NO312150B1 - Innretning for lagring av bildeinformasjon presentert på en visningsskjerm - Google Patents

Description

Denne oppfinnelse gjelder en innretning for lagring av bildeinformasjon presentert på en visningsskjerm, særlig på et delområde på en bildeskjerm i en monitor for fjernsyn, med et lagringsmedium som kan festes på skjermoverflaten ved hjelp av et aktivt heftsjikt som vender inn mot skjermoverflaten.

En slik innretning er allerede kjent fra US patent 4 613 904, idet det der beskrives en innretning som registreres ved hjelp av optiske signaler via en fotocelle og hvor signalene etter registreringen omvandles til elektriske signaler for lagring. Innretningen kan festes til en monitor eller annet ved hjelp av heftstrimler.

Ved mottaking av vanlige fiemsynsprograrnrner har betrakteren utelukkende rollen som passiv konsument. Da således seeren ikke alltid opplever dette som særlig utfordrende vil tilsvarende ofte en fjernsynskveld komme til å forløpe temmelig uinteressant og uten spesielle høydepunkter.

Dette fører for det første til at fjernsynssendekanalen på grunn av manglende attraktivitet av programmene ikke far de nødvendige seerantall eller ønsket tildelt sendetid, og for det andre til at man ikke får noe direkte og pålitelig mål for hvor mange seere som har betraktet et bestemt fjernsynsprogram. En slik tilbakemeldingsinformasjon får man derved utelukkende ved direkte remrspørring av en mindre og statistisk vurdert seergruppe, hvorfra man - imidlertid ikke med ønsket konfidens - tilordner det totale seeraspekt.

For å unngå disse ulemper har man forsøkt å gjøre fjernsynsprogrammene mer interessante ved at man tilføyer tilskueroppgaver eller spørreleker i programmet, slik at seerne skriftlig eller via telefon kan gi tilbakemelding til fjernsynsstasjonen. Ut fra de innkomne svar får man på programsiden en viss informasjon over hvor stor dekning programmet har hatt.

En ulempe med denne kjente fremgangsmåte er at lokkemidlene for seerne innenfor et stadig gjentatt sendeskjema ofte ikke blir benyttet i så stor grad at man ikke får tilbake tilstrekkelig informasjon, og spørreundersøkelser og tilbakesvarsoppgaver vil heller ikke kunne tilpasses i mange programmer.

Denne oppfinnelse søker å bøte på dette ved å skaffe til veie en innretning som er enkel, lar seg fremstille i praksis og kan gjøre ethvert fjernsynsprogram mer interessant ved at seerne blir animert for deltakelse og kan gi informasjon tilbake til fjernsynsstasjonen slik at man der kan bedømme hvor stor seerdekning et bestemt program har.

Ifølge oppfinnelsen løses denne oppgave med en innretning av den innled-ningsvis angitte type og som særmerker seg ved at lagringsmediet er av fotofølsomt materiale.

En slik innretning lar seg anvende på følgende måte:

Fjernsynssenderen sender i bestemte perioder eller kontinuerlig ut informasjon som i monitoren og på et bestemt sted på bildeskjermen presenteres som et gitt symbol på svart bakgrunn. Seeren fester oppfinnelsens innretning ved hjelp av heftsjiktet på slik måte på bildeskjermen at det symbol som var synlig der blir dekket. Symbolet belyser derved det fotofølsomme materiale som er innebygget i innretningen ifølge oppfinnelsen, hvorved bildeinformasjonen som formidles av det gitte symbol blir lagret i innretningen. Innretningen som altså kan kalles en lagringsinnretning kan deretter fjernes fra fjernsynsskjermen og f.eks. sendes tilbake til fjernsynsstasjonen sammen med den lagrede bildeinformasjon.

