NO301112B1 - Anordning ved lossepumpe som er neddykkbar i lasten i en skipslastetank - Google Patents

Description

Den foreliggende oppfinnelse vedrører en anordning ved lossepumpe, som er neddykkbar i lasten i en skipslastetank og som har et pumpeinnløp anordnet i eller ved en brønn ved bunnen av skipslastetanken, hvor pumpeanordningen omfatter en hovedpumpe og en hjelpepumpe som er drivforbundet med hovedpumpens impeller og som har en nedre innløpsende anordnet i et nivå mellom brønnens bunn og undersiden av hovedpumpens innløp og en øvre avløpsende i et nivå over undersiden av hovedpumpens skovler, og hvor lossepumpen har et avløpsrør til et avleveringssted via skipets dekk.

Ved hjelp av en i lasten neddykket lossepumpe er det mulig å losse lasten på kontrollert måte med trinnløs kapasitetskontroll ved allslags typer last. Det er mulig, særlig ved forholdsvis små skip, å benytte pumpeanordninger hvor pumpen er forbundet med drivmotoren via en forholdsvis lang aksel, slik at drivmotoren eksempelvis kan plaseres på dekk, mens øvrige deler av pumpeanordningen kan vaare neddykket i lasten. I andre tilfeller, og særlig ved forholdsvis store skip, er det av praktiske grunner benyttet en lossepumpe i form av en langstrakt, stiv pumpeanordning, som er lett demonterbar, dvs. blant annet lett nedsenkbar henholdsvis oppheisbar i forhold til brønnen ved bunnen av lastetanken. Det er da benyttet en pumpeimpeller som drives av en motor via en kort drivaksel, idet pumpeimpelleren og pumpemotoren er innrettet til å anbringes like ved skipslastetankens bunn. I et slikt tilfelle er pumpemotoren fortrinsvis omsluttet av et vernehus.

I en praktisk utførelse blir innløpet til pumpen avgrenset mellom bunnen i lastetanken og pumpeanordningens impeller. Avstanden mellom purhpeanordningens impeller og bunnen i lastetankens brønn er avpasset etter strøm-ningstverrsnittet gjennom pumpen. Normalt kan lossepumpen tømme lasten til et nivå stort sett i flukt med pumpeanordningens underside. Det blir følgelig tilbake en første lastrest i brønnen i nivået under pumpeanordningens impeller. I tillegg blir det tilbake en andre lastrest inne i selve pumpen. Den andre lastrest tømmes oftest tilbake til brønnen ved avstopping av losseoperasjonen henholdsvis strippeoperasjonen. De andeler av lasten som passerer selve pumpen kan man på kjent måte fjerne via det tilhørende avløpsrør i strippeoperasjonen.

I praksis byr det på spesielle problemer å få tømt ut siste rester av lasten, som ansamles i tankbrønnen, dvs. i området mellom pumpeanordningens underside og lastetankens bunn, ved avsluttet losseoperasjon. Det har hittil, eksempelvis slik som vist i NO patentsøknad 920380, vært benyttet separate sugeanordninger til oppsamling av slike rester av lasten, dvs. spesielle sugeanordninger, som opererer uavhengig av selve lossepumpen. Det er følgelig mulig å suge opp restene ved hjelp av separat sugeanordning med separate drivorganer, men dette krever ekstra røropplegg, ekstra drivmedium og ekstra rengjøring av tilhørende tilleggsutstyr, noe som skaper ekstra komplikasjoner. I praksis plasseres slike sugeanordninger på yttersiden av selve pumpeanordningen, som en separat enhet, men kan også slik som i søknad 953132 anordnes innvendig i pumpeanordningen.

Alternativt har det i praksis blitt benyttet såkalt strippeanordning til oppsamling av slike rester av lasten, dvs. strippeanordninger som opererer delvis sammen med og delvis uavhengig av selve lossepumpen. Ved slike strippeanordninger har det vært mulig, ved tømt lastetank, å foreta rengjøringen på kontrollert nøyaktig og effektiv måte, sammen med rengjøringen av selve lossepumpen. Ved hjelp av slik strippeanordning har det vært vanlig, mens man holder pumpens impeller i drift med et visst pumpetrykk mot gjenværende last i pumpen, med et ekstra tilført mottrykk frembragt av trykkluft eller trykkgass, å blåse restene av lasten fra pumperøret via en tilsluttet strippeledning til et egnet avleveringssted via skipets dekk.

