NO325425B1 - Dobbel underrommer - Google Patents

Description

Oppfinnelsen vedrører en dobbel underrømmer, dvs. et rømningsverktøy for bruk i en underjordisk brønnboring, der verktøyet har aksielt avstandsbeliggende første og andre rømmingsblader. Doble underrømmere har vært foreslått der husene tilknyttet de øvre og nedre blader er frigjørbart festet til hverandre ved hjelp av en gjenget forbindelse. Selv om et slik arrangement betraktelig hjelper fremstillingen av verktøyene, lider det

av ulempen at svært fine produksjonstoleranser er nødvendig hvis, når de øvre og nedre husdeler er skrudd sammen, bladene på de øvre og nedre deler skal ende opp ved nøyaktig den korrekte vinkelposisjon i forhold til hverandre. Videre reduserer nærværet, av en skruegjengeskjøt mellom de øvre og nedre deler av verktøyet styrken til huset sammenlignet med styrken av et enhetlig hus.

Et tidligere kjent skjæreblad er beskrevet i GB 1,464,464 ved å innbefatte en måloverflate og en skjæreflate anordnet på en enkel basisinnsats i en relativt liten vinkel i forhold til hverandre.

En dobbel underrømmer er også beskrevet i US 5,036,921. Underrømmeren beskrevet i dette dokumentet inkorporerer to par blader montert i et enhetlig understøttelseslegeme og opererbar ved virkning av hydraulisk fluid på de sirkulære flatene til de to stempler: Et blad i henhold til ingressen i vedlagte krav 1 er beskrevet i begge dokumentene US 2,644,673 og US 5,242,017.

I henhold til et aspekt av den foreliggende oppfinnelse er det tilveiebragt et blad for en. underrømmer, blad for en underrømmer, hvilket blad innbefatter: en arm; et dreieledd ved hjelp av hvilket armen (i bruk), er dreibart montert på et underrømmerlegeme for dreiebevegelse om en dreieakse mellom en inntrukket posisjon og en utstrakt posisjon;

et antall slitasjemotstandige enheter som danner en første skjæreoverflate som, når bladet er i sin utstrakte posisjon, strekker seg på tvers av lengdeaksen til underrømmeren for i en nedhullsretning å skjære inn i materialet som omkranser underrømmerlegemet; et antall slitasjemotstandige enheter som danner en målskjæreoverflate som, når armen er i sin utstrakte posisjon, definerer maksimaldiameteren for underrømmeren, og et antall slitasjemotstandige enheter som ... definerer en øvre skjæreoverflate som strekker seg innover fra den øvre enden av målskjæreoverflaten for i en oppoverretning å skjære inn i materialet som omkranser underrømmerlegemet; hvilket blad er kjennetegnet ved at den første skjæreoverflaten er slik anordnet at den ligger i et plan vinkelrett på planet som måloverflaten ligger i, og at de slitasjemotstandige enheter som danner mål- og første skjæreoverflater er innleiret i en felles basiskomponent som er festet til armen med sveising eller lodding.

Et blad innbefattende ytterligere fordelaktige trekk er angitt i de vedlagte krav 2 til 8.

Oppfinnelsen vil bedre forstås fra den følgende beskrivelse av en foretrukket utførelse av denne, gitt kun som et eksempel, der henvisning gis de til de vedlagte tegninger hvor: Fig. 1 viser en perspektivisk fremstilling som viser utformingen av en utførelse av oppfinnelsen med rømmingsbladene i utkjørt stilling; Fig. 2A viser en del av en foretrukket utførelse av den foreliggende oppfinnelse fra den øvre ende av denne til et plan A-A; Fig. 2B viser en del av en utførelse ifølge oppfinnelsen fra planet A-A ifølge fig. 2A til planet B-B; Fig. 2C viser en del av en utførelse av den foreliggende oppfinnelse fra planet B-B ifølge fig. 2B til planet C-C; Fig. 2D viser en del av en utførelse av den foreliggende oppfinnelse fra planet C-C ifølge fig. 2C til dens nedre ende; Fig. 3 viser et skjematisk tverrsnittsriss langs linjen 111-111 ifølge fig. 2B; Fig. 4 viser et tverrsnitt langs linjen IV-iV ifølge fig. 2C; Fig. 5 viser et riss i hovedsak av den del av verktøyet som er vist i fig. 2C, men med bladene i den helt utkjørte stilling. Fig. 6 viser skjematisk et slitasjemotstandig element for bruk ved dannelse av et blad for bruk i et verktøy i samsvar med den foreliggende oppfinnelse; Fig. 7 viser et nedre planriss av det slitasjemotstandige element ifølge fig. 6;

Fig. 8 viser et riss i retningen av pilen VIII ifølge fig. 6; og

Fig. 9 viser et alternativt slitasjemotstandig element.

