NO178877B - Fremgangsmåte og anordning for behandling av seismiske data ved korrelasjon - Google Patents

Description

Den foreliggende oppfinnelse vedrører en fremgangsmåte og et apparat for å behandle data fra en seismografisk under-søkelse ved innsetting (eller samling) i et felles midtpunkt.

En seismisk operasjon for å tilveiebringe en seismografisk oversikt er karakterisert geometrisk ved kildens og mottagerens posisjonsparametere. Det er fire slike parametere i tilfellet med en konvensjonell operasjon utført i planet til jordens overflate. Fra de signaler som mottas av mottageren, oppnås et ekko som er en funksjon av tid og posisjons-parametere for kilden/mottageren, de variable x, y, dybden z som en funksjon av de forskjellige geologiske lag.

Vanligvis oppnås det derfor en sterk redundans i de øyeblikkelige målinger som kan brukes i samsvar med den fremgangsmåte er kjent under navnet multippel-dekning. Multippel-deknings-metoden tillater fokusering av signal-mottagelsen på forut bestemte geologiske nivåer eller lag, og det er derfor mulig å redusere nivået på uønskede signaler i forhold til virkelige refleksjoner. Multippeldeknings-metoden består således av omgruppering av signaler for hvilke midtpunktene til det segment som forbinder kilden og mottageren, er identiske.

Denne omgruppering blir utført på en helt fiktiv måte ved egnet valg av verdier på tilsvarende registrerte data. For å oppnå gode resultater forutsetter denne multippeldek-nings-metoden perfekt posisjonering av kilden og mottageren, samt gyldigheten av det teoretiske begrep midtpunkt. Meget betydelige vanskeligheter ved den perfekte, nøyaktige posisjonering av kilden og mottageren kan oppstå, spesielt i forbindelse med seismiske undersøkelser til havs når mottageren eller hver av mottagerne som brukes, er festet til en flytende kabel som slepes av en båt. Midtpunkt-begrepet viser seg videre å være gyldig bare i skjeldne tilfeller, idet midtpunkt-begrepet er ugyldig i det tilfelle hvor speil-bilde-punktet for refleksjonen til de betraktede trykkbølger har en helning eller et fall.

Selv om det er blitt foreslått en helningskorreksj on ved anvendelse av forut bestemte rom- og tids-korreksjoner ved hjelp av enkle matematiske funksjoner, kan disse ikke påbe-rope seg å oppnå spesielle resultater ved det betraktede refleksj onspunkt.

Fremgangsmåten og apparatet ifølge oppfinnelsen har til formål å rette på de nevnte ulemper.

Et annet formål med oppfinnelsen er å tilveiebringe en fremgangsmåte og et apparat for behandling av seismografiske data for, for virkelige posisjonsvariable for kilden og mottageren eller mottagerne, å tillate bestemmelse av posisjonsfeilen til midtpunktet, eller den statistiske reflektor, uavhengig av ukjente parametere for den virkelige helning av refleksj onspunktet.

Et annet formål med den foreliggende oppfinnelse er å tilveiebringe en fremgangsmåte og et apparat som for en variabel sann posisjon av midtpunktet tillater bestemmelse av posisjonen til kilden og til den tilhørende mottager eller mottagere.

Nok et formål med den foreliggende oppfinnelse er å oppnå betydelige reduksjoner av signal/støy-forholdet for de resulterende bilder ved å summere amplitydenivående til de bildeelementer som utgjør en flerhet med forutbestemte, distinkte seismiske bilder ved en interkorrelasjons-behandling.

Oppfinnelsen tar således utgangspunkt i en fremgangsmåte av den innledningsvis angitte art, der de nevnte data blir omgruppert for å danne en rekke bilder, hvor bildene utgjøres av bildeelementer definert i rommessig posisjon i forhold til en arbeidsretning og har et forutbestemt amplitydenivå idet det for hvert bildepar utføres en behandling ved korrelasjon av amplitydenivået til de tilsvarende bildeelementer for mellom to distinkte bilder å fastslå en interkorrelasjons-koeffisient for å kompensere lokaliseringsfeil i posisjonen av bildene. Det nye og særegne ved fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen består i første rekke i at korrelasjons-behandlingen er en behandling ved hjelp av rommessig korrelasjon på minst en rommessig posisjonsdimensjon av bilde-el ementene.