Lagringsinnretningen ifølge oppfinnelsen lar seg anvende på forskjellig måte, og noen eksempler på dette er satt opp nedenfor: a) Fjemsynssenderen overfører kontinuerlig et bestemt symbol til et bestemt sted på bildeskjermen, fortrinnsvis er det en stasjonslogo, og det kan anordnes på slik måte at seeren holder oppfinnelsens innretning på plass på det aktuelle sted, idet innretningen har et medium med svakt lysømfintlig egenskap slik at det presenterte symbol først etter timer eller dager påvirker lagringsmediet slik at man kan si at det sendte symbol blir overført.

Den belyste lagringsinnretning kan deretter f.eks. sendes av seeren til fjernsynsstasjonen, idet seeren f.eks. tar del i en loddtrekning.

En ønsket bivirkning ved dette prinsipp består i at seeren stimuleres til å avholde seg fra å skifte fra det ene senderprogram til et annet, idet lagringsinnretningen plassert på ytterskjermen derved vil belyses av andre symboler eller ikke belyses, hvorved innsending av innretningen for å delta i trekningen ikke vil ha noen hensikt eller gir mindre sjanser til gevinst.

Ved antallet innsendte belyste lagrm<g>sirinretninger kan fjernsynsstasjonens personale trekke konklusjoner om hvor mange seere bestemte programmer har hatt.

b) Fremgangsmåten ifølge a) kan utledes videre ved at sender- eller programsymbolet er særskilt for en lengre fjernsynsserie, slik at seeren blir motivert til ikke

å forsømme noen av seriens episoder. Programpersonalet kan derved trekke slutningen om en bestemt seer har fulgt hele serien eller ikke.

Bed begge fremgangsmåter a) og b) kan det utsendte symbol inneholde en kode for en bestemt sending og/eller en bestemt ukedag. Ved innsending av tilsvarende belyste lagringsinnretninger til fjernsynsstasjonen kan i dette tilfelle målsettes om bestemte programmer og/eller bestemte ukedager har blitt sett/har hatt så og så mange seere.

Man kan også tenke seg at det utsendte symbol har integrert et valgbart antall "sannhetspunlcter", hvorved målet for seeren kan være å samle flest mulig slike punkter. Enkelte sendinger kan da være utrustet med et bestemt antall punkter som tilsvarer attraktiviteten eller varigheten, og seeren kan derfor få motivasjon for å se disse spesielle programmer heller enn å se programmer med færre punkter.

Dette antydede punktsystem kan f.eks. presenteres under navnet "TV-Miles".

c) Fjernsynsstasjonen bekjentgjør f.eks. i et programhefte at man under et bestemt reklameinnslag kommer med et symbol på et bestemt sted på bildeskjermen, og

seeren oppfordres til å klebe fast en lagringsinnretning ifølge oppfinnelsen på det sted på skjermen hvor symbolet kommer til syne, såsnart dette skjer eller i alle fall innenfor

reklameinnslaget. Lysfølsomheten for innretningen kan derved være tilpasset slik at den blir tilstrekkelig belyst i løpet av den relativt korte tid reklamen foregår, slik at symbolet blir tilstrekkelig godt lagret i innretningen. Etter reklameinnslaget må seeren ta løs innretningen fra skjermen og sende den inn til stasjonen, f.eks. for å kunne delta i en loddtrekning.

På denne måte kan man bedømme hvor mange som har sett bestemte reklameinnslag, og man kan gjøre disse mer attraktive å betrakte fordi seeren ser på det som et ledd i en loddtrekningsprosess, og reklameinnslagene kan av denne grunn prises høyere for fjernsynsstasjonen.

Til dette kommer at senderstasjonen eller programitlbyderne får bedre informasjon om seerantallet for bestemte sendeinnslag og derved kan tilby å fordele sendetid på en mer hensiktsmessig måte.

d) Fremgangsmåten ifølge c) kan også utvikles slik at et symbol presenteres under hele reklamesendingens tilmålte periode, hvorved det til en viss grad hindres at seeren

under reklameinnslag som fordeler seg over en bestemt reklameperiode kopler om til et annet program. Seeren blir på denne måte motivert til å se hele reklameinnslaget, siden jo symbolet er knyttet til dette. e) Under en spørrekonkurranse markeres et bestemt område av bildeskjermen fra sendersiden, nemlig det område som en innretning ifølge oppfinnelsen skal plasseres på.

