NO310330B1 - Fremgangsmåte ved organisering av kommunikasjon og system for utförelse av slik fremgangsmåte - Google Patents

Description

Teknisk område

Den foreliggende oppfinnelse vedrører generelt området for kommunikasjonstjenester som leveres via selekterte kommunikasjonsnett .

Mer spesielt, men ikke utelukket, vedrører oppfinnelsen en fremgangsmåte ved organisering av .kommunikasjon mellom minst to brukere, av hvilke en første bruker ønsker å kommunisere med en andre bruker via mediet for minst ett telekommunikasj onsnett.

Den foreliggende oppfinnelse er relatert til følgende fem patentsøknader, til hvilke den følgende beskrivelse refe-rerer seg: 1) "A Method of Establishing an Intelligent Network Ser-vice", med søkers referanse LM 5515. 2) "A Method of Establishing a Connection", med søkers referanse LM 5516. 3) "A Method of Establishing Cooperation with a Function-ality", med søkers referanse LM 5518.

4) "A Paging Method", med søkers referanse 5519.

5) "A Method of Supporting Communication", med søkers referanse LM 5520.

Teknisk bakgrunn

Med uttrykket kommunikasjonstjenester skal menes vanlige telefonitjenester, telekstjenester, datapakketjenester, dateltjenester, telefakstjenester, videoteksttjenester, ISDN-tjenester, mobiltelefontjenester, personsøkertjen-ester, tele-point-tjenester samt generell kommunikasjon mellom to eller flere parter. De tjenester som er angitt ovenfor, utgjør bare eksempler på mulige tjenester og er ikke ment som en begrensning av oppfinnelsens omfang.

Med uttrykket telekommunikasjonsnettverk menes normalt telefonnettverk, teleksnettverk, kretser forbundet med datanettverk, billedinformasjon overført i nettverk, priva-te telekommunikasjonsnettverk, radionettverk, satellittkom-munikasjonsnettverk og generelt bærere av kommunikasjons-tjenestene, f.eks. analog overføring, digital overføring, synkron, multipleks eller asynkron multipleksoverføring, ATM, osv. Disse nettverk er bare ment som oppramsinger på eksempler på oppfinnelsen uten å begrense nevnte.

Med uttrykket funksjonalitet skal menes muligheten til å utføre en operasjon i et telekommunikasjonsnettverk. Eksempler på funksjonalitet omfatter aktiviteter og tjenester som kan utføres i telekommunikasjonsnettverket. Eksempler på funksjonaliteter innbefatter en forespørsel for etablering av en forbindelsesbane eller -rute mellom to parter, sifferanalyser, taksering eller fakturering. Om enn ikke nødvendig, vil funksjonaliteten kunne kreve tilgjengelighe-ten av utvalgt utstyr for utførelse av funksjonaliteten. F.eks., dersom funksjonaliteten går ut på å motta toner og å analysere toner, er det nødvendig å gjøre en tonemottaker tilgjengelig. Andre eksempler på funksjonaliteter innbefatter stemmestyrt taleinformasjon, nummeroversettelsestjenes-te, og konferansesamtaler. Andre eksempler på funksjonalitet innbefatter de funksjonaliteter som er omtalt i de tidligere nevnte fem svenske patentsøknader, nemlig kommunikasjon i form av et møte, personsøking, en fremgangsmåte for etablering av samvirke med en funksjonalitet, etablering av møteforbindelse samt kommunikasjon via mellomliggende enheter. Enda et annet eksempel på funksjonalitet er muligheten for å kunne velge mellom flere alternativer.

Med uttrykket forbindelse skal det forstås en kretskoblet forbindelse eller pakkekoblet forbindelse. Med uttrykket å etablere en forbindelse skal forstås i det kretskoblede tilfelle, at en kretskoblet forbindelse blir etablert mellom to maskinvare-terminalinnretninger (eller -utstyr) og i det pakkekoblede tilfelle innebærer dette at en pakkekoblet forbindelse fremskaffer relasjoner mellom logikkana-ler på fysiske linker som forbinder knutepunkter med hverandre. Med uttrykket å originere eller å terminere en forbindelse skal det forstås i det kretskoblede tilfelle å forbinde originerende eller terminerende utstyr til en kretskoblet forbindelse, og i det pakkekoblede tilfelle å fremskaffe en sesjon mellom applikasjoner i henholdsvis originerende og terminerende knutepunkter.

Med uttrykket bruker skal det i det følgende forstås en menneskelig bruker eller en datamaskinbasert applikasjon som utnytter kommunikasjonstjenester. Applikasjonen kan være realisert i form av maskinvare, programvare og kom-binasjoner derav. Uttrykket "part" er synonymt med uttrykket bruker.

Med uttrykket terminal skal forstås utstyr som er forbundet med et telekommunikasjonsnettverk, og som gjør telekommuni-kasjonstjenestene ved nettverket tilgjengelig for en bruker .

Begrepet port skal enten innebære en adgangsport eller en

transittport. En adgangsport er en lokasjon der en berammet terminal er forbundet med et telekommunikasjonsnettverk. En adgangsport har tilknytning til en destinasjonsadresse som går til en endebruker. I tilfellet av et standard telefonnettverk, vil adgangsportene være lokalisert i en telefon-stasjon. I tilfellet av ISDN-nettverket og det mobile telefonnettverk, vil adgangsportene være å finne i en terminal. En transittport er en port i en forbindelse mellom knutepunkter. En transittport har ikke tilknytning til noen spesiell destinasjonsadresse og kan brukes til å etablere en hvilken som helst selektert forbindelse med en endelig destinasjon. Den endelige destinasjon blir gitt av destinasjonsadressen. En transittport kan overføre en

samtale til et annet knutepunkt eller kan motta en samtale fra et annet knutepunkt.

Den endelige destinasjon av et anrop er en terminal som blir identifisert ved hjelp av en destinasjonsidentitet. Terminalen kan finnes i det samme knutepunkt som en transittport eller i et eller annet knutepunkt som anropet skal viderekobles til.

Et fundamentalt trekk med dagens kommunikasjonstjenester går ut på at når en part, i det følgende betegnet A, ønsker å kommunisere med en annen part, i det følgende betegnet B, vil A sende et anrop til B, hvoretter det blir etablert en forbindelse mellom A og B. Anropet og etableringen av en forbindelsesrute er en koblet sekvens. Med dette skal det forstås at den informasjon som A bruker i anropet, nemlig informasjon relatert til identifikasjonen av B's adgangs-punkt i telekommunikasjonsnettverket, bevirker en forbindelsesrute, eller -bane, å bli etablert mellom partene. Denne forbindelse kan enten være kretskoblet eller i tilfelle av ikke-kontinuerlige overføringsmetodikker, en såkalt virtuell forbindelse, f.eks. et pakkekoblet nettverk, ATM-nettverk ("Asynchronous Transfer Mode"), osv. Tradisjonelt blir en forbindelse etablert ved å etablere en rute fra et utspring til en destinasjon. Forbindelsesruten via telekommunikasjonsnettverket blir styrt av fikserte, såkalte rutetabeller, som blir trukket opp når nettverket konfigureres eller rekonfigureres. Rutetabellene kan noen ganger tillate alternative selekteringer, basert på lokal tilgjengelighetsinformasj on.

Det tradisjonelle kommunikasjonsnettverk er beheftet med mange ulemper. Et første problem vedrører håndteringen av ressursene i kommunikasjonsnettverket. For det første er kommunikasjonsnettverket i seg selv en ressurs som blir benyttet uøkonomisk i forbindelse med den tradisjonelle fremgangsmåte for fremskaffelse av kommunikasjonstjenester. F.eks., når part A kaller opp part B, for derved å etablere en forbindelse via nettverket fra A til B, og part B ikke aksepterer anropet, vil nettverksressursene ha blitt brukt unødvendig. Det samme gjelder når part B er opptatt. Tilfellet er avhengig av den overveiende bruk av dagens nettverk hva angår kanalrelatert signalering. Dette innebærer etablering av en signaleringsforbindelse, som deretter brukes for taleformål. Med felles kanalsignalering, som benyttes primært ved rikstelefonnettverk, vil signalforbin-delsen bli etablert ved hjelp av datapakke, eller pakke, mens taleforbindelsen, den dyre del av kommunikasjonen, ikke blir etablert før B svarer. Felles kanalsignalering blir sjelden brukt i lokale nettverk. For det annet krever en majoritet av alle etablerte forbindelser ikke at part B umiddelbart tar hånd om den informasjon som A vil overføre.

I de nevnte tilfeller blir nettverksressursene enten brukt unødvendig eller blir brukt i reell tid, selv om det ville være mulig å utnytte ressursene ved et senere tidspunkt.

Dagens telekommunikasjonsnettverk er konstruert på det prinsipp at bare et begrenset antall av alle potensielle kommunikasjonsmuligheter vil kunne utnyttes samtidig av brukere av nettverket. Telekommunikasjonsnettverket er gitt en intern arkitektur som er slik oppbygget at felles nett-verksressurser gjøres i stand til å betjene et begrenset antall av brukere som nyttiggjør seg av nevnte ressurser på en og samme tid. Når et stort antall av brukere ønsker å utnytte ressursene samtidig, vil følgelig ressursene bli utilstrekkelige og det blir etablert en sperring. Risikoen for at en sperring etableres, blir redusert ved at man øker de felles ressurser. Imidlertid er det ofte dyrt å øke de felles ressurser. Følgelig vil det innebære en fordel når den ønskede kommunikasjon kan omdirigeres geografisk.eller bringes til virkning på et senere tidspunkt, slik at kommunikasjonen kan effektueres på en måte som lar trafikken flyte jevnt og redusere risikoen for sperrer, uten ulemper for brukerne.

En annen ulempe som relaterer seg til kjente telekommuni-kas jonsnettverk er når part A ønsker å kommunisere med part B, idet det da er nødvendig for part A å dirigere anropet til nettverket, fordi nettverket må aktiviseres for å kunne etablere forbindelsen med part B. Dette, på sin side, krever at nettverket har kjennskap til adgangsporten for part B i telekommunikasjonsnettverket. Videre er det nød-vendig for telekommunikasjonsnettverket å selektere forbindelsesruten mellom part A og part B. Dette finner sted ved hjelp av fikserte rutetabeller. De fikserte rutetabeller utgjør imidlertid en ulempe, f.eks. i det tilfelle når et stort antall av brukere lokalisert i et avgrenset, lokalt geografisk område blir anropt via telekommunikasjonsnettverket på et og samme tidspunkt, hvilket resulterer i sperrer på visse forbindelseslinjer som fører til det lokale område. Ved slik tilfeller vil knutepunktet normalt ha en flerhet av ubrukte forbindelseslinjer fra andre geografiske områder. Imidlertid vil rutetabellene ikke tillate at disse ubrukte forbindelseslinjer blir brukt midlertidig for det formål å avhjelpe trafikken til det lokale område. Eksempler på midlertidige geografiske tra-fikkonsentrasjoner kan omfatte store sportsbegivenheter av midlertidig type, blant andre.

