NO324305B1 - Rorskjot-lokalisator tilkoblet kveilror for bruk i en bronn - Google Patents

Description

Den foreliggende oppfinnelse relaterer seg generelt til underjordiske rørstrengskjøtloka-lisatorer, og mer bestemt en skjøtlokalisator for anordning på et brønnverktøy forbundet med et kveilrør i en brønn og som har et trykkdifferensialaktivert stempel styrt av en styresolenoidventil.

Ved boring og komplettering av olje og gassbrønner bores et brønnhull inn i den underjordiske produksjonsformasjonen eller sonen av interesse. En rørstreng, for eksempel foringsrør, blir vanligvis så sementert i brønnhullet, og en streng av tilleggsrør, kjent som produksjonsrør, for å lede produserte fluider ut av brønnhullet blir anordnet i den sementerte rørstrengen. De underjordiske rørstrengene består hver av et mangfold rør-seksjoner som er sammenføyd ved hjelp av gjenger. Rørskjøtene, som også ofte refereres til som mansjetter, har en økt masse sammenlignet med andre partier av rørseksjo-nene.

Det er ofte nødvendig å lokalisere nøyaktig en eller flere rørskjøter i foringsrøret, i en foring eller produksjonsrøret i brønnen. Dette behovet oppstår for eksempel når det er nødvendig å lokalisere nøyaktig et brønnverktøy, slik som en pakning, i en av rør-strengene i brønnhullet. Brønnverktøyet blir vanligvis senket inn i rørstrengen på en lengde kveilrør, og dybden til en bestemt rørskjøt tilstøtende til eller nær stedet hvor verktøyet befinner seg kan lett finnes i tidligere registrert foringsrørskjøt eller mansjettlogg for brønnen. Dvs. at etter at åpenhullogger er kjørt i et boret brønnhull og en eller flere rørstrenger er sementert i dette, blir det vanligvis kjørt en tilleggslogg inne i rør-strengene. Loggeverktøyene som brukes innbefatter en rørskjøtlokalisator hvorved dybdene til hver av rørskjøtene som loggeverktøyene føres gjennom blir registrert. Logge-verktøyene innbefatter generelt også en gammastråle loggeanordning som registrerer dybdene og nivåene med naturlig forekommende gammastråler som blir utsendt fra forskjellige brønnformasjoner. Tilleggsloggen blir korrelert med de tidligere åpenhullog-gene hvilket resulterer i en svært nøyaktig registrering av dybdene til rørskjøtene over

de underjordiske sonene av interesse, referert til som foringsrørskjøt eller mansjettlogg.

Med denne lett tilgjengelige rørskjøtdybdeinformasjonen gitt, synes det å være en direkte oppgave og ganske enkelt senke brønnverktøyet forbundet med en lengde kveilrør inn i brønnstrengen samtidig som lengden av kveilrør i rørstrengen måles ved hjelp av en konvensjonell kveilrørmåleanordning på overflaten inntil måleanordningens avlesning er lik dybden til det ønskede brønnverktøyets lokalisering som indikert i skjøt og telleloggen. Uten hensyn til hvor nøyaktig kveilrørets overflatemåleanordning er, blir imid-lertid sann dybdemål nøyaktig på grunn av innvirkninger slik som strekk i kveilrøret, forlengelse på grunn av termiske virkninger, sinusformet og helisk bukling, og en rekke ofte uforutsigbare deformasjoner i lengden kveilrør som er nedhengt i brønnhullet.

Det er gjort forsøk på å kontrollere mer nøyaktig dybden til brønnverktøy som er forbundet med kveilrør. For eksempel har det blitt brukt en produksjonsrørendelokalisator festet ved enden av kveilrøret. Produksjonsrørendelokalisatorverktøyet består vanligvis av borpatroner eller tunge buestrenger som springer utover når verktøyet blir senket forbi enden til produksjonsrørstrengen. Når kveilrøret heves og verktøyet trekkes tilbake inn i produksjonsrørstrengen, genereres en drakraft av borpatronene eller buefjærene, som registreres av en vektindikator på overflaten.

Bruken av slike produksjonsrørstrengendelokaliseirngsverktøy involverer et antall problemer. Det mest vanlige problemet er at ikke alle brønnene innbefatter produksjonsrør-strenger og bare har et foringsrør eller blir produsert som et åpent hull. I disse brønnene er det således ingen produksjonsrørstreng hvorpå verktøyet kan fasthenge under bevegelse oppover. Et annet problem tilknyttet den nedre enden av produksjonsrørstrengen som et lokaliseirngssted er at rørenden ikke behøver å være nøyaktig lokalisert i forhold til produksjonssonen. Rørseksjonslengder blir telt ettersom de kjøres ned i brønnen og matematiske eller lengdemålingsfeil er vanlig. Selv når rørseksjonene blir målt og telt nøyaktig kan skjøt og telleloggen være unøyaktig med hensyn på hvor enden til rør-strengen er i forhold til sonen av interesse. Nok et annet problem med bruken av pro-duksjonsrør i lokaliseringsverktøy er at et verktøy med forskjellig størrelse må kunne brukes for rør med forskjellige størrelser. I avviks eller dype brønner vil videre den lille vekten øke, og som et resultat vil trekket som frembringes av endelokalisatorverktøyet ikke være tilstrekkelig til å være merkbart på overflaten.

Mens en rekke andre typer rørstrengskjøtindikatorer er utviklet, innbefattende glatt stål-trådindikatorer som frembringer et trekk inne i rørstrengen, vaierindikatorer som sender et elektronisk signal til overflaten ved hjelp av elektrisk kabel, og andre, så kan de ver-ken anvendes som en komponent i et kveilrørbrønnverktøysystem eller ha ulemper når de anvendes på denne måten. Et forbedret kveilrørskjøtlokalisatorverktøy og fremgangs-måter for å bruke verktøyet er beskrevet i US-patent nr. 5 626 192, som tilhører eieren av den foreliggende oppfinnelse. Denne rørskjøtlokalisatoren krever ikke bruken av elektrisk kabel og overkommer andre ulemper med den tidligere kjente teknikk. Denne skjøtlokalisatoren har en langsgående fluidstrømningspassasje gjennom seg slik at fluid kan strømme gjennom kveilrøret og skjøtindikatoren og har minst en sideport som strekker seg gjennom en side av lokalisatoren og som tilveiebringer kommunikasjon mellom fluidstrømningspassasjen og brønnringen utenfor verktøyet. En elektronisk innretning detekterer den økte massen til en rørskjøt når lokalisatoren forflyttes gjennom rørskjøten og genererer et momentant elektrisk utgangssignal som respons på denne. Ev ventilinnretning blir aktivert som respons på det elektriske utgangssignalet for momentant å åpne eller lukke sideporten hvilket skaper et overflatedetekterbart trykkfall eller trykkstigning i fluidet som strømmer gjennom kveilrøret og skjøtlokalisatoren som er indikerende for lokaliseringen av rørskjøten. Ventilen er forbundet med solenoiden og blir direkte mekanisk åpnet eller lukket av denne.

I noen tilfeller vil det utsendte fra solenoiden være utilstrekkelig til å overkomme friksjonen til hylsen, spesielt med mindre verktøy med størrelsesbegrensninger. Den foreliggende oppfinnelse løser dette problemet ved å bruke en styrestyrt solenoidventil som kommuniserer fluidtrykk til et stempel slik at trykkforskjellen inne i verktøyet og utenfor verktøyet forflytter stempelet slik at det lukker en normalt åpen sirkuleringsport. Den styredrevne solenoideventilen minsker slaget som er nødvendig for solenoideventilen og reduserer ytterligere effektkravene proporsjonalt.

Et annet potensielt problem med apparatet eller anordningen vist i US-patent nr. 5 626 192 er at trykktoppen som frembringes ved lukking av sirkulasjonsporten kan innvirke med eller bevirke for tidlig operasjon av trykksensitive verktøy som befinner seg i rør-strengen nedenfor kveilrørskjøtlokalisatoren. En utførelse av den foreliggende oppfinnelse løser dette problemet ved at det tilveiebringes en bruddskive som åpner seg bare ved et forutbestemt trykk, og trykk kan bare kommuniseres til bruddskiven etter sirkulering av en kule gjennom rørstrengen og påføring tilstrekkelig trykk til å aktivere en gli-dehylse. De applikasjoner hvor en slik trykktopp ikke er noe problem, innbefatter en alternativ utførelse av oppfinnelsen ikke bruddskiven, men tillater fluid å strømme aksi-alt gjennom skjøtlokalisatoren når styreoperatørsolenoidventilen er åpen. Dette tillater at skjøtlokalisatoren kan brukes for vaske eller sirkuleringsfluider samtidig som loggeoperasjoner blir utført, snarere enn at det bare tillates vaskeoperasjoner etter at alle loggepassasjene er fullstendige som i den første utførelsen.

Den foreliggende oppfinnelse innbefatter også forbedringen av anordningen vist i US-patent nr. 5 626 192 ved at den innlemmer et utvalg av tidsforsinkelser i de elektriske innretningene som forhindrer solenoidventilen i å bli aktivert før det er ønskelig. Dette reduserer kraftforbruket fra batteriene når verktøyet blir kjørt inn i brønnen inntil den ønskede dybden til verktøyet er nådd. Kretsene tilveiebringer en fast testperiode før aktivering av tidsforsinkelsen hvilket tillater at verktøyet kan utsjekkes funksjonelt før det blir kjørt inn i brønnen.

