NO313249B1 - Holder for nedlöpsrör - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse vedrører en holder for nedløpsrør, av den type som er definert i innledningen til patentkrav 1.

Det foreligger ulike typer nedløpsrørholdere i markedet. Eksempelvis viser en brosjyre "Rainwater System", LindabRainline, 1995, en rørholder som er betegnet som SVHA. Denne kjente nedløpsrørholder innbefatter et i hovedsaken sylindrisk legeme, som i teknisk språkbruk betegnes som rørklemme og er beregnet til å gripe om røret. Fra rørklemmen rager det ut festemidler i form av to ben som monteres på en vegg. Rørklemmen er splittet, og for klemming rundt røret benyttes det en separat kile som aksialt beveges til samvirke med to motstående endekanter på rørklemmen. Hvordan denne tidligere kjente rørholder monteres går klart frem av avsnittene 6 og 7 på side 7 i den foran nevnte brosjyre.

Det vises også til en katalog "Tak-våggkatalogen" som er utgitt av søkeren i 1994 og som på side 26 viser to rørklemmer betegnet henholdsvis som SVHÅ og SVSTI. SVHÅ-rørklemmen monteres på veggen ved hjelp av to ben, mens SVSTI-rørklemmen forankres i veggen ved hjelp av en spiss tapp som nagles til rørklem-legemet. Disse to kjente rørklemmer klemmes rundt røret ved hjelp av et separat låseelement som utøver en kilevirkning på motstående endekanter av rørklemmen.

En ulempe med de foran nevnte kjente rørholdere er at de består av to deler (rørklemme og kile), og at det som regel er nødvendig med et verktøy (en hammer) når montøren skal klemme rørklemmen ved hjelp av kilen. Det har noen ganger vist seg at monteringen av disse tidligere kjente rørholdere er unødvendig komplisert.

Det foreligger derfor et behov for en forbedret rørholder.

Ytterligere eksempler på tidligere kjente rørholdere eller rørklemmer, som består av to deler, er vist i DK-C-20166, DK-B-130,196 og EP-A-0 079 417.

Med hensyn til tidligere kjent teknikk skal det også vises til FR-A-2,071,357, som i fig. 1-2 viser en holder av plast og er beregnet til omslutting av plastrør hvor det går væsker som har ulike temperaturer. For tilpasning til ulike rørdiametere i avhengighet av temperaturendringer i røret, har ringholderen et antall fremspring på innsiden. Denne tidligere kjente holder er ikke beregnet for nedløpsrør, og heller ikke den franske publikasjonen går inn på noen av de problemer som gjelder rørholdere hvor oppfinnelsen kan anvendes.

Hensikten med oppfinnelsen er å tilveiebringe en rørholder som er forbedret relativt tidligere kjente utførelser og som muliggjør mer rasjonell montering og forenklet håndtering.

Disse og andre hensikter, som vil gå frem av den etterfølgende beskrivelse, oppnås ved hjelp av en holder av den type som er beskrevet innledningsvis og som i tillegg har de kjennetegnende trekk som er angitt i karakteristikken i patentkrav 1, idet foretrukne utførelsesformer er definert i de uselvstendige patentkrav.

Rørholderen ifølge oppfinnelsen er meget fordelaktig fordi den kan festes til røret med enkle operasjoner og uten behov for verktøy, noe som betyr en betydelig rasjonaliseirngsgevinst sammenlignet med tidligere kjent teknikk. Den nye rørholder festes til røret ved hjelp av en enkel klem- og sneppvirkning, som dessuten i en foretrukket utførelsesform muliggjør en mellomstilling, i hvilken rørholderen kan beveges langs røret.

En særlig fordel er at oppfinnelsen er generelt anvendbar for mange typer rørholdere, uavhengig av utformingen av deres fastgjøringsmidler.