Det vises først til fig. 1 hvor hovedutformingen av en dobbel rømmer 1 i samsvar med: den foreliggende oppfinnelse er vist. Rømmeren 1 omfatter et enhetlig legeme 2 i hvilket det er utformet en øvre spalt 3 og en nedre spalt 4. Spaltene går fullstendig gjennom legemet eller huset for å gi respektive øvre og nedre lommer. Et par øvre blader 5A og 5B er montert i spalten 3, og et par nedre blader 6A og 6B er montert i den nedre spalt 4. Bladene 5A,5B,6A,6B er svingbart forbundet til huset ved hjelp av en svingtapp 7,8. De sentrale lengdeplan av spaltene 3,4 er innbyrdes vinkelrette på hverandre.

En praktisk utførelse av oppfinnelsen er vist i fig. 2A-2D, 3 og 4.

Det vises først til fig. 2A og 2B hvor en adapter 9 er skruegj enget i inngrep med en skruegjenge 10 forsynt på den øvre ende av huset 2. Adapteren 9 har en konvensjonell tilspisset forbindelsesgjenge 11 i dens øvre ende for inngrep med verktøy eller en borestreng hvortil den doble underrømmeren er forbundet. I en typisk anvendelse vil den doble underrømmer være forbundet via egnede overganger til en brønnmotor for å sørge for rotasjon av den doble underrømmer for å besørge opprømming av et legeme som befinner seg inne i en brønnboring.

Adapteren 9 innbefatter en gjennomgående boring 12 for å kommunisere fluid til innsiden av huset 10.

Straks under adapteren 9 avgrenser huset 2 et sylinderparti 13 i hvilket et øvre stempel 14 er glidbart montert. En tetning 15 anordnet på stempelet 14 kontakter tettende sylinderen 13. Sonen av sylinderen 13 under tetningen 15 ventileres til utsiden av verktøyet via en ventileringspassasje 16. En fjær 17 presser stempelet oppad slik det sees i fig. 2B.

Stempelet 14 innbefatter en sentral passasje 18 som kommuniserer i den øvre ende av stempelet med rommet over stempelet og, i den nedre ende av passasjen 18, med et antall spalter 19 som forbinder passasjen 18 med utsiden av stempelet. I fravær av fluidtrykk inne i sylinderen 13 vil stempelet 14 innta stillingen vist i fig. 2B under påvirkning av fjæren 17.1 denne stilling overlapper spaltene 19 noe mer et ringformet. spor 20 utformet i boringen 21 i huset 2. sporet 20 kommuniserer i sin tur via stort sett radielt forløpende passasjer (ikke vist) med bypasspassasjer 22 anordnet for å kommunisere fluidstrørnning forbi bladene 5A, 5B. Når stempelet 14 blir presset nedad under bruk av fluidtrykket inne i sylinderen 13 øker overlapningsgraden mellom spaltene 19 og sporet 20, og følgelig, for et gitt trykkpådrag vil strømningsmengden gjennom verktøyet øke. Dermed vil bevegelse av stempelet 14 nedad (for å bevirke bevegelse av bladene som beskrevet nedenfor) føre til en øket strømningsmengde gjennom verktøyet som dermed indikerer at bladene har forflyttet seg fra deres normale tilbaketrukne stilling til deres utkjørte bruksstilling.

Stempelet 14 kontakter bladene via et kamelement 23 som festes til den nedre ende av stempelet 14 med en tapp 24. Arrangementet av kamelementet 23 og bladene 5 A, 5B er stort sett det samme som arrangementet av kamelementet 25 og bladene 6A, 6B i den nedre rømmingsseksjon. Henvisning skal følgelig gis til fig. 2C som illustrerer i nærmere detalj arrangementet av kamelementet 25 og de nedre blader 6A,6B.

