NO315133B1 - Fremgangsmåte og anordning for overvåking av en undergrunnsformasjon - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse angår fremgangsmåter og installasjoner for overvåking av et reservoar av fluider så som hydrokarboner beliggende i undergrunnsformasjoner som gjennomtrenges av minst én brønn. Oppfinnelsen angår også anordninger som er egnet for utførelse av slike fremgangsmåter.

Under produksjonen av fluider så som hydrokarboner og/eller gass fra et undergrunnsreservoar, er det viktig å bestemme reservoarets utvikling og oppfør-sel, for det første for å gjøre det mulig å styre og optimere produksjon, og for det andre for å forutsi endringer som vil påvirke reservoaret, for derved å kunne ta passende forholdsregler.

Fremgangsmåter og anordninger for bestemmelse av oppførselen til under-grunnsreservoarer, ved måling av fluidtrykket, er kjent.

En første fremgangsmåte består i å plassere en trykkmåler ved bunnen av en produksjonsbrønn og forbinde den med overflaten ved hjelp av en kabel som muliggjør overføring av informasjon mellom måleren og overflaten.

Denne kjente fremgangsmåte er beheftet med problemer. For det første er den ved bunnen av brønnen beliggende trykkmåler og dens tilhørende anordninger meget kostbare, f.eks. kan det hende at kostnadene vil ligge i samme størrel-sesorden som kostnadene forbundet med selve produksjonsbrønnen. Dessuten vil trykkmåleren i sin stilling på bunnen av brønnen, bare tillate måling av trykket i brønnen under produksjon.

Ved en annen kjent fremgangsmåte, benevnt "interferens-testing", måles trykket ved hjelp av minst to brønner som er anordnet i avstand fra hverandre og som trenger inn i produksjonsområdet som er isolert over og under, i hver av brønnene, ved hjelp av pluggelementer kjent som "pakninger". Én eller flere trykk-målere er anordnet i produksjonsområdet i hver brønn. En trykkpuls blir så frem-brakt i én av brønnene og trykkvariasjonen med tiden i den andre brønn, som føl-ge av denne trykkpuls, blir målt.

Selv om den gir verdifulle data, lider denne fremgangsmåte av problemer. Den er meget dyr, fordi det er nødvendig å stoppe produksjon fra brønnen som målingen utføres i, og utførelse av et sett av målinger kan ta flere dager. Dette gjelder desto mer i den grad det er nødvendig å stoppe alle brønnene i et måle-område. Dessuten er nevnte fremgangsmåte bare mulig i eksisterende brønner og krever således boring av minst to brønner i det samme produksjonsområde.

Endelig tillater disse kjente fremgangsmåter bare målinger i produksjons-brønnen. Det er således nødvendig å foreta interpoleringer, ekstrapoleringer og kompliserte beregninger i et forsøk på å bestemme reservoarets oppførsel ut fra disse målinger. Med andre ord gjør ikke disse målinger det mulig å bestemme oppførselen til selve reservoaret, hvilket gjelder desto mer for de områder av reservoaret som ligger langt fra produksjonsbrønnene hvor målingene utføres.

US 4 480 690 viser en fremgangsmåte og anordning for akselerert nedi-hulls trykktesting, hvor en trykkføler er senket ned til og fast posisjonert på en dybde tilsvarende reservoarnivå, og hvor seksjonen med trykkføleren er isolert fra resten av brønnen og brakt i fluidkontakt med reservoaret.

WO A1 8603545 beskriver en fremgangsmåte for fjernstyring av nedihulls-parametere, hvor en fast montert nedihullsenhet med trykkmåleutstyr er plassert i en lukket brønnseksjon med fluidforbindelse til reservoaret, og der enheten i en utførelse har elektrisk kabelforbindelse til overflaten.

