NO306203B1 - Varmeoverförbart laminat og fremgangsmåte for overföring av et overföringssubstrat fra en baererbane til en gjenstand - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse vedrører en varmeoverførbart laminat og en fremgangsmåte for overføring av et overføringssubstrat fra en bærerbane til en gjenstand.

Tidligere kjente varmeoverførbare merkelapper for trykking av mønsteret på en gjenstand omfatter typisk dekorative laminater bestående av et papirbasisark eller baererbane belagt med en voks eller et polymert frigjøringslag over hvilket et mønster er trykket i trykkfarge.

US patent 3.616.015 (Kingston) illustrerer den tidligere teknikk. I US patent 3.616.015 innbefatter en merkelappbærende bane, slik som et papirark, en varmeoverførbar merkelapp som har et voksfrigjøringslag festet til en overflate av papirarket og et trykkfargemønsterlag som er lagt på voksfrigjøringslaget. I den merkedannende varme-overføringsprosessen for trykking av mønsteret på gjenstander blir den merkelappbærende banen utsatt for varme og laminatet presses på en gjenstand med trykkfarge-mønsterlaget i direkte kontakt med gjenstanden. Når banen eller papirarket utsettes for varme, begynner vokslaget å smelte og gjør at mønster-laget kan overføres til gjenstanden. En del av voksen frigjøringsoverføres til gjenstanden sammen med mønster-bildet. Etter overføring av mønsteret til gjenstanden blir papirarket umiddelbart fjernet og etterlater derved mønsteret fast festet til gjenstandens overflate med vokslaget eksponert for omgivelsene derpå. Vokslaget tjener således to formål ved at det tilveiebringer frigjøring av den overfør-bare merkelappen fra banen ved tilføring av varme til banen og danner også et klart beskyttende lag over det overførte trykkfargemønsteret. Etter overføring av merkelappen til en gjenstand blir det overførte voksfrigjøringslaget typisk utsatt for etter-flammepåvirkning som gir et optisk klart beskyttende lag over trykkfargemønsteret og fremmer de beskyttende egenskapene til det overførte voksfrigjørings-materialet.

Det ytterligere trinnet som innebærer etter-flammepåvirkning oppnås ved å utsette det overførte vokslaget for stråler av høytemperaturgass enten som direkte gassflamme eller som varme luftstråler for frembringelse av voksoverflatetempera-turer fra 149,9 til 204,4°C i en tidsperiode som er tilstrekkelig til gjensmelte voksbelegget uten vesentlig å oppvarme gjenstanden til hvilken merkelappen har blitt overført. Ved avkjøling det gjensmeltede voksbelegget ved anvendelse av omgivelsesluft eller tvangsavkjølt luft størkner det avkjølte vokslaget til dannelse av et klart, glatt beskyttende belegg over trykkfargemønsteret.

Selv om den varmeoverførbare merkelappen som er beskrevet i nevnte referanse kan benyttes for dekorering av en rekke forskjellige gjenstander, typisk plastflasker, er det en grad av uklarhet eller "halo" som er merkbar over den overførte merkelappen når overføringen foretas på klare plastmaterialer til tross for bruk av etter-flammepåvirkning. "Halo"-effekten forårsakes av overføring av en del av voksfrigjøringslaget fra papirbærerarket og på gjenstanden sammen med trykkfarge-mønsterlaget. Selv om det overførte vokslaget har den nyttige effekt at det tilveiebringer et beskyttende belegg over det overførte trykkfargemønsteret, så er beskaffenheten av voksbelegget slik at det gir en viss halo omkring de ytre kantene av det overførte trykkfargemønsterlaget. Selv om voksbaserte frigjøringslag har frembragt optisk klare beskyttende lag over trykkf argemønsteret og gir en høy grad av beskyttelse for det overførte trykkfargemønsteret, så er de ikke desto mindre utsatt for gnidning og abrasjon på grunn av voksmaterialets innebygde natur.

US patent 3.922.435 (Asnes) beskriver en varmeoverførbar merkelapp, og er rettet mot erstatning av det voksbaserte frigjøringslaget med en ikke-voksharpiks og dermed unngåelse av "halo"-effekten som lenge har vært forbundet med bruken av voksbaserte sammensetninger. Asnes refererer til denne type frigjøringslag som en tørr frigjøring fordi det ikke overføres til gjenstanden sammen med trykkfargemønsterlaget når varme tilføres til det varmeoverførbare laminatet siden laminatet er i kontakt med gjenstanden. I en foretrukket utførelse beskriver denne referansen et tørt frigjøringslag bestående av en termoherdet polymerharpiks for å gi laget i hvilket den er til stede en mykningstemperatur som er vesentlig høyere enn overføringstemperaturen for tørr frigjøring, som typisk er fra 148,9 til 232,2°C, som angitt i nevnte referanse. Foretrukne termoherdede harpikser for tørrfrigjøringslaget beskrevet i denne referansen er tverrbundede harpikser valgt fra gruppen bestående av akrylharpikser, polyamidharpikser, polyesterharpikser, vinylharpikser og epoksyharpikser. Frigjøringslaget, som fortrinnsvis består av en termoherdet harpiks, er overtrukket med et lakklag som igjen er belagt med mønsteravtrykket og deretter et adhesivt overliggende lag. Denne referansen lærer at lakklaget over tørrfrigjøringslaget også bør ha en mykningstemperatur over tørrfrigjørings-varmeoverførings-temperaturene (spalte 5, linjene 58-60).

Selv om denne referansen er rettet mot bruken av termoherdede harpikser for tørrfrigjøringslaget, så angir referansen at visse termoplastiske harpikser, slik som polypropylen, kan benyttes for frigjøringslaget så lenge som de har en mykningstemperatur som er godt over temperaturen for tørrfrigjørings-overføringsvarmen, dvs. godt over området mellom 148,9 og 232,2°C (se spalte 4, linjene 49-53). I denne forbindelse lærer denne referanse at bruken av polyetylen for tørrfrigjøringssammensetningen har vist seg uegnet. Asnes angir at polyetylen "tend(s) to soften under heat transfer conditions, e.g., 300°F-450°F, more usually 325 °-400°F, required for commercially practical dry release heat transfer. This reduces the cohesion thereof and increases the adhesion thereof to the lacquer layer. As a result, during stripping, some of the polyethylene ... is apt to be removed at least in some areas with the lacquer layer and design print, which remain adhered to the transferred surface by the heat activated adhesive, i.e., the cohesion of the resinous release layer is apt to be reduced at least in certain areas below the increased adhesion in those areas between the release layer and lacquer layer, and as a result, the break between the release and lacquer layers is not dependably and uniformly clean." (spalte 1, linje 64 til spalte 2, linje 10). Dette er en lære som er klart mot bruken av polyetylen som en sammensetning.for tørrfrigjøringslaget.

Dette vel dokumenterte problem som er forbundet med bruken av polyetylen for frigjøringslaget har lenge hindret forskere innen teknikken i å forsøke å benytte polyetylen som en tørrfrigjøringssammensetning for bruk i varmeoverførbare merkelapper hvor de nødvendige varmpresseplatetemperaturene er i det konvensjonelle området mellom 148,9 og 232,2°C. Det skal påpekes at dette området for nødvendig presseplatetemperatur for en stor del har blitt bestemt av tilgjengelig-heten for og bruken av konvensjonelle varmeaktiverbare adhesiver som benyttes for å overdekke trykkfargemønsterlaget eller er innbefattet i trykkfargemønsterlaget. Konvensjonelle varmeaktiverbare adhesiver som har blitt funnet egnet for bruk i denne teknologien har nødvendiggjort en presseplatetemperatur-varmekilde i området mellom 148,9 og 232,2°C. Læren i denne referansen er at ved utsettelse for den nødvendige varme mellom 148,9 og 232,2°C for å bevirke merkelappoverføring, så blir polyetylenet øyeblikkelig mer adhesivt og mer kohesivt og hindrer dermed oppnåelse av en ensartet, ren frigjøring. Dette er en klar lære mot bruken av polyetylen for frigjøringssammensetningen. Ovennevnte lære er representativ for dette lenge eksisterende problem som er forbundet med bruken av polyetylen som tørrfrigjørings-sammensetning i aktuell teknikk. Slik lære bremser bruken av polyetylen som en tørrfrigjøringssammesetning for kommersielt akseptable varmeoverføringsmerkelapper.

Det er følgelig et formål med foreliggende oppfinnelse å tilveiebringe og forbedre ikke-voksbaserte frigjørings- systemer for varmeoverførbare laminater som tillater overføring av et trykkfargemønsterbilde fra en bærerbane til en gjenstand, spesielt til en plastgjenstand.

Det er et viktig formål å tilveiebringe et frigjøringssystem som gir et beskyttende belegg over mønsterbildet av over-før ingstrykkf arge slik at det overførte bildet viser forbedret motstandsevne overfor abrasjon og gnidning under opprettholdelse av en høy grad av optisk klarhet.

Et annet formål er å tilveiebringe et forbedret frigjørings-system og varmeoverførbart laminat for bruk i overføring av et mønsterbilde fra en bærerbane til en plastgjenstand, hvor problemet med voks-"halo" omkring det overførte bildet har blitt eliminert. Et beslektet formål er å tilveiebringe et forbedret frigjøringssystem for varmeoverførbare laminater som gir et beskyttende belegg for det overførte bildet som også er motstandsdyktig overfor vanlige oppløsningsmidler.

Ifølge foreliggende oppfinnelse er det således tilveiebragt et varmeoverførbart laminat innbefattende et et overførings-substrat festet til et bærerark for overføring fra bærerarket til en gjenstand ved tilføring av varme til bærerarket mens gjenstanden er i kontakt med overføringssubstratet, kjennetegnet ved at bærerarket omfatter et underlagsark og et ikke-voks-frigjøringslag omfattende polyetylen belagt over underlagsarket, idet ikke-voks-frigjøringslaget er i kontakt med overføringssubstratet, hvilket overføringssubstrat omfatter et overføringsbelegg og et trykkfargemønsterlag over overføringsbelegget, idet overføringsbelegget er i kontakt med ikke-voks-frigjøringslaget, hvor varmeover-føringslaminatet har den egenskap at når en varmekilde påføres på bæreren i tilstrekkelig varighet slik at ikke-voks-f rigjøringslaget i det minste begynner å mykne mens overføringssubstratet er i kontakt med gjenstanden så skiller overføringssubstratet seg fullstendig fra ikke-voks-frigjør-ingslaget og overføres til gjenstanden, og ved at det varmeoverførbare laminatet har den ytterligere egenskap at ingen skjelnelig del av nevnte ikke-voks-frigjøringslag overføres til gjenstanden sammen med overføringssubstratet.

