NO301577B1 - Fremgangsmåte for fremstilling av en stabil vaksineblanding og fremgangsmåte for stabilisering av interleukin i en vaksineblanding - Google Patents

Fremgangsmåte for fremstilling av en stabil vaksineblanding og fremgangsmåte for stabilisering av interleukin i en vaksineblanding Download PDF

Info

Publication number
NO301577B1
NO301577B1 NO920161A NO920161A NO301577B1 NO 301577 B1 NO301577 B1 NO 301577B1 NO 920161 A NO920161 A NO 920161A NO 920161 A NO920161 A NO 920161A NO 301577 B1 NO301577 B1 NO 301577B1
Authority
NO
Norway
Prior art keywords
interleukin
antigen
bacterial
rhil
alum
Prior art date
Application number
NO920161A
Other languages
English (en)
Other versions
NO920161L (no
NO920161D0 (no
Inventor
Subramonia Pillai
Garvin Bixler
Original Assignee
American Cyanamid Co
Priority date (The priority date is an assumption and is not a legal conclusion. Google has not performed a legal analysis and makes no representation as to the accuracy of the date listed.)
Filing date
Publication date
Application filed by American Cyanamid Co filed Critical American Cyanamid Co
Publication of NO920161D0 publication Critical patent/NO920161D0/no
Publication of NO920161L publication Critical patent/NO920161L/no
Publication of NO301577B1 publication Critical patent/NO301577B1/no

Links

Classifications

    • AHUMAN NECESSITIES
    • A61MEDICAL OR VETERINARY SCIENCE; HYGIENE
    • A61KPREPARATIONS FOR MEDICAL, DENTAL OR TOILETRY PURPOSES
    • A61K39/00Medicinal preparations containing antigens or antibodies
    • A61K39/39Medicinal preparations containing antigens or antibodies characterised by the immunostimulating additives, e.g. chemical adjuvants
    • AHUMAN NECESSITIES
    • A61MEDICAL OR VETERINARY SCIENCE; HYGIENE
    • A61PSPECIFIC THERAPEUTIC ACTIVITY OF CHEMICAL COMPOUNDS OR MEDICINAL PREPARATIONS
    • A61P31/00Antiinfectives, i.e. antibiotics, antiseptics, chemotherapeutics
    • A61P31/04Antibacterial agents
    • AHUMAN NECESSITIES
    • A61MEDICAL OR VETERINARY SCIENCE; HYGIENE
    • A61PSPECIFIC THERAPEUTIC ACTIVITY OF CHEMICAL COMPOUNDS OR MEDICINAL PREPARATIONS
    • A61P31/00Antiinfectives, i.e. antibiotics, antiseptics, chemotherapeutics
    • A61P31/12Antivirals
    • AHUMAN NECESSITIES
    • A61MEDICAL OR VETERINARY SCIENCE; HYGIENE
    • A61PSPECIFIC THERAPEUTIC ACTIVITY OF CHEMICAL COMPOUNDS OR MEDICINAL PREPARATIONS
    • A61P35/00Antineoplastic agents
    • AHUMAN NECESSITIES
    • A61MEDICAL OR VETERINARY SCIENCE; HYGIENE
    • A61KPREPARATIONS FOR MEDICAL, DENTAL OR TOILETRY PURPOSES
    • A61K39/00Medicinal preparations containing antigens or antibodies
    • A61K2039/555Medicinal preparations containing antigens or antibodies characterised by a specific combination antigen/adjuvant
    • A61K2039/55505Inorganic adjuvants
    • AHUMAN NECESSITIES
    • A61MEDICAL OR VETERINARY SCIENCE; HYGIENE
    • A61KPREPARATIONS FOR MEDICAL, DENTAL OR TOILETRY PURPOSES
    • A61K39/00Medicinal preparations containing antigens or antibodies
    • A61K2039/555Medicinal preparations containing antigens or antibodies characterised by a specific combination antigen/adjuvant
    • A61K2039/55511Organic adjuvants
    • A61K2039/55522Cytokines; Lymphokines; Interferons
    • A61K2039/55527Interleukins