Oppfinnelsen skal nå beskrives nærmere under henvisning til tegningene, som viser illustrerende og ikke-begrensende utførelsesformer. På tegningene viser Fig. 1 - 2 to perspektivriss av en rørholder ifølge en utførelsesform av oppfinnelsen,

Fig. 3 - 4 viser enderiss av rørholderen før og etter tilpassingen rundt et rør,

Fig. 5 viser et tilsvarende enderiss av rørholderen i en mellomstilling, og

Fig. 6 viser en annen rørholder hvor oppfinnelsen er anvendt.

Fig. 1 - 2 viser en rørholder ifølge en utførelsesform av oppfinnelsen, hvilken rørholder innbefatter et sylindrisk og i omkretsretningen ettergivende legeme, fremstilt i ett stykke og her betegnet som en rørklemme 1. Fra rørklemmen 1 rager det ut fastgjøringsmidler, som i denne utførelsesform har form av to ben 2,3 med festehull for montering på en vegg, som vist i fig. 3, hvor det skjematisk er vist to festeskruer 5.

Rørklemmen 1, som er beregnet for grep rundt et rør 6, fortrinnsvis et nedløpsrør, indikert med stiplet linje i fig. 3, består av to i hovedsaken halvsirkulære deler 7, 8, som er forbundet med hverandre via en bakre del 9 som går aksialt, dvs. parallelt med senteraksen til rørklemmen 1, og i monteringstilstanden således parallelt med rørets 6 senterakse.

Rørklemmedelen 7 har en endedel 10 som, sett i rørklemmens 1 omkretsretning, er plassert motliggende en endedel 11 på rørklemmedelen 8. Rørklemmedelene 7, 8 har en tilbakefjæringseffekt, slik at de i hovedsaken kan gå tilbake til den i fig. 1 viste tilstand etter at de avstandsplasserte endedeler 10,11 er beveget mot hverandre eller fra hverandre.

De to endedeler 10, 11 er, sett i omkretsretningen til rørklemmen 1, plassert i hovedsaken diametralt overfor den bakre del 9 hvorfra benene 2 til 3 rager ut. Dette gjør at rørklemmen 1 er symmetrisk, noe som fremmer dens fjæring, noe som vil bli nærmere omtalt nedenfor.

Delens 7 endedel 10 har samvirkemidler i form av to aksialt avstandsplasserte tunger 12 som er beregnet for samvirke med korresponderende samvirkemidler i delens 8 underdel 11, hvilke korresponderende samvirkemidler er i form av en aksial kantdel med avlange kroker for samvirke med tungene 12.

Hver tunge 12 har ved sin overgang til rørklemmens legeme to motliggende utsparinger 14, 15 hvorfra to flenser 16, 17 rager ut i retning av tungens 12 frie ende. Hver flens 16, 17 har en indre krokdel 18 og en ytre krokdel 19, som best vist i fig. 2.

Videre har rørklemmens del 8 ved sin ende et aksialt krummet parti 20, som er krummet utover relativt rørklemmen 1 og vil bli beskrevet nærmere nedenfor.

Bruk av rørholderen ifølge denne utførelsesform skal nå beskrives nærmere, under henvisning særlig til fig. 3-5.

Først blir rørholderen montert ved at dens ben 2, 3 blir fastskrudd på den vertikale vegg 4 ved hjelp av festeskruene 5. Deretter blir røret 6 plassert inne i rørklemmen 1, slik at de fjærende rørklemmedeler 7, 8 griper rundt røret 6. Røret 6 blir plassert i rørklemmen 1 enten ved at det skyves aksialt inn i klemmen eller ved at rørklemmedelene 7, 8 ekspanderes og røret 6 føres inn i gapet mellom endedelene 10,11 (kfr. fig. 3). Montøren lukker så rørklemmen 1 manuelt ved å bevege delens 8 endedel 11 til sneppsamvirke med delens 7 endedel 10. Derved blir innsiden av rørklemmen 1 klemt mot utsiden av røret 6 for pålitelig fastholding av røret.