Fremgangsmåten og apparatet ifølge oppfinnelsen finner anvendelse ved en-, to- eller tre-dimensjonale geofysiske undersøkelser til lands eller til sjøs.

Andre kjennetegn ved fremgangsmåten og apparatet for behandling av seismiske måledata vil fremgå av den følgende beskrivelse og de vedføyde tegninger, hvor: Fig. 1 ved hjelp av et ikke begrensende eksempel viser et oppriss av en maringeofysisk leteoperasjon i en seimsografisk undersøkelse, Fig. 2 viser en rekke seismiske bilder som er oppnådd ved

hjelp av operasjonen på figur 1,

Fig. 3a viser en oppstilling koeffisientverdier for rommessig interkorrelasjon for hvert seismisk bildepar, Fig. 3b viser en oppstilling av verdier av tidsinter-korrelasjons-koeffisienter for hvert seismisk bildepar, Fig. 3c viser orienteringen eller helningsparametere for en

reflektor i forhold til den seismiske kilde,

Fig. 4 viser et diagram over rommessig posisjon og tids-awik tilveiebrakt fra de forskjellige interkor-relasj ons-koeff isienter, Fig. 5a viser en oppstilling av koeffisientverdier for

ulikhet mellom to distinkte bilder, og

Fig. 5b viser et todimensjonalt diagram der ulikhets-koeffisienten mellom to korresponerende bilder er tilknyttet en tilsvarende avstand.

Oppfinnelsen vil nå bli beskrevet i forbindelse med figur l.

Fremgangsmåten for seismografisk undersøkelse ved hjelp av multippeldekning av innsetting (eller samling) i et felles midtpunkt, består i å danne en rekke bilder fra måledataene omgruppert på en vilkårlig måte. Bildene er definert av bildeelementene definert i rommessig posisjon i forhold til en arbeidsretning og har et forut bestemt amplitydenivå. For å sikre en visualisering av nivåene til de ekkosignaler som leveres av mottageren når den eksiteres efter avfyring av kilden, kan selvsagt disse amplitydenivående for ekkosignaler som leveres av mottageren, omformes efter korrelasjon til et grånivå i henhold til en skala, eller til en vilkårlig farve.

Fremgangsmåten for behandling av seismografiske måledata ifølge den foreliggende oppfinnelse kan med fordel brukes til behandling av seismografiske måledata som er tilveiebrakt ved hjelp av vidt forskjellige seismografiske operasjoner.

Fremgangsmåten består generelt i omgruppering av et lite antall amplitydenivå-signaler i forhold til en trase, idet signalene opptas i løpet av en liten tidsvarighet, for eksempel en varighet på hundre millisekunder, noe som tillater at for eksempel en av posisjonsparametrene varierer mens de andre er faste. Et lite seismisk bilde i to dimensjoner blir således oppnådd. To posisjonsparametere kan også tillates å variere, for eksempel i samsvar med en første retning parallell med arbeidsretningen og i en annen retning perpendikulær til denne første retningen, mens de andre parametere holdes konstant. Et lite seismisk bilde i tre dimensjoner blir oppnådd på denne måten.

Fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen vil nå bli beskrevet mer nøyaktig på en fordelaktig, ikke begrensende måte i tilfellet med en tredimensjonal behandling av data fra en marin seismografisk undersøkelse i forbindelse med figur 1.

Som vist på denne figuren tillater de data som er tilveiebrakt fra en rekke med N innsamlings lin jer betegnet A, B, C, definisjon av n midtlinjer for midtpunkter betegnet 1, 2, 3, 1 til n som er ekvidistante i forhold til en bevegelig seismisk kilde. De bevegelige seismiske kilder blir for eksempel båret av skip som beveger seg med en hovedsakelig jevn hastighet på de innsamlings lin jer som er betegnet A, B, C i en arbeidsretning betegnet D. En rekke mottagere eller geofoner er anordnet på en undersøkelseskabel betegnet SA, SB, SC, idet hver undersøkelseskabel blir slept av et skip på den tilsvarende innsamlingslinje. Midtlinjene til de ekvidistante midtpunktene 1 til n og mer spesielt betegnet 1, 2, 3 på figur 1, er således hovedsakelig definert som et geometrisk sted for midtpunkter mellom de tilsvarende seismiske kilder som bæres av skipet på den betraktede innsamlingslinje og en geofon eller mottager som bæres av den tilsvarende undersøkelseskabel SA, SB, SC.

