NO313262B1 - Produktformulering og fremgangsmåte for å forbedre effekten av systemiske herbicider - Google Patents

Produktformulering og fremgangsmåte for å forbedre effekten av systemiske herbicider Download PDF

Info

Publication number
NO313262B1
NO313262B1 NO20006617A NO20006617A NO313262B1 NO 313262 B1 NO313262 B1 NO 313262B1 NO 20006617 A NO20006617 A NO 20006617A NO 20006617 A NO20006617 A NO 20006617A NO 313262 B1 NO313262 B1 NO 313262B1
Authority
NO
Norway
Prior art keywords
effect
glyphosate
herbicide
systemic
herbicides
Prior art date
Application number
NO20006617A
Other languages
English (en)
Other versions
NO20006617D0 (no
NO20006617L (no
Inventor
Jan Netland
Knut Kristian Osnes
Henrik Hoeyvik
Original Assignee
Norsk Hydro As
Priority date (The priority date is an assumption and is not a legal conclusion. Google has not performed a legal analysis and makes no representation as to the accuracy of the date listed.)
Filing date
Publication date
Application filed by Norsk Hydro As filed Critical Norsk Hydro As
Priority to NO20006617A priority Critical patent/NO313262B1/no
Publication of NO20006617D0 publication Critical patent/NO20006617D0/no
Priority to EP01272393A priority patent/EP1351568A1/en
Priority to US10/451,428 priority patent/US20040048747A1/en
Priority to CA002431422A priority patent/CA2431422A1/en
Priority to PCT/NO2001/000500 priority patent/WO2002051245A1/en
Publication of NO20006617L publication Critical patent/NO20006617L/no
Publication of NO313262B1 publication Critical patent/NO313262B1/no

Links

Classifications

    • AHUMAN NECESSITIES
    • A01AGRICULTURE; FORESTRY; ANIMAL HUSBANDRY; HUNTING; TRAPPING; FISHING
    • A01NPRESERVATION OF BODIES OF HUMANS OR ANIMALS OR PLANTS OR PARTS THEREOF; BIOCIDES, e.g. AS DISINFECTANTS, AS PESTICIDES OR AS HERBICIDES; PEST REPELLANTS OR ATTRACTANTS; PLANT GROWTH REGULATORS
    • A01N37/00Biocides, pest repellants or attractants, or plant growth regulators containing organic compounds containing a carbon atom having three bonds to hetero atoms with at the most two bonds to halogen, e.g. carboxylic acids
    • A01N37/02Saturated carboxylic acids or thio analogues thereof; Derivatives thereof

Landscapes

  • Life Sciences & Earth Sciences (AREA)
  • Agronomy & Crop Science (AREA)
  • Pest Control & Pesticides (AREA)
  • Plant Pathology (AREA)
  • Health & Medical Sciences (AREA)
  • Engineering & Computer Science (AREA)
  • Dentistry (AREA)
  • General Health & Medical Sciences (AREA)
  • Wood Science & Technology (AREA)
  • Zoology (AREA)
  • Environmental Sciences (AREA)
  • Agricultural Chemicals And Associated Chemicals (AREA)

