NO312440B1 - Fremgangsmåte for å fremstille et flerkomponents slam - Google Patents

Description

Denne oppfinnelse vedrører en fremgangsmåte for å fremstille et fler-komponentslam, i en kontinuerlig prosess, for en olje eller gassbrønn, der fremgangsmåten omfatter å tilføre en væske til en blander, og tilføre et tørt materiale til blanderen og å tilføre en tilsetning til blanderen, slik som angitt i ingressen av vedlagte krav 1.

Et "sementaktig slam" slik uttrykket benyttes i denne beskrivelse og i de følgende krav omfatter blandinger som lages ved en olje- eller gassbrønn i flytende tilstand slik at de kan pumpes inn i brønnen og som til slutt herder i denne for å skape tetning og trykkstyrkeegenskaper som er nyttige for kjente formål i brønnen. For eksempel er et herdbart slam en type av sementaktig slam og en sement er en annen type sementaktig slam.

Når det er behov for et sementaktig slam, analyserer en kvalifisert person de spesielle forhold og setter sammen et spesielt slam. Dette sammensetning innbefatter en liste av bestanddeler ("oppskriften") og eventuelt en eller flere ønskede parametre (for eksempel densitet). En slik sammensetning har minst en av det som her betegnes som en "definerende egenskap". For et herdbart slam er den definerende egenskap selve oppskriften på bestanddeler. For en sement er en definerende egenskap sementens densitet.

Sammensetningen skapes ved brønnen ved blanding av bestanddelene på en slik måte at en eller flere av de definerende egenskaper fremkommer. Bestanddelene som blandes kan være av to. typer: hovedmaterialer og tilsetninger. Slik det brukes i denne beskrivelse og i kravene som angir foreliggende oppfinnelse er "hovedmaterialer" bestanddeler som er nødvendige for å skape en bestemt definerende egenskap for et slam; "tilsetninger" er bestanddeler som modifiserer eller forbedrer de definerende eller andre egenskaper ved slammet. Ethvert slam vil alltid ha hovedmaterialer og det kan, men behøver ikke, ha tilsetninger.

For de typer av slam og fluider/væsker som den foreliggende oppfinnelse angår, er det alltid minst tre hovedmaterialer for å danne en definerende egenskap. For eksempel er en definerende egenskap for et sementslam dets densitet. Tre hovedmaterialer for å frembringe denne egenskap er en hydratvæske (for eksempel ferskvann, saltvann, saltoppløs-ning) en sementaktig substans (for eksempel sement) og et densitetsregulerende middel (for eksempel flyveaske). Som et ytterligere eksempel er en definerende egenskap for en borevæske også densitet; tre hovedmaterialer for å få til en ønsket densitet i en borevæske er et flytende medium (for eksempel ferskvann, saltvann, saltoppløsning, hydrokarbon-væskes), og et viskositetsregulerende middel (for eksempel bentonitt) og et densitetsregulerende middel (for eksempel barytt). Som et annet eksempel er en definerende egenskap for et herdbart slam selve oppskriften; tre hovedmaterialer for en oppskrift på et herdbart slam er en fortynningsvæske (for eksempel ferskvann, sjøvann, saltoppløsning, hydrokarbon-væske), en borevæske for eksempel som angitt ovenfor, og en sementaktig substans (for eksempel sement, flyveaske, masovnslagg).

Selv om minst tre hovedmaterialer er nødvendige for å oppnå en definerende karakteristikk av den type og for de slam som er omhandlet ovenfor, har som regel blandeprosessene for slammene vært innrettet for kontinuerlig blanding av bare to primærstrømmer av hovedmaterialer. Denne begrensning gjør det nødvendig at andre hovedmaterialer og tilsetninger må blandes på forhånd med en av de to primærstrømmer.

I typiske sementeringssprosesser for eksisterende oljefelt blir en enkel væskestrøm og en enkel strøm med tørrstoff blandet til det ønskede sementslam. Et hovedmateriale for væskestrømmen kan for eksempel være ferskvann, og hovedmateriale for strømmen av tørrstoff er sement. Når det tredje hovedmaterialet for eksempel er flyveaske, og når tørre tilsetninger så som retarderende midler og dispergeringsmid-ler benyttes, blir de på forhånd blandet inn i den tørre sement før den kontinuerlige to-strøms oppslemming begynner.

En mangel ved en slik prosess for forhåndsblanding er redusert fleksibilitet i logistikkene ved sementering på fjerntliggende steder. For eksempel har anlegg til havs i alminnelighet , ikke muligheter for blanding, og hvis tørre tilsetninger er nødvendige, må de derfor blandes med sement i et landbasert anlegg og transportert ut før arbeide kan utførees. Mangel på homogenitet i de forhåndsblandede tørre materialer er en annen mangel ved denne prosess på grunn av mulige uheldige egenskaper ved sementen nede i hullet. Dvs. at de fysiske og kjemiske egenskaper i sementslammet varierer på grunn av den manglende ensartethet eller homogenitet og på den måte ikke tilfredsstiller arbeidskriteriene slik at avvik kan finne sted når det gjelder kvaliteten nede i borehullet.

Blanding av to flytende strømmer blir også benyttet for herdbare slamsystemer. Selv om to viktige væsker (borevæske og vann), et viktig tørt materiale (det sementaktige stoff) og flere mindre mengder stoffer (tørre og flytende tilsetninger for aktivering av det sementaktige stoff og for styring av slammets egenskaper) kan benyttes for å oppnå et ønsket herdbart slam, er dagens praksis å forhåndsblande to viktige væsker og alle tilsetninger i et stort oppbevarings-volum. En kontinuerlig blandeprosess blir så benyttet for tilsetning av den eneste strøm av viktige tørrstoffer til en enkel fluidumstrøm av forhåndsblandede stoffer.

En mangel ved denne to-strøms oppslemningsprosess for herdbart slam er at den krever plass for lagring av et stort volum (for eksempel 400-800 fat) til oppbevaring av det samlede volum av forhåndsblandede stoffer før den to-strøms oppslemningsprosess utføres. En så stor plass er i alminnelighet ikke tilgjengelig på en platform til havs eller et skip, men det linnes som regel plass pa platrormer til havs for lagring av hver av bestanddelene enkeltlvs.

Denne to-strøms oppslemnings- eller slammlngsprosess for herdbart slam gir andre ulemper Innbefattende: egenskapene ved forhåndsbehandlet borevæske kan bli forringet i opp-bevarlngstankene (for eksempel kan tilførsel av disper-gerings- og/eller fortynningsvæske til borevæsken føre til at faste stoffer felles ut hvis omrøringen ikke er tilstrekkelig og mange borerigger har ikke tilstrekkelig omrørte slam-tanker), og sammensetningen av slammet og prøving må begynne flere dager før innføring i borehullet slik at borevæsken kan bli behandlet og derfor kan forandringer i siste øyeblikk og "i-flukten"-forandringer ikke bli utført.

Sementaktig slamming, særlig slamming av herdbart slam som nettopp er omhandlet er hovedbakgrunnen for den prosess som her er beskrevet. Som nevnt tidligere, blir imidlertid en borevæske som regel benyttet som en hovedbestanddel av et oppslemmet herdbart slam. En borevæske, for eksempel den den som benyttes for å skylle vekk borkaks fra brønnboringen, er ikke et sementaktig slam slik dette uttrykk er definert ovenfor. En borevæske blir imidlertid som regel fremstilt med en hovedsakelig to-strøms prosess. For eksempel kan et flytende medium (for eksempel vann) pumpes inn i en brønn som en borevæske til å begynne med. Denne blander seg med stoffer nede i hullet for å danne en blanding som flyter til overflaten der den tas vare på ved lagring, for eksempel i en slamtank eller en annen beholder. En ytterligere borevæske blir som et typisk eksempel fremstilt ved å føre en strøm av det flytende medium (som kan være dannet av to strømmer, for eksempel en vannstrøm og en strøm av flytende hydrokarboner) og en strøm av blandingen fra lagringen inn i en blandeenhet. Styring av den definerende egenskap for denne borevæske foregår som regel ved tilsetning av stoffer i blandingens strøm fra lageret.

En mangel ved denne borevæskeprosess er at stoffene som tilsettes blandingsstrømmen tilføres i doser slik at de riktige forhold mellom bestanddelene ikke oppstår før etter blanding i blandeenheten i en tilstrekkelig lang tid. Dette betyr at denne tidligere kjente prosess ikke har muligheter til kontinuerlig fremstilling av riktig tilmålt borevæske og kan ikke tilpasses hurtig. Resultatet av dette er at en borevæske det blir behov for må fremstilles hurtig før brukstldspunktet og lagres på brønnområdet, noe som kan skape problemer av den type som er omhandlet ovenfor når det er spørsmål om det finnes tilstrekkelig lagerplass og om homogeniteten kan opprettholdes. For eksempel kan det ved et brønnområde bli behov for en forholdsvis tung borevæske som betegnes som "drepeslam" slik at dette kan pumpes ned i en brønn for å "drepe" denne om forholdene skulle kreve det. Med den tidligere kjente prosess må drepeslam blandes og lagres fordi den tidligere kjente prosess ikke kan frembringe slammet kontinuerlig med den eller de definerende egenskaper på det tidspunkt da det oppstår en nødsituasjon som krever dette slam. Drepeslammet må således lagres et eller annet sted på brønnområdet. Dette fører til at forandringer oppstår i drepeslammet slik at det kanskje ikke er egnet for sitt formål når det er behov for dette, og dette er spill av materialer og penger og krever også opprydningsprosedyrer hvis drepeslammet ikke blir benyttet.