Bladene 5A,5B og 6A,6B er svingbart montert inne i respektive spalter 3,4 ved hjelp av svingtapper 8 som går gjennom og er festet til huset 2. Bladene 5A,5B og 6A,6B blir virket på med respektive felles torsjonsfjærer som tenderer til å holde bladene i stillingen vist i fig. 2.1 denne stilling oppvises kamflatene 26 i de øvre ytterender av bladene for de nedre flater 27 av kamelementet 23,25. Nedadrettet bevegelse av kamelementene vil presse bladet 6B. til å dreie med urviseren slik det sees i fig. 2C, og vil samtidig presse bladet 6A til å dreie mot urviseren slik det sees i fig. 2C. Fortsatt nedadrettet bevegelse av kamelementet 25 vil frembringe fortsatt dreining av bladene 6A,6B inntil de inntar stillingen vist i fig. 5.

Fortrinnsvis er en stoppskulder 28 anordnet på huset 2 for hvert blad 6A,6B (bare stoppskulderen 28 for bladet 6A er vist i fig. 2C) for kontakt med de respektive korresponderende skuldere 29 på bladene når bladene er i den helt utkjørte stilling som vist i fig. 5. Det vises nå til fig. 3 hvor det skal bemerkes at strømningspassasjene 22 er fått til ved å maskinere hensiktsmessige spor i den ytre overflate av huset 2 og deretter lukke de maskinerte spor ved hjelp av dekkplater 30 som er sveiset i stilling. Med dette middel kan strømningspassasjer etableres fra sporet 20 til passasjene 31 (fig. 2C) som går radielt innad fra passasjene 22 til en sentral sylinder 32 utformet i huset 2. Passasjene 22 fortsetter nedad i verktøyet forbi passasjene 31, forbi bladene 6A,6B og avslutter nær inntil den nedre ende av verktøyet. En radielt gående spalt 33 strekker seg fra den nedre ende av hver passasje 22 inn i den indre boring 34 av huset nær dets nedre ende. Mellom passasjene 31 og passasjene 33 går et ytterligere sett med passasjer 35 (fig. 2C) som går radielt innad fra passasjene 22 til boringen 32.

Passasjene eller kanalene 31 gjør at fluidtrykk fra kanalene 22 kan kommuniseres til sylinderen 32 for å virke på hele det sirkulære tverrsnittsareal av den øvre flate 45 på det nedre stempel 36. Fluidtrykk som virker på stempelet 36 frembringer en nedadrettet kraft på kamelementet 25 for å flytte bladene 6A,6B som beskrevet ovenfor. En fjær 37 er anordnet for å virke på stempelet 36 til å presse stempelet 36 inn i dets øvre stilling (som svarer til tilbaketrekking av bladene) i fravær av fluidtrykk inne i sylinderen 32. Rommet hvori fjæren 37 befinner seg er ventilert til utsiden av verktøyet via en ventileringskanal 38.

Fluidtrykk fra kanalene 22 slippes inn via kanalene 35 til et ringkammer 39 som befinner seg mellom en hylse 40 og et ringformet parti 41 av stempelet 36. Hylsen 40 er fast i forhold til huset 2 ved hjelp av tapper 42 og er avrettet mot boringen i huset med

en O-ring 43 og til stempelet med en O-ring 44. Trykket i kammeret 39 virker over ringarealet av stempelpartiet 41 for å gi en kraft som supplerer den som er frembragt trykket som virker over hele sirkelarealet til stempelets øvre flate 45.

Det vises nå til fig. 2D hvor den nedre ende av verktøyet er utstyrt med en plugg 46 som er festet til huset ved hjelp av tapper 47. En O-ring 48 tetter mellom pluggen 46 og boringen 34 i huset for å lukke boringen 34 i pluggens 46 øvre ende. Den nedre ende av pluggen 46 er utstyrt med et munnstykke 49 for å tilveiebringe et begrenset utløp 50 fra kammeret 51 inn i hvilken passasjen 33 munner ut. I bruk, når fluid pumpes nedad gjennom verktøyet fra en passende kilde, hindrer munnstykker 50 utad strømning av fluid og tilveiebringer dermed et mottrykk for å besørge bevegelse av stemplene som er beskrevet ovenfor. Den nedre ytterende av huset 2 er forsynt med en skruegjenge-forbindelse som gjør at verktøyet kan koples til andre komponenter som befinner seg nedenfor.