Undersøkelses-kablene SA, SB, SC er representert ved et retningsawik eller en deviasjon i forhold til arbeidsretningen D, som er overdrevet for ikke å ødelegge tegningens klarhet. Ved forskyvning av skipet på hver innsamlingslinje A, B, C er de seismiske ekkosoner som dekkes av hver innsamlingskabel SA, SB, SC i forhold til midtlinjen for midtpunktene 1 til n og henholdsvis l, 2, 3, betegnet Al, A2, A3, Bl, B2, B3, Cl, C2, C3. Signalene som genereres av de ekko som svarer til de nevnte soner, kan så omgrupperes for å danne en rekke bilder Al, A2, An; Bl, B2, Bn; Cl, C2, Cn, som vist på figur 2. De nevnte bilder kan tillegges posisjons-parametere i forhold til de variable posisjoner x og y, idet den variable x er hovedsakelig parallell med arbeidsretningen D eller innsamlingslinjene A, B, C, og den variable y svarer til en retning perpendikulær til retningen x. På figur 2 vil man legge merke til, som vist i forhold til bildet Al, at hvert bilde således er tillagt parametere i en variabel posisjon ved hjelp av den variable x parallell med arbeidsretningen D, den variable y som i virkeligheten representerer den avstand som adskiller to bildeelementer som normalt opptar den samme posisjon i to påfølgende seismiske bilder i forhold til to midtlinjer for påfølgende midtpunkter, og en tidsparameter som i virkeligheten tilsvarer forplantnings-tiden og/eller tiden for innsamling av data efter seismisk avfyring av hver kilde. På figur 2 svarer således de seismiske bilder Al, A2, A3, Bl, B2, B3, Cl, C2, C3 til delbilder som kommer fra tre innsamlingslinjer A, B, C og adskilt på tre midtlinjer for ekvidistante midtpunkter l, 2, 3, kalt "bingelinjer" (binlines) som er adskilt med for eksempel 75 meter.

Den konvensjonelle behandling av seismiske bilder slik som vist på figur 2, bildene Al, A2, A3, Bl, B2, B3, Cl, C2, C3 består av vertikalt summering av tilsvarende bilder Al, Bl, Cl, d.v.s. de bilder som er tatt på hver middel linje eller midtlinje for midtpunktene.

I motsetning til den konvensjonelle fremgangsmåte for behandling av den nevnte tredimensjonale type, består fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen av at det utføres, for hvert par med bilder Ai, Bj, uavhengig av middellinjen for det aktuelle midtpunkt, en behandling ved hjelp av korrelasjon av amplitydenivået til de tilsvarende bildeelementer. Den nevnte korrelasjonsbehandling tillater at det mellom to distinkte bilder Ai, Bj, Ck, fastslås en interkorrelasjons-koeffisient for å kompensere de korrelasjonsfeil som for eksempel skyldes en lokaliseringsfeil av undersøkelses-kablene.

Ifølge en fordelaktig ikke-begrensende karakteristikk av fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen, blir selvsagt bildene Ai, Bj, Ck med interkorrelasjonskoeffisient større enn en forutbestemt verdi, summert for å forbedre signal/støy-forholdet. Ved å summere bildene er hensikten summering av amplitude-nivåene for de tilsvarende bilde-elementer.

I henhold til et fordelaktig kjennetegn ved fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen består korrelasjonsbehandlingen i å fastslå, mellom to distinkte bilder Ai, Bj, en interkorrelasjons-koeffisient av formen:

I de foregående ligninger representerer uttrykkene Ai(x) og Bj (x) amplitydenivående på x-abcissen for det betraktede bilde.