Slik det fremgår av det ovenstående, foreligger det et behov for en forbedret kontinuerlig flerkomponents slammingsprosess ved en olje- eller gassbrønn, og da særlig en som byr på kontinuerlig blanding av riktig proporsjonerte andeler av flere hovedmaterialer og flere tilsetninger for å danne sementaktig slam eller borevæsker på et olje- eller gass-brønnområde enten dette ligger på land eller til havs. Dette betyr at en slik prosess må være i stand til slamming uten at det kreves forhåndsblanding. Selv om en slik prosess som det er behov for kan styres manuelt, kan det være fordelaktig å komme frem til en automatisk fremgangsmåte til styring av prosessen for flerkomponents slamming. Foreliggende oppfinnelse er særlig rettet mot nettopp det at automatisk styring foretrekkes.

Foreliggende oppfinnelse overvinner de ovenfor angitte og andre mangler vd tidligere kjent teknikken ved at det er frembragt en ny og forbedret fremgangsmåte til styring av en f lerkomponents.. slammingsprosess ved en olje- eller gassbrønn.

De for oppfinnelsen kjennetegnende trekk ved fremgangsmåten fremgår av den kjennetegnende del av vedlagte patentkrav 1.

Ytterligere utførelsesformer av fremgangsmåten fremgår av de tilhørende underkrav 2-6.

En fordel ved oppfinnelsen er muligheten for kontinuerlig, samtidig og individuell styring av matesystemer for flere hovedmaterialer (enten det gjelder flytende materialer, tørre materialer eller begge) og flere matesystemer for tilsetninger (enten disse er flytende eller tørre tilsetninger) for å danne et slam av den type som her er omhandlet. Denne fremgangsmåte til styring kan lett modifiseres for å øke eller redusere antallet av mateanordninger for hovedmaterialer og/eller mateanordninger for tilsetninger med bare små forandringer. Hurtige reaksjoner på krav som forandrer seg kan således frembringes. Nye matesystemer for flere tilsetninger kan virkeliggjøres uten behov for å utvikle ytterligere maskinvare eller programvare.

Styring av en kontinuerlig flerkomponents slammeprosess ved en olje- eller gassbrønn vil innbefatte: Å bevirke kontinuerlig strømning av en væske for et slam som reaksjon på en faktor for slammets strømningshastighet, kontinuerlig strømning av et tørt materiale for slammet som reaksjon på faktoren for slammets strømningshastighet, og kontinuerlig strømning av en tilsetning for slammet som reaksjon på en strømningshastighet for en på forhånd bestemt av væsken og det tørre materialet.

Sagt på en annen måte, går fremgangsmåten til styring av en kontinuerlig prosess til fremstilling av et flerkomponents slam ved en olje- eller gassbrønn ut på: Å bevirke strømning av minst tre hovedmaterialer inn i en blandeenhet som reaksjon på en virkelig eller ønsket strømningshastighet for slammet, og å bevirke strømning av en tilsetning for blanding i blandeenheten som reaksjon på en strømningshastighet av en opphavelig (parent) strømning innbefattende minst en av den gruppe som består av de tre hovedmaterialer, slammet og en annen tilsetning.

Av det foregående er det således en hovedhensikt med foreliggende oppfinnelse å komme frem til en ny og forbedret fremgangsmåte til styring av en flerkomponents slammingsprosess ved en olje- eller gassbrønn. Andre og ytterligere hensikter, trekk og fordeler ved foreliggende oppfinnelse vil fremgå for fagfolk på dette området etter gjennomgåelse av den følgende beskrivelse av foretrukne utførelser under henvisning til tegningene. Fig. 1 er et blokkskjema som generelt viser slammingsproses- sen ifølge oppfinnelsen. Fig. 2 er et koblingsskjerna og et blokkskjema for en spesiell utførelse av den generelle slammingsprosess. Fig. 3 er et koblingsskjema og blokkskjema for et prøvesys-tem som benyttet til utprøvning av prosessen ifølge oppfinnelsen. Fig. 4 er et diagram som viser strømningshastighet i forhold til tid som viser påviste tilstander under en første prøve ved bruk av systemet på fig. 3. Fig. 5 er et diagram som viser strømningshastighet i forhold til tid der de påviste tilstander i en andre prøve ved bruk av systemet på fig. 3 er gjengitt. Fig. 6 er en graf som viser strømningshastighet i forhold til tid og gjengir de påviste tilstander fra en tredje prøve ved bruk av systemt på fig. 3. Fig. 7 er et diagram som viser trykkstyrke i forhold til tid

for prøveporsjoner fra den tredje prøve.

Fig. 8A og 8B er et flytskjema for en styremetode til

automatisk styring av prosessen ifølge oppfinnelsen. Fig. 9A-9E er et ytterligere flytskjema over styremetoden for automatisk styring av prosessen ifølge foreliggende oppf innelse. Fig. 10A-10I er et flytskjema over en kjøremåte for den

automatiske styremetode.

Som vist på fig. 1, blir ved den generelle prosess som styres ifølge oppfinnelsen flere strømmer av stoffer ledet direkte til en blandeenhet 1. I utførelsen på fig. 1 innbefatter blandeenheten 1 en innløpsblander 2 og en gjennomsnittsbestemmende beholder 4. Imidlertid kan andre anordninger anvendes for å virkeliggjøre blandeenheten 1. For eksempel behøver innløpsblanderen ikke benytets. Ved blandeenheten 1 blir energi til den primære slamblanding tilført slammet. Slik det benyttes her, innbefatter uttrykket "blandeenhet" ikke de anordninger som avgir de adskilte innløpsstrømmer. Slik det benyttes her, skal "direkte til blandeenheten" og lignende ikke omfatte strøm av et stoff inn i en strøm av et annet stoff på oppstrømsiden eller nedstrømsiden av blandeenheten 1.

Uten å begrense foreliggende oppfinnelse, vil den følgende beskrivelse henvise spesielt til den utførelse som er vist på fig. 1 av innløpsblanderen 2/den gjennomsnittsbestemmende beholder 4. Den gjennomsnittsbestemmende beholder 4 vil i det følgende ganske enkelt bli betegnet som et kar som er en form beholderen kan ha, men generelt sett kan den gjennomsnittsbestemmende beholder 4 også være en tank, slambeholder eller annet på forhånd bestemt rom der innløpsstrømmene blir mottatt og blandet til et resulterende slam.

Alle strømmer som er vist på fig. 1 beveger seg gjennom innløpsblanderen 2 til karet 4. Imidlertid kan en eller flere av disse strømmer i utgangspunktet gå direkte til karet 4. Av særlig betydning for foreliggende oppfinnelse er at disse strømmer er adskilt og blir ført direkte til blandeenheten 1. Det er fordelaktig om hver av disse strømmer kommer fra en tilhørende kilde for materialet ved olje- eller gassbrønnen. En eller flere pumper (ikke vist på fig. 1) fører ferdigblan-det slam fra karet 4 inn i en olje- eller gassbrønn eller til andre steder (for eksempel en oppbevaringstank) på kjent måte.

Innløpsblanderen 2 har en eller flere egnede anordninger som er kjent fra olje- og gassindustrien for å få til i det minste en viss blanding av stoffene før de kommer over i karet 4. Et eksempel på en egnet blander er enhver anordning som er beregnet på ved høye energinivåer å føre sammen et antall strømmer av væske eller tørre stoffer til en homogen blanding. Som eksempler kan nevnes en gassfjerner (eduktor), en blander med aksial gjennomstrømning som beskrevet i US-patent nr. 5046855, som det her vises til som referanse, og en versjon av en blander med aksial gjennomstrømning modifisert slik at den kan motta direkte mer enn to innløps-strømmer så vel som sirkulasjonsstrømmen eller resirkula-sjonsstrømmen som er omhandlet i det nevnte patent.

Karet 4 innbefatter også en eller flere egnede anordninger som er kjent innen olje- og gassindustrien for å motta innløpsstrømmer av stoffer og for å blande stoffene til et gjennomsnittlig slam. Et slik kar 4 kan innbefatte en eller flere tanker, flere rom i en tank, og en eller flere ledninger for sirkulasjon eller resirkulasjon. Eksempler på egnede kar innbefatter 8-fats enkle eller dobbelte kammerkar og 25-fats kar med doble eller tredoble rom. Et kar som gir den høyeste blandeenergi blir som regel foretrukket. Stoffene som skal ledes Inn i blandeenheten 1 (særlig gjennom blanderen inn i karet 4 i utførelsen på fig. 1) innbefatter både de tidligere nevnte "hovedmaterialer" og de tidligere angitte "tilsetninger". Det betyr at prosessen kan virke-liggjøres ved å lede alle bestanddelene i en slamsammensetning direkte inn i blandeenheten 1. Imidlertid kan foreliggende oppfinnelse i en videre betydning angis som omfattende ledning av minst tre adskilte strømmer av forskjellige hovedmaterialer direkte inn i blandeenheten 1 ved olje- eller gassbrønnen, der hvert av hovedmaterialene er nødvendige for å gi slammet en på forhånd bestemt definerende egenskap. Med denne mer omfattende bakgrunn kan tilsetninger og andre hovedmaterialer også bli ledet direkte til blandeenheten eller en eller flere av disse tilsetninger og andre hovedmaterialer kan tilføyes til en eller flere av de minst tre adskilte strømmer på oppstrømsiden eller nedstrømsiden av blandeenheten 1.

Når det gjelder terminologien som benyttes på fig. 1, innbefatter hovedmaterialer "tørre materialer" 6a, 6b etc. og "væsker" 10a, 10b etc. Selv om hovedmaterialene defineres basert på hvor kritiske de er når det gjelder å oppnå en definerende egenskap for et slam, vil de tørre materialer og/eller væskene som er hovedmaterialene for et bestemt slam også i typiske tilfeller bidra til en stor andel av den samlede gjennomstrømningshastighet for slammet.

