NO305673B1 - FremgangsmÕte for innsamling av seismiske data til sj°s - Google Patents

Description

Oppfinnelsen vedrører en fremgangsmåte for innsamling av seismiske data fra et areal som skal undersøkes ved bruk av minst to seismiske energikilder og minst to seismiske mottagere og oppfinnelsen vedrører spesielt innsamling av seismiske data fra et marint areal hvor flere seismiske energikilder sammen med en eller flere mottagerkabler, såkalte streamere taues gj ennom området.

Seismiske undersøkelser gjennomføres i samsvar med det prinsipp at et seismisk signal utsendes fra en energikilde, signalet reflekteres fra geologiske lag og refleksjonen registreres i en mottager som fortrinnsvis er plassert i avstand fra senderen. I tilfelle av symmetrisk refleksjon vil refleksjonspunktet ligge midtveis mellom kilden og mottageren og dette punkt kalles CDP ("Common Depth Point" = "felles dybdepunkt").

I marine seismiske undersøkelser blir en undersøkelse gjen-nomført for et spesielt areal av sjøen ved at det seismiske fartøy tauer etter seg et sett av seismiske energikilder sammen med mottagerutstyr som er plassert i en såkalt streamerkabel. I prinsippet blir pulser sendt fra flere seismiske energikilder, som så reflekteres fra sjøbunnen og de reflekterte signaler registreres av utstyr som er utformet til dette formål og som er innpasset i streameren, fra hvilken signalene overføres til skipet for lagring og prosessering. Fartøyet undersøker arealet ved å seile frem og tilbake langs linjer til et fullstendig bilde er blitt oppnådd av de geofysiske forhold i arealet. Prinsippet ved en undersøkelse av denne type er illustrert i den vedlagte fig. 1. Undersøkelse av landområder kan gjen-nomføres i henhold til det samme prinsipp, men den følgende beskrivelse viser utelukkende til marine undersøkelser, ved hjelp av hvilke oppfinnelsens prinsipp lettest kan demon-streres .

For å rasjonalisere en slik seismisk undersøkelse av et areal og for å sikre at undersøkelsen gjennomføres så hurtig og effektivt som mulig for å oppnå et korrekt bilde av arealet er det blitt utviklet en rekke forskjellige metoder. Til dette formål er det blitt benyttet en metode hvor det etter et skip taues et område, ("array"), i hvilket det kombineres bruken av flere seismiske kilder og flere streamere. Enkelte kabler i hvilke mottagerelementene er anordnet, vil bli plassert i en avstand fra hverandre for å dekke et bredest mulig areal ved hver passering langs linjen. For ytterligere å rasjonalisere og øke effektiviteten av den seismiske datainnsamling er det også benyttet en metode hvor to skip seiler ved siden av hverandre som illustrert i den vedlagte fig. 2. Med en slik utforming av kilder og registreringsutstyr, dvs. streamere, er de seismiske energikilder i prinsippet blitt plassert på innsiden av området og streamerne på utsiden. Det har derved vært mulig å motta signaler fra kildene Sl, S2, S3, S4 i hver av streamerne Cl, C2, C3 og C4 og således oppnå et mønster av opp til 12 CDP-linjer for seismiske registreringer, og derved oppnå en dekning av et relativt bredt linjeareal med en gjennomgang.

De områder som er blitt benyttet, slik som det som er illustrert på fig. 2 har gitt et relativt bredt dekningsområde av CDP-linjer, men en optimal dekning er ikke blitt oppnådd, da overlappinger vil opptre som illustrert på fig. 2 eller CDP-linjene kan oppstå med forskjellige avstander, som til en viss grad kan forårsake problemer ved prosesseringen eller behandlingen av de innsamlede data.

Problemer har også oppstått hvis seismiske energikilder eller en av streamerkablene svikter under registrering og forårsaker at det opptrer hull i det uttenkte linjemønster, dvs. en eller flere av CDP-linjene mangler og resulterer i en ufullstendig gjengivelse av det ønskede areal. Dette har resultert i at det samme areal må dekkes om igjen for å oppnå den krevede linjetetthet, en operasjon som er både tidkrevende og dyr.