Det skal bemerkes at den aktuelle korrelasjonsbehandling består av en rommessig korrelasjon på dimensjonen x, en korrelasjon hvor Ax-parameteren representerer posisjonsawik-parameteren mellom to bildeelementer i bildene Ai, Bj. For å oppnå homogene resultater kan selvsagt interkorrelasjons-koef f isienten normaliseres i forhold til en autokorrelasjons-koef f isient for bildene Ai, Bj, som man vil se av den foregående ligning I. Det rommessige avvik for minimum korrelasjon AxM mellom to bilder Ai, Bj, blir oppnådd ved en maksimal interkorrelasjons-koeffisient CAxMBj. I samsvar med et annet kjennetegn ved fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen kan således det rommessige korrelasjonsawik Ax mellom to betraktede bilder anvendes på tilsvarende bildeelementer, og verdiene av amplitydenivået til disse bildeelementer kan så summeres til tilsvarende verdier av bildeelementer i det betraktede bildepar, slik at det utfores en summering for å minske det resulterende signal/støy-forhold. Summeringen kan således utføres efter forskyvning for det betraktede rommessige avvik for suksessive bilder.

I henhold til en fordelaktig utførelsesform av fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen kan det i tillegg til en rommessig korrelasjon, utføres en tidskorrelasjon, idet korrelasjonen mellom to bilder Ai, Bj av hvert bildepar blir utført i samsvar med den tidligere beskrevne tidsparameter. I dette tilfellet er interkorrelasjons-koeffisienten av formen:

I de foregående ligninger representerer uttrykkene A(x,t) og B(x,t) nivåene av amplityden på x-abcissen og av tiden t for det betraktede bilde. Rom-tidsawiket betegnet AxM, AtM for minimum korrelasjon mellom to bilder Ai, Bj blir oppnådd for en maksimal interkorrelasjons-koef f isient KAx, At. AliBi. Selvsagt kan en analog behandling efter bestemmelse av rom-tidsawiket mellom to bilder som utgjør et bildepar og så forskyvning av det tilsvarende rom-tidsawik utføres for å tilveiebringe en summering av korresponderende bilder for å oppnå en reduksjon av det resulterende signal/støy-forhold.

Man vil selvsagt forstå at den rommessige korrelasjon i samsvar med den variable x kan utføres for enhver verdi av den faste tidsvariable og omvendt, og at tidskorrelasjonen kan utføres for enhver fast verdi av den rommessige variable x. Fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen kan således tilveiebringes ved å følge en rommessig og/eller tidsmessig korrelasjonsbehandling. Betraktning av de sesismiske bilder Al, A2, A3, Bl, B2, B3, Cl, C2, C3 viser at på den samme middellinje for midtpunkter, d.v.s. den samme "binge-linje" er de tre bildene ikke identiske. Grunnen til denne feilen mellom bildene for den samme linje av midtpunkter er et resultat av variasjonen av den midlere forskyvning mellom den seismiske kilde og den betraktede mottager, idet forskyvningen blir definert som halve avstanden mellom den seismiske kilden og den betraktede mottager, og denne midlere forskyvning svarer faktisk til en variasjon av det betraktede midtpunkt. Mangelen på identitet for seismiske bilder fra den samme middellinje for midtpunkter Al, Bl, Cl kan også være et resultat av en posisjonsfeil i en retning perpendikulær eller transversal til arbeidsretningen D, for eksempel retningen y. Denne mangelen på identitet kan selvsagt være et resultat av en kombinasjon av to av de nevnte grunner.

En teoretisk betraktning som leder fra en matematisk modell i forbindelse med fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen, har vist at rom-tidsawiket (AxM; AtM) for to vilkårlige bilder Ai, Bj som danner et bildepar, tilfredsstiller ligningen:

Midtpunkt-begrepet er i virkeligheten bare gyldig hvis reflektorene eller refleksjonspunktene for den genererte seismiske bølge for utførelse av operasjonen, er horisontal. Hvis de er skråttstilt i en retning, blir den beste korrelasjon oppnådd for aAx eller rommessig korrelasjonsawik forbundet med en spredning som krysser forskyvningen, en "DIP MOVE OUT"-spredning. Denne spredningen avhenger ikke av en overflate-posisjonsfeil. For et sett med reflektorer eller tilfeldige ref leks jonspunkter opptrer det et uttrykk eller en forspenning forbundet med den midlere "DIP MOVE OUT". Det rommessige korrelasjonsawik Ax som bestemmes i samsvar med fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen, inneholder da et rommessig korrelasjonsawik forbundet med posisjonsfeilen og det rommessige korrelasjonsawik forbundet med stati-stikkene for helning av reflektorene eller refleksjonspunktene. I den foregående ligning III representerer AtM slik som verifisert ved hjelp av rom-tidsawiket AxM

AtM for to vilkårlige bilder Ai, Bj som utgjør et forutbestemt bildepar, tidskorrelasjons-awiket for de to betraktede bildene, AxM representerer det rommessige korrelasjonsawik i retningen x, AyM representerer midtpunkt-awiket på retningen y, A(h<2>) representerer det midlere forskyvningsawik for de to betraktede bilder, og Aa representerer avviket utledet fra undersøkelseskablene, idet utledningen er blitt definert som tidligere.