Description

Beskrivelse
Foreliggende oppfinnelse vedrører en produktformulering og en fremgangsmåte for dens anvendelse for å redusere mengdene av systemiske herbicider som er nødvendige for ugresskontroll. Fremgangsmåten omfatter trekk for spesielle applikasjoner av produktet for å oppnå den ønskede effekt.
Effektiviteten til systemiske herbicider avhenger av opptak og transport av nevnte herbicid gjennom ugressorganismene, derav navnet "systemisk".
Landbruk i den industrialiserte verden er en høyst intensiv virksomhet hvor hovedformålet er å produsere så mye mat som mulig pr. areal. For å nå dette målet er landbruket sterkt avhengig av anvendelsen av forskjellige typer kjemiske tilførselsfaktorer som kunstgjødsel og pesticider for å forbedre utbytte og yteevne og for å redusere tap i utbytte som følge av ugressvekst og ulike typer pest og sykdommer. I gartneridrift og hagebruk tas tilsvarende tilførselsfaktorer i bruk for å oppnå tilsvarende høy kvalitet og ytevene til nyttevekstene.
Stadig mer effektive herbicider er utviklet av landbruksindustrien under de siste tiår for og anvendes i forskjellige deler av landbruk, gartneri og hagebruk for å redusere ugressvekst og derved øke utbytte og yteevne til nyttevekstene.
Det kan skilles mellom to basistyper av herbicidbehandling:
1. Totale eller ikke-selektive behandlinger har den hensikt å drepe all tilstedeværende vegetasjon, for eksempel på jernbanespor, hagestier, veier og industritomter. 2. Selektive behandlinger har til hensikt å stanse eller drepe noen planter uten å alvorlig innvirke på andre, og derved utvise selektivitet mellom ugress og nyttevekster.
Begge behandlinger kan innebære applikasjon på bladverket til planter eller til jords-monnet de spirer og gror i.
Bladverkbehandling
Bladverkbehandling er underinndelt i henhold til den måten plantene påvirkes på. Kontaktherbicider påvirker bare den delen av planten som mottar direkte behandling med herbicidet. Et translokert eller systemisk herbicid er et herbicid som etter at det er tilført planten, transporteres inne i den og påvirker punkter andre steder som i skudd eller røtter. Disse herbicider virker forholdsvis sakte.
Jordsmonnbehandling
Et residual eller jordsmonnvirkende herbicid holder seg i jorden for en kortere eller lengre periode og så snart et frø spirer trenger herbicidet inn i planten og dreper den. Herbicidet kan også trenge inn i tilvokste planter gjennom deres røtter og translokeres til de aktive punktene. Slike herbicider var tidligere populære for å kontrollere ugress i udyrkede områder, men de vaskes ofte ut i grunnvannet og de mest mobile er forbudt av miljømessige grunner.
Ugresset kan være ettårig eller flerårig. Ettårig ugress spirer om våren eller tidlig på sommeren i tide til å sette frø før vinteren. Noen arter spirer gjennom hele sommeren og individene som spirer sent er i stand til å overleve vinteren og fortsette å vokse og sette frø neste år. Hvis bladene og stilken på en ettårig plante ødelegges, vil hele planten dø. Disse artene kan enkelt kontrolleres med et kontaktvirkende herbicid forutsatt at de er tilstrekkelig dekket med kjemikaliet.
Flerårig ugress setter ikke frø den første vekstsesongen. De danner et utstrakt rotsystem eller lange greinete jordstengler (rhizomer) under jorden hvor matreserver lagres. Disse artene er således i stand til å overleve gjennom vinteren og utvikle nye luftige skudd om våren. Planten kan være fullstendig bladløs og alt overflødig plantemateriale kan være fjernet, men den kan fremdeles være i stand til å fortsette å vokse. Et utvokst flerårig ugress er således vanskelig å kontrollere med et kontaktvirkende herbicid. Med et systemisk herbicid, som er translokert i planten, kan disse ugresstypene enkelt kontrolleres.
Hovedproblemet relatert til anvendelse av herbicider er deres potensielle skadevirknin-ger på miljøet. I noen tilfeller mangler de den nødvendige selektivitet, som resulterer i at ikke bare ugresset skades, men at også de ønskede nyttevekstene i en viss utstrekning påføres skade.
Fra patentsøknaden EP 0945065A er det kjent herbicider som er selektive med hensyn på nyttevekster og som omfatter en første komponent a) med en herbicidiell aktivitet valgt fra gruppen bestående av glyfosat og lignende og en andre komponent b) valgt fra gruppen bestående av fosforsyrederivater og kan videre omfatte en tredje komponent valgt fra maleinhydrazid. Formålet til denne søknaden er å forbedre selektiviteten til herbicidpreparater. Den miljømessige profilen til herbicidpreparatene er imidlertid ikke forbedret, i det som regel tre aktive ingredienser blandes sammen.
Fra patentsøknaden EP 566648 er det videre kjent en herbicidsammensetning for landbruket som omfatter glyfosat eller dets salt og en 5-16 karbon, eventuelt mettet, fettsyre eller blandinger av fettsyrer og deres salter. Forholdet a) til b) bør være 1:10 - 10:1, foretrukket 1:5 til 5:1 og pH til preparatet bør være nært nøytralt (pH 6,8-7).
Hovedformålet til oppfinnelsen var å tilveiebringe en landbrukskjemisk sammensetning for ugresskontroll som skulle inneholde relativt små mengder herbicider og dermed være mer miljøvennlig enn vanlig brukte herbicider. Den ugresskontrollerende effekten skulle imidlertid opprettholdes.