Description

Foreliggende oppfinnelse vedrører fremgangsmåte for fremstilling av en stabil vaksineblanding og fremgangsmåte for stabilisering av interleukin i en vaksineblanding.
Det er ofte ønskelig å forøke et antigens immunogene potens for oppnåelse av en sterkere immunrespons i organismen som immuni-seres, og for å styrke verts-motstandsdyktighet overfor det anti-genbærende stoff. En substans som forøker immunogeniteten hos et antigen som det injiseres med, kalles et hjelpestoff. Ett av de mer effektive hjelpestoffer er Freunds hjelpestoff, en vann-i-olje-emulsjon. Freunds hjelpestoff er mest effektivt når levende eller drepte mycobakterier suspenderes i emulsjonen (Freunds komplette hjelpestoff) sammen med antigen. Den intense, kroniske inflammasjon som oppstår rundt avsetninger av emulsjonen, ute-lukker imidlertid anvendelse av hjelpestoffet på mennesker. Emulsjoner som mangler mycobakterier (ufullstendig Freunds hjelpestoff) er mindre irriterende og er blitt anvendt på mennesker.
En annen type hjelpestoff er en suspensjon av mineraler på hvilke antigener adsorberes.
Visse lymfokiner er blitt vist å ha hjelpestoff-aktivitet, hvorved immunresponsen overfor et antigen forøkes. For eksempel viser Good et al. anvendelse av rekombinant humant IL-2 (rhIL-2) adsorbert på alun for forøkning av immunresponsen overfor malaria-antigen. Dette preparat ble fremstilt og anvendt umiddelbart og man fikk ikke vite stabiliteten over tid. M.F. Good et al.,
J. Immunol. 141:972-977 (1988). Nakamura et al. viste at interferon-gamma bevirket en 2-4 gangers forøkning av antistoffdannelse mot flere antigener. Nakamura et al., Nature 307: 381-382 (1984). Interleukiner er også blitt vist å øke en immunrespons overfor andre antigener. Nencioni et al., J. Immunol. 139: 800-804 (1987); Howard et al., EP 285441.
Denne oppfinnelse angår fremgangsmåte ved fremstilling av en stabil vaksineblanding, og erkarakterisert veden blanding av et antigen med en hjelpestoff-mengde av et interleukin valgt fra gruppen som består av interleukin-la, interleukin-l/3, interleukin-2, interleukin-3, interleukin-4, interleukin-5, interleukin-6, interleukin-7 eller blandinger av disse, adsorbert på en vandig suspensjon av alun slik som aluminiumhydroksyd eller aluminium fosfat i en farmasøytisk akseptabel bærer, og eventuelt et farmasøytisk akseptabelt konserveringsmiddel og eventuelt et hjelpestoff. Vaksineblandingene kan lagres.
Videre omfatter den foreliggende oppfinnelsen en fremgangsmåte for stabilisering av interleukin i en vaksineblanding, som karakteriseres ved en blanding av et antigen og en hjelpestoff-mengde av et interleukin valgt fra gruppen som består av interleukin-la, interleukin-1/3, interleukin-2, interleukin-3 , interleukin-4, interleukin-5, interleukin-6, interleukin-7 eller blandinger av disse, adsorbert på en vandig suspensjon av alun slik som aluminiumhydroksyd eller aluminiumfosfat for derved å stabilisere interleukinet under lagringsbetingelser.
Interleukinet funksjonerer under modulering av immunresponsen overfor antigenet, mens alunet stabiliserer interleukinets biologiske aktivitet. I fravær av alun har interleukiner korte halveringstider. Vaksineblandingene fremstilt ifølge den foreliggende oppfinnelse kan således oppbevares i tidsrom som ellers ville resultere i destabilisering av interleukinet. Stabilise-ringen vil i stor grad forlenge den tillatelige tid for fremstilling, forsendelse og lagring av vaksinepreparatene før administrering av vaksinepreparatet.
Det kan anvendes flere forskjellige interleukiner. Disse innbefatter interleukin-la, interleukin-l£, interleukin-2, interleukin-3, interleukin-4, interleukin-5, interleukin-6, interleukin-7 eller blandinger av disse. Deler av interleukiner med immunmodulerende aktivitet kan også anvendes. Det fore-trukkede interleukin er interleukin-2.
Interleukin kan fås fra hvilken som helst egnet kilde.
De kan fremstilles ved rekombinant DNA-metodologi. For eksempel er genene som koder for flere humane interleukiner, blitt klonet og eksprimert i mange forskjellige vertssystemer, hvilket gir mulighet for dannelse av store mengder rent humant interleukin. Videre gir visse T-lymfocyttlinjer høye nivåer av interleukin og tilveiebringer således en kilde til interleukinet.
Konserveringsmidlet kan være hvilket som helst farmasøytisk akseptabelt konserveringsmiddel. Disse innbefatter thimerosal, fenol, m-kresol, benzylalkohol, metyl- eller etylparaben og 2-fenoksyetanol.
Interleukin kan anvendes som hjelpestoff for mange forskjellige typer antigener. Vanligvis kan antigenene være partikkel-formige antigener så som bakterier, virus og makrokomponenter av celler, og løselige antigener så som proteiner, peptider, glykoproteiner og karbohydrater. Antigener av spesiell interesse er virus- eller bakterieantigener, makro-komponenter av celler, proteiner, peptider, glykoproteiner, karbohydrater, parasitter, sopp, onkogene produkter, parasittantigener, og kreftceller eller fragmenter av disse. Antigenene kan fås fra naturlige kilder, eller de kan dannes ved rekombinant DNA-teknologi eller på annen kunstig måte.
