NO313693B1 - Antrekk for akselerasjonsbeskyttelse - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse angår et antrekk for beskyttelse mot akselerasjonsvirkninger, slik disse opptrer i høyytelsesfly ved flyvning i kurver, i henhold til innledningen til patentkrav 1.

Flere slike beskyttelsesantrekk er kjent. De som ligger nærmest den foreliggende oppfinnelse virker etter oppdriftsprinsippet: kroppen til piloten, eller i tilfelle av fly med flere seter naturligvis også de øvrige flyvende personer, omgis av et dobbeltsjikt som inneholder væske. De akselerasjonskrefter som påvirker kroppens egne væsker, først og fremst blodet, virker i samme grad også på væsken som befinner seg i beskyttelsesantrekket. Dermed bygges det opp trykkrefter på kroppsoverflaten, hvilket tilsvarer kreftene fra kroppsvæsken som påvirker huden. Et slik antrekk er kjent fra EP 0 376 027 B1 (D1). Den utnyttelsen som er kjent fra D1 krever et forholdsvis stort væskevolum, som på utsiden holdes sammen av et lite utvidbart antrekk. Kroppen til piloten avlastes for trykkreftene mot blodkar, indre organer og hud, men på den annen side belastes kroppen, skjelettet og statisk muskulatur i betydelig grad på grunn av vekten til den medførte vannmassen multiplisert med akselerasjonsfaktoren, hvilket betinger bruk av et støttekorsett som avlaster ryggsøylen. Dessuten har anvendelsen av beskyttelsesantrekket i henhold til D1 den følgen at piloten hverken kan stige inn i eller forlate flyet uten fremmed hjelp. Vann- eller generelt væskefyllingen kan først finne sted 1 flyet. En nødutstigning ved hjelp av et utskytbart sete er neppe tenkelig. Påføringen av dette nevnte beskyttelsesantrekket krever derfor stor grad av fremmed hjelp.

Fra US 5 153 938 (D2) er kjent et annet beskyttelsesantrekk som hovedsakelig er basert på oppdriftsprinsippet. Et indre antrekk, som imidlertid lar store deler av kroppen være utildekket, består av væskefylte, flate blærer. Et ytre antrekk som skal bæres utenpå er hovedsakelig ikke utvidbart, og holder hele enheten sammen. Trykket som bygges opp på grunn av blærene overføres ved hjelp av det ytre antrekket til de kroppsdeler som ikke tildekkes av det indre antrekket.

Selv om det her ved at hele kroppen ikke tildekkes av det indre antrekket kan spares betydelig væske og dermed masse og vekt, er beskyttelsesantrekket angitt i D2 allikevel tungt. For ytterligere å minske vekten og å forbedre bevegelsesfriheten utelates i henhold til D2 trykkompensasjonen av armene. Denne erstattes av elastiske små ermer, og kompensasjonsvirkningen til disse er bare akselerasjonsavhengig i den grad at volumet til armene øker med de økede akselerasjonskrefter mot blodet, hvorved det elastiske materialet i ermene tøyes ytterligere.

Fra CH 687 573 (D3) er kjent et annet beskyttelsesantrekk etter det rene oppdriftsprinsippet, hvilket imidlertid er enhetlig oppbygget, ved at det strekkfaste ytre sjiktet danner det ytre antrekket. Også her er en ulempe ved beskyttelsesantrekket den høye vekten.

WO 91/03278 (D4) beskriver et beskyttelsesantrekk med et indre, væsketett, fleksibelt og elastisk sjikt som kan tilpasse seg kroppen til brukeren, samt et ytre, ikke tøyelig, væsketett sjikt. Sjiktene kan henge sammen langs linjer, slik at det er dannet kanaler langs kroppen. Forbindelseslinjene kan være avbrutt, slik at det muliggjøres utveksling av væske mellom kanalene. Antrekket er enhetlig, idet det inngår hansker og sko.Ved at det indre sjiktet er elastisk ligger de væskefylte kanalene mot kroppen med det indre sjiktet og utøver et trykk. Derved tøyes de elementer som forbinder sjiktene. Dette kan særlig på kroppssteder med stor krumning bevirke at det ytre, ikke tøyelige sjiktet buler ut og/eller at det indre sjiktet ikke ligger tett mot kroppen. Videre medfører dette at ved påvirkningen under en akselerasjon i Z-retningen vil det strømme forholdsvis mye væske, slik at det trengs ytre reservoarer.