Foreliggende oppfinnelse tilveiebringer en fremgangsmåte for overvåking av undergrunnsformasjoner som inneholder minst ett fluidreservoar og gjennomtrenges av minst én brønn, ved hjelp av minst én føler som reagerer på en parameter som er relatert til fluider, omfattende nedsenking av føleren i brønnen til et dybden ivå som svarer til reservoaret; fast posisjonering av føleren ved nevnte dybde og sementering av i det minste det område av brønnen der føleren er anbrakt, karakterisert ved at etter at sementen har herdnet blir det opprettet minst én fluidforbindelseskanal i sementen mellom føleren og reservoaret.

I en foretrukket utførelse er parameteren fluidtrykket i reservoaret.

Ifølge et annet aspekt tilveiebringer oppfinnelsen også en anordning for overvåking av et undergrunns-fluidreservoar som gjennomtrenges av minst én brønn, omfattende minst én føler som reagerer på en egenskap hos fluidene og som er innrettet til å plasseres fast i et sementlag nær reservoaret, karakterisert ved midler som er i stand til å perforere et sementlag for i dette å danne en kanal som tillater fluidforbindelse mellom føleren og reservoaret.

Ifølge et ytterligere aspekt tilveiebringer oppfinnelsen en installasjon for overvåking av et undergrunns-fluidreservoar som gjennomtrenges av minst én brønn, omfattende minst én føler som reagerer på en fluidegenskap, fast anordnet ved en dybde av interesse i brønnen ved sementering av det brønnområde hvor føleren er plassert, samt midler for overføring av elektriske signaler mellom føle-ren og overflaten, karakterisert ved at den videre omfatter minst én kanal som med hensikt er utformet i det sementerte område for derved å opprette direkte fluidforbindelse mellom føleren og reservoaret.

Oppfinnelsen vil bedre forstås i lys av den følgende beskrivelse som gjelder illustrerende, ikke-begrensende eksempler, i forbindelse med de medfølgende tegninger, hvor: - Figur 1 er en skjematisk gjengivelse av en installasjon ifølge en første utføringsform av oppfinnelsen; - Figur 2 er et skjematisk riss av en anordning som benyttes i installasjonen ifølge figur 1; - Figur 3 er et skjematisk riss av en seksjon av brønnen utstyrt med anordningen ifølge figur 2; - Figur 4 er et skjematisk tverrsnitt av driften av en spreng-perforeringsanordning som inngår i anordningen ifølge figur 2, i én utføringsform; - Figur 5 viser en installasjon ifølge en andre utføringsform av oppfinnelsen; - Figur 6A og 6B er skjematiske riss som viser variant-utføringsformer; - Figur 7 viser en utføringsform av en perforeringsanordning i samsvar med oppfinnelsen.

Som vist i figur 1 trenger en produksjonsbrønn 9 gjennom grunnformasjo-ner 10 hvis overflate bærer henvisningstallet 11. Formasjonene 10 omfatter første og andre hydrokarbon-reservoarer R1 og R2. Brønnen 9 er utstyrt med féringsrør 12 og en produksjonsstreng 13 som er i og for seg kjent og konsentrisk med foringsrøret, hvorved fluidet (hydrokarboner og/eller gass) kan strømme fra produksjonsområdet (reservoar R2) til overflaten.

Reservoar R1 produserer ikke fluid gjennom produksjonsbrønnen 9; bare fluidet fra reservoar R2 strømmer (som symbolisert ved piler) ved hjelp av perforeringer 16 til det indre av produksjonsstrengen 13.

En trykkføler så som en trykkmåler 14 av kjent type, er festet på forings-rørets 12 utvendige overflate ved en dybde som svarer til det ikke-produserende reservoar R1 i brønnen 10. Denne måler er forbundet med overflaten 11 ved hjelp av en kabel 15 som løper langs utsiden av f6ringsrøret. Kabelen 15 er ved overflaten forbundet både med en krafttiiførselsenhet 18 og med et akvisisjons- og styresystem 19 som er innrettet til å sende og motta informasjon og kommandoer i form av elektriske signaler henholdsvis til og fra trykkmåleren 14. Akvisisjons- og styresystemet 19 samt krafttilførselsenheten 18 er kjent og trenger ikke beskrives her.