Det er foreslått i NO patentsøknad 93372 9 å suge innad i pumpen størst mulig mengde av den lastrest som ellers er tilbake i tankbrønnen, ved å anordne en ekstra pumpe (hjelpepumpe) i drivforbindelse med hovedpumpens impeller, men da plassert et vesentlig stykke foran, dvs. nedstrøms for hovedpumpens impeller. Ved en slik løsning har man riktignok kunnet hente opp andeler av lastresten fra tankbrønnen, men et vesentlig problem er imidlertid at strippeutstyret samtidig har gitt en uønsket redusert kapasitet på lossepumpen under øvrige driftsforhold, dvs. under normale losseoperasjoner. Det kan være tale om et par prosents reduksjon av vanlig lossekapasitet. For å unngå dette problem har man måttet øke avstanden mellom tankbrønnen og pumpens innløp og effekten av løsningen har derfor ikke vært tilfredsstillende for alle formål.

Det er ytterligere kjent forskjellige forslag til mating av ekstra pumpemedium til hovedpumpens impeller. Nærmere bestemt er det foreslått å anbringe nedstrøms for hovedpumpens impeller en matepumpe, som induserer en ekstra pumpemediumstrøm til hovedimpelleren. Slike forslag fremgår av DE 1 045 237, DE 2 037 785, DE 2 545 736, US 3 304 877 og US 3 588 280. I alle de nevnte publikasjoner passerer pumpemediumstrømmen først matepumpen og umiddel-bart deretter hovedpumpens impeller i et kontinuerlig forløp i en sammenhengende strømningsbane. Plasseringen av og utformingen av de nevnte matepumper forårsaker imidlertid en forstyrrelse i pumpegjennomløpet med en betydelig reduksjon av pumpens lossekapasitet som sluttresultat.

Foreliggende oppfinnelse tar sikte på å sikre størst mulig fjerning av restene av last fra bunnen av tanken innbefattet innmating av slike rester i hovedpumpens impeller. Dette søker man å løse ved en gunstig utforming av hjelpeimpelleren.

Ifølge NO 178 244 er det kjent en hjelpeimpeller med et stort sett sylindrisk hylseparti, som bæres via en midtre festetapp festet til hovedimpellerens underside. Hylsepartiet bæres på festetappen via en eller flere bæreribber, som fastholder hylsepartiet på festetappen.

Det er benyttet stort sett samme gjennomstrømnings-tverrsnitt ved hjelpeimpellerens øvre ende som ved dens nedre ende.

Ifølge US 3 904 306 er det kjent en hjelpeimpeller med et dobbeltkonisk klokkeparti, dvs. med nedre skjørt-parti, som løper konisk oppad konvergerende fra dets nedre parti mot midten av klokkepartiet, og et øvre parti, som løper konisk oppad divergerende fra midten av klokkepartiet skrått oppad og utad i hovedimpellerens gjennomstrøm-ningspassasje. I dette tilfelle bæres klokkepartiet via sideveis rettede bæreribber i et felles nav festet til hovedimpellerens underside.

Med foreliggende oppfinnelse tar man blant annet sikte på å kunne utforme hjelpeimpelleren på en konstruk-sjonsmessig og driftsmessig enklere, og mere effektiv måte. Nærmere bestemt tar man sikte på å legge forholdene til rette slik at man kan fjerne størst mulig mengde av lastrestene, som måtte bli tilbake i selve pumpeanordningen etter avsluttet vanlig losseoperasjon på en strøm-ningsmessig gunstig måte.

Dette er løst ifølge oppfinnelsen ved at hjelpepumpen, som har form av et delkonisk hylseparti eller klokkeparti, har størst radial innvendig og utvendig utstrekning ved hjelpepumpens øvre avløpsende og minst radial innvendig og utvendig utstrekning ved hjelpepumpens nedre innløpsende, og at hjelpeimpellerens innvendige strømningspassasje omfatter et øvre avløpskammer og et antall utløpskanaler, som fra omkretsen av avløpskammeret munner direkte ut i hovedimpellerens gjennomstrømnings-passasje.

