NO311536B1

NO311536B1 - Dobbel underrömmer

Info

Publication number: NO311536B1
Application number: NO19971931A
Authority: NO
Inventors: Bruce Mcgarian; Richard Alvin Armell
Original assignee: Smith International
Priority date: 1994-10-31
Filing date: 1997-04-25
Publication date: 2001-12-03
Also published as: GB2308608A; GB9707616D0; EP0788578A1; WO1996013648A1; NO971931D0; EP0788578B1; GB2308608B; AU3750195A; US5853054A; DE69510217D1; ATE181137T1; NO971931L

Abstract

En 2-trinns underrømmer for bruk i en underjordisk brønnboring omfatter et legeme (2) i ett stykke som har øvre og nedre blader (5A,5B) og (6A.6B) montert i spalter (3,4) utformet vinkelrett på hverandre i legemet Adskilte øvre og nedre stempelenheter er anordnet for å drive bladene (5 A.5B) og (6A.6B) respektivt fra en oppbevaringsstilling hvori de befinner seg stort sett fullstendig inne i spaltene (3,4) til en brukksstilling som vist i figuren. Hvert blad omfatter med fordel en stål arm som har påmontert en hoveddel av Wolfram-nikkel-kobolt matrise hvori innsatser av diamant og/eller Wolframkarbid er innlagt Et signal blir gitt til overflaten om at bladene er i deres utkjørte stilling ved endring av boreslam-trykket.

Description

Oppfinnelsen vedrører en dobbel underrømmer, dvs. et rømningsverktøy for bruk i en underjordisk brønnboring, der verktøyet har aksielt avstandsbeliggende første og andre rømmingsblader i henhold til ingressen i det selvstendige krav 1. Doble underrømmere har vært foreslått der husene tilknyttet de øvre og nedre blader er frigjørbart festet til hverandre ved hjelp av en gjenget forbindelse. Selv om et slik arrangement betraktelig hjelper fremstillingen av verktøyene, lider det av ulempen at svært fine produksjons-toleranser er nødvendig hvis, når de øvre og nedre husdeler er skrudd sammen, bladene på de øvre og nedre deler skal ende opp ved nøyaktig den korrekte vinkelposisjon i forhold til hverandre. Videre reduserer nærværet av en skruegjengeskjøt mellom de øvre og nedre deler av verktøyet styrken til huset sammenlignet med styrken av et enhetlig hus.

En dobbel underrømming med et enhetlig legeme og med trekk ifølge ingressen i det vedlagte selvstendige krav er beskrevet i det tidligere kjente dokumentet US 5.036.921. Underrømmeren beskrevet i dette tidligere kjente dokumentet innbefatter to par med blader som er montert i et enhetlig understøttelseslegeme og opererbar ved virkning av hydraulikkfluid på de sirkulære overflatene til to stempler.

Det er en hensikt med den foreliggende oppfinnelse å tilveiebringe en dobbel underrømmer innbefattende et mer kompakt arrangement av organene for å operere bladene.

Følgelig tilveiebringer den foreliggende oppfinnelse en dobbel underrømmer omfattende et øvre par med rømmingsblader montert i en spalt eller lomme i et hus og et nedre par rømmingsblader montert i en spalt eller lomme i huset, der huset er enhetlig eller i ett stykke.

I den foretrukne utførelse av den foreliggende oppfinnelse er bladene for den øvre delen hengslet montert på huset og er bevegelige fra en tilbaketrukket oppbevaringsstilling til en utkjørt bruksstilling ved bevegelse i respektive første og andre innbyrdes parallelle plan. Likeledes er de nedre blader hengslet montert på huset og er bevegelige fra en tilbaketrukket oppbevaringsstilling til en utkjørt bruksstilling i tredje og fjerde respektive innbyrdes parallelle plan. I den foretrukne utførelse er tredje og fjerde plan vinkelrette på det første og andre plan.

I den foretrukne utførelse av oppfinnelsen er kraftinnretninger anordnet for å bevege bladene fra deres respektive tilbaketrukne til deres respektive utkjørte stillinger. Slike kraftinnretninger omfatter fortrinnsvis et hydraulisk aktivisert stempel som utøver en kraft på en kamflate på sitt tilhørende blad for å kamføre bladene fra den tilbaketrikne til den utkjørte stilling. Med fordel er fjær spennende innretninger anordnet for å presse bladene fra deres utkjørte mot deres tilbaketrukne stilling slik at dersom kraftinnretningen opphører å virke på kamflatene på bladene vil bladene bli trukket tilbake under påvirkning av de fjærspennende innretninger.

