NO306920B1 - Kommunikasjonssystem for blandete modulasjonsnivå - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse angår generelt radiofrekvens signaleringsmetoder anvendt i kommunikasjonssystemer. Mer spesielt angår foreliggende oppfinnelse flernivå frekvensmodulert signaleringssystem som har i det minste to datastrømmer og mottakerorgan for å motta signalet. Selv om kommunikasjonssystemet beskrives på bakgrunn av et personsøker-system, skal det forstås at oppfinnelsen som her beskrives ikke er begrenset til person-søkersystemer.

Tidligere personsøkesystemer anvendte unike tonesignaler for å frekvensmodulere (FM) eller amplitudemodulere (AM) en radiofrekvens bærebølge. Disse unike signalene ble rettet til en spesiell personsøker-bærer for å gi en alarm og å aktivere lyddelen av mottakeren for en talebeskjed som fulgte. Da lengden av en typisk talebeskjed er 10 sekunder eller lengre, kan en helt utnyttet radiokanal ha kapasitet å tjene bare 1000 til 3000 kunder. Den selektive kalletone signaleringsdelen av disse transmisjonene krever en liten prosent av den totale kanal- sendetida for en typisk talebeskjed. For å kunne hjelpe flere kunder pr. kanal har det blitt utviklet en tjenesteklasse for kun toner. Disse kun-tone signaler tar veldig liten sendetid og dermed kan personsøkstj eneste framskaffes ved en betydelig lavere kostnad enn for taletjeneste. En fullt utnyttet RF-kanal for kun tonepersonsøk kan betjene 50 000 til 100 000 brukere.

Meget lite informasjon blir kommunisert til personsøkerbæreren i en kun tonepersonsøk, dvs. en første tonesekvens vil indikere "ring hjem", mens dersom personsøkeren er utstyrt for å motta en andre tonesekvens kan det indikere "ring kontoret". Behovet for en tjeneste med høyere kanalkapasitet enn tale og høyere informasjonsinnhold enn kun tone er åpenbar.

Dets mer pågående utvikling av beskjed-display som anvender liten kraft og endring i radiofrekvens modulasjonsmetode fra tone til digital, har gjort det mulig å sende data-beskjeder til personsøkere med mye mindre sendetid enn ved ekvivalente talebeskjeder.

Frambringelsen av numeriske datadisplay personsøkere har resultert i en betydelig vekst i mengden av brukere av personsøkstjenesten. Denne økningen i brukere som krever datapersonsøktjeneste kombinert med økt informasjonsinnhold av en beskjed som mottas ved en personsøker, har skapt kanaloverflyt, spesielt i tettbefolkede områder av verden. Mange eiere av personsøkersystem i disse urbane områder er tvunget til å forbedre eksisterende system eller kreve ytterligere RF-kanaler i tillegg til alt annet utstyr, antenne-steder og kople sammen utstyr som kreves for å implementere nye systemer, for å møte kravet om personsøketj eneste.

Disse systemeierne som velger å modifisere eksisterende overbefolkede systemer, må starte med å trekke tilbake personsøkere som anvender lavhastighet signaleringsprotokoller og erstatte dem med personsøkere som anvender signalleringsprotokoller med høyere hastighet. Nå krever dette at tilgjengelig RF-kanal sendetid må deles på en grov måte mellom i det minste to separate signaleringsproto-koller. Den nyeste signaleringsprotokollen må framstå ofte nok på kanalen for å gi en rimelig grad av betjening mens den gamle signaleringsprotokollen opprettholdes. Dersom ventetiden målt fra tida en beskjed oppstår med en telefonoppringning til tida til den mottas ved personsøkermottakeren er for lang, kan det tolkes ved senderen som et tapt personsøk, noe som resulterer i inngivelse av et andre personsøk, og dermed ytterligere overfyller kanalen. Det er helt åpenbart at denne omskaping av et personsøkesystem vil ha fordel av en mindre ødeleggende endring. En framgangsmåte som ikke krever store tidsintervaller å fjernes fra allerede overbefolkede kanaler for å starte overføringen til en protokoll med høyere hastighet vil være en stor forbedring. En framgangsmåte som er overlagret eksisterende protokoll uten å forstyrre med eksisterende protokoll vil være ideell.

Som beskrevet ovenfor er det med stor viktighet for eieren av eksisterende overbefolkede personsøkesystem å få redskapet for en oppgradering til høyere kapasitet til en rimelig kostnad og med minimal forstyrrelse for hans eksisterende kundebase, og å gi framtidige ekspansjon med høyere datahastighet signaleringsprotokoller.

Det er derfor et formål med foreliggende oppfinnelse å underlette de ovenfor nevnte problemer.

Det er videre et formål med foreliggende oppfinnelse å framskaffe et personsøkesystem som er i stand til å kommunisere uavhengige beskjeder samtidig til individuelle personsøkere.

Det er et ytterligere formål med foreliggende oppfinnelse å framskaffe en personsøkermottaker som er i stand til å motta et flertall av modulasjonsteknikker og selektivt velge en demoduleringsteknikk.

Oppfinnelsen er beskrevet i patentkrav 1. Ytterligere trekk ved oppfinnelsen er angitt i patentkrav 2-16.