Den oppgave som skal løses med den foreliggende oppfinnelse består i fremskaffelse av et antrekk for beskyttelse mot virkningen av akselerasjonskreftene som opptrer ved

flyvning i kurver med høyytelsesfly, først og fremst i den momentane og lokale Z-aksen, og dessuten skal beskyttelsesantrekket være lettere enn de som er tidligere kjent og skal muliggjøre at det uten hjelp kan taes av og på av brukeren og muliggjøre at denne uten hjelp kan stige inn i og forlate flyet, og at brukeren utenfor flyet generelt har normal bevegelighet.

Løsningen av denne oppgaven er angitt i patentkrav 1 med hensyn til de vesentligste trekk, og i de øvrige patentkrav med hensyn til fordelaktige utførelser.

Oppfinnelsen skal forklares nærmere ved hjelp av de vedføyde tegninger.

Fig. 1 viser et tverrsnitt gjennom en sjiktoppbygning i beskyttelsesantrekket.

Fig. 2 a viser en planprojeksjon

b et første snitt,

c et andre snitt og

d et tredje snitt gjennom en første anordning av forbindelsessteder.

Fig. 3 viser en andre anordning av forbindelsessteder.

Fig. 4 viser en tredje anordning av forbindelsessteder.

Fig. 5 a viser en planprojeksjon og

b en sideprojeksjon av en fjerde anordning av forbindelsessteder.

Fig. 6 viser en frontprojeksjon av et første utførelseseksempel på

beskyttelsesantrekket i to varianter.

Fig. 7 viser en detalj av den bakre projeksjon av det første utførelseseksempel.

Fig. 8 viser en frontprojeksjon av det ytre av utførelseseksempelet i fig.6

Fig. 9a viser et tverrsnitt gjennom et første utførelseseksempel på en lukkeinnretning. Fig. 9b viser et tverrsnitt gjennom et andre utførelseseksempel på en lukkeinnretning.

Fig. 9c viser et tverrsnitt gjennom en variant av fig. 9b.

Fig. 10 viser et tverrsnitt gjennom et tredje utførelseseksempel på en lukkeinnretning. Fig. 11 viser en frontprojeksjon av et andre utførelseseksempel på

beskyttelsesantrekket.

Fig. 12 viser en bakre projeksjon av fig. 11.

Fig. 13 a viser et tverrsnitt gjennom et fjerde utførelseseksempel på en lukkeinnretning.

b viser et tverrsnitt gjennom et femte utførelseseksempel på en lukkeinnretning.

Fig. 14 viser en variant av fig. 1.

Fig. 15 viser en detalj i henhold til oppfinnelsen, i perspektiv.

Beskyttelsesantrekket i henhold til oppfinnelsen er hovedsakelig et mellomklesplagg mellom undertøyet som dekker lemmene og kroppen eller en særskilt foring 1 på den ene siden og en normal flyverdrakt 2 på den annen side. Innelukket i et lag 3, som er nærmere vist på de vedføyde figurer, av et lite tøyelig tekstilmateriale, er et strukturert oppbygget, dobbeltvegget og væskefylt lag 4 som dekker største delen av kroppen til flyveren.

Fig. 1 viser en del av et skjematisk tverrsnitt av oppbygningen.

Det dobbeltveggede laget 4 kan bestå av en begrenset tøyelig eller uelastisk og armert plast. Det oppviser en ytre vegg 6 og en indre vegg 7 som er forbundet med hverandre i et forbindelsessted 8 slik at det er dannet hulrom 5 som er fylt med en væske 9. Væsken 9 kan f.eks. være vann, eventuelt med tilsetninger som påvirker viskositeten og/eller densiteten.

Fig. 2 a, b, c og d viser detaljert anbringelsen av forbindelsesstedene 8 for veggene 6, 7. Disse forbindelsessteder kan dannes ved sveising, klebing eller søm. I fig. 2 er vist skjematisk, fra en del av beskyttelsesantrekket, et felt med f.eks. seks forbindelsessteder 8. Hvert enkelt forbindelsessted har form som en lang, smal strimmel. Et snitt AA i henhold til fig. 2 b viser at avstanden mellom endene av de strimmelformede forbindelsessteder 8 forkortes så snart væsken som befinner seg i hulrommet 5 mellom veggene 6, 7 tilføres og settes under trykk. Det samme gjelder for den sideveise avstanden mellom forbindelsesstedene 8, slik som vist i snittet BB i henhold til fig. 2 c.