En annen ulempe ved dagens telekommunikasjonsnettverker er at et nettverk ikke er i stand til å sondre mellom hvorvidt anropet fra A blir besvart av person B eller av en annen person i aksessporten for B i telekommunikasjonsnettet. Når nettverket er et standard telefonnett, vil denne tilstand kunne opptre i en konferanselokalitet hvori en flerhet av konferansedelegater befinner seg, og hvor bare en telefon ringer hver gang en av delegatene blir personsøkt. Med andre ord er telefonnettet ikke i stand til å sondre mellom brukerne.

Sett fra synspunktet til part B utgjør nåværende telekom-munikas j onsnettverk også en stiv struktur og er langsomme ved omdirigering av anropet til B når B beveger seg fra sin adgangsport i telekommunikasjonsnettverket. I dagens telefonnettverk blir dette problem løst ved hjelp av f.eks. tjenesten "temporær overføring" (avledning) eller "omdirigering" . Imidlertid, dersom det er nødvendig for part B å endre sin adgangsidentitet permanent, vil problemet fortsatt være til stede, dvs. den part som ønsker å nå part B må ha kjennskap til den nye adkomstidentitet. Mobiltelefo-nen avklarer dette problem, men til den pris at nettet til stadighet må registrere hvor B (eller terminalen til B) kan nås.

Heller ikke vil dagens telekommunikasjonstjenester gjøre part A i stand til å anrope part B på et telekommunikasjonsnett og etablere kommunikasjon med part B på et annet nett som er separat fra det første nett. Dersom B har aksesspunkter i en flerhet av telekommunikasjonsnett, er det nødvendig for part A å være klar over alle disse aksesspunkter for å kunne være i stand til å bruke alternative kommunikasjonsmåter med part B. Dersom part B ikke svarer i ett telekommunikasjonsnett, er det nødvendig for part A å forsøke å nå part B i et annet kommunikasjonsnett. Således blir part A tvunget til å prøve nett etter nett, før han til slutt når frem til part B. Naturligvis er det nødvendig for part A å behandle en liste over aksessportene for B i de forskjellige nettverk som part B har til disposisjon.

US-A-4 933 966 vedrører et telefonsystem omfattende et mikroprosessorstyrt system for automatisk å plassere kollekterte anrop uten behov for en levende operatør. Telefonen bruker mikroprosessorstyringssystemet og en tale-opptak\tilbakestillingsgenerator for å motta et destina-sjonsnummer og et opptegningsnavn fra en bruker. Telefonen bruker talegeneratoren til å spille audiomeldinger for å gi klarmelding til brukeren under hele prosessen. Telefonen informerer en anropt part via en DTMF (dual-tone multifre-quency) mottager. En kommunikasjonsbane blir etablert dersom telefonen mottar en respons som indikerer at den

oppringte part aksepterer det kollekterte anrop.

Dette kjente telefonsystem fungerer bra for sitt påtenkte formål, nemlig å plassere et kollektert anrop. Fremgangsmåten som benyttes for å etablere kommunikasjon mellom partene er av typen "one shot". Den anropte part blir alertert og dersom han forkaster anropet vil fremgangsmåten avsluttes. Den anropende part har imidlertid fremdeles et behov for å kommunisere med den anropte part. Telefonsyste-met har ingen måte som dette behov kan opptegnes på.

Redegjørelse for oppfinnelsen

Et formål ved den foreliggende oppfinnelse er å tilveie-bringe en fremgangsmåte og et system som kan overvinne de ovenfor nevnte ulemper. Denne fremgangsmåte og dette system fremkommer i de vedlagte krav.

Oppfinneren har funnet at mange av de nevnte ulemper kan unngås ved hjelp av en ny type kommunikasjon, der to brukere, også angitt henholdsvis som part A, kan kommunisere indirekte via et mellomledd M. Den beskevne kommunikasjon mellom A og B kan da håndteres av nettet i to separate prosesser, nemlig en kommunikasjonsprosess fra A til mellomleddet M og en annen kommunikasjonsprosess fra B til mellomleddet M. Med hensyn til både part A og part B vil i dette tilfelle respektive parter kommunisere med mellomleddet M og følgelig trenger mellomleddet M ikke å vite hvordan part A og part B kan nås. På sin side er mellomleddet sammensatt av en kjede av innbyrdes samvirkende mellomledd. I sin basisform vil dette prinsipp kunne brukes for indirekte kommunikasjon, selv i det tilfelle der muligheten for direkte interaktiv kommunikasjon mellom part A og part B går tapt. Mellomleddet er i stand til å kommunisere med B uten at part A trenger å kjenne til aksessporten for B. Imidlertid, dersom B ikke oppnår kontakt med mellomleddet, vil part A's kommunikasjonsbehov fortsatt være tilstede og part A er tvunget til å anrope på nytt. Indirekte kommunikasjon mellom partene innebærer at part B kan anrope mellomleddet med det formål å kontrollere hvorvidt eller ikke en melding som er rettet til B skal kollekteres. Part A vet at meldingen skal sendes til mellomleddet, men trenger ikke være klar over hvorfra part B anropte dette mellomledd. I dette tilfelle er mellomleddet passivt og spiller rollen som den anropte part, både fra A og fra B. Ved en foretruk-ket utførelsesform for oppfinnelsen kan mellomleddet gis den oppgave at den administrerer interaktiv kommunikasjon, ved å bestemme når de to parter er tilgjengelige for interaktiv kommunikasjon på basis av de meldinger som leveres til mellomleddet av de to parter, og derved initiere slik kommunikasj on.

En hensikt med den foreliggende oppfinnelse er å utnytte eksisterende nett og ressursene ved eksisterende nett mer effektivt enn det som hittil har vært mulig.

En annen hensikt med oppfinnelsen er å skaffe en fremgangsmåte for kommunikasjon hvori et anrop ikke uvilkårlig resulterer i aktivisering av et nett med det formål å etablere en forbindelsesrute til den anropte part. Fremgangsmåten skal også gjøre det unødvendig for nettet i hvilket kommunikasjon mellom partene finner sted, å lagre og oppdatere brukeres aksesspunkter i dette nett. Videre skal det være mulig å selektere dynamisk forbindelsesruten mellom brukerne, uten å ha behov for å endre de konfigura-sjonsavhengige, fikserte rutetabeller for nettet.

En ytterligere hensikt med oppfinnelsen er å skaffe en kommunikasjonsfremgangsmåte som vil gjøre det mulig for selektiv personlig kommunikasjon via en aksessport, noe som kan benyttes av flere brukere.

Enda et formål med oppfinnelsen er å skaffe en fremgangsmåte for kommunikasjon, hvori den anropende part ikke trenger å være klar over aksessportene for den anropte part i alle telekommunikasjonsnettene som står til disposisjon

for den anropte part.

Nevnte hensikter ved oppfinnelsen oppnår man ved å etablere kommunikasjon mellom partene i form av et møte som admi-nistreres av et mellomledd, her betegnet som møtemekler. I henhold til oppfinnelsen blir kommunikasjonstjenesten delt i en separat behandlende fase og en forbindelsesetable-ringsfase. Forbindelsesetableringsfasen blir ikke initiert før begge parter har akseptert at kommunikasjon skal finne sted, og ikke før aksessportene for partene i respektive kommunikasjonsnett er blitt gjort kjent for nevnte parter.

Med uttykket separat skal her forståes at den nevnte koblede sekvens mellom opprop og etableringen av en forbindelsesrute, blir brutt i tid og rom. At den koblede sekvens blir brutt i tid innebærer at forhandlingsfasen for en kommunikasjonstjeneste blir separert fra etableringen av en forbindelsesrute. En forbindelsesrute blir ikke etablert før på det tidspunkt ved hvilket partene er enige om at kommunikasjonsfasen for forbindelsen skal begynne. Følgelig vil det tidspunkt ved hvilket en forbindelsesrute blir etablert, alltid bli forsinket i forhold til det tidspunkt ved hvilket anropet ble gjort, selv om oppfinnelsen ikke utelukker etableringen av en forbindelsesrute i umiddelbar forbindelse med det tidspunkt ved hvilket anropet ble gjort, forutsatt at visse betingelser er oppfylt.

Fordi den koblede sekvens blir brutt i rommet, er det ikke nødvendig for forbindelsesruten mellom partene å bli etablert via det samme telekommunikasjonsnett som det, eller de, via hvilke forhandlingsfasen finner sted. Imidlertid utelukker oppfinnelsen ikke den mulighet at romkobling bibeholdes, det vil si forhindrer ikke det eller de samme telekommunikasjonsnett, via hvilket anropet ble gjort, til også å bli benyttet ved kommunikasjon mellom partene.

Ved splitting av den koblede sekvens., vil en forbindelse ikke være å betrakte som etableringen av en rute fra et utgangspunkt til en destinasjon. I stedet vil forbindelsen være å betrakte som etableringen av en rute mellom to jevnbyrdige parter, idet en rute blir etablert fra A til B, fra B til A eller fra A til et mellomliggende punkt M (A) og fra B til et mellomliggende punkt M(B), hvoretter M(A) blir forbundet med M(B). De mellomliggende punkter M(A) og M(B) blir plassert i et telekommunikasjonsnett som kan nås av begge parter. Splitting av den koblede sekvens innebærer også at et anrop blir å betrakte som å representere en tjenesteordre eller forespørsel. Tradisjonelt vil et anrop være å betrakte som en ordre for etablering av en forbindelsesrute til en destinasjon. I henhold til det nye aspekt vil, når part A telefonerer et nummer på sitt telefonsett, bli å betrakte som om A beordrer en tjeneste, i dette tilfelle forhandling om en kommunikasjonstjeneste.

Et karakteristisk trekk ved det oppfinneriske konsept som ligger bak alle seks patentsøknader, går ut på at en part manifesterer sitt ønske om å etablere kommunikasjon med en annen part, ved å anrope et mellomledd som, avhengig av den ønskede kommunikasjonstjeneste, enten anroper en møtemek-ler, en møteorganisator, en tjenesteordresentral, en elektronisk sekretær eller søkesentral, registrerer anropet, tillegger anropet en identifikasjonsmerking eller tegn, og forhandler med, eller har allerede forhandlet med de invol-verte parter vedrørende disse betingelser eller vilkår på hvilke partene er innforstått med å akseptere en etablert forbindelse derimellom. En slik betingelse relaterer seg til forhandlingen om et tidspunkt ved hvilket en forbindelsesrute mellom partene skal kunne etableres, slik at kommunikasjonsfasen for forbindelsen kan starte, idet dette tidspunkt utgjøres av et tidspunkt som er passende for begge parter. Eventuelt kan den tredje part utsende identi-fikasjonskoden til enhver av partene, slik at nevnte part er i stand til å etablere kontakt med den andre part ved en senere anledning.