Med fordel er en enkelt kraftinnretning for det øvre blad anordnet for å virke samtidig på begge de øvre blader og en enkelt kraftinnretning for det nedre blad er anordnet for å virke samtidig på de nedre blader.

I en spesielt foretrukken utførelse av oppfinnelsen omfatter kraftinnretningen et stempel som har et første stempelparti med en sirkulær flate hvorpå hydraulisk fluid virker til å

generere en kraft, og et andre stempelparti som er ringformet og hvorpå hydraulisk fluid virker for å skape kraft som forsterker den frembragt av det hydrauliske fluid som virker på den første stempeldel. For dette formål, i den foretrukne utførelse av oppfinnelsen, er den første stempeldel forbundet til den andre stempeldel med en stang som passerer

gjennom et ringformet element som tettende kontakter stangen og en boring anordnet i huset og skiller et fluidkammer som er avgrenset på en side med den andre stempeldel fra en sone i boringen av huset som ventilerer til utsiden av huset.

Mens den ovenfor beskrevne kraftinnretning er spesielt egnet for bruk i den doble rømmer ifølge den foreliggende oppfinnelse, kan kraftinnretningen være mer generelt appliserbar og kan benyttes i annen apparatur som generering av en kraft ved påsetting av et hydraulisk trykk.

Fortrinnsvis er innretninger anordnet for å indikere når minst en av bladsettene har

forflyttet seg fra sin tilbaketrukne til sin utkjørte stilling. Slike innretninger omfatter med fordel en strømningspassasje gjennom verktøyet for hydraulisk fluid hvis tverrsnittsareal endrer seg når ett av settene med blader beveger seg fra sin tilbaketrukne til sin utkjørte stilling, som dermed gir en indikasjon gjennom fluidstrømningsmengden gjennom

verktøyet som bladene har forflyttet seg fra deres tilbaketrukne til deres utkjørte stilling.

Den doble underrømmeren i henhold til den foreliggende oppfinnelse er kjennetegnet ved de i karakteristikken til det selvstendige krav 1 angitt trekk. Fordelaktige utførelsesformer fremgår av de uselvstendige krav.

Oppfinnelsen vil bedre forstås fra den følgende beskrivelse av en foretrukken utførelse av denne, gitt kun som et eksempel, der henvisning gis de til de vedlagte tegninger hvor: Fig. 1 viser en perspektivisk fremstilling som viser utformingen av en utførelse av oppfinnelsen med rømmingsbladene i utkjørt stilling; Fig. 2A viser en del av en foretrukken utførelse av den foreliggende oppfinnelse fra den øvre ende av denne til et plan A-A; Fig. 2B viser en del av en utførelse ifølge oppfinnelsen fra planet A-A ifølge fig. 2A til planet B-B; Fig. 2C viser en del av en utførelse av den foreliggende oppfinnelse fra planet B-B ifølge fig. 2B til planet C-C; Fig. 2D viser en del av en utførelse av den foreliggende oppfinnelse fra planet C-C ifølge fig. 2C til dens nedre ende; Fig. 3 viser et skjematisk tverrsnittsriss langs linjen III-III ifølge fig. 2B; Fig. 4 viser et tverrsnitt langs linjen IV-IV ifølge fig. 2C; Fig. 5 viser et riss i hovedsak av den del av verktøyet som er vist i fig. 2C, men med bladene i den helt utkjørte stilling. Fig. 6 viser skjematisk et slitasjemotstandig element for bruk ved dannelse av et blad for bruk i et verktøy i samsvar med den foreliggende oppfinnelse; Fig. 7 viser et nedre planriss av det slitasjemotstandige element ifølge fig. 6;

Fig. 8 viser et riss i retningen av pilen VIII ifølge fig. 6; og

Fig. 9 viser et alternativt slitasjemotstandig element.

Det vises først til fig. 1 hvor hovedutformingen av en dobbel rømmer 1 i samsvar med den foreliggende oppfinelse er vist. Rømmeren 1 omfatter et enhetlig legeme 2 i hvilket det er utformet en øvre spalt 3 og en nedre spalt 4. Spaltene går fullstendig gjennom legemet eller huset for å gi respektive øvre og nedre lommer. Et par øvre blader 5 A og 5B er montert i spalten 3, og et par nedre blader 6A og 6B er montert i den nedre spalt 4. Bladene 5A,5B,6A,6B er svingbart forbundet til huset ved hjelp av en svingtapp 7,8. De sentrale lengdeplan av spaltene 3,4 er innbyrdes vinkelrette på hverandre.

