NO312452B1 - Anordning til fremstilling av flerdelte trykkeriprodukter - Google Patents

Description

Oppfinnelsen angår en anordning til fremstilling av flerdelte trykkeriprodukter, som består av en foldet ytterdel og en rekke innerdeler som er anordnet i ytterdelen, ifølge innledningen av krav 1.

Ved kjente anordninger av denne type til fremstilling av flerdelte trykkeriprodukter (EP-A-0 346 579 og det tilsvarende US-A-5 116 033) blir det ved et første tilførselssted innført en første, åpnet produktdel som funksjonerer som en ytterdel, i transportkanal en og skjøvet langs denne. Langs fremskyvningsveien fra det første tilførselssted til det etterfølgende, annet tilførselssted, blir den første produktdel åpnet. Ved det annet tilførselssted blir det innført en annen produktdel (innerdel) i den åpnede, første produktdel. Ved de ytterligere, etterfølgende tilførselssteder blir det fortløpende innført ytterligere produktdeler (innerdeler) i den åpnede, første produktdel. Herunder blir disse innerdeler liggende ved siden av hverandre eller inne i hverandre, idet innerdelene i det sistnevnte tilfelle blir åpnet før innføringen i den neste innerdel. På denne måte fås et sluttprodukt, hvor det i den første produktdel som funksjonerer som en ytterdel, blir innlagt en rekke innerdeler som er foldet eller ikke foldet.

I US-A-1 441 278 er det vist en gjennomgående, nedad åpen kanal som er anordnet oppstrøms. Denne gjennomgående kanal sørger imidlertid bare for tilførsel av trykkeriprodukter til en mate- eller transportkanal uten at trykkeriproduktene kan bli opptatt, forskjøvet og lagt ned mellom bearbeidelsesområdene på matekanalen og eventuelt på trykkeriprodukter, som allerede har blitt lagt på denne.

Hensikten med oppfinnelsen er å skaffe en anordning av den innledningsvis nevnte type, som tillater en større frihet ved sammenstillingen av trykkerisluttproduktet, dvs. en større frihet ved den innbyrdes anordning av innerdelene i ytterdelene enn ved de hittil kjente anordninger.

Denne hensikt bli oppnådd ved en anordning med de trekk som er angitt i krav 1.

Så lenge produktdelene befinner seg i bearbeidelseskanalen, er de tilgjengelige for håndtering, såsom åpning og svingning til den ene eller den annen side av bearbeidelses- eller transportkanalen. Sammen med den ønskede overføring av produktdelene fra bearbeidelseskanalen til transportkanalen som ligger under denne, muliggjør dette en påvirkning av stillingen av de innenforliggende produktdeler i forhold til ytterdelen på den ene side og i forhold til de andre innerdeler på den annen side.

Kjennetegnende trekk for foretrukne utførelsesformer for oppfinnelsesgjenstanden fremgår av de uselvstendige krav.

Oppfinnelsen vil i det følgende bli beskrevet nærmere under henvisning til tegningen som skjematisk og forenklet viser et utførelseseksempel på anordningen ifølge oppfinnelsen. Fig. 1 er et perspektivriss av en anordning til fremstilling av flerdelte trykkeriprodukter, Fig. 2 - 18 er perspektivriss resp. viser snitt av de ulike, fortløpende bearbeidelsesområder av anordningen ifølge fig. 1. Fig. 19 viser et tverrsnitt gjennom et ferdig trykkeriprodukt som ligger i transportkanalen, med en målestokk som er større enn den som er benyttet på fig. 18. Fig. 20 - 23 er perspektivriss av ulike overganger fra et bearbeidelsesområde til det tilsluttede bearbeidelsesområde av anordningen.

Fig. 24 viser et lengdesnitt gjennom et parti av anordningen ifølge fig. 1.

Fig. 25 og 26 er hver et grunnriss av bearbeidelseskanalen ved overgangen fra et bearbeidelsesområde til det følgende bearbeidelsesområde, under en svingning av produktdelen til siden. Fig. 27 log 28 er hver et grunnriss av bearbeidelseskanalen i overgangen fra et bearbeidelsesområde til det etterfølgende bearbeidelsesområde under åpningen av en produktdel.

Fig. 29 - 31 er grunnriss av en annen utførelsesform for en åpningsanordning.