I dette område kan et lyspunkt f.eks. langsomt bevege seg under sendingen, eller en rekke forskjellige delsymboler kan dukke opp etter tur for belysning av innretningen. I innretningen lagres derved enten det symbol som dannes av det langsomt vandrende lyspunkt eller som settes sammen av alle delsymbolene, og det totalt lagrede symbol kan tilsvare et svar eller et delsvar for et publikumsspørsmål i spørrekonkurransen. Likeledes kan det lagrede symbol f.eks. utgjøre en del av et telefonnummer som seeren kan slå.

Det som særmerker denne fremgangsmåte er at en seer som ikke har noen lagringsinnretning ifølge oppfinnelsen heller ikke vil fa inntrykk av noe fullstendig symbol som sendes samtidig med programmet, men f.eks. bare et langsomt vandrende lyspunkt eller en del av et symbol. For å kunne fa en oppfatning om hele symbolet må vedkommende altså ha til rådighet en lagringsinnretning som etter hvert vil lagre hele symbolet.

Videre kan man tenke seg at denne fremgangsmåte samtidig overfører flere symboler, idet man da gjerne må ha flere lagringsinnretninger på forskjellige steder på bildeskjermen.

På denne måte kan spørrekonkurranser gjøres enda mer interessante og bringe seeren mer aktivt inn. f) I en spørrekonkurranse sendes ut et publikumsspørsmål som f.eks. har tre muligheter for svar, og for hvert mulig svar markeres et bestemt område på skjermen. Seeren oppfordres til å sette på en lagrmgsinnretning ifølge oppfinnelsen på det bestemte punkt som tilsvarer et av svaralternativene. Deretter sendes et kort øyeblikk et bestemt symbol i det riktige område på skjermen, tilstrekkelig lenge til at innretningen blir belyst for lagring av symboler.

Har seeren valgt det riktige svar kan innretningen sendes inn til program-stasjonen og f.eks. inngå som et innsendt lodd i en loddtrekning.

På denne måte kan en spørrekonkurranse arte seg mer aktiverende, og samtidig kan programpersonalet på samme måte som under e) trekke slutninger om hvor mange seere programmet har hatt.

De fremgangsmåter som er satt opp ovenfor er typiske eksempler på anvendelsen av innretningen ifølge oppfinnelsen, men tallrike andre anvendelser kan tenkes.

I det følgende skal foretrukne utforminger av oppfinnelsens innretning beskrives: For å kunne fremstille en slik innretning mest mulig raskt og effektivt lønner det seg å la den være ganske flat og bygget opp av separerbare sjikt. En enkel utførelsesform kan f.eks. ha et klebesjikt på en fotofølsom film, og med en slik flat "pakke" kan et større antall innretninger på plassbesparende måte stables sammen og selges og transporteres effektivt og prisbillig.

Lagringsmediet kan særlig være utformet som en bøyelig sirkulær skive, men man kan også tenke seg andre konturer, f.eks. er det mulig å la lagringsinnretningen direkte ha form av en programlogo.

For fotofølsomt materiale kan man fortrinnsvis anvende fotokromatiske stoffer som utpreger seg ved at bestråling med ultrafiolett lys gir en bestemt farge, mens bestråling med synbart lys gir transparens.

Før lagringsforløpet bestråles det fotokromatiske materiale med UV-lys for å muliggjøre en påfølgende lagring av bilder eller symboler som reflekterer eller sender ut synlig lys. Mellom bestrålingen med UV-lys og lagringsforløpet må man sørge for at det fotofølsomme materiale ikke eller bare i løpet av en ubetydelig tid blir bestrålt med synlig lys, og for dette kan lagringsmediet være forsynt med et lyssperrende sjikt på den side som vender mot heftsjiktet, samtidig med at dette heftsjikt er løsbart festet til et lyssperrende bæremateriale, på samme måte som f.eks. et postkort.

