NO310764B1 - Piggdekk med lavt stöynivå - Google Patents

Description

Oppfinnelsen angår et kjøretøydekk ifølge innledningen til krav 1. Her har dekket tversgående riller og pigger i slitebanen. I aksialretningen er piggene fordelt i et antall minst to - fortrinnsvis mellom 2 og 8 - av piggrekker. Alle pigger er anordnet i utstikkende deler som knaster eller ribber, og altså ikke i riller.

Som det videre er kjent fra teknikkens stand, er så vel de tversgående riller som piggene fordelt uregelmessig langs omkretsen. Den uregelmessige avstandsoppdeling for tverrillene over omkretsen blir som regel fremstilt analytisk på vanlig måte ved at et meget lite antall profilmønstre (ved over 90% av dekket finnes et eneste mønster) i et begrenset antall delingslengder strekkes og stues sammen og lukkes samlet rundt omkretsen. På fagspråket for fagfolk på dekkområdet blir dette skritt også betegnet som "Verpitchung".

Ifølge den fremherskende teknikk for "Verpitchung" blir samtlige dimensjoner som ligger i omkretsretningen for en fremstikkende del målt fra en bestemt delingsgrense. En utstikkende del med delingslengde 1 viser da nøyaktig den nevnte dimensjon. På den annen side ville f.eks. en utstikkende del med delingslengden 1,1 for alle dimensjoner som strekker seg i omfangsretningen være strukket 10% i forhold til det nevnte.

Det tyske bruksmønster 18 88 907 med dokumentbetegnelsen P.A. 744 478, innlevert 19. november 1963, omhandler et slitebaneprofil som er i det vesentlige symmetrisk i midtpartiet. De kanter og står skrått med omtrent 45° varierer i omkretsutstrekning og breddeutstrekning etter en delingsfølge. En av skuldrene har en omløpende ribbe der mange fine pigger er anordnet i to piggrekker som er forskjøvet i forhold til hverandre. I den andre skulder finnes det grove langsgående kanter med færre og større pigger som er anbrakt i en eneste piggrekke. I alle tre piggrekker er piggene jevnt fordelt over omkretsen.

Selv om imidlertid ikke bare profilknastene, men også piggene bidrar til støyutvikling, blir i dag som regel mønsteret for piggene avpasset med delingsfølgen på den måte at piggens midtpunkt blir oppfattet som en ytterligere profildetalj og svarende til dette blir avstanden X til den tilstøtende foranliggende delingsgrense og også like meget avstanden Y til den tilstøtende etterfølgende delingsgrense svarer til den aktuelle delingslengde strukket med (altså: likeledes strukket) respektivt samtidig stuket (altså likeledes stuket). Denne utførelse sikrer at de tidligere nevnte trekk bibeholdes, - der oppfinnelsen også holder dette fast - at piggene utelukkende blir anordnet innenfor de utstikkende deler, altså ikke i tversgående riller eller langsgående riller.

Ved alle piggfordelinger på vinterdekk med deling var det i alle kjente utførelser for oss alltid for de mulige piggposisjoner alltid et bestemt stykke av delingslengden til en delingsgrense. Et eksempel: En mulig piggposisjon kan ligge i 55% av delingslengden foran den etterfølgende delingsgrense. Ved en delingslengde på 22 mm ligger den mulige piggposisjonen altså i en avstand på 12,1 mm fra den etterfølgende delingsgrense (og 9,9 mm bak den forangående). Ved en delingslengde på 22 mm ligger den mulige piggposisjon i en avstand på 13,75 mm foran den etterliggende delingsgrense (og 11,25 mm bak den forangående). Avstandsvariasjonene for piggene til delingsgrensen foregår altså proporsjonalt med variasjonen i delingslengde.

Ved de mange tidligere kjente dekk ligger piggene i sine rekker alltid nøyaktig midt mellom den forangående og etterfølgende knastkant, som f.eks. i DE-OS 24 50 629 særlig vist på dettes fig. 2.

Fra DE-OS 34 25 410 Al er det kjent en videreutvikling av profildeldvariasjonen i avhengighet av en delingsfølge: Her legges innenfor en knastrad snittpunktet for tverrillen med den langsgående rille som aksialt på yttersiden begrenser siden på knasten ved den foranliggende delingsgrense og snittpunktet mellom tverrillen og den aksialt indre langsgående rille som begrenser knastens andre side er lagt på den etterliggende delingsgrense (eller også omvendt, eventuelt vekslende). Selv da, når man vil arbeide med bare to forskjellige delingslengder, oppsto det allikevel tre forskjellige skråstillinger for tverrillene i forhold til aksialretningen.