Når et element bestående av veggene 6, 7 legges rundt en kroppsdel, f.eks. et lår, skjer, hvilket er skjematisk vist i fig. 2d: hulrommene 5 blåses opp, og den indre veggen 7 legger seg mot låret, den ytre veggen 6 legger seg mot det lite tøyelige, ytre laget 3, som bygger opp en strekkspenning o\ I det indre av hulrommet 5 opptrer således trykket p, i det ytre laget 3 strekkspenningen a, slik at et bestemt trykk tilsvarer en bestemt strekkspenning. På steder som av konstruktive grunner ikke kan oppvise væskefylte hulrom 5 (slik som forklart i det følgende), bygger det ytre laget som ligger direkte mot kroppen opp væsketrykket p som tilsvarer strekkspenningen c.

Fig. 3, 4, 5a, b viser forskjellige anordninger av forbindelsessteder 8, som når væsken 9 ekspanderer hulrommene 5, bevirker en meget bestemt deformasjon av det dobbeltveggede laget 4.

I fig. 3 er forbindelsesstedene 8 anordnet i parallelle, forsatte rader. Ved utøvelse av trykk mot væsken 9, som befinner seg i hulrommene 5 som dannet mellom veggene 6, 7, oppstår kraftvirkninger mot forbindelsesstedene 8 (liten pil 10 i fig. 3). Derved forkortes konstruksjonen som består av veggene 6, 7 fortrinnsvis i retningen på tvers av retningen til forbindelsesstedene 8 (stor pil 11 i fig.). I mindre sterk grad skjer på grunn av denne anordningen også en slik forkortelse i retning av de lineære forbindelssteder 8 (stor pil 12). Væsken 9 som befinner seg mellom veggene 6, 7 har ved denne anordningen stor bevegelighet; den kan strømme såvel langs som på tvers av retningen til de lineære forbindelssteder 8.

Anordningen ifølge fig. 4 bygger i forhold til anordningen i fig. 3 opp tilnærmet isotrope strekkspenninger, ettersom projeksjonene i begge koordinatretninger i planet til veggene 6, 7 er tilnærmet like store på grunn av siksakmønsteret til forbindelsesstedene 8, eller i det minste kan være like store. Dermed kan det også oppstå en tilnærmet isotrop krympning av størrelsen til flatestykkene som er utstyrt med forbindelsessteder 8. De siksakformede forbindelssteder 8 i fig. 4 kan også oppvise avbrytelser 13, slik som vist til høyre i fig. 4. Dermed forbedres den noe begrensede bevegeligheten til væsken 9 mellom de enkelte hulrommene 5.

I stedet for det viste siksakmønsteret med skarpe hjørner inngår også en utforming med avrundinger i oppfinnelsesidéen; i stedet for et siksakmønster i snever betydning benyttes derved et bølgeformet. Innen disse begrep ligger alle slike utformninger.

Fig. 5a, b viser den trykkbevirkede deformasjonen av en anordning av f.eks. åtte radialt forløpende, lineært utformede forbindelsessteder 8. I fig. 5a er vist en planprojeksjon, i fig. 4b en sideprojeksjon, delvis i snitt. Ettersom mellomrommene mellom forbindelsesstedene 8 ved likt trykk tilnærmet forkortes proporsjonalt med avstanden mellom homologe punkter i to forbindelsessteder 8, heves anordningen kjegleformet fra planet og danner en kurv 14.

En slik anordning velges fortrinnsvis for kroppssteder der avrundinger skal omgis, slik som albuer, knær, baken; en anordning i henhold til fig. 3 velges fortrinnsvis for mere sylindriske eller flate kroppsdeler.

Fig. 6 viser et første utførelseseksempel på beskyttelsesantrekket i henhold til oppfinnelsen, i flere varianter. I denne illustrasjonen er laget 3 utelatt, slik at det strukturerte dobbeltveggede laget 4 fremgår.

Forskjellige varianter med hensyn til strukturene i forbindelsesstedene 8 er vist. Flatene har strukturer ifølge fig. 3, der flate eller sylindriske kroppsdeler skal omgis, slik som toraks, armer eller legger. Det fra betrakteren sett venstre låret har likeledes strukturer ifølge fig. 3, men i en tverrgående anordning, for at det under sitting ikke skal dannes folder i skrittet.