Med ovennevnte løsning kan man oppnå en ekstra pumpeeffekt med hjelpepumpen uten å redusere pumpeeffekten for hovedpumpen. En første vesentlig årsak til dette er at hjelpepumpen kan være aktiv i hele pumpefasen, dvs. både i selve lossefasen og i den avsluttende strippefase. Nærmere bestemt kan man på kontrollert måte, ved hjelp av hjelpepumpens delkoniske hylseparti og det derved avgrensede øvre avløpskammer, sikre en effektiv ansamling av pumpemedium i det øvre parti av avløpskammeret med mulighet for jevn uttømming fra avløpskammeret til hovedimpellerens gjennomløpspassasje. I denne anledning er det vesentlig at man oppnår en aktiv ledeflate for pumpemediet både på hylsepartiets oppaddivergerende, koniske innerside og på hylsepartiets oppaddivergerende, koniske ytterside. Tilsvarende er det viktig å anordne hylsepartiet med et begrenset innløp i sentrum av pumpemediets rotasjonsområde og med motsvarende begrensede•utløpspassasjer til hovedpumpens gjennomstrømningspassasjer, samtidig som det konisk oppad divergerende avløpskammer gir mulighet for effektiv ansamling av pumpemedium foran utløpspassasjene. Ved hjelp av den andel av pumpemediet, som strømmer på hylsepartiets ytterside, kan man hjelpe til med å lede dette i tilsiktet roterende strømlinjeforløp allerede foran innløpet til hovedpumpen. I tillegg kan man ved nevnte roterende strømlinjeforløp sikre et motsvarende roterende strømlinjeforløp avgrenet innad i og videre oppad gjennom hylsepartiet langs dettes innerside.

Det vil også være mulig å fortsette de nevnte del-strømmers forløp på sammenfallende måte i et felles strøm-lin jef orløp gjennom hovedpumpen. I denne anledning kan et eller flere utløp fra hjelpepumpen munne ut i et område, som er avgrenset av hovedpumpens pumperom og et område like nedstrøms for nevnte pumperom.

Det tas sikte på at trykkmediumstrømmen fra hjelpepumpens utløp kan ledes strømlinjeformet direkte inn i strømningsbanen for mediumstrømmen gjennom hovedpumpens pumperom.

I praksis kan utløpene fra hjelpepumpen munne ut i hovedpumpens pumperom like oppstrøms for innløpene til hovedpumpens impeller, dvs. i nivå med eller ovenfor det radialt indre parti av hovedpumpens impellerskovler på undersiden av hovedpumpens impeller.

Praktiske forsøk har vist at man oppnår overraskende godt resultat av pumpeanordningen ifølge oppfinnelsen med en særlig enkel utforming av hjelpepumpen ved hjelp av motsvarende indre og ytre utad- og oppadkonvergerende ledeflater.

Dette gode resultat oppnår man selv ved relativt glatte og jevne ledeflater uten spesielle fremspring. Spesielt gunstige forhold oppnår man med jevnt avbøyde ledeflater, som nedenfra løper bøyet fra et stort sett vertikalt forløp til et oventil mere eller mindre radialt utadrettet forløp.

Ifølge oppfinnelsen har man, uten vesentlig å inn-virke på strømningsløpet via pumpens hovedimpeller og uten å redusere pumpens kapasitet og virkningsgrad, oppnådd en øket oppsugingseffekt via hjelpepumpen mot lastresten i tankbrønnen og i tillegg gjort det mulig å sikre effektiv oppsuging og fjerning av den lastrest som måtte befinne seg i selve lossepumpen og dennes lastavløpsrør.

Ytterligere trekk vil fremgå av den etterfølgende beskrivelse under henvisning til de medfølgende tegninger, hvori: Fig. 1 viser skjematisk en pumpeanordning ifølge oppfinnelsen, vist i sideriss. Fig. 2 viser i utsnitt et vertikalsnitt av et nedre parti av pumpeanordningen ifølge fig. 1. Fig. 3 viser et planriss av impelleren for pumpeanordningens hovedpumpe samt i utsnitt avløpene fra hjelpepumpen til hovedpumpen. Fig. 4 viser i utsnitt hjelpepumpen vist som en separat enhet adskilt fra hovedpumpen.