Føleren eller trykkmåleren 14 er anordnet på en permanent måte på foringsrørets 12 yttervegg. Så snart f6ringsrøret 12 er blitt nedsenket i brønnen slik at måleren plasseres ved den ønskete dybde, injiseres sement 20 på kjent måte i ringrommet mellom féringsrørets utside og brønnveggen 27.

For å muliggjøre måling av fluidtrykket i reservoaret R1 som gjennomtrenges av brønnen, er det gjort foranstaltninger for å bringe trykkmåleren i fluidforbindelse med reservoar R1. I én utføringsform blir måleren satt i forbindelse med fluidene i reservoaret under fjernstyring fra overflaten, ved hjelp av en perforeringsanordning som innbefatter en retnings-sprengladning plassert nær måleren. Trykkmåleren 14 forblir imidlertid isolert fra fluidet som strømmer inn i strengen 13 fra produksjonsreservoaret R2.

Bare én føler 14 og bare én brønn er vist i figur 1. Et antall brønner og må-lere kan være anordnet slik at man får en bedre dekning av reservoaret R1.

Figur 2 er et detaljriss av foringsrøret 12 og anordningen ifølge figur 1, omfattende en trykkmåler 14 som er symbolsk vist og festet til foringsrørets 12 yttervegg. En elektrisk forbindelse 21 er anordnet mellom trykkmåleren og en elektronisk grenseflate 22 som muliggjør aktivering av trykkmåleren og overføring av informasjon og styresignaler fra og til måleren. Grenseflaten 22 ligger innenfor kompetansen til fagmenn på området og trenger ikke beskrives nærmere. Den er forbundet med kabelen 15 hvis øvre ende ved overflaten er forbundet med akvisi-sjonsenheten 19 og krafttilførselsenheten 18 (figur 1). Kabelen 15 er festet til foringsrørets 12 yttervegg så vel som den elektroniske grenseflate 22.

En perforeringsanordning omfattende en retnings-sprengladning, skjematisk vist ved 24, er anordnet nær bunnen av trykkmåleren. Dens antenning styres fra overflaten via grenseflaten 22 og kabelen 15.

Figur 3 viser skjematisk arrangementet i brønnen av trykkmåleren og den tilhørende perforeringsanordning. Måleren 20 er ved hjelp av hvilke som helst kjente midler festet til fbringsrørets 12 yttervegg. Perforeringsanordningen 24 er fast plassert nær trykkmåleren. Sement 26 er innført mellom foringsrørets 12 yttervegg og veggen 27 til brønnen 10 som trenger gjennom reservoaret R1.

Figur 4 viser, i et skjematisk tverrsnitt (på tvers av brønnens lengdeakse) en utførelse for arrangementet av trykkmåleren og perforeringsanordningen. Sist-nevnte er anordnet på en slik måte at energien fra eksplosjonen ledes i en retning som danner en vinkel med f6ringsrørets tilsvarende diameter, og som fortrinnsvis stort sett tangerer féringsrøret 12 som vist i figur 4, for å minimere faren for skade på foringsrøret. Dette kan særlig være ønskelig når det skal benyttes et forings-rør av plast.

Nevnte retning er også hensiktsmessig på tvers av foringsrørets lengdeakse. Pilene f symboliserer energistrømmen fra eksplosjonen, som fører til en "strå-le" som perforerer sementen ved dette punkt og trenger inn i grunnformasjonen i

området nær brønnveggen 27. Dette bringer fluidene i reservoaret R1 i forbindelse med trykkmåleren 14. Som vist i figur 4, kan perforeringsanordningen omfatte to sprengladninger 24a og 24b, fortrinnsvis profilerte ladninger, som frigjør energi i to motsatte retninger langs den samme tangent. Trykkmåleren blir således brakt i forbindelse med reservoaret R1.