Videre er det ifølge oppfinnelsen tilveiebragt en fremgangsmåte for overføring av et overføringssubstrat fra en bærerbane til en gjenstand, og denne fremgangsmåten er kjennetegnet ved trinnene: (a) avsetning av et ikke-voks-frigjøringslag på en bærerbane, hvor ikke-voks-frigjøringslaget omfatter

polyetylen,

(b) belegging av et overføringslag over ikke-voks-fri-gjøringslaget og i kontakt med ikke-voks-frigjørings-laget, idet overføringslaget omfatter en polymerharpiks og omfatter ikke en voks, (c) belegging av et trykkfargemønsterlag over over-føringslaget , (d) belegging av et varmeaktiverbart adhesivlag over trykkfargemønsterlaget, hvor overføringssubstratet omfatter overføringslaget, trykkfargemønsterlaget og

varmeaktiverbart adhesivlag,

(e) påføring av en varmekilde på bærerbanen mens overføringssubstratet er i kontakt med gjenstanden i tilstrekkelig varighet til at ikke-voks-frigjørings-laget i det minste begynner å mykne, hvorved overføringssubstratet skiller seg rent fra ikke-voks-frigjøringslaget og overføres til gjenstanden.

Foreliggende varmeoverførbare laminat har et forbedret frigjøringssystem. Det varmeoverførbare laminatet ifølge oppfinnelsen innbefatter altså et bærerark, typisk av papir, og et varmeoverførbart substrat festet til bærerarket. Bærerarket innbefatter et ikke-voksfrigjøringslag belagt eller ekstrudert over papirarket. Ikke-voksfrigjøringslaget er fordelaktig polyetylen. Det overførbare substratet er dannet av et ikke-voks-lakkoverføringslag, et trykkfarge-mønsterlag over lakkbelegg-overføringslaget og et varme aktiverbart additivlag over trykkfargemønsterlaget. Det overførbare substratet dannes ved belegging av hvert av disse lagene skiftevis begynnende med lakkbelegg-overføringslaget over baererbanens polyetylen-frigjøringslag til dannelse av et komposittlaminat.

Det foretrukne frigjøringssystemet ifølge oppfinnelsen består av polyetylen-frigjøringslaget til bæreren og lakk-overføringslaget til det overførte substratet. Polyetylen-frigjøringslaget og lakkbelegg-overføringslaget er i direkte kontakt med hverandre. Når varme og trykk tilføres ved hjelp av en varmekilde til komposittlaminatet i kontakt med en gjenstand slik som en plastbeholder, frigjøres det overfør-bare substratet rent fra bærerens polyetylen-frigjøringslag og overføres til gjenstanden, typisk en plastflaske eller beholder som dekoreres. Varmekilden som benyttes er typisk en oppvarmet metallpresseplate eller oppvarmet pressevalse som har en overflatetemperatur mellom ca. 135 og 218,3"C. Foreliggende frigjøringssystem har den egenskap at anvendelse av varmekilden på den eksponerte siden av bærerarket mens det overførbare substratet er i kontakt med en gjenstand så frigjøres det overførbare substratet på ren måte fra bæreren til gjenstanden uten å ta med seg noen merkbar del av polyetylen-frigjøringslaget. Det resulterende overførte substrat på gjenstanden viser et klart overført mønsterbilde festet permanent til gjenstanden. Det overførte mønsterbildet er beskyttet av lakkbelegg-overføringslaget som også er overført til gjenstanden. Det overførte lakkbeleggiaget dekker mønsterbildet og tilveiebringer et klart beskyttende belegg som gir merkbar forbedret abrasjons- og gnidnings-motstand for det overførte mønsterbildet. Graden av abra-sjonsmotstand som gis av det overførte lakkbelegget er større enn det som hittil har blitt oppnådd ved bruk av et voksbasert frigjøringsmateriale i kontakt med bæreren. Det robuste beskyttende belegget er klart og skinnende utviser utmerket motstandsevne overfor angrep av husholdnings- alkoholstoffer og vanlige oppløsningsmidler som ofte finnes i kosmetikk og toalettartikler.

Foreliggende frigjøringssystem har den ytterligere fordel i forhold til voksbaserte frigjøringssystemer at det eliminerer voks-"halo"-effekten rundt kantene på det overførte mønster-bildet. Voks-"halo"-effekten som elimineres ved hjelp av foreliggende frigjøringssystem har lenge vært forbundet med voksbaserte frigjøringsformuleringer.

Det skal forstås at kopolymerer av etylen som viser lignende egenskaper som polyetylen med hensyn til mykningstemperatur-område, kohesiv styrke og endring i fysikalske egenskaper når det begynner å mykne, kan benyttes istedenfor ren polyetylen. Slike kopolymerer har typisk som deres hovedbestanddel f.eks. mer enn 50 vekt-# etylenmonomer. Således er det meningen at den heri benyttede betegnelsen "polyetylen" også innbefatter slike ekvivalenter. Det har blitt bestemt at tilsetningen av visse oljer, overflateaktive midler og slippmidler slik som erucimid og oljesyre kan innblandes i polyetylen-frigjørings-laget 5 for også å forbedre dets frigjøringsegenskaper ved overføring.

Polyetylen-frigjøringslaget på bærerarket kan være polyetylen av lav, middels eller høy densitet eller blandinger derav, fortrinnsvis polyetylen av høy eller middels densitet, mer foretrukket polyetylen av høy densitet.

Det har også blitt bestemt at polyetylen-frigjøringslaget kan bestå av blandinger av polyetylen av lav, middels og høy densitet. Det har også blitt bestemt at polyetylen-fri-gjøringslaget kan bestå av de nyere polyetylentypene slik som polyetylen av ultralav eller meget lav densitet og lineær polyetylen av lav densitet eller blandinger derav. Disse nyere polyetylentypene kan også blandes med de tradisjonelle polyetylenen av lav, middels eller høy densitet.

En foretrukket harpiksmatrise for lakkbelegg-overføringslaget har blitt funnet å være polyesteren som er en mettet, lineær aromatisk polyester, fortrinnsvis et modifisert polyetylentereftalat. Lakkbelegg-overføringslaget fremstilles ved blanding av denne harpiksen i konvensjonelle oppløsnings-middelsystemer ved omgivelsestemperatur inntil det oppnås en homogen oppløsning. Fortrinnsvis kan en ikke-tørkende vegetabilsk olje tilsettes til lakkbeleggblandingen. Lakkoverføringsbelegget trykkes på polyetylen-frigjørings-laget ved hjelp av konvensjonelle påføringsteknikker typisk ved gravyrbelegging. Lakkføringslaget utsettes deretter for konveksjonstørking for å fordampe oppløsningsmidlene og således etterlate et tørt overføringsbelegglag over og i kontakt med polyetylen-frigjøringslaget på bæreren. Dersom en olje tilsettes er mengden av oljen i det tørkede lakkbelegglaget relativt liten og er typisk til stede i mengder mellom 1,0 og 15 vekt-# av det tørkede lakkbelegget.

I andre foretrukne utførelser oppnås en ren, ensartet separering mellom polyetylen-frigjøringsmaterialet og ikke-voks-overføringsbelegget uten innbefatning av en olje i overføringsbelegget. I en slik foretrukken utførelse inneholdt overføringsbelegget en akrylbasert harpiks, fortrinnsvis etylmetakrylat. Det ble funnet at med dette overføringsbelegget så minsket affiniteten mellom polyetylenen og overføringsbelegget akkurat i riktig grad ved overføringsøyeblikket til å tillate en ren, jevn overføring av det overførbare substratet til gjenstanden. Dette inntraff til tross for polyetylenmykningen ved overføringsøyeblikket. Ingen merkbar del av hverken polyetylen-frigjøringsmaterialet eller overføringsbelegget ble tilbake på den andre under overføringen. Det akrylbaserte overføringsbelegget ga et glatt, klart, skinnende beskyttende belegg. Åbrasjons- og gnidningsmotstandsevnen til det overførte substratet var betydelig større enn det som kunne oppnås med frigjørings-systemer inneholdende voks.

Figur 1 er en illustrasjon av en foretrukken utførelse av det

varmeoverførbare komposittlaminatet.

En foretrukken utførelse av det varmeoverførbare laminatet 7 ifølge oppfinnelsen, som illustrert på fig. 1, består av en bærerbane 2 og et overførbart substrat 15. Bærerbanen består av et underlagsark 10, typisk av papir overdekket med et ikke-voks-frigjøringslag 5. Ikke-voks-frigjøringslaget 5 er fordelaktig polyetylen. Det overførbare substratet 15 som vist på fig. 1 består av et lakkoverføringsbelegg 20 som er overdekket med et trykkfargemønsterlag 30 som igjen er overdekket med et varmeaktiverbart adhesivlag 40.

Når varme fra en varm presseplate eller varm pressevalse tilføres til den eksponerte siden av underlagsarket 10 mens adhesivlaget 40 i laminatet 7 kommer i kontakt med en flaske eller gjenstand som skal dekoreres, skilles det overførbare substratet 15 på ren måte fra bærerbanen 2 og overføres på gjenstanden.

Det overførbare laminatet 7 ifølge oppfinnelsen har den egenskap at det overførbare substratet 15 under overføring til gjenstanden skilles på ren måte fra polyetylen-fri-gjøringslaget 5 uten å ta med seg noen del av frigjørings-laget 5. Dette resultat oppnås ved anbringelse av oppvarmet presseplate (ikke vist) på den eksponerte siden av underlagsarket 10, hvor den oppvarmede presseplaten har en gjennom-snittlig overflatetemperatur mellom 135 og 218,3°C, fortrinnsvis mellom 148,9 og 218,3°C. Den heri benyttede betegnelse "voks" har sin normale ordbokdefinisjon som i G. Hawley, The Condensed Chemical Dictionary, 10. utgave, Van Nostrand Reinhold Co.