En praktisk utførelse av oppfinnelsen er vist i fig. 2A-2D, 3 og 4.

Det vises først til fig. 2A og 2B hvor en adapter 9 er skruegjenget i inngrep med en skruegjenge 10 forsynt på den øvre ende av huset 2. Adapteren 9 har en konvensjonell tilspisset forbindelsesgjenge 11 i dens øvre ende for inngrep med verktøy eller en borestreng hvortil den doble underrømmeren er forbundet. I en typisk anvendelse vil den doble underrømmer være forbundet via egnede overganger til en brønnmotor for å sørge for rotasjon av den doble underrømmer for å besørge opprømming av et legeme som befinner seg inne i en brønnboring.

Adapteren 9 innbefatter en gjennomgående boring 12 for å kommunisere fluid til innsiden av huset 10.

Straks under adapteren 9 avgrenser huset 2 et sylinderparti 13 i hvilket et øvre stempel 14 er glidbart montert. En tetning 15 anordnet på stempelet 14 kontakter tettende sylinderen 13. Sonen av sylinderen 13 under tetningen 15 ventileres til utsiden av verktøyet via en ventileringspassasje 16. En fjær 17 presser stempelet oppad slik det sees i fig. 2B.

Stempelet 14 innbefatter en sentral passasje 18 som kommuniserer i den øvre ende av stempelet med rommet over stempelet og, i den nedre ende av passasjen 18, med et antall spalter 19 som forbinder passasjen 18 med utsiden av stempelet. I fravær av fluidtrykk inne i sylinderen 13 vil stempelet 14 innta stillingen vist i fig. 2B under påvirkning av fjæren 17.1 denne stilling overlapper spaltene 19 noe mer et ringformet spor 20 utformet i boringen 21 i huset 2. sporet 20 kommuniserer i sin tur via stort sett radielt forløpende passasjer (ikke vist) med bypasspassasjer 22 anordnet for å kommunisere fluidstrømning forbi bladene 5 A, 5B. Når stempelet 14 blir presset nedad under bruk av fluidtrykket inne i sylinderen 13 øker overlapningsgraden mellom spaltene 19 og sporet 20, og følgelig, for et gitt trykkpådrag vil strømningsmengden gjennom verktøyet øke. Dermed vil bevegelse av stempelet 14 nedad (for å bevirke bevegelse av bladene som beskrevet nedenfor) føre til en øket strømningsmengde gjennom verktøyet som dermed indikerer at bladene har forflyttet seg fra deres normale tilbaketrukne stilling til deres utkjørte bruksstilling. Stempelet 14 kontakter bladene via et kamelement 23 som festes til den nedre ende av stempelet 14 med en tapp 24. Arrangementet av kamelementet 23 og bladene 5 A, 5B er stort sett det samme som arrangementet av kamelementet 25 og bladene 6A, 6B i den nedre rømmingsseksjon. Henvisning skal følgelig gis til fig. 2C som illustrerer i nærmere detalj arrangementet av kamelementet 25 og de nedre blader 6A,6B.

Bladene 5A,5B og 6A,6B er svingbart montert inne i respektive spalter 3,4 ved hjelp av svingtapper 8 som går gjennom og er festet til huset 2. Bladene 5A,5B og 6A,6B blir virket på med respektive felles torsjonsfjærer som tenderer til å holde bladene i stilingen vist i fig. 2.1 denne stilling oppvises kamflatene 26 i de øvre ytterender av bladene for de nedre flater 27 av kamelementet 23,25. Nedadrettet bevegelse av kamelementene vil presse bladet 6B til å dreie med urviseren slik det sees i fig. 2C, og vil samtidig presse bladet 6A til å dreie mot urviseren slik det sees i fig. 2C. Fortsatt nedadrettet bevegelse av kamelementet 25 vil frembringe fortsatt dreining av bladene 6A,6B inntil de inntar stillingen vist i fig. 5.