Under monteringen blir samvirkemidlene på rørklemmedelen 8, dvs. krokene 13, brakt til samvirke med de korresponderende samvirkemidler på rørklemmedelen 7, dvs. med tungene 12, slik at krokene 13 for sneppsamvirke med flensenes 16, 17 indre krokpartier 18. Denne montering kan skje helt uten bruk av verktøy, og sluttsamvirket mellom krokene 13 og krokpartiene 18 tilveiebringes ved at montøren presser det krummede parti 20 radielt innover relativt røret 6 og rørklemmen 1, som antydet med pilen A i fig. 4.

Når koblingen er ferdig, vil krokene 13 gli langs flensene 16,17, i hovedsaken i rørklemmens 1 omkretsretning (med urviseren i fig. 4). Når det utøves en tilstrekkelig kraft i retning av pilen A, vil krokene 13 sneppe på plass bak de indre krokpartier 18, hvor det oppnås et meget pålitelig sneppsamvirke. Dette pålitelige samvirket fremmes særlig ved at de to rørklemmedelers 7, 8 endedeler 10,11 overlapper hverandre i den ferdig sammenkoblede tilstand (fig. 4).

Figur 5 viser en mellomstilling, hvor krokene 13 samvirker med de ytre krokpartier på flensene 16, 17. I denne stilling vil innsiden av rørklemmen 1 ha en avstand fra utsiden av røret 6, hvilket betyr at rørklemmen 1 og røret 6 kan forskyves relativt hverandre for justering, eksempelvis før den endelige montering. For endelig montering av rørklemmen 1 utøver brukeren som nevnt en kraft mot det krummede parti 20 i retning av pilen A. Dette vil som følge av flensstyringen mellom krokene 13 og flensene 16, 17, resultere i en forskyvning av endedelen 11 i retning av pilen B (tangensielt) til den i fig. 4 viste samvirkestilling.

Ved den nevnte kraftutøvelse i retning av pilen A, vil det krummede parti 20 fjære radielt innover og vil samtidig bevege seg i omkretsretningen (med urviseren i fig. 5), slik at krokene 13 snepper til samvirke med de indre krokpartier 18. Når kraften opphører, vil det krummede parti 20 fjære tilbake radielt utover og således gi en stramming av rørklemmen 1 mot røret 6. Krokene 13 trekkes mot de indre krokpartier 18, og innerkanten eller ryggen 21, som ligger rett overfor krokene 13 på det krummede parti 20, vil gå mot utsiden av røret 6.

Som følge av at rørklemmens 1 bakre del 9 lcrummer seg utover, dannes det et aksialt spor 22 som bidrar til å gi rørklemmedelene 7, 8 deres tilbakefjæringsvirkning. Sporet 22 bidrar også til den fordel at nedløpsrørets 6 fals 23 kan opptas der.

Med denne nye type rørholder kan det oppnås en meget rasjonell montering uten bruk av verktøy. Det er også en stor fordel at rørholderen, som fortrinnsvis er av tynt platemetall, er utformet i ett stykke. Det er således ikke nødvendig med noen løse kiler for klemming av rørklemmene rundt røret.

Samvirket mellom rørklemmens 1 endedeler 10,11 er som allerede nevnt meget pålitelig, og rørklemmen 1 kan vanligvis ikke frigjøres manuelt. Dersom man av en eller annen grunn ønsker å frigjøre rørklemmen 1, kan man benytte en spiss gjenstand, eksempelvis en skrutrekker (ikke vist), som føres inn i en utsparing 24 (fig. 2) i rørklemmedelens 8 endedel 11 ved krokene 13. Sammenlåsingen kan så bendes opp.

Det skal avslutningsvis pekes på at oppfinnelsen kan benyttes for mange ulike typer rørholdere. Fig. 6 viser en variant hvor rørklemmen 1 er forbundet med et fastgjøringsmiddel i form av en pigg 25, som har en del 26 som er plassert på innsiden av rørklemmen 1, nærmere bestemt i sporet 22. Dette alternative festemiddel 25,26 kan være i form av en separat del som forbindes med rørklemmen 1 ved egnet samvirke mellom samvirkedeler (ikke vist) på festemiddelet 25, 26 og rørklemmen 1. Eksempelvis kan delen 26 ha fremspringende kroker (ikke vist) for samvirke med rørklemmens 1 kantpartier.