Et annet formål ved oppfinnelsen var å tilveiebringe en fremgangsmåte for å forbedre virksomheten til systemiske herbicider slik at reduserte pesticidapplikasjoner kan møtes uten redusert yteevne til nyttevekstene.
Oppfinnerne så først på mulige miljømessige inerte komponenter som kunne kombine-res med et herbicid. Det var ønskelig at slike komponenter kunne ha i det minste noen egenskaper for ugresskontroll. Oppfinnerne bestemte seg for å teste noen av de aktive komponentene som anvendes som konserveringsmiddel, for eksempel for gress og diverse nyttevekster. Formiatsalter og særlig diformiater har vist seg å være effektive konserveringsmidler for adskillige nyttevekster og matprodukter. Det ble bestemt å blande kaliumdiformiat med det kjente herbicidet glyfosat. Det ble da overraskende funnet at ved å kombinere en lav verdi av et systemisk herbicid, som glyfosat med et høy profil miljømessig inert kjemikalie som maursyrebaserte salter, økte den sistnevnte effekten av herbicidet. Innledende tester viste at en slik blanding kunne redusere behovet for påføringer av systemisk herbicid med opp til 90 % av anbefalt verdi.
Anvendelige kationer inkluderer natrium, ammonium og kalium. Det er innenfor oppfin-nelsens omfang at de nevnte organiske salter er justert til en tilstrekkelig sur pH. Syre til base forholdet til de organiske salter bør derfor være 1 eller høyere. Følgelig kan salter som kaliumdiformiat, natriumtetraformiat og kaliumformiat blandes med herbicidet for å danne produktet i henhold til oppfinnelsen. Eksempler på anvendelige systemiske herbicider inkluderer glyfosat, imazapyr og rimsulfuron og deres derivater.
Formålene til den foreliggende oppfinnelse oppnås ved produktet og fremgangsmåten i henhold til de tilknyttede patentkrav.
Produktformuleringen i henhold til oppfinnelsen omfatter et systemisk herbicid og minst ett disalt av maursyre. Det systemiske herbicidet er foretrukket glyfosat eller derivater derav, imazapyr eller rimsulfuron. Disaltet er foretrukket kaliumdiformiat. Det molare forhold mellom maursyre og assosiert salt er fortrinnsvis 1 eller større. Produktet inneholder foretrukket 1,9-7,5 gram pr. liter imazapyr, 30-125 milligram pr. liter rimsulfuron eller 2,5-15 gram pr. liter glyfosat. Syre/disaltblandingen av maursyre er foretrukket 1-8 mol pr. liter. Kationet til saltet er fortrinnsvis natrium, kalium eller ammonium.
Fremgangsmåten for å forbedre effekten av systemiske herbicider er kjennetegnet ved at en produktformulering i henhold til oppfinnelsen som omfatter et systemisk herbicid og et disalt av maursyre påføres plantene-i mengder på 1-25 liter pr. dekar. Mengden som anvendes pr. dekar vil avhenge av den aktuelle anvendelse, slik som typer av planter som skal behandles, totale eller ikke-selektive behandlinger eller selektive behandlinger.
Oppfinnelsen er videre beskrevet og belyst i de følgende eksempler.
Eksempel 1
Dette eksemplet viser effekten av å anvende et produkt omfattende kombinasjoner av glyfosat og kaliumdiformiat.
Hensikten med eksperimentet var å undersøke om en liten dose glyfosat, et systemisk herbicid påført bladverket, kunne utvide hebicideffekten av kaliumdiformiat. Dette er spesielt viktig i flerårige ugress, men også for å fullstendig drepe ettårige ugress.
Beskrivelse av eksperimentet:
Kontroll av ettårig ugress vil være essensielt i hagestier, veier, veikanter og andre steder dekket av grus, teglstein eller heller. Ugresset må drepes fullstendig siden det ikke er noen konkurranse fra nytteplanter som i anvendelsessituasjoner med nyttevekster. Hensikten med eksperimentet i drivhus var å finne fremgangsmåter for å ha optimal herbicideffekt av K-formiatene på ulike ugressarter og raps, som tjente som et modellugress,
Frø ble sådd i kasser og to frøplanter ble overført til 12 cm potter. Jorden som ble brukt var en blanding av 84 % sphagnum, 10 % sand og 6 % leire. pH var 5,8 og jorden ble endret ved tilsats av balanserte næringsstoffer.
Drivhusforhold:
Temperaturen ble satt til 20 °C i 16 timer, 14 °C i 8 timer, men den varierte ± 3 °C. Lysperiode fulgte de naturlige lengdene på dager, men kunstig lys ble tilført 16 timer pr. dag.
Et fuktemiddel (0,1 %) ble anvendt for å sikre fullstendig kontakt med plantene som skulle behandles. Fuktemidlet reduserer overflatespenningen til dråpene og resulterer i større adhesjon med bladoverflaten og mindre avprelling og avrulling, og en større del av bladarealet blir dekket med herbicidet. Dette er viktig ved kontaktvirkende herbicid. Den aktive ingrediensen var isodecylalkoholetosilat (alfa-isodecyl omega-hydroksypoly-oksyetylen).
Sprøyteapplikasjonene ble utført med en eksperimentell pottespredertype ("Flakkebjerg") forhåndsinnstilt til å påsprøyte det eksakte volum. Trykket var 2 bar og 110° flate viftedyser (Hardi 411014) ble anvendt.
Vurdering:
Skade eller ødeleggelse av plantene ble visuelt vurdert etter følgende skala:
Ved slutten av eksperimentperioden ble plantene høstet og veiet.
Eksperimentelle faktorer og layout:
Doserate av kaliumdiformiat (50 % vekt/volum): 0 - 60 og 120 liter pr. hektar. Doserate av glyfosat (36 % vekt/volum): 0 - 300 og 900 ml pr. hektar.
Normal doserate er 3000 ml pr. hektar.
Totalt sprøytevolum: 500 liter pr. hektar.
Tofrøarter:
1. Løvetann (Taråxacum cordåtum). Plantene ble utviklet fra frø og hadde en rosett med 7-8 faste blader når påsprøytet. 2. Poa annua. Plantene ble utviklet fra frø og hadde 3-4 grenskudd når påsprøytet.
Vurdering:
Visuelle skadevurderinger er vist i Fig. 1.1. Antall paralleller var 8 potter pr. behandling.
Fig. 1.1a viser effekten 3 dager etter behandling (DEB).
Fig. 1.1b viser effekten 10 dager etter behandling (DEB).
Fig. 1.1c viser effekten 21 dager etter behandling (DEB).
Fig. l.ld relaterer til frisk vekt 21 dager etter behandling (DEB).
Resultater:
Figurene 1.1 viser hvor raskt kaliumdiformiat ødelegger plantevev. Disse figurene viser videre effekten av kaliumdiformiat (50 % vekt/volum) og glyfosat (360 gram/liter) kombinasjoner på løvetann. Tre dager etter påsprøyting var det ingen grønne løvetann-blader når 12 liter av produktet i henhold til oppfinnelsen hadde blitt påført. Skadverdi-ene viser til plantemateriale over jorden. Verdi 10 betyr nødvendigvis ikke at hele planten er død. Så startet gjenveksten, og 21 dager etter behandling var plantene nesten halvparten av størrelsen på en ubehandlet plante. Den samme tendensen gjelder også for Poa annua (Figurene 1.2). Disse figurene viser videre effektene av kaliumdiformiat (50 % vekt/volum) og glyfosat (360 gram/liter) kombinasjoner på Poa annua. Resultatene er vist i:
Fig. 1.2a som viser effekten 3 dager etter behandling (DEB).
Fig. 1.2b som viser effekten 10 dager etter behandling (DEB).
Fig. 1.2c som viser effekten etter 21 dager etter behandling (DEB).
Fig. 1.2d som relaterer til frisk vekt 21 dager etter behandling (DEB).
Konklusjon:
Det som er mest interessant er hvor rask og holdbar effekten av
kaliumdiformiat/glyfosat kombinasjoner er. Skaden på blader av kaliumdiformiat syntes ikke å redusere opptak og systemisk effekt av glyfosat. Kombinasjonen av 6 liter kaliumdiformiat med 30 ml glyfosat pr. dekar ga en rask og holdbar effekt særlig på løvetann, men også på Poa annua.
Glyfosat alene ga en mye saktere effekt og var veldig mye mindre virkningsfull.
Eksempel 2
Dette eksemplet viser den kombinerte effekten av diformiater ved forskjellige rater og systemiske herbicider inkludert glyfosat.
Kaliumdiformiat er observert å ha en uttørkende effekt på planteblader. Gjenvekst begynner imidlertid umiddelbart etter behandling, og ved å inkludere behandlingen med reduserte nivåer med systemiske herbicider, kan en mer vedvarende effekt oppnås og gjenvekst er relativt redusert.
Fremgangsmåter:
Kaliumdiformiat kombinert med glyfosat i drivhuseksperimenter ved de følgende doser: K-diformiat: 0 - 0,75 - 1,5 - 3,0 - 6,0 liter pr. dekar av en 50 % vekt/volum løsning. Glyfosat: 0 - 15 - 30 - 60 - 90 ml pr. dekar av en 360 gram/liter løsning.
Ugressarter:
Undersøkelsene ble gjort på løvetann ( Taraxacum cordåtum Palmgr.) og Poa annua. Hjelpestoff: 0,1 og 0,2 % fuktemiddel.
Herbicidet, kaliumdiformiatet og hjelpestoffet ble blandet før påsprøyting og påført ved et beregnet volum på 50 liter pr. dekar.
Drivhusforhold: 20 °C i 16 timer, 14 °C i 8 timer. Dagslengde: 16 timer kunstig lys. Eksperimentelle forhold var 6 parallelle potter og to replikater (ved forskjellige tider).
Observasjoner:
Skadevurderinger (nekrose) ved 3,10 og 21 dager etter behandling (DEB). Frisk vekt analysert 28 dager etter behandling (DEB).
Resultater:
Resultatene fra kombinasjoner av kaliumdiformiat og glyfosat er vist i Figurene 2.1 til 2.5. Fig. 2.1 a-e viser den kombinerte effekten av kaliumdiformiat (50 % vekt/volum) som ml pr. dekar og glyfosat (360 gram/liter) på løvetann dyrket i potter i drivhus. Stolper viser planteskade på en skala fra 0 (uskadet) til 10. Fig. 2.2a-e viser den kombinerte effekten av kaliumdiformiat (50 % vekt/volum) og glyfosat (360 gram/liter) på Poa annua dyrket i potter i drivhus. Stolper viser planteskade på en skala fra 0 (uskadet) til 10. Fig. 2.3 viser den kombinerte effekten av kaliumdiformiat (50 % vekt/volum) og glyfosat på løvetann gjenvekst. Stolper viser plantegjenvekst på en skala fra 0 til 10 hvor 0 er ingen gjenvekst og 10 er uskadet kontroll. Fig. 2.4 viser den kombinerte effekten av kaliumdiformiat (50 % vekt/volum)
(Herbif) (verdier i liter pr. dekar) og glyfosat (360 gram/liter) (glyfosatløs-ning i ml pr. dekar) på løvetannvekst dyrket i potter i drivhus 18 dager etter behandling. Ordinatverdier sammenligner relativ planteskade.
Fig. 2.5 viser den kombinerte effekten av kaliumdiformiat (50 % vekt/volum)
(Herbif) (verdier i liter pr. dekar) og glyfosat (360 gram/liter) (glyfosatløs-ning i ml pr. dekar) på Poa annua dyrket i potter i drivhus 3 dager etter behandling. Ordinatverdier sammenligner relativ planteskade.
Eksempel 3
Dette eksemplet viser den kombinerte effekten av utvalgte formiater og utvalgte systemiske herbicider. Hovedformålet til dette eksemplet var å undersøke om den raske og vedvarende ugresskontrollen som ble erfart i eksempel 1 er en generell effekt av blandinger mellom formiater og systemiske herbicider.