Fig. 1 er et forenklet perspektivriss av en anordning hvormed det kan bli fremstilt flerdelte trykkeriprodukter såsom aviser og tidsskrifter, som består av en ytterdel (omslag) og innerdeler, som er innstukket i denne. Denne anordning som på fig. 1 av plassgrunner er vist delt, har en gjennomgående, nedad lukket, oppad åpen transportkanal 1, som i det viste utførelseseksempel forløper hovedsakelig rett og fastlegger en bearbeiselsesstrekning. Denne transportkanal 1 er i tverrsnitt V-formet. Over transportkanalen 1 er det anordnet bearbeidelsesskanal 2 som griper inn i denne, og som er åpen oppad, og som også forløper i retningen for bearbeidelsesstrekningen. Bearbeidelseskanalen 2 er inndelt i fortløpende bearbeidelsesområder 3-10. Langs bearbeidelsesstrekningen er det anordnet fortløpende tilførselssteder 11-17 som konstruksjonsmessig ikke er vist nærmere. Ved tilførselsstedet 11 blir det tilført en foldet produktdel A (hovedprodukt) som danner ytterdelen av det ferdige trykkeriprodukt. Ved tilførselsstedene 12-17 blir de innenforliggende produktdeler B - G tilført og innlagt i ytterdelen A på en måte som skal bli beskrevet nedenfor. Ved det foreliggende utførelseseksempel er innerdelene B, D og E foldede produktdeler (forprodukter), mens innerdelene C, F og G er produktdeler med én del (vedlegg).

Ved hjelp av en transportanordning T blir de produktdeler som befinner seg i transportkanalen 1, skjøvet fremover i retningen for pilen F. Til fremskyvningen av de produktdeler som befinner seg i bearbeidelseskanalen 2, er det anordnet en fremskyvningsanordning.

Mellom visse bearbeidelsesområder er det i bearbeidelseskanalen 2 anordnet passasjer som muliggjør en overføring av produktdelene fra bearbeidelseskanalen 2 ned i transportkanalen 1. Således er det i det viste utførelseseksempel mellom bearbeidelsesområdene 3 og 4 en passasje 18, mellom bearbeidelsesområdene 5 og 6 en passasje 19, mellom bearbeidelsesområdene 6 og 7 en passasje 119, mellom bearbeidelsesområdene 8 og 9 en passasje 20 og mellom arbeidsområdene 9 og 10 en passasje 120.1 bearbeidelsesområdet 10 blir det ikke - selv om det i og for seg er mulig - innført en ytterligere produktdel i det fremdeles åpnede sluttprodukt P. Ved slutten av dette bearbeidelsesområde 10 blir det ferdige sluttprodukt P lukket ved hjelp av et bortledningsorgan 21 og lagt mot en vegg av transportkanalen 1. Det lukkede sluttprodukt P kan nå bli tatt ut av transportkanalen 1 i sluttområdet 22 eller ført videre langs transportkanalen 1 til en bearbeidelsesstasjon. Sluttproduktet P kan også etter at det har forlatt bearbeidelsesområdet 10, bli transportert videre åpent i transportkanalen 1, f.eks. til en bearbeidelsesstasjon.

I det følgende vil oppbygningen av den anordning som er vist på fig. 1 og dennes virkemåte bli forklart nærmere under henvisning til fig. 2-23, idet de henvisningstall som blir benyttet ved fig. 1, også vil bli benyttet for fig. 2-23.

Fig. 2-4 viser det første bearbeidelsesområde 3. Fig. 2 et perspektivriss, fig. 3 er et riss i retningen for pilen III på fig. 2, og fig. 4 viser et snitt etter linjen IV-IV på fig. 2, av bearbeidelsesområdet 3. Transportkanalen 1, hvis tverrsnitt har V-form, har to skråttstilte vegger 23 og 24. Disse vegger 23, 24 er inndelt i en stasjonær veggdel 23a, 24a og en bevegelig veggdel 23b, 24b.

Veggdelene 23b, 24b danner en del av transportanordningen T som ikke er vist nærmere. Bearbeidelseskanalen 2 som forløper over transportkanalen 1, og som er innrettet i forhold til denne, har i området for tilførselsstedene 11-17 likeledes et V-formet tverrsnitt. De skråttstilte sidevegger av bearbeidelseskanalen 2 er angitt med henvisningstallene 25 og 26.

Til transportanordningen T hører det også parvis innbyrdes motstående medbringere 27, 28 (fig. 3) som er festet med jevne mellomrom på de bevegelige veggdeler 23b, 24b. Disse medbringere 27, 28 er for å bedre tydeligheten ikke vist i de etterfølgende figurer. Fingre 29 som rager inn i bearbeidelseskanalen 2, er forbundet med den bevegelige veggdel 24b resp. medbringerne 28, idet disse fingre 29 tilhører den fremskyvningsanordning 30 som allerede har blitt nevnt i forbindelse med fig. 1. Fremskyvningsanordningen 30 er innrettet til å skyve de produktdeler som befinner seg i bearbeidelseskanalen 2 i transportretningen F. Fingrene 29 er i likhet med medbringerne 27,28 anordnet med jevne mellomrom og blir beveget i transportretningen F, dvs. i retningen for bearbeidelsesstrekningen.

