NO303480B1 - Transformasjonskodingsinnretning - Google Patents

Description

Bakgrunn for oppfinnelsen

Oppfinnelsens område

Oppfinnelsen angår en transformasjonskodingsinnretning som utfører båndkompresjon av bildedata ved benyttelse av et lineært transformasjonskodingssystem.

Beskrivelse av den kjente teknikk

Fig. 1 er et blokkskjerna som illustrerer en transformasjonskodingsinnretning ifølge den kjente teknikk og som er vist for eksempel i W.H. Chen, W.K. Pratt, "Scene Adaptive Coder", (IEEE Transactions on communications, vol. COM-32, nr. 3, mars 1984). På fig. 1 betegner henvisningstallet 1 en blokkingsdel for blokking av inngangssignaler, henvisningstallet 2 betegner en lineær transformasjonsdel for utførelse av todimensjonal, lineær transformasjon av blokksignalene, henvisningstallet 3 betegner en avsøkingstransformasjonsdel for omordning av signalrekker innenfor blokken, henvisningstallet 4 betegner en kvantiserings-del, henvisningstallet 5 betegner en kodingsdel, henvisningstallet 6 betegner en sendingsbuffer, og henvisningstallet 7 betegner en kodingsstyredel.

I det følgende skal virkemåten beskrives. Blokkingsdelen 1 innmater digitaliserte inngangsbildesignaler 101 for ett enkeltbilde, og oppdeler signalene i todimensjonale blokker som har n bildeelementer i de horisontale og vertikale retninger (n er et naturlig tall, f. eks. n = 4, 8, 16). Den lineære transf ormas jonsdel 2 anvender todimensjonal, lineær transformasjon (f.eks. ortogonal transformasjon, såsom diskret cosinustransfor-masjon) på de blokkede bildesignaler 102, og frembringer transformasjonskoeffisientblokker 103 i romfrekvensområdet. I dette tilfelle kan den todimensjonale, diskrete cosinustransfor-mas jon, f.eks. av 8 x 8 bildeelementblokker

f(x,y) (x, y = 0, 1, ..., 7) gis ved følgende formel:

for u, v = 0, 1, ..., 7, hvor

hvor x, y er koordinater i bildeelementområdet, og u, v er koordinater i transformasjonsområdet.

Egenskaper til transformasjonskoeffisientblokkene F(u, v) skal beskrives basert på fig. 2. Verdier av F(u, v) angir i hvilken grad respektive romfrekvenskomponenter blir inkludert i de blokkede bildesignaler 102. Frekvensen i den horisontale retning blir høy når verdien av u blir stor, og frekvensen i den vertikale retning blir høy når verdien av v blir stor. Dette betyr at verdien av F(0, 0) svarer til intensiteten eller styrken av likespenningskomponenten av det blokkede bildesignal 102, og verdien av F(7, 7) svarer til styrken av vekselspenningskomponen-ten som har høye frekvenser i både de horisontale og vertikale retninger. For en monotoni-bildeblokk, såsom bakgrunnen, hvor variasjonen av verdier av bildeelementer er liten, fremkommer betydningsfulle eller signifikante ikke-null-koeffisienter følgelig bare ved lavere frekvenskomponenter, og null-koef f isienter fremkommer ved de fleste høyere frekvenskomponenter. For en bildeblokk av kantpartiet eller liknende, hvor variasjonen av verdier av bildeelementer er stor, fremkommer derimot signifikante ikke-null-koef f isienter ikke bare ved lavere frekvenskomponenter, men også ved høyere frekvenskomponenter.

Deretter omordner avsøkingstransformasjonsdelen 3 overføringskoeffisientene innenforoverføringskoeffisientblokken 103, for eksempel i rekkefølgen av den på fig. 2 viste pil, og utmater transformasjonskoeffisientrekker 104. I den foregående blokk på 8 x 8 bildeelementer utmates koeffisientrekkene for 64 fortløpende koeffisienter for én blokk. Omordningen utføres ved sikksakkavsøking fra transformasjonskoeffisienter med lavere frekvenskomponenter, hvor det er sannsynlig at signifikante koeffisienter skal opptre, til transformasjonskoeffisienter med høyere frekvenskomponenter, hvor det ikke er sannsynlig at signifikante koeffisienter skal opptre, slik at de signifikante koeffisienter fortsetter i den fremre halvdel og null-koeffisientene fortsetter i den bakre halvdel så mye som mulig. Deretter kvantiserer kvantiseringsdelen 4 transformasjonskoeffisientrekkene 104 i en gitt kvantiseringstrinnstørrelse 109, og utmater kvantiserte nivårekker Q(u, v) 105. Kodingsdelen 5 tildeler koder til de kvantiserte nivårekker 105 og utmater kodede data 106 til sendingsbufferen 6.

Den todimensjonale koding med variabel lengde skal nå beskrives som et eksempel på kodetildelingsmetode. Denne utføres ved at antallet av fortløpende null-kvantiserte nivåer (heretter betegnet som "kjøring") og de ikke-null-kvantiserte nivåer kombineres for de kvantiserte nivårekker 105, og én Huffman-kode tildeles for den kombinerte hendelse (kjøringsnivået). Når det for eksempel dreier seg om de kvantiserte nivårekker som er vist på fig. 3, blir hendelsen (kjøringsnivået) som følger: (0, 20), (2, 15), (4, 5), (3, 2), (7, 1), EOB,

hvor EOB er et merke som indikerer at ikke-null-kvantisert nivå ikke eksisterer siden da, og null-kvantisert nivå fortsetter inntil slutten av blokken. Når det dreier seg om de kvantiserte nivårekker, tildeles følgelig de forutbestemte Huffman-koder til respektive av de seks hendelser innbefattet EOB.

Deretter utjevner sendingsbufferen 6 den varierende mengde av de kodede biter og sender koden 107 med konstant hastighet til overføringslinjen. Kodingsstyredelen 7 utfører tilbakekoplingskontroll av kvantiseringstrinnstørrelsen 109 på adaptiv måte ut fra bufferbelegningen 108 som er en datareststør-relse i sendingsbufferen 106, og utmater den til kvantiseringsdelen 4. Dette betyr at når bufferbelegningen eller bufferopptattheten 108 er stor, gjøres kvantiseringstrinnstørrelsen 9 stor for å redusere mengden av kodede biter, og inngangsbildet kvantiseres på grov måte. Når derimot bufferopptattheten 108 er liten, gjøres kvantiseringstrinnstørrelsen 9 liten for å redusere mengden av de kodede biter, og inngangsbildet kvantiseres på fin måte. Da antallet av ikke-null-kvantiserte nivåer er vesentlig forskjellig avhengig av om kvantiseringstrinnstørrelsen 109 er stor eller liten, varierer mengden av de kodede biter vesentlig

fra flere titalls ganger til flere tusen ganger.