I det følgende skal oppfinnelsen beskrives nærmere ved hjelp av eksempel, og med referanse til vedlagte tegninger, der

fig. 1 viser en sender som opererer i samsvar med foreliggende oppfinnelse,

fig. 2 viser mottaker som er i stand til å motta og behandle første datastrøm eller felles datastrøm som er utsendt ved senderen fra fig. 1,

fig. 3 viser en mottaker som mottar symbolene utsendt ved senderen fra fig. 1, og behandler den andre datastrømmen eller den felles datastrømmen,

fig. 4 viser en mottaker for å motta og behandle en første datastrøm, en andre datastrøm og en felles datastrøm utsendt ved senderen i fig. 1,

fig. 5 viser et signal som har to uavhengige protokoller utsendt på første og andre datastrøm,

fig. 6 viser en utførelse av foreliggende oppfinnelse der beskjedprotokollene ved første og andre datastrøm er identisk og tilpasset på bit og ordgrenser,

fig. 7 viser en utførelse av foreliggende oppfinnelse der synkroniseringsord blir sendt på en felles datastrøm og uavhengige beskjeder blir sendt på første og andre datastrømmer,

fig. 8 viser en annen utførelse av foreliggende oppfinnelse der en første datastrøm mottar og behandler den første personsøker og begge datastrømrnene kan motta og behandle en andre mottaker,

fig. 9 viser en annen utførelse av foreliggende oppfinnelse der synkroniseirngsordet som sendes på en felles datastrøm, og beskjedene er utsendt på det første og andre datastrømmer,

fig. 10 viser en annen utførelse av foreliggende oppfinnelse der et system har blandete modulasj onsteknikker,

fig. 1 la og 11b viser en transmisjon som har en synkroniseringsbor utsendt med en forhåndsbestemt modulasjon og fulgt av et kontrollord som indikerer modulasjonen for den etterfølgende informasjonen,

fig. 12 viser et flytskjema av operasjonen av dekoderen i fig. 6 som velger mellom datastrømmer, og

fig. 13 viser et flytskjema for driften av dekoderen ved den andre personsøkeren som er i stand til å motta og prosessere et signal vist i fig. 8.

I fig. 1 er vist en sender som opererer i samsvar med foreliggende oppfinnelse. Senderen 50 mottar beskjeder fra et flertall av kilder, såsom en telefon 52. Beskjedene som blir

mottatt fra sendeorganet blir konvertert til et flertall av protokoller. En første protokoll, 55, protokoll 1, kan være en 1200 bit pr. sekund POCSAG protokoll. Den andre protokollen 57, protokoll 2, kan være en GSC personsøk-protokoll som har en bitrate på 300 og 600 bit pr. sekund. Og den siste protokoll 59, protokoll n, kan være en annen signaleringsprotokoll anvendt ved personsøk. Seleksjonsorgan 70 velger en personsøkerprotokoll for transmisjon ved senderen. Seleksjonsorganet 70 velger protokoller og genererer en første datastrøm (DS1) 72, som er gjort tilgjengelig for adderer 75. En andre datastrøm (DS2) 77, blir

generert ved seleksjonsmidlet 80 som på liknende måte velger fra protokollene 85, 87 og 89.

DS 1 og DS2 er binære datastrømmer som hver har enten en binær tilstand 1 eller 0 avhengig av beskjeden og informasjonen innenfor den valgte protokollen. Adderer 75 legger til DS1 og DS2 og produserer en utgangsspenning 95. Når to protokoller blir addert ved adderer 75, har de to protokollene integrert relaterte bitrater og bitoverføringene er samstemt.

En protokoll så som protokollen N 59 og 89 kan relatere protokoller når informasjon på DS1 er relatert til informasjon på DS2. Videre når det er beslektete protokoller på DS1 og DS2, kan et felles dataorgan 90 anvendes for å sende informasjon felles til begge datastrømssignaler (DSC) 92. Adderer 75 er videre responsiv til felles dataorgan 90.

Tabell 97 viser en første framgangsmåte for å produsere et utgangsspenningssignal 95 fra DS1, DS2 og DSC. Tabell 99 viser en andre framgangsmåte for å produsere utgangsspenningssignalet 95. Ved å referere til tabell 97 dersom DSC er inaktiv, som indikert ved en "x" i kolonnen under DSC, og hvis DS1 og DS2 begge har binære tilstander på 11, 10, 00, og 01 er utgangsspenningen hhv. +1,5 V, +0,5V, -0,5V og -1,5V. Mens hvis DSC er tilstede og utgangsspenningssignalet 95 er +1,5 og -0,5 hvis DSC er 1 eller 0. Den alternative utførelse for adderer 75 som vist i tabell 99. Ved å referere til tabellen 99 dersom DSC er innaktiv, som indikert ved en "x"i kolonnen under DSC, og dersom DS1 og DS2 begge har binære tlstander på 11, 10, 01, og 00 er utgangsspenningen henholdsvis pluss 1,5V + 0,5 V, -0,5 V og -1,5V. Hvis DSC er tilstede og utgangsspenningssignalet 95 er + 1,5 og -1,5 dersom DSC er 1, hhv. 0. Bitraten for bits på DS1 og DS2 er integrert relatert og fasen ved overganger mellom bits er synkronisert. Med slike tilstander blir et synlig mønster generert på utgangsspenningssignalet 95. Et typisk flernivå diagram er vist som diagram 100 i fig. 1. Diagram 100 viser alle mulige variasjoner ved å addere tre bits fra DS1 med tre bits DS2. Addisjon av tre bits fra begge datastrømmer resulterer i tre symboler 101, 102, og 103 som hver har fire mulige spenningsnivå resulterende fra addisjon av respektive bits fra DS1 og DS2. Det skal forstås at bitraten ved en av datastrømmene kan være en integer multippel av bitraten fra den andre datastrømmen, mens en beholder flernivå spenningsdiagram 100. Til slutt blir det flernivås utgangs spenningssignalet 95 konvertert til radiofrekvens med spenning-til-frekvenskonverterer 105. Flernivå spenningen resulterer i et flernivå frekvensmodulert radiosignal 107 som blir sendt på lufta gjennom antenna 110.