På figur 3a og 3b er vist verdien av interkorrelasjons-koef f isienter mellom bildeparene, idet interkorrelasjons-koef f isienten for hvert bildepar er dannet av to identiske bilder som i virkeligheten svarer til den maksimale verdi for autokorrelasjons-koeffisienten normalisert til 1. På figur 3 er vist verdiene av tidsmessige interkorrelasjons-koeffisienter for hvert av de betraktede bildepar Ai, Bj, Ck.

I den tidligere nevnte ligning er parametrene a, b, c, d parametere forbundet med retningscosinusene (le cosine direc-teur) til de betraktede midtpunkter for den tilsvarende reflektor. På figur 3c er den reflektoren som er betegnet R vist, samt retningscosinusene $6 for normalen til reflektoren.

Parameteren a oppfyller ligningen:

Parameteren b oppfyller ligningen:

Parameter c oppfyller ligningen:

Parameteren d oppfyller ligningen:

I de foregående ligninger som oppfylles av parametrene a,b,c,d representerer V middelkvadrat-hastigheten til den seismiske bølge med hensyn til reflektoren, V* representerer hastigheten korrigert efter dynamisk korrelasjon som en funksjon av den betraktede mottager, og a0 representerer en vilkårlig utledet middelverdi.

Ifølge en fordelaktig karakteristikk ved fremgangsmåten i henhold til den foreliggende oppfinnelse, dannes det videre for minst hver av de rommessige awiksverdier AxM og/eller tiden AtM for korrelasjonen i forhold til to vilkårlige bilder Ai, Bj som hver utgjør et bildepar, de nevnte interkorrelasjons-koef f isienter, koeffisienter slik som CAx^^j og KAxt^Bj, for for hver å danne en gruppe med verdier. Gruppene med verdier kan for eksempel bestå av grupper oppnådd i samsvar med den allerede antydede fremgangsmåte som er vist på figurene 3a og 3b. Fremgangsmåten består videre i å etablere for hvert bildepar Ai, Bj et representativt awiksdiagram for hver bilde Ai, Bj i et rom AtM, AxM og middel-verdier av forskyvningen for hvert betraktet bilde. Et slikt diagram er vist på figur 4 i et tilsvarende plan At, Ax hvor verdiene AtM, AxM er vist. I diagrammet som er vist på figur 4, vil man se at punktene A3, B2 og Cl som har forskyvningsverdier som ligger ved siden av hverandre, har et rommessig korrelasjonsawik AxM mindre enn 5 meter. Da spredningen eller "DIP MOVE OUT"-uttrykket hovedsakelig er nærliggende i de tre tilfellene som svarer til bildene A3, B2 og Cl, kan slutte at x-posisjoneringen er nøyaktig. Ved-rørende bildene Al, Bl, Cl som har forskyvninger med lave, men forskjellige verdier, ser man på samme måte at disse ligger nær hverandre, og det er usannsynlig at den mulige posisjonsfeil er nøyaktig kompensert av helningsuttrykket. Angående det seismiske bilde C3 for hvilket forskyvningen er 2300 meter, er det punkt som er representativt for det betraktede bildet til venstre for B3, og forskyvningen for dette er 2000 meter, og for C2 der forskyvningen er 1800 meter og B2, 1450 meter, A3 1390 meter, Cl 1300 meter, A2 og Bl 900 meter, og Al 410 meter. Denne forspenningen bekreftes videre av fortegnet med middelretningen til fallene angitt på seksjonen. Refleksjonspunktet stiger opp helningen med forskyvningen.

Man vil også se at de seismiske bilder er omgruppert på middellinjene til midtpunktene, eller "binge-linjene" på nivået for tidsforskyvningene: linje 1 nedenfor, linje 2 i midten, linje 3 over med en forskyvning på omkring 2 millisekunder .