"Tilsetningene" som modifiserer eller forsterker egenskapene ved slammet bidrar som regel til en mindre prosentdel av gjennomstrømningshastigheten. På fig. 1 innbefatter disse stoffer "tørre tilsetninger" 8a, 8b etc. og "flytende tilsetninger" 12a, 12b etc.

Tørre hovedmaterialer for et sementslam som blir definert ved dets densitet innbefatter minst et sementaktig stoff (for eksempel sement), og minst et densitetsregulerende middel (for eksempel flyveaske). Tørre hovedmaterialer for et herdbart slam som er definert ved sin sammensetning innbefatter minst et sementaktig stoff (for eksempel masovnslagg, sement, flyveaske). Tørre hovedmaterialer for en borevæske som blir definert ved sin densitet innbefatter minst et viskositetsregulerende middel (for eksempel bentonitt) og minst et densitetsregulerende middel (for eksempel baryitt).

Hovedvæsker innbefatter som regel minst en væske, så som ferskvann, sjøvann, saltlake og flytende hydrokarboner. En eller flere av disse kan benyttes som en fortynningsvæske for et herdbart slam eller som et flytende medium for en borevæske. En borevæske er i typiske tilfeller en hovedvæske for et herdbart slam. Ferskvann, sjøvann og saltoppløsning er eksempler på en hydratiserende væske som som regel er et hovedmateriale for densitet som definerende egenskap ved et sementslam.

Eksempler på tørre tilsetninger innbefatter de som benyttes for væsketap, dispergerende midler, retarderende midler, akselererende midler, aktivatorer og midler til forlengelse. Særlige tilsetninger er perler av kaustisk soda, natriumkarbonat og Spersene. Eksempler på flytende tilsetninger innbefatter de som har samme formål som tørre tilsetninger, men er i flytende form,

Strømningshastighetene for hver av komponentene 6, 8, 10, 12 bestemmes av slammets sammensetning. Selv om slammets sammensetning som regel blir bestemt på forhånd på kjent måte en viss tid før prosessen utføres, kan denne sammensetning forandres når som helst og allikevel virkeliggjøres øyeblik-kelig ved bruk av foreliggende oppfinnelse (dvs. at under forutsetning av at alle stoffer det er behov for finnes i brønnområdet, skal det imidlertid påpekes at bare de enkeltvise stoffer behøver å være tilstede siden ingen forhåndsblanding eller samling er nødvendig fordi stoffene og tilsetningene enkeltvis ifølge prosessen kan tas og blandes ("under-fart"). Styring med strømningshastighetene eller andelene av hver av disse komponenter kan gjøres enten manuelt eller automatisk (fortrinnsvis automatisk som beskrevet i det følgende). Styringen av strømningshas-tighetene foregår ved hjelp av hensiktsmessig mål- og transportutstyr som vist på fig. 1.

Eksempler på måle- og transportutstyr 14a, 14b etc, for de tørre stoffer . 6 innbefatter skruematere, båndtransportører, eduktorer, roterende luftsluser, pneumatiske transportører (for eksempel med styreventiler og med eller uten massestrøm-ningsmålere), enkeltløps strømningsmålere, en venturistrøm-måler for sement som for tiden er under utvikling av Halliburton Services Division of Halliburton Company, og en måleanordning for løs masse som også for tiden er under utvikling hos Halliburton Services.

Eksempler på utmålings- og transportutstyr 16a, 16b etc. for de tørre tilsetninger 8 innbefatter de samme som ovenfor når det gjelder anordningene 14 med unntak med pneumatiske transportører og med tillegg av blandere for delvis løs masse.

Eksempler på utmålings- og transportanordninger 18a, 18b etc. for fluidene 10 innbefatter sentrifugalpumper, reguleringsventiler, pumper med progressive volumer og tannhjulspumper.

Eksempler på utmålings- og transportanordninger 20a, 20b etc. for de flytende tilsetninger 12 innbefatter tannhjulspumper, pumper med progressive volumer, sentrifugalpumper og reguleringsventiler.

Følere som skal gi signaler til bruk ved styring av prosessen kan være av en hvilken som helst utførelse som for eksempel turbinstrømmålere, magnetiske strømningsmålere, pumpehas-tighetsfølere, stillingsanvisere og densimetere.

Det skal nå vises til fig. 2 der like deler er angitt med samme henvisningstall som på fig. 1, og figuren viser en særlig utførelse som er beregnet på den kontinuerlige f lerkomponents slamming av sementaktig slam i henhold til oppfinnelsen. Denne utførelse viser trekket ved foreliggende oppfinnelse der et minimum på tre adskilte strømmer av hovedmaterialet blir ledet direkte inn i blandeenheten 1. En eventuell, men som regel foretrukket, fjerde innløpsstrøm som skapes av en resirkulasjonssløyfe er også vist.

Som vist på fig. 2, blir de fire strømmer med forskjellige sammensetninger kontinuerlig ledet inn i innløpsblanderen 2 (særlig en Halliburton Services aksialstrømblander som er modifisert for å motta alle fire innløpsstrømmer) og gjennom innløpsblanderen 2 til det gjennomsnittsdannende kar 4 for å skape en blanding (dvs. slammet) i karet 4. Denne innløpsstøm foregår uten stans av strømmene gjennom innløpsblanderen 2. En strøm har det tørre materialet 6a (for eksempel sement eller slagg som tilføres av utmålings- og transportanordningene 14a inn i aksialstrømblanderen 2). En annen strøm får væsken 10a (for eksempel vann som blir pumpet inn i aksial-strømblanderen 2 under styring fra en pumpe 22 og en måleventil 24 i utmålings- og transportanordningen 18a som også innbefatter en strømningsmåler 26). En ytterligere strøm fører et annet hovedmateriale (på fig. 2 innbefatter denne strøm en blanding av den andre hovedvæske 10b som kan være borevæske og to flytende tilsetninger 12a, 12b som kan være et dispergeringsmiddel og en aktivator, der tilsetningene pumpes av de respektive målepumper 27, 29 i utmålings- og transportanordningen 20a, 20b inn i væsken 10b som pumpes av en pumpe 28 gjennom en strømningsmåler 30 og en regulerings-ventil 32 som danner utmålings- og transportanordningen 18, enne blanding blir pumpet inn i aksialstrømblanderen 2). Disse strømmer blir blandet i aksialstrømblanderen 2. Fortsatt blanding av disse strømmer foregår på en kjent måte i karet 4. 1 utførelsen på fig. 2 fører den fjerde strøm en del av blandingen som sirkulerer fra karet 4 gjennom innløpsblan-deren 2 for i denne å bli blandet med de tre andre innløps-strømmer. Denne sirkulasjonsstrøm eller resirkulasjonsstrøm befordres av en vanlig pumpe 34 (for eksempel en sentrifugal-pumpe), og densiteten i strømmen overvåkes av et vanlig densimeter 36, (for eksempel et radioaktivt densimeter). Den fjerde strøm flyter gjennom en vanlig eduktor 38 i utførelsen på fig. 2, og i denne eduktor blir den tørre tilsetning 8a (for eksempel en andre aktivator) tilsatt slik at denne utførelse har kontinuerlig tilførsel av en ytterligere tilsetning inn i den del av blandingen som sirkulerer fra karet 4 gjennom innløpsblanderen 2. Mer generelt, kan en eller flere tilsetninger kontinuerlig tilføyes i minst en av strømmene av hovedmaterialer.

Med de fire strømmer som flyter gjennom aksialstrømblanderen 2 i utførelsen på fig. 2 og inn i karet 4 for blanding fåes en slamblanding i karet 4. I det minste en del av blandingen blir pumpet fra karet 4 på vanlig måte. Straks et utgangs-volum av slam er fremstilt i karet 4, kan denne pumping foregå samtidig med de kontinuerlige trinn med innløpsstrøm og blanding som beskrevet ovenfor.

Et skjema over en prøveoppstilling med hvilken den kontinuerlige flerkomponents slamprosess er blitt prøvet med hell, er vist på fig. 3 (deler som tilsvarer de på fig. 1 og 2 har samme henvisningstall). I dette tilfellet var det tre primærstrømmer med hovedmaterialer: strømmer av hovedvaeske til fortynning og borevæske (vann 10a og borevæske 10b) og en strøm av sementaktig hovedstoff (masovnslagg 6a). To flytende tilsetninger 12a, 12b (natriumkarbonat/dispergerende blanding og kaustisk soda) ble tilsatt til strømmen av borevæske. Ingen tørre tilsetninger ble benyttet. De riktige forhold for sammensetning av komponentene ble bestemt ut fra en på forhånd bestemt slamsammensetning. Strømmen av tørt sement- lignende stoff ble styrt ved bruk av en massestyreventil 40 i utmålings- og transportanordningen 14a. Ventilen 40 ble styrt ved påvirkning fra tilbakekoblet slamdensitet som ble målt i resirkulasjonssløyfen av densimeteret 36. Strømningshas-tighetene for de to vaeskestrømmer ble styrt ved bruk av adskilte styreventiler 24, 32 og tilbakekobling av strøm-ningshastighet fra hver av strømmene foregikk ved hjelp av turbinstrømningsmålere 26, 30. De flytende tilsetninger 12a, 12b ble innført i strømmen av borevæske ved bruk av utmål-ingspumper 27, 29. Etter sammenføring av de tre strømmer med hovedmaterialer og tilsetningene innbefattet i innløpsstrøm-men for borevæske direkte inn i blandeenheten 1, ble tilsetningene og hovedmaterialene godt blandet.