Fordi mellomleddet er klar over at begge parter er forberedt på å starte kommunikasjonsfasen, vil mellomleddet være i stand til å samvirke med selekteringen av det sted der partene skal møte. Dette sted kan være lokalisert i aksessporten til den ene part i ett kommunikasjonsnett, en aksessport for den annen part i et annet kommunikasjonsnett eller i aksessportene til andre selekterte kommunikasjonsnett som partene har adgang til. Aksessportene for de respektive parter blir koblet sammen i dette felles telekommunikasjonsnett. Dette skaffer høy grad av frihet ved selekteringen av et møtested, og etableringen av en rute mellom partene trenger ikke å følge fikserte rutetabeller, men kan velges med hensyn til rådende trafikkbetingelser i det felles nett som står til disposisjon for begge parter.

Kort omtale av tegningsfigurene

Oppfinnelsen vil nå bli beskrevet under henvisning til forskjellige eksemplifiserende utførelsesformer og også med henvisning til de vedføyde tegningsfigurer. Figur 1 er et skjematisk blokkdiagram som skjematisk viser to forskjellige miljøer der det oppfinneriske kommunikasjonsnettverk finner anvendelse. Figur 2 er et skjematisk blokkdiagram som skjematisk an-skueliggjør forskjellige terminaler som er innlemmet i et kommunikasjonssystem som utnytter fremgangsmåten ved kommunikasjon ifølge oppfinnelsen. Figur 3 er et flytdiagram som skjematisk viser de sekvenser som kan opptre mellom henholdsvis en klient og en mekler som bruker kommunikasjonsfremgangsmåten ifølge oppfinnelsen . Figurene 4-9 er detaljerte flytdiagrammer som anskueliggjør de sekvenser eller aktiviteter som er vist på figur 3. Figur 10 illustrerer de aktiviteter som utføres av en

klient under en møteforhandlingsprosess.

Figur 11 er et flytdiagram som illustrerer de aktiviteter som utføres av møtemekleren under en møteforhandlingspro-sess . Figur 12 viser skjematisk den oppfinneriske kommunikasjonsfremgangsmåte i forbindelse med en konferansekonver-sasjon hvori tre parter tar del. Figur 13 viser et eksempel på en klients notifikasjons-liste. Figur 14 er et skjematisk blokkdiagram som viser de terminaler som er innlemmet i et kommunikasjonssystem som utnytter den oppfinneriske kommunikasjonsfremgangsmåte ved det miljø som er vist nederst på figur 1. Figur 15 er et skjematisk blokkdiagram som viser mellom-virkningen mellom to parter og en møteorganisator. Figur 16 er et skjematisk blokkdiagram som viser at møte-stedet er plassert i knutepunkt Y for den ene part B. Figur 17 er et skjematisk blokkdiagram som viser at møte-stedet er plassert i knutepunkt X for den annen part A. Figur 18 er et skjematisk blokkdiagram som viser at møte-plassen er plassert i et nett.

Beskrivelse av utførelsesformer

Figur 1 er et skjematisk blokkdiagram som viser to forskjellige miljøer hvori den oppfinneriske kommunikasjonsfremgangsmåte finner anvendelse. Begge miljøer innbefatter en møtemekler 1, vist til høyre for den stiplede linje på figur 1, en klient A hos møtemekleren vist til venstre for den stiplede linje på figur 1. Klienten kan anta forskjellige former. For eksempel ved det miljø som er vist øverst på figur 1, kan klienten enten være en bruker A eller en agent AG for nevnte bruker, idet agenten står i forbindelse med møtemekleren via et telekommunikasjonsnett N. Ved det miljø som er vist nederst på figur 1, er klienten en bruker A som er i forbindelse med sin agent AG(A) via et nett N. Agenten AG(A) er på sin side forbundet med møtemekleren 1 via et telekommunikasjonsnett n som kan være forskjellig fra eller det samme som nevnte nett N.

Når en klient A ønsker å etablere kommunikasjon med en annen klient, betegnet B, beordrer klienten A et møte med klient B. Denne ordre blir utført via et mellomledd, møte-mekleren 1. Det blir da plikten for møtemekleren å forhandle med klientene A og B hva angår mer nøyaktige betingelser eller vilkår på hvilke møtet skal finne sted, for eksempel betingelser omfattende tid, formen for møte, hvem som skal være ansvarlig for betaling, etc. Disse betingelser må være tilfredsstilt før møte kan finne sted. Når begge klienter er kommet til enighet om at møtet skal finne sted, initierer mekleren 1 etablering av en forbindelse mellom klient A og klient B.

Det øvre miljø på figur 1 overvåker situasjonen fra møte-meklerens synspunkt. For eksempel kan den viste bruker A enten være A eller B, eller A's agent AG(A) eller B's AG(B). Møtemekleren forhandler med klienten, hvilket er vist ved pilparet Fl, forhandlingsnummer 1.

I miljøet nederst på figur 1, blir det utført to forhand-lingsprosesser, nemlig den prosess som er merket med pilparet Fl og den prosess som er merket med pilparet F2. Forhandling Fl finner sted mellom mekleren 1 og dennes klient, A's agent eller B's agent. Den andre forhandlingsprosess finner sted mellom agenten og agentens oppdragsgiver eller kunde. Kunden hos agenten AG(A) er brukeren A og kunden hos agent AG(B) er brukeren B.

Figur 2 er et skjematisk blokkdiagram som viser det øvre miljø på figur 1. To klienter A og B abonnerer på tjenester i forskjellige telekommunikasjonsnett N1-N5. Nettet N er et standard telefonnett, nettverket N2 er teleksnettverket, nettverk N3 er et pakket svitsjedatanett, nettverket N4 er nettverket for mobiltelefoner, og nettverket N5 er et nettverk for personsøking, for eksempel et radionett. Klient A abonnerer på tjenester i nettene NI og N3, mens klient B abonnerer på tjenester i alle nettverk N1-N5. Klient A har en konvensjonell telefon og en terminalenhet som tillater at A får adgang til det pakkesvitsjede datanettverk. Denne terminalenhet er vist symbolsk og omfatter en sentralenhet 3, et tastatur 4 samt en fremviserskjerm 5. Klient B har også en telefon, et teleksapparat 6, en terminalenhet forbundet med det pakkesvitsjede datanettverk, idet dette terminalnett også er vist symbolsk og omfatter en sentralenhet 3, et tastatur 4 samt en fremviserskjerm 5. Klient B har en mobiltelefon 7 som er forbundet med mobil-telefonnettet N4. Endelig har klient B en søkemottager 8 som er forbundet med søkenettet N5.

Møtemekleren 1 innbefatter en flerhet av terminalenheter Tl, T2 ... T5, en sentral prosessor 9 som er styrt av en flerhet av programmoduler vist skjematisk ved 10. Terminalenheten Tl er forbundet med nettverket NI, mens terminalenhet T2 er forbundet med nettverk N2 etc. Idet hver terminalenhet T1-T2 har til hensikt å håndtere tusenvis av forbindelser, vil meklerterminalenhetene T1-T5 være forskjellige fra klientens terminalenheter T1-T5. For eksempel kan terminalenheten Tl være en telefonsentral i møtemekle-ren 1, mens klientenes terminalenheter kan omfatte vanlige telefoner. På lignende måte er den viste terminalenhet T2 en svitsje eller veksler, mens tilsvarende terminalenheter som tilhører klientene, utgjøres av vanlige teleksappara-ter. Det skal forståes at terminalenhetene T1-T5 på sin side kan innbefatte programvarestyrte prosessorer. Den sentrale prosessor 9 har programvare for utførelse av møteforhandlingene, slik dette vil bli beskrevet i mer detalj i det følgende, og kan være forbundet med en flerhet av forskjellige nett for eksempel for å betjene en portvei, slik dette er vist symbolsk ved den stiplede linje 11. Den sentrale prosessor 9 kan være samlokalisert med hvilken som helst klient.

Figur 3 er et generelt oversiktsskjema over basisaktivi-teter som kan finne sted med en klient A eller B og med mekleren 1. Normalt vil ingenting finne sted og klienten og mekleren vil da befinne seg i den såkalte basistilstand, som er vist med den dobbelte heltrukne linje. Når en klient ønsker å bli forbundet med en annen klient, vil klienten initiere kommunikasjonsprosessen ifølge oppfinnelsen. Klientene A og B vil da utgjøre to likeverdige parter som forhandler med mekleren 1 hva angår de mer detaljerte betingelser under hvilke kommunikasjon skal finne sted. Kommunikasjon blir etablert i form av et møte mellom A og B. For at møtet skal kunne finne sted, utfører mekleren 1 to møteforhandlingsprosesser, en med hver klient A og B. Således vil totalt tre parter A, B og mekler 1 være involvert ved oppsettingen av et møte og det blir utført to møteforhandlingsprosesser.

Fire forskjellige typer av aktiviteter kan finne sted hva angår klient A eller klient B fra basistilstanden for systemet. Brukeren kan enten ønske å etablere kommunikasjon med en annen bruker, rute 12, og følgelig rette en utgående ordre om et nytt møte, rute 13. Denne ordre blir håndtert på den måte som er vist på figur 4. En klient kan også motta en ordre for kommunikasjon fra en annen klient. Denne ordre blir levert av mekleren i henhold til blokk 14 på figur 3. Den måte på hvilken klienten håndterer denne innkommende ordre, er vist i blokk 15, som er vist i detalj på figur 5. En klient kan også ønske å endre sin oppfatning hva angår formen for hvilken møte skal finne sted, slik dette er vist ved blokk 16. En klient som tidligere har forespurt om et møte som skal finne sted, vil for eksempel ombestemme seg og ønske å utsette møtet, og vil da informere mekleren 1 angående dette. Den måte på hvilken en klient oppdaterer eller gjør kjent sine ønsker i denne sammenheng, er vist i blokk 17, idet denne blokk vil bli forklart nærmere i detalj ved henvisning til figur 6. Basistilstanden for en klient kan også endre, fordi han mottar fra mekleren en forespørsel om å forhandle med klienten i hvilken form møtet skal finne sted, se blokk 18. Den måte som en slik forhandlingsforespørsel fra mekleren håndteres på, er vist i blokk 19 som vil bli beskrevet i ytterligere detalj i forbindelse med figur 7. Som vist på figur 3, kan basistilstanden for mekleren endres som et resultat av to forskjellige aktiviteter, respektive en forespørsel om å svitsje en kommunikasjonsforespørsel til en annen klient, se blokk 20. Den måte som denne forespørsel eller ordre blir svitsjet på, er vist i blokk 21, idet denne blokk vil bli beskrevet i detalj under henvisning til figur 8. Den andre aktivitet som mekleren kan bli involvert i, er den at en klient ønsker å endre formen på møtet, se blokk 22. Mekleren må nå oppdatere disse betingelser under hvilke klienten ønsker å kommunisere med en annen klient. Måten denne oppdatering finner sted på, er vist i blokk 23, idet denne blokk vil bli beskrevet i ytterligere detalj under henvisning til figur 9. Ønsket hos klienten om oppdatering av møtet, se blokk 17, vil således ankomme til mekleren i blokk 22. Når klienten, eller brukeren, forespør om et møte, se blokk 13, blir denne forespørsel mottatt av mekleren i blokk 20.