Figur 2 viser en mottaker som er i stand til å motta DS1 eller DSC når det transmitteres ved sender 50 i fig. 1. Mottaker 200 mottar radiofrekvenssignalet på antenna 202. Det mottatte signalet blir demodulert ved mottaker 204 som konverterer til flernivå frekvensmodulert signal tilbake til et flernivå spenningssignal på linje 206. Et diagram ved linje 206 er vist som 210. Flernivå spenning blir sammenliknet ved komparator 215. En andre inngang fra komparator 215 har en inngangs terskelspenning 207 som blir generert ved å ta gjennomsnittet av maksimalt diagramspenning 1,5V, og minimal diagramspenning -1,5V. Dette blir gjort ved anvendelse av spenningsdeler som har resistorer 220 og 222 som begge har ekvivalente resistansverdier. Inngangsterskel-spenningen er vist på diagram 210 som VT1.

Det skal forstås at utgangen fra komparator 215 er en binær 1 i respons til et spenningsnivå på +1,5 eller +0,5 volt og at utgangen av komparator 215 er en binær 0 dersom spenningsnivået er -0,5 eller -1,5 volt. Når adderer 75 i fig. 1 adderer datakanalene som bruker enten utførelsen vist i tabell 97 eller tabell 99 til binær utgang av komparator 215, signal 225, er ekvivalent til DS1 eller DSC i figur 1. Dermed velges protokollen ved selektor 70 i fig. 1 som framstår på datastrøm 225 i fig. 2. Denne datastrømmen blir så mottatt og behandlet ved dekoder 230 som behandler personsøker protokollen på en i og for seg kjent måte.

Dermed viser fig. 1 en sender som adderer et bit fra en første datastrøm og et bit fra en andre datastrøm for å lage et symbol der et flertall av bits fra datakanalene former et flertall av symboler. Flertallet av symboler blir sendt og mottatt ved mottakeren vist i fig. 2. Mottakeren mottar symbolene som inneholder begge datastrømmene og digitaliserer de mottatte symbolene til bare første datastrøm. Bifene på første datastrøm blir dekodet ved dekodingsorgan 230 på en måte som er kjent for fagfolk på området.

Figur 3 viser en mottaker 300 som mottar symbolene utsendt ved senderen 50 og demodulerer bare DS2 eller DSC. De frekvensmodulerte symbolene blir mottatt ved antenna 302 og behandlet ved mottakeren 304. Mottakeren 304 og mottakeren 204 kan være vesentlig identiske. Spenningssignalet 306, demodulert ved mottaker 304, er vist som diagram 310 og er identisk med diagram 210 i fig. 2. Disse spenningssignalene gis inn til

komparatorer 315 og 316. Komparator 315 har en komparasjon inngangsspenning 317 som er avledet fra spenningsdeler som har motstander 320, 321 og 322 som alle har like verdier. En ende av motstand 320 er koplet til maksimalt diagramspenning på 1,5 volt og en ende av motstand 322 er koplet til minimum diagramspenning på -1,5 volt. Dermed blir spenningen 317 gitt inn til komparator 315 vist som første terskelspenning som er mellom + 1,5 og +

0,5 volt. Denne spenningen er vist på diagram 310 som V t2a. Spenningssammenlignings-inngangen til komparator 316 er spenning 324 som er avledet fra samme spenningsdeler og har en spenning mellom -0,5 og -1,5 volt. Denne spenningen er vist på diagram 310 som ved T2B. Utgangene fra komparator 315 og 316 er inngitt til XOR port 325. Utgangen fra XOR port 325 produserer et binært signal 327 som mottas og behandles ved dekodingsorgan 330 på en måte som er lik dekoder 230. Når adderer 75 opererer i samsvar med tabell 97, mottaker 300 opererer for å reprodusere enten DS2 eller DSC ved utgangen av XOR port 325. Dermed mottar dekodingsorganet 330 og prosesserer protokollen som er valgt ved selektor 80.

Dermed viser fig. 1 senderen som sender et flertall av protokoller i et flertall av symboler der mottakeren i fig. 2 mottar en første protokoll og mottakeren i fig. 3 mottar en andre protokoll. Protokollene kan være uavhengig og har bitrater som er heltalls beslektet.

Fig. 4 viser en mottaker 400 for å motta DS1, DS2 og DSC. De frekvensmodulerte symbolene blir mottatt ved antenna 402 og behandlet ved mottakeren 404. Mottakeren 404 kan være identisk med mottakerne 304 og 204. Utgangssignalet 406 er vist som diagram 410. Signalet 406 blir tilført til komparatorer 415, 414 og 416. En motstandsdeler omfatter motstander 419, 420, 421 og 422 som danner et flertall av terkselspenninger. Inngangen til motstandsnettverket er maksimum spenning for diagram +1,5 volt og andre inngang til motstandsnettverket er koplet til motstand 422 og er minimum spenning, -1,5 volt i diagrammet. Inngangs-sammenligningsspenning til komparator 414 er signalet 425, som har en spenningsverdi mellom + 1,5 volt og + 0,5 volt som vist ved Vt3a på diagram 410. Sammenligningsspenningssignalet 426 som gis inn til komparator 415 er en spenning mellom + 0,5 og -05 volt og er vist som Vt3b på diagram 410. Og

sammenligningsinngangsspenning for komparator 416 er vist i signal 427 som er en terskelspenning Vt3c som vist på diagram 410, og er mellom 0,5 og -1,5 volt.