Bearbeidelsesområdet 3 har - i likhet med de øvrige bearbeidelsesområder 4 - 9 - en inngivningsdel 31 hvortil det er tilsluttet en innrettingsdel 32, sett i transportretningen F. Ved tilførselsstedene 11-17 blir produktdelene A-G innført 1 inngivningsdelen 31 av bearbeidelseskanalen 2. Ved hjelp av innrettingsdelene 32, blir de produktdeler som har blitt inngitt i inngivningsdelen 31, innrettet, dvs. brakt til en hovedsakelig vertikal stilling, slik det på fig. 3 er vist ved den produktdel A som er vist med stiplede linjer. Den produktdel som forlater innrettingsdelen 32, inntar således en fastlagt stilling ved innføringen i det etterfølgende bearbeidelsesområde, noe som letter den fortsatte håndtering.

Som vist på fig. 2-4 blir den foldede produktdel A innført i bearbeidelseskanalen 2 i bearbeidelsesområdet 3, dvs. ved tilførselsstedet 11. Denne produktdel A danner ytterdelen av det ferdige sluttprodukt og består av to produkthalvdeler Al og A2, hvor produkthalvdelen A2 rager forbi produkthalvdelen Al. Det utragende parti av produkthalvdelen A2 er angitt med henvisningstallet 33 og blir på fagområdet kalt forfals (tysk: Vorfalz). Som det fremgår av fig. 2-4 ligger produktdelen A som ennå er lukket, ennå an mot veggen 26 av bearbeidelseskanalen 2.

Fig. 5 er et perspektivriss av bearbeidelsesområdene 4 og 5. Fig. 6 viser et snitt etter linjen VI-VI på fig. 5, og fig. 7 viser et snitt etter linjen VII-VII på fig. 5. Bearbeidelsesområdet 4 har en åpningsdel 34 som er tilkoblet foran inngivningsdelen 31, idet åpningsdelen 34 vender mot innrettingsdelen 32 av det foregående bearbeidelsesområde 3. Etter denne åpningsdel 34 følger det en føringsdel 35 som her er tildannet som en ekspansjonsdel, og føringsvegger 35a og 35b som forløper bort fra hverandre i transportretningen F. Som vist på fig. 20, forløper den produktdel A som forlater innrettingsdelen 32 av bearbeidelsesområdet 3, mot åpningsdelen 34 som påvirker det utragende parti 33 av produkthalvdelen A2 og sammen med føringsdelen 35 bevirker en åpning av produktdelen A, dvs. en spredning av produkthalvdelene Al og A2 fra hverandre. Åpningen av produktdelen A inntreffer herunder på i og for seg kjent måte slik det mer utførlig er beskrevet i f.eks. EP-A-0 080 185 og i det tilsvarende US-A-4 486 011. Den åpnede produktdel A løper gjennom passasjen 18 mellom bearbeidelsesområdene 3 og 4 og når inn i den underliggende transportkanal 1, slik det er vist på fig. 6 og 7. Herunder ligger produkthalvdelen Al mot veggen 23 og produkthalvdelen A2 mot veggen 24 av transportkanalen 1. Produktdelen A som tidligere ble skjøvet fremover ved hjelp av en finger 29 av

fremskyvningsanordningen 30, blir nå skjøvet fremover av medbringerne 27 og 28 langs transportkanalen 1.

1 bearbeidelsesområdet 4 og ved tilførselsstedet 12 blir produktdelen B innført i inngivningsdelen 31 av bearbeidelseskanalen 2. Som nevnt ovenfor er denne produktdel B likeledes foldet og har i likhet med produktdelen A to produkthalvdeler Bl og B2, hvor produkthalvdelen B2 har et utragende parti 33. Den lukkede produktdel B som ligger an mot veggen 26, blir skjøvet fremover ved hjelp av fremskyvningsanordningen 30, løper gjennom den tilsluttede innrettingsdel 32 og blir, slik det har blitt beskrevet for produktdel A, åpnet ved hjelp av åpningsdelen 34 og en føringsdel 35', slik det er vist nærmere på fig. 21. Føringsdelen 35' er innsatt i bearbeidelseskanalen 2. Føringsveggene 35a', 35b' av denne føringsdel 35' danner sammen med veggene 25, 26 av bearbeidelseskanalen 2 en gjennomløpningsspalte. I motsetning til produktdelen A løper imidlertid en åpnede produktdel B videre i bearbeidelseskanalen 2 og ankommer bak førings-veggene 35a', 35b' av føringsdelen 35' til inngivningsdelen 31 av det neste bearbeidelsesområde 5.1 dette bearbeidelsesområde 5 blir produktdelen C innlagt i den åpne produktdel B slik det fremgår av den høyre del av fig. 5, og av fig. 7. Den første produktdel A ligger i transportkanalen 1 og produktdelene B og B ligger i bearbeidelseskanalen 2 over produktdel A (se fig. 7). Fig. 8 er et perspektivriss av det neste bearbeidelsesområde 6, og fig. 9 viser et snitt etter linjen IX-IX på fig. 8. Bearbeidelsesområdet 6 har ved sin inngang en bortledningsdel 36 som vender mot innrettingsdelen 32 av det foregående bearbeidelsesområde 5. Ved denne bortledningsdel 36 er det tilsluttet en føringsdel 35, som i dette tilfelle funksjonerer som en omstyringsdel. Under fremskyvningen av produktdelene B og C, gjennomløper disse innrettingsdelen 32 av bearbeidelsesområdet 5, noe som medfører at produktdelen B blir lukket. Produktdelene B og C blir svingt mot venstre, sett i transportretningen F, ved hjelp av bortledningsdelen 36 av det etterfølgende bearbeidelsesområde 6, slik det fremgår av fig. 2. Samtidig løper produktdelen D med den i denne innsatte produktdel C, gjennom passasjen 19 nedad og faller inn i den åpne produktdel A. Herunder sørger føringsveggen 35b av føringsdelen 35 for at produktdelene B og C blir omlagt mot venstre og kommer til anlegg mot produktdelen A2, slik det fremgår av fig. 9.