Polyetylen-frigjøringslaget 5 er et ikke-vokslag siden det ikke inneholder vokser.

Polyetylen-frigjøringslaget 5 kan være polyetylen av lav, middels eller høy densitet, men er fortrinnsvis polyetylen av middels eller høy densitet, mer foretrukket polyetylen av høy densitet. Polyetylenen hør fortrinnsvis ikke være korona-behandlet. Polyetylen av høy densitet er kjent for å ha en Vicat-mykningstemperatur godt under den laveste enden av det typiske aktuelle varmpresseplatetemperaturområdet på mellom 148,9 og 218,3°C. Polyetylen av lav densitet og middel densitet har også en Vicat-mykningstemperatur godt under det typiske varmpresseplatetemperaturområdet på 148,9 - 218,3°C. Selv om varmpresseplatetemperaturen er så lav som 135°C, har hver av polyetylen av høy, middels og lav densitet eller blandinger derav Vicat-mykningstemperatur under en slik presseplatetemperatur. Siden polyetylen er kjent for å bli adhesiv eller klebrig når den nærmer seg sin mykningstemperatur, antas det at oppnåelsen av en ren atskillelse av overførbart substrat 15 ved typiske varmpresseplatetemperaturer mellom 148,9 og 218,3°C er fullstendig uventet. Ved typiske varmpresseplatetemperaturer i området mellom 148,9 og 218,3°C og ved typiske dekorasjonshastigheter på 60 over-føringer pr. minutt, kan merkelapptemperaturen, dvs. temperaturen på polyetylenlaget 5 typisk være ca. 121,1°C og høyere som målt med et infrarødt pyrometer. Disse merkelapp-temperaturene er innenfor eller over Vicat-mykningstempe-raturområdet for til og med polyetylener av høy densitet. Det var forventet at ren frigjøring av overførbart substrat 15 fra bærerbanen 2 innenfor det ovenfor angitte varmpresseplatetemperaturområdet kunne oppnås uten å medta noen del av polyetylenlaget 5 sammen med overførbart substrat 15 under overføring av substratet 15 på mottagergjenstanden.

Det skal forstås at polyetylen av lav densitet, f.eks. med densitet i området 0,91 - 94 er delvis (50-6056) krystallinsk med et faststoffsmeltepunkt på ca. 115°C (se F. Billmeyer, Textbook of Polymer Science, 2. utgave, 1971, s. 380-382). Polyetylen av lav densitet inneholder karakteristisk forgrenede kjeder. Polyetylen av høy densitet er i motsetning lineær og er sterkt krystallinsk (over 90% krystallinsk) og har en densitet i området 0,95 - 0,97 og smeltepunkt over 127° C og typisk ca. 135° C (Se F. Billmeyer, Texthook of Polymer Science, 2. utgave, 1971, s. 385-386).

Mykningstemperaturen for polyetylen, generelt en hvilken som helst polymer, er mindre enn dens smeltepunkt. Mykningstemperaturen (Vicat-test, ASTM D-1525) til polyetylen av lav densitet for eksempel er fra 88 til 100°C, polyetylen av middels densitet fra 99 til 124°C og polyetylen av høy densitet fra 112 til 132°C. The Polymer Handbook, 2. utgave, J. Brandrup et al., 2. utgave, John Wiley & Sons, (1975). s. v-21. De ovenfor angitte mykningstemperaturer for en polyetylen ble bestemt ved hjelp av den velkjente Vicat-testen (ASTM D-1525) hvor en støtanordning under fastsatt belastning trenger en spesifisert avstand inn i materialet. Man har observert at hver kvalitet av polyetylen, dvs. polyetylen av lav, middels eller høy densitet, viser en endring i fysikalske egenskaper, dvs. en "mykningseffekt" og ledsagende økning i adhesjonsevne ved temperaturer som er noe under Vicat-mykningstemperaturen. Spesielt har man observert at polyetylen av høy, middels og lav densitet hver (og en hvilken som helst blanding derav) viser en endring i fysikalsk egenskap og blir klebrig og adhesiv når den oppvarmes til temperaturer mellom 93,3 og 110°C og blir enda mer klebrig og adhesiv ved høyere temperaturer. Polyetylen av lav densitet begynner å vise en "mykningseffekt" og øker i adhesjon selv ved temperaturer noe under 87,8°C.

Således inntreffer mykningseffekt for til og med polyetylen av høy densitet ved temperaturer under Vicat-mykningstemperaturen og i det minste i området mellom 93,3 og 110° C hvor polyetylenen av høy densitet blir adhesiv og klebrig. Således skal den her benyttede betegnelse, "mykningseffekt" innbefatte temperaturområdet noe under Vicat-temperaturen hvor polyetylenen utviser nevnte endring i fysikalsk egenskap, f.eks. økning i adhesjonsevne eller klebrighet. Betegnelsen "begynner å mykne" samt betegnelsen "mykne" som benyttet i foreliggende sammenheng skal forstås til å innbefatte den temperatur hvorved den ovenfor definerte "mykningseffekt" først er merkbar ved taktil observasjon eller ved standard ASTM-laboratorietester for bestemmelse av økning i adhesjonsevne eller klebrighet for polymert materiale.

I foreliggende foretrukne system har likeledes lakkbelegg-overføringslaget 20 den egenskap at ved varmeoverføring ved de typiske presseplatetemperaturer mellom 148,9 og 218,3°C så skilles det overførbare substratet 15 på ren måte fra polyetylen-frigjøringslaget 5 uten å etterlate noen skjelnelig del av lakkfrigjøringsbelegget 20 på polyetylen-fri-gjøringslaget 5.

Det varmeoverførbare laminatet ifølge oppfinnelsen tilfreds-stiller en rekke ytterligere krav samtidig. Ikke-voks-frigjøringslaget 5 av polyetylen lar seg lett belegge på underlagsarket 10 ved konvensjonelle ekstruderings- eller belegningsmetoder. Belegning av lakkoverføringslaget 20, trykkfargemønsterlaget 30 og det varmeaktiverbare adhesivlaget 40 oppnås lett i rekkefølge ved anvendelse av gravyrmetoder, men andre trykkemetoder slik som boktrykk-, fleksografi- eller filmtrykkmetoder er også egnede.

Ren separering av overføringsbelegget 20 fra polyetylenlaget 5 oppnås uten å etterlate noen skjelnelig del av et lag på det andre når varmpresseplate- eller varmpressevalsetempera-turen er i området mellom ca. 135 og 218,3°C, typisk 148,9-218,3°C, og fortrinnsvis 135 - 176,7°C. Dette ansees for å

være et overraskende resultat.

En foretrukken utførelse av foreliggende frigjøringssystem, som er kombinasjonen av polyetylen-frigjøringslag 5 i kontakt med lakkoverføringsbelegg 20, har den ytterligere viktige egenskap at den fullstendig eliminerer problemet med voks-"halo" rundt kanten på det overførte mønsterbildet, hvilket problem lenge har vært forbundet med voksbasert frigjørings-formulering.

Problemet med voks-halo-effekten elimineres ved hjelp av foreliggende frigjøringssystem fordi ingen skjelnelig del av polyetylen-frigjøringslaget 5 forblir festet til det overførbare substratet 15 når substratet 15 overføres på mottagergjenstanden. Dette unngår et lenge eksisterende problem som er forbundet med frigjøringslag på voksbasis som har en tendens til å danne en voks-halo-effekt rundt kanten på det overførte trykkfargemønsterbiIdet fordi en del av voksfrigjøringsmaterialet overføres til gjenstanden sammen med trykkfargemønsteret.

Ved overføring av lakkbeleggiaget 20 dannes et robust, klart beskyttende belegg over trykkfargemønsterlaget 30 på mottagergjenstanden. Det overførte, beskyttende belegg 20 viser markert forbedring med hensyn til abrasjons- og gnidningsmotstandsevne i forhold til det som hittil har blitt oppnådd med voksbaserte frigjøringslag, f.eks. av den type som er beskrevet i US patent 3.616.015.

Foreliggende frigjøringssystem tilveiebringer et beskyttende belegg, nemlig belegglag 20 over det overførte trykkfarge-mønsterlaget 30, som har en såpass markert forbedring i abrasjonsmotstandsevne at selv om man skulle forsøke å skrape overflaten med fingernegler ved anvendelse av moderat trykk, så ville ingen synlige skrapemerker eller abrasjoner vises på det beskyttende laget 20 som dekker trykkfargemønsterlaget 30 på gjenstanden. Denne grad av abrasjonsmotstandsevne er temmelig vanskelig å oppnå ved bruk av en frigjøringsformu-lering på voksbasis selv om forbedringer av voksbasis-frigjøringsformuleringen har blitt foretatt. Selv om en rekke forskjellige plastgjenstander kan benyttes som mottager-overflate, oppnås spesielt gode resultater med stive, relativt glatte plastbeholdere av en hvilken som helst form eller krumning, typisk flate, sylindriske, ovale, avsmalnende og forskjellige andre former. Disse plastgjenstandene kan typisk være av høydensitets-polyetylen, -polypropylen, —polystyren og -polyvinylklorid, men de fleste andre vanlige plasttyper kan benyttes for mottagergjenstanden uansett om de er termoplastiske eller termoherdende.

Foreliggende oppfinnelse har den ytterligere fordel at den ikke krever varmeoverføringsoperasjonstemperaturer som avviker fra konvensjonell presseplatetemperatur mellom 148,9 og 218,3°C for overføring av mønsterforsynte varmeoverførbare substrater på plastgjenstander. Videre, i foreliggende oppfinnelse kan presseplatetemperaturen være så lav som ca. 135°C. Således kan foreliggende frigjøringssystem benyttes med konvensjonell dekoreringsapparatur som f.eks. "eluded" i US patent 3.616.015. Når et voksbasert frigjøringssystem anvendes, er etter-flammepåvirkning nødvendig. Foreliggende frigjøringssystem på ikke-voksbasis eliminerer ytterligere nødvendigheten av etter-flammepåvirkning av lakk-overførings-laget 20, dvs. det beskyttende laget, etter at det overfør-bare substratet 15 er overført på gjenstanden.