Ved inspeksjon er utgangen av komparator 415 ekvivalent med DS1 eller DSC. Utgangen fra komparator 415 er også koplet til inngangen av OG-port 432. Den inverterende inngang og OG- porten 432 er koplet til utgangen av komparator 414. Utgangen av OG-port 432 er koplet til inngangen av ELlER-port 434. Den inverterende inngangen på ELLER-port 434 er koplet til utgangen av komparator 416. Utgangen fra ELLER-port 434 er ekvivalent med DS2 eller DSC når adderer 75 implementerer utførelsen vist i tabell 99. Det vil forstås fra de som er kjent i teknikken at en alternativ logisk konfigurasjon innenfor mottaker 400 kan reprodusere DS2 når den er implementert pr. tabell 97.

Dermed er DS1 rekonstruert i mottaker 400 som signal 438 og DS2 er rekonstruert i mottaker 400 som signal 440. Når DSC blir sendt, bærer både signal 438 og 440 DSC. Begge datastrømmene blir koplet til inngangen av dekoder 480. Som en konsekvens av dette har dekoder 480 tilgjengelig DS1, DS2 og DSC for prosessering. Dekoderen kan selektivt prosessere enten første datastrøm eller andre datastrøm. I en utførelse av oppfinnelsen kan mottakeren ha en kodeplugg 490 som inneholder en bit som indikerer hvilke av de to datastrømmene dekoderen skal motta og prosessere. Dersom en bit i kodepluggen er programmert til en første tilstand vil dekoder 480 motta og prosessere DS1 mens dersom biten er

programmert til en andre tilstand vil dekoder 480 motta og prosessere DS2.

Fig. 5 viser et signal som har to uavhengige protokoller sendt på DS1 og DS2. Linje 500 viser en første dataprotokoll som kan inkludere innenfor DS1, og linje 520 viser en andre protokoll som kan være inkludert innenfor DS2. Begge datastrømmene kan sende data som anvender en identisk protokoll såsom en POSCAG protokoll mens hver datastrøm har uavhengig informasjon og beskjeder. Den første protokoll på DS1 vist som linje 500, er mottatt ved en første personsøkemottaker såsom mottaker 200 og andre protokoll på DS2 vist som linje 520 er mottatt ved en andre personsøksmottaker såsom mottaker 300. På liknende måte kan protokollen på linje 500 være GSC personsøksprotokoll og protokoll på linje 520 kan være POCSAG personsøksprotokoll ved 1200 bits pr. sekund.

Linje 500 kan representere en første typisk POCSAG protokoll beskjedtransmisjon som starter med et synkroniseringsord 502 som er fulgt av en beskjed. Beskjeden omfatter et adresseord 504 etterfulgt av to dataord 506 og 508. Et passivord, 510 følger beskjeden. Linja 520 viser en andre typisk POCSAG beskjed utsending som starter med et synkroniseringsord 522 etterfulgt av en beskjed som har et adresseord 524 og et dataord 526. En etterfølgende beskjed følger som har et adresseord 528 etterfulgt av et dataord 530.

I denne utførelsen av en første personsøker, såsom personsøkeren i fig. 2 mottar beskjed fra linje 500 og en andre personsøker, såsom personsøkeren i fig. 3 mottar en beskjed fra linje 520. Dermed blir en enkelt utsending av informasjonssymboler mottatt med to forskjellige personsøksmottakere mens hver mottaker mottar bare beskjeden som er ment for hver personsøker.

Det skal legges merke til at ordgrensene for linje 500 og 520 ikke er tilpasset, det er bare nødvendig at bitgrensene er tilpasset for riktig operasjon av denne utførelsen.

Fig. 6 viser en utførelse av foreliggende oppfinnelse der en beskjedprotokoll ved DS1 og DS2 er identisk og tilpasset på bit og ordgrenser. Linje 600 og 620 tilsvarer protokoll utsendt på DS1, hhv. DS2. Synkronisering og beskjedordene 620-630 i fig. 6 tilsvarer synkronisering og beskjedord 502-530 fra fig. 5. Forskjellen er her at ordgrensene mellom DS1 og DS2 er tilpasset.

Dette systemet har den fordelen å operere batterisparelinjer ved mottakeren i fig. 2 og 3 samstemt, noe som gir en bedre timing når en kopler for å endre signaleringsprotokollen slik som ved kjent teknikkprotokoller som omfatter analoge talesignaler.