Ved tilførselsstedet 14 blir det i inngivningsdelen av bearbeidelsesområdet 6 innlagt en produktdel D som er foldet i likhet med produktdelene A og B. Herunder har produkthalvdelen D2 likeledes et utragende parti 33.

Produktdelen D som har blitt innført i lukket tilstand i bearbeidelseskanalen 2 (fig. 9), blir under den videre transport ført gjennom den tilsluttede innrettingsdel 32 (fig. 8) og løper mot åpningsdelen 34 av det etterfølgende bearbeidelsesområde 7 (fig. 10). Herunder blir produktdelen D åpnet ved hjelp av åpningsdelen 34 og føringsdelen 35 slik det tidligere har blitt nevnt i forbindelse med produktdelen A. Den åpnede produktdel D løper gjennom passasjen 119 nedad og ankommer transportkanalen 1. Som det fremgår av fig. 11 og 12, som viser snitt gjennom bearbeidelsesområdene 7 og 8 etter linjene XI-XI rep. XII-XII på fig. 10, kommer produkthalvdelen Dl av produktdelen D til anlegg mot produkthalvdelen Al av produktdelen A, mens den annen produkthalvdel D2 kommer til anlegg mot den lukkede produktdel B.

Som det allerede har blitt nevnt, viser fig. 10 - 12 de bearbeidelsesområder 7 og 8 som er oppbygget i likhet med bearbeidelsesområdene 4 og 5 ifølge fig. 5-7. Den foldede produktdel E blir innført i inngivningsdelen 31 av bearbeidelsesområdet 7 ved tilførselsstedet 15. Produktdelen E har to produkthalvdeler El og E2, idet produkthalvdelen E2 rager forbi produkthalvdelen El. Det utragende parti av produkthalvdelen E2 er angitt med henvisningstallet 33. Etter innføringen av produktdelen E i inngivningsdelen 31 av bearbeidelsesområdet 7, ligger den lukkede produktdel E an mot sideveggen 26 av bearbeidelseskanalen 2 (fig. 11). Ved den videre transport ved hjelp av en finger 29 av fremskyvningsanordningen 30, gjennomløper den lukkede produktdel E den tilsluttede innrettingsdel 32 og ankommer til åpningsdelen 34 av det etterfølgende bearbeidelsesområde 8. Produktdelen E blir, slik det har blitt beskrevet ved hjelp av fig. 5-7, åpnet ved hjelp av åpningsdelen 34 og den tilsluttede føringsdel 35' og forblir i bearbeidelseskanalen 2.1 inngivningsdelen 31 av bearbeidelsesområdet 8 ligger produkthalvdelen El av produktdelen E an mot veggen 25, og produkthalvdelen E2 ligger an mot veggen 26 av bearbeidelseskanalen 2, slik det er vist på fig. 12. Ved tilførselsstedet 16 blir nå den neste produktdel F (vedlegg) innført i den åpnede produktdel E og lagt på produkthalvdel E2, slik det likeledes er vist på fig. 12.1 transportkanalen 1 er den åpne produktdel A, den lukkede produktdel B med den i denne anordnede produktdel C, og den åpnede produktdel D som med produkthalvdelen Dl ligger på produkthalvdelen Al av produktdelen A, og som med den annen produkthalvdel D2 ligger på produkthalvdelen B2 av produktdel B, anordnet slik det fremgår av fig. 11 og 12.

Fig. 13 er et perspektivriss av bearbeidelsesområdet 9 og fig. 14 viser et snitt etter linjen XIV-XIV på fig. 13. Dette bearbeidelsesområde 9 har en bortledningsdel 36 som er rettet mot innrettingsdelen 32 av det foregående bearbeidelsesområde 8. Den lukkede produktdel E med den i denne liggende produktdel F som forlater

innrettingsdelen 32 av bearbeidelsesområdet 8, blir ved hjelp av bortledningsdelen 36 av bearbeidelsesområdet 9 svingt mot høyre sett i transportretningen F, slik det fremgår av fig. 23. Herunder blir produktdelene E og F ført eller styrt ved hjelp av føringsveggen 35a av føringsdelen 35. De to produktdeler E og F løper gjennom passasjen 20 mellom bearbeidelsesområdene 8 og 9 og når den underliggende føringskanal 1, hvor de kommer til anlegg mot produkthalvdelen Dl av den åpne produktdel D (se fig. 14).