Blant de aktuelle bakterieantigener er slike som er knyttet til de humane bakteriepatogener innbefattende for eksempel typebestembar og ikke-typebestembar Haemophilus influenzae, Escherichia coli, Neisseria meningitidis, Streptococcus pneumoniae, Streptococcus pyogenes, Branhamella catarrhalis, Vibrio cholerae, Corynebacteria diphtheriae, Neisseria gonorrhoeae, Bordetella pertussis, Pseudomonas aeruginosa, Staphylococcus aureus, Streptococcus pyogenes, Klebsiella pneumoniae og Clostridium tetani. Noen spesifikke bakterielle antigener innbefatter bakterieoverflate- og yttermembran-proteiner (f.eks. fra Haemophilus influenzae, Neisseria meningitidis, Neisseria gonorrhoeae eller Branhamella catarrhalis) og bakterielle overflateproteiner (f.eks. M-proteinet fra Streptococcus pyogenes).
Virusantigener fra patogene virus innbefatter, men er ikke begrenset til, humant immunmangelvirus (typer I og II), humant T-celle-leukemivirus (typer I, II og III), respiratorisk syncytialvirus, hepatitt A, hepatitt B, hepatitt C, ikke-A- og ikke-B-hepatittvirus, herpes simplex virus (typer I og II), cytomegalo-virus, influensavirus, parainfluensavirus, poliovirus, rotavirus, koronavirus, rubellavirus, meslingvirus, varicella, Epstein Barr-virus, adenovirus, papillomvirus og gulfebervirus.
Flere spesifikke virusantigener av disse patogene virus innbefatter F-proteinet (særlig antigener som inneholder F-peptidet 283-315 beskrevet i WO89/02935 med tittelen "Respiratory Syncytial Virus: Vaccines and Diagnostic Assays" av P. Paradiso et al.) og N- og G-proteinene av respiratorisk syncytialvirus (RSV), VP4- (tidligere kjent som VP3), VP6- og VP7-polypeptider av rotavirus, kapsel-glykoproteiner av humant immunmangelvirus, S- og pre-S-antigenene av hepatitt B og herpes-glykoproteiner B og D.
Av interesse er også forskjellige antigener som er knyttet til autoimmune sykdommer så som reumatoid artritt og lupus erythematosus.
Av spesiell interesse for anvendelse i en vaksine er kapselpolymerer (CP) dannet av bakterielle patogener. Kapselpolymerer er sukkerholdige polymerer så som polymerer av sukker, sukker-syrer, aminosukkertyper, flerverdige alkoholer og sukkerfosfater. Flere kapselpolymerer og oligomerer er egnet som vaksiner.
Kapselpolymerene (CP) kan stamme fra mange forskjellige bakterietyper. Disse typer innbefatter Haemophilus influenzae, Streptococcus-arter innbefattende pneumoniae (spesielt serotyper 1, 4, 5, 6A, 6B, 9V, 14, 18C, 19F og 23F), pyogenes og agalactiae, Neisseria meningitidis (så som serogruppe a, b og c), Klebsiella pneumoniae, Pseudomonas aeruginosa og Staphylococcus aureus.
Ikke-bakterie-polymerer kan stamme fra gjærsopp og sopp, for eksempel Cryptococcus neoformans, eller karbohydratholdige enheter som finnes unikt på kreftceller eller slike som finnes i til-knytning til allergener.
Fremgangsmåtene ifølge oppfinnelsen kan i en utførelsesform karakteriseres ved at antigener kobles til et bakterietoksin av difteri, tetanus, pertussis eller kryss-reagerende materiale (CRM), eller toksoid derav, for å danne et glykokonjugat. Spesielt foretrukket kan glykokonjugatet omfatte polyribosylribitolfosfat og CRM.av difteritoksin.
j.y /
Antigenene kan anvendes til frembringelse av en immunrespons overfor et antigen i et virveldyr (så som en pattedyr-vert). Fremgangsmåten omfatter at det til dyret administreres en immuno-logisk effektiv dose av en vaksineblanding som omfatter en blanding av et antigen og en hjelpestoff-mengde av et interleukin adsorbert på et mineral i suspensjon og et tilsatt konserveringsmiddel. Vaksineblandingene er egnede for forhindring av mikrobe-infeksjoner. Antigenene kan administreres i et farmasøytisk akseptabelt bærerstoff så som fysiologisk saltløsning, eller etanolpolyoler (så som glycerol eller propylenglykol). Vaksine-blandingen kan eventuelt omfatter andre hjelpestoffer så som
vegetabilske oljer eller emulsjoner av disse, overflateaktive substanser, f.eks. heksadekylamin, oktadekylaminosyre-estere, oktadekylamin, lysolecitin, dimetyldioktadekylammoniumbromid, N,N-dioktadekyl-N•-N<1->bis(2-hydroksyetyl-propandiamin), metoksy-heksadekylglycerol og pluron-polyoler; polyaminer, f.eks. pyran, dekstransulfat, poly-IC, karbopol; peptider, f.eks. muramyldi-peptid, dimetylglycin, tuftsin; immunstimulerende komplekser (ISCOM'er); oljeemulsjoner; og mineralgeler. Antigenene som benyttes ifølge denne oppfinnelse kan også innarbeides i liposomer eller ISCOM'er. Supplerende aktive bestanddeler kan også anvendes.
Vaksinene kan administreres til et menneske eller dyr på forskjellige måter. Disse innbefatter intradermal, transdermal (så som ved anvendelse av polymerer med langsom frigjøring), intramuskulær, intraperitoneal, intravenøs, subkutan, oral og intranasal administreringsmåte. Mengden anvendt antigen i en slik vaksine vil variere avhengig av identiteten til det anvendte antigen. Justering og manipulering av etablerte doseringsområder anvendt med tradisjonelle bærerantigener for tilpasning til de foreliggende vaksiner er vel innenfor kunnskapen hos fagfolk på området. Vaksinene fremstilt ifølge den foreliggende oppfinnelse er påtenkt for anvendelse ved behandling både av ikke fullt utviklede og voksne varmblodige dyr, og spesielt mennesker. Dessuten er anvendelsen av den foreliggende blanding ikke begrenset til forebyggende anvendelse; terapeutisk anvendelse er også påtenkt (f.eks. AIDS-forebygging og -behandling).