Innledningsvis skal det under henvisning til fig. 1 og 2, samt deler av fig. 3, beskrives kjente komponenter som inngår i en pumpeanordning ifølge oppfinnelsen.

I fig. 1 er det vist en lastetank 10 i et skip, hvor det er vist tankens 10 bunn 11, som er utstyrt med en lokalt avgrenset tankbrønn 12. I tankbrønnen 12 er det neddykket en nedre ende av pumpen, som er vist med en inn-løpsende 13 til en pumpeanordning 14. Pumpeanordningen 14 er innrettet til å arbeide neddykket i selve lasten i tanken 10 i relativt fritt nedad hengende tilstand, med lokal, ikke nærmere vist sentrerende sidestøtte anbragt i passende høydenivåer i lastetanken, eksempelvis langs den ene tankvegg.

Tankbrønnen 12 er, som vist i fig. 1, gitt en opti-mal utforming av hensyn til oppsamling og tilstrømning av last til pumpen og er i denne anledning gitt en konkavt av-rundet form.

Pumpeanordningen 14 ifølge foreliggende oppfinnelse er av tilsvarende neddykkbar art og har tilsvarende av-tetning og tilsvarende virkemåte til den som er vist og beskrevet i NO 123 115.

Det er i fig. 1 vist en pumpesats omfattende en pumpeimpeller 15, som er opptatt i et sneglehus liknende pumpehus 16. Pumpehuset 16 er under montasje og demontasje fritt aksialt bevegelig i forhold til brønnen 12 og er sen-trert i forhold til denne ved hjelp av en kombinert støtte-/styrering og sprutskjerm 16a, som er festet med labber 16b til tankens 10 bunn 11 i eller ved tankbrønnen 12. Ved 16c (fig. 2) er det vist en omvendt traktformet ledeskjerm festet til pumpehuset 16 like under impellerens 15 nedre kant 15a. Impelleren 15 er drevet via en kort drivaksel 17 av en i lasten neddykket drivmotor, eksempelvis slik som vist i NO 123 115.

Fra to diametralt motsatte sider på pumpehuset 16 konvergerer det et respektivt grenrør 25a, hvorav bare det ene er vist heri, oppad mot et overgangsparti 26a til et felles lastavløpsrør 26. Avløpsrøret 2 6 og vernerøret 23 for de hydrauliske tilførsels- og avløpsledningene løper parallelt oppad og gjennomløper hver for seg dekslet på lukeåpningen på skipets dekk. Avløpsrøret 26 løper videre på ikke nærmere vist måte til et egnet avløpssted på skipets dekk.

I og for seg kjent strippeoperasion:

Etter avsluttet vanlig losseoperasjon blir den lastrest, som blir tilbake i avløpsrøret 26 og grenrørene 25a og i pumpehuset 16, henholdsvis den lastrest, som blir tilbake i tankbrønnen 12, fjernet ved hjelp av en strippe-funksjon, hvori pumpeimpelleren 15 fortsatt holdes i drift. Herved kan man fortsette kontinuerlig fra vanlig losseoperasjon til etterfølgende strippeoperasjon, uten opphold.

Det er ifølge oppfinnelsen lagt vekt på at vanlig losseoperasjon skal foregå under optimale betingelser og at de øvrige, etterfølgende funksjoner må innordnes etter eksisterende losseutstyr. Strippeoperasjonen foretas følge-lig på en måte som er tilpasset etter det utstyr og det arrangement, som brukes ved den forutgående losse-operas jon .

I fig. 1 er det vist et stripperør 28, som har en inntaksåpning 29 forbundet med avløpsrøret 26 ved overgangspartiet 26a. I det viste utførelseseksempel er åpningen 29 tilknyttet overgangspartiet 26a, dvs. tilknyttet nedstrøms for de tilstøtende avløpsgrenledninger 25a. Ved hjelp av stripperøret 28 kan man tømme lastresten i avløpsrøret 26 og iallfall deler av avløpsgrenledningene 25a.