Selv om etter-flammepåvirkning kan benyttes for å forbedre holdbarheten av det overførte substratet 15 på gjenstanden, er det ikke nødvendig.

Elimineringen av nødvendigheten for etter-flammepåvirknings-trinnet er en ytterligere forbedring i forhold til den bearbeidelse som er nødvendig når konvensjonelle voksbasis-frigjøringslag, f.eks. som beskrevet i US patent 3.616.015, benyttes. Slike voksbasis-frigjøringslag krever typisk eksponering for stråler av varm gass enten som direkte gassflamme eller som varme luftstråler i en tidsperiode som er tilstrekkelig til å gjensmelte voksen for å forbedre klarheten, glattheten og det skinnende utseende til det voksbaserte beskyttende belegg (tidligere frigjøringslaget) etter at det overførbare substratet har blitt overført på en mottagergjenstand. Elimineringen av behovet for etter- flammepåvirkning er et direkte resultat av foreliggende forbedrede frigjøringssystem som ikke benytter noen vokser i hverken polyetylen-frigjøringslaget 5 eller lakkbelegg-overføringslaget 20.

Med henvisning til det overførbare laminatet 7, vist på fig. 1, er underlagsarket 10 typisk et papirark. Det har blitt bestemt at det er foretrukket å benytte leirebelagt papir for arket 10. Denne type papir er kommersielt tilgjengelig fra de fleste selskaper som fører papir i stor målestokk. Det leirebelagte papiret, typisk med en basisvekt på 11,8 - 18,1 kg/ris (278,7 m<2>/ris), gir et hensiktsmessig glatt barriere-belegg som hindrer polyetylen-frigjøringslaget 5 i å bli trukket inn i papiret og tilveiebringer en glatt polyetylen-overflate under varmeoverføringsprosessen. Andre tette, sterkt kalandrerte papirer med tilstrekkelig "holdout" som har en lignende basisvekt, typisk fra 11,8 til 18,1 kg/ris (278,7 m<2>/ris), kan også benyttes.

I en foretrukken utførelse består frigjøringssystemet ' av polyetylenlaget 5, som er ekstrudert på underlagsarket 10 og et lakkbelegg-overføringslag 20 som er belagt over polyetylenlaget 5. Det har blitt bestemt at hver kvalitet av polyetylen kan benyttes i foreliggende sammenheng, men det har blitt funnet at foretrukne resultater oppnås når polyetylenkvalitet av høy densitet eller middels densitet benyttes. Et f rigjøringslag 5 av polyetylen av høy densitet, som har blitt bestemt gir fordelaktige resultater i foreliggende sammenheng, er et som har en spesifikk vekt på 0,948 og en smelteindeks på 11,0 g pr. 10 min.

Selv om foreliggende oppfinnelse ikke skal være begrenset til basisvekt for polyetylen-frigjøringslaget 5, er det funnet fordelaktig å ekstrudere polyetylen av basisvekt mellom 4,5 og 6,8 kg/ris (278,8 m<2>/ris) på underlagsarket 10. Polyetylen-f rigjøringslaget med en basisvekt under 4,5 kg/ris vil være tilbøyelig til å være uegnet fordi det vil bli util strekkelig glatthet av polyetylenlaget for trykking av mønstere derpå og utilstrekkelig filmintegritet under varmeoverføringsprosessen. Polyetylenfilm av mye over 6,8 kg/ris ville addere unødvendig til prisen på laminatet og kan også forstyrre den nødvendige grad av varmeoverføring til polyetylen-frigjøringslaget 5 og lakkbelegg-overføringslaget 20. En typisk polyetylen av høy densitet for eksempel er en som har en spesifikk vekt på 0,948 og en smelteindeks på 11,0 g pr. 10 min. (ASTM D-1238) og kjent Vicat-mykningstemperatur på ca. 121" C. Polyetylenen av høy densitet er mest foretrukket skjønt polyetylen av middels densitet samt polyetylen av lav densitet også kan benyttes for f rigjøringslag 5. Kvaliteten av middels densitet er imidlertid mer foretrukket enn kvaliteten av lav densitet. Polyetylenkvalitet av middels densitet har en kjent Vicat-mykningstemperatur mellom 99 og 124° C og polyetylen av lav densitet har typisk et Vicat-mykningspunkt mellom 88 og 100°C. Det skal påpekes at en mykningstemperatur for den mest foretrukne polyetylen, nemlig polyetylen av høy densitet for frigjøringslag 5, har en Vicat-mykningstemperatur på 112 - 132" C hvilket er godt under den lave enden av varmpresseplate-operasjonstemperatur-området mellom 148,9 og 232,2°C som angitt ovenfor.

Lakkbelegg-overføringslaget 20 som har blitt funnet å gi alle de ovenfor angitte resultater inneholder fortrinnsvis ikke noe voks og kan bestå av kombinasjonen av en polyesterharpiks med relativt små mengder av en ikke-tørrende olje, fortrinnsvis en ikke-tørrende vegetabilsk olje av ricinusoljetypen som klassifisert i International Critical Tables, vol. 2, 1. utgave, 1927, s. 201. Klassen av akseptable oljer kan utvides til å innbefatte f.eks. ikke-tørrende vegetabilske oljer av rapsoljetypen samt ikke-tørrende animalske oljer, og begge disse sistnevnte klasser er også angitt i International Critical Tables, vol. 2, 1927, på side 201. Etter overføring av det overførbare substratet 15 på mottagergjenstanden forblir ingen skjelnelig eller merkbar del av overførings-laget 20 i kontakt med ikke-voks-frigjøringslaget 5 og ingen skjelnelig del av ikke-voks-frigjøringslaget 5 vil bli funnet i kontakt med overføringslaget 20.

Den foretrukne klasse av olje som kan innbefattes i formuleringen til lakkoverføringslaget 20 sammen med polyesterharpiksen er en ikke-tørrende vegetabilsk olje av ricinusoljetypen. Den foretrukne oljen som har blitt funnet å gi de mest fordelaktige resultatene for bruk i lakkoverføringslaget 20 i kombinasjon med en polyesterharpiks har blitt bestemt til å være ricinusolje. Eicinusolje er i seg selv stort sett sammensatt av glycerider av ricinoljesyre og glycerider av isoricinoljesyrer og disse glyceridene kan således benyttes istedenfor ricinusoljesyren i de foretrukne formuleringene for lakkbelegg-overføringslaget 20 (tabell I). Ikke-tørrende vegetabilske oljer av rapsoljetypen antas å være egnet og kan også benyttes istedenfor ricinusolje. Disse oljer inneholder typisk glycerider av rapinsyre og glycerider av erucinsyrer og disse glyceridene kan således benyttes istedenfor ricinusoljen i formuleringene for lakkbelegg-overføringslaget 20 (tabell I). Det ble funnet at når lakkoverføringslaget 20 hadde som hovedkomponenter en polyesterharpiks med relativt små mengder av ricinusolje, fortrinnsvis AA USP raffinert kvalitet, så oppstod et uventet resultat når varme fra en varm presseplate av en temperatur mellom ca. 135 og ca. 218,3°C ble anvendt på det varmeoverførbare laminatet 7 i kontakt med en mottagergjenstand. (En foretrukket ricinusolje er av AA USP raffinert kvalitet med en acetylverdi på 146-151 og forsåpningsverdi på 175-183.)

Som nevnt tidligere har det blitt funnet at polyetylen-frigjøringslaget 5 skiller seg på ren måte og øyeblikkelig fra lakkbelegg-overføringslaget 20 og således gjør det mulig for det overførbare substratet 15 å klebe seg til mottagergjenstanden, mens mottagergjenstanden samtidig er i kontakt med det eksponerte adhesivlaget 40. Det er med sikkerhet kjent at foreliggende frigjøringssystem som benytter det foretrukne lakkbelegget 20 som har små mengder av ikke- tørrende olje til stede deri, resulterer i ren, øyeblikkelig frigjøring av polyetylen-frigjøringslaget 5 derfra. Den rene, øyeblikkelige frigjøring av polyetylen-frigjøringslaget 5 fra overførbart substrat 15 er desto mer overraskende ford^i det er kjent at polyetylen (endog polyetylen av høy densitet) har tendens til å "mykne" og bli mer adhesiv, og endog klebrig under varmpresseplate-operasjonstemperaturer typisk mellom 148,9 og 218,3°C og endog ved pressplatetemperaturer så lave som 135°C.

Det teoretiseres også at polyetylen-frigjøringslaget 5 som utviser en "mykningseffekt" og øker i klebrighet ved overføringsøyeblikket for substratet 15 derfra, på en hittil ikke helt forstått måte forårsaker at lakkoverføringsbelegget 20 på en mer ensartet måte føyer seg etter overflaten på mottagergjenstanden. Dette resulterer i ren, ensartet overføring av lakkoverføringsbelegget 20 uten at noen luftlommer blir fanget mellom overføringssubstratet 15 og overflaten på mottagergjenstanden. Det teoretiseres at det myknende polyetylenlaget 5 i overføringsøyeblikket for substratet 15, hjelper substratet 15 i å bli presset i tett overflatetilpasning med til og med beholdere med ujevne overflater.

Det postuleres at fordi polyetylenen blir tilstrekkelig myk ved påføring av pressevalsen på laminatet 7 så skapes det en klemmeeffekt som driver ut luft fra mellomrommet mellom adhesivlaget 40 og gjenstanden under overføring.

Det vil forstås at lakkbelegg-overføringslaget 20 som benytter polyesterharpiks og ikke-tørrende olje fortrinnsvis av ricinusoljetypen til å begynne med blir belagt typisk ved hjelp av gravyrmetoder på polyetylenlaget 5. Lakkbelegg-overføringslaget 20 og likeledes trykkfargemønsterlaget 30 og adhesivlaget 40 er til å begynne med harpiksfaststoffer oppløst i oppløsningsmidler for dannelse av flytende blandinger slik at hver i sin tur kan belegges ved gravyr eller andre konvensjonelle trykkemetoder til dannelse av det varmeoverførbare substratet 15.