Oppfinnelsen er ikke begrenset til de ovenfor beskrevne sneppsamvirkemidler, og det kan benyttes flere alternative kroker og lignende, innenfor den inventive idés ramme som angitt i kravene. En variant er at kantene til de to endedelene er utformet som avlange kroker som overlapper hverandre for oppnåelse av en klemvirkning.

Claims (14)

1. Holder for nedløpsrør, innbefattende et sylindrisk legeme (1) beregnet til å gripe om røret (6), og festemidler (2, 3; 25) som rager ut fra legemet (1) som er beregnet for montering av holderen på en vegg (4) eller lignende, hvilket legeme (1) er ettergivende og har to endedeler (10,11) som er motliggende hverandre i omkretsretningen og er plassert diametralt motliggende den del (9) av legemet (1) hvorfra festemidlene (2, 3;

25) rager ut, karakterisert ved at legemets (1) to endedeler (10, 11) har samvirkemidler (12,13) forsynt med kroker for samvirke med hverandre for tilpassing og klemming av legemet rundt røret (6).

2. Holder ifølge krav 1, karakterisert ved at sam virkemidlene (12, 13) har en sneppvirkning.

3. Holder ifølge krav 1 eller 2, karakterisert ved at sam virkemidlene (13) på den ene endedel (11) innbefatter en kantdel som er aksial i forhold til legemet (1) og har form av minst én avlang krok (13) som er beregnet for samvirke med samvirkemidlene (12) på den andre endedel (10) som innbefatter minst én krok (18) for låsesamvirke med de nevnte avlange kroker (13).

4. Holder ifølge krav 3, karakterisert ved at samvirkemidlene (12) på den andre endedel (10) har flenser (16, 17) for styring av de avlange kroker (13) til samvirke med krokene (18) på den motliggende endedel (11) under monteringen.

5. Holder ifølge krav 3 eller 4, karakterisert ved at samvirkemidlene (12) på den andre endedel (10) innbefatter to aksialt avstandsplasserte tunger som hver har krokpartier (18, 19) for låsesamvirke med de nevnte avlange kroker (13) på den motliggende endedel (11).

6. Holder ifølge et av de foregående krav, karakterisert v e d at den nevnte del (9) av, legeme (1) t hvorfra festemidlene (2, 3; 25) rager ut, har et aksialt spor (22) som krummer seg utover og gir de to endedeler (10,11) en tilbakefj æringsvirkning.

7. Holder ifølge et av de foregående krav, karakterisert v e d at den ene endedel (11) innbefatter et aksialt krummet parti (20) som er ettergivende i hovedsakelig radiell retning.

8. Holder ifølge krav 7, karakterisert ved at det krummede parti (20) er krummet utover i forhold til legemet (1).

9. Holder ifølge krav 7 eller 8, karakterisert ved at det laiimmede parti (20) har en innvendig aksial rygg (21) som ligger i en avstand fra de nevnte avlange kroker (13) og er beregnet til anlegg mot røret (6) i montert tilstand.

10. Holder ifølge et av de foregående krav, karakterisert ved at de to endedeler (10, 11) i samvirkende tilstand i det minste delvis overlapper hverandre.

11. Holder ifølge et av de foregående krav, karakterisert v e d at samvirkemidlene (12,13) har minst to samvirkestillinger, en med fullstendig samvirke hvor legemet (1) griper tett rundt røret (6), og en mellomstilling hvor legemet er plassert med en avstand fra røret.

12. Holder ifølge et av de foregående krav, karakterisert ved at legemet (1) er ettergivende i omkretsretningen.

13. Holder ifølge et av de foregående krav, karakterisert v e d at den er fremstilt som et enkelt stykke, fortrinnsvis av en tynn metallplate.

14. Holder ifølge et av kravene 1-12, karakterisert ved at festemidlene (25) er en separat del beregnet for forbindelse med legemet (1).