Svingtappene 7,8 som dreibart fester bladene 5 A,5B og 6A,6B respektivt er stort sett identiske. Svingtappen 7 er vist i nærmere detalj i fig. 3 og omfatter et hus 53 med et hodeparti 54 og et akselparti 55. Hodepartiet 54 innbefatter en drivsokkel 56 for å kunne innspenne verktøyet på tappen for det formål å dreie tappen under innføring og uttak av denne. Den utvendige overflate av hodepartiet 54 er utformet med skruegjenger som gjør inngrep med skruegjenger tilveiebragt i huset 2.

Enden av akselen 55 lengst fra hodet 54 er utformet med et låsearrangement 57 for å e hindre tilfeldig løsgj øring av tappen. I det illustrerte låsearrangement er enden av tappen splittet lengdeveis for å danne et antall, f.eks. fire, individuelle fingre 58. Tappenden er også forsenket og gjenget slik at fingrene 58 danner en gjenget sokkel 59.

I en utførelse av tappen ligger utsiden av fingrene 58 på en sirkulær sylinder som er en forlengelse av det sylindriske profil av hoveddelen av akselen 55.1 dette tilfelle er sokkelen 59 utformet med en NPT-tilspisset gjenge. Etter at tappen 7 har blitt skrudd helt ned ved bruk av et egnet verktøy skrus en NPT-tilspisset plugg 60 inn i den gjengede sokkel 59 og, i kraft av de samvirkende spissgjenger, fører fingrene 58 utad til stramt låsende inngrep med veggen 61 i boringen hvori tappen befinner seg. 1 et alternativt arrangement sprer fingrene 58 seg noe utad fra bunnen av fingrene - dvs.' de utvendige overflater av fingrene ligger på en konus som divergerer bort fra hodet 54." Veggen 61 av den tappmottagende boring tilspisser ved en passende vinkel slik at når ' tappen er i stilling ligger utsiden av fingrene 58 mot det tilsvarende tilspissede parti av ~ veggen 61.1 dette tilfellet er enden av tappen utformet med en parallell gjenget sokkel inn i hvilken en passende låseskrue blir innført etter at tappen har blitt skrudd helt inn for å hindre radiell innadrettet bevegelse av fingrene og dermed hindre tilfeldig løsgjøring av tappen. I en spesielt foretrukket utførelse av oppfinnelsen er låseskruen av et forholdsvis mykt metall, f.eks. messing, og er noe overdimensjonert i forhold til skruegj engen anordnet i sokkelen. Følgelig, når skruegj engen blir drevet helt ned vil sokkelen i tappen virke som en form til å skjære en stram gjenge på skruen.

Uansett om tappene har en stort sett parallell utvendig overflate som blir kamført utad med en NPT-tilspisset skrue eller om de har en tilspisset utvendig overflate som blir låst med en parallell skrue er et spor fortrinnsvis anordnet nær munningen av sokkelen 59 for å motta en spennring som vil hindre tilfeldig slakking av låseskruen. Således, i begge tilfeller, låses tappen tett i stilling ved hjelp av en skrue som i seg selv blir forhindret fra tilfeldig tilbaketrekking av en spennring som befinner seg inne i et spor utformet i munningen av den skruegjengede sokkel 59.

Det skal bemerkes at huset 2, som vist i tegningene, er enhetlig. For å hjelpe til ved fremstillingen kan huset fabrikkeres fra deler, men visse deler blir fortrinnsvis permanent forbundet sammen (som ved sveising) for å danne den enhetlige konstruksjon beskrevet ovenfor. Det øvre stempel 14 og dets tilhørende tetninger sammen med fjæren 17 blir lagt inn i boringen av verktøyet via den åpne ende av huset' 2 før adaptere 9 blir koplet til. komponentene i den nedre stempelenhet blir innsatt via*; den nedre ende av verktøyet før lukkepluggen 46 blir plassert.

Bladene 5A,5B og 6A, 6B omfatter fortrinnsvis legemer av stållegering som har festet ' til seg en eller flere slitasjemotstandige enheter av diamant og/eller wolframkarbid. Diamant/wolframkarbid-materiale kan festes direkte til stållegemene av bladene, men i en foretrukken utførelse er diamant/wolframkarbidelementene i seg selv festet til en basis av f.eks. en wolfram-nikkel-koboltmatrise som i seg selv så blir festet til en stålbasisarm som ved slaglodding. En mulig utførelse av slitasjemotstandig element for feste til en basis for å danne et blad egnet for bruk i en utførelse av den foreliggende oppfinnelse er vist i fig. 6-8. Det illustrerte element omfatter et legeme 51 av wolfram-nikkel-koboltmatrise med innleiret i dette slitasjemotstandige hardmaterialer i de kritiske soner A,B,C og D. I bruk blir legemet 51 festet som ved lodding til en stålbasisarm for å danne en bladenhet for bruk i en utførelse av den foreliggende oppfinnelse.