Fra tysk bruksmønster DE-GM 88 12 422.3 er det kjent enda en videreutvikling av profildelsvariasjonen i avhengighet av en delingsfølge: Her blir forskjellige dimensjoner på knastgeometrien - også slike som ikke har noe å gjøre med en sidebegrensning av knasten, særlig en knekking - variert med av forskjellige delingsgrenser (altså ikke bare med en) målt i omkretsretningen ut fra det resultat at delingsfølgen også varierer med knastformen.

Som kjent fra teknikkens stand, kan det ikke settes en pigg over alt hvor en delingsfølge byr på en piggposisjon. Dette strider mot lovgivernes fastlagte høyeste antall pigger. Som eksempel kan i noen land i Skandinavia et 15" dekk bare inneholde 110 pigger. Selv om dekket bare har 2 piggrekker, kunne det på vanlig måte være 70 delinger, altså 140 mulige piggposisjoner, hvorav bare en del av disse egentlig kunne utnyttes. Piggsdelingsfølgen har altså sammenlignet med profildelingsfølgen alltid luker. Dette vil heller ikke forandre seg med oppfinnelsen.

Disse forhold fremtvinger et valg mellom en lære A som angir piggposisjoner som passer godt til profildelingsfølgen, og en lære B som med de med A mulige piggposisjoner velger de som virkelig blir utstyrt med pigg. Oppfinnelsen befatter seg utelukkende med

A.

Interessen er å fa størst mulig innflytelse på støyen. Læren B tjener i første rekke til å optimalisere gripeevnen og har liten innflytelse på dekkstøyen, særlig i det ytre området (noe mer ved det indre området). Fra den kjente lære for optimalisering av gripeevne tilstrebes det særlig i aksialretningen en mest mulig jevn fordeling og å unngå periodelengder som er under bremselengden, og dette blir fortrinnsvis fastholdt med oppfinnelsen.

Oppfinnelsen befatter seg altså med problemet med å angi de piggposisjoner der en pigg kan anbringes med minst mulig økning av dekkstøyen og særlig da dekkets ytre støy.

Hvis det var mulig med piggfrie vinterdekk bl.a. med disse utførelser med høyutviklet "Verpitchung" å kunne redusere rullestøyen til et behagelig nivå, der lydenergien på samme måte som støy er fordelt over et bredt frekvensbånd, ligger piggede vinterdekk - bortsett fra deres naturgitte høyere utstrålte lydytelse - tidligere fremdeles i et frekvensspektrum med skarpe topper, noe som oppfattes som tone.

Her gleder vår menneskelige hjerne seg fra tid til annen over "næring", altså feks. med oppmerksomhetkrevende høytonig støy og dette særlig hvis det til støyen er knyttet et interessant budskap eller en følelse, men - også i annen mellommenneskelig omgang å være klar over dette - endringer i langvarig oppmerksomhet som kreves (særlig ved høy tonalitet) blir dette oppfunnet som nervepåkjennende, særlig først når det deretter ikke kommer noen interessante informasjoner, men bare signalet for normaltilstanden.

Formålet med oppfinnelsen er å komme frem til en mindre tonal rullestøy for piggede vinterdekk.

Nå har oppfinneren (allerede ved å gå ut fra teknikkens stand) erkjent at de tidligere piggfordelinger på vinterdekk - der piggene i sine rekker alltid ligger i en strukket eller sammenstuet avstand i en med delingslengdemessig bestemt delingsgrense - var ansvarlig for den ugunstige subjektive støybedømmelse, i det minste i sammenheng med de vanligste delingsfølger for tverrillefordeling over omkretsen.

I et første skritt snudde oppfinneren på dette og fastla først en optimal delingsfølge for piggrekkene (eller også for hver piggrekke separat) og utviklet en følge av utstikkende deler, Rullestøyen på harde gater - der piggdekk støyer mest - ble i virkeligheten mer behagelig, men med den frembrakte følge av fremstikkende knaster falt dette tilbake ved upigget utførelse sammenlignet med de tidligere løsninger når det gjaldt behandling av støy.