Videre er brønnstrengskjøtlokalisatoren kjent fra US-patent nr. 5 626 192 egnet for tilkopling til kveilrør. Denne lokalisatoren omfatter en sentral åpning, sirkulasjonsport, ventil for åpning og lukking av porten samt elektronisk rørskjøtdetektor. Lokalisatoren krever ikke bruken av elektrisk kabel og overkommer andre ulemper ved den tidligere kjente teknikk. I noen tilfeller kan utgangssignalet fra solenoiden være utilstrekkelig for å overkomme friksjonen til hylsen, spesielt med mindre verktøy med størrelsesbegrens-ninger. Oppfinnelsen løser dette problemet ved å bruke en styreoperert solenoidventil som kommuniserer med fluidtrykk til et stempel slik at trykkforskjellen inne i verktøyet og utenfor verktøyet forflytter stempelet for å lukke en normalt åpen sirkulasjonsport. Også andre problemer, eller potensielle problemer, ved den kjente anordningen avhjel-pes med oppfinnelsen.

Den foreliggende oppfinnelse er således en forbedret kveilrørskjøtlokalisator som tillater fluidgjennomstrømning og ikke krever noen elektrisk forbindelse med overflaten. Den har en modulær konfigurasjon som tillater enkel erstatning eller utskifting og rear-rangering av hovedkomponentene.

Nærmere bestemt fremskaffer den foreliggende oppfinnelse en anordning for å lokalisere skjøter i en brønnrørstreng, omfattende: et hus som har en øvre ende tilpasset for tilkopling til en lengde kveilrør hvorved anordningen kan forflyttes inne i rørstrengen som respons på bevegelse av kveilrøret, idet huset har en gjennomgående sentral åpning og en sirkulasjonsport i forbindelse med den sentrale åpningen, samt en elektronisk avfø-lingsinnretning anordnet i huset for å detektere en økt masse i en rørskjøt og generere et momentant elektrisk utgangssignal som reaksjon på dette, idet den elektroniske avfø-lingsinnretningen omfatter en styresolenoid som åpner seg som respons på signalet og derved setter en ventilinnretning i forbindelse med trykket i kveilrøret, kjennetegnet ved at ventilinnretningen er anordnet i huset og har en ventil for momentan åpning og lukking av sirkulasjonsporten som respons på en trykkforskjell mellom kveilrøret og et brønnringrom utenfor huset.

Ellers er utførelser av den foreliggende oppfinnelse angit i de uselvstendige patentkravene, og gjelder gunstige innslag som angitt mer detaljert i det etterfølgende.

Ventilen er fortrinnsvis en solenoidventil, og elektronikkinnretningene omfatter fortrinnsvis en styresolenoid i ventilen som åpner seg som respons på signalet og bringer ventilen i kommunikasjon eller forbindelse med trykket i kveilrøret. Huset definerer en styrepassasje i dette som er i kommunikasjon med et øvre parti av ventilen og en ringformet eller utluftingsport i kommunikasjon med et nedre parti av ventilen. Solenoiden er tilpasset slik at den åpner styrepassasjen som respons på signalet.

I en utførelse omfatter de elektroniske innretningene også en elektromagnetisk spolemontasje, innbefattende en spole og magnet, for elektromagnetisk å avføle den økte massen til rørskjøten. Alternativt kan de elektroniske innretningene omfatte en gigantisk magnetoresistiv digitalfeltsensor for elektromagnetisk å avføle den økte massen til rør-skjøten. De elektroniske innretningene omfatter videre en elektrisk kraftkilde og elektriske kretsinnretninger for å generere et signal når spolen eller sensoren avføler elektromagnetisk den økte massen. De elektroniske kretsinnretningene har en tidsforsinkelseskrets med en forvalgbar tidsforsinkelse som forhindrer for tidlig tapping av den elektriske kraftkilden. Tidsforsinkelseskretsen innbefatter en testtidsperiode som tillater testing av skjøtlokalisatoren på overflaten før initiering av tidsforsinkelsen. Kraftkilden og de elektriske kretsinnretningene er fortrinnsvis anordnet i en elektrisk kapsling som kan fjernes fra huset. Denne kapslingen er fortrinnsvis forbundet ved hjelp av gjenger, med en øvre ende av huset.

I en første utførelse omfatter skjøtlokalisatoren trykkisolasjonsinnretninger for å forhindre for tidlig kommunikasjon mellom trykket i kveilrøret og et bunnparti av huset under kommunikasjonsporten som er tverrgående anordnet. Den eller disse isolasjons-innretningene kan omfatte en remskive. Trykkisolasjonsinnretningene omfatter fortrinnsvis også en ventil som har et sete og en gjennomgående strømningspassasje og en kule som kan gripe inn med setet etter at kulen er sirkulert ned gjennom kveilrør-strengen inn i skjøtlokaliseringen. Ventilen har en lukket posisjon hvor strømning gjennom passasjen forhindres og en åpen posisjon hvor strømning gjennom passasjen tillates. Når kulen ligger an mot setet, forhindres fluidforbindelse gjennom sirkulasjonsporten, og når et forutbestemt trykk påføres ventilen og kulen, blir ventilen beveget fra den lukkede posisjonen til dens åpne posisjon. Ventilen omfatter et setelegeme som er fast anordnet i huset og danner et nedre parti av strømningspassasjen, og en setehylse som er glidbart anordnet i setelegemet og danner et øvre parti av strømningspassasjen. Det øvre partiet av strømningspassasjen er i forbindelse med det nedre partiet til passasjen når ventilen er i dens åpne posisjon. Ventilen omfatter videre skjærinnretninger for initielt på skjærbar måte og holde setehylsen i dens lukkede posisjon.

I en andre utførelse er en innsats anordnet i huset. Innsatsen definerer en strømningsle-der som tilveiebringer forbindelse mellom den sentrale åpningen i huset og en langsgående anordnet sirkulasjonsport tilstøtende til bunnen av huset.

Sagt på en måte er skjøtlokalisatoren en anordning eller apparat for å lokalisere skjøter i en brønnrørstreng, og omfatter et hus som har en øvre ende som kan forbindes til en kveilrørlengde og definerer en sentral gjennomgående åpning og en overføringssirkula-sjonsport i forbindelse med det sentrale huset, og en elektronisk montasje anordnet i huset. Den elektroniske montasjen omfatter en avfølingsinnretning for å detektere en økt masse til en rørskjøt, og en elektrisk modul som omfatter en kraftkilde og en elektrisk krets forbundet dertil og til avfølingsinnretningen. Den elektroniske kretsen genererer et momentant elektrisk utgangssignal som respons på detekteringen av den økte massen ved hjelp av avfølingsinnretningen, og den elektriske modulen kan fjernes som en integrert enhet fra huset. Anordningen eller apparatet omfatter videre ventilinnretninger anordnet i huset for momentant å lukke sirkulasjonsporten som respons på det elektriske utgangssignalet.

En rekke formål og fordeler ved oppfinnelsen vil bli tydeliggjort for fagkyndige på området ved å lese den etterfølgende detaljerte beskrivelse av den foretrukne utførelse tatt sammen med tegningene som illustrerer en slik utførelse. Fig. 1 er en skjematisk illustrasjon av en foret brønn som har en streng produksjonsrør anordnet i seg og har en lengde kveilrør med en første utførelse av den trådløse kveil-rørmansjett eller skjøtlokalisatoren i henhold til den foreliggende oppfinnelse tilkoplet og innført i brønnen ved hjelp av en kveilrørinjektor og en lastebilmontert snelle.

Fig. 2A-2F viser et langsgående tverrsnitt av kveilrørskjøtlokalisatoren.

Fig. 3 er et tverrsnitt tatt langs linjen 3-3 på fig. 2C.

Fig. 4 viser et flytskjema over kontrollkretsene som anvendes i en utførelse av skjøtlo-kalisatoren. Fig, 5 viser et tverrsnitt av et nedre parti av en andre utførelse av skjøtlokalisatoren i henhold til den foreliggende oppfinnelse. Fig. 6 viser et flytskjema over kontroll eller styrekretsene som anvendes i en alternativ utførelse.

Etter at en brønn er boret, komplettert og satt i produksjon, er det ofte nødvendig å etter-se/vedlikeholde brønnen hvorved det utføres prosedyrer i denne, slik som perforering, anordning av plugger, anordning av sementholdere, lokalisering av permanente pak-ninger og lignende. Slike prosedyrer blir ofte utført ved at det anvendes kveilrør. Kveil-rør er et relativt lite, fleksibelt rør, som vanligvis har en diameter på en til to tommer, og som kan lagres på en snelle eller spole når det ikke blir brukt. Når det brukes ved utfør-else av brønnprosedyrer, blir røret sent gjennom en injektor eller innføringsmekanisme, og et brønnverktøy blir forbundet med enden av røret. Injektormekanismen trekker røret fra spolen, retter ut røret og fører det inn gjennom en tetningsmontasje ved brønnhodet, ofte referert til som en pakkboks. Det er vanlig at injektormekanismen innfører tusener av fotkveilrør med brønnverktøyet forbundet ved bunnenden av dette inn i foringsrør-strengen eller produksjonsrørstrengen til brønnen. Et fluid, mest vanlig en væske slik som saltvann, saltlake eller en hydrokarbonvæske, blir sirkulert gjennom kveilrøret for å drive brønnverktøyet eller til andre formål. Kveilrørinjektoren på overflaten blir brukt for å heve og senke kveilrøret og brønnverktøyet under serviceprosedyren og fjerne kveilrøret og brønnverktøyet når røret blir gjenoppviklet på spolen ved slutten av prosedyren.