Ved å vise til fig. 6 skal det bemerkes at det slitasjemotstandige element 52 stort sett er C-formet for å oppvise en nedre boreflate A, som under nedadrettet bevegelse av ' verktøyet vil virke til å bore materialet kontaktet med borflaten A; en tilbakerømmings-flate C som, under oppad rettet bevegelse av verktøyet vil rømme materialet som kommer i kontakt med bakrømmingsflaten C; en målflate D for å holde måldiameteren på hullet gjennom hvilke verktøyet passerer og en overgangsflate B som forbinder boreflaten A med målflaten D og er virksom til å fjerne materialet nær inntil måldiameteren under nedadrettet boring med verktøyet.

Legemet 52 er stort sett C-formet, og ligger under det harde slitasjematerialet i alle de:. ovenfor beskrevne soner. Profilet av legemet 51 er utformet til å passe med stålbasisarmen og for å gi tilfredsstillende flater for slaglodding. I tillegg innbefatter legemet 51 enhver nødvendig forsterkning, f.eks. i form av et steg 53 for å hindre termisk forvridning av legemet under fremstilling.

Sonene A,B,C og D er forsynt med passende slitasjemotstandige materialer utformet til å optimalisere de bestemte funksjoner som flatene under bruk utfører. I den illustrerte utførelse av oppfinnelsen er sonen A, boreflaten, innsatt med diamanter som er regelmessig avstandsplassert og forskutt til å gi fullstendig arealdekning når verktøyet roterer. Overgangssonen B er også innsatt med diamanter som er regelmessig avstandsplassert og forskutt til å gi full dekning, men disse diamanter er lengre i forhold til diameteren for å bedre binding og/eller slitelevetid. F.eks. kan diamantene i overgangssonen B ha et lengde til diameterforhold på 2:1. På stedet C, bakrømmingsflaten, er overflaten innsatt med diamanter som er regelmessig avstandsplassert og forskutt til å gi fullstendig dekning. Disse diamanter behøver ikke å. være innsatt så tett som på stedene A og B som under de vanlige forhold, idet bakrømmingsflaten påtreffer mindre besværlige forhold enn boreflaten eller overgangssonen. Målflaten er forsynt med langstrakte stenger 54 av passende materiale, f.eks. termisk stabile polykrystallinsk, diamant eller wolframkarbid. Stengene er innsatt utstikkende fra målflaten for å sikre en skjærende eller rensende virkning og stengene er plassert i avstand med spalter 55 for å tillate at materialet fjernes med stengene for å klares fra skjærflatene på stengene med boreslam som strømmer oppad forbi verktøyet. I den nedre kant av stengene 54 tilspisses deres overflater for å forenes med radien av overgangsflaten B. Fortrinnsvis har stengene 54 i tverrsnitt av en svalehaleform for å hjelpe til med binding av stengene til legemet 51.

Det skal forstås at henvisninger her til "diamant" innbefatter naturlige diamantmaterialer, termisk stabile diamantmaterialer og polykrystallinske diamantmaterialer og at henvisninger til slitasjemotstandig materiale innbefatter diamantmaterialer, wolframkarbid og andre harde abrasjonsmotstandige materialer.

Det ovenfor beskrevne slitasjemotstandige element kan hensiktsmessig dannes ved en støpeprosess hvori en støpeform er dannet av karbon for å tilveiebringe det ønskede profil for det slitasjemotstandige element.