Hjelpestoffvirkningen av interleukinet har en rekke viktige betydninger: hjelpestoffvirkningen av interleukinet kan øke konsentrasjonen av beskyttende antistoffer dannet mot antigenet i den vaksinerte organisme. Som et resultat av dette kan effektiv (d.v.s. beskyttende) vaksinasjon oppnås med en mindre mengde antigen enn det som normalt ville være nødvendig. Denne reduksjon i den fordrede mengde antigen kan føre til mer utbredt anvendelse av vaksiner som er vanskelige eller kostbare å fremstille. Dette gjelder særlig utviklingslandene, som har meget begrensede helse-tjenestebudsjetter og som har epidemier av respirasjonssykdommer, diarésykdommer og malaria. Det kan også tilveiebringe sikrere vaksinasjon når antigenet er toksisk i den konsentrasjon som normalt er nødvendig for effektiv immunisering. Ved at mengden antigen reduseres, reduseres risikoen for toksisk reaksjon.
Interleukiner kan ved hjelp av sin immunmodulerende aktivitet hjelpe til frembringelse av en beskyttende immunrespons mot marginalt eller ikke-immunogene antigener. På denne måte kan vaksineblandinger som inneholder fragmenter av større proteiner, syntetiske antigener eller produkter av rekombinant DNA-teknologi gjøres mer potente ved at de blandes med interleukiner.
Vaksine-kurer krever typisk administrering av antigen over et tidsrom på uker eller måneder for stimulering av en "beskyttende" immunrespons. En beskyttende immunrespons er en immunrespons som er tilstrekkelig til å beskytte den immuniserte vert eller det immuniserte individ mot virksom infeksjon ved et spesielt patogen eller patogener som vaksinen er rettet mot. Interleukin kan, når det ko-administreres med antigen og adsorberes på et mineral i suspensjon, fremskynde dannelsen av en beskyttende immunrespons. Dette kan redusere tidsforløpet for effektive vaksinasjonskurer.
I noen tilfeller kan det resultere i dannelsen av en beskyttende immunrespons ved en enkelt dose. Videre er vaksineblandinger ifølge denne oppfinnelse tilstrekkelig stabile ved 4°C til at vaksineblandinger kan fremstilles, transporteres og lagres.
Denne oppfinnelse er ytterligere illustrert ved de følgende eksempler.
EKSEMPLER
Eksempel I: Hjelpestoff-effekt av rhIL-1 eller rhIL-2 i
nærvær av alun med en HbOC- antigenvaksine
En lav dose (0,1/ig/mus) av Haemophilus type b CRM- (kryss-reagerende materiale)-konjugat (HbOC) ble utformet med eller uten alun (100/ug/mus) og med forskjellige konsentrasjoner av rhIL-2, rhIL-la eller rhIL-1/3 fra 1 x 10<2>til 5 x 10<5>enheter pr. mus. Alle vaksiner ble fremstilt på immuniseringsdagen og holdt ved 4°C inntil de ble injisert. Interleukiner anvendt ved fremstillingen av vaksiner ble enten rekondisjonert på utformingsdagen eller ble gjenvunnet fra fortynnet forrådsløsning (25 nq/ ral) holdt ved - 10°C. Grupper av Swiss-Webster-mus (Taconic Farms, Germantown, NY) ble injisert intramuskulært (I.M.) etter 0 og 2 uker med 0,1 ml av vaksineblandingene. Serumprøver ble oppsamlet som angitt i de forskjellige tabeller.
A. rhIL- 2 som hjelpestoff
Tabell 1 viser resultatene observert når rhIL-2 ble administrert som hjelpestoff i en musevaksinasjon, begge i fravær av alun [kolonner betegnet (-)], og i kombinasjon med alun [kolonner betegnet (+) ] . Antistoff konsentrasjoner er uttrykt som /xg/ml og ble bestemt 2, 4 og 6 uker etter administrasjonen av 0,1 fig av antigenet. Antigenet som ble anvendt ved disse undersøkelser, var HbOC. Doser av rhIL-2 administrert var i området fra 1 x 10<3>til1x 10<5>enheter pr. mus.
Som det kan sees i kolonnene betegnet (-) ovenfor, har rhIL-2 uten alun en stimulerende effekt på antistoffdannelsen. I to atskilte forsøk var for eksempel antistoffkonsentrasjonen i kontrollprøvene 0,42 )ng/ml og 2,62 ug/ ml.
Resultatene som ble observert når alun var medtatt sammen med rhIL-2 i hjelpestoffblandingen, er vist i kolonnene betegnet (+) i tabell 1. Igjen sees en betydelig stimulerende effekt. Når alun er tilstede, er imidlertid styrken av antistoffresponsen øket betydelig i forhold til responsen som observeres med ellers identiske prøver uten alun (vaksinasjoner).
Når man igjen betrakter tidspunktet på 4 uker, kan det sees at antistoffkonsentrasjonene med (+) alun er opp til mer enn 10 ganger større enn de tilsvarende antistoffkonsentrasjoner uten (-) alun. Videre er det en tilsynelatende rhIL-2-konsentra-sjonsavhengighet som ikke var tilstede i prøvene uten (-) alum. Spesifikt var den observerte korrelasjon at antistoffkonsentrasjonen øket etter hvert som rhIL-2-konsentrasjonen minket til under 1 x 105. Når det gjaldt rhIL-2 med alun, var dosen som viste seg å stimulere til den høyeste antistoffdannelse, ca. lx10<4>enheter pr. mus.
B. rhIL- 1 som hjelpestoff
Tabeller 2 og 3 viser resultater oppnådd fra immuniseringer hvor henholdsvis rhIL-la og rhIL-1/3 ble anvendt som hjelpestoff. Tabell 2 viser data oppnådd ved anti-PRP-antistoffbestemmelser (uttrykt i/Lig/ml) med 2 ukers mellomrom etter immunisering. Igjen ble forsøkene utført enten med, (+), eller uten, (-), alun.
Resultatene observert ved rhIL-la- og rhIL-l/S-hjelpestoff-blandinger var, totalt, like resultatene observert i rhIL-2-serien. Tabell 2 viser for eksempel at når rhIL-la administreres som hjelpestoff uten alun, er det en stimulerende effekt sammenliknet med en ellers identisk vaksine uten lymfokinet. Som vist i kolonnene betegnet (-), ble det observert en tendens mot minskende antistoffdannelse etter hvert som mengden av rhIL-la i hjelpestoffblandingen ble redusert fra 1 x IO<5>til 1 x IO<2>enheter pr. mus.