De blokker som er angitt med en konveks pil på den ene side, innebærer at et signal blir overført fra den enhet som blir styrt av en tildelingsprosess som utfører de aktiviteter som er angitt i en blokk. Etter at overføringen av disse signaler har funnet sted, blir det utført en ytterligere tildelingsprosess i nevnte enhet, med nye aktiviteter slik dette er angitt med en pil som peker vertikalt nedover. Tilsvarende vil en blokk som er identifisert med en konkav pil, for eksempel blokk 20, innebære at den enhet som styres av en tildelingsprosess som utfører de aktiviteter som er angitt i nevnte blokk, mottar et signal. Ved mottagelse av dette signal vil en ytterligere tildelingsprosess finne sted i enheten med nye aktiviteter, slik dette er vist ved den vertikale pil som strekker seg nedover den angjeldende blokk. Selv om en klient eller mekler kan ha forlatt basistilstanden som et resultat av en de nevnte seks aktiviteter, vil klienten og mekleren alltid returnere til basistilstanden.

Figur 4 viser de trinn som blir utført når en klient A foretar en utgående forespørsel for kommunikasjon med B. Klienten A, også betegnet møtemekleren eller kundeklienten, sender forespørselen til mekleren. Det blir således klient A som tar initiativ til å etablere et møte. Når klienten A har besluttet å etablere et møte, vil han tre inn i en sekvens av hendelser hvori han kommer i kontakt med møte-mekleren 1, blokk 24, og forespør om et møte. I denne sammenheng blir det nødvendig for klienten å angi sin identitet og også identiteten på den person som han ønsker å kommunisere med, i dette tilfelle destinasjonsklienten B. Klienten A blir også pålagt å angi den ønskede form for kommunikasjon, det vil si hvorvidt møtet skal være interaktivt eller indirekte. Et interaktivt møte krever etableringen av en dupleksforbindelse mellom A og B. Indirekte kommunikasjon innebærer at klient A, det vil si den person som ønsker å etablere en forbindelse, bare ønsker å sende en melding til B, mens denne melding kan lagres ved et passende sted, enten med A, B eller ved et eller annet spesifisert sted i et spesifisert nett. Destinasjonsklienten B vil deretter være i stand til å kollektere meldingen ved et tidspunkt som passer for ham, og eventuelt etterlate en svarmelding. I dette tilfelle vil det således være en hovedsak å etablere en simpleksforbindelse mellom klient A og møtemekleren 1. Den måte som en slik indirekte kommunikasjon blir fremskaffet på, er omtalt i søkers samtidige patentsøknad med tittel "A Paging Method" med søkers referanse LM 5519. Klienten A som forespør om møtet, vil deretter vente på et svar fra mekleren 1, se blokk 25. Klienten

A vil deretter motta fra mekleren resultatet av en møtefo-respørsel, blokk 26. Klienten A vil nå bli gitt en møtere-feranse, også betegnet møteidentifikasjon, MID, som relaterer klienten til det aktuelle møte og også til destinasjonsklienten B. Klient A mottar også informasjon vedrøren-de status for det forespurte møte. Statusen kan enten være at destinasjonsklienten B ønsker at møtet skal finne sted, hvorved status er OK, eller at destinasjonsklienten B tilbakeviser forespørselen om et møte, hvorved status er NEI. Status kan også innbefatte informasjon om hvorvidt møtet er interaktivt, INT, eller indirekte, IND. Når klient A er i besittelse av resultatet av sin forespørsel, eller ordre, vil han lagre møteinformasjonen sammen med en møte-referanse, blokk 27. Denne informasjon og referanse kan lagres på mange forskjellige måter. For eksempel kan informasjonen og referansen noteres manuelt ved hjelp av penn og papir. Den kan også lagres i et arbeidslager, for eksempel i en terminalenhet som står til disposisjon for klient A. Møteinformasjonen og referansen kan også lagres i en separat elektronisk enhet utstyrt med et lager og en fremviser-innretning på hvilken informasjonen kan avleses. Denne elektroniske enhet kan for eksempel være et såkalt konven-sjonelt lommelager. Andre kjente meldingslagringsinnret-ninger kan også benyttes, for eksempel "Voice Response", "Voice Mail", "Voice Operator". Klient A lagrer møteinfor-mas jon kontinuerlig, det vil si møte etter møte. Klient A selv ha mottatt en forespørsel om et møte fra en annen klient, og lagrer deretter møtereferansen med tilhørende status på det samme lagersted. På denne måte kan klienten danne en liste over møtereferansene for de forskjellige møter, for eksempel en liste av den art som er vist på figur 13.

Avhengig av status på et møte, vil klienten A nå kunne få adgang til hvorvidt eller ikke betingelsene tillater om et møte skal kunne etableres umiddelbart, se blokk 28. Dersom klient A ønsker at et møte skal etableres umiddelbart, vil han informere mekleren hva angår dette, blokk 29. Mekleren vil deretter forhandle om et møte som skal holdes, slik dette vil bli omtalt i detalj under henvisning til figur 10. Dersom de gjeldende betingelser ikke tillater at et møte kan etableres umiddelbart, vil klient A informere mekleren vedrørende dette, og aktivitetene vedrørende klient A vil nå bli ført tilbake til den basistilstand som er vist på figur 3, hvorved den forespørrende klient A er i stand til kontinuerlig å informere mekleren om sin holdning hva angår møtet.

Selv om figur 4 illustrerer aktivitetene for A når A ønsker å foreta en utgående forespørsel, eller ordre, så skal det forståes at de samme aktiviteter blir utført av B like overfor mekleren 1, når B ønsker å utføre en utgående forespørsel eller ordre. Slik det fremgår av figur 3, vil både klient A og klient B kunne bli oppdatert av mekleren med informasjon vedrørende deres respektive holdninger hva angår et foreslått møte.

Sammenfatningsvis kan det sies at alternativ NEI, valgblokk 28, innebærer at mekleren utelater alle de tilfeller da både klient A og klient B ikke ønsker at et møte skal finne sted. Alternativet JA i blokk 28 innebærer at både klient A og klient B ønsker at et møte skal finne sted, og også at ytterligere forhandlinger blir foretatt vedrørende de betingelser og vilkår som skal knyttes til det møte som skal arrangeres.

Figur 5 anskueliggjør de aktiviteter som har å gjøre med når en klient B mottar en innkommende møteforespørsel med hvilket det ikke er gitt noe forhåndsvarsel. I dette tilfelle har mekleren forhandlet med A's forespørsel om et møte og tilbyr nå møte til klient B. Det var klient A som forespurte om møtet, og klient B blir derfor betegnet som destinasjonsklienten. Mekleren informerer nå destinasjonsklienten B om at klienten A ønsker et møte, som kan være enten interaktivt eller indirekte. Destinasjonsklienten B inntar nå en holdning hva angår det forespurte møte, det vil si gir uttrykk for sine egne ønsker og betingelser, og oppnår også fra mekleren møtereferanser som er tildelt av mekleren til dette spesielle møte og som også klienten A, som har beordret møtet, er klar over. Denne møtereferanse blir lagret i anropslisten, på en måte sva-rende til den måte som klienten A som forespør om møtet, lagrer sine møtereferanser. Alt dette er beskrevet i blokk 30. Destinasjonsklienten B vil deretter informere mekleren 1 om sine ønsker vedrørende det foreslåtte møte, samtidig som han angir den møtereferanse som har relevans til dette. Dette er beskrevet i blokk 31. Destinasjonsklienten B venter deretter på et direktiv hva angår den aktuelle møteforespørsel, blokk 32. Mekleren 1 har tidligere blitt gjort oppmerksom på holdningen hos klient A som forespurte om møtet, hva angår det forslåtte møte, og mekleren vil nå forsikre seg om holdningen hos destinasjonsklienten B hva angår møtet. Møtemekleren analyserer de betingelser som gjelder for forhandling mellom A og B hva angår de spesifi-serte møtebetingelser. Destinasjonsklient B avventer nå et direktiv fra møtemekleren hva angår mulige prosedyrer i forbindelse med den aktuelle forespørsel, blokk 33. Dersom møtemekleren angir at det foreligger betingelser for at et umiddelbart møte kan finne sted, blokk 34, det vil si alternativ JA, blir det utført en møteforhandling på samme måte som tidligere beskrevet, blokk 29. Dersom det ikke finnes betingelser for et umiddelbart møte, alternativ NEI i blokk 34, vil destinasjonsklienten B returnere til den basistilstand som vist på figur 3.

Figur 6 angir den aktivitet ved hvilken en klient A eller en klient B ønsker å endre oppfatning vedrørende et foreslått møte. Klienten som ønsker å endre sin oppfatning med hensyn til møtet, mater møtemekleren 1 med ny informasjon, samtidig som han angir møtereferansen. Dette finner sted i henhold til blokk 35. Klienten vender tilbake fra blokk 35 til basistilstanden, merket med en dobbelt stiplet linje,

og klienten vil deretter motta svar fra mekleren, blokk 38, dersom klienten er en av de to klienter som er involvert i

møtet, og som først forespurte om å la sine ønsker blir oppdatert. Dersom begge klienter har forespurt om oppdatering samtidig, hvilket noen ganger kan sammenlignes med et kappløp som finner sted mellom det alternativ som starter ved blokk 38 og det alternativ som starter ved blokk 36. Det alternativ som gis i blokk 36 innebærer at møtemekleren har analysert de betingelser ved hvilke et møte skal finne sted, og har funnet at begge klienter A og B nå er forberedt på å forhandle hva angår de mer nøyaktige vilkårsfor-mer som møtet kan finne sted ved. Begge klienter mottar nå en forhandlingsforespørsel fra mekleren, blokk 37. Den måte som denne forhandling finner sted på, vil bli beskrevet i ytterligere detalj under henvisning til figur 7. Svaret til endringen i status, blokk 38, vil kunne kreve at møtebe-tingelsene blir endret. Dette er beskrevet i blokk 39. Dersom betingelsene forblir uendret, alternativ NEI, vil det foretas en tilbakevending til basistilstanden. Dersom svaret til endringen i status er JA, blokk 39, vil ny oppdatering innebære at begge klienter er blitt enige om at forhandlinger skal finne sted. Møtemekleren vil da først kontrollere hvorvidt den motsatte part, blokk 40 (A eller B) fortsatt er forberedt på at et møte skal finne sted. Grunnen til hvorfor denne kontroll utføres, er at noe tid kan ha forløpt siden motparten har informert mekleren om sin holdning til møtet. Etter blokk 40, vil mekleren være i stand til å forhandle med motparten, hva angår dennes holdning like overfor møtet, og resultatet av denne status-forhandling, blokk 41, blir videreført til den klient hvis ønsker ble oppdatert, og dersom det nå finnes betingelser under hvilket et møte kan finne sted umiddelbart, blokk 42, alternativ JA, vil da begge klienter komme inn i møtefor-handling, blokk 29. Dersom det ikke foreligger noen betingelser under hvilke et møte kan avholdes umiddelbart, blokk 42, alternativ NEI, vil den klient som oppdaterte sine ønsker deretter returnere til basistilstanden, i henhold til figur 3.