Prøven viste at for denne slamsammensetning kunne bestanddelene med hell føres sammen ved bruk av en kontinuerlig prosess. Slammet hadde gode blande- og pumpeegenskaper både i pumpene og i forgreninger. Laboratorieforsøk med slammet svarte på en vellykket måte til forsøksprøver på slammet som var blitt blandet i laboratoriet. Ut fra dette kunne det sluttes at slammets egenskaper ikke ble påvirket av prosessen. Det følgende beskriver prøven mer i detalj.

Mer i detalj omfattet det system som ble prøvet en SKD4-sementeringsskliramme med et 8-fats blandekar 4 og Halliburton Services automatiske densitetsregulering med det følgende ytterligere utstyr: borevæskepumpe 28 - - Deming 5M sentrifu-gal, borevæskestyreventil 32 - - pneumatisk styrt 7,5 cm spjeldventil, ledningsforbindelse for borevæske til blanderen 2 og en alternativ forbindelse i det primære blandekar 4, de to pumper 27, 29 for flytende tilsetninger, hydraulisk kraftkilde til drift av pumpene, og to tanker for flytende tilsetning.

De flytende tilsetninger som ble benyttet var en 50% kaustisk sodaoppløsning og en 25% natriumkarbonatoppløsning med Spersene-dispergeringsmiddel i denne. En lignosulfonat borevæske med en densitet på 1400 g/l fra M-I i Lafayette, La., ble benyttet for prøvene. Slammets sammensetning krevet et fortynningsforhold på 50% vann og 50% opprinnelig borevæske og en densitet på 1440 g/l. Mengder av materialer som ble benyttet i sammensetningen av slammet er satt opp i tabell 1. Selv om tilsetningene som benyttes ved prøven kan blandes som vist på fig. 3, er det fordelaktig å ha alle de flytende tilsetninger adskilt for å unngå at det oppstårs uheldige reaksjoner. For eksempel ble det oppdaget at når kaustisk soda og natriumkarbonat ble ført sammen i oppløsning, foregikk det en utfelling. Når Spersene-dispergingsmiddel ble tilsatt 50$ kaustisk oppløsning, foregikk det en geldannelse som gjorde det. umulig å pumpe blandingen.

Tre adskilte prøvekjøringer ble foretatt, alle ved bruk av samme sammensetning og samme nedstrømningshastighet i borehullet på 5 fat/minutt (bbl/min.). Disse prøvekjøringer var: 1. Manuell styring - med de flytende tilsetninger innført på sugesiden av pumpen 28 og borefluidledningen forbundet med et munnstykke som var installert i aksialstrømblan-deren 2. 2. Automatisk densitetsregulering - med de flytende tilsetninger innført i pumpens utløpsledning på nedstrømsiden av styreventilen 32 (se innløpene 42 på fig. 3) og med ledningen for borefluid koblet for tilførsel til blandekaret 4.

3. Gjentagelse av kjøring 2.

Tabell 1 ovenfor viser strømningshastighetene for hvert av de materialer som var basert på en slamdensitet på 1440 g/l og en strømning ned i borehullet på 5 fat/min.

Den første prøvekjøring ble fullført uten problemer. Slammet ble blandet til den riktige densitet ifølge densimeteret 36 for resirkulasjon, men slammet viste seg å være omtrent 40 g/l for tungt under størstedelen av kjøringen. Et nedsenket densimeter 44 ga en mer nøyaktig avlesning. Under denne kjøring ble flytende tilsetninger innført like foran sugesiden av pumpen 28. For å starte blandeprosessen ble strømmen av borevæske 10b først startet opp fulgt av de flytende tilsetninger 12a, 12b og til slutt av løsmasse-materialet 6a og vannet 10a. Når strømmen av flytende tilsetninger begynte, ble det påvist en økning av viskosi-teten i karet. Imidlertid var slammet i en god pumpbar tilstand. Kurver som viser blandeparametrene er gjengitt på fig. 4.

Formålet med den andre prøvekjøring var å prøve ut det eksisterende system fra Halliburton Services for automatisk densitetsregulering (ADC) og også å benytte de alternative innføringspunkter for de flytende tilsetninger og borevæske. I dette tilfellet ble de flytende tilsetninger 12a, 12b injisert ved innløpene 42 i pumpestrømmen på nedstrømsiden av styreventilen 32 og borevæsken ble pumpen direkte til det primære blandekar 4 ved leding forbi innløpsblanderen 2. Ved begynnelsen av denne kjøring ble densimeteret 36 feilkali-brert og endte opp med blanding av slammet ved omtrent 1340 g/l. Den eksisterende automatiske densitetsregulering fra Halliburton Services ble benyttet i dette tilfellet og densiteten ble opprettholdt innenfor en tiendedel av 100 g/l ved gjennomkjøringen. Denne lave densitet tilsvarer en konsentrasjon av materialer i løs masse på omtrent 81,7 kg/fat av opprinnelig slam. Slammets densitet var så lav at ingen deler ble prøvet i laboratoriet. Denne kjøring er opptegnet på fig. 5.

Den tredje prøvekjøring var en gjentagelse av den andre prøvekjøring bortsett fra at blandingen fant sted ved riktig densitet. Mot slutten av denne kjøring ble silen i pumpen 27 for tilsetning av natriumkarbonatvæske tilstoppet med rust og strømningshastigheten for natriumkarbonat falt til omtrent 13,6 l/min. Av de tre prøver som ble tatt ut og undersøkt hadde således bare den første nokså nær opp til riktig mengde av natriumkarbonat og Spersene-dispergeringsmiddel. Det skal påpekes at i denne kjøring og i kjøring 2 oppsto det ikke et så alvorlig tilbakeslag når det gjelder viskositet som tilfellet var i prøvekjøring 1. Fig. 6 er en gjengivelse av blandingsparametrene for denne tredje prøvekjøring.

Prøveresultatene fra laboratoriet for slammene som er blandet i hver av prøvekjøringene er sammenlignet med utgangsprøvene i tabell 2. Det skal påpekes at i hver av fig. 4 og 6 er utvalgstidene angitt i tittelfeltet. For eksempel hadde de siste to utvalgsprøver som ble tatt i kjøring 3 (fig. 6) meget lite natriumkarbonat og allikevel herder disse og utvikler en viss trykkstyrke. Som en interessant detalj viser fig. 7 en kurve over fasthetsutviklingen tatt fra Halliburton Services "UCA sementanalysator for to av utvalgsprøvene. I det foregående er det gjengitt forskjellige eksempler på prosessen for kontinuerlig blanding av et herdbart slam ved en olje- eller gassbrønn. Denne prosess kan lett tilpasses for kontinuerlig blanding av et sementslam eller en borevæske ved i stedet å benytte de tilhørende hovedmaterialer (og eventuelle ønskede tilsetninger) for nettopp disse blandinger. Når det gjelder blanding av en borevæske for eksempel, kan en fremgangsmåte innbefatte: leding av et flytende medium inn i blandeenheten 1, leding av et viskositetsregulerende middel inn i blandeenheten 1, leding av et densitetsregulerende middel i blandeenheten 1, og blanding av det flytende medium, det viskositetsregulerende middel og det densitetsregulerende middel i blandeenheten til en borevæske. En slik borevæske blir til slutt pumpet ned i brønnen slik at prosessen videre omfatter pumping av borevæsken ned i brønnen og tilbakeføring av i det minste en del av borevæsken fra brønnen og leding av den tilbakeførte del til et lagringssted. Disse trinn med pumping, tilbakeføring og leding av den tilbakeførte del kan utføres på i og for seg kjent vanlig måte.

Det er tatt sikte på at både prosessen for borevæsken og prosessen for det herdbare slam kan utføres i rekkefølge slik at den frembragte borevæske senere kan benyttes til fremstilling av det herdbare slam. Dette betyr at i det minste en del av borevæsken kan tas fra lagringsstedet og føres som et hovedmateriale i prosessen til fremstilling av det herdbare slam. Bruk av i det minste en del av borevæsken fra lagringsstedet innbefatter fortrinnsvis kondisjonering av i det minste en del av borevæsken fra lagringsstedet uten særlig økning av volumet av den kondisjonerte del og pumping av den kondisjonerte del til blandeenheten. Selv om denne kondisjonering kan kreve en egen oppbevaringsmulighet for i det minste en del av borevæsken fra lagringsmuligheten, innbefatter ikke denne kondisjonering behandling av delen på en slik måte at det blir behov for et stort volum eller slik at det dannes et eventuelt overflødig volum av behandlet væske.

Som det fremgår av det ovenstående, kan foreliggende oppfinnelse virkeliggjøres ved bruk av et tidligere kjent system som har muligheter for første og andre strømmer som ledes inn i en blandeenhet i systemet der den første strøm innbefatter en strøm av et første hovedmateriale og den andre strøm innbefatter en strøm av forhåndsblandede stoffer innbefattende minst andre og tredje hovedmaterialer (for eksempel en forhåndsblanding av sement og flyveaske for et sementslam eller en utmålt forhåndsblanding av borevæske og barytt og/eller bentonitt for en borevæske eller en forhånds-blandet borevæske og vann for et herdbart slam). For prosessen som her er beskrevet, er dette system beregnet på å kunne tilpasses tre eller flere innløpsstrømmer av hovedmaterialer i stedet for bare to. I denne forbindelse omfatter foreliggende oppfinnelse den forbedring som består i muligheter for minst tre kontinuerlig riktig avpassede strømmer direkte inn i systemets blandeenhet. Foranstalt-ningen for dette innbefatter: leding av et første hovedmateriale direkte inn i blandeenheten, leding av en strøm som i det minste delvis er ublandet på forhånd direkte inn i blandeenheten der den i det minste delvis ublandede strøm innbefatter minst et og bare et av de andre og tredje hovedmaterialer og leding av det neste av det andre og tredje hovedmaterialer direkte inn i blandeenheten.