Fremgangsmåter:
Formiater anvendt i undersøkelsen:
Kaliumdiformiat i en 50 % vann/volum løsning (kodet K-diform i de vedlagte grafer). Kaliumformiat (vann/volum) (kodet K-form i de vedlagte grafer). Fast kalsiumformiat ble løst i vann og kodet Ca-form i de vedlagte grafer. Anvendte doserater var: 0 og 3000 ml (g) pr. dekar.
De følgende systemiske herbicider ble undersøkt:
"Roundup Bio" (360 gram/liter glyfosat), "Arsenal 250" (250 gram/liter imazapyr) og "Titus" (250 gram/liter rimsulfuron). Herbicidene ble påført ved doserater 10 % - 40 % av full rate:
Hjelpestoff: 0,1 % fuktemiddel ("DP-spredemiddel")
Formiatene, herbicidene og hjelpestoffene ble blandet før påsprøyting og påført ved et beregnet sprøytevolum på 50 liter pr. dekar. Hver behandling ble utført i syv potter.
Ugress:
Undersøkelsene ble foretatt på løvetann ( Taraxacum cordåtum Palmgr.): Løvetannfrøene ble sådd 20. juni og flyttet til 13 cm plastpotter, en plante pr. potte. Plantene ble dyrket i et drivhus. Påsprøytingen ble utført 1. august og plantene ble holdt i drivhus inntil innhøstning.
Drivhusforhold: 20-25 °C i 16 timer, 14 °C i 8 timer. Dagslengde: 16 timer kunstig lys.
Observasjoner:
Vurdering av skade (nekrose): 6, 14 og 21 dager etter behandling (DEB). Gjenvekst og frisk vekt ble vurdert 21 dager etter påsprøyting.
Resultater:
Resultatene er vist i Figurene 3.1-3.6. Som i tidligere forsøk tørket K-diformiat raskt ut bladene (Fig. 3.2). K-formiatet var mindre effektivt (fig. 3.3) enn diformiatet som rapportert tidligere (Eksperiment 1). Ca-formiat var enda mindre effektivt enn K-formiat (Fig. 3.4). Fig. 3.1 viser at effekten av herbicidet alene var senere enn K-diformiatblan-dingene. Denne figuren viser videre den kombinerte effekten av tre forskjellige systemiske herbicider påført ved 10 % og 40 % av anbefalt rate. I figuren er Rup = glyfosat, 360 gram/liter, (Rup 30 og Rup 120 er 30 og 120 respektivt). "Titus" = rimsulfuron 250 gram/kg. "Titus" 0,5 og "Titus" 2 er 0,5, 1 og 2,0 gram/dekar, respektivt). "Arsenal" = imizapyr 250 gram/liter ("Arsenal" 30 og "Arsenal" 120 er 30 og 120 ml pr. dekar, respektivt).
Fig. 3.5 viser at gjenvekst etter "Arsenal" var svært begrenset selv ved den laveste doseraten. Gjenveksten ble også svært lite påvirket av blanding med formiater. De høyeste doseratene av "Roundup" og "Titus" følger samme mønster. Denne figuren viser videre den kombinerte effekten av forskjellige formiater (Ca-formiat, K-formiat og K-diformiat) påført i 3 liter (1,5 kg) pr. dekar og forskjellige systemiske herbicider på løvetann. Det viktige resultatet i disse tilfellene er at blanding med formiater ikke ga en signifikant økning av gjenveksten. Ved de laveste doseratene av "Roundup" og "Titus", førte blanding med formiater til en tydelig mindre gjenvekst sammenlignet med det systemiske herbicidet alene. Gjenveksten var imidlertid større etter blanding med K-diformiat enn med blanding med Ca- eller K-formiat. Dette kan være en effekt av den raske uttørking med K-diformiat.
Den friske vektmålingen i Fig. 3.6 støtter resultatet fra gjenvekstvurderingene. Forskjel-lene i frisk vekt mellom behandlingene er imidlertid ikke så store. Denne figuren viser videre den kombinerte effekten av forskjellige formiater (Ca-formiat, K-formiat og K-diformiat) påført i 3 liter (1,5 kg) pr. dekar og forskjellige systemiske herbicider på løvetann. Fig. 3.1 viser et kontrolleksperiment: Skade 6,14 og 21 dager etter påsprøyting med herbicider. Ingen formiater ble tilsatt. Fig. 3.2 viser skade 6, 14 og 21 dager etter påsprøyting. Herbicider ble blandet med
kaliumdiformiat.
Fig. 3.3 viser skade 6,14 og 21 dager etter påsprøyting. Herbicider ble blandet med
kaliumformiat.
Fig. 3.4 viser skade 6, 14 og 21 dager etter påsprøyting. Herbicider ble blandet med
Ca-formiat.
Fig. 3.5 viser gjenvekst 21 dager etter påsprøyting.
Fig. 3.6 viser frisk vekt til løvetann 21 dager etter behandling.
Konklusjoner:
Resultatene demonstrerer at K-diformiat blandet med et systemisk herbicid gir en rask og vedvarende kontroll av løvetann under drivhusforhold. Uttørkingseffekten av de andre formiatene er for svak til å gi rask ugresseffekt.
Ved den foreliggende oppfinnelse har oppfinnerne lykkes i å komme frem til en forbedret produktformulering og en fremgangsmåte som gir følgende fordeler: Når høye rater med diformiat ble inkludert i produktformuleringen ble det oppnådd en ekstremt rask uttørking av ugress og en langvarig effekt av ugresskade med reduserte nivåer av herbicider.
Når lave rater med diformiat ble inkludert i produktformuleringen, ble forbedret effekt av systemisk herbicid oppnådd ved meget reduserte herbicidpåføringsrater.
Forbedret miljømessig profil av ugresskontroll ble oppnådd p.g.a. den reduserte anvendelsen av herbicider.
Fettsyresaltene er lavere enn i den ovennevnte søknad (EP 566648). En essensiell forbedring oppnådd av oppfinnerne for å få en tilstrekkelig effektiv formulering var å øke forholdet fri syre og assosiert salt. Derved ble de mest effektive formuleringene oppnådd ved en pH verdi lavere enn pKa til den assosierte syren.