Fortrinnsvis er en stoppskulder 28 anordnet på huset 2 for hvert blad 6A.6B (bare stoppskulderen 28 for bladet 6A er vist i fig. 2C) for kontakt med de respektive korresponderende skuldere 29 på bladene når bladene er i den helt utkjørte stilling som vist i fig. 5. Det vises nå til fig. 3 hvor det skal bemerkes at strømningspassasjene 22 er fatt til ved å maskinere hensiktsmessige spor i den ytre overflate av huset 2 og deretter lukke de maskinene spor ved hjelp av dekkplater 30 som er sveist i stilling. Med dette middel kan strømningspassasjer etableres fra sporet 20 til passasjene 31 (fig. 2C) som går radielt innad fra passasjene 22 til en sentral sylinder 32 utformet i huset 2. Passasjene 22 fortsetter nedad i verktøyet forbi passasjene 31, forbi bladene 6A.6B og avslutter nær inntil den nedre ende av verktøyet. En radielt gående spalt 33 strekker seg fra den nedre ende av hver passasje 22 inn i den indre boring 34 av huset nær dets nedre ende. Mellom passasjene 31 og passasjene 33 går et ytterligere sett med passasjer 35 (fig. 2C) som går radielt innad fra passasjene 22 til boringen 32.

Passasjene eller kanalene 31 gjør at fluidtrykk fra kanalene 22 kan kommuniseres til sylinderen 32 for å virke på hele det sirkulære tverrsnittsareal av den øvre flate 45 på det nedre stempel 36. Fluidtrykk som virker på stempelet 36 frembringer en nedadrettet kraft på kamelementet 25 for å flytte bladene 6A.6B som beskrevet ovenfor. En fjær 37 er anordnet for å virke på stempelet 36 til å presse stempelet 36 inn i dets øvre stilling (som svarer til tilbaketrekking av bladene) i fravær av fluidtrykk inne i sylinderen 32. Rommet hvori fjæren 37 befinner seg er ventilert til utsiden av verktøyet via en ventileirngskanal 38.

Fluidtrykk fra kanalene 22 slippes inn via kanalene 35 til et ringkammer 39 som befinner seg mellom en hylse 40 og et ringformet parti 41 av stempelet 36. Hylsen 40 er fast i forhold til huset 2 ved hjelp av tapper 42 og er avtettet mot boringen i huset med en 0-ring 43 og til stempelet med en O-ring 44. Trykket i kammeret 39 virker over ringarealet av stempelpartiet 41 for å gi en kraft som supplerer den som er frembragt av trykket som virker over hele sirkelarealet til stempelets øvre flate 45.

Det vises nå til fig. 2D hvor den nedre ende av verktøyet er utstyrt med en plugg 46 som er festet til huset ved hjelp av tapper 47. En O-ring 48 tetter mellom pluggen 46 og boringen 34 i huset for å lukke boringen 34 i pluggens 46 øvre ende. Den nedre ende av pluggen 46 er utstyrt med et mynnstykke 49 for å tilveiebringe et begrenset utløp 50 fra kammeret 51 inn i hvilken passasjen 33 munner ut. I bruk, når fluid pumpes nedad gjennom verktøyet fra en passende kilde, hindrer munnstykker 50 utad strømning av fluid og tilveiebringer dermed et mottrykk for å besørge bevegelse av stemplene som beskrevet ovenfor. Den nedre ytterende av huset 2 er forsynt med en skruegjenge-forbindelse 52 som gjør at verktøyet kan koples til andre komponenter som befinner seg nedenfor.

Svingtappene 7,8 som dreibart fester bladene 5A,5B og 6A,6B respektivt er stort sett identiske. Svingtappen 7 er vist i nærmere detalj i fig. 3 og omfatter et hus 53 med et

hodeparti 54 og et akselparti 55. Hodepartiet 54 innbefatter en drivsokkel 56 for å kunne innspenne verktøyet på tappen for det formål å dreie tappen under innføring og uttak av denne. Den utvendige overflate av hodepartiet 54 er utformet med skruegjenger som gjør inngrep med skruegjenger tilveiebragt i huset 2.

Enden av akselen 55 lengst fra hodet 54 er utformet med et låsearrangement 57 for å hindre tilfeldig løsgjøring av tappen. I det illustrerte låsearrangement er enden av tappen splittet lengdeveis for å danne et antall, f.eks. fire, individuelle fingre 58. Tappenden er også for senket og gjenget slik at fingrene 58 danner en gjenget sokkel 59.