Det skal imidlertid bemerkes at i tilfeller hvor skade på foringsrøret ikke er

av betydning, er en radial perforeringsretning å foretrekke, ettersom dette optime-rer perforerings-effektiviteten. Faktisk er det slik at dersom energien rettes radielt i forhold til foringsrøret, minimeres tykkelsen av sementlaget som skal perforeres. Følgelig maksimeres perforerings-"strålens" perforeirngsdybde i formasjonen.

En annen utføringsform av oppfinnelsen er vist i figur 5, hvor like deler har de samme henvisningstall som i figur 1 til figur 4.

En produksjonsbrønn 9 utstyrt med féringsrør 12 og et produksjonsrør 13 trenger gjennom et hydrokarbon-reservoar R3; sement 20 er innført mellom foringsrørets 12 yttervegg og brønnveggen 27. Perforeringer 16 tillater reservoar-fluidet å strømme inn i brønnen og det indre av strengen 13.

En brønn 30 som er boret i en viss avstand (f.eks. mellom noen timeter og noen kilometer) trenger også gjennom reservoaret R3. Bare den øvre delen av brønnen 30 er utstyrt med féringsrør 31 (til en dybde som avhenger av reservoarets 3 beliggenhet og brønnforholdene), idet man har latt resten av brønnen være "åpen", dvs. uten foringsrør. En måleanordning 33 som er opphengt i en kabel 32, er nedsenket i brønnen. Denne anordning omfatter et rør 34 (så som en forings-rør-seksjon) med en trykkmåler 14 og en retnings-perforeringsanordning 24 festet til sin yttervegg. Røret 34 kan omslutte en elektronisk anordning forbundet med måleren.

Sement 35 er innført i brønnen til en dybde som svarer til reservoaret R3, på en slik måte at måleanordningen 33 er permanent festet i brønnen og slik at fluidinntrengning fra reservoaret R3 inn i brønnen 30 forhindres. Brønnen 30 danner en observasjonsbrønn mens brønnen 9 er for produksjon.

Antenning av sprengladningen 24 på den ovenfor beskrevne måte, skaper perforeringer 36, 37 som er innrettet til å bringe fluidet i reservoaret R3 i forbindelse med trykkmåleren 14. Fluidet som trykkmåleren utsettes for strømmer ikke inn i observasjonsbrønnen 30.

I en første variant, vist skjematisk i figur 6A, sikres forbindelse mellom reservoaret og føleren ved hjelp av hule elementer 40 som er forbundet med føle-ren og som danner kanaler 41 som skaffer fluidforbindelse mellom føleren og reservoaret. De således dannete forbindelseskanaler 41 er beskyttet av elementer 40 under sementering. Denne utføringsform unngår bruk av sprengstoff.

En annen variant, vist i figur 4B, viser to sylindriske masser eller "plugger" av sement henholdsvis 35A og 35B, som fyller brønnen både over og under brønnområdet eller -seksjonen 43 hvor føleren 34 er plassert. Reservoaret 10 står i forbindelse, i hydraulisk betydning, med seksjonen 43 og således med føle-ren 34. Seksjonen 43 er isolert fra resten av brønnen ved de øvre og nedre "plugger" av sement henholdsvis 35A og 35B.

Figur 7 viser nærmere en utføringsform av en perforeringsanordning ifølge oppfinnelsen, egnet for bruk i sammenheng med en permanent installert trykkmåler.

Anordningen omfatter et langstrakt hus 50 f.eks. av stål, som er innrettet til å festes til ytterveggen av et f6ringsrør. Huset 50 har en stort sett sylindrisk ut-sparing 51 innrettet til å oppta en profilert ladning skjematisk vist ved 52 og en detoneringslunte 53, idet utsparingen har en akse A-A' som står vinkelrett på husets 50 lengdeakse. Pilen på figur 7 angir at aksen A-A' er perforeringsretningen. I huset 50 finnes også et gjennomløp 54 som også har aksen B-B' som sin akse og som er forbundet med utsparingen 51 på en side av denne. Gjennomløpet 54 opptar en detonator 55 som ved bruk er forbundet med en kabel gjennom hvilken et tennsignal fra overflateutstyret kan avgis til detonatoren 55.