Etter at lakkbelegget, som beskrevet ovenfor, i oppløsnings-middelbasis er påført på polyetylenlaget 5, blir det utsatt for konveksjonstørking som typisk utføres ved temperaturer mellom 79,4 og 107,2°C ved føring av det belagte substratet gjennom en konveksjonsovn hvori det utsettes for tvungen varmluft for å avdrive oppløsningsmidlet og danne et robust, tørt belegglag 20. Det vil forstås at etter at lakkbelegg-frigjøringslaget 20 er påført og tørket på denne måten, så blir trykkfargemønsterlaget 30 påført og tørket og deretter blir adhesivlaget 40 påført og tørket på samme måte.

Etter at lakkbelegg-overføringslaget 20 er tørket, så teoretiseres det at ricinusoljemolekylene holdes i ensartet dispergert form på jevn måte gjennom hele det tørre lakkbelegget 20. Det teoretiseres at når en varm presseplate som arbeider ved konvensjonelle, gjennomsnittlige overflatetemperaturer mellom 135 og 218,3°C, typisk 148,9 - 218,3°C, anvendes på den eksponerte siden av underlagsarket 10, så blir ricinusoljemolekylene umiddelbart aktivert og har tendens til å migrere gjennom tykkelsen på lakkbeleggiaget 20. Det teoretiseres at oljemolekylene øyeblikkelig migrerer til grenseoverflaten (i) mellom lakkbelegg-overføringslaget 20 og polyetylen-frigjøringslaget 5 og dermed øyeblikkelig smører nevnte grenseoverflate (i).

Mekanismen er ikke fullt ut forstått, men det teoretiseres at når oljemolekylene i lakkbelegget 20 migrerer til grenseoverflaten (i) mellom lagene 20 og 5, så fremmer deres smørende effekt en ren frigjøring, dvs. en ren atskillelse mellom det tørkede lakkbelegget 20 og polyetylen-frigjørings-laget 5. I sammenheng med en foretrukken utførelse antas det at selv om polyesteren eller annet harpiksbindemiddel, f.eks. akrylbindemiddelkomponent, i lakkbelegget 20 i seg selv er noe uforenelig med polyetylenlaget 5, så er det mer sannsyn- lig at en ren frigjøring oppnås under typiske presseplate-operasjonsbetingelser mellom 148,9 og 218,3°C, dersom den ikke-tørrende oljen tilsettes til lakkformuleringen. Den smørende effekten som tydeligvis oppnås på grunn av migre-ringen av de ovennevnte molekyler av ikke-tørrende olje til grenseoverflaten (i), er tilstrekkelig høy og tilstrekkelig umiddelbar og ensartet til å overkomme økningen i adhesjonsevne til polyetylenlaget 5 når den oppvarmede presseplaten anbringes på det eksponerte underlagsarket 10.

Foretrukne formuleringer for ikke-voks-frigjøringslaget 5 og lakkbelegg-overføringslaget 20 er illustrert i tabell I.

Som det fremgår fra formuleringene angitt i tabell I er den foretrukne polyesterharpiksen en mettet lineær aromatisk polyester, fortrinnsvis et modifisert polyetylentereftalat slik som det som er tilgjengelig under varemerket Vitel PE-200. Denne spesielle polyesterharpiksen produseres av og er tilgjengelig fra Goodyear Chemical Company i Åkron, Ohio, USA. Det vil fremgå at den foretrukne ikke-tørrende oljen er ricinusolje, fortrinnsvis AA USP raffinert kvalitet som er lett tilgjengelig på det kommersielle markedet fra Cas Chem Co., Bayonne, New Jersey, USA. Vitel-harpiksen og ricinusoljen blandes i et egnet oppløsningsmiddelsystem som vist i hver av formuleringene i tabell I. Det vil fremgå at ricinusoljen bare behøver å være til stede i relativt små mengder. Det har blitt funnet at ricinusoljen pr. vekt-# av det tørre overføringsbelegget 20 (oppløsningsmiddelfri basis) bør være mellom ca. 1,0 og ca. 15 vekt-#. Det ansees som overraskende at tilsetningen av ikke-tørrende olje, fortrinnsvis av ricinusoljetypen, til lakkbeleggformuleringen 20 kan fremme frigjøringseffekten mellom polyetylenlaget 5 og lakkbelegglaget 20 av vesentlig polyester.

Som det fremgår fra tabell I er det vist to foretrukne formuleringer som benytter Vitel-polyesterharpiksene og ricinusolje-smøremiddel, nemlig formuleringene A og B. Formuleringen A illustrerer to sammensetninger med forskjellige vekt-#-andeler av ricinusolje som har blitt funnet å gi alle de ovenfor angitte resultater i en kommersiell operasjon som innebærer varmeoverføring, av varmeoverførbart substrat 15 på en gjenstand under platepresseoperasjons-temperaturer mellom ca. 135 og 218,3°C. I det vesentlige viser formulering A kombinasjonen av Vitel-polyester og en liten mengde ricinusolje i konvensjonelt oppløsningsmiddel-system som innbefatter toluen, metyletylketon og etylacetat som er ett av en rekke forskjellige oppløsningsmiddelsystemer som kan benyttes for å få Vitel-polyesteren og ricinusolje i homogen oppløsning.

Formulering B viser en lignende formulering med unntagelse av at andre vanlige harpikser har blitt tilsatt til kombinasjonen av Vitel-polyester og ricinusolje. Disse ytterligere harpiksene ble tilsatt i små mengder og de innbefatter en polymermykner Estane-5715 som er en keton- eller ester-oppløselig, elastomer polyuretanharpiks som er tilgjengelig i form av gummiaktige pellets fra B.F. Goodrich Company i Akron, Ohio, USA. Formulering B innbefatter også en liten mengde av et seighetsgivende middel slik som en akrylharpiks, f.eks. polyetylmetakrylat tilgjengelig under varebetegnelsen Elvacite 2042 fra E.I. DuPont deNemours Co., Wilmington, Delaware, USA. Polyesterharpiksen Vitel - PE-200 virker primært som et harpiksbindemiddel eller matrise som holder lakkbelegget 20 sammen i et ensartet, kohesivt belegg. Selv om det har blitt funnet at denne polyesteren gir foretrukne resultater i kombinasjon med innbefatningen av en liten mengde ikke-tørrende olje, f.eks. av ricinusolje- eller rapstypen, har det blitt bestemt at andre harpikser slik som akryl-, polyamid- og vinylharpikser som er kjente bindemidler og er tilstrekkelig inkompatible med polyetylen, også kan anvendes. En liten mengde av den ikke-tørrende oljen slik som den av ricinusolje- eller rapsoljetypen kan tilsettes til disse harpiksene for å gi forbedrede frigjøringsegenskaper under varmeoverføring.

De akrylharpiksene som er funnet egnet for lakkoverførings-laget 20 når frigjøringslaget 5 er polyetylen er spesielt f.eks. polymetylmetakrylat, polyetylmetakrylat, polyisobutyl-metakrylat og kopolymerblandinger derav. Polyvinylkloridene som er funnet å være egnet for lakkoverføringsbelegget 20 når frigjøringslaget 5 er polyetylen er oppløselige vinyler slik som kopolymerer av vinylklorid og vinylacetat og homo-polymerer av polyvinylklorid. Andre harpikser som kan benyttes for lakkoverføringsbelegget 20 i sammenheng med foreliggende oppfinnelse mens polyetylen anvendes for frigjøringslaget 5, er polyuretaner, polysulfoner og fluorkarboner slik som polyvinyldifluorid og fluorert polyeter.

Tilsetningen av en liten mengde av seighetsgivende middel, slik som akrylharpiks, til lakkbeleggfrigjøringslaget 20, nemlig tilsetningen av polyetylmetakrylatharpiks, forårsaker en økning i hardheten til det tørkede lakkfrigjøringslaget og er sett ut fra dette et ønskelig additiv. Tilsetningen av en polymermykner slik som Estane, som er en termoplastisk, elastomer uretanharpiks, forårsaker en økning i fleksibilitet hos det tørkede lakkbelegg-frigjøringslaget 20 slik at det overførte laget 20 på gjenstanden gjøres noe mindre utsatt for. sprekkdannelse dersom gjenstanden bøyes eller vris i sterk grad. Tilsetningen av et seighetsgivende middel slik som et polyetylmetakrylat, f.eks. Elvacite-2042 eller en polymetylmetakrylatharpiks, og tilsetningen av en polymermykner slik som Estane-harpiks, ansees som valgfri tilset-ninger til den foretrukne formulering.

Andre foretrukne formuleringer for ikke-voks-frigjøringslaget 5 og lakkbelegg-overføringslaget 20 er illustrert i tabell II. Ikke-voks-frigjøringslaget 5 for denne illustrasjon er det samme som det som er vist i tabell I, nemlig polyetylenkvalitet av høy densitet, men lakkbelegg-overføringslaget er imidlertid stort sett et akrylbasert system. Det skal påpekes at den formulering som er vist i tabell II ikke inneholder en olje, men likevel frigjøres overføringssubstratet 15 like godt under varmeoverføring under de samme overførings-operasjonsbetingelsene som angitt heri som benyttet på formuleringen vist i tabell I. Det vil si, ren atskillelse av overføringsbelegget 20 fra polyetylenlaget 5 ble oppnådd uten å etterlate noen skjelnelig del av noe lag på det andre når pressevalsetemperaturen er i området mellom 135 og 218,3°C, typisk 148,9 - 218,3°C og fortrinnsvis 135 - 176,7°C. Lakkbelegg (20 )-formuleringene vist i tabell II gir en markert forbedring i abrasjons- og gnidningsmotstandsevne i forhold til det som hittil har blitt oppnådd med voksbaserte frigjøringslag som nevnt tidligere, f.eks. av den type som er beskrevet i US patent 3.616.015. Ved overføring til en mottagergjenstand tilveiebringer lakklaget 20 som anvender formuleringen vist i tabell II, et kontinuerlig, glatt, skinnende transparent beskyttende belegg over trykkfarge-mønsterlaget 30 slik som også er tilfellet for formuleringen vist i tabell I. Lakkbelegg (20)-formuleringene vist i tabell II viser seg å ha enda høyere glans ved overføring enn det som er tilfellet for formuleringen i tabell I. Den høyere glans er en ønsket egenskap for de fleste anvendelser og det ble ikke oppnådd på bekostning av andre viktige egenskaper i laminatet som nevnt tidligere. Den målte glans for det overførte substrat 15 ved anvendelse av formuleringer C og D for overføringsbelegg 20 var større enn 85% reflektans, typisk 9056 målt ved en vinkel på 75° under anvendelse av en Hunter-glansmåler.