Selv om den kontinuerlige flerkomponents slamprosess kan utføres ved bruk av manuell styring slik det ble gjort i noen av de tidligere prøver, er det fordelaktig å anvende automatisk styring fordi det er vanskelig manuelt å overvåke og styre hver av de mange strømmer i prosessen. En hvilken som helst type på styring enten den er manuell eller automatisk kan benyttes. Imidlertid arbeider den foretrukne utførelse av automatisk styring på den følgende måte. Eksempler på innledninger og utledninger for en styring som er knyttet til det tidligere beskrevne prøvesystem er vist med strek-punkterte signallinjer på fig. 3.

Den følgende beskrivelse av fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen til automatisk styring har som referanse fig. 8A og 8B og fig. 9A-9E.. Fig. 8A og 8B viser flytskjemastyring fra en overvåker-styreenhet 46 ved hjelp av styringer 48 for hovedmaterialer og styringer 50 for tilsetninger. Fig. 8A og 8B viser spesielt hvorledes styringer 50 for tilsetninger slavisk følger de respektive "opphavelige" (parent) strømmer av hovedmateriale. Fig. 9A-9E viser ytterligere trekk ved den automatiske styremetode, innbefattende styring av nivået i karet og densitet (fig. 9B-9D) og en mer generelt opphavelig strøm for en tilsetning der en eller flere strømningshastig-heter kan benyttes for å angi den tilhørende opphavelige strøm (fig. 9E).

En eller flere slamsammensetninger som inneholder de ønskede absolutte masseprosentandeler av tørre hovedmaterialer, de ønskede absolutte masseprosentandeler av hovedvæsker, de ønskede massekonsentrasjoner av tørre tilsetninger og de ønskede massekonsentrasjoner av flytende tilsetninger blir innført på vanlig måte i den overvåkende styrer 46. Den forventede densitet og strømningshastighet for slammet i borehullet blir også innført i den overvåkende styrer 46 sammen med hver slamsammensetning. Hvis nivåstyring i karet benyttes, blir en tilhørende ønsket innstilling av nivået i karet også innført.

Innstillingspunktene for massekonsentrasjonen av tørre og flytende tilsetninger blir tildelt en "opphavelig" (parent) strøm. En slik strøm kan være en hvilken som helst ønsket strøm i systemet som tilsetningen er knyttet til. Eksempler innbefatter en eller flere strømmer av hovedmaterialene, andre tilsetninger og det endelige slam. Et hovedmateriale blir fortrinnsvis knyttet til en hastighetsfaktor for slammet (enten ønsket eller virkelig strømningshastighet) og hovedmaterialet kan ha tildelt ingen, en, eller flere tørre eller flytende tilsetninger. Alle tørre eller flytende tilsetninger må imidlertid være tildelt en opphavelig strøm. Innstillingspunktet for massekonsentrasjon av hver tilsetning kan beregnes som følger: innstillingspunktet for massekonsentrasjon av.. tilsetning = masseprosentandel av tilsetning/- masseprosentandel av opphavelig (parent) materiale.

Overvåker-styreenheten 46 kan realiseres ved hjelp av hvilken som helst passende anordning eller anordninger, enten det er skjedd programmert ved fysisk kobling, ved programvare eller ved fastvare, eller i form av brukertilpassede, integrerte kretser. Bestemte digitale utførelser av datamaskiner innbefatter IBM PC og tilsvarende datamaskiner, program-merbare logikkstyrere (PLC) og Halliburton Services UNI-PRO I, UNI-PRO II og ARC Unit Controller-anordninger.

Etter at en sammensetning eller flere sammensetninger er innført i den overvåkende styrer 46, velges en sammensetning ut som den "aktive sammensetning". Enhver tidligere innført sammensetning kan senere gjøres til den aktive sammensetning når det er ønsket av den som betjener systemet, for eksempel ved hjelp av et tastatur.

Den aktive sammensetning kan modifiseres på et hvilket som helst tidspunkt av den som betjener systemet uten valg av en på forhånd innført sammensetning som den nye aktive sammensetning. Innstillingspunktet for det aktive nivået i karet kan også forandres på et hvilket som helst tidspunkt av den som betjener systemet.

Sammensetningene og innstillingspunktet for karets nivå som innføres i den overvåkende styrer 46 vil vanligvis bli innført lokalt, men avhengig av den maskinvare som benyttes for å implementere dette styresystem kan de også fjerninn-føres og modifiseres slik at det blir mulig å fjernstyre den flerkomponents slammingsprosess.

Den detalj i styresystemet som gjelder når det inneholder flere sammensetninger er en mulig driftsmåte for systemet, men denne kan ikke implementeres i et system som bruker UNI-PRO I-prosesstyreenheter eller UNI-PRO II-prosesstyreenheter. Denne detalj blir mulig hvis en Halliburton Unit Controller eller en prosesstyrer med tilsvarende prosessmuligheter blir benyttet i systemets oppbygning.

Med en valgt aktiv sammensetning vil den overvåkende styrer 46 innføre en startmodus i en operatorkommando (eller kommando definert på annen måte). Under oppstartingsmodus vil den overvåkende styrer 46 sørge for den første fylling av blandeenheten 1. Dette er en porsjonsvis operasjon der det ønskede totale volum blir beregnet ut fra det innførte innstillingspunkt for karets nivå og geometrien for dette bestemte kar 4 (eller annen beholder). Mengdene for hvert av hovedmaterialene og tilsetningene blir bestemt ut fra deres respektive innstillingspunkter og det beregnede totale volum. Deres tilhørende utmålings- og transportanordninger styres for å laste de beregnede samlede mengder i karet 4, der de blir blandet til den første porsjon eller utgangsporsjon. Straks dette er utført, vil den overvåkende styrer 46 avvente en ytterligere operatorinngang (eller inngang definert på annen måte) som instruerer styreren 46 til å påbegynne en hovedoperasjon. Selv om hovedoperasjonen kan foregå på en av tre måter (hold, som er en av eller feiltilstand, manuelt der en som betjener systemet styrer et utgangsstyresignal, og automatisk) når det gjelder et hvilket som helst av hovedmaterialene eller tilsetningene, er bare den automatiske tilstand her av interesse.

I den automatiske arbeidstilstand der kontinuerlig blanding foregår automatisk, beregner den overvåkende styrer 46 ut fra den aktive slamsammensetning og en valgt strømningshastighet i borehullet et innstillingspunkt for massestrømmens hastighet for hvert tørt hovedmateriale og innstillingspunkt for strømningshastigheten for hver hovedvaeske. Innstill ingspunktene for massestrømmens hastighet blir fortrinnsvis benyttet ved utførelse av styremetoden i motsetning til innstilllingspunkter for volumetriske strømningshastigheter på grunn av muligheten for forandringer i densiteten for det tørre materialet som løs masse. Sett mer generelt, vil styremetoden imidlertid omfatte volumetriske eller andre typer styreparametre. I en strømningsmåte der en fast materialstrøm, fremkommer den ønskede strøm. På en forholds-måte der materialet skal tilsettes i forhold til en samlet faktor for slammets strømningshastighet, er en ligning for beregning av innstillingspunktet for hovedmaterialets massestrømningshastighet slik: innstillingspunkt for hovedmaterialets massestrømningshastig-het=(målt eller beregnet massestrømningshastighet for slammet) x (materialets masseprosent) x (korreksjonsfaktor), der den målte massestrømningshastighet for slammet er en følt parameter, den beregnede massestrømningshastighet for slammet (den forhåndsinnførte ventede strømningshastighet for slammet) x (den forhåndsinnførte densitet for slammets sammensetning), materialets masseprosent er den forhånds-innførte verdi for dette hovedmateriale og korreksjonsfaktoren er 1 eller blir bestemt ved multiplikasjon av senere beskrevet nivå for karet og densitetsregulerende faktorer. Den målte eller virkelige massestrømningshastighet for slammet kan benyttes for eksempel når slammet må pumpes så hurtig som mulig under et forhåndsinnstilt punkt for pumpetrykk. Den beregnede massestrømningshastighet benyttes når en bestemt strømningshastighet for slammet er ønsket.

Hvis trekket med automatisk styring av nivået i karet fra den overvåkende styrer 46 settes i virksomhet, vil den overvåkende styrer 46 sammenligne det virkelige, målte slamnivå i karet med det ønskede innstilte punkt for karets nivå og automatisk foreta justeringer av det innstilte punkt for massestrømningshastigheten for hovedmaterialene etter behov i prosessen for å opprettholde et konstant nivå i blandekaret. Justeringen av innstillingspunktene for den valgte masse- strømhastighet kan også gjøres manuelt av den som betjener systemet, om det er behov for dette. Justeringen for å skape det ønskede nivå i karet kan også gjøres ved styring av utløpshastigheten for slampumpen. Trekket med automatisk styring av nivået i karet er et eventuelt trekk.

Hvis et valgbart automatisk korreksjonstrekk for densitet settes i virksomhet, vil den overvåkende styrer 46 sammenligne den virkelige slamdensitet med den innstilte ønskede slamdensitet og foreta justeringer av innstillingspunktet for massestrømhastighet for et eller flere på forhånd valgte hovedmaterialer etter behov for å opprettholde det ønskede innstillingspunkt for slammet. Disse justeringer kan også gjøres manuelt av den som betjener systemet om det er behov for det. Denne automatiske korreksjon av densitet er et eventuelt trekk.