På tross av like profilutseender hadde man behov for helt andre vulkaniseringsformer for piggede vinterdekk på den ene side og piggfrie dekk på den annen side. Da imidlertid piggede vinterdekk bare har et lite marked, ble disse investeringer for kostbare i forhold til omsetningen.

Deretter kom oppfinneren på den oppfinnelsesmessige løsning der han lar delingen (Verpitchung) av de utstikkende deler være uberørt. Denne løsning er kjennetegnet ved at det i minst en piggrekke, feks. piggrekke A, a) enten den nevnte avstand (Xa) for hver pigg (Sa) til den foranliggende delingsgrense b) eller den nevnte avstand (Ya) for hver pigg (Sa) til den etterkommende delingsgrense

er lik.

Når denne lære bare anvendes i en eneste piggrekke, skal i henhold til krav 2 det anvendes piggrekke i den dekkside som vender ut på kjøretøyet, fordi dette - som oppfinner har erkjent - har størst innvirkning på den ytre støy, noe som er særlig viktig ved ikke-akselerert forbikjøring. Dermed er et sådant dekk kjennetegnet ved at det er sidebundet (asymmetrisk) og innenfor piggrekken (A) ved kjøretøyets utside er a) enten den nevnte avstand (Xa) for hver pigg (Sa) til den foranliggende profildelingsgrense b) eller den nevnte avstand (Ya) for hver pigg (Sa) til den etterliggende profildelingsgrense

lik.

Den nest største innvirkning på forbikjøringsstøyen har - som oppfinneren videre har erkjent - den piggrekke som ligger innerst på kjøretøyet fordi også denne ligger nær en dekksidevegg som befordrer lydstrålingen. De to viktigste piggrekker for den ytre støy er altså de aksialt ytre - i forhold til dekkets midtparti. Ifølge dette er ifølge krav 3 slike utførelser ifølge oppfinnelsen for dekket å foretrekke, der i de to aksialt ytre piggrekker er a) enten den nevnte avstand (Xa resp. Xd) for hver pigg (Sa resp. Sd) til den foranliggende profildelingsgrense b) eller den nevnte avstand (Ya resp. Yd) for hver pigg (Sa resp. Sd) til den etterkommende profildelingsgrense

lik.

Slike dekk behøver ikke være sidebundet; de kan altså være symmetriske uten å være sidebundet. Uansett dette er imidlertid dekk ifølge oppfinnelsen fortrinnsvis sidebundet på den måte, altså asymmetrisk, at det på kjøretøyets ytre side har valgt en tettere pigganordning enn på dekkets indre side på kjøretøyet. Dette har neppe innvirkning på trekk- eller bremseevne, men forhøyer ganske tydelig sidestyringsmuligheten ved kjøring i svinger. Mens dette hittil av støyårsaker ikke kunne gjennomføres, er dette mulig i sammenheng med oppfinnelsen.

Den størst mulige støydempende virkning blir oppnådd med en utførelse ifølge krav 4 der innenfor hver piggrekke er a) enten den nevnte avstand (Xa, Xb, Xc resp. Xd) for hver pigg (Sa, Sb, Sc resp. Sd) til den foranliggende profildelingsgrense b) eller den nevnte avstand (Ya, Yb, Yc resp. Yd) for hver pigg (Sa, Sb, Sc resp. Sd) til den etterløpende profildelingsgrense

lik.

Her skal - sagt på annen måte - det altså i hver piggrekke (som ikke behøver å være fullstendig besatt, der altså ikke hver deling behøver inneholde en pigg) hver pigg ha en fast avstand til en bestemt av de to nabodelingsgrenser (altså enten den foranliggende eller den etterfølgende). Denne faste avstand kan imidlertid være forskjellig i de forskjellige rekker, både når det gjelder antallet (se krav 6) så vel som orienteringen (se krav 7 og 8). I hver rekke forblir imidlertid - dette er det vesentlige - den alltid lik uavhengig av den aktuelle delingslengde så vel som orientering.

Her er det tatt med at i det minste noen pigger er fjernet fra midten av knastens omfang. En slik fjernelse blir i det følgende kalt "avvik". Delingsfølgen skal fortrinnsvis avstemmes slik av hensyn til utformingen av knastmønsteret at den ifølge krav 10 er høyst 8 mm. Den forholdsvis store avstand til piggens sentrum for noen delinger fra knastens midtpunkt i den rekke det gjelder er typisk for oppfinnelsen.

