NO300995B1 - Sagemaskin med sagblad med sponopprivningsbeskyttelse - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse angår sagemaskin med sagblad med sponopprivningsbeskyttelse som driftsmessig kan forbindes med sagemaskinen, hvor sagemaskinen eventuelt kan ha et sagbord, som angitt i innledningen til krav 1.

En sagemaskin med sponopprivningsbeskyttelse av den innledningsvis nevnte art er kjent og beskrevet i for eksempel DE 3718232 som beskyttelsesplate for en sirkelsag. Sirkel-sagen består av et sagbord og et motordrevet sagblad, idet sagbordet har en utsparing for gjennomgang av sagbladet til et arbeidsstykke som skal sages, og idet utsparingen er tilordnet en flisbeskyttelsesplate som er festet løsbart på sagbordet, hvilke beskyttelsesplate ligger på arbeidsstykket ved bruk og tildekker utsparingen på begge sidene av sagbladet. Flisbeskyttelsesplaten består herved av hard-gummi, kunststoff eller lignende sagbart, ikke-oppflisende materiale, idet den ved første gangs bruk er utformet lukket og får en sagesliss ved den første dreiebevegelsen av sagbladet. En ulempe ved denne kjente flisbeskyttelsesplaten er at den kun kan oppfylle sin funksjon vedvarende under bestemte forutsetninger, nemlig når sagbladet ikke inneholder eller kun ubetydelig inneholder sleng, noe som kun er teoretisk mulig, og kun når alltid det samme sagbladet anvendes. Erstattes det opprinnelige sagbladet av et annet, vil det nye sagbladets mål avvike fra målene til det opprinnelige sagbladet, og den opprinnelig som optimal ansette sliss endres, noe som er uønsket. En ytterligere ulempe ved denne kjente oppflisningsbeskyttelsesplaten er også det at den er knapt egnet til å minimere amplituden på svingningen til sagbladet, da det ikke utøves noen kraft på sagbladet. DE-GM 8314647 beskriver en bunnplate for håndsirkelsager, som har en utsparing for pendelbeskyttelses-heten og sagbladet. I det frontsidige området av utsparingen, da sett i forhold til sagbladet, er anordnet en sponopprivningsbeskyttelse, som er forsynt med en sliss for gjennomgang av sagbladet i dette området, og hvilken sliss er nøyaktig tilpasset sagbladets tannbredde. Sponopprivningsbeskyttelsen er stedfast forblndbar med bunnplaten, idet den kan oppfylle sine funksjoner når bredden til slissen tilsvarer bredden på tennene. Da sagbladet fremviser svingninger, blir bredden på slissen større med tiden slik at det dannes en spalte mellom sagbladet og sponopprivningsbeskyttelsen, som fører til at et rent snitt med skarpe kanter ikke lengere kan tilveiebringes.

Ut fra ovenfornevnte teknikkens stilling har foreliggende oppfinnelse til oppgave å tilveiebringe en alternativ sponopprivningsbeskyttelse.

Oppgaven løses ved en sagemaskin av den innledningsvis nevnte art hvis karakteristiske trekk fremgår av krav 1.

Det fremgår at oppfinnelsen er virkeliggjort når sponopprivningsbeskyttelsen er et legeme som i driftstilstand av håndsirkelsagen står i virkforbindelse samtidig så vel med arbeidsstykket som også med sagbladtennene som føres ut slik at sponopprivningsbeskyttelsen ikke utøver krefter bare på arbeidsstykket, men også på sagbladet. Ved denne kraft-utøvingen forhindres at det dannes en spalte mellom sagbladtennene og sponopprivningsbeskyttelsen. Da sponopprivningsbeskyttelsen ligger fullt an på arbeidsstykket i området av snittet, dannes i dette området ikke noen spalte, som anses som grunn for en uren snittkant. Ved undertrykkelsen, ja til og med forhindring av svingningen til sagbladet, blir også snittlinjen tydelig mer nøyaktig.

Spesielt fordelaktig er det når sponopprivningsbeskyttelsen trykker fjærene mot sagbladet på begge sidene. Sponopprivningsbeskyttelsen følger dermed enhver siderettet bevegelse av sagbladet. Ytterligere hensiktsmessige og fordelaktige utførelsesformer av oppfinnelsen fremgår av de uselvstendige kravene.

Anvendes sponopprivningsbeskyttelsen ved sagemaskiner med sagebord, da er det hensiktsmessig at den på arbeidsstykket påliggende del av sponopprivningsbeskyttelsen ligger i det av arbeidsstykket og sagbordet definerte kontaktplan eller rager ut fra sagbordet i retning av arbeidsstykket. Dette alternative forslaget er spesielt egnet når sagemaskinen anvendes for kutting av ikke-plane arbeidsstykker.