I inngivningsdelen 31 av bearbeidelsesområdet 9, blir den siste produktdel G ført inn i tilførselsstedet 17, idet produktdelen G i dette utførelseseksempel er tildannet som et vedlegg som ikke er foldet. Produktdelen G kommer til anlegg mot veggen 26 av bearbeidelseskanalen 2 som vist på fig. 14. Som det videre fremgår av fig. 14, befinner produktdelene A-F seg under produktdelen G i transportkanalen 1.

Produktdelene A-F såvel som produktdelen G blir skjøvet videre i retningen for pilen F ved hjelp av transportanordningen T resp. ved hjelp av fremskyvningsanordningen 30. Herunder løper produktdelen G gjennom innrettingsdelen 32 av bearbeidelsesområdet 9 og blir deretter svingt mot venstre, sett i transportretningen F, ved hjelp av bortledningsdelen 36 av det siste bearbeidelsesområde 10, se fig. 15 og 16.1 tillegg blir produktdelen G ført gjennom passasjen 120 mellom bearbeidelsesområdene 9 og 10 nedad til transportkanalen 1. Som det fremgår av fig. 16, som viser et snitt etter linjen XVI-XVI på fig. 15, kommer produktdelen G, som har blitt svingt mot venstre, til anlegg mot produkthalvdel D2 av produktdelen

D.

I dette siste bearbeidelsesområde 10 blir det ikke tilført noen produktdeler. Bearbeidelsesområdet 10 har således ingen inngivningsdel 31. Denne er erstattet av en føringsdel 37 (fig. 15) hvis vegger 37a, 37b som forløper på skrå nedad, tilsvarer sideveggene 25, 26 av bearbeidelseskanalen 2. Bearbeidelsesområdet 10 kan således konstruksjonsmessig bli tildannet på den samme måte som f.eks. bearbeidelsesområdet 6 (fig. 8).

Det ferdig sammenstilte sluttprodukt P som befinner som befinner seg i bearbeidelsesområdet 10 i transportkanalen 1, er fremdeles åpent og blir under den fortsatte fremskyvning gjennom transportanordningen T ført forbi bortlednings-organet 21. Dette bortledningsorgan 21 bevirker en lukning av sluttproduktet P og et anlegg av dette mot den venstre sidevegg 24 av transportkanalen 1, sett i transportretningen F. På fig. 17 og fig. 18 som viser et snitt etter linjen XIII-XIII på fig. 17, er det vist det ferdige trykkeriprodukt P som i sluttområdet 22 ligger an mot sideveggen 24 av transportkanalen 1.

Som vist på fig. 19 som i en forstørret målestokk viser et utsnitt av fig. 18, er det vist oppbygningen av det ferdige sluttprodukt P. Ytterdelen (omslaget) av sluttproduktet P blir dannet av produktdelen A. Alle øvrige produktdeler (innerdeler) B - G ligger mellom produkthalvdelene Al og Al av den foldede ytterdel A. Til produkthalvdelen A2 grenser den foldede produktdel B hvori produktdelen C ligger. Produkthalvdelen Bl av produktdelen B ligger an mot produkthalvdelen D2 av den foldede produktdel D som funksjonerer som et omslag for produktdelene E, F og G. Produktdelen F befinner seg i den foldede produktdel E. Produktdelen G er anordnet mellom produkthalvdelen D2 og produkthalvdelen E2 av produktdelene D og E. Sluttproduktet P består altså på den ene side av produktdeler som er stukket i hverandre, og på den annen side av produktdeler som ligger ved siden av hverandre, idet stillingen av de enkelte produktdeler, dvs. rekkefølgen av produktdelene fra venstre mot høyre slik det er vist på fig. 19, blir fastlagt ved tildannelsen av bearbeidelseskanalen 2, nærmere bestemt ved anordningen av passasjene mellom bearbeidelsesområdene 3-10 såvel som anordningen og tildannelsen av åpningsdelen 34 og bortledningsdelen 36.

Av det ovennevnte fremgår det uten videre at oppbygningen av sluttproduktet P, dvs. anordningen av innerdelene i ytterdelen, kan bli endret ved små endringer av bearbeidelseskanalen 2, nemlig ved en annen anordning av passasjene mellom bearbeidelsesområdene, og/eller ved å erstatte en åpningsdel 34 med en bortledningsdel 36 og omvendt, og ved omstilling av bortledningsretningen for bortledningsdelene 36 (til venstre eller til høyre).