Detoneringslunten 53 er festet til det bakre endeparti av den profilerte ladning 52. Husets 50 veggparti 56 som vender mot den profilerte ladningens fremre ende har en minsket tykkelse for å minimere den nødvendige energi for dens perforering.

Huset 50 har en trykkport 57 beregnet for forbindelse med en ikke vist trykkmåler. Porten 57 kommuniserer med utsparingen 51 som mottar en profilert ladning gjennom en kanal 58, en ventil 59 og parallelle gjennomløp 60, 61 som er anordnet i huset 50 og strekker seg i dets lengderetning, hvilke gjennomløp mun-ner ut i utsparingen 51 på dens side motsatt kanalen 54. Gjennomløpet 60 er i den viste utføringsform innrettet på linje med gjennomløpet 54 og kanalen 58, dvs. disse gjennomløp har aksen B-B' som sin midtakse mens gjennomløpet 61 er sideveis forskjøvet fra aksen B-B'. Gjennomløpet 60 har en seksjon 60A som opptar et rørformet stempel 62, og en seksjon 60B med større diameter som opptar et fjærelement 63 f.eks. en stabel med tallerkenfjærer som tvinger stempelet 62 i anlegg mot ventilens 59 ventillegeme 64 for å bringe ventillegemet mot ventil-setet 65, for derved å holde ventilen 59 i lukket stilling.

Detoneringslunten 53 har en forlengelse 66 som er innført i stempelets 62 sentrale boring, og stempelet 62 er laget av et sprøtt materiale så som støpejern som vil splintres og danne rester ved avfyring av lunteforlengelsen 66.

Et motstempel 67 som er montert i kanalen 58 og har mindre tverrsnitt enn stempelet 62, presses av et fjærelement 68, f.eks. en stabel tallerkenfjærer i anlegg mot ventillegemet 64 på dets side motsatt gjennomløpet 60.

Anordningens virkemåte er som følger.

Før avfyring holdes ventilen 59 i sin lukkete stilling som ovenfor forklart. Opprinnelig trykk i kanalen 58, gjennomløpene 60, 61 er atmosfæretrykk. Når detonatoren 55 aktiveres ved hjelp av et styresignal fra overflaten, vil lunten 53 antenne den profilerte ladning 52 som perforerer stålveggen 56 til huset og sementlaget (ikke vist på figur 7) som fyller rommet mellom huset og brønnveg-gen, og trenge inn i området til formasjonen nær brønnveggen. Utsparingen 51 og gjennomløpene 60, 61 blir således utsatt for fluidene som forefinnes i formasjonen. Detoneringsluntens forlengelse 66 avfyres og dens detonering splintrer stempelet 62. Overtrykket fra sprengningen av den profilerte ladning og detoneringslunten erstatter virkningen av stempelet 62 og fjærelementet 63 ved at den fører ventillegemet 64 i anlegg mot dets sete 65 for derved å holde ventilen i dens lukkete stilling og beskytte trykkmåleren som er forbundet med porten 57 mot slikt overtrykk.

Deretter tar det en viss tid før overtrykket forsvinner. Så snart dette er full-ført, kan motstempelet 67 som påvirkes av fjærelementet 68 forskyve ventillegemet 64 fra dets lukkete stilling og derved bringe porten 57 som er forbundet med trykkmåleren i forbindelse med gjennomløpene 60, 61 og med reservoaret og således tillate trykkmåleren å måle trykket i reservoarfluidene.

På dette punkt gir gjennomløpet 61 en sikker forbindelse ettersom gjen-nomløpet 60 kan være gjentettet av rester.