En videre utførelse i fig. 6 er for en mottaker som er i stand til å motta begge datastrømmene, såsom mottakeren i fig. 4, der dekoderen bare er i stand til å dekode en datastrøm i gangen. Figur 12 viser et flytdiagram av driften av dekoder i fig. 6 som velger mellom datastrømmene. I trinn 644 dekoder dekoderen DS 1. Dersom et synkroniseringsord som passer med type 2 synkroniseringsord blir funnet i trinn 646, vil dekoderen starte dekoding av datastrøm 2, trinn 648. Legg merke til at dekoding av DS2 kan begynne med bitsynkronisering og ordsynkronisering fra DS1. Dersom et synkroniseringsord som passer med en type 1 synkroniseringsord blir funnet i et trinn 650, vil dekoderen starte dekoding på DS1, trinn 644 med bit og ordsynkronisering av DS2. Bemerk at i alternative utførelser, kan ordsynkronisering og/eller bitsynkronisering ses bort ifra når den kopler fra dekoding av datastrømmene. Fig. 7 viser en utførelse av foreliggende oppfinnelse der synkroniseirngsordet 502 blir generert ved felles dataorgan og utsendt som DSC. Linje 700 og 720 tilsvarer protokollen utsendt på DS1 og DS2. Beskjedordene 704-730 i fig. 7 tilsvarer beskjedordene fra 504-530 fig. 5.

I denne utførelsen virker personsøkerne i samsvar med enten fig. 2, 3 eller 4 vil motta synkronsieirngsordet og dekode beskjeden fra enten DS1 eller DS2 i samsvar med deres konstruksjon. Videre vil personsøkeren i fig. 4 operere i samsvar med flytdiagram i fig. 12 og også operere på signalet i fig. 7.

Fig. 8 viser en annen utførelse av foreliggende oppfinnelse der en første datastrøm blir mottatt og prosessert av en første personsøker og begge datastrømmene kan mottas og prosesseres av en andre mottaker. Første personsøker blir konfigurert i samsvar med fig. 2 og andre personsøksmottaker blir konfigurert i samsvar med fig. 4. Linja 800 viser signalet utsendt på DS1 og linje 820 viser signalene utsendt på DS2. Begge personsøkerne mottar synkroniseringsord 802 da begge personsøkerne er i stand til å motta og prosessere DS1. Den andre mottakeren er videre i stand til å prosessere DS2 mottatt kontrollord 803. Kontrollordet 803 kan omfatte ytterligere informasjon for anvendelse av den andre personsøkeren. Den ytterligere informasjon kan omfatte batterilagringsinformasjon såsom plassering av adresser på DS1 og DS2. Et slikt kontrollord er vist i den godkjente US patentsøknad 07/199732. Den ytterligere informasjon er ikke mottatt og prosessert ved første mottaker pga. at første mottaker ikke er i stand til å motta og prosessere DS2, og som en konsekvens av dette vil den andre mottakeren ha forbedret batteribesparelse når kontrollordet 803 har batterispareinformasjon.

Etter synkronisering mottar begge personsøkerne "Adresse 1", ord 804. Dersom adresse 1 tilhører den andre personsøkeren, vil den andre personsøkeren kontrollere ordet 806 på DS2 for data. Den første datadelen av beskjeden er i ord 806. Den andre personsøkeren vil deretter kontrollere det neste ord på DS1, ord 812 for mer data og legge det til beskjeden. Når ingen flere data finnes på neste ord i DS2, ord 814, vil den andre personsøkeren avslutte beskjeden, og lete opp sin egen adresse i ordet 814 på DS2. Ordet 816 på DS 1 har data tilknyttet adressen i ordet 814. Ordet 818 på DS2 er et passivord anvendt for å fylle DS2 for å sende den tredje beskjeden.

Den tredje beskjeden er inkludert innenfor ordene 820 og 822. Den tredje beskjeden er generert ved de felles midlene og er tilstede på både DS1 og DS2. Som en følge av dette kan beskjeden mottas enten av en personsøker som er i stand til å motta bare DS1 eller DSC på en eller på en personsøker som er i stand til å motta og prosessere DS1, DS2 og DSC. I denne situasjonen er en personsøker i stand til å motta og prosessere både DS1 og DS2 og vil finne sin egen adresse på både DS1 og DS2, og deretter prosessere bare DS1 for resten av beskjeden.

Figur 13 viser et flytdiagram for drift av dekoder på den andre personsøkeren i stand til å motta og prosessere både DS1, DS2 og DSC. I trinnene 840 og 842 blir et synkroniseringsord avsøkt for på DS1, resp. DS2. Dersom det finnes på DS1 og ikke på DS2, vil trinn 844 prosessere et kontrollord 803.1 trinn 846 blir de neste to ord fra DS1 og DS2 prosessert. Dersom adressen på personsøkeren ikke finnes i trinnene 848 og 850, vil slutten på signalet letes etter i trinnet 852. Trinnene 846 til 852 blir repetert til enten adresse på personsøkeren finnes eller signalet avsluttes. Dersom signalet avsluttes, returneres til trinn 840. Dersom adressen på personsøkeren finnes i trinnet 848 i DS1, blir adressen til personsøkeren kontrollert i DS2 i trinn 854. Hvis det ikke finnes kontrollerer trinn 856 for data i DS2. Dersom det finnes i trinn 858, blir data lagt til beskjeden og neste to ord fra DS1 og DS2 blir prosessert i trinn 860. Bemerk at trinn 860 også utføres i respons til funn av adressen til personsøkeren i et DS2 ord i trinn 850. Dersom i trinn 862 data finnes i DS1, blir data lagt til beskjeden som mottas i trinn 864, deretter returnerer operasjonen til trinn

856. Dersom data ikke finnes i DS1, trinn 862, blir beskjeden avsluttet i trinn 868 og blir returnert til trinn 846. Dersom data ikke finnes i DS2 i trinn 856, blir beskjeden avsluttet i trinn 870 og adressen til personsøkeren testet i trinn 850. Hvis adressen til personsøkeren finnes i DS1, trinn 848 og i DS2, trinn 854, da blir DSC-signalet mottatt og personsøkeren utfører trinn 872 til og med 878 der bare DS1 prosesseres for resten av beskjeden.