De bilder for hvilke de midlere forskyvningsverdier ligger ved siden av hverandre, blir følgelig bestemt av en hovedsakelig innrettet posisjon i forhold til dimensjonen AtM, bildene A3, B2, Cl på figur 4.

Man vil selvsagt forstå at awiksdiagrammet som er vist på figur 4 kan etableres på grafisk måte, som vist på figur 4, eller ved hjelp av et beregningsprogram som for eksempel består av tre deler. Området for tilsvarende verdier av rommessige eller tidsmessige korrelasjonsawik AxM, AtM.

I henhold til et annet spesielt fordelaktig trekk ved fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen, blir det, for å bestemme posisjonsinformasjon i forhold til seismiske bilder Ai, Bj på retningen y transversalt til arbeidsretningen, etablert en ulikhets-koeffisient betegnet A±j ifølge ligningen:

I denne ligningen representerer p verdien av den rommessige interkorrelasjons-koef f isient CAxAi>Bj for eksempel, og Bo en vilkårlig konstant verdi som er reOpresentativ for den midlere støyverdi av bildeelementene til bildene Ai, Bj. I den seismiske operasjon som utføres i samsvar med den opp-funne fremgangsmåte, er verdien av Bo på vilkårlig måte satt til 1,25. Ved å følge etableringen av ulikhets-koeffisientene d^ i forhold til hvert bildepar Ai, Bj, består fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen videre av at det fra verdiene d^ for ulikhets-koeffisienten dannes et todimensjonalt diagram, hvilket diagram består i å tilordne hvert bilde Ai, Bj og hvert par Ai, Bj de tilsvarende koeffisienter di3 assimilert til avstanden mellom punktene Ai og Bj.

I det spesielle tilfellet med bildene Al, Bl, Cl, A2, B2, C2, A3, B3, C3, blir det dannet ni punkter for hvilke avstandene mellom hvert par er kjent.

En grafisk representasjon der et plan med punkter svar-ende til de nevnte bilder Ai, Bj og deres respektive avstand, gjør det mulig å vise et diagram som vist på figur 5b. Det er således tilveiebrakt et diagram hvor alle avstandene er vist nøyaktig, idet feilene er fordelt på en homogen måte til hvert av punktene. I det eksempelet som er vist på figur 5, blir avstanden A2, Bl lik 0,66, halve avstanden A3, Cl som blir 1,34 o.s.v. Koherensen for 36 stykker med avstandsdata er meget god, og den viser seg å være bare svakt følsom for den eneste parameteren for støynivået Bo som er innført. Idet hvert av punktene er forbundet med åtte andre ved hjelp av en avstand, finner man så åtte verdier for hver bildeposi-sjon. Det er i virkeligheten bemerkelsesverdig at selv de største avstandene, for eksempel Al, C3 som svarer til en interkorrelasjons-koeffisient på 0,25 stemmer med de kortere avstandene, for eksempel B3, C3, hvor interkorrelasjons-koef f isienten blir 0,69.

Det oppnådde punktdiagram er videre fordelt i en logisk rekkefølge idet forskyvningsverdiene krysser fra venstre til høyre.

En modell av den vilkårlige orienteringen til reflektorene viser at mengden med tidskorrelasjons-awik At som adskiller to seismiske bilder, har en varians som kan tolkes som kvadratet av en avstand i et ikke-ortonormert rom hvor aksene representerer forskyvningen av kvadratet på den ene side, og y-posisjonen på den annen. Det skal bemerkes at måleenheten på hver av aksene samt den vinkel de danner seg imellom, er knyttet til de statistiske parameterne for for-delingen av reflektorene. Man legger merke til at på det eksperimentelle diagrammet finnes den virkelige verdi av forskyvningene. Man kan så identifisere innretningene A3, B3, C3, A2, B2, C2 og Al, Bl, Cl med verdien av y, henholdsvis 150, 75 og 0 meter, og konkludere med at den tilveie-brakte omgruppering i felles midtpunkter var korrekt.