Ved en typisk skipslastetank har pumpeanordningen en høyde fra bunnen 11 av tanken 10 til like over luke-dekslet på toppen av tanken, på 25-30 meter, mens øvrig losseutstyr på lossestedet krever en ytterligere løfte-høyde i en størrelsesorden 10 meter. Det er vanlig ved neddykkbare pumpeanordninger av kjent utførelse, at det ved pumpetrykk av nevnte stør-relsesorden foregår en betydelig utstrømning (lekkasje) av pumpemedium via øvre og nedre spalter i pumpeanordningens pumpehus 16 mellom impelleren 15 og visse ikke nærmere viste tetningsan-ordninger i pumpehuset 16.

Ovennevnte strippeoperasjon fjerner i praksis stør-steparten av lasten, som har nådd inn i selve avløpsrøret 26, men det har hittil vært vanskelig å få fjernet siste restene av lasten i brønnen 12 henholdsvis den andel, som fremdeles måtte finnes i avløpssystemets nedre grenrør 25a og i pumpehuset 16, som følge av statisk trykk fra slike lastrester. I det etterfølgende skal det beskrives løsnin-gen ifølge foreliggende oppfinnelse, samtidig som det tas hensyn til ønsket om optimale driftsforhold ved den van-lige losseoperasjon.

Det utførelseseksempel, som er vist heri, er basert på det i og for seg kjente prinsipp at det anvendes en hjelpepumpe i tillegg til hovedpumpen.

Løsningen ifølge oppfinnelsen.

Ifølge foreliggende oppfinnelse inngår den kjente hovedimpeller 15 i en hovedpumpe 14a, mens det i en hjelpepumpe 30 inngår en hjelpeimpeller 31, slik som vist i fig.

2. Hjelpeimpelleren 31 inngår i det viste utførelses-eksempel i ett stykke med impelleren 15, dvs. hovedpumpen 14a og hjelpepumpen 30 utgjør en integrert del.

I fig. 4 er det vist en hjelpepumpe 30' som en separat del, omfattende en impeller 31' og et deksel 32'. Hjelpepumpen 30' er innrettet til å kunne festes til hovedpumpens motsvarende impeller via festeskruer opptatt i boringer 33' tilsvarende som vist til venstre i fig. 4. Alternativt kan hjelpepumpen utgjøre en integrert del av hovedpumpens impeller. Dekslet 32' er innrettet til å klemmes på plass mellom hjelpepumpens 30' impeller 31' og hovedpumpens dertil avpassede impeller. Alternativt kan dekslet 32' skrues på plass eller fastgjøres på annen egnet måte til hjelpepumpens 30' impeller 31'.

For oversiktens skyld er det vist visse detaljer i større målestokk ved impelleren 31' ifølge fig. 4, som svarer til detaljene ved impelleren 31 ifølge fig. 2. I det etterfølgende vil det derfor bli vist vekselvis til fig. 2 og fig. 4 for oversiktens skyld. Detaljer som er tilsvarende i de to løsninger er vist til med samme hen-visningstall.

Hjelpepumpen 30 (se fig. 2 og 3) er spesielt virksom i forbindelse med strippefasen ifølge foreliggende oppfinnelse, dvs. ved stripping via hjelpepumpen 30, men er nødvendigvis også aktiv under selve losseoperasjonen.

I det i fig. 2 viste utførelseseksempel består hjelpepumpen 30 av en oppad og utad divergerende, hylse-formet eller klokkeformet impeller 31. Impelleren 31 rager, som vist i fig. 2, med et nedre innløp 35 en betydelig lengde nedenfor impellerens 15 nedre kant 15a og en ytterligere lengde nedenfor selve ledeskjermens 16c nedre kant 16c', nedad mot bunnen av tankbrønnen 12. Eventuelt kan innløpet 35 være lokalisert så tett over bunnen i tankbrønnen 12 at man akkurat sikrer fri innstrømning av pumpemediet til impellerens 31 indre (slik alternativ lokalisering er ikke nærmere vist heri).

Impelleren 31' (se fig.4) har utvendig en oppad og

utad divergerende ledeflate 36, som ved et nedre parti 36a løper tilnærmet rettlinjet oppad under en skråvinkel u og fortsetter deretter skrått oppad og utad med et øvre buet parti 36b, som igjen fortsetter i hovedpumpens 14a impel-

ler 15 videre radialt utad via et buet parti 15b (se fig.

2) og et etterfølgende rettlinjet parti 15c.