Dermed viser flytdiagrammet på figur 13 en personsøker som er i stand til å motta et synkroniseringsord på enten DS1 eller DS2 og deretter lete opp adressen for personsøkeren på enten DS1 eller DS2, og motta og prosessere beskjedinformasjon på både DS1 og DS2. Dersom adressen på personsøkeren detekteres på både DS1 og DS2 samtidig, bestemmes at DSC blir mottatt og beskjeden prosesseres til på bare en av datastrømmene.

Det vil videre forstås av de som er kjent i teknikken at en i en annen utførelse av personsøkeren i fig. 13 kan bestemme at DSC ble utsendt før alle beskjeder ved detektering av synkroniseringskoden på både DS1 og DS2 i trinn 840 til 842.1 respons til dette kan personsøkeren bare prosessere en av datastrømmene for en av adressen til personsøkeren i motsetning til begge datastrømmer som vist i fig. 13.

Fig. 9 viser en annen utførelse av foreliggende oppfinnelse der synkroniseirngsordet 902 blir utsendt på DSC, to beskjeder i ordene 904-918 blir utsendt på DS1 og DS2, tilsvarende beskjeden i ordene 804 til 815 på figur 8.1 denne utførelsen blir synkroniseirngsordet utsendt uten et kontrollord for bruk ved personsøkeren i stand til å motta og prosessere både DS1 og DS2.

Framgangsmåten ved å sende beskjeder som vist i ordene 804-818 og 904-918 i fig. 8, hhv. 9, gir forbedret dempebeskyttelse. Mottak av personsøkesignal blir ofte forstyrret ved fading som midlertidig medfører at signalstyrken blir svakere og resulterer i bitfeil. Protokoller anvendt i personsøking gir en begrenset mulighet for å rette bitfeil. For en protokoll som gir mulighet for en bitfeil i et 32 bits ord, er maksimal fadinglengde ekvivalent til en bittid når en sender en enkelt datastrøm. Personsøkmottakeme som opererer på ordene 804-812 mottar bits på den dobbelte symbolhastigheten. Dersom en enkelt datastrøm ble brukt, ville bitraten være den dobbelte for å oppnå en ekvivalent bitrate prosessert ved mottakeren. Dobling av bitraten vil halvere maksimal fadinglengde for et ord. Ved å sende beskjeder som vist i ordene 804-818 blir en fadinglengde som tilsvarer et symbol, eller to bits realisert. En symbolfeil vil resultere i en bitfeil i et ord på DS1 og en bitfeil i et ord på DS2. En bitfeil i hvert ord er korrigerbar. Dermed gir oppfinnelsen mulighet for effektiv dobling av bitraten mens en vedlikeholder en konstand maksimal fadinglengde.

En andre beskjed blir utsendt på ordene 920, 921 og 922 i fig. 9. Adressen, ordet 920, i den andre beskjeden blir utsendt på DSC og det første dataordet, ord 921 blir på DS1 og det andre dataordet på ord 922. En personsøker som opererer på dette signalet vil operere i samsvar med flytdiagrammet i fig. 14 med det unntak at trinnene 872-878 vil kontrollere både DS1 og DS2 for beskjed, som i trinnene 856-864. Ved kontrollering av både DS1 og DS2 vil data kunne bli kontrollert for å være forskjellig, og dersom de er forskjellige, vil de prosesseres som to dataord til den andre beskjeden. Dersom imidlertid dataordene er identisk, vil datordene kunne bli prosessert som ett enkelt dataord som i beskjeden på ordene 820 og 822 i fig. 8. Dermed kan en personsøker operere mer på en slik måte som den er i stand til å velge ut mottak og prosessere en beskjed av typen vist i ord 820-800 eller av typen vist i ordene 920-922 ved kontrollen av differansene i dataordene på DS1 og DS2 etter at adressen er detektert.

Figur 10 viser en annen utførelse av foreliggende oppfinnelse der et system har blandemodulasjonsteknikker. En første personsøksmottaker mottar informasjon på en enkel datakanal, mens en andre mottaker mottar informasjon på et flertall av datakanaler, der bitene av hvert ord av en beskjed er på flertallet av datastrømmene. I et firenivåsystem, vil et ord ha like og ulike biter, der like biter blir utsendt på DS1 og ulike biter blir utsendt på DS2. Den andre personsøkmottakeren tar like biter fra DS1 og ulike biter fra DS2 for å rekonstruere ordet og prosessere ordet på en måte som er kjent for fagfolk på området.

Synkroniseirngsordet 924, utsendt på DSC, synkroniserer både første og andre personsøkere. De andre personsøkerne mottar og prosesserer sin beskjed fra DS1 og DS2 som omfatter en adresse 925 og to dataord 926 og 927. Tomgangsord 928 fyller gjenværende spalte. Under ordene 925 til 928, vil første mottaker prosessere bare like bits i ordene. Adressekarakteristikkene til personsøksprotokollen sikrer at adressen til andre personsøkere ikke detekteres under ordene 930 til 932. Figur 10 gir blandemodi av modulasjon i et personsøkesystem der en første personsøksmottaker er ansvarlig for første modus av modulasjon og en andre personsøksmottaker er ansvarlig for en andre modus av modulasjon og begge personsøksmottakene synkroniserer til et felles synkroniseirngssignal.