Dette avvik kan ved de aksialt ytre knastrader som regel lettere benyttes enn i midtpartiet av slitebanen, der profilet ofte har et finere oppdelt mønster. Dermed kan det være gunstig å benytte oppfinnelsen bare i det ene eller det andre av de to aksialt ytre knastrekker, se kravene 1 til 3.

Oppfinneren har erkjent at et sådant avvik ikke virker uheldig inn på den tilstrekkelig faste rotforankring av pigger så lenge avstanden fra piggens midtpunkt til alle kanter eller innsnitt på den utstikkende del som bærer piggen svarer til en minsteavstand ifølge krav 11, der denne ved vinterdekk for personbiler ligger på 7 mm, altså 85% av profildybden og ved vinterdekk for lastekjøretøyer absolutt mer.

Bruken av oppfinnelsen lykkes særlig enkelt ved dekk for personbiler der de korteste knaster har en omfangsutstrekning på minst 7 mm + 2 mm + 2 mm + 7 mm =18 mm. Ved en tverrillebredde i omkretsretningen på omtrent 2 mm må altså den korteste deling være minst 20 mm lang. Ved dekk for lastekjøretøyer må den korteste deling være tilsvarende lenger.

Allerede ved upiggede og særlig støysvake profiler for vinterdekk for personbiler dukker det ofte opp et problem ved at de korteste delingslengder er kortere enn de ovenfor beregnede 20 mm. Særlig støysvake profiler utmerker seg nemlig for det meste med et høyt samlet delingsantall; et eksempel:

en delingsfølge har 22 delinger med en størrelse på 1,0000,

17 delinger med en størrelse på 1,1213,

13 delinger med en størrelse på 1,2647,

15 delinger med en størrelse på 1,4232, og

11 delinger med en størrelse på 1,5476, altså

samlet 77 delinger med en summert relativ størrelse på

22,0000 + 19,0621 + 16,4411 + 21,348 + 17,0236 = 95,8748.

Hvis dekket skal ha en omkretslengde på 1820 mm, må den korteste delingslengde (den relative størrelse 1,0000) altså 1820 mm / 95,8748 = 18,983 mm, dvs. mindre enn 20 mm.

I det minste i slike tilfeller - men også ved mindre fint oppdelte slitebaneprofiler - er det å anbefale å videreutvikle oppfinnelsen ifølge krav 9. Ifølge dette blir de enkelte pigger noe forskjøvet til siden for de øvrige pigger i den rekke det gjelder. Ved dagens vanlige skrå forløp av tverriller i forhold til aksialretningen muliggjør dette anbringelse av en pigg nærmere til - den derværende - langsgående midtlinje for knastomfanget slik at minsteavstanden på 7 mm lettere kan holdes respektivt i det hele tatt først bli mulig.

For å sette mål på en slik forskyvning, blir fortrinnsvis for hver piggrekke der det skal gjøres bruk av denne mulighet til løsning av konflikten mellom støyoptimal piggplassering på den ene side og fasthet i forankringen i slitebanens gummi på den annen side, må det først fastlegges en midtlinje som løper i omkretsretningen. Fra denne blir en forskyvning aksial innad betegnet som positiv og aksialt utad som negativ.

Størrelsen på denne sideforskyvning kan ved dekk for personbiler med slitebanebredde på inntil 185 mm være opp til 15 mm (jo større, jo færre piggrekker det blir fastsatt), ved bredere dekk tilsvarende mer og ved dekk for lastekjøretøyer opp til 30 mm.

Denne aksiale forskyvning kan for hver forskjøvet pigg foregå til samme side som den har ved anordning som ikke er forskjøvet. Særlig enkelt kan denne virkning konstrueres når - upåvirket av skråstillingen av tverrillene i forhold til aksialretningen - det aksiale området for delingsgrenser det gjelder løper nøyaktig aksialt (altså ikke skrått).

Dette trekk virker særlig godt i det midtre området av slitebanen. Selv her er det imidlertid også ved mange profiler nødvendig å utforme midtpartiet ganske finoppdelt av hensyn til forbedring av gripeevnen, mens skulderpartiet - fordi tverrkreftene ved kjøring i svinger konsentrerer seg i den skulder som ligger ytterst i svingen - ofte utføres grovere.