I en utførelse av tappen ligger utsiden av fingrene 58 på en sirkulær sylinder som er en forlengelse av det sylindriske profil av hoveddelen av akselen 55.1 dette tilfelle er sokkelen 59 utformet med en NPT-tilspisset gjenge, etter at tappen 7 har blitt skrudd helt ned ved bruk av et egnet verktøy skrus en NPT-tilspisset plugg 60 inn i den gjengede sokkel 59 og, i kraft av de samvirkende spissgjenger, fører fingrene 58 utad til stramt låsende inngrep med veggen 61 i boringen hvori tappen befinner seg.

I et alternativt arrangement sprer fingrene 58 seg noe utad fra bunnen av fingrene - dvs. de utvendige overflater av fingrene ligger på en konus som divergerer bort fra hodet 54. Veggen 61 av den tappmottagende boring tilspisser ved en passende vinkel slik at når tappen er i stilling ligger utsiden av fingrene 58 mot det tilsvarende tilspissede parti av veggen 61.1 dette tilfellet er enden av tappen utformet med en parallell gjenget sokkel inn i hvilken en passende låseskrue blir innført etter at tappen har blitt skrudd helt inn for å hindre radiell innadrettet bevegelse av fingrene og dermed hindre tilfeldig løsgjøring av tappen. I en spesielt foretrukket utførelse av oppfinnelsen er låseskruen av et forholdsvist mykt metall, f.eks. messing, og er noe overdimensjonert i forhold til skruegjengen anordnet i sokkelen. Følgelig, når skruegjengen blir drevet helt ned vil sokkelen i tappen virke som en form til å skjære en stram gjenge på skruen.

Uansett om tappene har en stort sett parallell utvendig overflate som blir kamført utad med en NPT-tilspisset skrue eller om de har en tilspisset utvendig overflate som blir låst med en parallell skrue er et spor fortrinnsvis anordnet nær munningen av sokkelen 59 for å motta en spennering som vil hindre tilfeldig slakking av låseskruen. Således, i begge tilfeller, låses tappen tett i stilling ved hjelp av en skrue som i seg selv blir forhindret fra tilfeldig tilbaketrekking av en spennering som befinner seg inne i et spor utformet i munningen av den skruegjengede sokkel 59.

Det skal bemerkes at huset 2, som vist i tegningene, er enhetlig. For å hjelpe til ved fremstillingen kan huset fabrikeres fra deler, men visse deler blir fortrinnsvis permanent forbundet sammen (som ved sveising) for å danne den enhetlige konstruksjon beskrevet ovenfor. Det øvre stempel 14 og dets tilhørende tetninger sammen med fjæren 17 blir lagt inn i boringen av verktøyet via den åpne ende av huset 2 før adaptere 9 blir koplet til. komponentene i den nedre stempelenhet blir innsatt via den nedre ende av verktøyet før lukkepluggen 46 blir plassert.

Bladene 5A,5B og 6A, 6B omfatter fortrinnsvis legemer av stållegering som har festet til seg en eller flere slitasjemotstandige enheter av diamant og/eller wolframkarbid. Diamant/wolframkarbid-materiale kan festes direkte til stållegemene av bladene, men i en foretrukken utførelse er diamant/wolframkarbidelementene i seg selv festet til en basis av f.eks. en wolfram-nikkel-koboltmatrise som i seg selv så blir festet til en stålbasis-arm som ved slaglodding. En mulig utførelse av slitasjemotstandig element for feste til en basis for å danne et blad egnet for bruk i en utførelse av den foreliggende oppfinnelse er vist i fig. 6-8. Det illustrerte element omfatter et legeme 51 av wolfram-nikkel-koboltmatrise med innleiret i dette slitasjemotstandige hardmaterialer i de kritiske soner A,B,C og D. I bruk blir legemet 51 festet som ved lodding til en stålbasisarm for å danne en bladenhet for bruk i en utførelse av den foreliggende oppfinnelse.

Ved å vise til fig. 6 skal det bemerkes at det slitasjemotstandige element 52 stort sett er C-formet for å oppvise en nedre boreflate A, som under nedadrettet bevegelse av verktøyet vil virke til å bore materialet kontaktet med borflaten A; en tilbakerømmings-flate C som, under oppad rettet bevegelse av verktøyet vil rømme materialet som kommer i kontakt med bakrømmingsflaten C; en målflate D for å holde måldiameteren på hullet gjennom hvilke verktøyet passerer og en overgangsflate B som forbinder boreflaten A med mål-flaten D og er virksom til å fjerne materialet nær inntil måldiameteren under nedadrettet boring med verktøyet.