Det skal også bemerkes at linjene A3, B3, C3, A2, B2, C2 og Al, Bl, Cl ikke er parallelle men konvergerer betydelig. Fra et topografisk synspunkt kan dette forklares ved hjelp av en korrekt utledning på innsamlingslinjen A, sterkere enn den som er tilveiebrakt på innsamlingslinjen B og enda sterkere enn den som er tilveiebrakt på innsamlingslinjen C. En undersøkelse av disse diagrammene i andre tidsvinduer på det samme sted, har vist at denne forspenningen i virkeligheten ikke gjentas, og at de tre linjene i gjennomsnitt er hovedsakelig parallelle, noe som antyder en korrekt innsetting i felles topografiske midtpunkter.

Fremgangsmåten for behandling av data fra en"seismografisk undersøkelse i samsvar med oppfinnelsen, kan med fordel utføres ved hjelp av et behandlingsapparat som omfatter en datamaskin, for å muliggjøre tilveiebringelse av alle rom-tidsinterkorrelasjons-koeffisientene for hvert bildepar Ai, Bj og ulikhets-koeffisientene Dij. Datamaskinen kan omfatte et permanentlager med et beregningsprogram for alle det nevnte koeffisienter og parametere.

Det er nå blitt beskrevet en framgangsmåte og en anord-ning for behandling av data fra en seismologisk undersøkelse som har en spesielt god ytelse, og som er bemerkelsesverdig ved at den først tillater verifisering av at de seismiske bilder kan ordnes i et plan og at det kan innføres en avstand mellom dem, idet avstanden blir innført fra en korrelasjonsbehandling av bildepar dannet av to disktinkte bilder.

Claims (13)

1. Fremgangsmåte for behandling av data fra en seismografisk undersøkelse ved innsetting (eller samling) i et felles midtpunkt der nevnte data blir omgruppert for å danne en rekke bilder, hvor bildene utgjøres av bildeelementer definert i rommessig posisjon i forhold til en arbeidsretning og har et forutbestemt amplitydenivå idet det for hvert bildepar utføres en behandling ved korrelasjon av amplitydenivået til de tilsvarende bildeelementer for mellom to distinkte bilder å fastslå en interkorrelasjons-koeffisient for å kompensere lokaliseringsfeil i posisjonen av bildene, karakterisert ved at korrelasjonsbehandlingen er en behandling ved hjelp av rommessig korrelasjon på minst en rommessig posisjonsdimensjon av bildeelementene.

2. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at korrelasjonsbehandlingen er en behandling ved hjelp av rom-tids-korrelasjon i bildeelementenes tidsdimensjon.

3. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at efter korrelasjonspro-sessen, bestemmes rom-tids-forskyvninger mellom hvert bildepar, forskyvningene tilordnes verdier som er representative for de betraktede bildeelementers amplitydenivåer, og de tilsvarende verdier summeres efter forskyvning for hvert bildepar for å redusere signal/støy-forhoIdet til det resulterende bilde.

4. Fremgangsmåte for tredimensjonal behandling av marine, seismografiske undersøkelsesdata ifølge krav 1, karakterisert ved at nevnte data blir omgruppert for å danne en rekke bilder (Al, A2, ....An); (Bl, B2, ...Bn); (Cl, C2, ...Cn), idet nevnte data er tilveiebrakt fra en av en rekke med N innsamlingslinjer som tillater definisjon av n middellinjer for ekvidistante midtpunkter (1 til n) i forhold til en bevegelig seismisk kilde, på en arbeidsretning, på hver innsamlings linje, og til en rekke geofoner anordnet på en undersøkelseskabel tilordnet hver kilde, idet bildene (Ai, Bj, Ck) defineres av bildeelementer for en x-abcisse i en retning parallell med arbeidsretningen, og har et respektivt amplitydenivå Ai(X(t), Bj (x, t), Ck(X(t), og ved at det for hvert bildepar Ai, Bj utføres en korrelasjonsbehandling av amplitydenivået for de tilsvarende bildeelementer for mellom to distinkte bilder Ai, Bj, Ck å etablere en interkorrelasjons-koeffisient for å kompensere lokaliseringsfeil som skyldes feil i kablenes lokalisering.

5. Fremgangsmåte ifølge krav 4, karakterisert ved at bildene Ai, Bj, Ck for hvilke interkorrelasjons-koeffisienten er større enn en forut bestemet verdi, blir summert på en måte som reduserer sig-nal/ støy-forhoIdet.