Begge disse faktorer har således frembragt et behov for å finne en løsning hvor kilder og streamerkabler er anordnet i et slikt mønster i forhold til hverandre at CDP-linjene gir et optimalt dekningsområde eller -bredde og således muliggjør at dekningen av det areal som skal registreres gjennomføres så hurtig som mulig. Hvis feil skulle oppstå i utstyret under undersøkelsen, vil det på grunn av den økede dekningsbredde fremdeles være fordeler i forholdet til de tidligere benyttede metoder, da denne metode er basert på en større dekningsbredde og det vil normalt bare være nødvendig å gjenta registreringen i en del av det tidligere området.

Således er det en hensikt med den foreliggende oppfinnelse å tilveiebringe en fremgangsmåte med hvilken seismiske energikilder og seismisk mottagerutstyr kan anordnes i et slikt forhold til hverandre at det oppnås en maksimal dekningsbredde under registreringen.

En ytterligere delhensikt er å arrangere stedsanbringelsen av de seismiske energikilder og streamere ved en marin under-søkelse på en slik måte at i tilfellet av en feil kan en reorganisering gjennomføres på en enkel og tidsbesparende måte og således muliggjøre oppnåelsen av full dekning av et riktignok smalere område, eller at de manglende CDP-linjer etterlates på en slik måte at ved en returseiling kan det oppnås full dekning, mens det samtidig opprettholdes en maksimal bredde for innsamlingen.

I et hvert tilfelle er det en vesentlig hovedhensikt med oppfinnelsen at det i tillegg til den maksimalt mulige dekningsbredde for innsamlingen bør kunne oppnås en registrering av data i CDP-linjer som ligger likt avstandsplassert fra hverandre og med ønsket tetthet.

Disse hensikter oppnås med en fremgangsmåte av den i innlednin-gen anførte art, som er kjennetegnet ved de trekk som angis i kravene.

Ved å følge fremgangsmåten i samsvar med oppfinnelsen kan et område av streamere og energikilder bli tilveiebragt som gir et absolutt helt jevnt linjemønster med parallelle CDP-linjer og hvor disse linjer som er dannet av samvirket mellom de respektive kilder og mottagere gir et optimalt antall linjer. Ved hjelp av fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen vil det derfor være mulig å oppnå en markert økning i kapasitet med det samme tekniske utstyr som tidligere ble benyttet og ved bruk av større eller flere tauefartøy kan det oppnås en betydelig økning i bredde for undersøkelsen. Som et eksempel kan det vises til den utforming som er illustrert som tidligere kjent teknikk på fig. 2. Med det utstyr som er vist der og ved å gå frem i samsvar med oppfinnelsen vil det være mulig å registrere 16 linjer av data ved siden av hverandre, mens det inntil nå bare har vært mulig å registrere maksimalt 12 slike linjer. Dette betyr en klar økning i kapasitet. I tilfelle av feil ved utstyret, for spesielle kombinasjoner, og særlig for utførelsen beskrevet i krav 6 i tilfelle av feil i utstyret, vil det være mulig ved hjelp av en enkel overføring, f.eks. ved forandring av avstanden mellom kildene eller kildene og streamerne, eller streamerne å oppnå en fordeling som muliggjør fortsettelse av registreringene selv om med færre linjer, men med tett avstandsplasserte linjer slik at det unngås nødvendigheten av å utføre en nøyaktig gjentatt gjennomkjøring av det samme areal på et senere tidspunkt. I tilfelle av normalt opptredende feil, dvs. feil enten i en streamer eller en energikilde vil det fremdeles være mulig å oppnå opp til 12 registreringslinjer, dvs. et resultat oppnås som er minst så godt som det som ble oppnådd ved den tidligere benyttede teknikk.