Legemet 52 er stort sett C-formet, og ligger under det harde slitasjematerialet i alle de ovenfor beskrevne soner. Profilet av legemet 51 er utformet til å passe med stålbasisarmen og for å gi tilfredsstillende flater for slaglodding. I tillegg innbefatter legemet 51 enhver nødvendig forsterkning, f.eks. i form av et steg 53 for å hindre termisk forvridning av legemet under fremstilling.

Sonene A,B,C og D er forsynt med passende slitasjemotstandige materialer utformet til å optimalisere de bestemte funksjoner som flatene under bruk utfører. I den illustrerte utførelse av oppfinnelsen er sonen A, boreflaten, innsatt med diamanter som er regelmessig avstandsplassert og forskutt til å gi fullstendig arealdekning når verktøyet roterer. Overgangssonen B er også innsatt med diamanter som er regelmessig avstandsplassert og forskutt til å gi full dekning, men disse diamanter er lengre i forhold til diameteren for å bedre binding og/eller slitelevetid. F.eks. kan diamantene i overgangssonen B ha et lengde til diameterforhold på 2:1. På stedet C, bakrømmingsflaten, er overflaten innsatt med diamanter som er regelmessig avstandsplassert og forskutt til å gi fullstendig dekning. Disse diamanter behøver ikke å være innsatt så tett som på stedene A og B som under de vanlige forhold, idet bakrømmingsflaten påtreffer mindre besværlige forhold enn boreflaten eller overgangssonen. Målflaten er forsynt med langstrakte stenger 54 av passende materiale, f.eks. termisk stabile polykrystallinsk, diamant eller wolframkarbid. Stengene er innsatt utstikkende fra målflaten for å sikre en skjærende eller rensende virkning og stengene er plassert i avstand med spalter 55 for å tillate at materialet fjernes med stengene for å klares fra skjærflatene på stengene med boreslam som strømmer oppad forbi verktøyet. I den nedre kant av stengene 54 tilspisses deres overflater for å forenes med radien av overgangsflaten B. Fortrinnsvis er stengene 54 i tverrsnitt av en svalehaleform for å hjelpe til med binding av stengene til legemet 51.

Det skal forstås at henvisninger her til "diamant" innbefatter naturlige diamantmaterialer, termisk stabile diamantmaterialer og polykrystallinske diamantmaterialer og at henvisninger til slitasjemotstandig materiale innbefatter diamantmaterialer, wolframkarbid og andre harde abrasjonsmotstandige materialer.

Det ovenfor beskrevne slitasjemotstandige element kan hensiktsmessig dannes ved en støpeprosess hvori en støpeform er dannet av karbon for å tilveiebringe det ønskede profil for det slitasjemotstandige element.

Det vises også til fig. 9 hvor et alternativt slitasjemotstandig element 56 er vist. Det alternative slitasjemotstandige element oppviser de samme hovedsoner A,B,C og D som det slitasjemotstandige element 52 illustrert i fig. 6-8. Sonene A,B og C er tilveiebragt med naturlige diamantinnsatser 57 som er passende avstandsplassert og forskutt til å gi full arealdekning når verktøyet roterer. Diamantene i overgangssonen B kan ha det foretrukne lengde:diameterforhold 2:1 som med innsatsene i arrangementene i følge fig. 6-8. I målflaten D er wolframkarbidinnsatser 58 i form av rektangulære blokker tilveiebragt for å sikre slitasjemotstand i mål-området. Wolframkarbidinnsatsene 58 alternerer med rader av naturlige diamantinnsatser 57 i målflaten D. Både wolframkarbidinnsatsene 58 og diamantinnsatsene 57 i målflaten D er satt utstikkende fra metallet hvori de er innleiret for å tilveiebringe opphøyde skjærende og slitasjemotstandige flater. I den nedre ende av hver wolframkarbidinnsats 58 i området ved overgangen mellom målflaten D og overgangsflaten B er termisk stabile diamantinnsatser 59 anordnet.