EP-A-0 260 748 som angir den nærmeste kjente teknikk som den foreliggende oppfinnelse utgår fra, viser en anordning for bithastighetsreduksjon som er egnet for en transformasjonskodingsinnretning av den type som er beskrevet ovenfor. Denne kjente innretning, så snart den er forsynt med den nevnte anordning, omfatter en oppdelingsanordning for oppdeling av en inngangssignalrekke i signalblokker, en lineær transformasjonsanordning for utførelse av en lineær transformasjonsoperasjon på signalblokkene og for oppnåelse av en rekke transformasjonskoeffisienter i rekkefølge fra de lavere frekvenskomponenter til de høyere frekvenskomponenter, en kvantiseringsanordning for kvantisering i rekkefølge av hver av transformasjonskoeffisientene i rekken av transformasjonskoeffisienter som utmates fra den lineære transformasjonsanordning, en telleanordning for telling av antallet av fortløpende nullkvantisertnivåer i de kvantiserte transformasjonskoeffisienter som kvantiseres av kvantiseringsanordningen, og for utmating av dennes tellingsverdier, en terskelbestemmende anordning for bestemmelse av terskelverdien av antallet av fortløpende nullkvantisertnivåer som skal overføres, en nullkvantisertnivå-utgangsanordning for utmating av nullkvantisertnivåer når den aktiveres, en kodingsanordning for koding av utgangssignalene fra kvantiseringsanordningen, en sendingsbuffer for lagring av koder som utmates av kodingsanordningen, og en styreanordning for bestemmelse av størrelsen av det kvantiseringstrinn som benyttes av kvantiseringsanordningen basert på sendingsbufferens buffer-opptatthet.

Fig. 4 er et blokkskjerna som viser en annen kjent transformasjonskodingsinnretning som svarer til den transformasjonskodingsinnretning som er beskrevet i EP-A-0 267 578. På fig. 4 betegner henvisningstallet 10 en avgjørelsesdel som tillater bare transf ormas jonskoef f isientene innenfor det foreskrevne overføringsområde å passere, tallet 11 betegner en sammenlikningsdel som sammenlikner transformasjonskoef f isienten med terskelverdien, tallet 12 betegner en overføringsområde-bestemmelsesdel for bestemmelse av overf øringsområdet for transf ormas jonskoef f isienten, tallet 13 betegner en terskelinnstillingsdel for innstilling av terskelverdien, og tallet 14 betegner en styredel for bestemmelse av kvantiseringsegenskapene og terskelverdien.

Virkemåten skal beskrives i det følgende. Blokkingsdelen 1 innmater digitaliserte inngangsbildesignaler 101 for ett enkeltbilde, og inndeler signalene i todimensjonale blokker som har n bildeelementer i de horisontale og vertikale retninger (n er et naturlig tall, f. eks. n = 4, 8, 16). Den lineære transf ormas jonsdel 2 anvender todimensjonal, lineær transformasjon (f.eks. ortogonal transformasjon, såsom diskret cosinustransfor-masjon) på de blokkede bildesignaler 102, og frembringer transformasjonskoeffisientblokker 103 i romfrekvensområdet.

Deretter sammenlikner sammenlikningsdelen 11 transf ormas jonskoef f isientblokken 103 med terskelverdien 111 som avgis fra terskelinnstillingsdelen 13, og utmater de avgjørelsesresul-tater 112 som er store. Overføringsområde-bestemmelsesdelen 12 summerer de avgjørelsesresultater 112 som er store for hver blokk, og bestemmer til hvilken koeffisient sendingen eller overføringen skal utføres, og utmater overføringsområdet 114. Dvs., overføringsområde-bestemmelsesdelen 12 summerer de avgjørelsesresultater 112 som er store i 64 stykker som oppnås for de 64 koeffisienter i blokkene på 8 x 8 bildeelementer. Som et resultat, dersom mange avgjørelsesresultater indikerer at transformasjonskoeffisientblokken 103 er mindre enn terskelverdien 111, kan bare lavere frekvenskomponenter sendes eller overføres, og overføringsområdet 114 er derfor lite. Dersom derimot mange avgjørelsesresultater indikerer at transformasjonskoef f isientblokken er større enn terskelverdien 111, må ikke bare lavere frekvenskomponenter, men også høyere frekvenskomponenter overføres, og overføringsområdet 114 blir derfor stort. Av-søkingstransformasjonsdelen 3 omordner transformasjonskoeffisientene innenfor transf ormas jonskoef f isientblokken 103, f .eks. i rekkefølgen for den på fig. 2 viste pil, og utmater transf ormasjonskoef f isientrekker 104. Omordningen utføres ved sikksakkav-søking fra transf ormas jonskoef f isienter med lavere frekvenskomponenter, hvor det er sannsynlig at signifikante koeffisienter skal opptre, til transformasjonskoeffisienter med høyere frekvenskomponenter hvor det ikke er sannsynlig at signifikante koeffisienter skal opptre, slik at de signifikante koeffisientrekker fortsetter så lenge som mulig. Deretter utmater avgjørelsesdelen 10 bare transf ormas jonskoef f isientene 110 av transformasjonskoeffisientrekkene 104 innenfor det gitte overføringsområde 114. Kvantiseringsdelen 4 kvantiserer transformasjonskoeffisientene 110 i gitte kvantiseringskarakteristikker 115, og utmater kvantiserte nivåer 105. Kodingsdelen 5 tildeler koder basert på de kvantiseringskarakteristikker 115 som benyttes i kvantiseringsdelen 4, de kvantiserte nivåer 105 og overføringsområdet 114, og utsender kodene 106 til overføringslinjen eller liknende. Styredelen 14 styrer også kvantiseringskarakteristikkene 115 og terskelverdien 113 på adaptiv måte ved hjelp av mengden av de kodede biter av inngangsbildet. Dvs., når inngangsbildet kvantiseres grovt og mengden av kodede biter reduseres, utmates både kvantiseringskarakteristikkene 115 og terskelverdien 113 i store verdier. Når derimot inngangsbildet kvantiseres fint og mengden av kodede biter økes, utmates både kvantiseringskarakteristikkene 115 og terskelverdien 113 i små verdier.