Kneet til det samme benet har en struktur ifølge fig. 5a, b; det andre kneet er ikke tildekket av det dobbeltveggede laget 4 og oppviser som beskyttelse bare et elastisk innlegg 15. De øvrige strukturer er anordnet ifølge fig. 4. Selvsagt vil begge kroppshalvdeler være likt utformet med hensyn til de anvendte strukturer. Ermene er med hensyn til det dobbeltveggede laget 4 utført adskilt fra resten av beskyttelsesantrekket og forbundet med dette ved hjelp av et elastisk innlegg 16.

En variant av dette utførelseseksempel oppviser ingen ermer, slik at beskyttelsesantrekket slutter ved det elastiske innlegget 16. Det strukturerte, dobbeltveggede laget 4 som er vist i frontprojeksjon i fig. 6 er festet til foret 1, f.eks. ved hjelp av borrelåser eller glidelåser (ikke vist). Det ytre laget 3 oppviser en glidelås 17 som forløper i hele lengden av antrekket. På skuldrene har beskyttelsesantrekket bredere klaffer 18, f.eks. utstyrt med borrelåser. Klaffene 18 i den høyre halvdel av figuren er for den ermløse versjonen smalere, og de i den venstre halvdel av figuren er utført bredere. I skrittet er anordnet to korte glidelåser 26 som forenkler påtrekkingen av beskyttelsesantrekket.

Ermene til beskyttelsesantrekket er likeledes utstyrt med glidelåser 19 forløpende i hele lengden. Det dobbeltveggede laget 4 består fortrinnsvis av flere enkeltdeler som er forbundet med hverandre og/eller med foret 1 av borre- eller glidelåser. Hver av disse enkeltdeler, f.eks. fremdelen 20, ermene 21, toraksdelen 24, oppviser en nedre og en øvre ventil 22, 23. Disse tjener til fylling og ventilasjon av de nevnte enkeltdeler.

Fig. 7 viser baksiden av utførelseseksempelet ifølge fig. 6. Bakdelen som er betegnet med 25 omfatter også de bakre sider av benene og kan væskemessig være forbundet med toraksdelen 24.

I den øvre del forløper forbindelsesstedene 8 hovedsakelig vertikalt; hovedspenningsretningen forløper horisontalt og bevirker et ytre trykk mot organene i bukhulen. Dermed begrenses volumene av disse; blodet kan ikke samle seg i disse. Denne anordningen som er vist på ryggen forsetter også forover. Setet dekkes av strukturer ifølge fig. 5a, b, slik at hver setehalvdel for seg er innelukket under trykk av en vist hulform.

Nedover følger en sone, i hvilken lårene fremfor alt står under en strekkspenning som virker langs omkretsen.

Fig. 8 er en frontprojeksjon av det lukkede, ytre laget 3 på beskyttelsesantrekket. Her fremgår en andre glidelås 27, og virkemåten til denne er nærmere vist i fig. 9a. F.eks. seks andre glidelåser 28 er dekket av klaffer 29 med borrelåser 30. Disse er nærmere vist i fig. 9b. Likeledes er det under ermene en lås som likeledes er dekket av en klaff 29. Detaljer ved dette fremgår av fig. 9c.

Den oppgaven som løses med de nevnte låser består i oppbygning av grunnspenningen til det ytre laget 3, som bevirker et utgangstrykk i hulrommene 5 og bevirker at væsken 9 fordeles i hele kropps-, henholdsvis antrekkslengden. Dermed kan utelates montering av et reservoar for væsken 9.

Illustrasjonene i fig. 9a, b, c angår detaljer ved spenninnretningene for det ytre laget 3 ifølge fig. 8.

Fig. 9 viser glidelåsen 27 i snittet AA. For bedre oversikt er foret 1, det dobbeltveggede laget og det ytre laget 3 ført noe fra hverandre. De to delene av glidelåsen 27 er forbundet ved hjelp av en fold 31 som består av et lett tekstilmateriale. Kroppen til brukeren av beskyttelsesantrekket er antydet med skravur.