Det kan nevnes at tidligere forsøk også er blitt gjennomført for å gjøre slike målinger mer effektive. Således er det i US 4 868 793 beskrevet en metode hvor seismiske registrerings-elementer eller enkeltkilder benyttes i hvert areal (område) /punktkilde som element i tilstøtende kilder, slik at det geometriske punkt på kilden kan varieres sekvensielt. Dette er imidlertid en relativt komplisert metode og gir ikke den samme breddedekning som oppfinnelsen. I UK 1 193 507 er det beskrevet en vertikal posisjonering av mottagere, men de samme problemer oppstod her i tilfelle av mangelfult utstyr som i kjent teknikk. I UK 1 285 769 er det beskrevet en innsamlingsteknikk hvor to eller flere båter benyttes. I dette tilfellet er imidlertid driften gjennomført med en separat båt for de seismiske energikilder og en separat båt for streamere og for registrering. Ved denne type utforming vil det ikke være mulig å oppnå fordelene i samsvar med oppfinnelsen. I US 3 921 124 er det beskrevet en kombinasjon av to kilder og en streamer, men heller ikke her har det vært noe forsøk på å løse de problemer som danner grunnlaget for den foreliggende oppfinnelse. I

UK 1 580 835 er det beskrevet bruken av flere kilder og flere mottagere. Her benyttes et korrelasjonsprogram for å skille ut hvilke data-sampler/traser som skal sammenstilles. Det er imidlertid her ikke beskrevet noen geometrisk oppstilling hvor man kombinerer flere energikilder og mottagere på samme måte som ved oppfinnelsen.

Oppfinnelsen skal i det følgende beskrives nærmere ved hjelp av utførelseseksempler som er fremstilt på tegningen. Tegningene viser: Fig. 1 prinsippet for innsamling av seismiske data som danner basis for både kjent teknikk og for den foreliggende oppfinnelse . Fig. 2 illustrerer kjent teknikk for seismiske undersøkelser ved bruk av to fartøyer og for registrering av tolv linjer med seismiske data med en gjennomgang av et marint areal. Fig. 3a og 3b er to utførelser som illustrerer prinsippet for fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen med to energikilder og to mottagerkabler, med henholdsvis en symmetrisk og en usymmetrisk plassering. Fig. 4a er en illustrasjon av plasseringsmulighetene for kilder/mottagere ved bruk av fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen, med kildene og kabelen byttet om i den nedre del av bildet. Fig. 4b viser en utførelse oppnådd ved fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen. Fig. 4c-4j er forskjellige eksempler som illustrerer plasseringen av grupper, basert på illustrasjonen på fig. 4a.

Fig. 5 illustrerer en utførelse av oppfinnelsen.

Fig. 6 viser utførelsen på fig. 3, men med en streamer ute av drift, og

fig. 7 viser utførelsen på fig. 3, men med en av de seismiske kilder ute av drift, idet denne figur også illustrerer gjennomseilingen av det marine areal i to retninger.

Som allerede beskrevet ovenfor illustrerer fig. 1 hovedprin-sippet for innsamling av seismiske data fra sjøbunnen, med inntegnet bølgeforplantningsvei. Av oversiktsgrunner er bare sjøbunnen og refleksjonen sammen med en flat sjøbunn illustrert her. Et fartøy tauer en seismisk energikilde K som er illustrert som en punktkilde, som ved et gitt tidspunkt vil sende ut en seismisk puls som reflekteres i punktene Ml'-M4'. Fra disse punkter reflekteres signaler opp til den seismiske streamer som registrerer refleksjoner i fire mottagerkanaler M1-M4. Fig. 2 illustrerer den inntil nå benyttede metode hvor to skip seiler ved siden av hverandre og hvor signalene som sendes ut fra fire energikilder S1-S4 registreres av hydrofoner i fire streamere C1-C4. På grunn av den innbyrdes plassering vil det registrers data langs tolv linjer hvor data f.eks. fra kilden Sl registreres i streamer C1-C4 og videre at signalet som overføres fra kilde S2 og som reflekteres fra sjøbunnen også er registrert i streamer Cl etc. slik at et linjemønster dannes, som illustrert nederst på figuren.