Som det fremgår fra formuleringene angitt i tabell II inneholder formuleringene C og D en akrylbasert primærharpiks som er en akrylesterharpiks fortrinnsvis polyetylmetakrylat. Et foretrukket polyetylmetakrylat er tilgjengelig under varemerket Elvacite 2042 fra DuPont Company.

Formulering C innbefatter en sekundærharpiks, fortrinnsvis vinylklorid-vinylacetat-kopolymer slik som den som er tilgjengelig under varebetegnelsen VYEH-vinylkopolymer fra Union Carbide Corp. I formulering C er det innbefattet en liten mengde av et additiv for å forbedre nedbrytnings-motstanden. Det foretrukne additiv er tilgjengelig under varebetegnelsen BYK 300 fra BYK-Chemie i Wallingford, Connecticut, USA. En mykner er også innbefattet i formuleringen. En foretrukket mykner er butylbenzylftalat som er tilgjengelig under varemerket Santicizer 160 fra Monsanto Co. Blandingen oppløses i et egnet oppløsningsmiddelsystem, f.eks. ved benyttelse av metyletylketon og toluen som vist i tabell II. Oppløsningsmidlene tilsettes i den foretrukne mengde som er vist i tabell II for på riktig måte å oppløse-liggjøre blandingen for å gi en god homogen blanding og også den riktige viskositeten slik at oppløsningen lett kan belegges ved bruk av gravyr-belegningsanordninger. Viskositeten til formuleringene C og D målt ved bruk av standard Ford-kopptest er ca. 22 sekunder.

Den akrylbaserte formulering D inneholder i tillegg til den primære polyetylmetakrylatharpiksen en sekundær harpiks, fortrinnsvis celluloseacetatbutyrat. Denne sekundære harpiksen er tilgjengelig i harpiksserien under varebetegnelsen CAB 381 fra Eastman Chemical Products, Inc., Kingsport, Tennessee, USA. Formulering D inneholder også en liten mengde av et additiv for å øke nedbrytningsmotstandsevnen. Dette additivet er fortrinnsvis polyestermodifisert dimetylpolysiloksan-kopolymer som er tilgjengelig under varebetegnelsen BYK 300 fra BYK-Chemie i Wallingford, Connecticut, USA. Dette additivet forbedrer i noen grad abrasjonsmotstandsevnen til den overførte merkelapp. Det har tendens til å gi det overførte laminatet (15) på gjenstanden en viss grad av glidnings- eller slippevne hvilket igjen fremmer abrasjons- og nedbrytningsmotstandsevnen. En mykner er også innbefattet i formulering D. En foretrukket mykner er butylbenzylftalat som er tilgjengelig under varemerket Santicizer 160 fra Monsanto Company. Som i formulering C blir komponentene oppløst i et egnet oppløsningsmiddelsystem som vist i tabell II. Oppløsningsmidlene tilsettes i den foretrukne mengden som er vist i tabell II for på riktig måte å oppløseliggjøre blandingen og gi en god homogen blanding og riktig viskositet for å muliggjøre belegging ved bruk av gravyr-belegningsanordninger.

Det er ikke kjent med sikkerhet hvorfor en så ren og ensartet frigjøring av overføringssubstratet 15 fra polyetylen-frigjøringslaget 5 oppnås ved anvendelse av formuleringer C og D for overføringsbelegget 20 og presseplate-operasjonstemperaturer på mellom 135 og 218,3°C, fortrinnsvis 135-176,7°C som nevnt ovenfor. Det tørkede lakkbelegget 20 som benytter formuleringer C og D viser seg ved testing å være noe mer stivt ved overføringsøyeblikket enn tilfellet er for formuleringer A og B, men likevel bøyelig nok til å kunne overføres. Selv om ingen olje er til stede i overførings-belegget 20 for formuleringene C og D, så viser det seg å være akkurat tilstrekkelig fall i affiniteten mellom belegget 20 og frigjøringslaget 5 til å bevirke den nødvendige frigjøring når adhesivlaget 40 blir aktivert. Det ansees som overraskende at en så ren og ensartet frigjøring mellom frigjøringslaget 5 og overføringsbelegglaget 20 oppnås når formuleringer C og D benyttes, slik at frigjøringen mellom lagene 5 og 20 er så ren at ingen skjelnelig del av noe lag er tilbake på det andre.

Formuleringer Å og B vist i tabell I fremstilles under omgivelsesbetingelser ved ganske enkelt å blande de forskjellige komponentene under omrøring med et motordrevet røreverk. Det har blitt funnet fordelaktig først å blande oppløsningsmidlene ved omrøring ved omgivelsestemperatur i ca. 1 minutt eller inntil oppløsningen er homogen. Polyesteren Vitel PE-200 kan deretter tilsettes til oppløsnings-middelblandingen ved omgivelsestemperatur og omrøres, f.eks. i 3-4 timer ved bruk av en motordrevet blander inntil polyesterpartiklene fullstendig oppløses i oppløsningsmiddel-blandingen og danner en homogen oppløsning. Den ikke-tørrende oljen, f.eks. ricinusolje, kan deretter også tilsettes ved omgivelsestemperatur ved bruk av en motordrevet blander. Den lille mengden av ricinusolje som tilsettes til formuleringen behøver bare innblandes i ca. 5 minutter inntil en homogen oppløsning er oppnådd.

I tilfellet for formulering B er det funnet ønskelig å tilsette de polymere myknerpelletene ved et trinn etter tilsetningen av polyesteren Vitel. Det ble deretter funnet ønskelig å tilsette det seighetsgivende midlet, f.eks. akrylharpiks Elvacite og fortsette blanding ved omgivelsestemperatur og deretter til slutt tilsette ricinusoljen og fortsette blanding inntil den homogene blandingen som inneholder alle bestanddelene i formulering B er oppnådd.

Formuleringene C og D vist i tabell II ble også fremstilt under omgivelsesbetingelser ved på enkel måte å blande de forskjellige komponentene under omrøring med et motordrevet røreverk. I disse formuleringene er det ønskelig å tilsette den sekundære harpiksen først til oppløsningsmiddelsystemet. Etter at denne harpiksen går i oppløsning eller i det minste blir nesten oppløst, kan de andre komponentene tilsettes i en hvilken som helst rekkefølge under fortsatt omrøring ved omgivelsestemperatur inntil en homogen blanding av alle komponentene er oppnådd.

Som nevnt ovenfor kan lakkoverføringsbelegget 20 som har den formulering som er vist i tabellene I og II, belegges ved hjelp av gravyrmetoder på polyetylenlaget 5. Det blir deretter tørket i konvensjonelle konveksjonstørkere, f.eks. ved å føre varmluft over belegget ved temperaturer mellom ca. 107,2 og 121,1°C i 1 eller 2 sekunder eller inntil oppløs-ningsmidlet i lakkbelegget har fordampet og etterlatt det tørre lakkfrigjøringslaget 20 i kontakt med og festet til det ekstruderte polyetylenlaget 5.

Trykkfargemønsterlaget 30 og det varmeaktiverbare adhesivlaget 40 kan ha en konvensjonell sammensetning som kjent innen teknikken for bruk i varmeoverførbare laminater av denne typen. F.eks. kan trykkfargemønsterlaget 30 bestå av en hvilken som helst konvensjonell trykkfarge av en hvilken som helst farge. Trykkfargen kan typisk innbefatte harpiks-holdig bindemiddelbasis som er kompatibel med trykkfarge-pigmentet eller fargestoffet som benyttes. Trykkfarge-bindemidlet kan velges fra en rekke forskjellige konvensjonelle harpiksholdige basismaterialer slik som polyvinylklorid, akrylmaterialer, polyamider, polyestere og nitro-cellulose. Trykkfargen påføres også ved hjelp av en gravyr-belegningsmetode eller lignende og føres deretter gjennom konveksjonsovner i ett eller to sekunder for å avdrive oppløsningsmidlene og etterlate et tørket trykkfarge-mønsterlag 30 over det tørkede lakkbelegg-overføringslaget 20.

Det er fordelaktig i denne teknologien å overdekke trykk-fargemønsterlaget 30 med et varmeaktiverbart adhesivbelegg 40 som letter overføring av det overførbare substratet 15 til gjenstanden som skal dekoreres. Adhesivlaget 40 blir aktiverbart ved eksponering overfor varme fra varmpresseplate i kontakt med underlagsarket 10 under overføringsprosessen. Ved overføringstemperaturen blir komponentene i adhesivlaget 40 klebrige slik at det er tilstrekkelig adhesjon mellom gjenstanden som blir dekorert og det overførbare substratet 15 som er i kontakt med denne. Adhesivlaget 40 påføres også i oppløsningsmiddelbasis ved gravyr eller andre konvensjonelle belegningsmetoder og oppløsningsmidlet avdrives ved å utsette det belagte laget for konvensjonstørking i ett eller to sekunder eller i tilstrekkelig tid til å fordampe oppløs-ningsmidlet og etterlate det tørre adhesivbelegglaget over trykkfargemønsterlaget 30. Adhesivlaget 40 kan hensiktsmessig bestå av et termoplastisk polyamidadhesiv, fortrinnsvis et lavtemperatur, varmeaktiverbar polyamidadhesiv.