En lignende dekkprofil med den faste piggavstand ifølge oppfinnelsen til delingsgrensen vedrørende piggplasseringen er særlig enkelt å få til, noe som også er en optisk forbedring når - som i og for seg kjent fra det tidligere nevnte DE-GM 88 12 422.3 - det ifølge krav 12 benyttes forskjellige mål på geometrien for de utstikkende deler fra forskjellige delingsgrenser i omfangsretningen.

F.eks. kan et venstre foranliggende hjørne på en knast være målt fra den foranliggende delingsgrense (ikke variabel!), et midtre foranliggende hjørne på den etterkommende delingsgrense og et høyre foranliggende hjørne deretter fra det foranliggende hjørnet. Et etterliggende venstre hjørne kan måles fra den foranliggende delingsgrense (ikke variabel!) og det etterliggende midtre og det etterliggende høyre begge måles fra den etterliggende delingsgrense.

Oppfinnelsen blir i det følgende nærmere forklart under henvisning til noen figurer:

Fig. 1 viser i perspektiv og med riktig målestokk et dekk ifølge oppfinnelsen med fire rekker pigger, der piggfordelingen ifølge oppfinnelsen er vist over omkretsen i alle fire piggrekker,

fig. 2 viser målestokkriktig en utviklet sylinderprojeksjon av den piggede løpebane for

dekket på fig. 1,

fig. 3 viser i riktig målestokk en utviklet sylinderprojeksjon av et pigget slipebane svarende til fig. 2, men ved bruk av den støyreduserende lære bare i de to aksialt ytre piggrekker, og

fig. 4 viser i riktig målestokk en utviklet sylinderprojeksjon av en annen pigget slitebane med to aksialt ytre og fire aksialt indre rekker med pigger, der i henhold til oppfinnelsen den støyreduserende lære er benyttet i alle seks piggrekker og der aksiale forskyvninger i de indre piggrekker er vist.

Fig. 1 viser i perspektiv og i riktig målestokk sett skrått forfra et dekk 1 ifølge oppfinnelsen med en slitebane 2 som ikke er bundet til rotasjonsretning og ikke er sidebundet. På slitebanen 2 er det anordnet fire rekker A, B, C, D med pigger. Disse pigger blir i det følgende angitt med firedelte henvisningstegn, nemlig først en "S" for pigg, deretter en mindre bokstav som viser til rekken og på de to siste steder et arabisk tall der piggene i hver rekke A, B, C, D er gjennomgående nummerert fra en vilkårlig fastlagt første pigg. Således er feks. piggen Sb04 den fjerde pigg i rekken B.

På figurene blir disse fullstendige henvisninger utelukkende benyttet, men i teksten blir av hensyn til oversikteligheten gruppedannelser angitt som: Piggene Sb er alle pigger i rekke B; tilsvarende vil piggene S04 være alle pigger i det aksiale bånd 4 i alle fire rekker, dvs. piggene Sa04, Sb04, Sc04 og Sd04. Og "S" er henvisningstall for en hvilken som helst pigg-

Fig. 2 viser til nærmere illustrasjon en utviklet sylinderprojeksjon av den piggede slitebane 2 på dekket 1. Avbildningsmålestokken er valgt noe forstørret; den korteste delingslengde er 20 mm.

Uansett at denne slitebane - som tidligere nevnt - ikke er bundet til rotasjonsretning, blir det i det følgende antatt at den egentlige rotasjonsretning er retningen fra den brede nedre kant av tegningsbladet til den brede øvre kant av dette. (Naturligvis kan man bli enig om det motsatte, men det må bare treffes en beslutning for å muliggjøre en klarere identifikasjon.)

I den venstre knastrad A er det i den andre og den fjerde knast ovenfra satt inn en pigg Sa02 og SaOl. Delingsgrensene faller i denne piggrekke A sammen med de bakre knastkanter.

For oppfinnelsen er det vesentlige at piggen SaOl står i samme avstand Ya fra den etterliggende delingsgrense som piggen Sa02 og alle andre - i dette bildeutsnitt ikke mer synlig - pigger Sa.

I den nevnte andre knast ovenfra som knasten Sa02 sitter i, er det mellom den forangående og den etterkommende knastknast - i dette utførelseseksempel som i alle knaster i de øvrige knastrader, strekker seg parallelt med hverandre uten at dette er nødvendig - med tynn strekpunktet! linje midtpunktet av knasten der piggen ifølge teknikkens stand på vanlig måte plasseres. Det skal erkjennes at dette utførelseseksempel i det vesentlige følger denne knast, dvs. at nøyaktig ligger midtpunktet bare svakt etter i forhold til knastomfanget midtpunkt.