Hvis både styring av nivået i karet og regulering av densitet benyttes, kan de tas i bruk i beregningen av innstillingspunktet for hovedmaterialets massestrømhastighet ved hjelp av "korreksjonsfaktor" som er angitt ovenfor. Verdiene for disse to styringer blir beregnet og deretter multiplisert for å danne korreksjonsfaktoren. Hvis det virkelige slamnivået og den virkelige densitet ligger på sine respektive innstillingspunkter, vil produktet være 1, mens hvis en eller begge av de virkelige verdier ikke ligger på sine tilhørende innstillingspunkter, vil en verdi som er større eller mindre enn 1 fremkomme som produktet avhengig av hvilken vei slamnivået i karet og/eller densiteten avviker fra deres innstillingspunkter. Hver av disse faktorer kan stilles på 1 hvis den tilhørende styring ikke skal benyttes eller settes i virksomhet.

Med massestrømningshastighetens innstillingspunkter for tørre og flytende hovedmaterialer beregnet og innstillingspunktene for konsentrasjon av tilsetninger innført, blir disse innstillingspunkter overført til de respektive tørre/flytende materialstyringer 48 og tørre/flytende tilsetningsstyringer 50. Denne anordning med et fordelt system gjør det mulig å opprettholde styring selv om påfølgende signaler fra den overvåkende styrer 46 går tapt.

Etter mottagelse av et gyldig innstillingspunkt for hovedmaterialets massestrømningshastighet, fra den overvåkende styrer 46, vil en tørr/flytende materialstyring 48 sørge for og justere et utgangsstyresignal til det respektive utmålingssystem for tørre/flytende materialer (dvs. en tilhørende av utmålings- og transportanordningene 14, 18 på fig. 1) i prosessen med tilpasning av den målte virkelige massestrømningshastighet for hovedmaterialet til innstillingspunktet for den ønskede massestrømningshastighet. Den målte massestrømningshastighet fåes fra den tilhørende utmålings- og transportanordning 14 eller 18, og eksempler på disse er omhandlet tidligere. Mer bestemt kan den målte strømningshastighet være et virkelig målt signal fra en anordning for massestrømningshastighet eller en beregnet massestrømningshastighet fra en volumetrisk måleanordning eller en beregnet massestrømningshastighet fra en volumetrisk utmålingsanordning. Det finnes en materialstyring 48 for hvert av de tørre hovedmaterialer 6 med tilhørende utmålings-og transportanordning 14 og for hver hovedvæske 10 og dens tilhørende utmålings- og transportanordning 18.

Hvis en anordning eller en fremgangsmåte er utilgjengelig for nøyaktig måling eller beregning av massestrømningshastigheten for tørre/flytende materialer, eller hvis tilbakekobling fra den målte massestrømningshastighet ikke mottas eller er ugyldig, kan styringen 48 for tørt/flytende materiale arbeide i "åpen sløyfe" uten signalet for målt massestrømningshastig-het. Materialstyringen 48 vil under disse omstendigheter sende et utgangssignal til utmålingssystemet for tørt/flytende materiale slik det er beregnet på grunnlag av et utgangssignal til kurven for massestrømningshastighetens innstillingspunkt eller på grunnlag av et forhold som er blitt innført på forhånd, for eksempel i forbindelse med en kalibreringsprosedyre.

Hvis den respektive styring 48 for tørt/flytende materiale ikke er i stand til å opprettholde sin virkelige massestrøm-ningshastighet. innenfor et forprogrammert feilbånd for innstillingspunktet, blir den overvåkende styrer 46 flagget via statuslinjen til styringen for det tørre/flytende materialet. Straks den blir flagget, vil det overvåkende program treffe passende foranstaltninger for å oppheve problemet og også gi den som betjener systemet melding om dette. Trekket med statuslinje for styringen av tørr/flytende tilsetning er et valgfritt trekk.

Ut fra det foregående, omfatter en automatisk styremetode: kontinuerlig leding av en rekke stoffer inn i en blander og styring av strømmene av disse stoffer som reaksjon på tilhørende på forhånd bestemte innstillingspunkter for strømmen av hvert av disse stoffer. Stoffene innbefatter minst et tørt hovedmateriale og et flytende hovedmateriale. Som forklart tidligere når det gjelder den samlede prosess, finnes det minst et tredje hovedmateriale som har sin egen styring 48 som vist på fig. 8A og 8B ved (...).

Når det gjelder styringene 50 for tilsetning, kan hver av disse benyttes i en hvilken som helst anvendelse der en respektiv tilsetning skal tilføres prosessen med en hastighet som står i forhold til en opphavelig strøm. Som vist på fig. 8A og 8B, kan en ledende strøm være en enkel målt massestrøm av hovedmateriale. Som vist på fig. 9E, kan imidlertid flere strømningshastigheter anvendes for å danne en opphavelig strøm som den tilsetning det gjelder skal stå i et bestemt forhold til. Slike flere strømmer kan for eksempel innbefatte de virkelige strømningshastigheter for hovedmateriale, andre tilsetninger og slammet.

Hver tilsetningsstyring 50 har et innstillingspunkt innført som en tilsetningskonsentrasjon, og deretter bestemmer styringen 50 tilførselshastigheten slik at konsentrasjonen av tilsetning i prosessvæske blir nøyaktig overholdt. Slik tilsetningsstyring krever de følgende inngangssignaler: hovedstrømningshastighet(er) for den opphavelige strøm eller den resulterende forholdsvariable som er beregnet på grunnlag av dette, innstillingspunktet som er innført som en konsentrasjon (for eksempel liter/1000 liter, kg/fat etc.) og den virkelige massestrømningshastighet for tilsetningen. Dette gir ved utgangen et analogt signal som er proporsjonalt med den ønskede massestrømningshastighet for tilsetning. Imidlertid kan andre typer utgangsstyresignaler anvendes (for eksempel pulsbreddemodulasjon).

Etter mottagning av et gyldig innstillingspunkt for konsentrasjonen fra den overvåkende styrer 46, bruker en styring 50 for tørr/flytende tilsetning dette innstillingspunkt sammen med informasjon fra den opphavelige strøm til å beregne et innstillingspunkt for en massestrømningshastighet for den tørre/flytende tilsetning det gjelder. En ligning for å gjøre dette er:a innstillingspunkt for tilsetningens massestrøm-ningshastighet = (massestrømningshastighet for det opphavelige materialet) x (innstillingspunkt for tilsetningens massekonsentrasjon). Etter at det ønskede innstillingspunkt for den tørre/flytende tilsetningsmassestrømningshastighet er beregnet, vil den tilhørende styring 50 for tørr/flytende tilsetning frembringe og justere et utgangsstyresignal til det tilhørende utmål ingssystem 16 eller 20 på fig. 1 i prosessen med å tilpasse den målte virkelige massestrømnings-hastighet til det ønskede innstillingspunkt for massestrøm-ningshastighet. Den målte massestrømningshastighet fåes fra de respektive utmålings- og transportanordninger 16 eller 20, som det er gjengitt eksempler på ovenfor. Mer generelt, kan den målte massestrømningshastighet være et virkelig målt signal fra en hastighetsanordning for massestrøm eller en beregnet hastighet for massestrømning basert på en volu metrisk måleanordning eller en beregnet massestrømningshas-tighet fra en volumetrisk utmålingsanordning. Det finnes en tilsetningsstyring 50 for hver tilsetning 8, 12 og dens tilsluttede utmålings- og transportanordning 16, 20.

Hvis en anordning eller fremgangsmåte ikke er tilgjengelig til nøyaktig måling eller beregning av massestrømningshastig-heten for en tørr/flytende tilsetning, eller hvis til-bakekoblingen fra den målte massestrømningshastighet ikke blir mottatt eller er ugyldig, kan den tørre/flytende tilsetningsstyring 50 arbeide i "åpen sløyfe" uten signalet for målt massestrømningshastighet. Tilsetningsstyringen 50 sender under disse forhold et utgangssignal til den tørre/- flytnde tilsetnings-utmålingssystem slik det beregnes på grunnlag av et utgangssignal til kurven for massestrømnings-hastighetens innstillingspunkt eller forhold som er blitt innført på forhånd, for eksempel som resultat av en kalibreringsprosedyre for den utmatningsanordning for tilsetning det gjelder. Ved bruk av dette trekk innbefatter styremetoden et trinn med leding av tilsetningen innbefattende: frembringelse av et styresignal som reaksjon på et innstillingspunkt for konsentrasjonen av tilsetningen og en virkelig strømningshastighet for en på forhånd bestemt opphavelig strøm, kjøring, som resultat av et gyldig tilbakekoblingssignal som angir virkelig strøm av tilsetning gjennom utmålingsanordningen som står i forbindelse med tilsetningen der utmålingsanordningen for tilsetningen i lukket sløyfe styrer bruken av styresignalet og tilbakekoblingssignalet, og kjøring som reaksjon på et ugyldig tilbakekoblingssignal der utmålingsanordningen for tilsetningen i åpen sløyfe styrer bruken av styresignalet og en på forhånd bestemt svarkarak-teristikk fra tilsetningens utmålingsanordning. Et eksempel på slik åpen sløyfestyring er beskrevet i US-patentansøkning Serial nr. 07/955531, innlevert 1. oktober 1992, og det vises til denne som referanse. Samme type styring kan benyttes for hovedmaterialene som angitt ovenfor.