Fig. 1 IA viser en utsending som har et synkroniseringsord utsendt med en forhåndsbestemt modulasjon og etterfulgt av et kontrollord som indikerer modulasjonen med følgende informasjon. Synkroniseirngsordet 940 og kontrollordet 942 blir utsendt på DSC. En første personsøksmottaker er i stand til å motta bare en datastrøm synkroniserer til ordet 940 men kan ikke prosessere beskjedinformasjon innenfor ordene 944-952 som blir utsendt i en flernivå symbolteknikk som beskrevet i ordene 925 til 928. En personsøks- mottaker i stand til selektivt å demodulere flernivå symboler dekoder synkroniseirngsordet 940 og kontrollordet 942 velger en flernivå demodulerings teknikk tilsvarende teknikken indikert ved kontrollordet 942. Den andre mottakeren mottar dermed og prosesserer flernivå informasjon til beskjeden innenfor ordene 944 til 952. Figur 1 IB viser en transmisjon som har et synkroniseringsord utsendt med en forhåndsbestemt modulasjon og etterfulgt av et kontrollord som indikerer modulasjonen ved følgende informasjon. Synkroniseirngsordet 960 og kontrollordet 962 blir utsendt på DSC. Første personsøksmottaker som er i stand til å motta bare en datastrøm synkroniserer til ordet 940 og kan prosessere beskjedinformasjon innenfor ordene 964 til 968 som også blir utsendt på DSC. Den andre personsøksmottakeren i stand til selektivt å demodulere flernivå symboler dekoder synkroniseringsordet 960 og kontrollordet 962 og velger en demoduleringsteknikk som tilsvarer teknikken indikert ved kontrollordet 962. Den andre mottakeren vil dermed motta og prosessere informasjon i beskjeden innenfor ordene 964 til 968 som informasjons utsendt på DSC. Figur 1 IA og 1 IB viser et signal sendt til en personsøksmottaker i stand til selektivt å dekode en av et flertall moduleringsteknikker. Signalet omfatter et kontrollsignal som indikerer modulering av signalet etterfulgt av kontrollordet. Personsøksmottakeren, i respons til kontrollordet, velger en tilsvarende demoduleringsteknikk. Signalet i fig. 1 IA og 1 IB blir også mottatt ved en annen personsøksmottaker som bare er i stand til å motta og prosessere en enkel moduleringsteknikk. Signalet omfatter et synkroniseirngssignal som begge personsøksmottakerne kan motta og prosessere, og personsøkeren med en enkel moduleringsteknikk mottar beskjeder når signalet inneholder informasjon utsendt på tilsvarende moduleringsteknikk.

Det skal forstås at ordene 944 til 952 kan utsendes ved anvendelse av ethvert antall moduleringsteknikker innenfor rekkevidden av foreliggende oppfinnelse. Selv om signalet beskrives på bakgrunn av firenivå frekvensmodulasjon, kan ordene også sendes med trenivå frekvensmodulasjon, eller en frekvensmodulasjonsteknikk som har mer enn fire nivå. Videre trenger ikke moduleringen å begrenses til frekvenstype modulasjon og kan omfatte andre kjente moduleringsteknikker såsom fase, amplitude, og spektraldeltamodulasjons-teknikker.

Mens de ovenfor beskrevne prinsipper ved foreliggende oppfinnelse har blitt beskrevet med referanse til et spesielt utstyr, skal det forstås at beskrivelsen er gjort som et eksempel og ikke skal være en begrensning av oppfinnelsens rekkevidde, som framsatt i de vedlagte krav.

Claims (16)

1. Sender (50) for å sende en beskjed til en selektiv anropsmottaker (400), omfattende: første datastrømorgan (70) for generering av en første datastrøm som har et flertall av binære bits, andre datastrømorgan (80) for generering av en andre datastrøm som har et flertall av binære bits, kombineirngsorgan (75) for å kombinere første datastrøm og andre datastrøm til dannelse av en kombinert datastrøm inkludert et flertall av symboler (101, 102, 103) som har minst fire nivå, der hvert symbol har i det minste en første del av et bit fra første datastrøm og et bit fra andre datastrøm, samt organ (105) for modulering og utsending av flertallet av symboler, karakterisert vedat felles datastrømorgan (90) for å generere en felles datastrøm som har et flertall av biter, idet den felles datastrømmen er arrangert til å deaktivere første og andre datastrømorgan for å generere den felles datastrømmen, idet kombineringsorganet er arrangert til å generere flertallet av symboler, idet hvert symbol inneholder en enkel bit fra den felles datastrømmen i respons til den felles datastrømmen, og idet flertallet av symboler inkluderer et synkroniseirngssignal (502) for mottak ved den selektive anropsmottakeren for synkronisering av den selektive anropsmottakeren med minst en av datastrømmene som er ment for den selektive anropsmottakeren.

2. Sender i samsvar med krav 1, karakterisert vedat kombineringsorganet er arrangert slik at bitovergangen fra første datastrøm tilpasses bitovergangene fra andre datastrøm.

3. Sender i samsvar med krav 1, karakterisert vedat senderen er arrangert for å sende flertallet av symboler på en frekvensmodulert bærebølge der en frekvens er valgt i respons til følgende tabell:

der f2 er større enn fl, og D er større enn f2, og f4 er større enn f3.