Man ser at det i det sentrale areal vil være en overlapping av fire registreringslinjer som således vil dekke den samme linje, to og to. Dette er ikke en optimal utnyttelse av dyr teknologi og vil bare gi sikkerhet til de data som er registrert i det sentrale areal hvis en av kildene skulle falle ut.

Det er således funnet at ved en omorganisering av streamere og seismiske energikilder kan det oppnås en markant forbedring av effektivitet av innsamlingen.

Fig. 3a illustrerer prinsippet som anvendes med fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen. Bak et skip (ikke vist) taues to energikilder som kan være enkeltkilder eller grupper av streamere anordnet i såkalte områder ("arrays") og som er vist ved Sl og S2 (S = kilde). Disse er anbragt i en relativ avstand fra hverandre lik x. I tillegg til disse kilder Sl og S2 er det bak fartøyet også tauet to streamerkabler Cl og C2 som har en relativ avstand fra hverandre lik 2x. Avstanden mellom sentrene av kilden og sentrene av kablene er betegnet med y. I den symmetriske anordning er denne avstand mellom kildesentrene og kabelsentrene lik 0. Prinsippet er illustrert med to elementer i hver gruppe, men det kan også være 3, 4 etc.

I henhold til prinsippet for metoden i samsvar med den foreliggende oppfinnelse kan kilder og kabler også anordnes ved siden av hverandre som illustrert på fig. 3b. De samme avstandsbetingelser som beskrevet i forbindelse med fig. 3a gjelder også her. Gruppene av kilder eller kabler svarer til minimumsantallet av elementer som kan benyttes i gruppen betegnet med A og B i kravene. På tegningen er kildene betegnet med<*>, mens kablene er antydet med en sirkel. Det ligger fullstendig innenfor rammen av oppfinnelsen å bytte om kabler og kilder. Oppfinnelsen innbefatter imidlertid ikke den utførelse som er beskrevet på fig. 3, da denne figur bare er ment å illustrere prinsippet. Hvis disse antall kilder/kabler på fig. 3 økes til tre eller mer vil dette være en utførelse innenfor rammen av oppfinnelsen.

Fig. 4 illustrerer hvordan ved hjelp av fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen det prinsipp som er antydet skjematisk på fig. 3 kan utnyttes til å danne et mer bredt forløpende eller bredere innsamlingssystem for seismiske data. De forskjellige grupper er antydet med A, B, C, D på samme måte som i patentkravene og illustrerer en oppbygging som går ut fra den minst mulige gruppering, bestående av to kilder på fig. 4a (se den øvre del av tegningen) og to kabler (vist på den nedre del av tegningen) . Gruppe B viser to slike kabler (øvre del, fig. 4a) og to kilder (nedre del, fig. 4b), idet avstanden mellom elementene i B er to ganger avstanden i gruppe A (hvor to elementer er benyttet i gruppe A). Hadde det vært benyttet tre elementer i gruppe A ville avstanden i gruppe B vært tre ganger avstanden i gruppe A. Dette system er videre utviklet i gruppe C, idet gruppene A blir benyttet som enheter og oppstilt som to gruppeelementer, da fire elementer nå benyttes slik at avstanden mellom gruppene nå vil være fire ganger avstanden mellom elementene i gruppe A. Avstanden måles mellom medianlin-jer eller senterlinjer.

På samme måte er den videre utvikling bygget opp av gruppe B-D hvor avstanden følgelig er 8x, hvis avstanden mellom elementene i gruppe A er x. Dette prinsipp kan fortsettes for en vilkårlig lengde. Derved kan noen av gruppene bli utelatt uten å avvike fra oppfinnelsens ramme. Som et eksempel på en praktisk utførelse av fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen kan kilder og kabler bli oppstilt i samsvar med kombinasjonen av gruppe C og gruppe D på fig. 4b.

De CDP-linjer som er registrert vil være symmetriske til tauekonstallasjonen da kilder og kabler er anordnet symmetrisk.