Hvis styringen 50 for tørr/flytende tilsetning er ute av stand til å opprettholde den virkelige massestrømningshastig-het innenfor et forhåndsprogrammert feilbånd når det gjelder innstillingspunktet, blir den overvåkende styrer 46 flagget via statuslinjen for den tørre/flytende tilsetningsstyring. Straks den er flagget, treffer det overvåkende program de rette foranstaltninger for å oppheve problemet og også gjøre den som betjener systemet oppmerksom på forholdene. Trekket med statuslinje for den tørre/flytende tilsetningsstyring er et valgfritt trekk.

Av det foregående, omfatter den automatiske styremetode dessuten: kontinuerlig leding av en flerhet av tilsetninger for blanding med flerheten av hovedmaterialer, og styring av strømmen av flerheten av tilsetninger som reaksjon på respektive på forhånd bestemte innstillingspunkter for tilsetninger for hver av flerheten av tilsetningene, innbefattende bestemmelse av hvert tilhørende på forhånd bestemt innstillingspunkt for tilsetning som resultat av den respektive strømningshastighet for en respektiv opphavelig strøm.

De foregående trinn blir gjentatt inntil arbeidsmåten for den overvåkende styrer 46 forandres.

På samme måte som den overvåkende styrer 46, kan de tørre/- flytende materialstyringer 48 og de tørre/flytende styringer 5Q implementeres med en hvilken som helst passende anordning. Disse kan innbefatte en eller flere deler av anordningen til implementering av den overvåkende styrer 46 eller adskilte anordninger. Eksempler på programvare/fastvare-implementerte enheter er UNI-PRO I-enheter, UNI-PRO II-enheter, ARC Unit Controller eller en blanding av disse styringer. Styremaskin-vare andre enn Halliburton Services sammensatte styringer, så som PC-baserte eller PLC-baserte systemer, er eksempler på andre anordninger til implementering av styresystemet ifølge oppfinnelsen. Hvis det blir implementert med flere maskin vareenheter, kan de fleste hovedfunksjoner for den overvåkende styrer fordeles blant de forskjellige maskinvareenheter der noen funksjoner blir gjentatt blant antallet av maskinvareenheter. Som nevnt tidligere, er visse trekk ved styresystemet valgfrie trekk avhengig av den styrenede maskinvare som benyttes for å implementere systemet. Hvis tilstrekkelig prosesskraft og tilstrekkelig inngang/utgang er tilgjengelig, kan de forskjellige valgfrie trekk ved styresystemet settes i virksomhet.

Ut fra det foregående, kan fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen sies å være en metode til styring av en kontinuerlig flerkomponents slammingsprosess ved en olje- eller gassbrønn omfattende: kontinuerlig leding av et fluid for et slam som reaksjon på en faktor for slammets strømningshastighet, kontinuerlig leding av et tørt materiale for slammet som resultat av faktoren for slammets strømningshastighet og kontinuerlig leding av en tilsetning for slammet som resultat av en strømningshastighet for i det minste et på forhånd bestemt materiale av de flytende og tørre materialer. Fremgangsmåten omfatter fortrinnsvis videre: måling av slammets densitet, sammenligning av den målte densitet med en på forhånd bestemt ønsket densitet, og endring av strømmene av flytende og tørre materialer som resultat av sammenligningen av den målte densitet med den ønskede densitet.

Fremgangsmåten omfatter dessuten fortrinnsvis: måling av slamnivået I blandekaret, sammenligning av det målte nivå med et på forhånd bestemt innstillingspunkt for ønsket slamnivå og forandring av massestrømningshastighetene for det flytende og tørre materialet som resultat både av sammenligningen av den målte densitet med den ønskede densitet og sammenligningen av det målte nivå i karet og det ønskede nivå i karet.

Sagt på en annen måte, byr foreliggende oppfinnelse på en fremgangsmåte til styring av en kontinuerlig prosess til fremstilling av et f lerkomponents slam ved en olje- eller gassbrønn omfattende: tilførsel av et flytende materiale til en blander, tilførsel av tørt materiale til blanderen og tilførsel av en tilsetning til blanderen der hvert av disse tilførselstrinn innbefatter ytre trinn som følger. Tilførselen av et flytende materiale innbefatter: beregning av et innstillingspunkt for masse-strømningshastighet for det flytende materialet som reaksjon på en på forhånd bestemt absolutt masseprosentandel for det flytende materialet, en på forhånd bestemt ønsket densitet for slammet og en på forhånd bestemt ønsket strømningshas-tighet for slammet inn i olje- eller gassbrønnen, og fremføring av det flytende materialet som resultat av det beregnede innstillingspunkt for massestrømningshastighet for det flytende materialet. Tilførsel av tørt materiale til blanderen innbefatter: beregning av et innstillingspunkt for massestrømningshastighet for det tørre materialet som reaksjon på en på forhånd bestemt absolutt masseprosentandel for det tørre materialet, den på forhånd bestemte densitet for slammet og den på forhånd bestemte strømningshastighet for slammet inn i olje- eller gassbrønnen, og fremføring av det tørre materialet som reaksjon på det beregnede innstillingspunkt for massestrømningshastighet for det tørre materialet. Tilførsel av en tilsetning til blanderen innbefatter: beregning av et innstillingspunkt for masse-strømningshastighet for tilsetningen som resultat av en på forhånd bestemt massekonsentrasjon for tilsetningen og massestrømningshastigheten for en på forhånd bestemt opphavelig strøm og fremføring av tilsetning som resultat av det beregnede innstillingspunkt for massestrømningshastighet.

For systemer som er implementert med programvare/fastvare kan en hvilken som helst egnet type programmering benyttes. I den foretrukne utførelse er proporsjonal-integral-derivativ (PID) styring implementert. Eksempler på andre styreteknikker innbefatter, uten begrensning, fuzzy logikk, glidende modus, ekspertsystem, adaptiv styring og nøytralt nett.

Det generelle styreprogram for den foretrukne utførelse er utført som en tilbakekoblet styrealgorltme som kjøres i Halliburton Services UNI-PRO II-prosesstyrer som har flere formål. Flere kopier av dette program kan kjøres samtidig for å gi styring av flere delsystemer i det samlede prosessystem fra en enkel , enhet. UNI-PRO II har også forbindelser til verden utenfor, innbefattende analoge innganger, digitale innganger, analoge utganger, digitale utganger og operatør-grensesnittet i en kompakt mobil enhet.

Dette generelle styreprogram er basert på den feildrevne proporsjonale, integrale og derivative type tilbakekoblet styrer som er i omfattende bruk, og der et feilsignal som benyttes for korreksjonsstyring, er forskjellen mellom det innstilte punkt eller den ønskede verdi og den virkelige verdi slik den blir bestemt ut fra en måling som angir stoffets strømningshastighet. Dette program er fleksibelt og kan benyttes til å styre de fleste typer systemer man står overfor i olje- og gassindustrien. Et bestemt program som kan benyttes er Halliburton Services GPID-program. Et flytskjema for dette program slik det er tilpasset for implementering av den foregående kjøremåte er vist på fig. 10A-10I.

Særlige egenskaper ved en spesiell implementering innbefatter : 1. Tre arbeidsmåter: "Holdemodus" er en utkoblet tilstand eller utgangstilstand, "manuell modus" lar den som

. betjener systemet direkte styre utgangsstyresignalet og "automatisk modus" bruker den programmerte teknikk for å

opprettholde det respektive innstillingspunkt.

2. Tre primære variable inngangsmuligheter: Et "innstillingspunkt" er den ønskede verdi, en "prosessvariabel er verdien på systemets tilstand, og en "forhåndsvariabel" benyttes når den ønskede tilstand er proporsjonal med en annen systemvariabel. Alle disse verdier kan gjengis med analoge eller digitale signaler fra verden utenfor eller de kan beregnes med et annet program som kjøres samtidig eller innføres av den som betjener systemet ved bruk av en

datainnføringsanordning, for eksempel et tastatur.

3. Tilbakekoblingsmuligheter: Tilbakekoblingsstyring kan utføres med en hvilken som helst kombinasjon av proporsjonale, integrale eller derivative ledd for feil. 4. Utgangsforskyvning: Dette trekk lar brukeren stille inn et utgangsnivå ved start. Programmet driver da prosessen fra denne verdi til det respektive innstillingspunkt. Dette lar systemt oppnå innstillingspunktet hurtigere fordi prosessen bringes meget nærmere den endelige tilstand før styreren begynner å redusere feilnivået. Dette er også nyttig i situasjoner der startmomentet på en hydraulisk motor for eksempel er betydelig høyere enn det dreiemoment

som er nødvendig for tilstanden ved innstillingspunktet.

5. Type av utgangsstyresignal:

a) En mulighet er et standard utgangsstyresignal som normalt blir benyttet med prosesstyreanordninger som ikke

tidsintegrerer deres inngangsstyresignal. Denne type styreanordning krever et konstant inngangsstyresignal hvis prosessen skal holdes på en annen verdi enn null. Eksempler på denne type styreanordning innbefatter en hastighetsstyring for en pumpe, hastighetsstyring for motor og ventilstillere med stillingsstyring i lukket sløyfe. Det standard utgangssignal er, når det benyttes til styring av disse typer anordninger, proporsjonal med den ønskede hastighet eller innstilling av den prosess som styres. Dette proporsjonale signal kan beskrives som

"tidligere signal + delta" der "delta" er en ytterligere korreksjon som gjøres for enhver følt feil mellom de virkelige og ønskede verdier for den prosess som styres.

b) En annen mulighet er å benytte et valgfritt styresignal for prosesstyreanordningene der disse tidsintegrerer

sitt inngangsstyresignal. Denne type prosesstyrer vil holde sin styreprosess på den verdi som fåes fra det foregående inngangsstyresignal. Et eksempel på denne type prosesstyrer er et roterende drivsystem til retningsstyr-ing av en ventil uten stillingsstyring i lukket sløyfe.