En foretrukket termoplastisk polyamidharpiks for adhesivlaget 40 er reaksjonsproduktet av et diamin med et dimerisert fettsyre slik som den som er tilgjengelig under varebetegnelsen Versamid 900 Series, eller fortrinnsvis lavtemperatur, varmeaktiverbart Versamid-adhesiv slik som Versamid 700 Series, eller blandinger av adhesivene Versamid 700 series med Versamid 900 Series fra Henkel Corp. i Minnea-polis, Minnesota, USA. Det er blitt funnet fordelaktig å kombinere denne polyamidbestanddelen med en nitrocellulose-basis i adhesivlaget 40. Denne type varmeaktiverbart adhesiv for denne spesielle anvendelse er kjent og dokumentert i den tidligere teknikk.

Mens det er fordelaktig å overdekke trykkfargemønsterlaget 30 med et separat varmeaktiverbart adhesivbelegg 40, er det en kjent og akseptert praksis å inkludere den varmeaktiverbare harpikskomponenten, f.eks. Versamid 900 polyamid eller et lavtemperatur, varmeaktiverbart Versamid-adhesiv i selv trykkfargemønsterlaget. Dette er hensiktsmessig når trykkfargen dekker hele det overførte substrat 15-overflate-arealet. I dette tilfellet kan adhesivlaget 40 elimineres og gjenstanden som skal dekoreres vil komme i direkte kontakt med det eksponerte trykkfargemønsterlaget 30.

1 prosessen med påføring av varmeoverføringslaminat 7 til en gjenstand slik som en plastflaske eller beholder kan minst 60 slike gjenstander pr. minutt dekoreres ved bruk av formuleringene for frigjøringslag 5 og lakkbelegg-overføringslag 20 som vist i tabellene I og II. Det har blitt bestemt at med gjenstander, typisk plastflasker, så kan minst mellom 60 og 120 gjenstander pr. minutt dekoreres ved bruk av formuleringene for frigjøringslag 5 og lakkbelegg-overføringslag 20 vist i tabellene I og II. Når varme fra en varm metallpresseplate eller varm gummipressevalse tilføres til den eksponerte siden av underlagsarket 10 mens adhesivlaget 40 i laminatet 7 kommer i kontakt med flasken eller gjenstanden som skal dekoreres, så vil i denne prosessen som beskrevet ovenfor, overførbart substrat 15 skille seg på ren måte fra bærerbanen 2 og feste seg på gjenstanden. Ved dekorasjonshastigheter på mellom 60 og 120 flasker pr. minutt er bærerbanen i direkte og intim kontakt med den varme presseplaten i minst ca. 0,25 sekunder. Ved varmpresseplate-overflatetemperaturer, som typisk i gjennomsnitt er mellom 148,9 og 218,3°C og ved dekorasjonshastigheter i det minste mellom ca 60 og 120 flasker pr. minutt, og en direkte kontakttid mellom presseplate og laminat på minst ca 0,25 sekunder, har det med infrarødt pyrometer blitt målt at polyetylen-frigjøringslaget 5 har en temperatur typisk på ca. 121,1"C. Vellykkede forsøk ved bruk av formuleringene vist i tabell I har også blitt foretatt ved dekorasjonshastigheter på minst 60-120 flasker pr. minutt med gjennomsnittlige platepresse-overflatetemperaturer så lave som ca. 135°C og direkte kontakttid mellom presseplate og laminat på minst 0,25 sekunder. Under disse sistnevnte betingelser, dvs. gjennom-snittlig platepresse-overflatetemperatur på ca. 135°C, kan temperaturen på polyetylenlaget 5 målt med et infrarørdt pyrometer typisk være ca. 110"C. I denne foretrukne prosessen blir laminatet 7 først typisk forvarmet til temperaturer på mellom 79,4 og 107,2°C før det bringes i kontakt med ovennevnte varme metallpresseplate eller varme gummipressevalse. Forvarmingstrinnet oppnås fortrinnsvis ved føring av laminatet 7 over en oppvarmet metalloverflate slik at metalloverflaten kommer i kontakt med den eksponerte siden av underlagsarket 10 i et tilstrekkelig tidsrom til å oppnå den ønskede laminat-forvarmingstemperatur. Alternativt kunne laminatet 7 oppvarmes fra adhesivsiden, f.eks. ved oppvarming med en fjerntliggende varmekilde slik som en infrarød varmekilde eller ekvivalent kilde og deretter påføring av en ikke-oppvarmet eller delvis oppvarmet presseplate eller pressevalse på laminatet i kontakt med gjenstanden.

Laboratorietestdata hittil viser at andre overføringsbelegg-lakker (20) kan benyttes i foreliggende sammenheng hvor frigjøringslaget 5 er en polyetylen. F.eks., selv om formuleringen vist i tabell I er foretrukket for et system som anvender et overføringsbelegg 20 inneholdende et polyetylentereftalatharpiks-bindemiddel, f.eks. Vitel PE-200, viser laboratorietestdata at systemet vist i tabell I kan benyttes uten innbefatning av en olje i overførings-belegglaget 20. Formuleringen vist i tabell I er gitt som en foretrukket formulering, men foreliggende oppfinnelse er ikke ment å være begrenset til lakkoverføringsbelegg (20) som inneholder en olje. F.eks. har det blitt oppnådd gunstige resultater ved forsøk i liten målestokk ved anvendelse av formuleringene vist i de nedenstående supplerende eksempler. Overføringene foretatt med de angitte formuleringene i disse supplerende eksemplene ble utført i laboratoriet ved manuell påføring av en varm presseplate på laminatet under samtidig føring av mottagergjenstanden ved hånd i kontakt med laminatet. Frigjøringslaget 5 i følgende supplerende eksempler er en polyetylen og hverken frigjøringslaget 5 eller overføringsbelegget 20 inneholder en voks. I følgende supplerende eksempler er en olje ikke innbefattet i over-føringsbelegget 20.

Supplerende eksempel 1

Frigjøringslaget 5 bestod av 60 vektdeler av en polyetylen av lav densitet (LDPE), 30 vektdeler av en polyetylen av høy molekylvekt og høy densitet (HMW-HDPE) og 10 vektdeler av en polyetylen av lav molekylvekt og lav densitet (LMW-LDPE). Polyetylenen av lav densitet (LDPE) hadde en smelte-flyt-indeks på 15 g pr. 10 min. målt ifølge ASTM D-1238-test-betingelse E og hadde en spesifikk vekt på 0,915 (ASTM D—1505). Polyetylenen av høy molekylvekt og høy densitet (HMW-HDPE) hadde en smelteindeks på 0,05 og en spesifikk vekt på 0,95. Polyetylenen (HMW-HDPE) gir en polymerforsterkende fyllstoffeffekt som øker kohesiv styrke ved overførings-temperaturer. Polyetylenen av lav molekylvekt og lav densitet (LMD-LDPE) hadde et dryppepunkt på 107,8°C (ASTM D-5) og en spesifikk vekt på 0,92. Innbefatningen av polyetylenen av lav molekylvekt og lav densitet (LMD-LDPE) viser seg å virke som en smelte-flytmykner eller indre smøremiddel som antas å øke glansen på overføringslaget 20 under ekstruderings- eller støpeprosessen. Denne frigjøringsformulering ble påført ved en beleggvekt på ca. 7 g/m<2>på underlagsarket 10 bestående av et leirebelagt kraftpapir med en densitet på 7 g/m2 .

Overføringsbelegget (20) benyttet i dette polyetylen-frigjøringskomposittet bestod av et modifisert polyetylentereftalat, f.eks. Vitel PE-200 i et egnet oppløsningsmiddel. Overføringsbelegget (20) hadde således den formulering som er vist i tabell I, formulering A uten ricinusoljen. Ingen olje ble tilsatt til overføringsbelegget istedenfor ricinusoljen. Dette overføringsbelegget ble overtrykket med trykkfarge-mønsterlaget 30 som igjen ble overdekket med det varmeaktiverbare adhesivlaget av den tidligere nevnte typen. De foretrukne varmeaktiverbare adhesivene er lavtemperatur-polyamidadhesivene, Versamid. Overføringer i liten målestokk ble foretatt for dette laminatet ved presseplateoverførings-temperaturer mellom ca. 135 og 218,3<0>C, typisk 135-176,7"C. Overføringssubstratet 15 ble umiddelbart frigjort idet laminatet kom i kontakt med en mottagergjenstand mens underlagsarket 10 ble bragt i kontakt med den varme presseplaten. Overføringsbelegget 20 ble på jevn og ren måte frigjort fra polyetylen-frigjøringsmaterialet 5. Ingen skjelnelig del av hverken polyetylenlaget 5 eller over-før Ingsbelegglaget 20 ble tilbake på det andre under overføringsprosessen. Overføringsbelegget 20 ga et klart, glatt, ensartet og skinnende beskyttende belegg over det overførte substratet 15 på mottagergjenstanden. Glansen til det overførte substratet 15 på gjenstanden som var tilveiebragt av det overførte lakkbelegget 20 ble målt ved 95% reflektans ved en vinkel på 75°under anvendelse av en Hunter-glansmåler. Disse målte glansverdiene var noe høyere enn glansverdiene oppnådd med formulering A som benyttet ricinusolje i overføringsbelegglaget. En foretrukket presse-valsetemperatur for utførelse av denne overføring var ca. 140,6°C.

Under overføring ved denne pressetemperatur eller presseplatetemperatur typisk mellom 135 og 176,7°C begynner frigjøringen (20) i dette eksemplet å mykne, dvs. gjennomgå en mykningseffekt. Overføringen kan fremmes ved en hydraulisk klemmeeffekt som antas å inntreffe når den varme pressevalsen presser og løper over baksiden av underlaget 10 idet overføringslaminatet presses på mottagergjenstanden. Ingen luftbobler i overføringsbelegget kunne skjelnes med det blotte øyet under overføringen ved bruk av formuleringen i dette eksemplet. Slike luftbobler observeres ofte når en tynnere og hardere frigjøring benyttes som ikke mykner under varmeoverføringsprosessen.