Den på fig. 1 viste transformasjonskodingsinnretning ifølge den kjente teknikk har problemer ved at kvantiseringen må utføres for hvilken som helst koeffisient, og mengden av de kodede biter varierer vesentlig avhengig av hvorvidt kvantise-ringstrinnstørrelsen er stor eller liten, og styringen av kodingen er derfor vanskelig.

Også den på fig. 4 viste transformasjonskodingsinnretning ifølge den kjente teknikk har problemer ved at alle transformasjonskoeffisienter må oppnås for å bestemme koef-fisientoverføringsområdet, selv om ikke-null-transformasjonskoeffisientene som skal kodes og overføres, er begrenset, og den behandlingstid som kreves for den lineære transformasjon, kan derfor ikke reduseres.

Sammendrag av oppfinnelsen

For å løse de ovenfor omtalte problemer ved den kjente teknikk, er det et formål med oppfinnelsen å tilveiebringe en transformasjonskodingsinnretning hvor koeffisientoverføringsområdet bestemmes i overensstemmelse med de kvantiserte nivårekker innenfor transf ormas jonsblokken, og den behandlingstid som kreves for den lineære transformasjon og kvantiseringen, reduseres, og variasjonen av mengden av de kodede biter forminskes.

I overensstemmelse med en første side ved oppfinnelsen er det tilveiebrakt en transf ormas jonskodingsinnretning i hvilken en lineær transformasjonsoperasjon utføres på en inngangssignal rekke, og transformasjonskoeffisienter kvantiseres og kodes i rekkefølge fra de lavere lavere frekvenskomponenter til de høyere frekvenskomponenter i transformasjonsområdet, idet transforma-sj onskodingsinnretningen omfatter

en oppdelingsanordning for oppdeling av inngangssignal-rekken i signalblokker,

en lineær transformasjonsanordning for utførelse av en lineær transformasjonsoperasjon på signalblokkene og for oppnåelse av en rekke transformasjonskoeffisienter i rekkefølge fra de lavere frekvenskomponenter til de høyere frekvenskomponenter,

en kvantiseringsanordning for kvantisering i rekkefølge av hver av transformasjonskoeffisientene i rekken av transformasjonskoeffisienter som utmates fra den lineære transformasjonsanordning,

en telleanordning for telling av antallet av fortløp-ende nullkvantisertnivåer i de kvantiserte transformasjonskoeffisienter som kvantiseres av kvantiseringsanordningen, og for utmating av dennes tellingsverdier,

en terskelbestemmende anordning for bestemmelse av terskelverdien av antallet av fortløpende nullkvantisertnivåer som skal overføres,

en nullkvantisertnivå-utgangsanordning for utmating av nullkvantisertnivåer når den aktiveres,

en kodingsanordning for koding av utgangssignalene fra kvantiseringsanordningen,

en sendingsbuffer for lagring av koder som utmates av kodingsanordningen, og

en styreanordning for bestemmelse av størrelsen av det kvantiseringstrinn som benyttes av kvantiseringsanordningen basert på sendingsbufferens buffer-opptatthet,

hvilken innretning er kjennetegnet ved at den omfatter

en avgjørelsesanordning for oppnåelse av én ytterligere transformasjonskoeffisient fra den lineære transformasjonsanordning når og bare når tellingsverdien av fortløpende nullkvantisertnivåer er mindre enn terskelverdien, og for aktivering av nullkvantisertnivå-utgangsanordningen for senere transformasjonskoeffisienter når tellingsverdien er lik terskelverdien, og

at den terskelverdibestemmende anordning bestemmer terskelverdien basert på sendingsbufferens bufferopptatthet.

Ifølge en ytterligere side ved oppfinnelsen er det tilveiebrakt en transformasjonskodingsinnretning i hvilken en todimensjonal, lineær transformasjonsoperasjon utføres på en inngangssignalrekke, og transf ormas jonskoef f isienter kvantiseres og kodes i rekkefølge fra lavere frekvenskomponenter til høyere frekvenskomponenter i transformasjonsområdet, idet transformasjonskodingsinnretningen omfatter

en oppdelingsanordning for oppdeling av inngangs-signalrekken i inngangssignalblokker,

en første transf ormas jonsanordning for anvendelse av en éndimensjonal, lineær transformasjonsoperasjon på de oppdelte inngangssignalblokker, for å oppnå en éndimensjonal transforma-sj onskoef fisientblokk,

en andre transformasjonsanordning for ytterligere anvendelse av en ortogonal, éndimensjonal lineær transformasjonsoperasjon på den éndimensjonale transf ormasjonskoef f isientblokk, for å oppnå en rekke todimensjonale koeffisienter i rekkefølge fra de lavere frekvenskomponenter til de høyere frekvenskomponenter,

en kvantiseringsanordning for kvantisering av hver todimensjonal transformasjonskoeffisient som utmates fra den andre transformasjonsanordning,

en telleanordning for telling av antallet av fortløp-ende nullkvantisertnivåer i verdiene av de kvantiserte transfor-mas jonskoef f isienter som kvantiseres av kvantiseringsanordningen, og for utmating av tellingsverdiene av disse,

en terskelbestemmende anordning for bestemmelse av terskelen av antallet av fortløpende nullkvantisertnivåer som skal overføres,

en hendelseslagringsanordning for lagring som blokkhendelser av verdien av kvantiserte transf ormas jonskoef f isienter som er ikke-nullkvantisertnivåer, og antallet av fortløpende nullkvantisertnivåer som telles av tellingsanordningen før ikke-nullkvantisertnivåene fremkommer,

en kodingsanordning for tildeling av koder til hver hendelse som lagres i hendelseslagringsanordningen,

en sendingsbuffer for lagring av koder som utmates av

kodingsanordningen, og

en styreanordning for bestemmelse av størrelsen av det kvantiseringstrinn som benyttes av kvantiseringsanordningen, basert på sendingsbufferens buffer-opptatthet,

hvilken innretning er kjennetegnet ved at den omfatter

en avgjørelsesanordning for oppnåelse av en ytterligere todimensjonal transformasjonskoeffisient fra den andre transformasjonsanordning når verdien av fortløpende nullkvantisertnivåer er mindre enn terskelverdien, og for avslutning av den andre transformasjons- og kvantiseringsprosess for senere todimensjonale transformasjonskoeffisienter når tellingsverdien er lik terskelverdien, og

at den terskelbestemmende anordning bestemmer terskelverdien basert på sendingsbufferens buffer-opptatthet.

Ytterligere fordelaktige utførelser av oppfinnelsen er angitt i de uselvstendige krav.