Det vil forstås at mens figurene 6 til 8 og fig. 9 tilveiebringer alternative arrangementer for slitasjemotstandige elementer, er mange andre arrangementer mulige. Generelt blir kombinasjoner av wolframkarbid og diamant benyttet for å tilveiebringe optimale slitasjemotstandige karakteristikker eller egenskaper, og særlig i målflaten D er innsatser anordnet utstikkende fra materialene hvor de er innleiret for å gi optimal skjærende virkning og slitasjemotstand.

Mens de slitasjemotstandige blader beskrevet ovenfor er spesielt egnet for bruk i den beskrevne doble understrømmer, skal det forstås at bladarrangementet kan ha alternative anvendelser og særlig kan benyttes i brønnverktøy forskjellig fra doble underrømmere.

Claims

1. Dobbel underrømmer (1) innbefattende et øvre par rømmingsblader (5a, 5b) anordnet i en spalt eller lomme (3) i et legemet (2) og et nedre par rømmingsblader (6a, 6b) anordnet i en spalt eller lomme (4) i legemet (2), idet legemet (2) er enhetlig og at bladene (5a, 5b, 6a, 6b) er hengslet montert på legemet (2) og bevegelig med kraftinnrentinger fra en tilbaketrukket oppbevaringsstilling til en utkjørt bruksstilling hvori minst et par med blader er bevegelig fra den tilbaketrukne oppbevaringsstilling til den utkjørte bruksstilling med kraftinnretninger innbefattende et hydraulisk aktivert stempel (36) som innbefatter et første stempelparti med en sirkulær overflate (45) på hvilken hydraulisk fluid virker for å skape en kraft, karakterisert ved at stemplet (36) videre innbefatter et andre stempelparti (41) som er ringformet og hvorpå hydraulisk fluid virker for å skape en kraft som forsterker den som er frembragt av det hydrauyliske fluid som virker på det første stempelparti.

2. Underrømmer ifølge krav 1, karakterisert ved at det første stempelparti er forbundet til det andre stempelparti er forbundet til det andre stempelparti (41) med en stang (70) som passerer gjennom et ringformet element (40) som tettende kontakter stangen (70) og en boring anordnet i legemet (2) og adskiller et fluidkammer (39) som er avgrenset på en side av det andre stempenparti (41) fra en sone av boringen i legemet (2) som blir ventilert til utsiden av legemet (2).

3. Underrømmer ifølge krav 1 eller 2, karakterisert ved at adskilte motorinnretninger er tilveiebragt for de øvre og nedre blader (5 a, 5b, 6a, 6b) respektivt.

4. Underrømmer ifølge krav 3, karakterisert ved at kraftinnretningene er hydraulisk operert og at hydrauliske passasjer (22) går forbi de øvre bladene (5a, 5b) for å tilveiebringe hydraulisk kraft til kraftinnretningene tilknyttet de nedre blader (6a, 6b).

5. Underrømmer ifølge et hvilket som helst av de foregående krav, karakterisert ved at de øvre blader (5a, 5b) er bevegelige fra den tilbaketrukne oppbevaringsstilling til den utkjørte bruksstilling ved bevegelse i respektive første og andre innbyrdes parallelle plan, og hvori de nedre blader (6a, 6b) er bevegelige fra den tilbaketrukne oppbevaringsstilling til den utkjørte bruksstilling ved bevegelse i respektive tredje og fjerde innbyrdes parallelle plan, idet de tredje og fjerde plan er vinkelrette på det første og andre plan.

6. Underrømmer ifølge et hvilket som helst av de foregående krav, karakterisert ved at fjærpressende innretninger (17, 37) er tilveiebragt for å presse bladene (5 a, 5b, 6a, 6b) fra deres utkjørte stilling mot deres tilbaketrukne stilling, slik at hvis kraftinnretningene svikter så vil bladene bli trukket tilbake under påvirkning av de fjærpressende innretninger.

7. Underrømmer ifølge et hvilket som helst av de foregående krav, karakterisert ved at innretninger (19, 20) er tilveiebragt for å indikere når minst ett av settene med blader (5a, 5b) har beveget seg fra sin tilbaketrukne til sin utkjørte stilling, idet en slik innretning fortrinnsvis innbefatter en strømningskanal gjennom verktøyet for hydraulisk fluid, hvis tverrsnittsareal endrer seg når ett av settene med blader beveger seg fra sin tilbaketrukne til sin utkjørte stilling, som dermed tilveiebringer en indikasjon gjennom fluidstrømningsmengden gjennom verktøyet som bladene har beveget seg fra deres tilbaketrukne til deres utkjørte stilling.