Under henvisning til snittfiguren 24, skal nå utformingen av transport- og bearbeidelseskanalen 1, 2 i området for en overgang fra et bearbeidelsesområde 38 til det følgende bearbeidelsesområde 39 beskrives nærmere. Den produktdel 40 som befinner seg i transportkanalen 1, blir skjøvet fremover ved hjelp av transportanordningen T. Herunder griper medbringerne 27 de bakre eller etterløpende kanter av produktdelen 40.1 bearbeidelseskanalen 2 befinner det seg en produktdel 41 som er vist som en todelt, foldet produktdel med et utragende parti 33. En finger 29 av fremskyvningsanordningen 30 skyver denne produktdel 41 fremover. Fingeren griper likeledes den bakre eller etterløpende kant av produktdelen 41. Som vist på fig. 24 er fingeren 29 av fremskyvningsanordningen 30 forskjøvet en strekning a i forhold til medbringeren 27 av transportanordningen T, sett fremover i transportretningen F. Ved denne forholdsregel blir det sikret at produktdelen 41 ikke kommer til anlegg mot medbringeren 27 av transportanordningen T etter at den har gjennomløpt passasjen 42 mellom bearbeidelsesområdene 38 og 39 og har falt ned i transportkanalen 1. Derved er det sikret at produktdelen 41 blir tatt med av transportanordningen T.

Av fig. 24 fremgår det at bunnen 43 av bearbeidelseskanalen kan forløpe på skrå nedad for å lette en overføring av produktdelen 41 til transportkanalen 1. Passasjen 42 blir dannet mellom enden 44 av bearbeidelsesområdet 38 av bearbeidelseskanalen 2 og føringsdelen 35 av det neste bearbeidelsesområde 39. Åpningsdelen 34 eller bortledningsdelen 36 er anordnet foran føringsdelen 35, sett i transportretningen F. Åpningsdelen 34 kan være tildannet f.eks. slik det fremgår av fig. 5 - 10. På fig. 24 er det antydet at åpningsdelen 34 også kan være tildannet som en såkalt vakuum-åpner 34', som på kjent måte påvirker den ene produkthalvdel ved et undertrykk.

Fig. 25 - 28 er grunnriss av produktdelen 41 på fig. 24 ved overgangen fra bearbeidelsesområdet 38 til det påfølgende bearbeidelsesområde 39. Som vist på fig. 25 og 26 har bearbeidelsesområdet 39 en føringsdel 36 som svinger produktdelen 41 enten mot venstre (fig. 25) eller mot høyre (fig. 26) sett i transportretningen F. I det ene tilfelle blir produktdelen 41 ført langs føringsveggen 35b og i det annet tilfelle langs den annen føringsvegg 35a av føringsdelen 35.

Ifølge fig. 27 og 28 er bearbeidelsesområdet 39 på inngangssiden forsynt med en åpningsdel 34 som påvirker det utragende parti 33 av den ene produkthalvdel 41b resp. 41a av produktdelen 41. Som det fremgår av fig. 27 er den venstre produkthalvdel 41b forsynt med det utragende parti 33, sett i transportretningen F, mens den høyre produkthalvdel 41a har det utragende parti 33 ifølge fig. 28. Tilsvarende er stillingen av åpningsdelen 34 i forhold til den påfølgende føringsdel 35 forskjellig på fig. 27 og fig. 28.

På fig. 29 - 31 er det vist en annen utførelsesform for en åpningsdel 34 i ulike arbeidsfaser, idet det for tilsvarende deler har blitt benyttet de samme henvisningstall som på de foregående figurer.

Oppbygningen av denne åpningsdel 34 fremgår best av fig. 29 som viser åpningsdelen 34 i hviletilstanden. Åpningsdelen 34 har to tynne føringsplaten eller -blikk 45 og 46 som ligger overfor hverandre og forløper i transportretningen F, samt som består av et fjærelastisk materiale, f.eks. fjærstål. Disse føringsblikk 45, 46 er ved den ende som vender mot innrettingsdelen 32 av det foregående bearbeidelsesområde, festet til en holder 47. Ved den annen, frie ende 45a, 46a er føringsblikkene 45,46 bøyd utad, dvs. bort fra det overforliggende føringsblikk. Holderen 47 er via en bærer 48 anbrakt på en stasjonær konstruksjonsdel av det tilsluttede bearbeidelsesområde. Hvert føringsblikk 45,46 er forbundet med et dysehode 49 resp. 50 som er tilsluttet en trykkluftkilde (ikke vist). På risset ifølge fig. 29 er dysehodene 49 og 50 ikke tilført trykkluft. De to føringsblikk 45,46 befinner seg i sin grunnstilling, hvori de forløper tilnærmet innbyrdes parallelt i transportretningen F.

Når dysehodene 49,50 er tilsluttet trykkluftkilden, strømmer luften fra dysehodene 49,50 langs føringsblikkene 45,46 på den side som vender mot det annet føringsblikk. Det medfører at føringsblikkene 45,46 blir beveget mot hverandre og kommer til innbyrdes anlegg, slik det er vist på fig. 30. Denne funksjonsmåte er kjent som "Coanda-effekt".

Fig. 31 viser åpningsforløpet.