Belysningstiden som lagringen foregår innenfor, for et bilde på et fotokromatisk sjikt, kan fortrinnsvis utgjøre omkring 30 min.

Når det fotofølsomme sjikt består av flere fotokromatiske stoffer som hvert fremviser forskjellig bølgelengdefølsomhet ved synbart lys kan man også lagre fargebilder i oppfinnelsens lagringsinnretning.

En fordel ved anvendelsen av fotokromatiske stoffer består i at det fotofølsomme materiale på enkel måte ved bestråling med UV-lys etter en påfølgende belysning med vanlig lys på ny kan anvendes.

En særlig fordel med anvendelsen av fotokromatiske stoffer består i at man kan oppnå ekstremt god oppløsning, siden det er selve molekylstørrelsen av de fotokromatiske stoffer som fastlegger et mål for oppløsningen.

I en foretrukket utførelsesform har det fotofølsomme sjikt på heftsjiktsiden et pålagt belegg av sølv eller gull for refleksjon av stråler som trenger gjennom sjiktet, slik at man oppnår total refleksjon. Slike forholdsregler fører til en intensivere belysning av det fotofølsomme materiale og derved til kortere belysningstider.

Ved anvendelse av fotokromatiske stoffer er det hensiktsmessig å utføre det sjikt som i den fotofølsomme sjiktdel som vender mot heftsjiktet slik at det er transparent overfor ultrafiolett lys, men likevel absorberer synbart lys. I dette tilfelle kan det fotokromatiske sjikt ved bestråling med ultrafiolett lys fra den side som vender mot heftsjiktet bringes til en tilstand hvor det f.eks. kan tillates ytterligere lagring.

Videre er det mulig å påvirke frekvens- eller bølgelengdeselektiviteten for det fotofølsomme materiale ved å bruke forskjellige fargede filtere, f.eks. kan man ved bruk av gråfiltere redusere følsomheten for vanlig lys ved at dette svekkes ved å måtte trenge gjennom filteret.

Heftsjiktet er fortrinnsvis utført som et selvklebesjikt som spesielt før anvendelsen av innretningen er beskyttet av en avrivbar beskyttelsesfolie. I denne form kan lagringsinnretningen uten vanskeligheter kunne omsettes, uten at det byr på noen vanskeligheter for seeren å gjøre innretningen i stand til påklebing.

Heftsjiktet må likevel ikke nødvendigvis være utført som et slik selvklebesjikt, men man kan tenke seg at innretningen også kan hefte tilstrekkelig godt til bildeskjermen ved elektrostatisk virkning.

I en ytterligere foretrukket utførelsesform av oppfinnelsen er lagringsinnretningen i det minste i alt vesentlig utformet gjennomsiktig eller gjennomskinnelig. En slik innretning lar seg særlig effektivt anvende ved en fremgangsmåte i henhold til punkt e) ovenfor, siden i dette tilfelle - såfremt innretningen er utformet slik at den lagrede bildeinformasjon straks utvikles - den fremstilte informasjon i form av delsymboler eller et vandrende lyspunkt blir synlig for seeren på den side av innretningen som vender fra bildeskjermen. For dette er det nødvendig at lagringsmediet har eller består av et materiale som har en fotofølsom folie mot bildeskjermen, siden ellers fremmedlys som ikke skyldes fjernsynsskjermen ville kunne gi feilbelysning av innretningen.