Det vises også til fig. 9 hvor et alternativt slitasjemotstandig element 56 er vist. Det alternative slitasjemotstandige element oppviser de samme hovedsoner A,B,C og D som det slitasjemotstandige element 52 illustrert i fig. 6-8. Sonene A,B og C er tilveiebragt-. med naturlige diamantinnsatser 57 som er passende avstandsplassert og forskutt til å gi ■ full arealdekning når verktøyet roterer. Diamantene i overgangssonen B kan ha det foretrukne lengde:diameterforhold 2:1 som med innsatsene i arrangementene i følge fig. 6-8. I målflaten D er wolframkarbidinnsatser 58 i form av rektangulære blokker tilveiebragt for å sikre slitasjemotstand i målområdet. Wolframkarbidinnsatsene 58 alternerer med rader av naturlige diamantinnsatser 57 i målflaten D. Både wolframkarbidinnsatsene 58 og diamantinnsatsene 57 i målflaten D er satt utstikkende fra metallet hvori de er innleiret for å tilveiebringe opphøyde skjærende og slitasjemotstandige flater. I den nedre ende av hver wolframkarbidinnsats 58 i området ved overgangen mellom målflaten D og overgangsflaten B er termisk stabile diamantinnsatser 59 anordnet.

Det vil forstås at mens figurene 6 til 8 og fig. 9 tilveiebringer alternative arrangementer

for slitasjemotstandige elementer, er mange andre arrangementer mulige. Generelt blir kombinasjoner av wolframkarbid og diamant benyttet for å tilveiebringe optimale slitasjemotstandige karakteristikker eller egenskaper, og særlig i målflaten D er innsatser anordnet utstikkende fra materialene hvor de er innleiret for å gi optimal skjærende virkning og slitasjemotstand.

Mens de slitasjemotstandige blader beskrevet ovenfor er spesielt egnet for bruk i den beskrevne doble understrømmer, skal det forstås at bladarrangementet kan ha alternative anvendelser og særlig kan benyttes i brønnverktøy forskjellig fra doble underrømmere.

Claims (8)

1. Blad (5 A, 5B, 6A, 6B) for en underrømmer, hvilket blad innbefatter: en arm; et dreieledd ved hjelp av hvilket armen (i bruk), er dreibart montert på et underrømmer-legeme for dreiebevegelse om en dreieakse mellom en inntrukket posisjon og en utstrakt posisjon; et antall slitasjemotstandige elementer som danner en første skjæreoverflate (A) som, når bladet er i sin utstrakte posisjon, strekker seg på tvers av lengdeaksen til underrømmeren for i en nedhullsretning å skjære inn i materialet som omkranser underrømmerlegemet; et antall slitasjemotstandige elementer som danner en målskjæreoverflate (D) som, når armen er i sin utstrakte posisjon, definerer maksimaldiameteren for underrømmeren, og et antall slitasjemotstandige elementer som definerer en øvre skjæreoverflate (C) som strekker seg innover fra den øvre enden av målskjæreoverflaten for i en oppoverretning å skjære inn i materialet som omkranser underrømmerlegemet; hvilket blad er karakterisert v e d at den første skjæreoverflaten (A) er slik anordnet at den ligger i et plan vinkelrett på planet som måloverflaten (D) ligger i, og at de slitasjemotstandige elementer som danner mål- og første skjæreoverflater er innleiret i en felles basiskomponent (51) som er festet til armen med sveising eller lodding.

2. Blad ifølge krav 1, karakterisert ved at de slitasjemotstandige elementer (54) tilveiebragt på måloverflaten (D) er innsatt utstikkende fra måloverflaten.

3. Blad ifølge krav 1 eller 2, karakterisert ved at de slitasjemotstandige elementer (54) tilveiebragt på måloverflaten (D) er adskilt fra hverandre for å tilveiebringe en vei (55) for fluid som strømmer forbi bladet under bruk.

4. Blad ifølge et hvilket som helst av de foregående krav, karakterisert ved at de slitasjemotstandige elementene (54) tilveiebragt på måloverflaten (D) er langstrakte stenger av diamant eller wolframkarbid.

5. Blad ifølge et hvilket som helst av de foregående krav, karakterisert ved at de slitasjemotstandige elementer på skjæreoverflaten (A) er diamantinnsatser.

6. Blad ifølge et hvilket som helst av de foregående krav, karakterisert ved at beskaffenheten til og/eller pakkingsdensiteten til de slitasjemotstandige enheter varierer i samsvar med deres posisjon på basiskomponenten (51).

7. Blad ifølge et hvilket som helst av de foregående krav, karakterisert ved at basiskomponenten (51) er aven wolfram-nikkel-koboltmatrise.

8. Blad ifølge et hvilket som helst av de foregående krav, karakteri-: sert ved at skjæreoverflaten er anordnet slik at de slitasjemotstandige elementer som danner den øvre skjæreoverflaten (C) er innleiret i basiskomponenten (51)