I nærvær av alun hadde rhIL-la også en stimulerende effekt. rhIL-la viste overraskende økende evne til stimulering av immunresponsen etter hvert som konsentrasjonen av det ble redusert.
Den optimale hjelpestoffmengde av rhIL-la i nærvær av alun var ca.
1 x IO<3>. Ved slike konsentrasjoner ble antistoffkonsentrasjonen funnet å være 2-3 ganger større enn de ellers identiske prøver uten
(-) alun.
Liknende resultater ble observert når rhIL-l£ ble anvendt som hjelpestoff, som vist i tabell 3. Dataene i tabell 3 oppsummerer resultatene av antistoffkonsentrasjonsbestemmelser utført etter 2, 4 og 6 uker for varierende konsentrasjoner av rhIL-1/3 som hjelpestoff, enten med eller uten alun. I alle, bortsett fra 6 av 21 forsøksgrupper, resulterte vaksinen med (+) alun i høyere anti-stof f konsentrasjon enn vaksinen uten (-) alun.
Eksempel II: Hjelpestoffeffekt av rhIL-la, rhIL-10,
rhIL-2 og blandinger av disse på en RSV F-proteinvaksine
For bestemmelse av om hvorvidt interleukinene kan anvendes til forsterkning av antistoffresponsen overfor en proteinvaksine, ble det utformet forskjellige konsentrasjoner av F-protein av respiratorisk syncytialvirus (RSV) med alun (endelig 100jixg/mus) og med eller uten rhIL-2 eller rhIL-la med 1 x 10<4>eller 1 x 10<5>enheter pr. mus. Grupper av Swiss-Webster-mus (5 dyr pr. gruppe) ble immunisert intramuskulært etter 0 og 2 uker. Dyrene ble tappet for blod som vist i tabell 4.
Tre doser av RSV F-protein (1, 0,1 og 0,01 ug pr. mus) ble administrert. Blant disse var bare 0,01/xg suboptimalt under de anvendte betingelser. Sammenlikning av responsen som ble sett hos de grupper som fikk vaksiner inneholdende forskjellige interleukiner, med kontrollgruppen som fikk 0,01 p. g protein i alun alene, viste ingen betydelig effekt (4-dobbelt forskjell i titer) av rhIL-2 eller rhIL-la på antistoffresponsen overfor F-protein. Imidlertid var responsene hos de rhIL-2-behandlede grupper høyere enn for kontroller med doser på 1 x 10<4>enheter pr. mus, hvilket er likt resultatene oppnådd ved HbOC-undersøkelsene. Med IL-la ser begge doser ut til å vise en viss bedring når det gjelder antistoffresponser i forhold til kontroller. Det er interessant at blandinger med 1 x 10<4>enheter pr. mus av rhIL-2 og rhIL-la ikke viste noen tegn til synergi, men snarere viste en liten reduksjon i respons i forhold til kontrollene, hvilket tyder på en mulig antagonistisk innvirkning av interleukinene.
Eksempel III. Enkeltdose- vaksinasion
Tabell 1 viser resultatene av et forsøk som viser immunresponsen overfor HbOC med rhIL-2 med og uten alun. Ved en konsentrasjon på 1 x IO<3>enheter rhIL-2 i nærvær av alun stimu-lerte en HbOC-basert vaksine en antistoff respons på 4,7/xg/ml, etter en enkelt administrering. En slik antistoffkonsentrasjon er over det terskelnivå som vanligvis er akseptert som nødvendig for beskyttelse.
Eksempel IV. Hjelpestoff- stabilitet
A. In vitro- analvse av rhIL- 2- stabilitet
For undersøkelse av stabiliteten av rhIL-2 i en alunholdig blanding, ble HbOC-antigen (2,5^g/mus) blandet med IO<4>enheter av rhIL-2 og adsorbert på aluminiumfosfat og lagret ved 4°C. Tabell 5 viser resultater observert ved en in vitro-stabilitetsanalyse. Ved analysen ble 5 x IO<3>CTLL-2-(cytotoksisk T-lymfocytt-lyse)-celler dyrket med forskjellige konsentrasjoner av rhIL-2-standard og HbOC-vaksiner. Cellene ble inkubert i medium av typen Roswell Park Memorial Institute (RPMI) som inneholdt 10% FBS ved 37° i 24 timer og pulsert med 1,0 / jlCx pr. brønn [<3>H]-tymidin i 16 timer. For bestemmelse av mengden av rhIL-2 adsorbert til alun, ble preparatet sentrifugert under klumpdannelse av alunet, og super-natanten ble analysert med hensyn til rhIL-2-aktivitet. Ifølge bestemmelsen er ca. 2/3 av rhIL-2 adsorbert til alun. Som vist i tabell 5, ble det ved undersøkelse av rhIL-2-aktivitet på tidspunkter etter aluminiumfosfat-absorpsjon, fastslått at lymfokinet beholdt sin aktivitet i opp til to uker.
B. In vivo- analvse av rhIL- 2- stabilitet
En in vivo-analyse av rhIL-2-stabilitet ble utformet. Mus ble immunisert med en HbOC/Alun/IL-2-vaksine som var blitt lagret som beskrevet ovenfor. Fire grupper på to DBA/2-mus ble immunisert med 10 Mg (protein) HbOC i CFA, alun, rhIL-2/alun eller rhIL-2 i 3 etter hverandre følgende uker. Lymfeknutene ble fjernet én uke etter injeksjon, og enkeltcelle-suspensjon ble oppnådd. 3 x IO<5>LNC ble dyrket med mitogener og forskjellige konsentrasjoner av DT, CRM og TT. Cellene ble inkubert i RPMI-medium som inneholdt 1,0% NMS ved 37°C i 3 dager, pulsert med 1,0/LiCi pr. brønn av [ 3H]-tymidin i 16 timer og høstet for telling på LS-teller. En betydelig T-cellerespons ble observert i HbOC-CFA-gruppen. I uke 2 og 3 ga imidlertid rhIL-2 forsterket T-cellerespons. Videre ser det ut til at selv HbOC alene beskytter rhIL-2 mot nedbrytning.
Ekvivalenter
Fagfolk på området vil, bare ved anvendelse av rutineforsøk, være klar over, eller være i stand til å skaffe seg kjennskap til, mange ekvivalenter til de spesifikke utførelsesformer av oppfinnelsen beskrevet i det foreliggende. Slike ekvivalenter er påtenkt å omfattes av følgende krav:

Claims (11)

1. Fremgangsmåte ved fremstilling av en stabil vaksineblanding,karakterisert vedblanding av et antigen med en hjelpestoff-mengde av et interleukin valgt fra gruppen som består av interleukin-la, interleukin-1/8, interleukin-2, interleukin-3, interleukin-4, interleukin-5, interleukin-6, interleukin-7 eller blandinger av disse, adsorbert på en vandig suspensjon av alun slik som aluminiumhydroksyd eller aluminiumfosfat i en farmasøytisk akseptabel bærer, og eventuelt et farmasøytisk akseptabelt konserveringsmiddel og eventuelt et hjelpestoff.
2. Fremgangsmåte for stabilisering av interleukin i en vaksineblanding,karakterisert vedblanding av et antigen og en hjelpestoff-mengde av et interleukin valgt fra gruppen som består av interleukin-la, interleukin-1/9, interleukin-2, interleukin-3, interleukin-4, interleukin-5, interleukin-6, interleukin-7 eller blandinger av disse, adsorbert på en vandig suspensjon av alun slik som aluminiumhydroksyd eller aluminiumfosfat for derved å stabilisere interleukinet under lagringsbetingelser.
3. Fremgangsmåte ifølge krav 1 eller 2,karakterisert vedat antigenet velges fra gruppen som består av bakterier, virus, makro-komponenter av celler, proteiner, peptider, glykoproteiner, karbohydrater, parasitter, sopp, onkogene produkter og kreftceller.
4. Fremgangsmåte ifølge krav 3,karakterisert vedat antigenet er et bakterie-antigen og velges fra gruppen som består av bakteriekapsel-polymerer, -oligomerer eller fragmenter derav, og bakterie-overflate- eller ytremembran-proteiner.
5. Fremgangsmåte ifølge krav 3,karakterisert vedat bakterieantigenet er fra et bakteriepatogen og velges fra gruppen som består av Haemophilus influenzae, Escherichia coli, Neisseria meningitidis, Streptococcus pneumoniae, Streptococcus pyogenes, Branhamella catarrhalis, Vibrio cholerae, Corynebacteria diphtheriae, Neisseria gonorrhoeae, Bordetella pertussis, Pseudomonas aeruginosa, Staphylococcus aureus, Klebsiella pneumoniae og Clostridium tetani.
6. Fremgangsmåte ifølge krav 4,karakterisert vedat bakteriekapsel-polymeren, -oligomeren eller fragmentet derav velges fra Haemophilus influenzae, Streptococcus pneumoniae, Neisseria meningitidis, Klebsiella pneumoniae, Pseudomonas aeruginosa eller Staphylococcus aureus.
7. Fremgangsmåte ifølge ethvert av kravene 1 eller 2,karakterisert vedat antigenet koples til et bakterietoksin av difteri, tetanus, pertussis eller kryssreagerende materiale (CRM), eller toksoid derav, for å danne et glykokonjugat.
8. Fremgangsmåte ifølge krav 7,karakterisert vedat glykokonjugatet omfatter polyribosylribitolfosfat og CRMig7 av difteritoksin.
9. Fremgangsmåte ifølge krav 4,karakterisert vedat bakterieoverflate- eller ytremembran-proteinet velges fra Haemophilus influenzae, Neisseria meningitidis, Neisseria gonorrhoeae eller Branhamella catarrhalis.
10. Fremgangsmåte ifølge krav 4,karakterisert vedat det som bakterieoverflate-protein anvendes M-proteinet fra Streptococcus pyogenes.
11. Fremgangsmåte ifølge krav 3,karakterisert vedat virusantigenet velges fra gruppen som består av F-protein av respiratorisk syncytialvirus, N-protein av respiratorisk syncytialvirus, G-protein av respiratorisk syncytialvirus, VP4-polypeptid av rotavirus, VP6-polypeptid av rotavirus, VP7-polypeptid av rotavirus, kapsel-glykoproteiner av humant immunmangelvirus, herpes-glykoproteiner B og D, og S- og pre-S-antigenene av hepatitt B.
NO920161A 1989-07-14 1992-01-13 Fremgangsmåte for fremstilling av en stabil vaksineblanding og fremgangsmåte for stabilisering av interleukin i en vaksineblanding NO301577B1 (no)