Den produktdel 41 som skal bli åpnet ankommer rommet mellom føringsblikkene 45,46 etter å ha forlatt innrettingsdelen 32 av det foregående bearbeidelsesområde, og blir beveget forbi disse føringsblikk 45,46 i transportretningen F. Ved hjelp av den luft som fortsatt strømmer langs føringsblikkene 45,46, blir produkthalvdelene 41a og 41b brakt til anlegg mot føringsblikkene 45,46. Fordi føringsblikkene 45,46 er bøyd utad ved sin frie ende 45a, 46a og således forløper bort fra hverandre, blir produkthalvdelene 41a og 41b løftet bort fra hverandre, slik det fremgår av fig. 31. Den produktdel 41 som på denne måte har blitt åpnet i området for den foran løpende kant, når føringsdelen 35 under den fortsatte transport. De to produkthalvdeler 41a og 41b blir ført forbi føringsdelen 35 ved siden, noe som medfører en fullstendig åpning av produktdelen 41 slik det har blitt beskrevet ovenfor.

Med en åpningsdel 34 ifølge 29-31, hvorved Coanda-effekten blir benyttet, behøver den ene av de to produkthalvdeler ikke å være forsynt med et utragende parti 33.

I det følgende skal det beskrives noen varianter.

Ytterdelen A såvel som innerdelene B, D og E kan også bestå av to eller flere foldede blad som ligger i hverandre.

Videre kan det bak bearbeidelsesområdet 10 i transportkanalen 1 kan være anordnet åpningsanordninger eller bortledningsanordninger til åpning resp. bortledning av sluttproduktet P.

Langs bearbeidelsesstrekningen kan det mellom tilførselsstedene 11-17 eller koblet etter disse, også være anordnet bearbeidelsesstasjoner, f.eks. skjære- eller heftestasjoner til skjæring resp trådsammenhefting av visse produktdeler eller sluttproduktet P, eller klebestasjoner, hvor de tilførte produktdeler blir forbundet med andre produktdeler ved hjelp av et klebemiddel.

På den annen side kan bortledningsdelene 36 være utelatt når produktdelene ikke, slik det er vist, trer ut i en vertikal stilling, men trer ut fra et bearbeidelsesområde i en skråttstilt stilling, dvs. idet de heller mot venstre eller mot høyre. Også i dette tilfelle sørger føringsdelene 35 for at produktdelen beholder sin skråttstilte stilling i bearbeidelsesområdet.

Transportkanalen 1 og dermed også bearbeidelseskanalen 2 kan istedet for det viste, rettlinjede forløp, ha et fullstendig eller delvis krumt forløp eller en lukket bearbeidelsesstrekning.

Den beskrevne anordning kan bli oppbygget annerledes avhengig av den ønskede sammensetning av sluttproduktet. Ved denne tilsvarende utforming av bearbeidelsesområdene, dvs. den innbyrdes anordning og tildannelse av åpningsdelene 34, føringsdelene 35,35' og bortledningsdelen 36 såvel som inngivningsdelene 31, kan typen av sluttprodukt og anordningen av produktdelene bli valgt innenfor vide grenser. Således er det spesielt mulig å fremstille sluttproduktene bare ved innstikking av produktdelene i den åpne, på forhånd tilførte produktdel, noe som tilsvarer en samling utenfra og innad. I tillegg kan det ved en egnet utforming av den beskrevne anordning også bli fremstilt sluttprodukter, hvor produktdelene ligger ved siden av hverandre (sammenføyningsfremgangsmåte). Ved et slikt sluttprodukt finnes det ingen ytre produktdel (omslag) hvori de andre produktdeler er innlagt. Det kan imidlertid også bli fremstilt et slikt sluttprodukt med sammenføyning, hvor det ved foldede produktdeler i alle eller noen av disse foldede produktdeler er innstukket en ytterligere produktdel. Et slikt sluttprodukt kan fås dersom de produkter B, C og D som ligger i transportkanalen 1, danner sluttproduktet, idet det ikke er anordnet noen produktdel A.

Claims (14)

1. Anordning til fremstilling av flerdelte trykkeriprodukter som består av en foldet ytterdel (A) og en rekke i ytterdelen (A) anordnede innerdeler (B-G), med en gjennomgående, oppad åpen transportkanal (1), med flere langs den gjennom transportkanalen (1) fastlagte bearbeidelsesstrekning etter hverandre anordnede tilførselssteder (11-17) til tilførsel av ytterdelen (A) og etterfølgende tilførsel av innerdelene (B-G), og med en transportanordning (T) til transport av de produktdeler (A-G) som befinner seg i transportkanalen (1), langs denne, karakterisert ved en over transportkanalen (1) anordnet, oppad åpen bearbeidelseskanal (2), som er innrettet i forhold til denne og forløper i retningen for bearbeidelsesstrekningen, og som har enkelte, fortløpende bearbeidelsesområder (3-10), hvorav minst noen er forsynt med inngivningsdeler (31) til opptagelse av de produktdeler (A-G), som har blitt tilført ved tilførselsstedene (11-17), og ved en fremskyvningsanordning (30) til fremskyving av de produktdeler (A-G), som befinner seg i bearbeidelseskanalen (2), idet det i bearbeidelseskanalen (2) mellom visse fortløpende bearbeidelsesområder (3,4;5,6;6,7;8,9;9,10) er anordnet nedad åpne passasjer (18,19,119,20,120), som er innrettet til overføring av de fra et bearbeidelsesområde (3;5;6;8;9) uttredende produktdeler (A;B,C;D;E,F;G) i den nedenforliggende transportkanal (1).