Claims (11)

1. Produktformulering som omfatter et systemisk herbicid og minst ett disalt av maursyre.
2. Produkt i henhold til krav 1, karakterisert ved at det systemiske herbicidet er glyfosat eller derivater derav.
3. Produkt i henhold til krav 1, karakterisert ved at disaltet er kaliumdiformiat.
4. Produkt i henhold til krav 1, karakterisertvedat det molare forhold mellom maursyre og assosiert salt er 1 eller større.
5. Produkt i henhold til krav 1, karakterisert ved at det systemiske herbicidet er imazapyr eller rimsulfuron.
6. Produkt i henhold til krav 1, karakterisert ved at produktet inneholder 1,9-7,5 gram pr. liter imazapyr.
7. Produkt i henhold til krav 1, karakterisert ved at produktet inneholder 30-125 milligram pr. liter rimsulfuron.
8. Produkt i henhold til krav 1, karakterisertvedat syre/disalt blandingen av maursyre er 1-8 mol pr. liter.
9. Produkt i henhold til krav 1, karakterisert ved at produktet inneholder 2,5-15 gram pr. liter glyfosat.
10. Produkt i henhold til krav 1, karakterisert ved at kationet til saltet er natrium, kalium eller ammonium.
11. Fremgangsmåte for å forbedre effekten av systemiske herbicider, karakterisert ved at en produktformulering i henhold til krav 1-10 omfattende et systemisk herbicid og et disalt av maursyre påføres plantene i mengder på 1 til 25 liter pr. dekar.
NO20006617A 2000-12-22 2000-12-22 Produktformulering og fremgangsmåte for å forbedre effekten av systemiske herbicider NO313262B1 (no)