Supplerende eksempel 2

Et laminat som beskrevet i supplerende eksempel 1 ble anvendt og hadde den samme overføringsbeleggformulering. Denne frigjøringsformulering inneholdt de samme to hovedpoly-etylenene, nemlig polyetylen av lav densitet (LDPE), polyetylenen av høy molekylvekt og høy densitet (HME-HDPE), men den tredje polyetylenen, dvs. polyetylenen av lav molekylvekt og lav densitet (LMW-LDPE) ble sløyfet. Poly-etylenene var til stede i frigjøringsformuleringen i et vektforhold for LDPE til HMW-HDPE fra 80 til 20. Beleggvekten for denne f rigjøringsf ormulering var ca. 8 g/m2 . Det samme underlagsarket 10, samme overføringsbeleggiakk 20 og samme varmeaktiverbare adhesivlag 40 ble benyttet som i supplerende eksempel 1. Det overførbare substratet 15 ble overført til en mottagergjenstand ved anvendelse av en pressevalse oppvarmet til ca. 160°C på underlagsarket idet laminatet kom i kontakt med gjenstanden. Det overførte belegget 20 på gjenstanden hadde en glans på ca. 85% reflektans målt med en Hunter-glansmåler ved en vinkel på 75°. Overføringsbelegget 20 ble frigjort på jevn og ren måte fra polyetylenf rigjørings-materialet 5. Under overføring ble ingen skjelnelig del av hverken frigjøringslaget 5 eller lakkbeleggiaget 20 tilbake på det andre. Overføringsbelegget 20 ga et klart, jevnt, ensartet og skinnende abrasjonsbestandig beskyttende belegg over det overførte substrat 15 på mottagergjenstanden.

Supplerende eksempel 3

Laminatet som i supplerende eksempel 1 ble benyttet med unntagelse av at frigjøringslaget 5 bestod av polyetylen av lav densitet (LDPE) som var blandet med en lik mengde av en polyetylen av høy flyt og høy densitet (HDPE). Ingen annen polyetylen ble tilsatt. Polyetylenen av høy densitet hadde en smelteindeks på 18 og en spesifikk vekt på 0,96. Polyetylenen av lav densitet (LDPE) var den samme som den som ble benyttet i supplerende eksempel 1. Denne frigjøringssammensetning ble belagt til en vekt av 8 g/m<2>på et leirebelagt kraftpapir som hadde en basisvekt på 47 g/m2 . Overføringsbelegglaget 20 og adhesivlaget 40 var det samme som det som er vist til i supplerende eksempel 1. Ved en presseplatetemperatur på ca. 150°C ble substratet 15 frigjort på jevn og ren måte fra polyetylenfrigjøringslaget 5. Ingen skjelnelig del av hverken polyetylenfrigjøringslaget 5 eller overføringsbelegglaget 20 ble tilbake på det andre under overføringen. Det overførte belegget 20 på gjenstanden ga en høy glans på ca. 82% målt med en Hunter-glansmåler ved en vinkel på 75° reflektans. Det overførte belegget 20 var fritt for luftlommer og ga et klart, glatt, ensartet, skinnende abrasjonsbestandig beskyttende belegg over det overførte substrat 15 på mottagergjenstanden.

Selv om lakkoverføringsbelegglaget, f.eks. har blitt beskrevet under henvisning til foretrukne formuleringer, så er det ikke meningen at formuleringen for lakkbeleggiaget skal være begrenset til disse spesielle forbindelser av harpiks og/eller olje, respektivt. Det skal forstås at man kan tilsette spor eller ellers ikke-funksjonelle mindre mengder av vokser til lag som det er vist til heri som ikke-vokslag uten å gå utenfor foreliggende oppfinnelses ramme. Således er det ment at betegnelsen "ikke-vokslag" eller ekvivalent materiale som benyttet i det ovenstående skal omfatte denne mulighet.

Videre er det ikke ment at laminatstrukturen skal være begrenset til den foretrukne beskrevne struktur. Det er f.eks. mulig å tilføye et annet belegglag mellom overførings-belegget og trykkfargemønsterlaget eller mellom trykkfarge-mønsterlaget og adhesivlaget.

Claims (18)

1. Varmeoverførbart laminat (7) innbefattende et overføringssub-strat (15) festet til et bærerark (2) for overføring fra bærerarket til en gjenstand ved tilføring av varme til bærerarket mens gjenstanden er i kontakt med overføringssub-stratet ,karakterisert vedat bærerarket (2) omfatter et underlagsark (10) og et ikke-voks-frigjør-ingslag (5) omfattende polyetylen belagt over underlagsarket (10), idet ikke-voks-frigjøringslaget er i kontakt med overføringssubstratet (15), hvilket overføringssubstrat omfatter et overføringsbelegg (20) og et trykkfargemønsterlag (30) over overføringsbelegget, idet overføringsbelegget er i kontakt med ikke-voks-frigjøringslaget (5), hvor varmeover-føringslaminatet (7) har den egenskap at når en varmekilde påføres på bæreren i tilstrekkelig varighet slik at ikke-voks-f rigjøringslaget i det minste begynner å mykne mens overføringssubstratet er i kontakt med gjenstanden så skiller overføringssubstratet seg fullstendig fra ikke-voks-frigjør-ingslaget og overføres til gjenstanden, og ved at det varmeoverførbare laminatet har den ytterligere egenskap at ingen skjelnelig del av nevnte ikke-voks-frigjøringslag overføres til gjenstanden sammen med overføringssubstratet.

2. Varmeoverførbart laminat ifølge krav 1,karakterisert vedat overføringssubstratet (15) omfatter en polyetylentereftalatpolyesterharpiks.

3. Varmeoverførbart laminat ifølge krav 1,karakterisert vedat overføringsbelegget (20) ytterligere omfatter en olje av den ikke-tørrende typen.

4. Varmeoverførbart laminat ifølge krav 3,karakterisert vedat den ikke-tørrende oljen er en ikke-tørrende vegetabilsk olje valgt fra gruppen bestående av ikke-tørrende vegetabilske oljer av rapsoljetypen og ikke-tørrende vegetabilske oljer av ricinusoljetypen.

5. Varmeoverførbart laminat ifølge krav 3,karakterisert vedat den ikke-tørrende oljen er ricinusolje.

6. Varmeoverførbart laminat ifølge krav 1-5,karakterisert vedat oljen i overføringsbelegget (20) i overføringssubstratet (15) har den egenskap at den blir aktivert når varme påføres på bærerarket for derved å fremme frigjøring av overføringssubstratet fra bæreren.

7. Varmeoverførbart laminat ifølge krav 1-6,karakterisert vedat det varmeoverførbare laminatet (7) har den egenskap at når en oppvarmet metallpresseplate eller oppvarmet gummipressevalse som har en overflatetemperatur mellom 135 og 218°C, fortrinnsvis mellom 149 og 218°C, påføres på bæreren i tilstrekkelig varighet til at ikke-voks-frigjøringslaget (5) i det minste begynner å mykne mens over-føringssubstratet (15) er i kontakt med gjenstanden så skiller overføringssubstratet seg rent fra ikke-voks-frigjøringslaget og overføres til gjenstanden.

8. Varmeoverførbart laminat ifølge krav 1,karakterisert vedat overføringsbelegget (20) ikke innbefatter en voks.

9. Varmeoverførbart laminat ifølge krav 8,karakterisert vedat laminatet har den ytterligere egenskap at ingen skjelnelig del av overføringsbelegget (20) er tilbake i kontakt med ikke-voks-frigjøringslaget (5) etter at overføringssubstratet (15) er overført til gjenstanden.

10. Varmeoverførbart laminat ifølge krav 1,karakterisert vedat overføringssubstratet (15) omfatter en akrylesterharpiks.

11. Varmeoverførbart laminat ifølge krav 10,-karakterisert vedat overføringsbelegget (20) omfatter polyetylmetakrylat.

12. Varmeoverførbart laminat ifølge krav 11,karakterisert vedat overføringsbelegget (20) ytterligere omfatter vinylklorid-vinylacetat-kopolymer.

13. Varmeoverførbart laminat ifølge krav 11,karakterisert vedat overføringsbelegget (20) ytterligere omfatter celluloseacetatbutyrat.

14. Varmeoverførbart laminat ifølge krav 1,karakterisert vedat ikke-voks-frigjøringslaget (5) består vesentlig av polyetylen.

15. Fremgangsmåte for overføring av et overføringssubstrat (15) fra en bærerbane (2) til en gjenstand,karakterisert vedtrinnene: (a) avsetning av et ikke-voks-frigjøringslag (5) på bærerbanen, hvor ikke-voks-frigjøringslaget omfatter polyetylen, (b) belegging av et overføringslag (20) over ikke-voks-frigjøringslaget og i kontakt med ikke-voks-frigjør-ingslaget, idet overføringslaget omfatter en polymerharpiks og omfatter ikke en voks, (c) belegging av et trykkfargemønsterlag (30) over over-føringslaget , (d) belegging av et varmeaktiverbart adhesivlag (40) over trykkfargemønsterlaget, hvor overføringssubstratet omfatter overføringslaget, trykkfargemønsterlaget og varmeaktiverbart adhesivlag, (e) påføring av en varmekilde på bærerbanen mens overføringssubstratet er i kontakt med gjenstanden i tilstrekkelig varighet til at ikke-voks-frigjørings-laget i det minste begynner å mykne, hvorved overføringssubstratet skiller seg rent fra ikke-voks-frigjøringslaget og overføres til gjenstanden.

16. Fremgangsmåte ifølge krav 15,karakterisertved at det som varmekilde benyttes en metallpresseplate eller gummipressevalse som har en overflatetemperatur mellom 135 og 218,3°C, fortrinnsvis mellom 148,9 og 218,3°C.

17. Fremgangsmåte ifølge krav 15,karakterisertved at det som ikke-voks-frigjøringslage benyttes vesentlig polyetylen valgt fra gruppen bestående av polyetylenkvalitet av middels densitet og høy densitet.

18. Fremgangsmåte ifølge krav 15,karakterisertved at det som overføringsbelegg benyttes en polymerharpiks valgt fra gruppen bestående av et polyetylentereftalat og en akrylpolyester.