Snittet BB i fig. 8 er vist i fig. 9b. Dette snittet gjelder for alle de seks spenninnretningene ifølge fig. 8 som er tildekket av klaffer 29. Bortsett fra klaffene 29 som kan lukkes med borrelåsen 30 er oppbygningen av innretningen slik som vist i fig. 9a: folden 31 dekkes av den lukkede glidelåsen 27; laget 3, 4 og foret 1 er av hensyn til illustrasjonen ført noe fra hverandre, kroppen til brukeren er antydet med skravur.

Oppbygningen av innretningen ifølge snitt CC i fig. 8 tilsvarer snittet BB og er vist i fig. 9c. I stedet for en glidelås kan ifølge oppfinnelsen også benyttes snøring. Ved hjelp av innretningen ifølge fig. 9c kan således bredden til toraksdelen av beskyttelsesantrekket reguleres.

En spenninnretning som flankerer glidelåsene 27, 28 kan være anordnet, slik som vist skjematisk i fig. 10. Innsatt i det ytre laget 3 er et strukturelement ifølge fig. 3, som forløper i det minste i hele lengden av de flankerte glidelåser 27, 28 og danner en langstrakt blære 32. Den kan også utvendig ved kanten oppvise mellomliggende forbindelsessteder 8. Etter lukningen av glidelåsen 27, 28 pumpes blærene 32 opp av trykkluftsystemet ombord, til et bestemt trykk som er høyere enn det størst mulige på grunn av akselerasjonsvirkninger i de lavest beliggende, væskefylte strukturer som omgir benene til brukeren. Dermed kan glidelåsene 27, 28 avlastes ved lukning, og dessuten sikres en bestemt, nødvendig utgangsspenning i det ytre laget 3.

Et andre utførelseseksempel av et beskyttelsesantrekk i henhold til oppfinnelsen er vist i fig. 11 og 12.

Fig. 11 er en avbildning forfra, og fig. 12 er en avbildning bakfra. Det viste utførelseseksempel tildekker ikke armene, knærne, baken og skrittregionen; overkroppen med maveområdet, lårene og leggene befinner seg således under trykkompensasjon. Dessuten kan, hvilket i fig. 11, 12 bare er vist i den høyre halvdel, underarmen være omgitt av en trykkmansjett 33 som på et spenningsløst erme 35 oppviser et langstrakt reservoar 34. Trykkmansjetten 33 og reservoaret 34 er, som alle væskeførende elementer i fig. 11, 12, utstyrt med en nedre og øvre ventil 22, 23. Ermet 35 er vist stiplet.

Overkroppen er omgitt av en overdel 36 som er lukket av en enkelt glidelås 37. Spenninnretninger 38 for det ytre laget 3 er anordnet under ermene og er vist i fig. 10. Lårene omgis av lårdeler 39, leggene av leggdeler 40. Lukke- og spenninnretningene for disse er vist i fig. 13a, b.

Overdelen 36, lår- og leggdelene 39, 40 danner hydraulisk ett enkelt system.

Disse er sammenføyd i vertikal retning med hjelp av dobbeltveggede lag 4 i form av forbindelseselementer 42. Dessuten er det anordnet elastiske tekstilbånd 43 for å bevirke tilpasning og sammenheng i beskyttelsesantrekket.

Over skuldrene lukkes overdelen 36 av to brede fliker 55, som likeledes inneholder dobbeltveggede lag og på dette sted overtar reservoarfunksjonen. Fig. 13a, b er illustrasjoner av to varianter av lukke- og spenninnretningene 41 og med en mindre modifikasjon også spenninnretningen 38.

Den første varianten ifølge fig. 13a er f.eks. vist på lårdelen 39, som er lagt omkring et skjematisk vist lår 44. En første glidelås 45 åpner lårdelen 39 i hele lengden. En andre glidelås 46 er forbundet med denne via et elastisk tekstilbånd 47 og dekker en fold 48.

For påføring av beskyttelsesantrekket er glidelåsene 45, 46 åpne; deretter lukkes glidelåsen 45. Brukeren av beskyttelsesantrekket har dermed full bevegelighet. Etter lukning av glidelåsen 46 er dette allerede noe innsnevret, og minskes ytterligere ved lukning av en tredje glidelås 49a, b. Bevegeligheten muliggjør føring av et fly, men ikke gange. En fjerde glidelås 50, som dekker en annen fold 51, lukkes deretter og fordeler væsken 9 i hulrommene 5 oppover. En borrelås 52 tjener før lukningen av alle glidelåsene 45, 46, 49, 50 til tilpasning av beskyttelsesantrekket til de momentane betingelser til brukeren.