Impelleren 31' (se fig. 4) har innvendig en motsvarende oppad og utad divergerende ledeflate 37, som ved et nedre parti 37a løper tilnærmet rettlinjet oppad under en skråvinkel v og fortsetter deretter skrått oppad og utad med et øvre buet parti 37b, som munner ut i et øvre sirkulært utløpskammer 38.

Utløpskammeret 38 er oventil avgrenset av dekslet 32' (se fig. 4) eller en avslutningsflate 32 (se fig. 2), mens det nedentil kommuniserer med et forholdsvis glatt-vegget gjennomstrømningskammer 39, som har økende tverrsnitt fra innløpet 35 mot kammeret 38. Innløpet 35 er vist med en minste diameter Dl (se fig. 4), mens utløpskammeret 38 er vist med en største diameter D2, hvor den største diameter D2 er minst halvannen gang større enn den minste diameter Dl og fortrinnsvis, slik som vist i fig. 2 og 4, to ganger større enn den minste diameter Dl.

I fig. 3 er det vist syv utløpskanaler 40, som munner radialt utad fra utløpskammeret 38 til en til-støtende av impellerens 15 motsvarende syv innbyrdes ad-skilte gjennomstrømningskanaler 41. I praksis kan antallet utløpskanaler 40 og antallet kanaler 41 være større eller mindre enn syv, alt etter behov.

I fig. 3 er det i utsnitt vist gjennomstrømnings-kanaler 41, hvis midtakse 41a løper bueformet i et radial-plan langs utløpskanalenes 40 senterakse 40a.

I det i fig. 3 viste utførelseseksempel løper ut-løpskanalene 40 radialt utad i et vertikalplan gjennom kammernes 38 og 39 sammenfallende midtakse, dvs. vinkel-rett på kammerets 38 omkretsvegg, og derved under en betydelig vinkel mot impellerens 15 ledeskovler 42 (se fig. 3) .

Alternativt kan utløpskanalenes 40 senterakse 40a løpe i vertikalplan parallelt med kammerets 39 senterlinje 39a, dvs. i betydelig skråvinkel mot kammerets 38 omkretsvegg og derved i en mindre skråvinkel mot - eller mere eller mindre i retning langs - impellerens 15 respektive ledeskovl 42 (se fig. 3). Ifølge fig. 2 danner utløps-kanalens 4 0 akse 40a en vertikal vinkel u med kanalenes 41 midtlinje 41a og en vertikal vinkel v med kanalens 41 øvre avgrensningsflate 36c.

Under betraktning av fig. 2 fremgår det at man ved hjelp av impelleren 30 oppnår to separate strømmer A og B for tilførsel av lastmedium til hovedpumpen i en vanlig lossesekvens, nemlig en hovedstrøm A anordnet radialt utenfor impelleren 30 og en ekstra strøm B anordnet innvendig i impelleren 30. Det fremgår av fig. 2 og 3 at den samlede strøm B gjennom de syv kanalene 40 utgjør en liten brøkdel av hovedstrømmen A gjennom kanalene 41. Når losseoperasjonen, som er basert på hovedstrømmen A, går mot en avslutning, kan strømmen B fortsette for fullt ved at impellerens 30 innløp 35 er neddykket i lasten til et nivå under skjermens 16c nedre kant 16c'.

Ved hjelp av de konisk oppaddivergerende innvendige ledeflater 37 oppnår man flere praktiske fordeler.

Som følge av impellerens 30 konisk oppad divergerende, forholdsvis jevne og glatte utvendige og innvendige ledeflater 36,37, kan man skape kontrollerte, relativt rolige bevegelser for lasten utvendig på impelleren og innvendig i passasjen 39 og spesielt i og ved impellerens 30 nedre innløp 35.

Som følge av gjennomstrømningskanalens 39 forholdsvis jevnt oppad økende tverrsnitt i kombinasjon med de øvre, radialt rettede utløpskanaler 40, oppnår man for det første en generell gunstig sugeeffekt eller pumpeeffekt innvendig i kanalen 39. I kombinasjon med ovennevnte sugeeffekt oppnår man en ytterligere sugeeffekt, nemlig den som utøves mot kammeret 38 via kanalene 40 fra hovedpumpens 14a impeller 15 fra gjennomstrømningspassasjene 41. Utformingen av kanalen/kammeret 39, slik som vist i fig. 2, med gradvis økende tverrsnitt i strømretningen B gir i seg selv en pumpeeffekt innvendig i impelleren 30. I tillegg gir nevnte tverrsnittsøkning en tendens til opp-stuving av pumpemedium i kammeret 38 like foran utløps-kanalene 40, slik at den utvendige sugeeffekt fra kanalene 41 mot kanalene 4 0 kan utnyttes på effektiv måte innvendig i impelleren 30. Det betraktes som en fordel at de andeler av pumpemediet som er innført i kanalen/kammeret 39 kan