Bruker man intet transparent lagringsmedium kan man for enkelhets skyld bruke et lysfølsomt materialsjikt som er fotofølsomt på begge sider, siden lagringsinnretningen da f.eks. kan utrustes med et ugjennomsiktig lag på den side som vender fra bildeskjermen. På dette lag kan man ha en tekst som seeren kan lese, eller det kan være påtrykt et vilkårlig symbol som holdes synlig hele tiden når lagringsinnretningen er anbrakt på bildeskjermen. F.eks. kan påtrykket være program- eller senderstasjonslogoen, eller man kan også tenke seg at denne side som vender fira monitoren brukes som en reklameflate, hvilket særlig har hensikt under punkt c) ovenfor, siden det her på lagringsinnretningen f.eks. kan være anbrakt firmaemblemet for det firma som sender det symbol som skal lagres nettopp på dette bestemte sted på bildeskjermen.

Videre er det mulig å utforme lagringsmediet frekvens- eller bølgelengde-selektivt slik at det bare reagerer på bestemte bølgelengder, f.eks. bølgelengdene for en bestemt farge. Dette medfører den fordel at man ikke behøver å la det symbol som skal lagres nødvendigvis stå i kontrast til en svart bakgrunn, men det kan være synlig i forhold til det vanlig utsendte fjernsynsbilde, siden fargene på symbolet kan velges slik at de ikke eller bare i mindre utsfrekning allerede finnes i dette fjernsynsbilde, hvorved bakgrunnen for symbolet ikke vil gi noen feilbelysning av lagringsinnretningen.

Mellom bildeskjermen og lagringsmediet kan man anordne minst én plastlinse som fortrinnsvis kan være utført som en bruddfiatelinse benevnt Fresnel-linse, idet en slik linse uten vanskelighet kan la seg bygge inn i den flate "pakke" som oppfinnelsens lagringsinnretning fortrinnsvis antar med sine flere tynne sjikt.

Linsen kan fortrinnsvis ha som funksjon å fokusere på uskarpt avbildede symboler på bildeskjermen, slik at disse blir skarpt avbildet i lagringsmediet.

Videre er det mulig å anordne en linse som kan tjene som dekodelinse og dekoder et kodet symbol på bildeskjermen ved overføringen til lagringsmediet. En slik linse vil også la seg anvende i en fremgangsmåte i henhold til punkt e) ovenfor, siden man da kan la være å la det symbol som skal lagres bestå av delsymboler eller anta form av et vandrende lyspunkt.

Lagringsinnretningen ifølge oppfinnelsen kan være utført slik at den lagrede bildeinformasjon utvikles i selve innretningen i en integrert del i denne, eller slik at informa-sjonen videreutvikles i innretningen ved å bringes i forbindelse med et utviklingssjikt eller en utviklingsvæske (fremkallingsprosess).

I en ytterligere foretrukket utførelsesform av oppfinnelsen kan lagringsmediet fremvise en bildeerkjenningskretsbrikke som den optiske bildeinformasjon kan omvandles til elektriske signaler i, hvorved de elektriske signaler deretter kan lagres i en integrert elektronisk krets i brikken. Som brikke for bildedannelse kan for dette fortrinnsvis brukes en komponent som tilsvarer en komponent i dagens videokameraer.

Man kan tenke seg at lagringsmediet videre har en akustisk giverenhet som frembringer et bestemt akustisk signal under påvirkning av lagrede data på elektronisk digital form, fortrinnsvis kan signalet formidles til fjernsynsstasjonen fra seere via telefon. På denne måte kan sendersiden forsikre seg om den riktige bildeinformasjon ligger lagret i seerens bildeerkjenningskrets. I dette fall må seeren ikke lenger sende det belyste lagringsmedium til senderstasjonen, men vedkommende kan ringe inn den tilsvarende informasjon direkte. En ytterligere fordel ved anvendelsen av en bildeerkjenningskrets består i at de data som blir lagret i denne senere kan slettes, hvorved en lagringsinnretning i dette tilfelle kan brukes mange ganger.