Varianten ifølge fig. 13b oppviser i stedet for glidelås 50 og fold 51 en pneumatisk struktur, analogt med laget 4, og er anordnet som spennelement 54. Etter lukning av glidelåsen 49 pumpes spennelementet 50 av lufttrykksystemet ombord opp til et forutbestemt trykk, og derved forkortes og tilspennes lårdelen slik den er anordnet analogt med hva som er nevnt til fig. 10.

Fig. 15 viser en detalj i henhold til oppfinnelsen. Her fortsetter leggdelen 40 i en flik 53, som likeledes er væskefylt og er oppbygget som laget 4. Denne fliken innlegges i den ikke viste flyverstøvelen og festes med snøringen i denne. Med den akselerasjonsavhengige trykk- og volumøkningen i fliken 53 øker også den rundtgående spenningen i flyverstøvelen og begrenser dermed blodstrømmen i venene i foten.

I forhold til utførelseseksempelet i fig. 11, 12 ligger fordelen i den forholdsvis store vektbesparelsen. Denne skjer imidlertid på bekostning av at kneet, baken og frem for alt underarmene blir utildekket. Dette kan imidlertid forsvares, ettersom venene i baken og knærne er dekket av forholdsvis tykke lag av muskulatur og/eller bindevev.

Claims (27)

1. Antrekk for å beskytte en bruker mot akselerasjonskrefter, slik disse opptrer i høyytelsesfly ved flyvning i kurver, idet det meste av antrekket er utført som et dobbeltvegget lag (4), og de dermed dannede hulrom (5) er fylt med en væske (9), som når det inntreffer akselerasjoner * 1 g bygger opp et kompenserende ytre trykk i den momentane og lokale Z-aksen som tilsvarer det indre trykket i brukeren av antrekket, idet det dobbeltveggete laget (4) har en ytre vegg (6) som består av et væsketett og lite tøyelig, fleksibelt materiale, og væsken (9) i hulrommene (5) i hele høyden av antrekket danner gjennomgående væskesøyler, idet laget (4) har en indre vegg (7) som er forbundet med den ytre vegg (6) i forbindelsessteder (8) for dannelse av hulrommene (5), og midler for lukning av antrekket og tilpasning til den momentane kroppssituasjonen til brukeren, karakterisert ved at den indre veggen (7) består av et væsketett og lite tøyelig, fleksibelt materiale, at det er anordnet et ytre lag (3) av lite tøyelig tekstilmateriale, som omgir det dobbeltveggede laget (4) og dekker store deler av kroppen til brukeren, at det ytre laget (3) er slik utformet at det bygges opp strekkspenninger i det ytre laget på grunn av trykket i hulrommene (5), idet strekkspenningene overføres til de kroppsdeler som ikke er dekket av det dobbeltveggede laget (4), idet det kan bygges opp et trykk som tilsvarer strekkspenningen, at forbindelsesstedene (8) som avgrenser hulrommene (5) er anordnet i slike strukturer at på grunn av deformasjonen av det dobbeltveggede laget (4) som bevirkes av trykket i væsken som befinner seg i hulrommene (5) kan den indre veggen (7) danne anlegg mot kroppen til brukeren uten bretter, og det er anordnet midler for tilspenning av det ytre laget (3) på antrekket.

2. Antrekk ifølge krav 1, i hvilket forbindelsesstedene (8) er dannet ved klebing.

3. Antrekk ifølge krav 1, i hvilket forbindelsesstedene (8) er dannet ved sveising.

4. Antrekk ifølge krav 1, i hvilket forbindelsesstedene (8) er dannet ved søm og tetning.

5. Antrekk ifølge krav 1 og ett av kravene 2 - 4, med hvilket hovedsakelig hele kroppen med unntak av hals, hode, hender og føtter tildekkes, idet antrekket oppviser en toraksdel (24), en fremdel (20), en bakdel (25), ermer (21) og bendeler bestående av lårdel (39) og leggdel (40).