Det refereres nå til fig. 1 hvor det er illustrert skjematisk en brønn 10 sammen med en kveilrørinjektor 12 og en lastebilmontert oppspolet rørsnellemontasje 14. Brønnen 10 innbefatter et brønnhull 16 hvori det er sementert en streng foringsrør 18 på vanlig måte. En streng produksjonsrør 20 er også vist installert i brønnen 10 inne i forings-rørstrengen 18. Produksjonsstrengen 20 består av et mangfold rørseksjoner 22 som er forbundet ved hjelp av et mangfold skjøter eller mansjetter 24 på kjent måte.

En lengde kveilrør 26 er vist anordnet i produksjonsrørstrengen 20. Den første og andre utførelsen av den trådløse kveilrørmansjett eller skjøtlokalisatoren i henhold til den foreliggende oppfinnelse er generelt benevnt på fig. 1 med de respektive henvisningstalle-ne 28 og 28'. Begge er festet til den nedre enden av kveilrøret 26. Et eller flere brønn-verktøy 30 kan være festet under skjøtlokalisatoren 28 eller 28'.

Kveilrør 26 blir innført i brønnen 10 ved hjelp av injektoren 12 gjennom en pakkboks 32 festet til den øvre enden av rørstrengen 20. Pakkboksen 32 fungerer slik at den tilveiebringer en tetning mellom kveilrøret 26 og produksjonsrørstrengen 20 hvorved trykksatte fluider inne i brønnen 10 forhindres i å slippe ut til atmosfæren. En rørkled-ning 34 for fjerning av sirkulerende fluid har en avstengningsventil 36 som på tettende måte er forbundet med toppen av foringsrørstrengen 18. Fluid som sirkuleres inn i brønnen 10 gjennom kveilrøret 26 blir fjernet fra brønnen gjennom ledningen eller røret 34 og ventilen 36 og ført til en grop, tank eller en annen fluidoppsamler.

Kveilrørinjektoren 12 er av en type som er kjent på området og fungerer slik at en retter ut oppspolet eller kveilet rør 26 og injiserer dette i brønnen 10 gjennom pakkboksen 32 som tidligere nevnt. Kveilrørinjektoren 12 omfatter en utrettingsmekanisme 38 som har flere indre føringsruller 40 og en kveilrørdrivmekanisme 42 som blir brukt for å innføre kveilrør 26 inn i brønnen 10, heve kveilrøret eller senke det i brønnen, og fjerne kveilrø-ret fra brønnen når det blir gjenoppviklet på snelle eller spolemontasjen 14. En dybde-måleranordning 44 er forbundet med drivmekanismen 42 og fungerer slik at den måler kontinuerlig lengden kveilrør 26 inne i brønnen 10 og tilveiebringer denne informasjo-nen til et elektronisk datasamlesystem 46 som er en del av snelle eller spolemontasjen 14, via en elektrisk transduser (ikke vist) og en elektrisk kabel 48.

Den lastebilmonterte snellemontasjen 14 innbefatter en snelle eller spole 50 hvorpå kveilrør 26 er viklet. Et ledehjul 52 er anordnet for å styre kveilrør 26 på og av snellen 50. En ledermontasje 54 er forbundet med enden av kveilrøret 26 på snellen 50 ved hjelp av et svivelsystem (ikke vist). En avstengningsventil 56 er anordnet i ledningsmontasjen 54, og ledningsmontasjen er forbundet med en fluidpumpe (ikke vist) som pumper fluid som skal sirkuleres fra gropen, tanken eller en annen fluidkommunikator, gjennom lednings- eller rørmontasjen og inn i kveilrøret 26. En fluidtrykkavfølende anordning og transduseren 58 er forbundet med ledningsmontasjen 54 ved hjelp av en tilkopling 60, og den trykkavfølende anordningen er forbundet med datasamle- eller søkesystemet 46 ved hjelp av en elektrisk kabel 62. Slik det vil forstås av fagkyndige på området fungerer datasøke/samlesystemet 46 slik at det kontinuerlig registrerer dybden til kveilrøret 26 og skjøtlokalisatoren 28 festet til dette i brønnen 10, og registrerer også overflatetrykket til fluid som pumpes gjennom kveilrøret og skjøtlokalisatoren, hvilket skal beskrives ytterligere.

Det refereres nå til fig. 2A-2F og detaljene ved skjøtlokalisatoren 28 skal beskrives. Et ytre hus 64 inneholder de andre komponentene til skjøtlokalisatoren 28. Ved den øvre enden av det ytre huset 64 er det en toppovergang eller sub 66 som har en sylindrisk første ytre overflate 68 som strekker seg inn i en boring 70 av en kompensasjons- eller påføringsring 72. En forseglingsinnretning, slik som et mangfold O-ringer 74, tilveiebringer tettende inngrep mellom toppovergangen 66 og påfyllingsringen 72. Toppovergangen 66 definerer et mangfold radielle sylindriske uttagninger 76. Et mangfold settskruer 78 er ved hjelp av gjenger i inngrep med påfyllingsringen 72 og strekker seg inn i korresponderende uttagninger 76 for å låse toppovergangen 66 og påfyllingsringen 72 sammen.

Det ytre huset 64 omfatter også et øvre hus 80 festet til påfyllingsringen 72 ved hjelp av en gjenget forbindelse 82. En forseglingsinnretning, slik som et par O-ringer 84, tilveiebringer tettende inngrep mellom det øvre huset 80 og påfyllingsringen 72.

Det refereres nå til fig. 2 hvor det fremgår at den nedre enden av det øvre huset 80 er festet til en midtovergang 86 ved en gjenget forbindelse 88. En tetteinnretning, slik som et par O-ringer 90, tilveiebringer tettende inngrep mellom det øvre huset 80 og midtovergangen 86.

Slik det fremgår av fig. 2D, er den nedre enden av midtovergangen 86 festet til et kveil-hus 92 ved en gjenget forbindelse 94. En tetteinnretning, slik som et par O-ringer 96, tilveiebringer tettende inngrep mellom midtovergangen 86 og kveilhuset 92. Det vil ses at kveilhuset 92 danner et andre parti av det ytre huset 64.

Det ytre huset 64 innbefatter også en ventilhusovergang 98 av et ventilhus 100 som er forbundet med den nedre enden av kveilhuset 92 ved en gjenget forbindelse 102, slik det ses på fig. 2E. Det refereres også til fig. 2D og det fremgår at en tetteinnretning, slik som et par O-ringer 104 tilveiebringer tettende inngrep mellom kveilhuset 92 og ventilhustoppovergangen 98.

Det ytre huset 64 innbefatter også et midthus 106 festet til den nedre enden av ventilhustoppovergangen 98 ved en gjenget forbindelse 108.

Det refereres nå til fig. 2F og det fremgår at den nedre enden til midthuset 106 er festet til et bunnhus 110, som også danner et parti av det ytre huset 64, ved en gjenget forbindelse 112.

Bunnhuset 110 er forbundet med en sirkulasjonsovergang 114 ved en gjenget forbindelse 116.

Ved bunnen av det ytre huset 64 er en bunnovergang 118 festet til sirkulasjonsovergangen 114 ved en gjenget forbindelse 120. En tetteinnretning, slik som et par O-ringer 122, tilveiebringer tettende inngrep mellom sirkulasjonsovergangen 114 og bunnovergangen 118.

Med henvisning igjen til fig. 2A definerer toppovergangen 66 en gjenget åpning 124 som er tilpasset for å forbindes med kveilrør 26. Toppovergangen 66 definerer også en longitudinal gjennomgående boring 126. Et ringformet spor 128 er definert i den første ytre overflaten 68 av toppovergangen 66.

En andre ytre overflate 130 på den nedre enden av toppovergangen 66 strekker seg inn i en boring 132 i et trykt kretskort (PCB) chassis 134. PCB chassiset 134 definerer et vin-du 136 i dette. En elektrisk kretsinnretning, slik som et trykt kretskort (PCB) 138 er anordnet i vinduet 136 og er festet til en overflate 140 som strekker seg longitudinalt i PCB chassiset 134 tilstøtende til vinduet 136. En skrue 141 blir brukt for å feste PCB chassiset 134 til toppovergangen 66. Skruen 141 er utenfor senter i forhold til toppovergangen 66.

En splittringmontasje 142 er anordnet i et spor 128 i toppovergangen 66. Splittringmontasjen 142 omfatter et par splittringhalvdeler 144 og 146 med en holdeinnretning, slik

som en O-ring 148, for å holde halvdelene i sporet 128. Splittringmontasjen 142 holder påfyllingsringen 72 i inngrep med toppovergangen 66 og forhindrer langsgående bevegelse mellom disse, samtidig som det tillates relativt rotasjon mellom dem, under montasje av skjøtlokalisatoren 28. Dvs. at påfyllingsringen 72 kan roteres i forhold til toppovergangen 66 for å danne en gjenget forbindelse 82 mellom påfyllingsringen og det

øvre huset 80 uten at det kreves rotasjon av toppovergangen 66 eller PCB chassiset 134. Etter at den gjengede forbindelsen 82 er utført, blir settskruer 78 installert som tidligere beskrevet, for å låse toppovergangen 66 og påfyllingsringen 72 sammen slik at påfyllingsringen ikke kan roteres og løsne den gjengede forbindelsen 82.

Den øvre enden av et toppstrømningsrør 150 er anordnet i boringen 126 i toppovergangen 66. En tetteinnretning, slik som et par O-ringer 152, tilveiebringer tettende inngrep mellom toppovergangen 66 og toppstrørnningsrøret 150. Toppstrømningsrøret 150 strekker seg nedover gjennom det øvre huset 80, midtovergangen 86 og kveilrøret 92 til det ytre huset 64, slik det ses på fig. 2A-2D.

En toppopplagringsmansjett 154 strekker seg inn i en boring 156 ved den nedre enden av PCB chassiset 134. Et mangfold skruer 158 blir brukt for å feste toppopplagringsmansjetten 154 til PCB chassiset 134.