Særlig fordelaktig er det hvis oppfinnelsens lagringsinnretning ved salgsfasen kan være på et bæremateriale av papir, kartong eller papp, fortrinnsvis i postkortformat. På denne måte kan man lett omsette lagringsinnretningen, og dessuten har seeren etter belysning av innretningen et hendig bæremateriale til disposisjon, på hvilket den belyste innretning på ny kan festes og sendes tilbake til stasjonen.

Videre er det fordelaktig hvis lagringsinnretningen på et slikt postkortformet bæremateriale kan være festet løsbart ved hjelp av sitt heftsjikt, og i et slikt tilfelle kan man utelate en beskyttende film utenpå sjiktet. Heftsjiktet kan likevel benyttes flere ganger etter belysning av lagringsinnretningen ved at lagringsmediet festes direkte på det postkortformede bæremateriale. Det er også uten videre mulig å anordne mer enn én lagringsinnretning på bærematerialet.

Fortrinnsvis fremviser bærematerialet minst ett utviklings- eller fremkal-lingsområde hvor en kjemisk substans for utvikling av et lagringsmedium for et lagret bilde er integrert inn og som kan bringes på lagringsmediet etter gjennomført belysning, særlig ved hjelp av et heftsjikt. Utviklingen eller fremkallingen av den lagrede bildeinformasjon følger i dette tilfelle også umiddelbart etter at den belyste innretning på ny er anbrakt på det postkortformede bæremateriale, hvorved man unngår en særlig fremkalling av bildeinformasjonen hos seeren eller fjernsynsselskapet.

Bærematerialet kan særlig være utformet av brettbart papir eller foldbar papp, hvorved det muliggjøres en tosidig avdekking av innretningen ved hjelp av bæremateriale slik at det ikke blir mulig å belyse for- og bakside. Dette er særlig en fordel når man bruker fotokromatiske stoffer som fotofølsomt materiale, idet de på den side som vender fra heftsjiktet ikke er beskyttet av et lag som er ugjennomtrengelig for synlig lys

Attraktiviteten av spørrekorikurranseprogrammer eller detektivprogrammer egnet for barn lar seg øke ved at man legger inn spørsmål som skal besvares, eller i det siste tilfelle ved at man kopler løsningen av et problem til et bestemt sted på bildeskjermen, slik at denne informasjon bare via en dekodelinse kan bli synlig for betrakteren. En slik dekodelinse lar seg enten anbringe ved hjelp av klebesjiktet direkte på bildeskjermen, eller den utføres lupemessig foran bildeskjermen, idet dette siste alternativ er spesielt egnet for barn.

Ved den informasjon man på denne måte oppnår kan seeren f.eks. velge et bestemt telefonnummer eller et bestemt løsningsord for retur til fjernsynsselskapet.

Ytterligere fordelaktige utførelsesformer av oppfinnelsen er angitt i de underordnede patentkrav som følger etter hovedpatentkravet etter denne beskrivelse.

Et foretrukket utførelseseksempel av oppfinnelsen skal nå beskrives særskilt, og det vises til de tilhørende tegninger, hvor fig. 1 viser en bildeskjerm med en lagringsinnretning ifølge oppfinnelsen, fig. 2 viser sterkt forstørret i forhold til fig. 1 et snitt A-A gjennom lagringsinnretningen, og fig. 3 viser et skjematisk oppriss av et bæremateriale for en lagringsinnretning ifølge oppfinnelsen. Fig. 1 viser sterkt skjematisk forsiden av en monitor, med en skjerm, f.eks. en fjernsynsskjerm 1. I venstre, øvre hjørne er det anbrakt en sirkelformet lagringsinnretning ifølge oppfinnelsen direkte på skjermglasset eller mattskiven, og denne sirkelformede skive dekker et delområde av det fjernsynsbilde som vises på skjermen. Fig. 2 viser sterkt forstørret et tverrsnitt gjennom en lagrmgsinnretning 2 ifølge A-A på fig. 1, før anbringelsen på bildeskjermen. Innretningen 2 er lagvis oppbygget, og fra høyre ser man snitt gjennom et heftsjikt 4 beskyttet av en beskyttelsesfilm 5 som kan rives av slik som pilen indikerer. Etter at beskyttelsesfilmen 5 er revet av kan innretningen 2 klebes fast til bildeskjermen.

