (18 - 20) til en posisjon i foringsrøret i et område av borehullet; setting av perforeringsinnretningen (18 - 20) ved nevnte posisjon i borehullet; perforering av foringsrøret og formasjonen ved bruk av anordningen, slik at det dannes en perforering i formasjonen ved en dybde som er større enn borehullets diameter; opprettelse av fluidforbindelse mellom perforeringsinnretningen (18 - 20) og perforeringen mens perforeringsinnretningen er satt i nevnte posisjon; og innhenting av en formasjonsfluidprøve gjennom perforeringen.

13. Fremgangsmåte ifølge krav 12, karakterisert ved at anordningen omfatter en fleksibel aksel (18) for dannelse av en perforering i formasjonen ved dybder større enn borehull-diameter.

14. Fremgangsmåte ifølge krav 13, karakterisert ved at den videre omfatter innføring av en plugg av fast materiale i perforeringen etter innhenting av en formasjonsfluidprøve gjennom perforeringen.