En ringformet øvre endehette 160 er atskilt fra toppopplagringsmansjerten 154 ved hjelp av et mangfold ugjengede avstandsstykker 162. Et mangfold skruer 163 strekker seg gjennom avstandsstykkene 162 og blir brukt for å feste toppopplagringsmansjetten 154 til den øvre endehetten 160. Den øvre endehetten 160 har et mangfold åpninger 164 definert i denne. Det er fortrinnsvis, men ikke som noen begrensning, fire slike åpninger 164 som er vinkelmessig atskilt rundt den øvre endehetten 160.

Et øvre fjærhus 166 er anordnet under og tilstøtende til den øvre endehetten 160. Det øvre fjærhuset 166 definerer et mangfold åpninger 167 i dette, som er fluktende med åpninger 164 i den øvre endehetten 160.

Under det øvre fjærhuset 166 er det anordnet batteripakkehus 170 som definerer et mangfold batterikammere 172. Batterikamrene 172 flukter med korresponderende åpninger 167 i det øvre fjærhuset 166 og åpninger 164 i den øvre endeenheten 160. En elektrisk kraftkilde, slik som et mangfold batterier 174, er anordnet i hvert batterikam-mer 172.1 den foretrukne utførelsen, men overhodet ikke som noen begrensning, er det fire batterikammere 172 med åtte batterier 174 hvorav hvert er AA størrelse batterier.

Et mangfold skruer 171 forbinder det øvre fjærhuset 166 med batteripakkehuset 170.

Et øvre stempel 176 er anordnet i hver åpning 167 i det øvre fjærhuset 166. Hvert øvre stempel 174 er forspent nedover mot et øverste batteri 174 ved hjelp av en øvre fjær 178 som også er i inngrep med en øvre kontaktskrue 180 anordnet i hver åpning 164 av den øvre endehetten 160. En annen skrue 182 forbinder den øvre kontaktskruen 180 med en ledningstråd 183 som er forbundet med PCB 138.

Det refereres nå til fig. 2C hvor et mangfold skruer 184 fester et nedre fjærhus 186 til den nedre enden av batteripakkehuset 170. Det nedre fjærhuset 186 definerer et mangfold åpninger 188 i dette, som flukter med korresponderende batterikammere 172 i batteripakkehuset 170. Et nedre stempel 190 er glidbart anordnet i hver åpning 188 i det nedre fjærhuset 186. Hvert nedre stempel 190 er forspent oppover mot det nederste bat-teriet 172 av en nedre fjær 192.

Den nedre fjæren 192 griper også inn med en nedre kontaktskme 194 som er anordnet i en åpning 195 definert i en nedre endehette 196. Den nedre endehetten 196 er tilstøten-de til det nedre fjærhuset 186, og hver åpning 195 flukter med en korresponderende åpning 188 i det nedre fjærhuset 186 og batterikammeret 172 i batteripakkehuset 170.

En annen skrue 197 blir brukt til å feste en ledningstråd 199 til en nedre kontaktskrue 194. Ledningstråden 199 er også forbundet med PCB 138.

En bunnopplagirngsmansjett 198 er atskilt fra den nedre endehetten 196 av et mangfold ugjengede avstandsstykker 200. Et mangfold skruer 201 blir brukt til å feste bunn-opplagringsmansjetten 198 til den nedre endehetten 196.

Den nedre endehetten til bunnopplagringsmansj erten 198 strekker seg inn i den øvre enden av midtovergangen 86. Under henvisning til fig. 3 strekker fingre 202 og 203 seg oppover fra midtovergangen 86 inn i korresponderende spalter 204 og 205 i bunnopplagringsmansj erten 198. Fingrene 202 og 203 og spaltene 204 og 205 har ulike bredder for på unik måte å orientere bunnopplagringsmansj etten 198 og midtovergangen 86 i forhold til hverandre, slik det skal beskrives ytterligere i det etterfølgende.

PCB chassiset 134, toppopplagringsmansjetten 154, den øvre endehetten 160, det øvre fjærhuset 166, batteripakkehuset 170, det nedre fjærhuset 186, den nedre endehetten 196 og bunnopplagringsmansj etten 198 danner en elektrisk kapsling eller kasse 206 som huser det tykte kretskortet 138 og batteriene 174. Det vil ses at den elektriske kapslingen 206, og komponentene i denne, er lett å fjerne fra det ytre huset 64 ved å frakople toppovergangen 66 og la montasjen gli ut over toppstrømningsrøret 150. Dette besørger enkel batteriutskiftning og muliggjør utskifting eller rekonfigurasjon av det trykte kretskortet 138.

En sondekontaktinnføring 208 er anordnet i den øvre enden av midtovergangen 86 under bunnopplagringsmansj etten 198. Et mangfold binderhodeskruer 209 låser sondekon-taktinnføringen 208 i forhold til midtovergangen 86.

Fire sonder 210 er anordnet gjennom bunnopplagringsmansj etten 198 og strekker seg nedover fra denne. Fire sondekontaktskruer 211, som korresponderer med sonder 210,

er gjenget inn i sondekontaktinnføringen 208. Hver sonde 210 er forbundet med en ledningstråd 213 som også er forbundet med PCB 138. To sett sonder 210, kontaktsonder 211 og ledningstråder 213 tilveiebringer en forbindelse mellom PCB 138 og en elektro-

magnetisk spolemontasje 220, og et annet to sett tilveiebringer en forbindelse mellom PCB 138 og en solenoidventil 286, som ytterligere beskrevet i det etterfølgende.

En bakhette 212 er anordnet tilstøtende til sondekontaktinnføringen 208, og den nedre enden av sondekontaktskruene 211 strekker seg inn i bakhetten 212. Hver sondekontaktskrue 211 er i elektrisk kontakt med en ledningstråd 214. To ledningtråder 214 strekker seg ned til den elektromagnetiske spolemontasjen 220, og to ledningstråder 214 strekker seg ned mot solenoidventilen 286.

Under henvisning også til fig. 2D er en fjær 216 anordnet mellom bakhetten 212 og en skulder 218 i midtovergangen 86 for å tilveiebringe en forspenningsinnretning for å for-spenne bakhetten 212 og sondekontaktinnføringen 208 oppover. Det vil ses av fagkyndige på området at dette holder hver sondekontaktskrue 211 i elektrisk kontakt med den korresponderende sonden 210. På grunn av fingrenes 202 og 203 forskjell i bredde på midtovergangen 86 som griper inn med korresponderende spalter 204 og 205 i bunnopplagringsmansj etten 198, vil det ses at hver sonde 210 flukter og holdes i kontakt med en spesielt korresponderende sondekontaktskrue 211. På denne måten blir den riktige elektriske forbindelsen utført mellom PCB 138 og den elektromagnetiske spolemontasjen 220 og også med solenoidventilen 286.

Den elektromagnetiske spolemontasjen 220 befinner seg i spolehuset 92 under midtovergangen 86. Den elektromagnetiske spolemontasjen 220 er av en type som generelt er kjent på området og har en spole 217, magneter 219 og gummistøtdempere 221 og 223.

Slik det ses på fig. 2A til 2D, strekker toppstrømningsrøret 150 seg nedover gjennom det ytre huset 64. Toppstrømningsrøret 150 har en sentral åpning 225 som danner et parti av en strømningspassasje 222 i skjøtlokalisatoren 28 som strekker seg gjennom PCB chassiset 134, toppopplagringsmansj etten 154, den øvre endehetten 160, det øvre fjærhuset 166, batteripakkehuset 180, det nedre fjærhuset 186, den nedre endehetten 196, bindopplagringsmansjetten 198, sondekontaktinnføringen 208, bakhetten 212, midtovergangen 86 og den elektromagnetiske spolemontasjen 220.

Den nedre enden av toppstrømningsrøret 150 er festet til et topphalsparti 224 av ventilhusets toppovergang 98 ved hjelp av en gjenget forbindelse 226. En tetteinnretning, slik som et par O-ringer 228, tilveiebringer tettende inngrep mellom toppstrømningsrøret 150 og topphalspartiet 224.

Topphalspartiet 224 definerer en boring 230 i denne, som kan refereres til som et øvre parti 230 av en overgangspassasje 232 i ventilhustoppovergangen 98. Overgangspassasjen 232 er en del av strømningspassasjen 222 og det ses at den er i forbindelse med en sentral åpning 221 i toppstrømningsrøret 150.1 tillegg til det øvre partiet 230 i topphalspartiet 224 har overgangspassasjen 232 et vinklet anordnet sentralt parti 234, som det ses på fig. 2D, og et longitudinalt utstrakt nedre parti 236, som det ses på fig. 2E. Det nedre partiet 236 av overgangspassasjen 232 er således utenfor senter i forhold til det øvre partiet 230 og den sentrale aksen til skjøtlokalisatoren 28.

Et ventilhusstrømningsrør 238, også referert til som et bunnstrømningsrør 238, strekker seg inn i en boring 240 ved den nedre enden av det nedre partiet 236 til overgangspassasjen 232 i ventilhusets toppovergang 98. En tetteinnretning, slik som et par O-ringer 242, tilveiebringer tettende inngrep mellom bunnstrømningsrøret 238 og ventilhustoppovergangen 98. Den nedre enden av bunnstrømningsrøret 238 strekker seg inn i en boring 246 i en ventilhusbunnovergang 244. En tetteinnretning, slik som et par O-ringer 248, tilveiebringer tettende inngrep mellom bunnstrømningsrøret 238 og ventilhusets bunnovergang 244.