Innenfor heftsjiktet 4 er lagt en fokuseringslinse 7 med sjiktform, og hensikten med denne linse er at uskarpe bilder på fjernsynsskjermen kan fokuseres til et fotofølsomt sjikt 3 vist lenger til venstre i snittbildet.

Mellom dette fotofølsomme sjikt 3 og fokuseringslinsesjiktet er det lagt inn et sjikt som tjener som dekodelinse og som har til hensikt å dekode kodet informasjon på bildeskjermen slik at denne informasjon kan avbildes korrekt i det fotofølsomme sjikt 3. Utenfor det fotofølsomme sjikt 3 er lagt et utviklingssjikt 6 for fremkalling av bildeinformasjon i sjiktet 3 etter belysning.

Samtlige sjikt er fortrinnsvis bøyelige ved at de er fremstilt av fleksibelt materiale, hvilket særlig letter løsningen eller avrivingen av lagringsinnretningen fra en bildeskjerm.

For å utføre oppfinnelsens innretning er det likevel ikke nødvendig å ha samtlige av de sjikt som er vist på fig. 2, men det er essensielt at man enten har et fotofølsomt sjikt 3 eller et dekodelinsesjikt 10 som f.eks. kan bringes på plass på en bildeskjerm også uten heftmiddel, men i stedet som følge av elektrostatiske krefter.

Fig. 3 viser et bæremateriale 8 for to lagringsinnretninger 2a og 2b ifølge oppfinnelsen. Materialet 8 kan fortrinnsvis være utført av kartong og ha form som et postkort. I denne form kan man på særlig fordelaktig måte selge og kjøpe oppfinnelsens lagringsinnretning, siden den både kan tilpasses bærematerialet ved salget og dessuten samme materiale ved retursending av de belyste områder som utgjøres av de viste innretninger

Før anvendelsen av lagringsinnretningene 2a og 2b (feilaktig inntegnet som 2a begge steder på fig. 3) er disse løsbart påsatt bærematerialet 8 slik det er indikert på figuren. Inntil disse områder er det avsatt ytterligere områder 9a hhv. 9b hvor utviklingsmaterialet for fremkallingen er integrert, og ved hjelp av dette materiale kan innretningene 2a og 2b utvikles i avhengighet av belysningen. Etter utviklingen eller fremkallingen kan innretningene 2a og 2b holde seg på områdene 9a og 9b og sammen med bærematerialet 8 sendes som et postkort til fjernsynsstasjonen eller -selskapet. Med bærematerialet 8 kan et enkelt lagringselement i form av oppfinnelsens innretning eller flere omsettes handels-messig. På bærematerialet 8 er avsatt samme antall utviklingsområder 9a, 9b som antallet innretninger 2a, 2b.

Hvis den kjemiske substans for fremkallingen eller utviklingen av den lagrede bildeinformasjon allerede er integrert i lagringsinnretningen kan man utelate utviklings-områdene 9a og 9b på bærematerialet 8. Fortrinnsvis kan man trykke fjernsynsselskapets eller -institusjonens adresse på den ikke viste bakside av bærematerialet 8.

Oppfinnelsens innretning kan også være aktuell i forbindelse med en visningsskjerm for en datamaskin.

Claims (9)

1. Innretning for lagring av bildeinformasjon presentert på en visningsskjerm (1), særlig på et delområde på en bildeskjerm i en monitor for fjernsyn, med et lagringsmedium (3) som kan festes på skjermoverflaten ved hjelp av et aktivt heftsjikt (4) som vender inn mot skjermoverflaten, karakterisert ved at lagringsmediet (3) er av fotofølsomt materiale.