I transformasjonskodingsinnretningen ifølge oppfinnelsen utføres lineær transformasjon for inngangssignalrekkene, og transformasjonskoeffisientene kvantiseres og kodes i rekkefølge fra koeffisienter med lavere frekvenskomponenter til koeffisienter med høyere frekvenskomponenter i transformasjonsområdet.

I transformasjonskodingsinnretningen ifølge oppfinnelsen utføres deretter den lineære transformasjon og kvantiseringen i kombinasjon i den gitte rekkefølge for inngangssignalblokken, og antallet av fortløpende nullkvantisertnivåer telles, og dersom tellingsverdien overskrider den gitte terskelverdi, utføres ikke den lineære transformasjon, men en eventuell restkvantiserings-utmating gjøres lik null. Dvs., basert på antallet av de fortløpende nullkvantisertnivåer, foretas en avgjørelse med hensyn til hvorvidt den neste transf ormas jonskoef f isient beregnes av den lineære transformasjon eller ikke. Dersom avgjørelsen er at transformasjonskoeffisienten ikke beregnes, gjøres verdien av kvantiseringsutmatingen lik null.

Kort beskrivelse av tegningene

Fig. 1 er et blokkskjerna som viser en transformasjonskodingsinnretning ifølge den kjente teknikk, fig. 2 er et forklarende diagram som illustrerer egenskapen til en transformasjonskoeffisientblokk, fig. 3 er et forklarende diagram som illustrerer tildeling av koder, fig. 4 er et blokkskjema som viser en annen transf ormas jonskodingsinnretning ifølge den kjente teknikk, fig. 5 er et blokkskjema som viser en transformasjonskodingsinnretning ifølge en første utførelse av oppfinnelsen, fig. 6 er et flytskjema som illustrerer virkemåten av transfor-mas jonskodingsinnretningen på fig. 5, fig. 7 er et blokkskjema som viser en transformasjonskodingsinnretning ifølge en andre utførelse av oppfinnelsen, fig. 8 er et flytskjema som illustrerer virkemåten av transformasjonskodingsinnretningen på fig. 7, fig. 9 er et blokkskjema som viser en transformasjonskodingsinnretning ifølge en tredje utførelse av oppfinnelsen, fig. 10 er et flytskjema som illustrerer virkemåten av transformasjonskodingsinnretningen på fig. 9, fig. 11 er et blokkskjema som viser en transformasjonskodingsinnretning ifølge en fjerde utførelse av oppfinnelsen, og fig. 12 er et flytskjema som illustrerer virkemåten av transformasjonskodingsinnretningen på fig. 11.

Nærmere beskrivelse av de foretrukne utførelser

En første utførelse av oppfinnelsen skal nå beskrives basert på fig. 5 og 6. På fig. 5 betegner tallet 21 en lineær transformasjonsdel for utførelse av lineær transformasjon av blokkede signaler i forutbestemt rekkefølge, tallet 2 betegner en teller for telling av antallet av de fortløpende null-kvantiserte nivåer, tallet 23 betegner en avgjørelsesdel for sammenlikning av tellingsverdien med terskelverdien og for å foreta en avgjørelse med hensyn til om den lineære transformasjon av den neste koeffisient skal utføres eller ikke, tallet 24 betegner en null-koeffisientutgangsdel for utmating av de null-kvantiserte nivåer av det gitte antall, og tallet 25 betegner en terskelinnstillingsdel for innstilling av terskelverdien. Sammensetningen av utførelsen svarer til den som er vist på fig.

4 bortsett fra det som er beskrevet ovenfor.

I det følgende skal virkemåten beskrives. På liknende måte som for den på fig. 4 viste innretning, inndeles digitaliserte inngangsbildesignaler 101 for ett enkeltbilde i todimensjonale blokker ved hjelp av blokkingsdelen 1, og blir blokkede bildesignaler 102. Den lineære transf ormas jonsdel 21 anvender den lineære transformasjon på de blokkede bildesignaler 102 i den rekkefølge som er vist f.eks. ved pilen på fig. 2, og utmater en transformasjonskoeffisient 121 (trinn STII). Kvantiseringsdelen 4 kvantiserer transf ormas jonskoef f isientene 121 i gitte kvantiseringskarakteristikker 115, og utmater kvantiseringskoef f isienter 120 (trinn ST12). Telleren 22 teller antallet av de fortløpende, kvantiserte nivåer 120 som har verdien null (trinn ST13, ST15). Dersom det ikke-null-kvantiserte nivå 120 utmates fra kvantiseringsdelen 4, nullstilles tellingsverdien 122 og blir lik null (trinn ST14). Avgjørelsesdelen 23 sammenlikner den innmatede tellingsverdi 122 med terskelverdien 123 som avgis fra terskelinnstillingsdelen, og prosessen forgrenes til følgende behandling (trinn ST16). (I) Dersom tellingsverdien er mindre enn terskelverdien, utmater avgjørelsesdelen 23 avgjørelsesresultatet 124 som indikerer at den neste koeffisient beregnes av den lineære transformasjon til den lineære transformasjonsdel 21. Deretter utfører den lineære transf ormas jonsdel 21 den lineære transformasjon kontinuerlig. (II) Dersom tellingsverdien er lik terskelverdien, utmater avgjørelsesdelen 23 avgjørelsesresultatet 124 som indikerer at den lineære transformasjon ikke utføres fra den neste koeffisient til den siste koeffisient til den lineære transformasjonsdel 21, og utmater antallet 125 av koeffisienter hvor den lineære transformasjon ikke utføres. Null-koeffisient-utgangsdelen 24 utmater de null-kvantiserte nivårekker 126 av det gitte antall 125 til kodingsdelen 5 (trinn ST17).

Slik som allerede generelt beskrevet, da styrken av transf ormas jonskoef f isientene blir svak fra lavere frekvenskomponenter til høyere frekvenskomponenter, blir de kvantiserte nivåer lik null fortløpende med høy sannsynlighet ved høyere frekvenskomponenter. Når kvantiseringen utføres i rekkefølge fra lavere frekvenskomponenter til høyere frekvenskomponenter og de null-kvantiserte nivåer telles, kan følgelig, ved den lille terskelverdi, da ovennevnte betingelse (II) er tilfredsstilt ved koeffisienter med forholdsvis lavere frekvenskomponenter, den behandlingstid som er nødvendig for å beregne transformasjonskoef f isientene, reduseres i vesentlig grad.