Under henvisning til fig. 2E og 2F har ventilhusets bunnovergang 244 en overgangspassasje 250 definert i denne som danner en del av strømningspassasjen 222. Overgangspassasjen 250 har et hovedsakelig longitudinalt utstrakt øvre parti 252, et vinklet anordnet sentralt parti 254, og et i hovedsaken longitudinalt utstrakt nedre parti 256. Det øvre partiet 252 av overgangspassasjen 250 er forskjøvet fra den sentrale aksen til skjøtloka-lisatoren 28, og det nedre partiet 256 ligger i den sentrale aksen.

Ventilhusets bunnovergang 244 har en passasjeport som strekker seg mellom det øvre partiet 252 av passasjen 250 og toppoverflaten 260 til ventilhusets bunnovergang, slik det ses på fig. 2E. Ventilhusets bunnovergang 244 har også en stempelport 262 som strekker seg mellom toppoverflaten 260 og en nedovervendende skulder 264, slik det ses på fig. 2E og 2F.

En tetteinnretning, slik som en O-ring 266, tilveiebringer tettende inngrep mellom ventilhusets bunnovergang 244 og bunnhuset 110, slik det ses på fig. 2F. En bunnovergang-splittringmontasje 268 som har to splittringhalvdeler 270 og 272 passer inn i et spor 274 definert på utsiden av ventilhusets bunnovergang 244. Fagkyndige på området vil se at splittringmontasjen 268 således virker slik at den låser ventilhusets bunnovergang 244 i forhold til midthuset 106 når den gjengede forbindelsen 112 er tilveiebrakt. En O-ring 276 holder halvdelene 270 og 272 til splittringen 268 i sporet 274 under montasje.

Det refereres igjen til fig. 2D og 2E hvor det ses at en av ledningstrådene 214 strekker seg nedover gjennom ventilhusets toppovergang 98. Ledningstråden 214 er forbundet med et øvre parti 280 av en stikkontakt 282. Stikkontakten 282 har også et nedre parti 284 som er forbundet med styresolenoidventilen 286 ved hjelp av en ledningstråd 288. Et annet sett ledningstråder 214, 288 og stikkontakten 282 (ikke vist) forbinder også PCB 138 med solenoidventilen 286.

Solenoidventilen 286 er anordnet i midthuset 106 på toppoverflaten 260 av ventilhusets bunnovergang 244. Slik det skal beskrives ytterligere her, er solenoidventilen 286, som er vist skjematisk på fig. 2E, av en type som er kjent på området, og som har en elektrisk solenoid 286 som aktiverer et ventilparti 289. Solenoidventilen 286 er konfigurert og anordnet slik at når den er i en lukket posisjon, forhindres forbindelse mellom passasjeporten 258 og stempelporten 262 i ventilhusets bunnovergang 244, og solenoidventilen blir utluftet mot brønnringrommet gjennom et tverrgående ringrom eller ventila-sjonsport 290 i midthuset 106. Når solenoidventilen 286 er i den åpne posisjonen, blir passasjeporten 258 og stempelporten 262 brakt i forbindelse med hverandre og solenoidventilen er ikke lenger i forbindelse med utluftingsporten 290. Passasjeporten 258 og stempelporten 262 kan når de er i forbindelse med hverandre sies å danne en styrepassasje 258, 262.

Under skulderen 264 på ventilhusets bunnovergang 244 er det glidbart anordnet et stempel 292 i bunnhuset 110 og sirkulasjonsovergangen 114. Stempelet 292 har en førs-te ytre diameter 294 som passer inn i en boring 296 i bunnhuset 110 og en mindre andre ytre diameter 298 som passer inn i en første boring 300 i sirkulasjonsovergangen 114. En tetteinnretning, slik som O-ring 302, tilveiebringer tettende inngrep mellom stempelet 292 og bunnhuset 110, og en annen tetteinnretning, slik som en O-ring 304, tilveiebringer tettende inngrep mellom stempelet og sirkulasjonsovergangen 114. En forspenningsinnretning, slik som en fjær 306, er anordnet mellom en nedovervendende skulder 308 på stempelet 292 og en øvre ende 310 av sirkulasjonsovergangen 114. Fjæren 30 forspenner stempelet 292 oppover mot skulderen 264 på ventilhusets bunnovergang 244. Fjæren 306 er således anordnet i et fjærkammer 312, og en tverrgående port 314 er definert i bunnhuset 110 for å utjevne trykket mellom fjærkammeret 312 og brønnens ringformede rom utenfor skjøtlokalisatoren 28. Fagkyndige på området vil se at trykket i ringrommet således blir påtrykt arealet til skulderen 308 på stempelet 292.

Det vil også ses at toppen til stempelet 292 er i forbindelse med stempelporten 262 i ventilhusets bunnovergang 244.

Stempelet 292 har en sentral åpning 291 definert av en første boring 316 i dette og en større boring 318. Den sentrale åpningen 291 er en del av strømningspassasjen 222. Et bunnhalsparti 320 av ventilhusets bunnovergang 244 strekker seg inn i den første boringen 316 til stempelet 292. Overgangspassasjen 250 er således i forbindelse med den sentrale åpningen 291 til stempelet 292. En tetteinnretning, slik som en O-ring 321, tilveiebringer tettende inngrep mellom stempelet 292 og bunnhalspartiet 320.

Sirkulasjonsovergangen 114 definerer en gjenget port 322 som strekker seg på tvers i denne. Et munnstykke 323 er gjenget inn i porten 322 og definerer en sirkulasjonsport 324. Munnstykket 323 kan sies å være en del av det ytre huset 64 slik at sirkulasjonsporten 324 kan sies å strekke seg på tvers i det ytre huset. Munnstykket 323 er et av et mangfold utvekslbare munnstykker med forskjellige størrelser på sirkulasjonsporten 324. Sirkulasjonsporten 324 kan således sies å ha en varierbar størrelse. I posisjonen til stempelet 292 vist på fig. 2F er en nedre ende 326 av stempelet anordnet over sirkulasjonsporten 324. Når den er åpen, er sirkulasjonsporten 324 et utløpsparti av strøm-ningspassasjen 222.

Et setelegeme 328 er anordnet i sirkulasjonsovergangen 114. Setelegemet 328 har en

første ytre diameter 330 med en størrelse slik at det passer inn i en første boring 300 av sirkulasjonsovergangen 114 og en større andre ytre diameter 332 med en størrelse slik at den passer inn i en andre boring 334 av sirkulasjonsovergangen 114. En tetteinnretning, slik som en O-ring 336, tilveiebringer tettende inngrep mellom setelegemet 328 og sirkulasjonsovergangen 114. En øvre ende 338 av setelegemet 328 ligger under sirkulasjonsporten 324. Det defineres således et ringformet volum 340 mellom den nedre enden 326 til stempelet 292 og en øvre ende 338 til setelegemet 328, og dette ringformede volumet er en del av strømningspassasjen 222 og i forbindelse med sirkulasjonsporten 324.

Setelegemet 328 definerer en legemespassasje 342 på dets utside som er i forbindelse med en boring 344 i setelegemet 328 via en legemsport 346 som strekker seg på tvers.

En setehylse 348 er glidbart anordnet i den andre boringen 318 til stempelet 292 og boringen 344 i setelegemet 328. Setehylsen 348 er initielt skjærbart festet til setelegemet 328 ved hjelp av en skjærinnretning slik som en skjærpinne 350. Setehylsen 348 definerer en sentral åpning 352 gjennom seg, som danner en del av strømningspassasjen 222, med et avfaset sete 354 ved dens øvre ende. En port 356 som strekker seg på tvers, som også er en del av strømningspassasjen 222, er definert i setehylsen 348. Porten 356 tilveiebringer forbindelse mellom den sentrale åpningen 352 og det ringformede volumet 340 når den er i posisjonen vist på fig. 2F.

En tette- eller forseglingsinnretning, slik som en O-ring 358, tilveiebringer tettende inngrep mellom setehylsen 348 og stempelet 292 over porten 356, og en annen tettende innretning, slik som en O-ring 360 er anordnet på setehylsen 348 under porten 356.1 startposisjon vist på fig. 2F er O-ringen 360 i forbindelse med det ringformede volumet 340. O-ringen 360 blir ikke brukt til avtetting før stempelet 292 blir forflyttet, slik det skal beskrives ytterligere i det etterfølgende.

Setehylsen 348 definerer også et mangfold strømningsporter 362 som strekker seg longitudinalt i denne og som er atskilt radialt utover fra den sentrale åpningen 352. De øvre endene til strømningsportene 362 befinner seg i det avfasede setet 354, og de nedre endene til strømningsportene er i forbindelse med en ringformet uttagning 364 definert på utsiden av setehylsen 348. En forsegling eller tetteinnretning, slik som en O-ring 366 tilveiebringer tettende inngrep mellom setehylsen 348 og setelegemet 328 over uttagningen 364, og en annen tetteinnretning, slik som en O-ring 368 tilveiebringer tettende inngrep mellom setehylsen og setelegemet under uttagningen 364. O-ringen 368 er anordnet over den tverrgående porten 346, og en ytterligere tetteinnretning, slik som en O-ring 370, tilveiebringer tettende inngrep mellom setehylsen 348 og setelegemet 328 under porten 346 når setehylsen er i posisjon vist på fig. 2F.

Under setelegemet 328 er det anordnet et bruddskivehus 372 i bunnovergangen 118, og en forseglingsinnretning, slik som en O-ring 374 tilveiebringer tettende inngrep mellom bruddskivehuset 372 og bunnovergangen 118. En bruddskive 376 er anordnet i bruddskivehuset 372. Den øvre siden av bruddskiven 376 vil ses å være i forbindelse med legemespassasjen 342 i setelegemet 328, og den nedre siden av bruddskiven 376 er i forbindelse med en sentral åpning 378 i bunnovergangen 118.