6. Antrekk ifølge krav 1 og ett av kravene 2 - 4, og som bare dekker hele kroppen og benene til brukeren.

7. Antrekk ifølge krav 1 og ett av kravene 2 - 4, og som bare dekker overkroppen, omfattende buk- og maveregionen, ved hjelp av en overdel (36), lårene og leggene ved hjelp av en lårdel (39) og en leggdel (40), og frilegger armene, baken og knærne, idet de frilagte kroppsregioner idet minste delvis er dekket av elastiske tekstilbånd (43), som forbinder de nevnte deler av antrekket og oppviser midler i form av forbindelseselementer (42) for å muliggjøre at væskesøylen kan rage i hele høyden av antrekket.

8. Antrekk ifølge krav 5, 6 eller 7, i hvilket hulrommene (5) og de forbindelsesstedene (8) som inndeler disse rager fullstendig gjennom hele antrekket og at bare de steder hvor midlene for tilpasning og lukning av antrekket befinner seg er unntatt.

9. Antrekk ifølge krav 5, 6 eller 7, i hvilket de enkelte forbindelsessteder (8) hovedsakelig ligger langs innbyrdes parallelle linjer og at avstandene mellom forbindelsestedene (7) som ligger langs en enkelt linje omtrent tilsvarer de sideveise avstander.

10. Antrekk ifølge krav 5, 6 eller 7, i hvilket forbindelsesstedene (8) er rette områder som forløper hovedsakelig parallelt med hverandre, idet lengden omtrent tilsvarer de sideveise avstander, og de enkelte forbindelssteder (8) hovedsakelig ligger langs to grupper av parallelle linjer som er innbyrdes forsatt omtrent med den halve sideveise avstanden mellom to nabo-forbindelsessteder (8), og avstanden mellom forbindelsesstedene (8) som ligger på en enkelt linje tilsvarer omtrent det dobbelte av deres sideveise avstand.

11. Antrekk ifølge krav 5, 6 eller 7, i hvilket de enkelte forbindelsessteder (8) er rette områder som er anordnet hovedsakelig radialt fra et punkt, og denne anordningen av forbindelsessteder (8) kan benyttes når det skal bevirkes en kurvformet deformasjon av de under hverandre fastgjorte veggene (6, 7).

12. Antrekk ifølge krav 5, 6 eller 7, i hvilket midlene for lukning består av glidelåser (17, 19).

13. Antrekk ifølge krav 5, 6, og som oppviser klaffer (18) som er utstyrt med borrelåser, og at antrekket kan lukkes med klaffer (18) som løper over skuldrene.

14. Antrekk ifølge krav 5 eller 6, i hvilket midlene for tilspenning av det ytre laget (3) består av flere glidelåser (27, 28) som på hver halvdel er forbundet med det ytre laget (3) og med endene av en fold (31), som overdekkes ved lukning av glidelåsene (27,28), og at laget (3) tilspennes ved lukning av glidelåsene (27, 28).

15. Antrekk ifølge krav 5, 6 eller 7 og 14, i hvilket midlene for tilspenning av det ytre laget (3) strekker seg i kraftlinjene til glidelåsene (27, 28), hvilke forkortes i tverretningen ved oppumping ved trykkluft, slik at laget (3) gis den beregnede spenning.

16. Antrekk ifølge krav 5, 6 eller 7 og 13, i hvilket det ytre laget (3) og foret (1) er fremstilt av det samme, lite tøyelige tekstilmaterialet, overdelen (36), lårdelen (39) og leggdelen (40) hver for seg kan lukkes med første glidelåser (37, 45), alle de nevnte deler (36, 39, 40) oppviser spenninnretninger (38, 41), og det ytre laget (3) og foret (1) hver er sammenføyd og fastgjort til en halvdel av de første glidelåser (37, 45).

17. Antrekk ifølge krav 16, i hvilket det ytre laget (3) og foret (1) er sammenføyd og fastgjort til overdelen (36) også på den andre halvdelen av den første glidelåsen (37), og spenninnretningene (38) for overdelen (36) er anordnet under armhulene.