Priority Applications (5)

Application Number Priority Date Filing Date Title
NO20006617A NO313262B1 (no) 2000-12-22 2000-12-22 Produktformulering og fremgangsmåte for å forbedre effekten av systemiske herbicider
EP01272393A EP1351568A1 (en) 2000-12-22 2001-12-19 A product formulation and method of its application for increasing the efficiency of systemic herbicides
US10/451,428 US20040048747A1 (en) 2000-12-22 2001-12-19 Product formulation and method of its application for increasing the efficiency of systemic herbicides
CA002431422A CA2431422A1 (en) 2000-12-22 2001-12-19 A product formulation and method of its application for increasing the efficiency of systemic herbicides
PCT/NO2001/000500 WO2002051245A1 (en) 2000-12-22 2001-12-19 A product formulation and method of its application for increasing the efficiency of systemic herbicides

Applications Claiming Priority (1)

Application Number Priority Date Filing Date Title
NO20006617A NO313262B1 (no) 2000-12-22 2000-12-22 Produktformulering og fremgangsmåte for å forbedre effekten av systemiske herbicider

Publications (3)

Publication Number Publication Date
NO20006617D0 NO20006617D0 (no) 2000-12-22
NO20006617L NO20006617L (no) 2002-06-24
NO313262B1 true NO313262B1 (no) 2002-09-09

Family

ID=19911945

Family Applications (1)

Application Number Title Priority Date Filing Date
NO20006617A NO313262B1 (no) 2000-12-22 2000-12-22 Produktformulering og fremgangsmåte for å forbedre effekten av systemiske herbicider

Country Status (5)

Country Link
US (1) US20040048747A1 (no)
EP (1) EP1351568A1 (no)
CA (1) CA2431422A1 (no)
NO (1) NO313262B1 (no)
WO (1) WO2002051245A1 (no)

Families Citing this family (6)