2. Iririretning ifølge krav 1, karakterisert ved en flat og/eller hovedsakelig sirkulær og/eller i det minste vesentlig gjennomsiktig eller -skinnelig utforming, idet heftsjiktet (4) særlig er utført som et selvklebesjikt og/eller er tildekket før benyttelsen av innretningen (2), av en avtrekkbar beskyttelsesfilm (5).

3. Innretning ifølge ett av de foregående krav, karakterisert ved at en kjemisk substans (6) for utvikling/rfemkalling av det lagrede bilde inngår, og/eller at lagringsmediet (3) er innrettet for å vise lagret bildeinformasjon etter belysning av dette mediums side som vender fra og/eller mot heftsjiktet (4), og/eller at lagringsmediet (3) er utformet frekvens-eller bølgelengdeselektiv slik at det reagerer på bestemte lysbølgelengder, særlig lysbølgelengden for en bestemt farge.

4. Innretning ifølge ett av de foregående krav, karakterisert ved at det mellom heftsjiktet (4) og lagringsmediet (3) minst er anordnet en plastlinse (7, 10), særlig en Fresnel-linse, hvorved særlig minst én linse er anordnet som fokuseringslinse (7) for fokusering av den bildeinformasjon som skal lagres, på lagringsmediet (3) i form av en avbildning og/eller minst én linse som dekodelinse for dekoding av kodet bildeinformasjon på bildeskjermen (1) for riktig og dekodet lagring i lagringsmediet (3).

5. Innretning ifølge ett av de foregående krav, karakterisert ved at det fotofølsomme materiale består av fotokromatiske stoffer og særlig er følsomt både for ultrafiolett lys og synlig lys, hvorved stoffene ved bestråling av ultrafiolett lys omfarges til en bestemt farge, mens de ved bestråling av synlig lys blir transparent, og/eller at det fotofølsomme materiale er innrettet for å lagre fargebildeinformasjon ved å inneholde flere lysfølsomme fotokromatiske stoffer med forskjellig følsomhet for forskjellige lysbølge-lengder.

6. Innretning ifølge ett av de foregående krav, karakterisert ved at det på den side av lagringsmediet (3) som vender fra heftsjiktet (4) er anordnet et tilbakereflekterende sjikt for refleksjon av det lys som stråler ut fra monitoren, og/eller at det på samme side av heftsjiktet (4) er anordnet et sjikt som absorberer synbart lys, men er gjennomsiktig for ultrafiolett lys, og/eller at det mellom lagringsmediet (3) og heftsjiktet (4) er anordnet minst ett filter, særlig et gråfilter.

7. Bæremateriale for lagringsmedia ifølge ett av kravene 1-6, karakterisert ved at bærematerialet (8) består av papir, kartong eller papp og har minst ett lagringsmedium (3) løsbart påmontert, særlig ved hjelp av heftsjiktet (4), hvorved bærematerialet (8) særlig fremviser postkortformat.

8. Bæremateriale ifølge krav 7 og med minst ett utviklings/fremkallings-område (9a, 9b) for utvikling/fremkalling av et bilde som ligger lagret i et lagringsmedium (3) i henhold til ett av patentkravene 1-4 eller 6-7, karakterisert ved et kjemisk utviklings/fremkallingssubstrat for å bringe frem bildet, og at lagringsmediet (3) er innrettet for å kunne anbringes på bærematerialet (8) etter gjennomgått belysning, særlig ved hjelp av heftsjiktet (4).

9. Innretning for dekoding av bildeinformasjon som fremstilles i et delområde i en monitor, særlig på en fjernsynsbildeskjerm og i kodet form, karakterisert ved en dekodelinse som kan festes på monitoroverflaten ved hjelp av et heftsjikt på monitorsiden av innretningen, eller en dekodelinse som er utrustet med et grep, hvorved innretningen særlig fremviser formen av en handelstilgjengelig lupe.