18. Antrekk ifølge krav 16 eller 17, i hvilket spenninnretningene (38, 41) består av to langs hverandre forløpende første og andre glidelåser (45, 46) som hver med en halvdel er forbundet med det ytre laget (3) og foret (1) ved hjelp av et tekstilbånd som forløper i deres hele lengde, et elastisk tekstilbånd er montert mellom den første og den andre glidelåsen (45, 46) og forløper i hele lengden av disse, de andre glidelåser (46) dekkes av en tekstilfold (48), den ene enden av det ytre laget (3) og foret (1) som er forbundet med hverandre er festet til en halvdel av en tredje glidelås (49a), idet den andre halvdelen (49b) ved hjelp av et tekstilbånd er forbundet med den ene halvdelen av en fjerde glidelås (50), som dekkes av en tekstilfold (51), og den andre halvdelen av den fjerde glidelåsen (50) er tilkoblet et tekstilbånd som forløper i hele dens lengde, og som bærer en borrelås (52) som forløper i hele dets lengde, idet den andre siden er festet til det ytre laget (3), idet lukkeprosessen begynner med lukning av den første glidelåsen (45) og deretter med den andre glidelåsen (46), idet det fortsettes med den tredje glidelåsen (49a, b), og den endelige spenningen bygges opp ved lukning av den fjerde glidelåsen (50), under den forutsetning at borrelåsen allerede fra begynnelsen er fastgjort i den tilpassede stilling.

19. Antrekk ifølge krav 16 eller 17, i hvilket spenninnretningen (38, 41) består av to langs hverandre forløpende første og andre glidelåser (45, 46) som med den halvdelen er forbundet med en ende av det ytre laget (3) og foret (1) ved hjelp av et tekstilbånd som forløper i hele dens lengde, at et elastisk tekstilbånd er montert mellom de første og andre glidelåser (45, 46) og forløper i hele lengden av disse, den andre glidelåsen (46) er dekket av en tekstilfold (48), en ende av det ytre laget (3) og foret (1) som er forbundet med hverandre er festet til den ene halvdelen av en tredje glidelåsen (49a), idet det andre halvdelen (49b) ved hjelp av et tekstilbånd er forbundet med et pneumatisk spennelement (54) som rager i hele dets lengde, og som ved å settes under trykk forkortes på tvers av lengderetningen, at den andre enden av det pneumatiske spennelementet (54) er tilknyttet et tekstilbånd som forløper i hele dets lengde, og som bærer en borrelås (52) som forløper i hele dets lengde, idet den andre siden er festet til det ytre laget (3), idet lukkeprosessen begynner med lukning av den første glidelåsen (45) og deretter med den andre glidelåsen (46), og det fortsettes med den tredje glidelåsen (49a, b), og den endelige spenningen bygges opp ved oppumping av det pneumatiske spennelementet (54), under den forutsetning at borrelåsen fra begynnelsen er fastgjort i den tilpassede stillingen.

20. Antrekk ifølge krav 16 eller 17 og 18 eller 19, i hvilket spenninnretningene (38, 41) for overdelen (36) og lårdelen (39) og leggdelen (40) er likt utformet.

21. Antrekk ifølge krav 16 eller 17 og 18 eller 19, i hvilket spenninnretningene (38, 41) for overdelen (36) og lårdelen (39) og leggdelen (40) er forskjellig utformet.

22. Antrekk ifølge krav 6 eller 7, i hvilket det er anordnet en trykkmansjett (33) som på underarmen rager mot håndleddet og er festet til et tekstilerme (35) og oppviser et reservoar (34) som også er festet til ermet (35), for væsken (9), og ermet (35) er festet til overdelen (36) ved hjelp av et elastisk innlegg (16).

23. Antrekk ifølge krav 22, i hvilket både trykkmansjetten (33) og reservoaret (34) oppviser en ventil (22, 23) for fylling og utslipp.

24. Antrekk ifølge krav 5 eller 6, og som på det laveste og høyeste sted oppviser i det minste to ventiler (22, 23) for fylling av væsken (9) og ventilasjon.

25. Antrekk ifølge krav 5 og 16, i hvilket ermet (21) oppviser to ventiler (22, 23), for fylling med væsken (9) og utlufting.

26. Antrekk ifølge krav 5, i hvilket ermene (21) er forbundet med toraksdelen (24) på antrekket ved hjelp av elastiske innlegg (16).

27. Antrekk ifølge krav 5 eller 6, i hvilket de deler av antrekket som dekker leggene fortsetter som en flik (53) bestående av veggene (6, 7) som er forbundet med hverandre, og disse flikene (53) som dekker resten av foten er innført i skoen og kan fastgjøres i denne, slik at det akselerasjonsproporsjonale kompensasjons-trykket også bygges opp i fotvenene.