holdes relativt stabilt på plass inne i impelleren uav-

hengig av eventuelle variasjoner i tilstrømmingen av pumpemedium til impellerens 30 innløp 35.

I praksis har det vist seg at selv små endringer av lastens strømningsforløp gjennom impelleren 15 kan virke negativt på ønsket om en optimalt tilrettelagt losseopera-s jon.

Videre har det ved praktiske forsøk vist seg at an-vendelse av en ekstra pumpeanordning, kan gi en effektiv opphenting av rester av lasten fra tankbrønnen 12 spesielt når disse lastrester oppfanges av hovedimpellerens 15 van-lige ledeskovler 42.

Alternativt til utførelsen ifølge i fig. 4 kan man, om ønsket, utfrese eller utstøpe kanalene 40 dels i impelleren 30' og dels i et deksel som dekker impelleren 30' i et nivå over kammeret 38. I et slikt tilfelle kan dekslet og impelleren festes effektivt sammen på innbyrdes ikke-dreibar måte, eksempelvis ved hjelp av festebolter og/eller styrepinner.

Uten at det er vist eksempler på det heri kan det også tenkes anvendt en separat innsåtsdel, som er anordnet aksialforskyvbar innvendig i impelleren 31 og som er bevegelig en begrenset aksial lengde innvendig i impelleren 31. Innsatsdelen kan i utgangspunktet rage radialt nedenfor innløpet 35 og eksempelvis ved hjelp av en fjærkraft være trykket nedad til et nivå like over bunnen i tank-brønnen. Ved å anordne sideveis rettede inntaksåpninger i innsatsdelen kan innsatsdelen eventuelt anordnes temmelig tett opp til bunnen i tankbrønnen.

Claims (4)

1. Anordning ved lossepumpe, som er neddykkbar i lasten i en skipslastetank (10) og som har et pumpeinnløp (13) anordnet i eller ved en brønn (12) ved bunnen (11) av skipslastetanken (10), hvor pumpeanordningen omfatter en hovedpumpe (14a) og en hjelpepumpe (30,30') som er drivforbundet med hovedpumpens (14a) impeller (15) og har en nedre innløpsende (35) anordnet i et nivå mellom brønnens (12) bunn og undersiden av hovedpumpens (14a) innløp (13) og en øvre avløpsende i et nivå over undersiden av hovedpumpens (14a) skovler (15c), og hvor lossepumpen har et avløpsrør (2 6) til et avleveringssted via skipets, dekk, karakterisert ved at hjelpepumpen (30,30'), som har form av et delkonisk hylseparti eller klokkeparti, har størst radial innvendig og utvendig utstrekning ved hjelpepumpens (30, 30') øvre avløpsende (ved 38) og minst radial innvendig og utvendig utstrekning ved hjelpepumpens (30,30') nedre inn-løpsende (35), og at hjelpepumpens (30,30') innvendige strømnings-passasje (39) omfatter et øvre avløpskammer (38) og et antall utløpsåpninger (40), som'fra omkretsen av avløps-kammeret (38) munner direkte ut i hovedimpellerens (15) gjennomstrømningspassasje (41).

2. Anordning i samsvar med krav 1, karakterisert ved at hjelpepumpens (30,30') innvendige strømnings-passasje (39) har økende tverrsnittsareal mellom det nedre innløp (35) og det øvre utløp (ved 38).

3. Anordning i samsvar med krav 1 og 2, karakterisert ved at hjelpepumpens (30,30') utvendige ledeflate (36) har strømningsmessig økende omkretsdimensjon.

4. Anordning i samsvar med et av kravene 1-3, karakterisert ved at utløpsåpningene (40) munner ut i hovedimpellerens (15) gjennomstrømningskanal (41) i nivå med hovedimpellerens (15) skovler (15c) .