Bunnovergangen 118 har en gjenget ytre overflate 380 tilpasset for forbindelse med et brønnverktøy 30 under skjøtlokalisatoren 328.

Den for tiden foretrukne utførelse av skjøtlokalisatoren 28 vist på fig. 2A-2F har en generelt modulær konstruksjon. Fra å starte øverst innbefatter modulene som ho vedkom-ponenter PCB 138, batteripakkehus 170 og batterier 174, elektromagnetisk spolemontasje 220, solenoidventil 286, setehylse 348 og bruddskive 376, sammen med de forskjellige komponentene tilordnet hver av disse hoveddelene. Fagkyndige på området vil for-stå at med mindre modifikasjoner kan disse modulene og deres hovedkomponenter rear-rangeres og omplasseres etter ønske. Oppfinnelsen er ikke ment å være begrenset til det nøyaktige forholdet mellom modulene vist på fig. 2A-2F.

I drift blir skjøtlokalisatoren 28 i den første utførelsen festet til kveilrøret 26 ved den gjengede åpningen 124 som tidligere beskrevet, og et brønnverktøy 30 blir forbundet under skjøtlokalisatoren 28. Kveilrøret 26 blir innført i brønnen 10 og kan heves inne i brønnen ved bruk av injektoren 12 på kjent måte med korresponderende bevegelse av skjøtlokalisatoren 28. Skjøtlokalisatoren 28 kan således heves og senkes inn i produksjonsstrengen 20. Når skjøtlokalisatoren 28 passerer gjennom en rørskjøt 24, avføler den elektromagnetiske spolemontasjen 220 den økte massen til rørskjøten.

Det refereres til fig. 4 hvor et flytskjema over en elektrisk krets 390 for skjøtlokalisato-ren 28 er vist, og dette vil bli forstått av fagkyndige på området. Mesteparten av den elektriske kretsen 390 er på det trykte kretskortet 138. Kraft for kretsen 390 tilveiebringes av batterier 174, og spolemontasjen 220 og solenoidventilen 286 er også del av kretsen.

For å minimalisere kraft eller effektforbruket innbefatter kretsen 390 en tidsforsinkelse 392. En hvilken som helst av en rekke tidsforsinkelsesperiode kan forvelges når skjøtlo-kalisatoren 28 tilveiebringes, og den valgte tidsforsinkelsesperioden forhindrer drift av solenoiden 286 før tidsforsinkelsesperioden har utløpt. Dette forhindrer unødvendig aktivering av solenoideventilen 286 når skjøtlokalisatoren 28 forflyttes i rørstrengen 20 til det ønskede stedet. Jo dypere skjøtlokalisatoren 28 skal brukes i brønnen 10, jo leng-re tidsforsinkelsesperiode velges i tidsforsinkelsen 392. Tidsforsinkelsen 392 har også en fast tidsperiode før deaktivering av solenoidventilen 286 slik at skjøtlokalisatoren kan testes etter montasje for å sjekke verktøyfunksjonalitet før skjøtlokalisatoren senkes i brønnen 10. Når den faste testperioden er utløpt, aktiverer tidsforsinkelsen 392 den forutvalgte tidsperioden for å forhindre aktivering av solenoideventilen 286 før utløpet av denne tidsforsinkelsesperioden.

En testtidsperiode er også tilveiebrakt i tidsforsinkelsen 392 for å tillate testing av skjøt-lokalisatoren 28 før den ovenfor beskrevne tidsforsinkelsen starter.

Når skjøtlokalisatoren 28 passerer gjennom en rørskjøt 24, vil den elektromagnetiske spolemontasjen 220 avføle elektromagnetisk den økte massen til rørskjøten og tilveiebringe et signal til kretsene på det trykte kretskortet 138. Dvs. at en spenningspuls blir indusert i en spole 217 og sendt til PCB 138. Denne spenningspulsen signalerer, dersom den har tilstrekkelig stor amplitude, til PCB kretsene at det er tid for å besørge batteri-kraft eller effekt til solenoidventilen 286. Når batterieffekten blir levert til solenoidventilen 286, blir ventilpartiet 289 aktivert av den elektriske solenoiden 287 slik at passasjeporten 258 plasseres i forbindelse med stempelporten 262 i ventilhusets bunnovergang 244.1 en foretrukket utførelse blir denne effekten påtrykt solenoidventilen 286 i en periode på omtrent 2,9 sekunder, som er en funksjon av motstands- og kondensatorver-diene i kretsen 390.

"Velg forsterking" kretsene er ganske enkelt for signalforsterking i det tilfellet at spen-ningen indusert i spolen 217 er for liten til å kunne detekteres eller for stor til å kunne diskriminere støy fra virkelige foringsrørmansj etter.

"Klargjør CCL" er en tidsforsinkelseskrets som er designet for å minimalisere effektforbruket fra batteriene 174 når anordningen 10 kjøres til loggedybde. En tidsforsinkelse kan velges på forhånd fra et mangfold tidsforsinkelsesverdier hvorunder batterieffekten ikke vil bli påtrykt solenoidventilen 286.1 den foretrukne utførelsen, men ikke på noen måte begrensende, kan det velges tidsforsinkelsesperioder på 10,20, 40, 80 eller 160 minutter. Etter denne tidsforsinkelsen kan effekten fra batteriene 174 til PCB 138 til enhver tid leveres til solenoidventilen 286 dersom en tilstrekkelig stor spenningspuls fra spolen 217 blir detektert, som tidligere beskrevet.

"Forbistrømnings" kretsene er for en alternativ utførelse hvor effekt fra batteriene 174 kan mates til solenoideventilen 286 bare når et minimum strømningsvolum blir pumpet ved overflaten ved det tidspunktet spolen 217 detekterer en mansjett.

En elektronisk innretning er således anordnet for å detektere den økte massen til rør-skjøten og anbringe portene i forbindelse. Det vil ses at aktiveringen av solenoidventilen 286 kort og godt bringer fluidtrykk i strømningspassasjen 222 gjennom skjøtlokalisato-ren 28 i forbindelse med toppen av stempelet 292 i bunnhuset 110 og sirkulasjonsovergangen 114. Siden trykket i fjærkammeret 312 er ved ringromtrykket, vil det høyere indre trykket i strømningspassasjen 222 i skjøtlokalisatoren 28 påtrykt toppen av stempelet 292 tvinge stempelet nedover slik at det virker som en ventilinnretning og lukke sirkulasjonsporten 324 i sirkulasjonsovergangen 114. Dette forårsaker en overflatedetekterbar trykkøkning i fluidet i skjøtlokalisatoren 28 siden fluidet ikke lenger kan strømme gjennom sirkulasjonsporten 324. Når solenoidventilen 286 igjen lukker seg, returnerer fjæren 306 stempelet 292 til dets åpne posisjon, og igjen tillates fluidstrøm-ning gjennom strømningspassasjen 222 og ut sirkulasjonsporten 324.

Operatøren vil nå kjenne dybden til skjøtlokalisatoren 28 og således være i stand til å

bestemme dybden til rørskjøten som nettopp er detektert. Det må forstås av fagkyndige på området at skjøtlokalisatoren 28 kan også være konfigurert slik at sirkulasjonsporten 324 normalt er lukket og den momentane aktiveringen av stempelet 292 av solenoidventilen 286 kan bli brukt til å åpne sirkulasjonsporten. I denne konfigurasjonen blir rør-skjøten detektert av et overflatedetekterbart fall i fluidtrykket. Konfigurasjonene vist på fig. 2A-2F foretrekkes når det er ønskelig å sirkulere fluid under posisjoneringen av skjøtlokalisatoren 28.

Denne prosessen for å detektere lokaliseringen av rørskjøter kan gjentas så mange gang-er det ønskes for å lokalisere et hvilket som helst antall rørskjøter 24. Den eneste virkelige begrensningen i denne prosedyren er levetiden til batteriene 184.

Bruddskiven 376 er anordnet for å forhindre forbindelse mellom fluidtrykk og et brønn-verktøy 30 under skjøtlokalisatoren 28 før tilstrekkelig trykk er påført for å rive opp bruddskiven, som skal beskrives ytterligere i det etterfølgende.

Under henvisning til fig. 2F er setehylsen 348 vist i den initiale, innkjøringsposisjonen. Det vil ses at fluid kan sirkuleres gjennom strømningspassasjen 222 i skjøtlokalisatoren 28 og ut sirkulasjonsportene 324 siden porten 356 i setehylsen tilveiebringer forbindelse mellom sirkulasjonsporten 324 og den sentrale åpningen 352 i setehylsen, som tidligere beskrevet. Det vil også ses at porten 346, og således legemspassasjen 342, er lukket slik at fluidtrykk i strømningspassasjen 222 ikke kan påføres bruddskiven 376. Dette forhindrer for tidlig oppriving av bruddskiven 376 og resulterende for tidlig aktivering av brønnverktøyet 30.