En ytterligere hensiktsmessig utforming sørger for at sponopprivningsbeskyttelsen er forskyvbar i forhold til sagbladet og innstillbar. Dette kan fremfor alt med fordel utnyttes når håndsirkelsagen er utformet som stikksag, hvis stikkdybde kan endres etter behov. Ved den radielle forskyvbarheten av sponopprivningsbeskyttelsen er det sikret at sponopprivningsbeskyttelsen alltid i det minste står i trykkforbindelse med sagbladtennene. En ytterligere hensiktsmessig utforming av oppfinnelsen sørger for at sponopprivningsbeskyttelsen er leddbar forbundet og er dreibar om sagbladets akse eller om en parallell til denne aksen forløpende akse. Derved sikres at sponopprivningsbeskyttelsen også er forbindbar ved drift med sagbladtennene når stikkdybden til sagbladet endres i løpet av kutteforløp-et. Videre er det sørget for at sponopprivningsbeskyttelsen samarbeider med minst et fjærelement ved hjelp av hvilke fjaerelement trykket til sponopprivningsbeskyttelsen, som virker på sagbladet, kan bestemmes. Dette tar fremfor alt hensyn til det at ved en sagemaskin kan det anvendes sagblad med forskjellige størrelser.

En ytterligere spesielt hensiktsmessig utførelsesform sørger for at sponopprivningsbeskyttelsen har en med sagbladets legeme i trykkforbindelse stående føler, som bærer en del utformet som sponopprivningsbeskyttelsesorgan og som står i trykkforbindelse med sagbladtennene. Derved reduseres slitasjen av den delen som står i trykkforbindelse med sagbladtennene, da føleren overfører det egentlige trykket fra sponopprivningsbeskyttelsen på sagbladet, mens sponopprivningsbeskyttelsesorganet, som står i virkforbindelse med sagbladtennene, utøver minimalt trykk på sagbladet. Føleren, som fortrinnsvis består av et lagermateriale, tjener samtidig som svingedempning av sagbladet, slik at ved dette enkle tiltaket tilveiebringes to fordeler, nemlig: For det ene blir slitasjen av sponopprivningsbeskyttelsen tydelig redusert, og for det andre kan sponopprivningsbeskyttelsesorganet bestå av et tydelig mykere materiale enn materialet til føleren.

En ytterligere spesielt hensiktsmessig utførelsesform av oppfinnelsen sørger for at sponopprivningsbeskyttelsen kan anbringes i et hus som er løsbart forbindbart med sagemaskinen slik at sponopprivningsbeskyttelsen uten videre kan erstattes når de enkelte delene er utslitt.

I det påfølgende skal oppfinnelsen beskrives nærmere med henvisning til forskjellige utførelseseksempler, og med henvisning til medfølgende tegninger, hvor: fig. 1 viser en del av en sagemaskin i vertikalt snitt med

en sponopprivningsbeskyttelse,

fig. 2 viser en sagemaskin med en ytterligere sponopprivningsbeskyttelse ,

fig. 3 viser en sagemaskin hvor sponopprivningsbeskyttelsen

er dreibar opplagret,

fig. 4 viser den på fig. 3 viste sagemaskin i retning av

pilen IV og da i løpet av kutteforløpet,

fig. 5 viser den på fig. 4 viste sagemaskin før kuttefor-løpet,

fig. 6 viser en sagemaskin med en sponopprivningsbeskyttelse, hvis sponopprivningsbeskyttelsesorgan er

dreibart lagret,

fig. 7 viser den på fig. 6 viste sagemaskin sett fra siden, fig. 8 viser et sagebord med deler til sponopprivningsbeskyttelsen ,

fig. 9 viser en stikksag med sponopprivningsbeskyttelse sett i vertikalsnitt,

fig. 10 viser den på fig. 9 viste stikksag sett fra siden, fig. 11 viser en som separat del utformet sponopprivningsbeskyttelse ,

fig. 12 viser den på fig. 11 viste sponopprivningsbeskyttelse

i driftforbindelse med en håndsirkelsag,

fig. 13 viser den på fig. 12 viste håndsirkelsag i retning av

pilen XII.