2. Anordning ifølge krav 1, karakterisert ved at transportkanalen (1) i tverrsnitt er V-formet.

3. Anordning ifølge krav 1 eller 2, karakterisert ved at bearbeidelseskanalen (2) i tverrsnitt er V-formet i det minste i området for inngivningsdelen (31).

4. Anordning ifølge et av de foregående krav, karakterisert ved at minst noen av bearbeidelsesområdene (3-10) er forsynt med åpningsdeler (34) til åpning av produktdeler (A,B,D,E) med flere blad.

5. Anordning ifølge krav 4, karakterisert ved at åpningsdelene (34), sett i transportretningen for produktdelene (A-G), er anordnet i begynnelsespartiet av et aktuelt bearbeidelsesområde (3-10), og påvirker de produktdeler (A,B,D,E) som har blitt innført i det foregående bearbeidelsesområde, ved disses forløp forbi en åpningsdel (34).

6. Anordning ifølge krav 4 eller 5, karakterisert ved at en tilnærmet midt i bearbeidelseskanalen (2) anordnet føringsdel (35) som er innrettet til å holde produktdelene (A,B,D,E) åpne eller å åpne disse fullstendig, er koblet etter åpningsdelen (34) sett i transportretningen (F) for produktdelene (A-G).

7. Anordning ifølge et av de foregående krav, karakterisert ved at minst noen av bearbeidelsesområdene (3-10) er forsynt med bortledningsdeler (36) til bortledning av produktdelene (B-G) til siden.

8. Anordning ifølge krav 7, karakterisert ved at bortledningsdelen (36) er anordnet i begynnelsespartiet av et aktuelt bearbeidelsesområde (3-10) sett i transportretningen (F) for produktdelene (A-G), og påvirker de i det foregående bearbeidelsesområde innførte produktdeler (B-G) under disses løp forbi bortledningsdelen (36).

9. Anordning ifølge krav 7 eller 8, karakterisert ved at det etter bortledningsdelen (36) er koblet en tilnærmet midt i bearbeidelseskanalen (2) anordnet føringsdel (35) som produktdelene (A-G) løper forbi ved siden, sett i transportretningen (F) for produktdelene (A-G).

10. Anordning ifølge et av kravene 4 - 9, karakterisert ved at bearbeidelsesområdene (3-10) har en innrettingsdel (32) som er koblet etter inngivningsdelen (31), sett i transportretningen (F) for produktdelene (A-G), og hvorigjennom produktdelene (A-G) løper og herunder blir brakt til en på forhånd fastlagt stilling, fortrinnsvis en tilnærmet vertikal stilling, idet innrettingsdelen (32) av et bearbeidelsesområde og åpningsdelen (34) resp. bortledningsdelen (36) av det etterfølgende bearbeidelsesområde er innrettet innbyrdes.

11. Anordning ifølge et av de foregående krav, karakterisert ved at transportanordningen (T) og fremskyvningsanordningen (30) har transportelementer (27,28;29) som påvirker de i transportkanalen (1) resp. i bearbeidelseskanalen (2) liggende produktdeler (A-G), idet transportelementene (27,28) av transportanordningen (T) og transportelementene (29) av fremskyvningsanordningen (30) blir drevet synkront.

12. Anordning ifølge krav 4, karakterisert ved at åpningsdelen (34) har to føringselementer (45,46) som forløper i transportretningen (F) for produktdelene (A-G) og mellom seg fastlegger en gjennomgangsvei for de produktdeler (A,B,D,E) som skal bli åpnet, hvor føringselementene (45,46) er elastisk utsvingbare i en retning på tvers, fortrinnsvis i rett vinkel på sin lengderetning, idet hvert føringselement (45,46) på en slik måte er påvirket av trykkluft på den side som vender mot det annet føringselement (46,45), at det blir frembrakt en luftstrøm langs føringselementene (45,46).

13. Anordning ifølge krav 12, karakterisert ved at de langstrakte føringselementer (45,46) ved sin fremre ende, sett i transportretningen (F) for produktdelene (A-G), er festet ved en holder (47,48) og ved den annen, bakre ende (45a,46a) er krummet i en bort fra det annet føringselement (46,45) forløpende retning.

14. Anordninig ifølge et av de foregående krav, karakterisert ved at det langs bearbeidelsesstrekningen er anordnet barbeidelsesstasjoner, f.eks. skjære-, hefte- og/eller klebestasjoner, hvor det for produktdelene (A-G) blir foretatt bearbeidelsestrinn.