Figur 7 anskueliggjør det prosedyreforløp hvorved møtemek-leren sender en forhandlingsforespørsel til enten klient A eller klient B. Mekleren sender denne forespørsel for å bekrefte at en klient er fremdeles interessert i at et møte finner sted. Ved denne tilstand for prosedyre vil megleren være i besittelse av nylig informasjon som nå avdekker hvordan en av klientene/partene anser møtet, mens informasjon som relaterer seg til den andre klient eller part

utgjøres av gammel informasjon. Med andre ord ønsker mekleren å kontrollere hvorvidt eller ikke den gamle informasjon vedrørende nevnte klient, det vil si informasjon vedrørende holdningen hos klienten like overfor møtet, fremdeles er

anvendelig, og at klienten ikke ønsker å kansellere møtet. Mekleren sender deretter den ferske, aktuelle informasjon til den motsatte part, det vil si den klient hvis informasjon visselig er aktuell, men også er gammel. Mekleren spør hvorvidt eller ikke den informasjon som er lagret vedrøren-de klienten holdning overfor møtet, fremdeles er anvendelig. Dette finner sted i blokk 43. Dersom informasjonen fortsatt er aktuell, blokk 44, alternativ JA, bekrefter klienten at han ikke ønsker å endre den informasjon som er lagret av mekleren, blokk 45. Fordi de to klienter A og B ønsker at møtet skal finne sted, vil det bli foretatt en møteforhandling mellom klientene og møtemekleren som et mellomledd, blokk 29. På den annen side, dersom en klient, for eksempel A, ønsker å endre sin innstilling til møtet

ved mottagelse av den forhandlingsforespørsel fra mekleren, blokk 44, alternativ NEI, informerer klienten A mekleren om dette, blokk 46, og klienten A returnerer til basistilstanden i henhold til figur 3.

Figur 8 viser den prosedyre som utføres av mekleren når mekleren mottar en forespørsel om å arrangere et møte. Megleren blir realisert i form av en sentral prosessor, programvare og maskinvare, ved hjelp av hvilket de forskjellige tildelingsprosesser utføres, idet etableringen av et møte utgjøres av en disse prosesser. Som reaksjon på forespørselen vedrørende et møte, vil denne tildelingsprosess fremskaffe et individ som i det følgende vil bli betegnet som møteindividet. For å muliggjøre andre tildelingsprosesser å referere til nøyaktig vedkommende møtein-divid i forbindelse med møtet mellom A og B, blir møteindi-videt døpt og gitt det nevnte navn, møtereferanse eller møteidentifikasjon MI. Informasjon vedrørende ønskene hos klienten som forespør om et møte hva angår former for kommunikasjon, blokk 47, så lagres dette i møteindividet. Denne informasjon kan ha relasjon til ønskene hos den person som forespør om møtet vedrørende en forbindelse som skal etableres med destinasjonsklienten via ett av de telekommunikasjonsnett som står til disposisjon for den forespørrende klient. Andre møteformer, det vil si interak-tive eller indirekte møter, blir lagret i møteindividet. Møteindividet blir realisert i form av lagerposisjoner i den sentrale prosessor. For eksempel kan møteindividet bestå av en dataopptegning med flere forskjellige felter. Som nevnt tidligere kan møteindividet også utgjøres av en instans eller et individ i en gruppe.

Når møteindividet er fremskaffet, vil det bli sendt melding om møteforespørselen fra megleren til destinasjonsklienten B. Ved oversendelse av denne melding til destinasjonsklienten, vil megleren 1 sende via passende nettverk N1-N5, et alerteringssignal til destinasjonsklienten som ved mottagelse av alerteringssignalet tar kontakt med megleren 1, som deretter sender møteforespørselen til destinasjonsklienten B, blokk 48. Megleren overvåker forespørselen, eller ordren, slik dette er omtalt i blokk 49. I prinsippet vil ingenting hende før destinasjonsklienten B gir svar på forespørselen. Destinasjonsklienten B velger å svare på A's forespørsel om et møte når det passer for B. Klient B har forespørselen lagret i sin anropsliste, eller avis-ringsliste, figur 13, og kan kontakte megleren for å gi sitt svar eller endre sin tidligere innstilling til et møte, på et hvilket som helst tidspunkt. Når mekleren mottar et svar fra destinasjonsklienten, vil destinasjonsklienten angi møtereferansen, slik at mekleren er i stand til å identifisere det aktuelle møte, og også hans ønsker. Disse ønsker kan vedrøre det kommunikasjonsnett via hvilket destinasjonsklienten ønsker å tale med klienten A som forespurte om møtet. Dette kommunikasjonsnett trenger ikke å være det samme som det hvori B svarer, heller ikke det hvori den forespørrende klient A utfører sin forespørsel. Heller ikke trenger det å være det telekommunikasjonsnett hvori destinasjonsklienten B har sitt kommunikasjonsutstyr, men kan være et nett som klienten B kan nå via en portvei. Med andre ord vil koblingshalvdelene for en forbindelse ligge i forskjellige telekommunikasjonsnett. Videre vil destinasjonsklienten avdekke sin aksessport i det ønskede telekommunikasjonsnett. Når mekleren mottar svaret fra destinasjonsklienten, blokk 50, analyserer mekleren de betingelser under hvilke en møteforhandling skal finne sted, blokk 51. Avhengig av disse betingelser kan destinasjonsklienten motta et direktiv vedrørende de prose-dyretrinn som skal følges hva angår det aktuelle møte. For eksempel kan destinasjonsklienten bli beordret til å returnere til basistilstanden og avvente instruksjoner fra møtemekleren, i henhold til blokk 52. Den part som forespurte om møte, kan også oppnå et direktiv vedrørende prosessuelle trinn som en konsekvens av sin forespørsel, blokk 53. Når analysen utført i henhold til blokk 41 viser at det finnes betingelser under hvilke et møte kan arrangeres umiddelbart mellom klientene, valgblokk 54, alternativ JA, vil møtemekleren initiere en møteforhandling mellom klient A og B, blokk 55. Dersom det ikke finnes noen betingelser under hvilke et møte kan organiseres umiddelbart, valgblokk 54, alternativ NEI, det vil si den ene, den andre, eller begge klienter vil ikke eller ønsker ikke at et møte finner sted, og mekleren returnerer til basistilstanden i henhold til figur 3.

Figur 9 viser en sekvens av aktiviteter som utføres av møtemekleren 1 når en av klientene A og B endrer sin innstilling til møtet. Blokk 56 illustrerer den aktivitet hvorved mekleren mottar en melding vedrørende en av klientene som har endret sin innstilling til et gitt møte.

Mekleren utfører da en statusanalyse, blokk 57, hvori betingelsene blir analysert for å gjøre det sikkert om hvorvidt eller ikke en møteforhandling er av aktuell inter-esse, blokk 58. For eksempel kan følgende hendelser finne sted: for det første kan en klient ønske at et møte skal finne sted, mens den andre klient avviser møtet. Den andre klient kan da endre sin oppfatning og ønske at et møte skal finne sted, selv om den første klient nå har skiftet oppfatning og ikke lenger ønsker at et møte skal finne sted. Mekleren må forsikre seg om hvorvidt det finnes betingelser under hvilke en møteforhandling kan finne sted, blokk 59, alternativ NEI, og dersom det ikke foreligger grunner for forhandling returnere til basistilstanden, figur 3. Dersom det finnes betingelser ved hvilke en møteforhandling kan finne sted, blokk 59, alternativ JA, sender mekleren en forespørsel om forhandling til den andre klient, det vil si til den klient som ikke initierte oppdatering. Dette finner sted i blokk 60 og innebærer at mekleren nå søker bekreft-else fra den andre klient om at nevnte klient i virkelighe-ten ønsker at møtet skal finne sted. Avhengig av svaret fra den andre klient kan to tilfeller opptre: den andre klient informerer om at han har endret sin tidligere deklarerte holdning, blokk 63, hvoretter møtemekleren nå oppdaterer status for den andre klient i møteindividet, blokk 64, og utfører en fornyet tilstandsanalyse, blokk 65. I det andre tilfelle, vil den spurte klient bekrefte at hans stilling-tagen til møtet er uendret, blokk 61. Møtemekleren vil deretter informere klienten hvem som initierte oppdatering-en av resultatet av statusendringen hos denne klient, blokk 62, og mekleren er nå i stand til å gå videre til møtefor-handlingstrinnet, blokk 55. Den prosedyre som følges av denne møteforhandlingsprosess er vist i detalj på figur 11.

Figur 10 illustrerer de aktiviteter som finner sted i forbindelse med en møteforhandlingsprosess sett fra klientens synsvinkel. Begge klienter utfører de prosedyrer som er vist skjematisk på figur 10 når de blir forespurt om å forhandle av mekleren. Sammenlign figur 4, blokk 29, figur

5, blokk 29, figur 6, blokk 29, figur 7, blokk 29. Som reaksjon på meglerens forespørsel, informerer klienten (A eller B) mekleren om telekommunikasjonsnettet eller nettene på hvilke han ønsker at møtet skal finne sted og informerer også mekleren om sine aksessporter i respektive telekommunikasjonsnett. Klienten vil også avdekke overfor mekleren hvorvidt han er villig eller ikke til å betale for kommunikasjonen. For eksempel vil en klient overta ansvaret for de totale kostnader for et møte, halvparten av kostnadene for et møte, eller han vil ikke akseptere noen betalingsansvar i det hele tatt. Når mekleren er i besittelse av den nevnte informasjon, blokk 66, har en klient således valgt møtebe-tingelsene fra den gruppe av betingelser som omfatter tidspunktet ved hvilket møtet skal finne sted, formen av møtet, de telekommunikasjonsnett via hvilket klienten ønsker at forbindelsen skal etableres, samt betalingsansvar for møtet. Når klienten velger form for møte innebærer dette at klienten har valgt betingelser ut i fra følgende undergruppe av betingelser: 1) har akseptert et interaktivt møte, hvilket innebærer at destinasjonsklienten B er enig om at møtet skal

finne sted,

2) har avslått et interaktivt møte, hvilket innebærer at destinasjonsklienten B har sagt NEI til et interaktivt møte, men at den forespørrende klient A og destinasjonsklienten B ikke har utelukket muligheten for å etablere kommunikasjon med den forespørrende klient på

en eller annen måte,

3) har akseptert et indirekte møte, hvilket innebærer at destinasjonsklienten B er enig i å kommunisere med den forespurte klient, via indirekte kommunikasjon, for eksempel via meldingsmediet over et telekommunikasjonsnett, og 4) har avslått et indirekte møte, hvilket innebærer at destinasjonsklienten B ikke ønsker å etablere kommunikasjon med den forespørrende klient A.