Applications Claiming Priority (2)

Application Number Priority Date Filing Date Title
US37974289A 1989-07-14 1989-07-14
PCT/US1990/003982 WO1991001143A1 (en) 1989-07-14 1990-07-16 Stable vaccine compositions containing interleukins

Publications (3)

Publication Number Publication Date
NO920161D0 NO920161D0 (no) 1992-01-13
NO920161L NO920161L (no) 1992-03-05
NO301577B1 true NO301577B1 (no) 1997-11-17

Family

ID=23498494

Family Applications (1)

Application Number Title Priority Date Filing Date
NO920161A NO301577B1 (no) 1989-07-14 1992-01-13 Fremgangsmåte for fremstilling av en stabil vaksineblanding og fremgangsmåte for stabilisering av interleukin i en vaksineblanding

Country Status (12)

Country Link
EP (1) EP0482076B1 (no)
JP (2) JP3485184B2 (no)
KR (1) KR0177179B1 (no)
AT (1) ATE121629T1 (no)
AU (1) AU648509B2 (no)
CA (1) CA2063587C (no)
DE (1) DE69018990T2 (no)
DK (1) DK0482076T3 (no)
ES (1) ES2075900T3 (no)
FI (1) FI104233B1 (no)
NO (1) NO301577B1 (no)
WO (1) WO1991001143A1 (no)

Families Citing this family (31)

* Cited by examiner, † Cited by third party
Publication number Priority date Publication date Assignee Title
US6406696B1 (en) 1989-10-27 2002-06-18 Tolerance Therapeutics, Inc. Methods of stimulating the immune system with anti-CD3 antibodies
DE69032484T4 (de) * 1989-10-27 1999-09-16 Arch Dev Corp Zusammensetzungen und deren verwendung zur förderung der immunopotentiation
GR1000881B (el) * 1990-08-06 1993-03-16 Praxis Biolog Inc Σταθερες συνθεσεις εμβολιου που περιεχουν ιντερλευκινες.
DK0563254T3 (da) * 1990-12-19 1996-02-12 Schering Corp Anvendelse af IL-4 til forstærkning af immunrespons på immunogener i vacciner
EP0584212A4 (en) * 1991-05-13 1994-11-30 Univ California LIPOSOMAL POLYSACCHARID VACCINE.
DE4126983A1 (de) * 1991-08-15 1993-02-18 Boehringer Mannheim Gmbh Verfahren zur herstellung von humanprotein-enthaltenden, konservierten arzneimitteln fuer infusions- oder injektionszwecke
DE69310182T2 (de) * 1992-08-10 1997-12-04 Us Gov Health & Human Serv Interleukin-4 stimulierter t-lymphozyten-zelltod
ZA936095B (en) * 1992-08-21 1994-03-14 Univ Melbourne Cytokine applications.
US6491916B1 (en) 1994-06-01 2002-12-10 Tolerance Therapeutics, Inc. Methods and materials for modulation of the immunosuppresive activity and toxicity of monoclonal antibodies
AU3541495A (en) * 1994-09-01 1996-03-22 Wisconsin Alumni Research Foundation Therapeutic remodeling in aids
US6509313B1 (en) 1996-02-28 2003-01-21 Cornell Research Foundation, Inc. Stimulation of immune response with low doses of cytokines
ATE325621T1 (de) * 1996-05-31 2006-06-15 Nat Univ Ireland Maynooth Il-12 als adjuvanz für bordetella pertussis impfstoffe
TW586934B (en) * 1997-05-19 2004-05-11 Sumitomo Pharma Immunopotentiating composition
US6270758B1 (en) 1998-10-08 2001-08-07 Duke University Substantially non-toxic biologically active mucosal adjuvants in vertebrate subjects
US6027731A (en) * 1998-11-17 2000-02-22 Wisconsin Alumni Research Foundation Pertussis toxin induced lymphocytosis
IT1302534B1 (it) 1998-12-21 2000-09-05 Fidia Advanced Biopolymers Srl Composizioni iniettabili, biocompatibili e biodegradabili comprendentialmeno un derivato dell'acido ialuronico, cellule condrogeniche, per
SK782002A3 (en) * 1999-07-21 2003-08-05 Lexigen Pharm Corp FC fusion proteins for enhancing the immunogenicity of protein and peptide antigens
US6656462B2 (en) 1999-12-03 2003-12-02 Richard S. Dondero Interleukin-1 muteins useful as vaccine adjuvants
SG10201504917PA (en) 2005-07-11 2015-07-30 Macrogenics Inc Methods For The Treatment Of Autoimmune Disorders Using Immunosuppressive Monoclonal Antibodies With Reduced Toxicity
EP1928419A1 (en) 2005-09-30 2008-06-11 Lipoxen Technologies Limited Multivalent liposomal vaccine compositions comprising polysaccharide antigens and a protein adjuvant
EP2037961B1 (en) 2006-06-14 2015-11-11 MacroGenics, Inc. Methods for the treatment of autoimmune disorders using monoclonal antibodies with reduced toxicity
JP2010520874A (ja) * 2007-03-09 2010-06-17 メルク・シャープ・エンド・ドーム・コーポレイション パピローマウイルスワクチン組成物
US10639367B2 (en) * 2012-11-02 2020-05-05 Cytuvax Composition comprising cytokine macro-aggregates
JOP20190242A1 (ar) * 2018-10-12 2020-04-12 Serum Institute Of India Pvt Ltd تركيبة لقاح توليفي تشمل فيروس شلل الأطفال ذو جرعة مخفّضة خاملة التنشيط وطريقة لتحضيرها
US20220008515A1 (en) 2018-11-16 2022-01-13 Neoimmunetech, Inc. Method of treating a tumor with a combination of il-7 protein and an immune checkpoint inhibitor
JP2023512456A (ja) 2020-01-13 2023-03-27 ネオイミューンテック, インコーポレイテッド Il-7タンパク質と二重特異性抗体の組み合わせで腫瘍を治療する方法
WO2021158783A1 (en) 2020-02-05 2021-08-12 Washington University Method of treating a solid tumor with a combination of an il-7 protein and car-bearing immune cells
EP4232070A1 (en) 2020-10-26 2023-08-30 NeoImmuneTech, Inc. Methods of inducing stem cell mobilization
WO2022094475A1 (en) 2020-11-02 2022-05-05 Neoimmunetech, Inc. Use of interleukin-7 for the treatment of coronavirus
EP4240408A1 (en) 2020-11-05 2023-09-13 Neoimmunetech, Inc. Method of treating a tumor with a combination of an il-7 protein and a nucleotide vaccine
WO2023130081A1 (en) 2021-12-30 2023-07-06 Neoimmunetech, Inc. Method of treating a tumor with a combination of il-7 protein and vegf antagonist