På fig. 1 er vist en del av en sagemaskin med sagblad 10 og sponopprivningsbeskyttelse 16. Sponopprivningsbeskyttelsen 16 er driftsmessig forbindbar med sagemaskinen, kan legges på et ikke vist arbeidsstykke og kan anordnes til siden for sagebladet 10 så vel som i området til de ut av arbeidsstykket førte sagbladtenner 14. I sagbordet 20 til sagemaskinen er dannet en sagbladgjennomgang 18, i hvilken sagbladet 10 er dreibart lagret om akselen 24. Sponopprivningsbeskyttelsen 16 er utformet slik at den står i trykkforbindelse med de utgående sagbladtennene 14. Sponopprivningsbeskyttelsen 16 er videre utformet slik at delen 34, som kan legges på arbeidsstykket, ligger i kontaktplanet gjennom arbeidsstykket og sagebordet 20 eller rager ut av sagebordet 20 i retning av arbeidsstykket. Sponopprivningsbeskyttelsen 16 er anbragt i et hus 50, hvis radiale posisjon kan bestemmes ved hjelp av skruene 36 og 38. Da det ikke er noen stiv forbindelse mellom enkeltskruene 36, 38 og huset 50, er det anordnet fjærelementer 44, som utøver trykk på huset 50.

Sponopprivningsbeskyttelsen 16 har videre en føler 32, som står i trykkforbindelse med sagbladets legeme 30 og delen 34, som står i trykkforbindelse med sagbladtennene 14 og utformet som sponopprivningsbeskyttelsesorgan. Det fremgår at føleren 32 så vel som sponopprivningsbeskyttelsesorganet 34 kan forskyves i akseretningen til sagbladet 24 og er herved innstillbart. Sponopprivningsbeskyttelsesorganet 34 kan forskyves i forhold til føleren 32, idet føleren 32 er utformet som medbringer for sponopprivningsbeskyttelsesorganet 34. I utgangsstil 1 ingen, dvs. før igangsetting av sponopprivningsbeskyttelsen, er det mellom føleren 32 og sponopprivningsbeskyttelsesorganet 34 dannet en spalte 31. Kobles nå sagemaskinen på, så står sagbladtennene 14 i virkforbindelse med det av kuttbart materiale bestående sponopprivningsbeskyttelsesorgan 34, slik at spalten 31 minimaliseres. I dette området støtter sponopprivningsor-ganet seg mot føleren 32. En ytterligere slitasje av sponopprivningsbeskyttelsesorganet 34 oppstår praktisk talt kun når det oppstår en slitasje på føleren 32, som står i trykkforbindelse med det plane avsnittet til legemet 30. Selv om så vel føleren 32 som også sponopprivningsbeskyttelsesorganet 34 står i trykkforbindelse med henholdsvis et fjærelement 26 henholdsvis 28, kan fjærelementet 28 trykke sponopprivningsbeskyttelsesorgan 34 kun mot føleren 32. Føleren 32 så vel som sponopprivningsbeskyttelsesorganet 34 kan dessuten reguleres ved hjelp av innstillingsskruene 40 og 42 og da i retning av akselen 24. På fig. 2 er vist at begge sidene til sagbladet 10 samarbeider med respektive sponopp-rivningsbeskyttelser. Derved er de enkelte delene til sponopprivningsbeskyttelsen utformet tilnærmet speilbildemes-sig. Føleren 32', sponopprivningsbeskyttelsesorganet 34' så vel som fjærelementet 26' tilsvarer tilnærmet de tilsvarende delene til den andre sponopprivningsbeskyttelsen.

På fig. 3 til 5 er vist en sponopprivningsbeskyttelse 316, som er dreibar via en leddstang 48 og et leddbar 46 om en aksel 25. Akselen 25 forløper parallelt i forhold til akselen 24 til sagbladet 10. Dermed er sponopprivningsbeskyttelsen 316 dreibar i dreieretningen til sagbladet 10. Føleren 32 så vel sponopprivningsbeskyttelsesorganet 34 er anbragt i et hus 50. Som det spesielt fremgår av fig. 4 og 5, er sponopprivningsbeskyttelsesorgan 34 forangående og har et påløpsskråplan 52. Leddarmen 48 arbeider sammen med en trykkfjær 54, som tilstreber å trykke sponopprivningsbeskyttelsen 316 mot arbeidsstykket.