Kodingsdelen 5 tildeler koder basert på kvantiseringskarakteristikkene 115 som benyttes i kvantiseringsdelen 4, kvantiseringskoeffisientene 120 og null-kvantiseringskoef f isientrekkene 126, og sender kodene 128 til overføringslinjen eller liknende. Videre styrer styredelen 14 kvantiseringskarakteristikkene 115 og terskelverdien 127 på adaptiv måte ved hjelp av mengden av de kodede biter av inngangsbildet. Dvs., for å redusere mengden av de kodede biter av inngangsbildet, da kvantiseringen må utføres på grov måte, gjøres kvantiseringskarakteristikkene 115 store og terskelverdien 127 gjøres liten, slik at overføringen til høyere frekvenskomponenter ikke utføres. For derimot å øke mengden av de kodede biter, da kvantiseringen må utføres på fin måte, gjøres kvantiseringskarakteristikkene 115 små og terskelverdien 127 gjøres stor, slik at overføringen til høyere frekvenskomponenter utføres og bildekvaliteten av det dekodede bilde ikke forringes.

Selv om en kombinasjon av den todimensjonale, lineære transformasjon og kvantiseringen er blitt beskrevet i ovenstående utførelse, kan liknende virkninger oppnås også ved kombinasjon av den éndimensjonale eller tredimensjonale, lineære transformasjon og kvantiseringen.

En andre utførelse av oppfinnelsen skal beskrives basert på fig. 7 og fig. 8. Tallet 31 betegner en kvantiserings-del for utførelse av kvantisering under styring av et avgjørel-sesresultat 138, tallet 32 betegner en terskelinnstillingsdel for innstilling av terskelverdien basert på bufferopptatthet 134, og tallet 33 betegner en avgjørelsesdel for sammenlikning av tellingsverdien 136 fra telleren 22 med terskelverdien 137.

I det følgende skal virkemåten beskrives.

Digitaliserte inngangsbildesignaler 101 på én bit-gruppeenhet blokkes og utsettes deretter for lineær transformasjon. Avsøkingstransformasjonsdelen 3 omordner transformasjonskoeffisientene, og kvantiseringsdelen 31 kvantiserer transforma-s jonskoef f isientene 104 med den gitte kvantiseringstrinnstørrelse 135 og utmater kvantiseringskoeffisientrekkene 131 (trinn ST22). Kodingsstyredelen 7 bestemmer kvantiseringstrinnstørrelsen 135 ut fra sendingsbufferens 6 bufferopptatthet 134 og utmater denne til kvantiseringsdelen 31. Terskelinnstillingsdelen 32 bestemmer terskelverdien 137 også ut fra bufferopptattheten 134, og utmater. denne til avgjørelsesdelen 33. Telleren 22 teller antallet av de fortløpende nullverdier blant de kvantiserte nivårekker 131, og dersom det ikke-null-kvantiserte nivå utmates fra kvantiseringsdelen 31, nullstilles tellingsverdien 136 og blir lik null (trinn ST24). Avgjørelsesdelen 33 sammenlikner den innmatede tellingsverdi 136 med terskelverdien 137 som avgis fra terskelinnstillingsdelen 32, og utmater avgjørelsesresultatet 138 til kvantiseringsdelen 31. Kvantiseringsdelen 31 forgrenes til følgende behandling i overensstemmelse med avgjørelsesresultatet 138 (trinn ST26): (I) Dersom avgjørelsesresultatet 138 indikerer at tellingsverdien er mindre enn terskelverdien, kvantiseres også den neste koeffisient i den samme kvantiseringstrinnstørrelse 135. (II) Dersom avgjørelsesresultatet 138 indikerer at tellingsverdien er lik terskelverdien, utføres ikke kvantiseringen og de null-kvantiserte nivåer utmates fra den neste koeffisient til den siste koeffisient.

På fig. 3, for eksempel, når terskelverdien innstilles på 4 eller 5, blir hendelsen og antallet av koeffisienter som utfører kvantiseringen, som følger: Når terskelverdien er 4, blir hendelsen (0, 20), (2, 15), EOB, og antallet av koeffisienter som utfører kvantiseringen, blir åtte fra Q(0, 0) til Q(2, 1).

Når terskelverdien er 5, blir hendelsen (0, 20), (2, 15), (4, 5), (3, 2), EOB, og antallet av koeffisienter som utfører kvantiseringen, blir atten fra Q(0, 0) til Q(3, 2).

Slik som allerede generelt beskrevet, da styrken av transf ormasjonskoef f isientene blir svak fra lavere frekvenskomponenter til høyere frekvenskomponenter, blir kvantiseringsnivåene Q(u, v) som er et resultat av kvantiseringen, lik null fort-løpende med høy sannsynlighet ved høyere frekvenskomponenter. Når kvantiseringen utføres i rekkefølge fra lavere frekvenskomponenter til høyere frekvenskomponenter og de null-kvantiserte nivåer telles, kan følgelig, ved den lille terskelverdi (111), da ovennevnte betingelse (II) er tilfredsstilt ved koeffisienter med forholdsvis lavere frekvenskomponenter, antallet av operasjo-nene og mengden av de kodede biter for å muliggjøre stans av kvantisering og koding av transformasjonskoeffisientene med høyere frekvenskomponenter, reduseres. I innretningen ifølge den kjente teknikk som er vist på fig. 1, da mengden av de kodede biter styres bare av kvantiseringstrinnstørrelsen 109, varierte følgelig mengden av de kodede biter raskt avhengig av om kvantiseringstrinnstørrelsen 109 er stor eller liten. Terskelinnstillingsdelen 32 styrer imidlertid terskelverdien 137 på adaptiv måte, og den raske variasjon av mengden av de kodede biter kan derved undertrykkes. Dette betyr at når bufferopptattheten 134 er liten, gjøres terskelverdien 137 liten og koef-fisientoverføringsområdet begrenses, og mengden av de kodede biter med den lille kvantiseringstrinnstørrelse 135 kan derved undertrykkes. Når derimot bufferopptattheten 134 er stor, settes terskelverdien 137 stor, og koeffisienter for høyere frekvenskomponenter kan derved overføres og forringelse av bildekvaliteten av det dekodede bilde kan hindres.

Ifølge denne utførelse, da alle transformasjonskoeffisienter ikke nødvendigvis trenger å kvantiseres når kvantiseringen utføres ved benyttelse av en digital signalprosessor eller liknende, kan også antallet av operasjoner reduseres vesentlig og ytterligere virkninger kan oppnås.

Selv om kombinasjon av den todimensjonale, lineære transformasjon og kvantiseringen er blitt beskrevet i ovenstående utførelse, kan liknende virkninger oppnås også ved kombinasjon av den éndimensjonale eller tredimensjonale, lineære transformasjon og kvantiseringen.