6. Fremgangsmåte ifølge krav 4, karakterisert ved at korrelasjonsbehandlingen består i å etablere mellom to distinkte bilder Ai, Bj, en interkorrelasjons-koef f isient med en form: idet korrelasjons-behandlingen består av en rommessig korrelasjon på x-dimensjonen.

7. Fremgangsmåte ifølge krav 6, karakterisert ved at det rommessige avvik for minimum korrelasjon (AXm) mellom to bilder Ai, Bj blir oppnådd for en maksimum interkorrelasjons-koeffisient

8. Fremgangsmåte ifølge krav 6, karakterisert ved at det i tillegg til en rommessig korrelasjon blir utført en tidskorrelasjon, der interkorrelasjons-koeffisienten har formen: idet et rom-tids-awik (AxM,AtM) for minimum korrelasjon mellom to bilder Ai, Bj blir oppnådd for en maksimal interkorrelasjons-koef f isient KAx, AtAirB:j.

9. Fremgangsmåte ifølge krav 8, karakterisert ved at rom-tids-awiket (AXm,AtM) for to vilkårlige bilder Ai, Bj tilfredsstiller en ligning: hvor a, b, c og d er parametere tilknyttet retningscosinusene til det betraktede midtpunkt, AyM representerer avviket for to midtpunkter på retningen y, A(h<2>) representerer forskyv-ningsawiket mellom to betraktede bilder, og Aa representerer avviket som er utledet fra relative undersøkelseskabler til innsamlingslinjer, henholdsvis Ai, Bj.

10. Fremgangsmåte ifølge krav 8, karakterisert ved at for minst en av verdiene av det rommessige korrelasjonsawik AxM og/eller det tidsmessige korrelasjonsawik AtM, i forhold til to vilkårlige bilder Ai, Bj: ordnes interkorrelasjons-koef fis ientenes C& x^. Bi ol? KAXjAtfti^j på en måte slik at det for hver dannes en gruppe med verdier, for hvert bildepar Ai, Bj tilveiebringes et representativt awiksdiagram for hvert bilde Ai, Bj i et rom AtM, AxM og midlere forskyvningsverdier for hvert bilde.

11. Fremgangsmåte ifølge krav 10, karakterisert ved at i bilder for hvilke verdiene av den midlere forskyvning ligger i nærheten av hverandre, bestemmes av en posisjon som er hovedsakelig innrettet i forhold til dimensjonen AtM.

12. Fremgangsmåte ifølge krav 5, karakterisert ved at for å bestemme posisjonsinformasjon vedrørende bildene Ai, Bj på y-retningen på tvers av arbeidsretningen, blir det for hvert bildepar Ai, Bj: tilveiebrakt en ulikhets-koef f isient dAj som tilfredsstiller ligningen: hvor p representerer en verdi av den rommessige interkorrelasjons-koef f isient cAXfti^j og Bo representerer en vilkårlig konstant verdi som er representativ for det midlere sig-nal/støy-f orhold for bildelementene til bildene Ai, Bj, fra verdier d i:i av ulikhets-koef f isienten dannet et todimensjonalt diagram, hvilket diagram består av tilordning til hvert bilde Ai, Bj og et bildepar Ai, Bj de tilsvarende koeffisienter di3 assimilert til avstand mellom punktene Ai og Bj.

13. Apparat for behandling av seismografiske undersøkelses-data omfattende innsetting (eller samling) i et felles midtpunkt der nevnte data blir omgruppert for å danne en rekke bilder, hvor bildene utgjøres av bildeelementer definert i rommessig posisjon i forhold til en arbeidsretning og har et forutbestemt amplitydenivå idet det for hvert bildepar ut-føres en behandling ved korrelasjon av amplitydenivå et til de tilsvarende bildeelementer for mellom to distinkte bilder å fastslå en interkorrelasjons-koeffisient for å kompensere lokaliseringsfeil i posisjonen av bildene, karakterisert ved at det omfatter en datamaskin som er innrettet for å tilveiebringe en samling med rom-tids-interkorrelasjons-koef f isienter for hvert bildepar Ai, Bj og en ulikhetskoef f isient Dij, og ved at det omfatter et permanent lager som inneholder et program for beregning av gruppen med koeffisienter eller parametere.