Claims (30)

1. Fremgangsmåte for overvåking av undergrunnsformasjoner (10) som inneholder minst ett fluidreservoar (R1; R2; R3) og gjennomtrenges av minst én brønn (9; 30), ved hjelp av minst én føler (14) som reagerer på en parameter som er relatert til fluider, omfattende nedsenking av føleren (14) i brønnen (9; 30) til et dybdenivå som svarer til reservoaret (R1; R3); fast posisjonering av føleren (14) ved nevnte dybde og sementering av i det minste det område av brønnen (9; 30) der føleren (14) er anbrakt, karakterisert ved at etter at sementen har herd net blir det opprettet minst én fluidforbindelseskanal i sementen mellom føle-ren (14) og reservoaret (R1; R3).

2. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at fluidforbindelse opprettes ved perforering av sementen (20).

3. Fremgangsmåte ifølge krav 2, karakterisert ved at perforeringen utføres ved avfyring av minst én retnings-sprengladning (24).

4. Fremgangsmåte ifølge krav 3, karakterisert ved at perforeringen utføres i en stort sett radiell retning i forhold til brønnen (9).

5. Fremgangsmåte ifølge krav 3, karakterisert ved at perforeringen utføres i en retning stort sett tangensialt i forhold til brønnen (9).

6. Fremgangsmåte ifølge krav 4 eller 5, karakterisert ved at perforeringen utføres i et plan stort sett vinkelrett på brønnens (9) akse.

7. Fremgangsmåte ifølge krav 2, karakterisert ved at perforeringen utføres ved et nivå i lengdeavstand fra følerens (14) nivå.

8. Fremgangsmåte ifølge krav 7, karakterisert ved at føleren (14) beskyttes mot overtrykk som skyldes perforeringen.

9. Fremgangsmåte ifølge krav 8, karakterisert ved at føleren (14) bringes i forbindelse med reservoaret (R1; R3) etter at overtrykket har forsvunnet.

10. Fremgangsmåte ifølge et av kravene 1 til 9, karakterisert ved at et féringsrør (12) bringes på plass i brønnen (9) med føleren (14) festet på sin yttervegg, og sement (20) injiseres i ringrommet mellom féringsrøret (12) og brønnveggen (27).

11. Fremgangsmåte ifølge et av kravene 2 til 9, karakterisert ved at féringsrøret (12) bringes på plass i brønnen (9) med føleren (14) og sprengladningen (24) festet på sin yttervegg, og sement (20) innføres i ringrommet mellom fbringsrøret (12)og brønnveggen (27).

12. Fremgangsmåte ifølge et av kravene 1 til 10, karakterisert ved at føleren (14) nedsenkes i brønnen ved hjelp av en kabel (32), og brønnen (30) sementeres over hele sitt tverrsnitt.

13. Fremgangsmåte for overvåking av undergrunnsformasjoner (10) som inneholder minst ett fluidreservoar (R1; R2; R3) og gjennomtrenges av minst én brønn (9; 30), ved hjelp av minst én føler (14) som reagerer på en parameter som er relatert til fluider, omfattende nedsenking av føleren (14) i brønnen (9; 30) til et dybdenivå som svarer til reservoaret; fast posisjonering av føleren ved nevnte dybde og sementering av i det minste det område av brønnen (9; 30) ved hjelp av en kabel (32) til et dybdenivå som svarer til et reservoar (R1; R3), karakterisert ved at brønnen sementeres over hele sitt tverrsnitt i området ved føleren mens kanaler (40; 43) mellom føleren (14) og brønnveggen (27) beskyttes mot inntrengning av sement (35) for å danne fluidforbindelse mellom føleren (14) og reservoaret (R1; R3).

14. Fremgangsmåte ifølge et av de foregående krav, karakterisert ved at nevnte parameter er trykket til fluidet.

15. Anordning for overvåking av et undergrunns-fluidreservoar (R1; R2; R3) som gjennomtrenges av minst én brønn (9; 30), omfattende minst én føler (14) som reagerer på en egenskap hos fluidene og som er innrettet til å plasseres fast i et sementlag nær reservoaret, karakterisert ved midler (24) som er i stand til å perforere et sementlag (20) for i dette å danne en kanal som tillater fluidforbindelse mellom føleren (14) og reservoaret (R1; R3).