Fig. 4c illustrerer en asymmetrisk plassering av kilder og kabler, hvor de samme kombinasjoner av grupper C og D som beskrevet ovenfor blir benyttet, men i dette tilfellet er gruppene plassert forskjøvet i sideretning til hverandre. Dette vil gi nøyaktig det samme mønster av CDP-linjer som i den symmetriske anordning. Linjene, dvs. CDP-linjene, vil bli plassert symmetrisk i forhold til midtpunktet av avstanden mellom senterlinjene i kildeanordningen og kabelanordningen. Skulle en forskyvning opptre i tauekonstellasjonen vil dette bety en forskyvning av linjeplasseringen da sentreringslinjen for CDP-linjen vil være forskjøvet, men målingen vil ikke bli forandret.

I dette tilfellet er det viktig å sikre at avstanden mellom kildene og mellom kablene opprettholdes, dvs. avstanden x og multipliserte avstander av x må bli holdt konstant, dvs. disse verdier må ikke forandres. Fig. 4d illustrerer en utførelse av fremgangsmåten ved bruk av fire kilder med avstand x som gruppe A kombinert med fire kabler fra gruppe B som derved vil ha avstanden 4x. Fig. 4e illustrerer en tilsvarende konstruksjon hvor kilden og kabelen har skiftet plass i forhold til på fig.4d. Ellers vil det samme mønster bli oppnådd i begge tilfeller for CDP-dekningen, som illustrert nederst på figurene. Fig. 4f illustrerer en anordning svarende til de to tidligere figurer, men med en relativ forskyvning av gruppene i forhold til hverandre, selv om ikke forskjøvet den fulle avstand. Også i denne utførelse vil CDP-linjene bli plassert som beskrevet tidligere, dvs. symmetrisk i forhold til avstanden mellom senterlinjene av de respektive grupper. Fig. 4g illustrerer en fremgangsmåte for å benytte to elementer av gruppe A, fire elementer/enheter fra gruppe B og to elementer som består av gruppe A som gruppe C, hvoretter de dannede grupper B og C er kombinert. Fig. 4h viser det samme eksempel med forandring av kilde og kabel og denne figur illustrerer også CDP-linjedekningen som oppnås med 16 linjer. Fig. 4i og 4j illustrerer bruken av fremgangsmåten i forbindelse med et ulikt antall kilder/mottagere i gruppene. Fig. 4i er basert på bruken av kilder i gruppe A og fire mottageren-heter i gruppe B, som vil bli plassert i en avstand 3x fra hverandre. Ved å kombinere disse grupper A og B blir det oppnådd 15 CDP-linjer som vist på figuren. På fig. 4j er det blitt benyttet to elementer i gruppe A, tre elementer i gruppe B (avstand 2x) og tre elementer i gruppe C (avstand 2x-3=6x). Antall CDP-linjer vil være 18.

Det skulle være klart av disse illustrasjoner at det er mulig gradvis å oppnå de potensielle bredder som fremdeles kan oppnås i praksis ved hjelp av tauefartøyer til sjøs eller hvor grensen er satt av det som kan behandles av datamaskinen. Som nevnt tidligere kan i alle de illustrerte utførelser og også de andre mulige kombinasjoner som kan oppnås ved fremgangsmåten, en omveksling av kilder og kabler gjennomføres, idet den vesentlige faktor er at dette må gjøres fullstendig, dvs. ved utskifting av alle kilder med kabler og omvendt. Prinsippene kan også utøves på tørt land, selv om hovedfordelen er spesielt merkbare i forbindelse med seismiske undersøkelser hvor ønskede veier lettere kan følges med båt. I de følgende figurer er det illustrert en utførelse som viser hvordan man kan forandre tauekonfigurasjonen for å kompensere for eventuelle utfall som kan forekomme.

Således illustrerer fig. 5 et område med to båter ved siden av hverandre slik det også ble illustrert på fig. 2, med de seismiske energikilder plassert på utsiden av området, mens streameren er plassert i senterområdet, dvs. i samsvar med oppfinnelsen (og også som vist på fig. 4b). Denne reorganisering betyr at det ikke lenger er noen overlapping av registreringslinjene som ved utførelsen på fig. 2 og en registrerings-dekning som er 16 linjer bred oppnås. Skulle noen feil oppstå i utstyret under undersøkelsen kan dette kompensere som illustrert i de følgende figurer.