Da avgjørelsen om hvorvidt de etterfølgende transformasjonskoeffisienter skal kvantiseres og kodes eller ikke, utføres i avhengighet av antallet av de fortløpende null-kvantisert-nivåer, oppnås det ifølge oppfinnelsen, slik som ovenfor beskrevet, virkninger ved at behandlingstiden og mengden av de kodede biter som kreves for kvantiseringen, kan reduseres vesentlig uten å forringe bildekvaliteten av det dekodede bilde.

I det følgende skal en tredje utførelse av oppfinnelsen beskrives basert på fig. 9 og fig. 10. På fig. 9 betegner tallet 42 en hendelseslagringsdel for midlertidig lagring av en hendelse bestående av en verdi av et ikke-null-kvantisert-nivå blant det kvantiserte nivå 131 og tellingsverdien 136 ved dette tidspunkt, og tallet 43 betegner en kodetildelingsdel for tildeling av koder til hendelsen.

Heretter skal virkemåten beskrives.

Digitaliserte inngangsbildesignaler 101 for ett enkeltbilde inndeles i blokker på N x N bildeelementer, og utsettes deretter for lineær transformasjon. Avsøkingstrans-formasjonsdelen 3 omordner transformasjonskoeffisientene og utmater transformasjonskoeffisientrekkene F(n) 104 (trinn ST31). Kodingsstyredelen 7 bestemmer kvantiseringstrinnstørrelsen 135 ut fra sendingsbufferens 6 bufferopptatthet 134 og utmater denne til kvantiseringsdelen 31. Terskelinnstillingsdelen 32 bestemmer terskelverdien 137 også ut fra bufferopptattheten 134 og utmater denne til avgjørelsesdelen 33. Som den innledende innstilling gjøres tellerens 22 tellingsverdi 136 lik null, og lagringsinnholdet i hendelseslagringsdelen 42 slettes, og koeffisientantallet i i transformasjonskoeffisientrekkene F(n) 104 som utgjøres av transformasjonskoeffisientene på N<2>, gjøres lik 1 (trinn ST32). Kvantiseringsdelen 31 kvantiserer F(i) som er én av transf ormas jonskoef f isientrekkene F(n) 104 i kvantiseringstrinn-størrelsen 135, og utmater Q(i) som er én av de kvantiserte nivårekker Q(n) 131 (trinn ST34). Dersom verdien av Q(i) ikke er null, lagrer hendelseslagringsdelen 42 et sett omfattende tellerens 22 tellingsverdi 136 og Q(i) som er det ikke-null-kvantisertnivået, som en hendelse. Deretter nullstilles telleren 22 og tellingsverdien 136 blir lik null (trinn ST36). Dersom Q(i) ikke er det siste kvantiserte nivå, utføres kvantisering av den neste transf ormas jonskoef f isient kontinuerlig (trinn ST40, ST41). Dersom verdien av Q(i) er null, adderer telleren 22 1 til tellingsverdien 136 (trinn ST37). Deretter sammenlikner avgjørel-sesdelen 33 den innmatede tellingsverdi 136 med terskelverdien 137 og utmater avgjørelsesresultatet 138 til hendelseslagringsdelen 42. Dersom avgjørelsesresultatet 138 indikerer at tellingsverdien (136) er lik terskelverdien (137) (trinn ST38), eller dersom Q(i) er det siste kvantiserte nivå av de kvantiserte nivårekker Q(n) (trinn ST40), utmater hendelseslagringsdelen 42 den hendelse 142 som er lagret forøyeblikket, og behandlingen av bildeelementblokken avsluttes (trinn ST42). Kodetildelingsdelen 43 tildeler Huffman-koder og adderer EOB til den utmatede hendelse 142, og utmater de kodede data 143 til sendingsbufferen 6. Dersom det derimot ikke finnes noen hendelse 142 som skal utmates, da det er en betydningsløs eller ikke-signifikant blokk, utmates en kode som representerer den ikke-signifikante blokk, som de kodede data 143 til sendingsbufferen 6.

På den annen side styres kvantiseringen i kvantiseringsdelen 31 av avgjørelsesresultatet 138 fra avgjørelsesdelen 33, og dersom tellingsverdien (136) er lik terskelverdien (137), avsluttes kvantiseringsbehandlingen for de etterfølgende transformasjonskoeffisienter.

På fig. 3, for eksempel, når terskelverdien er satt lik 4 eller 5, blir den hendelse som lagres i hendelseslagringsdelen

42 og antallet av koeffisienter som utfører kvantiseringen, som følger: Når terskelverdien er 4, da de fire null-kvantisert-nivåer fortsetter fra Q(5) til Q(8), er betingelsen for avslutning av kvantiseringen tilfredsstilt og hendelsen lagres som et sett med null kjøring (set of zero run) og verdien av det ikke-null-kvantiserte nivå er (0, 20), (2, 15), og antallet av transformasjonskoeffisientene som utfører kvantiseringen, blir åtte fra Q(l) til Q(8).

Når terskelverdien er 5, da de fem null-koeffisienter fortsetter fra Q(14) til Q(18), er den lagrede hendelse (0, 20), (2, 15), (4, 5), (3, 2), og antallet av koeffisientene som utfører kvantiseringen, blir 18 fra Q(l) til Q(18).

Da intensiteten eller styrken av transformasjonskoeffisientene blir svak fra lavere frekvenskomponenter mot høyere frekvenskomponenter, blir generelt, slik som allerede beskrevet, de kvantiserte nivårekker Q(n) 131 som er et resultat av kvantiseringen, lik null fortløpende med høy sannsynlighet etter hvert som n blir stor. Etter hvert som terskelverdien 137 gjøres liten, begrenses følgelig overføringsområdet for koeffisientene, og antallet av koeffisientene som krever kvantisering, blir lite og mengden av de kodede biter blir også redusert. Dersom terskelverdien 137 styres ved tilbakekopling på adaptiv måte ut fra bufferopptattheten 134 på liknende måte som kvantiserings-trinnstørrelsen 135, kan følgelig antallet av de kodede biter utjevnes på finere måte.

Ifølge denne utførelse, da alle transformasjonskoef f isienter ikke nødvendigvis kvantiseres når bare nødvendige transf ormas jonskoef f isienter oppnås, kan antallet av operasjoner for å oppnå transformasjonskoeffisientene reduseres, og ytterligere virkninger kan oppnås.

Selv om kombinasjon av den todimensjonale, lineære transformasjon og kvantiseringen er blitt beskrevet i ovennevnte utførelse, kan liknende virkninger oppnås også ved kombinasjon av den endimensjonale eller tredimensjonale, lineære transformasjon og kvantiseringen.