Når et styresignal sendes til det roterende drivsystem, vil det dreie seg til en ny stilling og holde denne stilling inntil den mottar en ny styresignalinngang. I dette tilfellet benyttes utgangsstyresignalet fra prosesstyreren til brått å åpne eller brått å lukke den roterende drivanordning til en ny ønsket stilling (dette signal er ganske enkelt "delta" delen av det standard utgangsstyresignal). Denne mulighet gjelder også to analoge utgangskanaler som benyttes uavhengig av hverandre for å frembringe positive og negative forandringer i den ønskede prosss hvis prosesstyreanordningen krever dette.

Disse to typer utgangsstyresignaler er omhandlet i US-patentansøkning Serial nr. 07/822189 innlevert 16. januar 1992, og det vises til denne som referanse. Ved bruk av dette trekk med valgbart styresignal innbefatter trinnet med tilførsel av tilsetning i fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen: bestemmelse om en utmålingsanordning for tilsetning som står i forbindelse med tilsetningen og benyttes til styring av den mengde tilsetning som skal tilføres.krever en første type styresignal eller en andre type styresignal, og frembringelse av et styresignal for tilsetningens utmålingsanordning som resultat av et beregnet innstillingspunkt for massestrømhastighet, en virkelig massestrømhastighet for den på forhånd bestemte opphavelige strøm, og bestemmelse om en første type styresignal eller en andre type styresignal er nødvendig. 6. Signaldempning: Denne valgmulighet er et filter for å redusere virkningen av støysignaler på signaler for

forholdet og prosessvariable.

7. Områdekontroll og diagnose: Dette kontrollerer gyldig-heten av innkommende signaler mot et område som brukeren har stilt inn. Når det oppstår en tilstand som ligger utenfor grensene, stilles et flagg som kan benyttes av andre rutiner for enten å treffe foranstaltninger eller utløse alarmer. 8. To visningsmuligheter: Den numeriske verdi for en hvilken som helst av de variable som benyttes i programmet, innbefattende innstillingspunkt, prosessvariable, feil, utgang, eller forholdsvariable kan gjengis. En stapelgraf

over feil eller utgang kan også vises.

9. Begrensning av utgangshastighet: Dette trekk begrenser den hastighet hvormed utgangssignalet kan forandre seg.

Dette blir benyttet når det er ønskelig ikke å foreta plutselige forandringer i systemet som dette ikke kan håndtere mykt og jevnt (for eksempel hindre vannslag,

dempe høye treghetslaster ).

10. Fjernstyring: Prosessen kan fjernstyres ved bruk av analoge eller digitale signaler for å styre dens forløp. 11. Forholdsmetrisk styring: Dette gjelder styring av prosesser som blir styrt som en konsentrasjon i forhold til en annen prosessvariabel. For eksempel styring av hastigheten på en flytende tilsetning som tilføres som en konsentrasjon til en hovedstrømningshastighet. 12.Støtfrie overganger mellom arbeidsmåter: Dette trekk lar den som betjener systemet veksle mellom manuell og automatisk arbeidsmodus uten å innføre katastrofalea forandringer i systemet. Ved bruk av dette trekk vil trinnet med tilførsel av en tilsetning automatisk innbefatte styring av en utmålingsanordning for tilsetning knyttet til tilsetningen for styring av mengden av tilsetning som tilføyes uten at den som betjener prosessen manuelt styrer utmålingsanordningen for tilsetning. I tilknytning til dette omfatter fremgangsmåten videre: valgbar utkobling av den automatiske styring for utmål ingsanordningen for tilsetning og innkobling av støtfri manuell styring for tilsetningens utmålingsanordning der den som betjener systemet manuelt justerer tilsetningens utmålingsanordning fra den siste tilstand med automatisk styring for tilsetningens utmålingsanordning før utkobling av den automatiske styring, og valgbar utkobling av den manuelle styring av utmålingsanordningen for tilsetning og innkobling av støtfri automatisk styring

for tilsetningens utmålingsanordning fra den siste tilstand av manuell styring av tilsetningens utmålingsanordning før utkobling av den manuelle styring. Se US-patentansøkning Serial nr. 07/822189 fra 16. januar 1992,

som det her vises til som referanse.

13.Dødbånd: Denne mulighet skaper et bånd rundt et innstill ingspunkt der båndet er godtatt som en sone med null feil. Dette gir myk virkning nær innstillingspunktet og reduserer virkningene av støy.

Dette program kan benyttes for så godt som enhver anvendelse der enkel inngangs/utgangs-PID-styring vil virke. Dette innbefatter ventilinnstilling, mengdetilpasning av flytende tilsetning og tørr tilsetning, pumpehastighet etc. Det opphever behovet for spesialiserte programmer på de fleste styreområder.

Claims (6)

1. Fremgangsmåte for å fremstille et fler-komponent slam, i en kontinuerlig prosess, for en olje- eller gassbrønn, der fremgangsmåten omfatter å tilføre en væske til en blander, og tilføre et tørt materiale til blanderen og å tilføre en tilsetning til blanderen,karakterisertved at et massestrømningshastighet-innstillingspunkt for væsken, en forutbestemt ønsket densitet for slammet, og en forutbestemt ønsket strømningshastighet for slammet inn i olje- eller gassbrønnen, og væske bevirkes til å strømme som reaksjon på den beregnede massestrømningshastighetens innstillingspunkt for væsken, et massestrømningshastighet-innstillingspunkt for det tørre materialet beregnes som reaksjon på en forutbestemt absolutt masseprosentandel for det tørre materialet, den forutbestemte ønskede tetthet for slammet, og den forutbestemte ønskede strømningshastighet for slammet inn i olje- eller gassbrønnen, og det tørre materialet bevirkes til å strømme som reaksjon på det beregnede massestrømningshastighet-innstillingspunktet for det tørre materialet, og et massestrømningshastighet-innstillingspunkt for tilsetningen beregnes som reaksjon på en forutbestemt massekonsentrasjon for tilsetningen og massestrømningshastig-heten for en forutbestemt av nevnte væske og det tørre materialet, og tilsetningen bevirkes til å strømme som reaksjon på den beregnede massestrømningshastighetens innstillingspunkt.

2. Fremgangsmåte som angitt i krav 1,karakterisert veddessuten å omfatte: Å måle densiteten av en blanding av væsken, det tørre materialet og tilsetningen oppnådd ifølge fremgangsmåten i krav 1, å sammenligned den målte densiteten og den ønskede densiteten, og å endre minst ett av massestrømningshastighet-innstillingspunktene for væsken og det tørre materialet som reaksjon på sammenligningen av den målte densiteten med den ønskede densiteten.

3. Fremgangsmåte som angitt i krav 2,karakterisert veddessuten å omfatte: Å måle et nivå av slammet, å sammenligne det målte slamnivået og et forutbestemt, ønsket slamnivå, og å endre strømningene av væsken og det tørre materialet som reaksjon på både sammenligningen av den målte densitet med den ønskede densitet og sammenligningen av det målte slamnivået og det ønskede slamnivået.

4 . Fremgangsmåte som angitt i et hvilket som helst av kravene 1-3,karakterisert vedat den bevirkede strømning av tilsetningen innbefatter: Å generere et styresignal som reaksjon på det beregnede massestrømningshastighets-innstillingspunktet, å betjene, som reaksjon på et gyldig tilbakeført signal som indikerer faktisk strømning av tilsetningen gjennom en måleanordning som kommuniserer med tilsetningen, tilsetningsmåleanordningen under lukket-sløyfestyring ved å anvende styresignalet og det tilbakeførte signalet, og å betjene, som reaksjon på et ugyldig tilbakeført signal, tilsetningsmåleanordningen under åpen-sløyfestyring ved å anvende styresignalet og en forutbestemt reaksjons-karakteristikk hos tilsetningsmåleanordningen.

5. Fremgangsmåte som angitt i et hvilket som helst av kravene 1-3,karakterisert vedat den bevirkede strømning av tilsetningen innbefatter: Å bestemme hvorvidt en tilsetningsmåleanordning som kommuniserer med tilsetningen og anvendes for å styre mengden av tilsetning som tilsettes krever en første type av styresignal eller en andre type av styresignal, og å generere et styresignal for tilsetningsmåleanordningen som reaksjon på den beregnede massestrømningshastig-hetens innstillingspunkt og bestemmelsen av hvorvidt en første type av styresignal eller en andre type av styresignal ønskes.

6. Fremgangsmåte som angitt i et hvilket som helst av kravene 1-3,karakterisert vedat å bevirke strømning av tilsetningen innbefatter automatisk å styre en tilsetningsmåleanordning som kommuniserer med tilsetningen for å styre mengden av tilsetning som tilsettes uten at en operatør for prosessen manuelt styrer tilsetningsmåleanordningen, idet fremgangsmåten dessuten omfatter: Selektivt å sette den automatiske styring for tilsetningsmåleanordningen ut av funksjon og muliggjøre støtfri manuell styring for tilsetningsmåleanordningen, idet operatøren manuelt justerer tilsetningsmåleanordningen fra den siste tilstanden av automatisk styring av tilsetningsmåleanordningen forut for å sette den automatiske styringen ut av funksjon, og selektivt å sette den manuelle styringen for tilsetningsmåleanordningen ut av funksjon og muliggjøre støtfri automatisk styring for tilsetningsmåleanordningen fra den siste tilstanden av manuell styring av tilsetningsmåleanordningen forut for å sette den manuelle styringen ut av funksjon.