Når det ønskede antallet rørskjøter 24 har blitt lokalisert ved bruk av skjøtlokalisatoren 28 på måten som tidligere beskrevet, kan setehylsen 348 aktiveres ved at det slippes en kule 400 gjennom kveilrøret 26 og skjøtlokalisatoren 28. Kulen 400 har en størrelse slik at den passerer gjennom strømningspassasjen 222 i skjøtlokalisatoren 28 inntil den stø-ter an mot det avfasede setet 354 ved toppen av setehylsen 348. Kulen 400 har en stør-relse slik at den ikke passerer inn i den sentrale åpningen 352 i setehylsen 348 og således forhindrer kulen ytterligere sirkulasjon av fluid ut av skjøtlokalisatoren 28 siden sirkulasjonsporten 324 er effektivt lukket. Fluidtrykk som så påføres setehylsen 348 og kulen 400 tvinger setehylsen nedover og skjærer skjærpinnen 350. Setehylsen 348 blir således forflyttet nedover inntil uttagningen 364 i denne flukter med porten 346 i setelegemet 328. Strømningsportene 362 i setehylsen 348 blir således anbrakt i forbindelse med legemspassasjen 342 i setelegemet 328. Dette bringer bruddskiven 376 i forbindelse med strømningspassasjen 222 i skjøtlokalisatoren 28 og ved at det påføres tilstrekkelig trykk til å rive opp bruddskiven vil strømningspassasjen 222 bli brakt i forbindelse med brønnverktøyet 30 slik at brønnverktøyet 30 kan brukes på dets foreskrevne måte. Setehylsen 348 og bruddskiven 376 kan således sies å tilveiebringe en trykkisolasjonsinnretning for å forhindre for tidlig forbindelse mellom trykket i kveilrøret 26 og et verktøy 30 anordnet under skjøtlokalisatoren 28.

Det refereres nå til fig. 5 hvor en andre utførelse av skjøtlokalisatoren 28' er vist. Den andre utførelsens skjøtlokalisator 28' innbefatter det samme ytre huset 64 som den førs-te utførelsens skjøtlokalisator 28'. Ved den nedre ende av dette, vist på fig. 5, omfatter huset 64 igjen en sirkulasjonsovergang 114 festet til en bunnovergang 118 ved en gjenget forbindelse 120. O-ringer 122 tilveiebringer tettende inngrep mellom dem.

En innsats 400 er anordnet i sirkulasjonsovergangen 114. Innsatsen 400 har en første ytre diameter 402 som har en størrelse slik at den passer i en andre boring 318 av et stempel 292. En forseglingsinnretning, slik som en O-ring 404, tilveiebringer tettende inngrep mellom innsatsen 400 og stempelet 292. Innsatsen 400 innbefatter også en andre ytre diameter 406 som har en størrelse slik at den passer inn i en første boring 300 av sirkulasjonsovergangen 114 og en større tredje ytre diameter 408 som har en størrelse slik at den passer inn i en andre boring 334 i sirkulasjonsovergangen 114.

Innsatsen 400 definerer en øvre sentral gjennomgående åpning 410, som danner en del av strømningspassasjen 222. En eller flere porter 412 som strekker seg på tvers, og også er del av strømningspassasjen 222, er definert i innsatsen 400. Portene 412 tilveiebringer forbindelse mellom den øvre sentrale åpningen 410 og et ringformet volum 414 definert mellom den nedre enden 326 av stempelet 292 og en oppovervendende skulder 416 på innsatsen 400 som strekker seg mellom den første ytre diameteren 402 og den andre ytre diameteren 406 til denne. Det ringformede volumet 414 danner også en del av strømningspassasjen 222.

Innsatsen 400 definerer videre en vinklet port 418 som tilveiebringer forbindelse mellom et ringformet volum 414 og en nedre sentral åpning 420. Den nedre sentrale åpningen 420 er i forbindelse med den sentrale åpningen 378 i bunnovergangen 118. Den sentrale åpningen 378 kan også beskrives som en sirkulasjonsport 378 i den andre utfø-relsens skjøtlokalisator 28' siden porten 322 er lukket av en plugg 424.

Den vinklede porten 418 og den nedre sentrale åpningen 420 i innsatsen 400 og sirkulasjonsporten 378 tilveiebringer en longitudinal eller aksial strømningsledning 422 gjennom den nedre enden av den andre utførelsens skjøtlokalisator 28'. Strømningslederen 422 danner selvfølgelig en del av den totale strømningspassasjen 222.

I drift blir skjøtlokalisatoren 28' i den andre utførelsen festet til kveilrøret 26 ved den gjengede åpningen 124 som tidligere beskrevet for den første utførelsens skjøtlokalisa-tor 28. Som med den første utførelsen, blir kveilrøret 26 innført i brønnen 10 og kan heves inne i brønnen ved bruk av injektoren 12 med korresponderende bevegelse av skjøtlokalisatoren 28'. Den andre utførelsens skjøtlokalisator 28' kan således heves og senkes inni produksjonsrøret 20. Når skjøtlokalisatoren 28' passerer gjennom en rør-skjøt 24, vil den elektromagnetiske spolemontasjen 220 avføle den økte massen til rør-skjøten.

Når skjøtlokalisatoren 28' blir innført i brønnen 10, kan fluid sirkuleres gjennom kveil-røret 26 og strømningspassasjen 222, strømningslederen 422 og sirkulasjonsporten 378.

Som med den første utførelsens skjøtlokalisator 28 avføler den elektromagnetiske spolemontasjen 220 elektromagnetisk den økte massen til en rørskjøt og tilveiebringer et signal til kretsene på det trykte kretskortet 138. Dette aktiverer solenoidventilen 286. En tidsforsinkelse kan velges på forhånd som tidligere beskrevet. Aktivering av solenoidventilen 286 plasserer kort og godt fluidtrykk i strømningspassasjen 222 gjennom skjøt-lokalisatoren 28' i forbindelse med toppen til stempelet 292 og bunnhuset 110 i sirkulasjonsovergangen 114. Siden trykket i fjærkammeret 312 er det samme som ringromtrykket, vil det høyere indre trykket i strømningspassasjen 222 i skjøtlokalisatoren 28' påtrykt toppen av stempelet 292 tvinge stempelet nedover slik at det virker som en ventilinnretning for å lukke strømningspassasjen 222 og strømningslederen 422. Dette forårsaker en overflatedetekterbar trykkøkning i fluidet i skjøtlokalisatoren 28', siden fluidet ikke lenger kan strømme gjennom strømningslederen 422 og sirkulasjonsporten 378. Når solenoidventilen 286 igjen lukkes, returnerer fjæren 306 stempelet 292 til dets åpne posisjon og igjen tillates fluidstrømning gjennom strømningspassasjen 222 og strøm-ningspassasjen 422.

Denne prosessen kan gjentas etter ønske for å lokalisere ethvert antall rørskjøter 24.

Med den første utførelsens skjøtlokalisator 28 blir ikke noe fluidstrømning tillatt å pas-sere longitudinalt gjennom skjøtlokalisatoren før etter at kulen 400 er sluppet inn. Sirkulasjonsporten 324 er anordnet tverrgående. Siden fluidstrømning er rettet ut den tverrgående sirkulasjonsporten 324 i den første utførelsens skjøtlokalisator 28 under logge-operasjonen, er vaskeoperasjoner gjennom bunnen av skjøtlokalisatoren 28 ikke mulig. Dette forhindrer den første utførelsens skjøtlokalisator 28 i å bli brukt ved vaskeoperasjoner inntil etter at alle loggepassasjene er komplettert. Etter at kulen 400 er sluppet og strømningen etablert gjennom skjøtlokalisatoren 28 ved oppriving av bruddskiven 376 er videre ingen flere loggeoperasjoner mulig.

Ved den andre utførelsens skjøtlokalisator 28' tillater innføringen 400 aksial strømning eller langsgående strømning gjennom skjøtlokalisatoren og ut den longitudinale sirkulasjonsporten 378 under både loggeoperasjoner og sirkuleringsoperasjoner. Dette tillater også at verktøyet kan brukes for vasking eller sirkulering av fluider samtidig som log-geoperasjonene blir utført. Ikke på noe tidspunkt er det nødvendig med noen kule. Innsatsen 400 tillater således vekslende logging eller vasking, og operatøren kan veksle frem og tilbake mellom disse operasjonene til enhver tid dette er ønskelig.

Det refereres nå til fig. 2A hvor en alternativ elektrisk avfølingsinnretning for å avføle den økte massen til en foringsrørskjøt er vist med brutte linjer og generelt benevnt med henvisningstallet 430. Denne massesensoren 430 innbefatter en anordning kjent som en gigant magnetoresistiv digital feltsensor, også referert til som et gradiometer, slik som den digitale GMR magnetiske feltsensoren, AD serie og ABOOl serie, produsert av Nonvolatile Electronics, Inc. Eden Prairie, Minnesota. Denne anordningen kan avføle den økte massen til en rørskjøt når skjøtlokalisatoren kjøres inn i et brønnhull og tilveiebringe et signal til kretsene på kretskortet 138 på en måte tilsvarende den elektromagnetiske spolemontasjen 220. Den digitale GMR magnetiske feltsensoren er imidler-tid betydelig mindre, og kan innlemmes som en komponent på kretskortet 138. Dette eliminerer behovet for spolen 217 og magneter 219 som danner den elektromagnetiske spolemontasjen 220, så vel som gummistøtdempere 221 og 223. Dette muliggjør elimi-nering av spolehuset 92 til det ytre huset 64. Dette reduserer selvsagt størrelsen, vekten og kostnadene til skjøtlokalisatoren.

Denne alternative massesensoren 430 kan innlemmes i enten den første utførelsens skjøtlokalisator 28 eller den andre utførelsens skjøtlokalisator 28'.

Fig. 6 illustrerer et flytskjema over anordningen innbefattende den digitale GMR-magnetiske feltsensoren istedenfor den elektromagnetiske spolemontasjen 220.

Det vil derfor ses at den trådløse kveilrørskjøtlokalisatoren i henhold til den foreliggende oppfinnelse er vel tilpasset for å besørge de nevnte formål og fordeler, så vel som iboende fordeler. Mens dagens foretrukne utførelser av anordningen er beskrevet for å forklare oppfinnelsen, kan et mangfold endringer av arrangementet og konstruksjonen til delene utføres av fagkyndige på området. Alle slike endringer er innlemmet av be-skyttelsesomfanget som angitt i de medfølgende patentkravene.