I det følgende skal en fjerde utførelse av oppfinnelsen beskrives basert på fig. 11 og fig. 12. På fig. 11 betegner tallet 50 en éndimensjonal, lineær transformasjonsdel for utførelse av éndimensjonal, lineær transformasjon av de blokkede bildesignaler 102, og tallet 51 betegner en annen éndimensjonal, lineær transformasjonsdel for utførelse av éndimensjonal, lineær transformasjon av utgangssignaler fra den éndimensjonale, lineære transformasjonsdel 50 i en annen retning.

Heretter skal virkemåten beskrives.

Digitaliserte inngangsbildesignaler 101 for ett enkeltbilde inndeles i blokker på N x N bildeelementer ved hjelp av blokkingsdelen 1. De blokkede bildesignaler 102 utsettes for f.eks. den éndimensjonale, lineære transformasjonsoperasjon i rekkeretningen ved hjelp av den éndimensjonale, lineære transf ormas jonsdel 50, og blir en éndimensjonal transformasjonskoeffisientblokk 151 med N x N elementer (trinn ST51). Som innledende innstilling gjøres tellerens 22 tellingsverdi 136 lik null, og lagringsinnholdet i hendelseslagringsdelen 42 slettes, og koeffisientantallet i av de todimensjonale transformasjonskoeffisienter på N2 stykker som avsøkes i den avsøkingsrekkefølge som er vist på fig. 2, gjøres lik 1 (trinn ST52). Deretter utfører den éndimensjonale, lineære transformasjonsdel 51 den éndimensjonale, lineære transformasjonsoperasjon i kolonneretnin-gen som står vinkelrett på den éndimensjonale, lineære transfor-masjonsblokk 151, og én av de todimensjonale transformasjonskoef f isienter F(i) av koef f isientantallet i utmates (trinn ST53). Kodingsstyredelen 7 bestemmer kvantiseringstrinnstørrelsen 135 ut fra sendingsbufferens 6 bufferopptatthet 134 og utmater denne til kvantiseringsdelen 41. Terskelinnstillingsdelen 32 bestemmer terskelverdien 137 også ut fra bufferopptattheten 134, og utmater denne til avgjørelsesdelen 33. Kvantiseringsdelen 41 kvantiserer transformasjonskoeffisienten F(i) 152 i kvantiseringstrinnstør-relsen 135 og utmater det kvantiserte nivå Q(i) 153 (trinn ST54). Deretter tas en avgjørelse angående hvorvidt det kvantiserte nivå Q(i) er null eller ikke (trinn ST55). Dersom verdien av Q(i) ikke er null, lagrer hendelseslagringsdelen 42 et sett bestående av tellerens 22 tellingsverdi 136 og Q(i) som er det ikke-null-kvantiserte nivå, som en hendelse. I dette tilfelle gjør telleren 22 tellingsverdien 136 lik null (trinn ST56). Dersom på den annen side kvantiseringskoeffisienten Q(i) er null i trinnet ST55, adderer telleren 22 1 til tellingsverdien 136 (trinn ST57). Avgjørelsesdelen 33 sammenlikner tellingsverdien 136 med terskelverdien 137 (trinn ST58) og utmater avgjørelsesresultatet 138. Dersom avgjørelsesresultatet 138 indikerer at tellingsverdien 136 er lik eller større enn terskelverdien 137, stopper den éndimensjonale, lineære transformasjonsdel 51 og kvantiseringsdelen 41 behandlingen (trinn ST59). Et sett av antallet av null-koef f isientene blant de kvantiserte nivåer og verdien av de ikke-null-kvantiserte nivåer som er lagret i hendelseslagringsdelen 42, utmates til kodetildelingsdelen 43 (trinn ST62). Ved sammenlikningen av tellingsverdien 136 med terskelverdien 137 i avgjørelsesdelen 33 slik som ovenfor beskrevet, dersom tellingsverdien 136 er mindre enn terskelverdien 137 eller dersom behandlingen i trinnet ST56 avsluttes, tar hendelseslagringsdelen 42 en avgjørelse angående hvorvidt koef f isientantallet i blir lik N<2>eller ikke (trinn ST60). Dersom koeffisientantallet i er likN<2>, dvs. Q(i) er det siste kvantiserte nivå, utmater hendelseslagringsdelen 42 hendelsen 154 som er lagret for øyeblikket (trinn ST62), og behandlingen av bildeelementblokken slutter. Kodetildelingsdelen 43 tildeler Huffman-koder og adderer EOB til den utmatede hendelse 154, og utmater de kodede data 155 til sendingsbufferen 6. Dersom det derimot ikke finnes noen hendelse 155 som skal utmates, da det er en ikke-signifikant blokk, utmates en kode som representerer den ikke-signifikante blokk, som de kodede data 155 til sendingsbufferen 6. Dersom koeffisientantallet i er lik N<2>eller mindre, og Q(i) ikke er det siste kvantiserte nivå, adderes 1 til koeffisientantallet i (trinn ST61), og operasjonen og kvantiseringen av den neste todimensjonale transformasjonskoeffisient F(i) utføres kontinuerlig.

Da alle todimensjonale transformasjonskoeffisienter ikke alltid er nødvendige ved den éndimensjonale, lineære transformasjonsoperasjon for første gang, beregnes bare de éndimensjonale transf ormas jonskoef f isienter som er nødvendige for å beregne de todimensjonale transformasjonskoeffisienter, og derved kan antallet av operasjoner for å oppnå transformasjonskoeffisientene reduseres, og ytterligere virkninger kan oppnås.