I den fjerde knast ovenfra som knasten SaOl sitter i, er det likeledes mellom den foranliggende og den bakenforliggende knastkant angitt med tynn strekpunktert linje knastomfangets midtpunkt der ifølge teknikkens stand piggene anbringes på vanlig måte. Til sammenligning er piggen SaOl plassert betydelig lenger bak i forhold til knastomfangets midtpunkt. Dette skyldes at delingslengden i denne fjerde knast nedenfra er betydelig lenger enn i den først nevnte andre knast nedenfra slik at målet Ya imidlertid ifølge oppfinnelsen er variert ikke svarende til variasjonen i delingslengde, men overhodet ikke er variert. Videre er for alle knastrekker Ya lik, altså ikke variabel.

En slik anordning i avstand fra midtpunktet i omkretsretningen senker forankringsfestet for piggene i knastene og er sterkest i knaster med mindre omfangsutstrekning som her den andre knast ovenfra. Dermed blir - som her vist - det fortrinnsvis valgt en anordning så nær midten som mulig slik at avviket i det vesentlige ligger i omfangsretningen for lengre knaster.

Når det gjelder et mindre avvik, altså avvik fra midten, som kan tillates i knaster med den minste delingslengde, er det særlig gunstig å orientere disse - med unntak av piggrekkene A og D - på samme måte der også Xa respektivt Ya (alt etter at det gjelder den foranløpende eller etterløpende delingsgrense) er målt fra delingsgrensen. Da er nemlig det samlede avvik i de nest største knaster ikke summen av delingslengdeveksten i forhold til den korteste deling pluss begynnelsesawiket, men skyldes forskjellen mellom delingslengdeveksten sammenlignet med den korteste deling minus begynnelsesawiket.

I den andre knastrad fra venstre er det likeledes anbrakt pigger. Disse danner et piggspor B. Ifølge det som allerede er sagt om pigg SaOl skal nettopp i den korteste deling pigger bare stå tett ved den tynt strekpunkterte midtlinje for knastomfanget. Med "tett" menes at avviket beløper seg til høyst 10% av den korteste delingslengde.

Som for piggraden A, blir også her den uforanderlige avstand Yb for piggene Sb målt fra den etterliggende delingsgrense. Den er imidlertid her totalt sett større. Å fordi den er noe større enn den halve knastomfangslengde i den minste deling, fremkommer her det lille avvik i den korteste deling den - gunstigere- orientering, hvormed også målet Yb stemmer overens med den angitte delingsgrense til piggens midtpunkt.

Med dette valg av fortegn blir det - i og for seg uheldige - typikum for oppfinnelsen undertrykket, at (særlig i de lengste delinger) det oppstår betydelige avvik. I stedet for dette følger det - for forankringskvaliteten uunngåelige - typikum at i de lengste delinger blir avviket orientert omvendt sammenlignet med de korteste delinger.

Akkurat dette er vist med den sjette knast ovenfra (= den nedre knast i dette bildeutsnitt) hvor den maksimale delingslengde finnes og der piggen SbOl ligger etter midtlinjen for knastomfanget, mens piggen Sb02 - som allerede nevnt - ligger foran midten av omfanget for sin knast.

Den midtre rad med knaster er i dette utførelseseksempel ikke utstyrt med pigger.

Bortsett fra et naturlig noe annet valg av de knaster som skal utstyres med en pigg, altså en forskjell i den lære B som er vesentlig for oppfinnelsen (se for dette side 4, første avsnitt) er piggene i den til høyre inntilliggende piggrekke C utstyrt med pigger ScOl og Sc02 som er plassert svarende til piggrekke B med det eneste unntak - for å unngå en binding til rotasjonsretning, altså i det vesentlige som et speilbilde for punktene - at piggavstandene Xc som er ikke variable i det indre spor ifølge oppfinnelsen, er målt fra den foranliggende delingsgrense som altså i forhold til den antatte dreieretning skal telles bakover.

Med de samme avvik er fordelingen av piggene i hele den høyre rekke D svarende til fordelingen i piggrekken A.

I begge de høyre knastrader faller delingsgrensen sammen med de foranliggende knastkanter. Der hvor delingsgrensen løper negativt, er de tynne stiplede linjer angitt.