Family Cites Families (3)

* Cited by examiner, † Cited by third party
Publication number Priority date Publication date Assignee Title
JP2849632B2 (ja) * 1988-04-08 1999-01-20 社団法人北里研究所 ワクチン製剤
DE3818054C2 (de) * 1988-05-27 1994-02-17 Biotest Pharma Gmbh Verwendung einer Kombination aus einem Antigen bzw. einer Vakzine und humanem Interleukin zur Behandlung der Non-Responsiveness gegenüber immunologischen Defektzuständen
JPH0236129A (ja) * 1988-07-22 1990-02-06 Ajinomoto Co Inc ワクチン効果増強剤

Also Published As

Publication number Publication date
EP0482076B1 (en) 1995-04-26
KR0177179B1 (ko) 1999-03-20
JP2004002463A (ja) 2004-01-08
DE69018990T2 (de) 1995-12-14
AU648509B2 (en) 1994-04-28
NO920161L (no) 1992-03-05
AU6050090A (en) 1991-02-22
KR920703103A (ko) 1992-12-17
CA2063587A1 (en) 1991-01-15
FI104233B (fi) 1999-12-15
CA2063587C (en) 2005-08-30
WO1991001143A1 (en) 1991-02-07
NO920161D0 (no) 1992-01-13
ES2075900T3 (es) 1995-10-16
DK0482076T3 (da) 1995-07-17
ATE121629T1 (de) 1995-05-15
JPH04506663A (ja) 1992-11-19
EP0482076A1 (en) 1992-04-29
FI920132A0 (fi) 1992-01-13
FI104233B1 (fi) 1999-12-15
JP3485184B2 (ja) 2004-01-13
DE69018990D1 (de) 1995-06-01

Similar Documents

Publication Publication Date Title
NO301577B1 (no) Fremgangsmåte for fremstilling av en stabil vaksineblanding og fremgangsmåte for stabilisering av interleukin i en vaksineblanding
US7169391B2 (en) Vaccines
Nunberg et al. Interleukin 2 acts as an adjuvant to increase the potency of inactivated rabies virus vaccine.
Lin et al. Present status of the use of cytokines as adjuvants with vaccines to protect against infectious diseases
US7374751B1 (en) QS-21 and IL-12 as an adjuvant combination
AU2001270031A1 (en) QS-21 and IL-12 as an adjuvant combination
IE914436A1 (en) Use of IL-4 to enhance immune response to immunogens in vaccines
AU2002225972B2 (en) Adjuvant combination formulations
NZ250555A (en) Vaccine with enhanced immunogenicity by inclusion of a cytokine
EP1490100B1 (en) Combined dna/protein vaccine compositions
WO1999040937A2 (en) Vaccines comprising interleukin-12 and respiratory syncytial viral antigens
MXPA00007881A (en) Vaccines comprising interleukin-12 and respiratory syncytial viral antigens