Fig. 6 viser den samme anordning som på fig. 5, men i dette tilfellet er det oppstått en feil i streameren som ble betegnet med C3 slik at denne ikke lenger fungerer. Streameren kan tas ombord på skipet og repareres eller erstattes med en annen streamer. I mellomtiden kan undersøkelsen fortsette, da alt som er nødvendig, er å forflytte den gjenblivende streamer C4 fra det ene fartøy samt de to energikilder slik at de er plassert som illustrert på fig. 6. Streamer C4 har således blitt overført til den stilling som tidligere var gjeldende for streamer C3. Energikildene C3 og C4 er blitt beveget slik at avstanden mellom dem forblir x med 2x svarende til avstanden mellom de to streamerkabler som illustrert mellom streamer Cl og streamer C4. Avstanden mellom kilden S3 som ligger nærmest streameren og streameren C4 er satt til x/2. Hvis det nå tegnes et linjebilde slik det er gjort nederst på samme måte som på fig. 3 ser man tolv linjer som svarer til den tidligere benyttede teknikk, men med disse tolv linjer i en lik og jevn avstand fra hverandre slik at det oppnås et fullstendig bilde av denne stripe. Med andre ord vil det selv etter at en feil er oppstått, være oppnådd en fullstendig dekning av et relativt bredt område. Når skipet seiler tilbake og avsøker den neste linjebredde av det marine areal kan det seile inn i dette område med tolv linjer og således oppnå maksimal utnyttelse av skipet.

Fig. 7 illustrerer det tilfelle hvor en av de seismiske kilder er falt ut. Som illustrert i den øvre del av figuren vil det også i dette tilfelle være mulig å ha registrert tolv linjer, men tre av disse linjer vil ha dobbelte avstander i forhold til det som er ønsket. Dette mønster oppnås f.eks. ved overføring av energikilder S4 til stillingen for energikilde S3 hvis det var energikilde S3 som manglet. Det som er blitt oppnådd i dette tilfellet er å konsentrere den lavere dekningsgrad til et omkretsområde av undersøkelsen for derved lett å kompensere for den større bredde når man utfører registreringen i motsatt retning ved å la båten seile på den måte som er illustrert i den nedre del av figuren. På denne måten ser man at "hullene"

i registreringslinjene kan dekkes og at det derved oppnås et fullstendig bilde som gir tett og jevn dekning hele veien slik at det igjen kan unngås at man må seile gjennom nøyaktig det samme området to ganger. Skulle feilen være oppstått på gal side av skipet i forhold til undersøkelsesretningen kan skipene bytte plass eller kildene kan omdisponeres. Således ser man at det ved den spesielle plassering av energikilde/streamer i samsvar med oppfinnelsen oppnås klare fordeler i forhold til den tidligere benyttede metode og en rasjonell og effektiv, såvel som at en fullstendig innsamling av seismiske data kan oppnås for et ønsket marint område.

Mange modifikasjoner av plasseringen av kilder og streamere i forhold til hverandre ville være mulig på basis av den spesielle gruppekonsteliasjon i samsvar med oppfinnelsen.

Claims (13)