Fig. 3 viser målestokkriktig en utviklet sylinderprojeksjon av en pigget slitebane svarende til fig. 2, men ved bruk av den støyreduserende lære bare i de to aksialt ytre rekker med pigger. Med dette blir de to indre piggrekker B og C på tross av den filigranslignende utforming av de der liggende knaster den maksimale piggutrivningsfasthet overfor langsgående krefter, altså drivkrefter og fremfor alt bremsekrefter oppnådd. Når det gjelder den ytre støy, blir det oppnådd en riktignok mindre, men allikevel betydelig forbedring med oppfinnelsen. Som eksempel er i piggrekken B en pigg SbOl anordnet i den tredje knast nedenfra. Denne tredje deling nedenfra er nøyaktig som den andre deling nedenfra når det gjelder den korteste lengde i denne eneste delingsfølge av dekket.

Dessuten er ved denne variant avviket valgt slik at de i den korteste deling med orienteringen av avstanden fra delingsgrensen stemmer over med piggens sentrum slik at også i de ytre piggrekker A og D en meget høy utrivningsfasthet for piggene blir oppnådd.

Fig. 4 viser målestokkriktig en utviklet sylinderprojeksjon av en annen pigget slitebane med to aksialt ytre rekker A og F, to ytterligere nesten aksiale ytre rekker B og E så vel som to aksialt indre rekker C og D med pigger S, der den oppfinnelsesmessige støyreduserende lære er benyttet i alle seks spor A, B, C, D, E og F med pigger S.

De helt aksialt ytre pigger Sa og Sf så vel som de nesten ytre aksiale pigger Sb og Se ligger alle nøyaktig på en rett linje i piggrekkene A, B, E respektiv F som forløper i omkretsretningen. I motsetning til dette har noen av de ytterligere aksialt indre pigger Sc og Sd en liten sideforskyvning V fra midtlinjen mc respektiv mD til piggenes midtpunkt, som antydet med tynne strekpunkterte linjer. Fra piggrekken C er piggene ScOl og Sc03 forskjøvet et kort stykke til venstre og piggen Sc02 i en lang deling forskjøvet til høyre. Piggen Sc04 innenfor en deling med mindre lengde er stilt nøyaktig på rekkens midtlinje mc. Fra piggrekken D er piggen SdOl forskjøvet en kort deling til venstre og piggene Sd02 og Sd03 innenfor hver sin lange deling forskjøvet til høyre. Piggen Sd04 i en deling av mindre lengde er stilt nøyaktig på rekkens midtlinje mo.

Denne profil er asymmetrisk formet, der den skulder som er vist til høyre med sin særlige bredde og dermed avstivning av knastene skal monteres på kjøretøyets utside. Selv der, altså i spikerrekkene E og F, er det montert særlig mange pigger, i det viste bildeutsnitt 6, mens det i de to spikerrekker A og B i det viste bildeutsnitt bare er satt 4 pigger.

En liste over henvisningstegn er en del av beskrivelsen.

LISTE OVER HENVISNINGSTEGN:

1 kjøretøydekk

2 slitebane på 1

3 tverriller i 2

4 langsgående riller i 2

5 piggbærende utstikkende del på 2

A venstre rekke med pigger Sa

B venstre-midtre rekke med pigger Sb

C høyre-midtre rekke med pigger Sc

D høyre rekke med pigger Sd

S pigger

Sa pigger i venstre rekke A

SaOl første pigg i venstre rekke A

Sa02 andre pigg i venstre rekke A osv.

Sb pigger i den venstre midtre rekke B

Sc pigger i den høyre midtre rekke C

Sd pigger'i høyre rekke D

X avstand mellom en pigg og den delingsgrense som ligger foran denne

Xc avstand mellom en pigg fra spikerrekke A til den etterliggende delingsgrense Xd avstand for en pigg fra spikerrekke B til den etterliggende delingsgrense

Y avstand fra en pigg til den nærmestliggende delingsgrense

Ya avstand fra en pigg fra spikerrekken A til den nærmestliggende delingsgrense Yb avstand fra en pigg fra spikerrekke B til nærmestliggende delingsgrense

Z midten av knastomfang

Claims (12)

1. Kjøretøydekk (1) med pigger (S) og tverriller (3) i slitebanen (2), der piggene (Sa, Sb, Sc, Sd) er anordnet i et antall på minst 2, fortrinnsvis mellom 4 , og 8, med piggrekker (A, B, C, D), alle piggene (S) er anordnet i utstikkende profiler som knaster eller ribber, tverrillene (3) er fordelt uregelmessig over omkretsen med en eller flere etter hverandre anordnet delingsfølger, piggene (S) er fordelt uregelmessig i hver sin piggrekke (A, B, C, D) over omkretsen, karakterisert ved at i minst (A) av piggrekkene (A, B, C, D) a) er enten den nevnte avstand (Xa) fra hver pigg (Sa) til den foranliggende delingsgrense, b) eller den nevnte avstand (Ya) fra enhver pigg (Sa) til den etterliggende delingsgrense lik.