Den betingelse hvorved et interaktivt møte blir akseptert, innbefatter en av de følgende muligheter: al) et umiddelbart interaktivt møte, hvilket innebærer at den forespørrende klient A ønsker at møtet med destinasjonsklienten B skal finne sted umiddelbart, eller

a2) et forhandlet interaktivt møte, hvilket innebærer at destinasjonsklienten B ønsker at møtet skal finne sted, men på et senere tidspunkt som passer både for ham og for den forespørrende klient A.

Betingelsen "aksepter indirekte møte" innebærer følgende muligheter: i) at den forespørrende klient A informerer møtemekleren om en første referanse til et første lagringssted i et nett og den forespørrende klient A opptegner melding ved nevnte første lagringssted, at mekleren viderefø-rer den første referanse til destinasjonsklienten B, og den forspørrende klient A kollekterer meldingen, samtidig som har bruker den første referanse, ved et tidspunkt som er passende for den forespørrende klient ,

ii) at destinasjonsklienten B leverer til mekleren 1 en andre referanse til et andre lagringssted i et nett, at den forespørrende klient opptegner en melding ved nevnte andre lagringssted, og at destinasjonsklienten B kollekterer nevnte melding ved en senere anledning, og

iii) at møtemekleren leverer til den forespørrende klient A

en tredje referanse til et tredje lagringssted i et nettverk, og at den forespørrende klient opptegner en melding ved det tredje lagringssted, at møtemekleren forsyner destinasjonsklienten B med den tredje referanse til det tredje lagringssted, og at destinasjons-

klienten kollekterer meldingen ved det tredje lag^ ringssted på et tidspunkt som passer destinasjonsklienten .

Denne type av indirekte kommunikasjon som realiseres vedet indirekte møte, kan har relasjon til en elektronisk post-boks. Postboksen er således plassert ved meldingslagrings-stedet og den omfatter for eksempel en database hvori meldingen blir lagret under den nevnte møtereferanse beskrevet under henvisning til figur 8. Destinasjonsklienten B er i stand til å kollektere meldingen fra postboksen, ved å oppgi møtereferansen. Postboksen kan også omfatte en stemmestyrt innretning som leverer meldingen i form av menneskelig tale når destinasjonsklienten avdekker møtere-feransen. Muligheten for å lokalisere lagringsstedet ved møtemekleren, hos den forespørrende klient A eller til og med ved et annet lagringssted i et vilkårlig annet knutepunkt i nettverket hvori klienten kommuniserer, eller i et vilkårlig annet selektert nett hvorfra meldingen kan kollekteres av destinasjonsklienten, innebærer for eksempel at den tilgjengelige lagerplass for destinasjonsklienten B og kapasiteten av lagret for lagring av meldinger som destinasjonsklienten B ikke har beordret, bare vil bli belastet i minst mulig utstrekning.

Når mekleren har notert disse kommunikasjonsalternativer som er mulige for at klienten skal kunne tilkobles manuelt, vil mekleren tilby disse mulige kommunikasjonsalternativer til de aktuelle klienter (A eller B), blokk 67. Klientene avveier disse alternativer og beslutter å akseptere en eller flere av nevnte alternativer, blokk 68, og informerer mekleren om deres ønsker, blokk 69. Klientene vender deretter tilbake til basistilstanden, markert med de dobbelte vertikale heltrukne linjer på figur 10. Tre alternativer kan nå finne sted. Mekleren finner at klientenes betingelser ikke er innbyrdes kompatible, og at kommunikasjon mellom klientene derfor ikke er mulig, blokk 70, hvoretter den relevante klient (A eller B), etter å ha fått vite om denne inkompatibilitet, blokk 70, returnerer til basistilstanden. En grunn til at kommunikasjon ikke er mulig, kan ligge i at klientene ikke kan komme til enighet om hvem som skal betale for kommunikasjonsoppsettingen. I dette tilfelle vil mekleren kunne foreslå at en av klientene modifiserer sine ønsker. For eksempel kan mekleren si at møte kan finne sted forutsatt at destinasjonsklienten B betaler halvparten av kostnadene, fordi kundeklienten har sagt at han er innstilt på å betale halvparten av kostnadene. Klientene mottar meklerens forslag om at betingelser, eller ønsker, er modifisert, ved blokk 71. Mekleren kan til slutt finne ut at klientenes betingelser er innbyrdes kompatible, og at kommunikasjon mellom klienten kan finne sted. Mekleren vil deretter informere klientene med hensyn til hvordan forbindelsen skal etableres, blokk 72. Møtemekleren kan beordre destinasjonsklienten B til å etablere en forbindelse med kundeklient A, eller beordre at kundeklienten A etablerer en forbindelse med destinasjonsklienten B, eller beordrer begge klienter til å anrope deres respektive aksessporter i et felles telekommunikasjonsnett, hvoretter formålet med møtemekleren er å sikre at disse to aksessporter blir innbyrdes sammenkoblet, slik at klientene kan sammenkobles. Det er således innlysende at det blir etablert en forbindelse mellom to jevnbyrdige klienter og ikke i form av en forbindelse fra kundeklient A til destinasjonsklient B, slik tilfellet er med nåværende telekommunikasjonsnett. Dette gjøres mulig fordi møtemekleren er klar over det tidspunkt ved hvilket begge klienter er tilgjengelige for et møte. Denne fremgangsmåte når det gjelder prosedyre forhindrer at nettverket blir unødig overbelastet når det etableres forbindelsesruter til en klient som ikke er tilstede ved hans terminal på dette tidspunkt.

Klienten (A eller B) utfører deretter de prosedyrer som er nødvendige for å etablere en forbindelse, blokk 73, hvoretter klienten registrerer møtets status, i sin anropsliste, eller i sin aviseringsliste, nemlig at møter er etablert. Kommunikasjon mellom klienten finner nå sted. Ved komplet-tering denne kommunikasjon returnerer klientene til deres basistilstand, figur 3. Når klientene kommuniserer med hverandre, kan en av klientene ønske å henlegge møtet til et senere tidspunkt eller dato. Det er derfor ikke rådelig å hviske ut møtereferansen fra anropslisten før møtet er blitt avsluttet. Klientene ønsker nettopp å referere til dette møte ved det tidspunkt ved hvilket det avbrutte møte skal gjenopptas.

Figur 11 anskueliggjør den sekvens av aktiviteter som utføres av mekleren under møteforhandlingene. Disse prosedyrer og aktiviteter er tidligere blitt beskrevet og blir nå illustrert skjematisk på figur 11. Mekleren starter møteforhandlinger ved først å bli informert av klientene hvilke alternativer som er mulige, blokk 75, og blir også informert av respektive klienter (A eller B) om de alternativer som er tilgjengelige, for eksempel terminaler som står til disposisjon for de respektive klienter, betalings-muligheter, formen for møtet etc, blokk 76. Dersom alternativene for de to klienter ikke er kjent, blir den mang-lende informasjon kollektert, valgblokk 77, alternativ NEI. Dersom alternativene for begge klienter er kjent, blokk 27, alternativ JA, vil mekleren deretter analysere de mulige kommunikasjonsalternativer, blokk 78, og kontrollere hvilke kommunikasjonsalternativer som vil funksjonere mellom klientene. Dette finner sted i blokk 78. Mekleren informerer deretter klientene om de mulige alternativer, blokk 79. Mekleren skal nå kollektere de personlige ønsker fra klientene, blokk 80, og får disse ønsker fra hver klient, blokk 81. Det blir i blokk 82 besluttet hvorvidt eller ikke ønskene fra begge klienter er kjent. Dersom disse ønsker ikke er kjent, er det nødvendig for mekleren å spørre klienten hvilke ønsker som er kjent, valgblokk 82, alternativ NEI. Dersom 'disse ønsker er kjent, alternativ JA, blir prosessen ført videre, og mekleren analyserer klientenes

ønsker, blokk 83. På basis av denne analyse sikrer mekleren seg hvorvidt eller ikke kommunikasjon kan etableres mellom klientene, valgblokk 84. Dersom kommunikasjon kan etable-

res, beslutter møtemekleren hvordan forbindelse mellom klientene skal etableres, blokk 85. Denne mer presise informasjon med hensyn til hvordan kommunikasjon skal etableres, blir videreført til klientene, blokk 86, slik dette er beskrevet tidligere under henvisning til blokk 72 når forbindelsen er blitt avsluttet og mekleren returnerer til basistilstanden, figur 3. Dersom kommunikasjon ikke kan etableres mellom klientene, valgblokk 84, alternativ NEI, er det nødvendig for mekleren å analysere hvorvidt eller ikke kommunikasjon mellom klientene er mulig, om enten en av klientene (A eller B) er villig til å modifisere sine ønsker, blokk 87. Denne analyse kan resultere i to forskjellige tilfeller, valgblokk 88. Dersom mekleren finner at kommunikasjon kan etableres mellom klientene, forutsatt at en av klientene modifiserer en av sine betingelser, eller ønsker, valgblokk 88, alternativ JA, vil mekleren deretter foreslå denne modifikasjon for den aktuelle klient, blokk 90. Denne blokk er blitt beskrevet tidligere under henvisning til blokk 71 på illustrasjonen ifølge figur 10. På den annen side, dersom betingelsen viser at kommunikasjon mellom klientene er umulig, til tross for foreslåtte modifikasjoner, vil mekleren informere begge klienter angående dette, blokk 89, og mekleren vil deretter returnere til basistilstanden vist på figur 3.