På fig. 6 og 7 er vist en håndsirkelsag med en sponopprivningsbeskyttelse 616, som er anbragt i et hus 650 og har en føler 632 så vel som et sponopprivningsbeskyttelsesorgan 634. I huset 650 er anbragt et legeme 601, som står i trykkforbindelse med f jærelementet 626 og bærer så vel føleren 632 som også sponopprivningsbeskyttelsesorganet 634. Føleren 632 er innstillbar ved hjelp av innstillingsskruen 40, mens sponopprivningsbeskyttelsesorganet 634 kan forbindes leddet med legemet 601 og er dreibar om akselen 51. Sponopprivningsbeskyttelsesorganet 634 er dreibart om leddarmens 47 lengdeakse og dreibar i retning av pilen. Leddarmen 47 arbeider sammen med et fjærelement 49, som tilstreber å trykke sponopprivningsbeskyttelsesorganet 634 mot arbeidsstykket 12.

På fig. 8 er vist et sagebord 20 med en sagbladgjennomgang 18 så vel som et hus 50. I huset 50 kan anordnes sponopprivningsbeskyttelsen med føleren 32 og sponopprivningsbeskyttelsesorganet 34. De to delene er dessuten anbragt i et ytterligere hus 2 slik at isetting henholdsvis uttak av sponopprivningsbeskyttelsen 16 fra huset 50 henholdsvis inn i huset 50 kan foregå uten problemer.

Fig. 9 og 10 viser at sponopprivningsbeskyttelsen også kan anvendes ved en stikksag, idet sagbladet 914 utfører en vertikal frem- og tilbakegående bevegelse.

På fig. 11 til 13 er vist en sponopprivningsbeskyttelse 1116, som er beregnet som tilbehør for håndsirkel- og stikksager og dermed er utformet som en separat del. Denne sponopprivningsbeskyttelsen 1116 består av en stikkdel 1116 med to på siden av sagbladet 10 anbringbare sponopprivningsbeskyttelsesorganer 1120 og 1122 av kuttbart materiale, dvs. et material med hardhet mindre enn den til sagemaskinens tenner. Sponopprivningsbeskyttelsesorganene 1120 og 1122 har i kontaktområdet med sagbladet 10 følere 1132 og 1134, som har en hardhet større enn hardheten til sponopprivningsbeskyttelsesorganene 1120 og 1122 og består fortrinnsvis av lagermateriale.

Et ytterligere trekk ved sponopprivningsbeskyttelsesorganene 1120 og 1122 er at de er leddet ved stikkdelen 1118 og da i området av 1124 og 1126. Endene til sponopprivningsbeskyttelsesorganene 1120, 1122, som er vendt bort fra følerene 1132, 1134, arbeider sammen med en trykkfjær 1130, som tilstreber å trykke føleren 1132, 1134 mot sagbladet 10. Det spesielle ved denne styringen består spesielt deri at når spalten 1120, som er dannet mellom sponopprivningsbeskyttelsesorganene 1120, 1122, kan de to sponopprivningsbeskyttelsesorganene bringes uavhengig av hverandre i trykkforbindelse med sagbladet 10. De står nærmest svømmende i trykkforbindelse med sagbladet 10 og kan derved følge den siderettede bevegelsen til sagbladet. Sagemaskinen har et stikkopptak 1136 med en spennskrue 1140, som tjener til fiksering av stikkdelen 1118. En ytterligere særegenhet ved sponopprivningsbeskyttelsen 1116 består deri at den fortrinnsvis også kan bringes i virkforbindelse med føringsskinnen for sagemaskinen, da dens tykkelse tilsvarer tilnærmet tykkelsen på føringsskinnen slik at sponopprivningsbeskyttelsen 1116 kan ligge selvstendig på arbeidsstykket uten at det dannes en spalte mellom sagtannen 14 og sponbeskyttelsesorganene 1120, 1122, idet en spalte ville kunne medføre dannelse av fliser i området av den øvre kanten til arbeidsstykket.

Sammenfattet kan det sies at den foreslåtte sponopprivningsbeskyttelsen henholdsvis utrivningsbeskyttelsessystemet kan anvendes ved håndsirkelsager, ved stikksager, stasjonære sager eller også store sager. Fremstillingskostnaden til sponopprivningsbeskyttelsen er minimal, da den kan fremstilles av separate deler, som så kan driftsmessig forbindes med en håndsirkelsag. Opprivningen av materialet forhindres direkte ved sagtannen slik at det ikke er nødvendig med en parallellføring av sagebordet. Den fullstendige utrivnings-beskyttelsen med føleren føres fjærende på sagbladet, slik at det ikke oppstår noen som helst spalte mellom sagtennene og opprivningsbeskyttelsen. Føleren kan imidlertid etter behov etterjusteres.