2. Kjøretøydekk som angitt i krav 1, karakterisert ved at den er sidebundet (asymmetrisk) og innenfor den piggrekke (A) som skal være ytterst på kjøretøyet a) er enten den nevnte avstand (Xå) for enhver pigg (Sa) til den foranliggende profildelingsgrense, b) eller den nevnte avstand (Ya) for enhver pigg (Sa) til den etterliggende profildelingsgrense lik.

3. Kjøretøydekk som angitt i krav 1, karakterisert ved at i de to aksialt ytre piggrekker (A, D) er a) enten den nevnte avstand (Xa resp. Xd) for enhver pigg (Sa resp. Sd) til den foranliggende profildelingsgrense, b) . eller den nevnte avstand (Ya resp. Yd) for enhver pigg (Sa resp. Sd) til den etterliggende profildelingsgrense lik.

4. Kjøretøydekk som angitt i krav 1, karakterisert ved at innenfor hver piggrekke (A, B, C, D) er a) enten den nevnte avstand (Xa, Xb, Xc resp. Xd ) for enhver pigg (Sa, Sb, Sc resp. Sd) til den foranliggende profildelingsgrense, b) eller den nevnte avstand (Ya, Yb, Yc resp. Yd) for enhver pigg (Sa, Sb, Sc resp. Sd) til den etterliggende profildelingsgrense lik.

5. Kjøretøydekk som angitt i krav 1, karakterisert ved at på i og for seg kjent måte er en spikerrekke (A, B, C eller D) ikke fullstendig pigget ved at altså minst en av delingene ikke inneholder noen pigg.

6. Kjøretøydekk som angitt i krav 1, karakterisert ved at innenfor forskjellige piggrekker (A, B, C, D) har piggavstandene (Xa, Xb, Xc, Xd) forskjellige størrelser.

7. Kjøretøydekk som angitt i krav 1, karakterisert ved at innenfor forskjellige piggrekker (A, B, C, D) er piggavstandene (Xa, Xb, Xc, Xd) knyttet til forskjellige profildelingsgrenser (altså at orienteringen av de uforanderlige avstandsmål er forskjellig).

8. Kjøretøydekk som angitt i krav 7, karakterisert ved at det i de aksialt ytre piggrekker (A, D) er alle piggavstander (Xa, Xd) knyttet til de foranliggende delingsgrenser, men i de aksialt indre piggrekker (B, C) er alle piggavstander (Xb, Xc) knyttet til de etterliggende delingsgrenser eller er omvendt i alle rekker.

9. Kjøretøydekk (1) som angitt i krav 1, karakterisert v e d at noen pigger (Sb, Sc) i det minste en piggrekke (B resp. C) er forskjøvet til siden med +/- 15 mm (for personkjøretøyer) resp. inntil +/- 30 mm (for lastekjøretøyer), fra midtlinjen (mB resp. mc) for den piggrekke (B resp. C) det gjelder som løper i omkretsretningen.

10. Kjøretøydekk som angitt i minst et av de foregående krav, karakterisert ved at i det minste noen pigger (S) er anordnet med et avvik fra den aktuelle omfangsmidten (Z) og at avvikets størrelse er fortrinnsvis mindre enn 8 mm.

11. Kjøretøydekk (1) som angitt i minst et av de foregående krav, fortrinnsvis krav 6, karakterisert ved at avstanden (1) fra midtpunkt (M) for piggen (S) til alle kanter (5,1) eller innsnitt (5,2) i den utstikkende del (5) som bærer piggen (S) er minst 85% av delens dybde (t).

12. Kjøretøydekk som angitt i minst et av de foregående krav, karakterisert ved at på i og for seg kjent måte er forskjellige mål på den utstikkende del målt fra forskjellige delingsgrenser (altså ikke bare fra en) i omkretsretningen.