Claims (36)

1. Anordning for å lokalisere skjøter i en brønnrørstreng, omfattende: et hus som har en øvre ende tilpasset for tilkopling til en lengde kveilrør hvorved anordningen kan forflyttes inne i rørstrengen som respons på bevegelse av kveilrøret, idet huset har en gjennomgående sentral åpning og en sirkulasjonsport i forbindelse med den sentrale åpningen, samt en elektronisk avfølingsinnretning anordnet i huset for å detektere en økt masse i en rørskjøt og generere et momentant elektrisk utgangssignal som reaksjon på dette, idet den elektroniske avfølingsinnretningen omfatter en styresolenoid som åpner seg som respons på signalet og derved setter en ventilinnretning i forbindelse med trykket i kveilrøret, karakterisert ved at ventilinnretningen er anordnet i huset og har en ventil for momentan åpning og lukking av sirkulasjonsporten som respons på en trykkforskjell mellom kveilrøret og et brønnringrom utenfor huset.

2. Anordning ifølge krav 1, karakterisert ved at huset har en styrepassasje i forbindelse med et øvre parti av ventilen; og en ringformet port i forbindelse med et nedre parti av ventilen; idet styresolenoiden er tilpasset til å åpne styrepassasjen som respons på signalet.

3. Anordning ifølge krav 1 eller 2, karakterisert ved at styresolenoiden er plassert i avstand fra en langsgående akse i huset.

4. Anordning ifølge ett av kravene 1-3, karakterisert v e d at den videre omfatter: en kraftkilde for å tilveiebringe effekt til styresolenoiden; og en tidsforsinkelseskrets for å forhindre effekt i å bli sendt fra kraftforsyningen til styresolenoiden før utløp av forutvalgt tidsforsinkelse.

5. Anordning ifølge krav 4, karakterisert ved attidsfor-sinkelseskretsen tilveiebringer en testtidsperiode for å tillate testing av skjøtlokalise-ringsanordninger før initiering av tidsforsinkelsen.

6. Anordning ifølge krav 1, karakterisert ved at den videre omfatter en trykkisolasjonsinnretning for å forhindre for tidlig forbindelse mellom trykket i kveilrøret og et bunnparti av huset under sirkulasjonsporten.

7. Anordning ifølge krav 1, karakterisert ved at sirkulasjonsporten er tverrgående anordnet i huset.

8. Anordning ifølge krav 1, karakterisert ved at sirkulasjonsporten er langsgående anordnet i huset.

9. Anordning ifølge krav 1, karakterisert ved at den videre omfatter: en innsats anordnet i huset, hvilken innsats definerer en gjennomgående strømningsleder.

10. Anordning ifølge krav 9, karakterisert ved at strøm-ningslederen forbinder den sentrale åpningen i huset med sirkulasjonsporten.

11. Anordning som angitt i krav 1, karakterisert ved en elektrisk modul med en kraftkilde og en elektrisk krets som er forbundet med kraftkilder og med avfølingsinnretningen.

12. Anordning som angitt i krav 11, karakterisert ved at den elektriske modulen er fjernbar som en integrert enhet fra huset, at den elektriske modulen omfatter en kasse eller kapsling som definerer et første hulrom for å oppta kraftkilden og et andre hulrom for å oppta den elektriske kretsen, og at kassen eller kapslingen er løsbart festet til huset.

13. Anordning ifølge krav 1,11 eller 12, karakterisert ved at den videre omfatter et rør anordnet i huset og som strekker seg gjennom kapslingen og danner et parti av en fluidpassasje gjennom huset, hvilken fluidpassasje er i forbindelse med sirkulasjonsporten når ventilinnretningen er åpen.

14. Anordning ifølge krav 1,11 eller 12, karakterisert ved at ventilinnretningen omfatter en ventil som har et stempelparti som kan forflyttes som respons på trykkforskjell mellom den sentrale åpningen til huset og et brønnringrom definert utenfor huset, og en solenoid tilpasset for aktivering som respons på det elektriske utgangssignalet og derved anordner ventilen i forbindelse med trykk i den sentrale åpningen til huset.

15. Anordning ifølge krav 14, karakterisert ved at den videre omfatter forspenningsinnretninger for å returnere stempelpartiet til den opprinne-lige posisjonen etter at solenoiden er deaktivert.

16. Anordning ifølge krav 15, karakterisert ved at huset definerer en styrepassasje som er i forbindelse med et første parti av stempelpartiet til ventilen og definerer en ringformet port i forbindelse med et andre parti av stempelpartiet, og at solenoiden er en styresolenoid tilpasset for å åpne styrepassasjen som respons på det elektriske utgangssignalet.

17. Anordning ifølge ett av kravene 11 -16, karakterisert v e d at den elektriske kretsen omfatter en tidsforsinkelsesinnretning for å forhindre levering av kraft fra kraftkilden til solenoiden før utløp av en forutbestemt tidsforsinkelse.

18. Anordning ifølge krav 17, karakterisert ved attidsfor-sinkelsesinnretningen tilveiebringer en testtidsperiode for å tillate levering av effekt fra kraftkilden til solenoiden før tidsforsinkelsen er initiert.

19. Anordning ifølge krav 1,11 eller 12, karakterisert ved at avfølingsinnretningen omfatter: en elektromagnetisk spole og magnet for elektromagnetisk avføling av den økte massen til en rørskjøt.

20. Anordning ifølge krav 1, 11 eller 12, karakterisert ved at den videre omfatter trykkisolasjonsinnretning for å forhindre for tidlig forbindelse mellom trykket i kveilrøret og et verktøy som befinner seg nedenfor anordningen.

21. Anordning ifølge krav 6 eller 20, karakterisert ved at trykkisolasjonsinnretningen omfatter en ventil som har et sete og en gjennomgående strømningspassasje, hvilken ventil har en lukket posisjon hvor strømning gjennom passasjen forhindres og en åpen posisjon hvor strømning gjennom passasjen tillates; og en kule som kan gripe inn med setet slik at fluidforbindelse gjennom sirkulasjonsporten forhindres, og når et forutbestemt trykk er påført ventilen og kulen, blir ventilen beveget fra dens lukkede posisjon til dens åpne posisjon.

22. Anordning ifølge krav 1, 2, 6 eller 21, karakterisert v e d at ventilen omfatter et setelegeme som er fast anordnet i huset og danner et nedre parti av strømningspassasjen; og en setehylse som er glidbart anordnet i setelegemet og danner et øvre parti av strømningspassasjen, hvilket øvre parti av passasjen er i forbindelse med det nedre parti av passasjen når ventilen er i dens åpne posisjon.

23. Anordning ifølge krav 1, 2, 6 eller 22, karakterisert v e d at ventilen videre omfatter en skjæreinnretning for initielt på skj ærbar måte å holde setehylsen i dens lukkede posisjon.

24. Anordning som ifølge krav 6, 11,12, 20, 21 eller 22, karakterisert ved at trykkisolasjonsinnretningen videre omfatter en bruddskive anordnet under ventilen.

25. Anordning ifølge krav 11 eller 12, karakterisert ved at den videre omfatter: en innsats som definerer en strømningsleder som tilveiebringer forbindelse mellom den sentrale åpningen i huset og sirkulasjonsporten.

26. Anordning ifølge krav 1 eller 11, karakterisert ved at den elektroniske innretningen omfatter en elektromagnetisk spole og magnet for elektromagnetisk å avføle den økte massen til en rørskjøt.

27. Anordning ifølge krav 4, karakterisert ved attidsfor-sinkelsesinnretningen tilveiebringer en tidsperiode som tillater forbindelse av effekt fra kraftforsyningen til styresolenoiden før initiering av den forutbestemte tidsforsinkelsen.

28. Anordning ifølge krav 26, karakterisert ved at den elektroniske avfølingsinnretningen er tilordnet en elektrisk kraftkilde, og en elektrisk kretsinnretning for å generere et signal når spolen elektromagnetisk avføler den økte massen.

29. Anordning ifølge krav 1 eller 11, karakterisert ved at den elektroniske innretningen omfatter: en gigant magnetoresistiv digital feltsensor for elektromagnetisk å avføle den økte massen til en rørskjøt.

30. Anordning ifølge krav 1, 6, 7, 8,10, 11,13, 21, 22 eller 25, karakterisert ved at sirkulasjonsporten er definert i et munnstykke som er utskiftbart anordnet i huset.

31. Anordning ifølge krav 30, karakterisert ved at munnstykket er valgbart fra et mangfold av utvekslbare munnstykker, der hvert munnstykke har en sirkulasjonsport med størrelse som er forskjellig i forhold til øvrige sirkulasjons-porters størrelse.

32. Anordning ifølge krav 10, karakterisert ved at den sentrale åpningen og sirkulasjonsporten strekker seg på langs i huset.

33. Anordning ifølge krav 9, karakterisert ved at innsatsen definerer en port som strekker seg på tvers, hvilken port blir henholdsvis udekket og dekket når ventilinnretningen åpnes og lukkes.

34. Anordning ifølge krav 1, karakterisert ved at huset har en styrepassasje som er i forbindelse med et øvre parti av ventilinnretningen; og en ringformet port som er i forbindelse med et nedre parti av ventilinnretningen; og hvor solenoiden er tilpasset for å åpne styrepassasjen som respons på signalet.

35. Anordning ifølge krav 12, karakterisert ved atkaps-lingen er forbundet ved hjelp av gjenger med den øvre enden av huset.

36. Anordning ifølge krav 1, 11 eller 12, karakterisert ved at ventilinnretningen omfatter et stempel som er anordnet for vekselgang i huset, hvilket stempel har et hylseparti, og at et parti av innsatsen strekker seg inn i hylsepartiet.