Figur 12 viser skjematisk de prosedyrer som møtemekleren følger i tilfelle av en konferanseforbindelse der tre eller flere klienter ønsker å kommunisere med hverandre på en og samme tid og på ett og samme telekommunikasjonsnett. Det er også mulig å utføre konferansen med en klient som bruker ett telekommunikasjonsnett og en annen klient som bruker et annet telekommunikasjonsnett, forutsatt at mekleren virker som en portvei eller organiserer portveier mellom klientene. Antar man at en bruker, betegnet klient 1, ønsker å konferere med to andre brukere, vil følgende forhold opp-stå. Når klient 1 forespør om et møte via mekleren og avdekker at det ønskede møte er en konferansekommunikasjon, vil møtemekleren fremskaffe en fiktiv møteklient for hver av klientene som har tilknytning til konferansen. Denne fiktive møteklient er betegnet henholdsvis konferanseagent 1, konferanseagent 2 og konferanseagent 3. Fra meklerens synspunkt skal det arrangeres tre møter, møte 1 mellom klient 1 og konferanseagent 1, møte 1 mellom klient 2 og konferanseagent 2, møte 3 mellom klient 3 og konferanseagent 3, osv. Det blir nå oppgaven for mekleren å organisere forholdene slik klient 1 vil bli nærværende når klient 2 er nærværende og når klient 3 er nærværende, osv, når hver av de aktuelle klienter er positivt innstilt på det foreslåtte møte. Når en klient, for eksempel klient 1, endrer sin holdning med hensyn til det foreslåtte møte, og informerer mekleren om sin holdningsendring, i henhold til flyt-diagrammet på figur 9, vil han sende en forhandlingsfore-spørsel til konferanseagent 1 i henhold til blokk 60. Imidlertid vil konferanseagent 1 også være klar over holdningen hos konferanseagent 2 og konferanseagent 3 hva angår det foreslåtte møte, idet konferanseagentene utgjøres av møteindivider, idet hver av disse oppfører seg som en vanlig motpart i et vanlig møte mellom to parter. Ved å anslå holdningene hos konferanseagenten like overfor møtet, vil mekleren være i stand til å avsette et tidspunkt ved hvilket alle klienter ønsker at møtet skal finne sted og dermed informere hver av klientene om hvordan forbindelsen skal etableres, og da i henhold til blokk 72 på figur 10.

Når den aktuelle kommunikasjon er en konferansekommunikasjon som involverer en flerhet av klienter, kan hver klient bli beordret til å anrope de gjenværende klienter, eller alle klienter kan bli beordret til å anrope deres respektive aksessporter i et telekommunikasjonsnett hvori aksessportene blir koblet sammen ved mottagelse av en ordre fra en møteorganisator 97, hvilket vil bli beskrevet i det følgende.

Figur 13 viser et eksempel på en anropsliste 91 der møte-identifikasjonen (er lik møtereferansen) innbefatter en nummerisk referanse som klart relaterer et spesifikt møte til en spesifikk kundeklient og en spesifikk destinasjonsklient. For klarhetens skyld vil det også være passende å angi i klartekst den destinasjon og hvorfra møtenotifika-sjon ble mottatt, det vil si senderen, slik dette er vist under overskriftene henholdsvis destinasjon og sender. Anropsolisten innbefatter også informasjon vedrørende status for møtet, typen av møte og når møtet skal finne sted. Dersom leseren er den person som besitter anropsolisten 91, vil det være innlysende fra listen at fem personer ønsker å kontakte leseren, og at leseren har akseptert kommunikasjon med alle dem med unntakelse av Olle Anders-son. Leseren har også informert møtemekleren om at han ønsker å snakke med Karl Persson og Per Nilsson på et senere tidspunkt eller dato, men er positiv til å kommunisere med Jan Olsson og Sture Karlsson. Leseren selv har bedt mekleren om å organisere et møte med tre personer angitt i den nedre halvdel av anropslisten 91. Fordi det er leseren selv som har bedt om disse møter, har leseren en positiv holdning til disse møter, hvilket er innlysende fra den informasjon som er gitt under overskriften STAUTS, der OK indikerer at møtet er ønsket. Leseren ønsker også at dette møte finner sted ved de tidspunkter som listet opp under overskriftene TID i tabellen, idet NÅ indikerer at møtet skal finne sted ved tidspunktet for lesing av listen. Fordi leseren bare ønsker å avlevere melding til August Klang, har han forespurt om indirekte møte. Selv om det ikke er eksplisitt angitt tidligere, vil den person som blir gjort oppmerksom på et individuelt møte, i dette tilfelle August Klang, kunne etterlate en svarmelding dersom dette er ønsket. Denne svarmelding kan lagres i møtemekleren eller på andre lagringslokasjoner. De prosedyrer som gjelder for dette, er omtalt i ytterligere detalj i nevnte patentsøknad "A Paging Method" med søkers referanse LM 5519.

Figur 14 viser skjematisk det miljø som eksisterer når to klienter er representert ved en respektiv agent. Brukeren A er representert ved hans agent 92 og brukeren B ved hans agent 93. Agentene 92 og 93 foretar kontinuerlig møtefore-spørsler og styrer kontinuerlig forhandlingene med møtemek-leren 1 i henhold til de instruksjoner som er gitt av respektive kunder eller klienter. De telekommunikasjonsnett som agentene kommuniserer via med sine respektive klienter, er fortrinnsvis de samme nett som dem via hvilke agentene kommuniserer med mekleren 1, selv om det ikke foreligger noe som skulle forhindre nettene fra å være innbyrdes forskjellige nettverk, det vil si det forligger ikke noe hinder for at klienten og hans agent skulle kommunisere via et nettverk som er forskjellig fra det nettverk via hvilket agenten kommuniserer med møtemekleren. Det konvensjonelle utstyr 94, 95, 96 gjør det mulig for mekleren å virke som en portvei, og det blir derved tillatt en klient på et telekommunikasjonsnett å kommunisere med en annen klient plassert på et annet telekommunikasjonsnett. Slik det er vist på figur 14, gjør omformerutstyret 94, 95, 96 det mulig for signaler fra nettverket NI til å bli omformet til hvert av nettverkene N2, N3 og N4, og vice versa, det vil si signaler fra hvert av nettverkene N2, N3 og N4 kan omformes til signaler som kan brukes i nettverket NI. Lignende omformerutstyr kan være anordnet for å omforme signaler fra nettverket N2 til signaler som kan brukes med nettverk N3 og N4, og vice versa. Det kan også være anordnet utstyr for å omforme signaler fra nettverket N3 til signaler til bruk i nettverket N4, og vice versa.

I den samtidige patentsøknad "A Method of Establishing a Connection" med søkers referanse LM 5516, er det omtalt en fremgangsmåte som muliggjør at terminalpunktene for to forbindelser kan forbindes innbyrdes ved et møtested. Fremgangsmåten blir'administrert av en møteorganisator. Møteorganisatoren kan selektere møtestedet på basis av forskjellige kriterier, for eksempel rådende trafikkbe-lastning i de forskjellige knutepunkter av nettet som klientene skal møte i. Møtepunktet kan også velges med hensyn til kostnadene for forbindelsen. Det kan sies generelt at møtepunktet kan velges enten i det knutepunkt hvori en klient er å finne, eller i det knutepunkt hvori den andre klient er å finne, eller i et knutepunkt som ligger derimellom.

Figur 15 illustrerer en møteorganisator 97 som fra en møtemekler 1 har mottatt en forbindelsesordre, en fore-spørsel, i henhold til hvilken en klient A ønsker å ta kontakt med en klient B. Begge klienter har uttrykt sin villighet til at møtet blir satt opp, og klient A har etablert en forbindelse med knutepunktet X hvori klient A er lokalisert. Denne forbindelse er representert ved den heltrukne pil 98, mens spissen av pilen representerer terminalpunktet for forbindelsen. Tilsvarende har klient B etablert en forbindelse 99 med knutepunktet Y hvor klient B er lokalisert. Møteorganisatoren er nå i stand til å selektere forskjellige møtepunkter på basis av hva som har fremkommet under forhandlingsprosessen.

I tilfelle av det som er vist på figur 16, har møteorga-nisatoren valgt å plassere møtepunktet ved knutepunkt Y hvor klient B er å finne. Møteorganisatoren har tidligere reservert i knutepunkt Y to møtereferanser, såkalte IA-numre, som er beskrevet i ytterligere detalj i den samtidige patentsøknad med søkers LM 5518. En tildelingsprosess i knutepunkt X vil nå etablere en forbindelse fra X til knutepunkt Y, vist ved den heltrukne pil 100. Tildelnings-prosessen i knutepunkt X vil også forbinde forbindelsen 98 med forbindelsen 100, nemlig internt med knutepunkt X. Et tildelingsprosessknutepunkt Y styreranrop på den innkommende port til knutepunktet, og når en forbindelse entrer knutepunktet og referer seg til et av IA-numrene, kobler tildelingsprosessen 100 sammen med forbindelsen 99 internt med knutepunktet Y, hvilket derved etablerer forbindelse mellom klientene.

Figur 17 viser et alternativt tilfelle der møteorganisa-toren 97 har valgt å plassere møtepunktet i knutepunkt X. Møteorganisatoren har tidligere reservert to IA-numre i knutpunkt X og har overført et av disse numre til knutepunkt Y, via en signalforbindelse som ikke er vist, og vil derved initiere en tildelingsprosess som omfatter et anrop ved bruk av det overførte IA-nummer, hvori en forbindelse 101 blir etablert til knutepunkt X. En tildelningsprosess i knutepunkt Y vil også forbinde forbindelsen 99 til forbindelsen 101 internt i knutepunkt Y. Når et anrop ankommer knutepunkt X og anropet referer seg til det tidligere overførte IA-nummer, blir det i knutepunkt X initiert en tildelningsprosess som kobler forbindelsen 101 til forbindelsen 98. Forbindelsen mellom klientene A og B er nå etablert.

Figur 18 viser det tilfelle der møteorganisatoren 97 har valgt å plassere møtepunktet ved en eller annen lokasjon i et telekommunikasjonsnett T. Den nøyaktige måte på hvordan dette blir oppnådd, er beskrevet i søkerens samtidige patentsøknad med søkers referanse LM 5516. Møtepunktet klientene A og B er vist symbolsk med den heltrukne linje 102. En stiplet pil 103 på figur 18 indikerer signalering fra møteorganisatoren til andre knutepunkter (ikke vist) i det nettverk T som omfatter lignende møtearrangementfunk-sjoner hva angår møteorganisatoren 97.

Det skal forståes at selv om det beskrevne system er blitt omtalt ved personlige pronomener, så skal disse uttrykk ikke innebære en begrensning til betydningen av en aktuell person.