16. Anordning ifølge krav 15, karakterisert ved at føleren (14) er en trykkføler.

17. Anordning ifølge krav 15 eller 16, karakterisert ved atperfore-ringsinnretningen omfatter et hus (50) og en sprengladning (52) opplagret i en ut-sparing (51) i huset (50).

18. Anordning ifølge krav 17, karakterisert ved at den videre omfatter gjennomløp (57, 28, 60, 61) som forbinder føleren (14) med utsparingen (51), og en ventil (59) for styring av fluidstrømmen gjennom gjennomløpet (57, 28, 60, 61) som reaksjon på trykk i utsparingen (51), idet arrangementet er slik at ventilen (59) holdes i lukket stilling ved perforering ved hjelp av det resulterende overtrykk, for derved å beskytte føleren (14) mot å utsettes for overtrykket.

19. Anordning ifølge krav 18, karakterisert ved at den omfatter et stempel (62) beliggende i gjennomløpet, hvilket stempel (62) trykkes til anlegg mot ventilen (59) for å holde den lukket og innbefattende et oppbrytbart parti, hvilket parti splintres ved perforering, hvorved overtrykket bringes til å virke på stempelet og holde ventilen (59) lukket.

20. Anordning ifølge krav 19, karakterisert ved at perforeringsinnretningen omfatter en detoneringslunte (53) for antenning av ladningen (52), hvilken lunte (53) har en forlengelse innført i det oppbrytbare parti.

21. Anordning ifølge krav 19 eller 20, karakterisert ved at den omfatter et ytterligere stempel (67) som trykkes i anlegg mot ventilen (59) for å forskyve den fra dens lukkete stilling, hvorved ventilen (59) fordrives til en åpen stilling etter at overtrykket har forsvunnet.

22. Installasjon for overvåking av et undergrunns-fluidreservoar (R1; R2; R3) som gjennomtrenges av minst én brønn (9; 30), omfattende minst én føler (14) som reagerer på en fluidegenskap, fast anordnet ved en dybde av interesse i brønnen (9) ved sementering av det brønnområde hvor føleren (14) er plassert, samt midler for overføring av elektriske signaler mellom føleren (14) og overflaten (11), karakterisert ved at den videre omfatter minst én kanal som med hensikt er utformet i det sementerte område for derved å opprette direkte fluidforbindelse mellom føleren (14) og reservoaret (R1; R3).

23. Installasjon ifølge krav 22, karakterisert ved at den omfatter midler (24) som er i stand til å perforere sement (20) for dannelse av kanalen.

24. Installasjon ifølge krav 23, karakterisert ved at den omfatter et foringsrør (12) som bærer føleren (14) og perforeringsinnretningen (24) på sin yttervegg.

25. Installasjon ifølge krav 24, karakterisert ved at ringrommet mellom foringsrøret (12) og brønnveggen (27) er sementert.

26. Installasjon ifølge krav 25, karakterisert ved at overføringsmid-lene omfatter en kabel (15) som løper på féringsrørets (12) yttervegg.

27. Installasjon ifølge et av kravene 24 til 26, karakterisert ved at perforeringsinnretningen (24) er orientert i en retning stort sett tangensialt med foringsrøret (12).

28. Installasjon ifølge et av kravene 24 til 26, karakterisert ved at perforeringsinnretningen (24) er orientert i en retning stort sett radialt i forhold tii foringsrøret (12).

29. Installasjon ifølge krav 24, karakterisert ved at overføringsinn-retningen er en kabel hvorfra føleren er opphengt i brønnen.

30. Installasjon ifølge krav 29, karakterisert ved at den omfatter midler som er i stand til å perforere sement for å danne kanalen, hvilken perfore-ringsinnretning er opphengt fra kabelen.