En ytterligere fordel ved den foreslåtte sponopprivningsbeskyttelsen består deri at den også kan bli anbragt under sagebordet. Derved forhindres også ved ujevnheter i arbeids-stykkeoverflaten en oppflising. Det er derved fordelaktig å anbringe sponopprivningsbeskyttelsen fjærende mot sagemaskinen. Følere og sponopprivningsbeskyttelsesorganer er formdeler, som uten problemer kan skiftes ut og fremstilles billig.

Føleren 32 er fortrinnsvis av et lagermateriale, som bronse, sintermetall eller kull. Sintermetallet kan også være oljeimpregnert. En føler av kull har dessuten den fordelen at den slites langsomt og dermed kan sponopprivningsbeskyttelsesorganet 34 etterføres. Sponopprivningsbeskyttelsesorganet 34 består fortrinnsvis av kunststoff.

Claims (10)

1. Sagemaskin med et sagblad med sponopprivningsbeskyttelse som driftsmessig kan forbindes med sagemaskinen, hvor sagemaskinen eventuelt kan ha et sagbord, hvor sponopprivningsbeskyttelsen legges på arbeidsstykket og kan anordnes på siden av sagbladet så vel som i området av sagtennene som føres ut av arbeidsstykket, idet sponopprivningsbeskyttelsen står i trykkforbindelse med sagbladet (10) på i det minste ene siden av sagbladet (10) i området av sagbladtennene (14) som går ut av arbeidsstykket, karakterisert ved at sponopprivningsbeskyttelsen (16, 1116) avstøtter seg med et første område (32) på i det minste ene siden av sagbladet (10) utenfor området av sagbladtennene (14) med en innstillbar kraft, idet etter innkobling av sagemaskinen er sponopprivningsbeskyttelsen (16, 1116) anordnet med et ytterligere, på arbeidsstykket påleggbart område (34) med en minimal avstand og i det vesentlige uten avstøtningskraft ovenfor sagbladet (10) på i det minste den ene siden av sagbladtennene (14) og hvor dette ytterligere området (34) består av et material, f.eks. tre, kunststoff eller lignende, som kan fjernes av sagbladtennene (14).

2. Sagemaskin ifølge krav 1, karakterisert ved at sponopprivningsbeskyttelsen (16, 1116) består av flere deler, idet en del inneholder det første området, en føler (32), og en andre del inneholder det ytterligere området, et sponopprivningsbeskyttelsesorgan (34).

3. Sagemaskin ifølge krav 2, karakterisert ved at sponopprivningsbeskyttelsen (16, 1116) har en med sagbladets (10) legeme (30) i trykkforbindelse stående føler (32, 1132, 1134), som bærer det med sagbladtennene (14) i trykkforbindelse stående sponopprivningsbeskyttelsesorgan (34).

4. Sagemaskin ifølge krav 2 eller 3, karakterisert ved at sponopprivningsbeskyttelsesorgan (34) kan forskyves i forhold til føleren (32) og at føleren (32) er utformet som medbringer for sponopprivningsbeskyttelsesorgan (34).

5. Sagemaskin ifølge kravene 2 til 4, karakterisert ved at føleren (32, 1132, 1134) består av et lagermateriale, f.eks. bronse, sintermetall eller kull.

6. Sagemaskin ifølge et av kravene 1 til 5, karakterisert ved at sponopprivningsbeskyttelsen (16) kan radialt forskyves i forhold til sagbladet (10) og herved innstilles.

7. Sagemaskin ifølge et av kravene 1 til 6, karakterisert ved at sponopprivningsbeskyttelsen (16) kan forbindes leddet med sagmaskinen og kan dreies om akselen (24) til sagbladet (10) eller om en parallell til denne akselen (24) forløpende aksel (25).

8. Sagemaskin ifølge et av kravene 1 til 7, karakterisert ved at sponopprivningsbeskyttelsen (16, 1116) samarbeidet med minst et fjærelement (26, 28), ved hjelp av hvilket kan bestemmes det på sagbladet (10) virkende trykk av føleren (32, 1132, 1134).

9. Sagemaskin ifølge krav 1, med sagbord, karakterisert ved at den på arbeidsstykket (12) påleggbare ytterligere område (34, 1120, 1122) til sponopprivningsbeskyttelsen (16, 1116) ligger i et kontaktplan definert av arbeidsstykket (12) og sagbordet (20) eller rager ut av sagbordet (20) i retning av arbeidsstykket (12).

10. Sagemaskin ifølge et av kravene 1 til 9, karakterisert ved at sponopprivningsbeskyttelsen (16) ér anbragt i et hus (50) løsbart forbindbart med sagemaskinen.