1. Fremgangsmåte for innsamling av seismiske data fra et marint areal som skal undersøkes, ved å taue minst to seismiske energikilder og minst to mottagerkabler, såkalte streamere gjennom arealet, karakterisert vedat energikilden og streamerne er anordnet i samsvar med grupper som danner deler av de følgende serier: en første gruppe som omfatter minst to elementer av en første type i et lineært område anordnet i det vesentlige på tvers av fremdriftsretningen med en avstand X mellom hosliggende elementer, idet de første elementer er enten energikilder eller streamere, en andre gruppe som omfatter minst to elementer av en andre type som er forskjellig fra den første type anordnet i et lineært område som er anbrakt i det vesentlig på tvers av fremdriftsretningen, med en avstand mellom hosliggende elementer svarende til produktet av X og antallet elementer i den første gruppe, en N'te gruppe hvor N er større enn 2, omfattende et lineært område av elementer av den første type når N er et oddetall og av den andre typen når N er et partall, anordnet i det vesentlige på tvers av fremdriftsretningen, idet området har minst to undergrupper som hver består av gruppe N-2 og avstanden mellom midtpunktene på hosliggende undergrupper er lik avstanden mellom hosliggende midtpunkter for undergrupper i gruppe N-l multiplisert med antallet elementer i undergruppe N-l, idet energikildene og streamerne er anordnet i samsvar med de posisjoner som bestemmes av en gruppe J og en gruppe J+l, hvor J er et tall mellom 1 og N-l og, i det tilfellet hvor det benyttes kilder og kabler i henhold til bare den første og den andre gruppe at hver gruppe omfatter minst tre elementer.

2. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert vedat energikildene og kablene eller streamerne er benyttet i samsvar med den første, andre og tredje gruppe.

3. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert vedat fire kilder er anordnet med en sideavstand X mellom to hosliggende kilder og at fire seismiske streamerkabler er anordnet med en sideavstand 4 X mellom to hosliggende streamerkabler.

4. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert vedat fire streamerkabler er anordnet med en sideavstand X mellom to hosliggende streamerkabler, og at fire energikiler er anordnet med en sideavstand 4 X mellom to hosliggende kilder.

5. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert vedat gruppe J+l innbefatter to undergrupper som hver består av to energikilder med en sideavstand X mellom de to kilder og er anordnet med en sideavstand 8 X mellom midtpunktene til de to undergrupper og at fire streamerkabler er anordnet med en sideavstand 2 X mellom to hosliggende streamerkabler.

6. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert vedat gruppe J+l innbefatter to undergrupper som hver består av to streamerkabler med en sideavstand X mellom de to kabler og er anordet med en sideavstand 8 X mellom midtpunktene til de to undergrupper og at fire energikilder er anordnet med en sideavstand 2 X mellom to hosliggende kilder.

7. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert vedat gruppe J+l innbefatter to undergrupper som hver består av to kilder med en sideavstand X mellom kildene og er anordnet med en sideavstand 4 X mellom midtpunktene til de to undergrupper og at to undergrupper hver består av to streamerkabler med en sideavstand 2 X mellom streamerkablene og er anordnet med en sideavstand 8 X mellom midtpunktene til de to undergrupper.

8. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert vedat gruppe J+l innbefatter to undergrupper som hver består av to streamerkabler med en sideavstand X mellom streamerkablene og er anordnet med en sideavstand 4 X mellom midtpunktene til de to undergrupper, og at to undergrupper hver består av to kilder med en sideavstand 2 X mellom kildene og er anordnet med en sideavstand 8 X mellom midtpunktene til de to undergrupper.

9. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert vedat tre kilder er anordnet med en sideavstand X mellom to hosliggende kilder og at fem streamerkabler er anordnet med en sideavstand 3 X mellom to hosliggende streamerkabler.

10. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert vedat tre streamerkabler er anordnet med en sideavstand X mellom to hosliggende streamerkabler og at fem kilder er anordnet med en sideavstand 3 X mellom to hosliggende kilder.

11. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert vedgruppe J+l innbefatter to undergrupper som hver består av to kilder med en sideavstand X mellom kildene og er anordnet med sideavstand 6 X mellom midtpunktene til de to undergrupper, og at tre streamerkabler er anordnet med en sideavstand 2 X mellom to hosliggende streamerkabler.

12. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert vedgruppe J+l innbefatter to undergrupper som hver består av to streamerkabler med en sideavstand X mellom stramerkablene og er anordnet med en sideavstand 6 X mellom midtpunktene til de to undergrupper, og at tre kilder er anordnet med en sideavstand 2 X mellom to hosliggende kilder.

13. Fremgangsmåte ifølge et av de foranstående krav,karakterisert vedat midtpunktet for de to grupper som benyttes ikke er sammenfallende.