* Cited by examiner, † Cited by third party
Publication number Priority date Publication date Assignee Title
NO313371B1 (no) * 2001-02-13 2002-09-23 Norsk Hydro As Impregneringsmiddel
DE10143086A1 (de) * 2001-09-03 2003-03-20 Bayer Cropscience Ag Verwendung von Calciumformiat in Pflanzenbehandlungsmitteln
US20070281857A1 (en) * 2006-06-02 2007-12-06 Marrone Organic Innovations Formic acid as an herbicide
DE102006045505A1 (de) * 2006-09-27 2008-04-03 Lanxess Distribution Gmbh Mittel zur Behandlung und/oder Vorbeugung des Feuerbrands
CN102669140A (zh) * 2012-03-02 2012-09-19 西南大学 砜嘧磺隆·高效氟吡甲禾灵水分散粒剂及其制备方法
FR3112460B1 (fr) * 2020-07-15 2022-08-05 Evergreen Garden Care France Sas Composition herbicide

Family Cites Families (8)

* Cited by examiner, † Cited by third party
Publication number Priority date Publication date Assignee Title
GB2012169A (en) * 1977-12-21 1979-07-25 Bp Chem Int Ltd Anti-viral compositions
US4175090A (en) * 1978-02-23 1979-11-20 Bp Chemicals Limited Chemical composition
DE69110907T3 (de) * 1991-01-08 2002-03-28 Monsanto Co. (N.D.Ges.D.Staates Delaware), St. Louis Herbizide formulierung.
CA2100339A1 (en) * 1991-01-24 1992-07-25 Erhard John Prill Glyphosate formulations
EP0719500B1 (en) * 1994-12-30 1998-07-08 Monsanto Europe S.A./N.V. Solid glyphosate formulations
NO300038B1 (no) * 1995-05-12 1997-03-24 Norsk Hydro As Fremgangsmåte for fremstilling av produkter inneholdende dobbelsalter av maursyre
TW453855B (en) * 1996-11-07 2001-09-11 Sankyo Co Plant growth regulator
JP2001278711A (ja) * 2000-03-28 2001-10-10 Sankyo Co Ltd 油状農薬成分を含有する水性懸濁農薬組成物

Also Published As

Publication number Publication date
WO2002051245A1 (en) 2002-07-04
EP1351568A1 (en) 2003-10-15
NO20006617D0 (no) 2000-12-22
NO20006617L (no) 2002-06-24
CA2431422A1 (en) 2002-07-04
US20040048747A1 (en) 2004-03-11

Similar Documents

Publication Publication Date Title
KR102362047B1 (ko) 출현 후 제초제
JP2000504340A (ja) 除草剤組成物および用途
US20110239918A1 (en) Stationary system for gas treatment of top soil to kill plant pests and methods thereof
ES2211723T3 (es) Procedimiento para preparar la activacion del retoño de plantas.
NO313262B1 (no) Produktformulering og fremgangsmåte for å forbedre effekten av systemiske herbicider
De Datta Chemical weed control in tropical rice in Asia
US4455162A (en) 1-Triacontanol plant growth stimulator formulations
JP2687045B2 (ja) 土壌処理組成物及びその適用方法
Derscheid et al. Russian knapweed control with cultivation, cropping and chemicals
CN109090113A (zh) 一种提高除草速效性的复配除草剂
Sharma et al. Effect of mulching and pre-emergence herbicides on production of kiwifruit cuttings
JPS6139284B2 (no)
RU2773938C1 (ru) Способ борьбы с сорной растительностью в посевах сои
James et al. Efficacy of several organic herbicides and glyphosate formulations under simulated rainfall
RU2726990C1 (ru) Способ снижения засоренности посевов кукурузы
DAWSON SELECTIVE WEEDKILLERS FOR THE CONTROL OF WEEDS IN TURF
Preston et al. Spraying cold herbicide in the heat-Does it affect ryegrass?
Rao et al. Effective Weed Control in Tea by Glyphosate1
Fisher et al. Control of Three Major Brush Species on Grazing Lands in the United States, Cuba, and Brazil.
Willard Chemical weed control in field crops
Bondarenko et al. Chemical weed control in field crops
Kopec et al. Comparison of Two Rates and Two Formulations of Imazaquin for Control of Purple Nutsedge
CN103250604A (zh) 一种魔芋化学除草方法
Harrington et al. Establishment techniques for dichondra ground covers in orchards
CN110622971A (zh) 一种高效复合型选择性桑苗专用除草剂及其制备方法

Legal Events

Date Code Title Description
CREP Change of representative

Representative=s name: ONSAGERS AS POSTBOKS 6963 ST OLAVS PLASS OSLO, 013

MM1K Lapsed by not paying the annual fees