4. Sender i samsvar med krav 1, karakterisert vedat senderen er anordnet for å sende symbolet på en frekvensmodulert bærebølge der frekvensen velges i respons til følgende tabell:

der f2 er større enn fl, og f3 er større enn f2, og f4 er større enn G.

5. Sender i samsvar med krav 1, karakterisert vedat den første datastrømmen omfatter en første signaleringsprotokoll (55) og den andre datastrømmen omfatter en andre signaleringsprotokoll (87) uavhengig av første signaleringsprotokoll.

6. Sender i samsvar med krav 5, karakterisert vedat første signaleringsprotokoll sender ved første bitrate og andre signaleringsprotokoll sender ved den andre bitdatarate der andre bitrate er et heltallsmultippel av første datarate.

7. Senderen i samsvar med krav 1, karakterisert vedat første datastrøm inkluderer en første beskjed (504, 506, 508) for mottak av en første selektiv anrop mottaker og andre datastrøm inkludert en andre beskjed (524, 526) for mottak av en andre selektiv anrops mottaker, og videre der felles datastrøm omfatter et synkroniseirngssignal for mottak ved første og andre selektive anropsmottakere der første og andre selektive anropsmottakere synkroniserer til tilsvarende datastrøm og mottar tilsvarende beskjed i respons til synkroniseringssignalet.

8. Sender i samsvar med krav 1, karakterisert vedat første beskjed er ment for mottak av første selektiv anropsmottaker, første beskjed har et adressesignal som passer ved forhåndsbestemt signal i samband med første selektiv anropsmottaker og første beskjed har et flertall av deler som har informasjon i samband med adressesignalet, der adressesignalet er utsendt på felles datastrøm og en første del blir utsendt på første datastrøm og andre del blir utsendt i samsvar med første del på andre datastrøm.

9. Selektiv anropsmottaker (400) med en forhåndsbestemt adresse og mottak fra en sender (50) av en beskjed utsendt innenfor et flertall av symboler, omfattende et synkroniseirngssignal (502) og minst en av en første datastrøm (72), en andre datastrøm (77) og en felles datastrøm (92), hvert symbol har i det minste første, andre, tredje og fjerde nivå, der den selektive anropsmottakeren omfatter: mottaksorgan (404) for å motta og demodulere symbolene, digitaliseirngsorgan (414, 416) for å generere et første signal med en første tilstand i respons til et symbol som har enten første eller andre nivå og for å generere første signal som har en andre tilstand i respons til symbolet som har tredje eller fjerde nivå, og videre for å generere et andre signal som har en første tilstand i respons til et symbol som har enten første eller fjerde nivå og for å generere andre signal som har en andre tilstand i respons til symbolet har enten andre eller tredje nivå, der digitaliseirngsmidlene er anordnet slik at de, i respons til flertallet av symboler, genererer et tilsvarende flertall av første signaler og et tilsvarende flertall av andre signaler, og der beskjeden for den selektive anropsmottakeren inkluderes innenfor flertallet av første og andre signaler, karakterisert vedå omfatte en dekoder (415, 432, 434, 480) responsiv til flertallet av første og andre signaler for synkronisering med synkroniseirngssignalet og videre for mottak og prosessering av beskjeden ved å utlede en av første, andre og felles datastrømmer fra flertallet av første og andre signaler.

10. Mottaker i samsvar med krav 9, karakterisert vedat beskjeden omfatter en adressedel (504) og en informasjonsdel (506, 508) der dekoderen er anordnet slik at den mottar adressedelen fra de første signalene og samtidig mottar informasjonsdelen fra de andre signalene.

11. Mottaker i samsvar med krav 9, karakterisert vedat beskjeden omfatter en adressedel (504) og en informasjonsdel (506, 508), hver informasjonsdel omfatter uavhengige beskjedsignaler, og der dekodingsorganet er anordnet for å motta adressedelen fra første signaler, og etterpå motta første informasjonsdel fra de første signalene og samtidig motta andre informasjonsdel fra de andre signalene.

12. Mottaker i samsvar med krav 9, karakterisert vedat dekoderen er anordnet slik at den hindrer mottak og prosessering av de andre signalene ved mottak og prosessering av de første signalene for å dekode et kontrollsignal.

13. Mottaker i samsvar med krav 12, karakterisert vedat dekodingsorganene er anordnet slik at, i respons til mottak av et kontrollsignal som passer et forhåndsbestemt kontrollsignal, hindrer dekodingsorganel mottak og prosessering av de andre signalene og mottar og prosesserer de første signalene fra beskjeden.

14. Mottaker i samsvar med krav 12, karakterisert vedat dekodingsorganet er anordnet slik at det i respons til mottak av et kontrollsignal som passer et forhåndsbestemt kontrollsignal, vil dekoderen hindre mottak og prosessering av første signaler og mottar og prosesserer de andre signalene fra beskjeden.

15. Mottaker i samsvar med krav 9, karakterisert vedvidere å omfatte lagerorgan (490) for lagring av seleksjons-signal der dekoderen er anordnet slik at den hindrer mottak og prosessering av de andre signalene og mottar og prosesserer de første signalene i respons til seleksjonssignalet som har en første tilstand.

16. Mottaker i samsvar med krav 15, karakterisert vedat dekoderen er arrangert slik at den hindrer mottak og prosessering av de første signalene og mottar og prosesserer de andre signalene i respons til at seleksjonssignalet har en andre tilstand.