Claims (21)

1. Fremgangsmåte ved organisering av kommunikasjon mellom i det minste to brukere (A, B) i form av et møte, idet en første bruker (A) ønsker å kommunisere med den andre bruker (B) via i det minste ett telekommunikasjonsnett (N1-N5), idet den første bruker A sender til et mellomledd (1), betegnet møtemekler, en forespørsel, betegnet møteforespør-sel, som svarer til hans ønske om å kommunisere, nevnte fremgangsmåte omfatter følgende trinn: - møtemekleren lager en datapost, betegnet en møtepost, og tildeler hver bruker (A, B) en respektiv møterefe-ranse (MID) til møtet, - hver bruker (A, B) rapporterer til møtemekleren (1) sin respektive preferanse til møtet, nevnte preferanse indikerer om møtet aksepteres (JA) eller ikke (NEI) av den respektive bruker, - møtemekleren (1) sammenligner de respektive rapporter fra hver bruker (A, B) for å vurdere om møtet kan finne sted, - møtemekleren (1) når begge rapportene er bekreftende (JA, JA), initierer etablering av en forbindelsesrute mellom brukerne (A, B), karakterisert ved- møtemekleren (1), når en eller begge rapporter er ne-gative, venter på en ny rapport fra en av brukerne (A eller B) med en oppdatert preferanse sammen med møte-ref eransen, møtemegleren (1) returnerer så til trinn 3 for derved å finne en anledning hvor begge brukerne kan kommunisere.

2. Fremgangsmåte i henhold til krav 1, karakterisert ved at den første bruker enten er en første klient (A) eller en agent (92) til den første klient (A), og at den andre bruker er enten en andre klient (B) eller en agent (93) til den andre klient (B).

3. Fremgangsmåte i henhold til krav 1 eller 2, karakterisert ved at møtemekleren (1), når resultatet av sammenligningen av rapportene viser at et møte kan finne sted, forhandle med brukerne (A, B) om vilkårene for møtet før initieringen av sammenkoblingen av brukerne, nevnte vilkår inkluderer telekommunikasjonsnettet (nettene) som skal brukes i møtet og/eller ønsket møtetype, nevnte type kan enten være et interaktivt møte (duplekskommunikasjon) eller et indirekte møte (simplekskommunikasjon) .

4. Fremgangsmåte i henhold til krav 3, i hvilken brukerne har tilgang til flere forskjellige telekommunikasjonsnett, karakterisert ved at - hver bruker legger frem for møtemekleren (1) telekommunikasjonsnettet (N1-N5) gjennom hvilket respektive brukere ønsker aksess til mø-tet, og brukerens aksesspunkt i dette telekommunika sjonsnettet .

5. Fremgangsmåte i henhold til krav 4, karakterisert ved at et og samme telekommunikasjonsnett brukes av brukerne på møtet.

6. Fremgangsmåte som angitt i krav 1 eller 3, karakterisert ved at møtemekleren kommuniserer møtereferansen (MID) til brukerne.

7. Fremgangsmåte i henhold til krav 3, karakterisert ved at

1) et akseptert interaktivt møte betyr at den andre bruker (B) er enig i at møtet skal finne sted,

2) et avvist interaktivt møte betyr at den andre bruker (B) har sagt nei til et interaktivt møte med den førs-te bruker (A) og at den andre bruker (B) ikke eksklu-derer muligheten for å etablere kommunikasjon med den første bruker (A) på en eller annen annen måte,

3) et akseptert indirekte møte betyr at den andre bruker (B) har blitt enig å kommunisere med den første bruker (A) via indirekte kommunikasjon over et telekommunikasjonsnett, og

4) et forkastet indirekte møte betyr at den andre bruker (B) ikke ønsker å etablere kommunikasjon med den førs-te bruker (A).

8. Fremgangsmåte i henhold til krav 7, karakterisert ved at et interaktivt møte inkluderer ett av de følgende muligheter: al) et umiddelbart interaktivt møte, som impliserer at den første bruker (A) ønsker at møtet med den andre bruker (B) skal finne sted umiddelbart, eller a2) et forhandlet interaktivt møte, som impliserer at den andre bruker (B) ønsker at møtet skal finne sted, men ved en senere anledning som passer for både ham og den første bruker (A) .

9. Fremgangsmåte i henhold til krav 3, karakterisert ved at et indirekte møte impliserer de følgende muligheter: i) at den første bruker (A) tilveiebringer møtemek-leren (1) med en første referanse til en første lagringslokasjon i et nett, at den første bruker (A) lagrer en melding i den første lagringslokasjon, at møtemekleren (1) sender den første referanse til den andre bruker (B), og at den andre bruker (B), ved bruk av den første referanse og ved en anledning som er passende for den andre bruker (B), plukker opp meldingen levert av den første bruker (A), ii) at den andre bruker (B) tilveiebringer møtemekle-ren (1) med en andre referanse til en andre lagringslokasjon i et nett, at den første bruker (A) lagrer en melding i den andre lagringslokasjon, og at den andre bruker (B) plukker opp nevnte melding ved en senere anledning, eller iii) at møtemekleren (1) tilveiebringer den første bruker (A) med en tredje referanse til en tredje lagringslokasjon i et nett, at den første bruker (A) lagrer en melding i den tredje lagringslokasjon, at møtemekleren (1) tilveiebringer den andre bruker (B) med den tredje referanse til den tredje lagringslokasjon, og at den andre bruker (B) plukker opp meldingen ved den tredje lagringslokasjon ved en anledning som passer for ham.

10. Fremgangsmåte i henhold til krav 7, hvori resultatet av nevnte sammenligning av de respektive rapporter fra hver bruker (A, B) indikerer et interaktivt møte, karakterisert ved at møtemekleren sjekker med brukeren om den positive status til det forespurte møtet er gammel sammenlignet med statusen gitt av brukeren som endret til en positiv status.

11. Fremgangsmåte i henhold til krav 10, hvori resultatet av nevnte sammenligning av de respektive rapporter fra hver bruker (A, B) indikerer et interaktivt møte, karakterisert ved at før initieringen av etableringen av forbindelsesruten sender møtemekleren (1) en bekjentgjøring til brukerne om at møtet skal finne sted ved å sende et alarmsignal til de respektive brukerne.

12. Fremgangsmåte i henhold til krav 11, hvori et interaktivt møte skal finne sted mellom brukerne (A, B) som et resultat av nevnte forhandlingstrinn, og hvori det fins flere brukere, i tillegg til bruker (A) som har bestilt et møte med bruker (B) og brukeren (B) har derfor flere møte-identifikasjoner (MID), karakterisert ved at den andre bruker (B) i løpet av nevnte forhandlingstrinn og før nevnte bekjent-gjøringstrinn informerer møtemekleren (1) at han ønsker å motta en bekjentgjøring utelukkende for møtet med den første bruker (A) samtidig med avvisningsbekjentgjøringer for møtene med de resterende brukere.

13. Fremgangsmåte i henhold til et av kravene 1- 12, karakterisert ved at en bruker kommuniserer med dens agent (92, 93) over et hvilket som helst av nevnte telekommunikasjonsnett (N1-N3) for å gi agenten instruksj oner.

14. Fremgangsmåte i henhold til krav 7, karakterisert ved at møteformen er kommunikasjon mellom to brukere, eller kommunikasjon mellom flere brukere.

15. Fremgangsmåte i henhold til krav 3 eller 7, i hvilken brukerne har forhandlet fram en avtale vedrørende et interaktivt møte, karakterisert ved at den første bruker (A) rapporterer til møtemekleren (1) hvorvidt den første bruker (A) har endret sin preferanse til møtet (fra JA til NEI eller fra NEI til JA), ved å gi møtemekleren (1) en første statusmerking (OK) når den første bruker (A) aksepterer at det forespurte møte skal finne sted, og en andre statusmerking (NEI) når den første bruker (A) avviser det forespurte møte, en gjenværende bruker rapporterer til møtemekleren (1) sin endrede preferanse til møtet (fra JA til NEI eller fra NEI til JA), ved å gi mekleren en første statusmerking (OK) når respektive andre brukere aksepterer at det forespurte møte skal finne sted og en andre statusmerking (NEI) når de respektive andre brukere avviser det forespurte møte, og møtemekleren (1) overvåker kontinuerlig alle brukeres statusmerkinger og initierer etableringen av en forbindelse mellom brukerne når alle brukere samtidig erklærer den første statusmerking (OK).

16. Fremgangsmåte i henhold til krav 15, karakterisert ved at møtemekleren (1) initierer forbindelse mellom konfe-ransemedlemmene ved å koble dem til et konferanseutstyr.

17. Fremgangsmåte i henhold til krav 16, karakterisert ved at forbindelsen initieres av møtemekleren (1) ved at han sender til et mellomledd, benevnt møteorganisatoren (97), en forbindelsesforespørsel som inneholder: a) informasjon vedrørende telekommunikasjonsnettet (N1-N5) valgt av den første bruker (A) og ak-sesspunktet til den første bruker (A) i nevnte nett, b) informasjon vedrørende telekommunikasjonsnettet valgt av de andre brukerne og aksesspunktene til nevnte andre brukere i disse nett, på bakgrunn av forbindelsesforespørselen, sender møteorganisatoren (97) en ordre vedrørende etableringene av nevnte forbindelse, denne ordren er valgt fra den følgende ordregruppe: 1) en av brukerne kommanderes til å anrope de andre brukere og til å bruke aksessporten relatert til første bruker (A), og 2) gjenværende brukere beordres til å anrope sine respektive aksesspunkter i et telekommunikasjonsnett i hvilket de ovenfor nevnte aksessporter blir koblet sammen som reaksjon på en kommando fra møteorganisatoren.

18. Fremgangsmåte i henhold til krav 8, i hvilken brukerne har blitt enige om forhold (al), karakterisert ved at forbindelsen er initiert gjennom et anrop utført av den andre bruker (B) til en møteorganisator (97).

19. System ved organisering av kommunikasjon mellom i det minste to brukere (A, B) i form av et møte, idet en første bruker (A) ønsker å kommunisere med en andre bruker (B) via i det minste ett telekommunikasjonsnett (N1-N5), hvori den første bruker (A) sender til et mellomledd (1), benevnt en møtemekler, en forespørsel, benevnt en møteforespørsel, som tilsvarer hans ønske om å kommunisere, karakterisert ved at - møtemekleren (1) inneholder en programstyrt datamaskin tilveiebrakt med: - middel for å lage en datapost, benevnt en møtepost, - middel for å registrere, i møteposten, brukerens rapporter, hver brukers rapport rapporterer om brukerens preferanse (JA, NEI) til møtet, nevnte preferanse indikerer om møtet aksepteres (JA) eller ikke (NEI) av den respektive bruker, - middel for å tildele hver bruker (A, B) en respektiv møtereferanse (MID) til det forespurte møtet, - middel for å sammenligne rapportene til hver bruker (A, B) for å vurdere om møtet kan finne sted, - middel for å initiere etableringen av en forbindelsesrute mellom brukerne (A, B), hvori møtemekleren er tilpasset til å vente på fra enten bruker A eller B en ny rapport med en oppdatert preferanse sammen med møtereferansen.

20. System i henhold til krav 19, karakterisert ved at, den programstyrte datamaskin (9) er kolokalisert med hver bruker.

21. System i henhold til krav 20, karakterisert ved at den programstyrte datamaskin (9) er koblet til flere forskjellige telekommunikasjonsnett og fungerer som en port (gateway).