Claims (6)

1. Transf ormas jonskodingsinnretning i hvilken en lineær transformasjonsoperasjon utføres på en inngangssignalrekke, og transformasjonskoeffisienter kvantiseres og kodes i rekkefølge fra de lavere lavere frekvenskomponenter til de høyere frekvenskomponenter i transformasjonsområdet, idet transformasjonskodingsinnretningen omfatter

en oppdelingsanordning (1) for oppdeling av inngangs-signalrekken (101) i signalblokker, en lineær transformasjonsanordning (2; 21) for utfør-else av en lineær transformasjonsoperasjon på signalblokkene (102) og for oppnåelse av en rekke transformasjonskoeffisienter (104; 121) i rekkefølge fra de lavere frekvenskomponenter til de høyere f rekvenskomponenter, en kvantiseringsanordning (4; 31) for kvantisering i rekkefølge av hver av transformasjonskoeffisientene (104; 121) i rekken av transformasjonskoeffisienter (104; 121) som utmates fra den lineære transformasjonsanordning (2; 21), en telleanordning (22) for telling av antallet av fortløpende nullkvantisertnivåer i de kvantiserte transformasjonskoef f isienter (120; 131) som kvantiseres av kvantiseringsanordningen (4; 31), og for utmating av dennes tellingsverdier (122; 136), en terskelbestemmende anordning (25; 32) for bestemmelse av terskelverdien (123; 137) av antallet av fortløpende nullkvantisertnivåer som skal overføres, en nullkvantisertnivå-utgangsanordning (24) for utmating av nullkvantisertnivåer (126) når den aktiveres, en kodingsanordning (5; 43) for koding av utgangssignalene (120; 131) fra kvantiseringsanordningen (4; 31), en sendingsbuffer (6) for lagring av koder (128; 132) som utmates av kodingsanordningen (5; 43), og en styreanordning (7; 14) for bestemmelse av størrelsen av det kvantiseringstrinn som benyttes av kvantiseringsanordningen (4; 31) basert på sendingsbufferens (6) buffer-opptatthet, KARAKTERISERT VED at den omfatter en avgjørelsesanordning (23; 33) for oppnåelse av én ytterligere transformasjonskoeffisient fra den lineære transfor-mas jonsanordning (2; 21) når og bare når tellingsverdien (122; 136) av fortløpende nullkvantisertnivåer er mindre enn terskelverdien (123; 137), og for aktivering av nullkvantisertnivå-utgangsanordningen (24) for senere transformasjonskoeffisienter når tellingsverdien (122; 136) er lik terskelverdien (123; 137), og at den terskelverdibestemmende anordning (25; 32) bestemmer terskelverdien (123; 137) basert på sendingsbufferens (6) buf fer-opptatthet.

2. Transformasjonskodingsinnretning ifølge krav 1, KARAKTERISERT VED at den terskelbestemmende anordning (25; 32) utmater den terskelverdi som er bestemt tidligere.

3. Transformasjonskodingsinnretning ifølge krav 1, KARAKTERISERT VED at den terskelbestemmende anordning (25; 32) reduserer terskelverdien (123; 137) når sendingsbufferens (6) buffer-opptatthet er på en lav verdi.

4. Transformasjonskodingsinnretning ifølge krav 1, KARAKTERISERT VED at den at den omfatter en avsøkingstransformasjonsanordning (3) for omordning av transformasjonskoeffisientene (103) som utmates fra den lineære transformasjonsanordning (2) i rekkefølge fra de lavere frekvenskomponenter til de høyere frekvenskomponenter, og en hendelseslagringsanordning for lagring som blokkhendelser av verdien av kvantiserte transformasjonskoef f isienter som er ikke-nullkvantisertnivåer, og antallet av fortløpende nullkvantisertnivåer som telles av tellingsanordningen (22) før ikke-nullkvanti sertnivåene fremkommer, idet kodingsanordningen (5; 43) tildeler koder til hver hendelse som er lagret i hendelseslagringsanordningen, og avgjørelsesanordningen kvantiserer én ytterligere transformasjonskoef f isient i kvantiseringsanordningen når tellingsverdien av fortløpende nullkvantisertnivåer som telles av tellingsanordningen, er mindre enn terskelverdien, og avslutter kvantiseringen av senere transformasjonskoef f isienter når tellingsverdien er lik terskelverdien.

5. Transformasjonskodingsinnretning i hvilken en todimensjonal, lineær transformasjonsoperasjon utføres på en inngangssignalrekke, og transformasjonskoef f isienter kvantiseres og kodes i rekkefølge fra lavere frekvenskomponenter til høyere frekvenskomponenter i transformasjonsområdet, idet transforma-sj onskodingsinnretningen omfatter en oppdelingsanordning (1) for oppdeling av inngangs-signalrekken (101) i inngangssignalblokker (102), en første transformasjonsanordning (50) for anvendelse av en éndimensjonal, lineær transformasjonsoperasjon på de oppdelte inngangssignalblokker (102), for å oppnå en éndimensjonal transformasjonskoeffisientblokk (151), en andre transformasjonsanordning (51) for ytterligere anvendelse av en ortogonal, éndimensjonal lineær transformasjonsoperasjon på den éndimensjonale transformasjonskoeffisientblokk (151), for å oppnå en rekke todimensjonale koeffisienter (152) i rekkefølge fra de lavere frekvenskomponenter til de høyere f rekvenskomponenter, en kvantiseringsanordning (41) for kvantisering av hver todimensjonal transformasjonskoeffisient (152) som utmates fra den andre transformasjonsanordning (51), en telleanordning (22) for telling av antallet av fortløpende nullkvantisertnivåer i verdiene av de kvantiserte transformasjonskoeffisienter som kvantiseres av kvantiseringsanordningen, og for utmating av tellingsverdiene av disse, en terskelbestemmende anordning (32) for bestemmelse av terskelen av antallet av fortløpende nullkvantisertnivåer som skal overføres, en hendelseslagringsanordning (42) for lagring som blokkhendelser av verdien av kvantiserte transformasjonskoeffisienter som er ikke-nullkvantisertnivåer, og antallet av fortløpende nullkvantisertnivåer (136) som telles av tellingsanordningen (22) før ikke-nullkvantisertnivåene fremkommer, en kodingsanordning (43) for tildeling av koder til hver hendelse som lagres i hendelseslagringsanordningen (42), en sendingsbuffer (6) for lagring av koder som utmates av kodingsanordningen (43), og en styreanordning (7) for bestemmelse av størrelsen av det kvantiseringstrinn som benyttes av kvantiseringsanordningen (41), basert på sendingsbufferens (6) buffer-opptatthet, KARAKTERISERT VED at den omfatter en avgjørelsesanordning (33) for oppnåelse av en ytterligere todimensjonal transformasjonskoeffisient fra den andre transformasjonsanordning når verdien av fortløpende nullkvantisertnivåer er mindre enn terskelverdien, og for avslutning av den andre transformasjons- og kvantiseringsprosess for senere todimensjonale transformasjonskoeffisienter når tellingsverdien er lik terskelverdien, og at den terskelbestemmende anordning (32) bestemmer terskelverdien basert på sendingsbuf ferens (6) buf fer-opptatthet.

6. Transformasjonskodingsinnretning ifølge krav 5, KARAKTERISERT VED at den terskelbestemmende anordning (32) reduserer terskelverdien når sendingsbufferens (6) buffer-opptatthet er på en lav verdi.