NO300165B1 - Sagblad - Google Patents

Description

Bakgrunn

Ifølge oppfinnelsen kan et sagblad utføres med flater hvis struktur uten bearbeidelse av snittflatene medvirker til aktivt å bortføre sagsponene fra snittet. På denne måte min-skes friksjonen merkbart, og sagbladet påvirkes mindre i sideretning slik at overflatejevnheten forbedres.

Sagblad for saging av tre er tradisjonelt blitt utført med de flate sideflatene blankslipte eller lakkert med glatt rustbeskyttende lakk, med sikte på å minske friksjonen mellom sagbladet og snittflatene. Det er også kjent å utføre sagbladets sideflater med skarpe slipende eller'filende elementer med det formål å forbedre overflatejevnheten i' snittet gjennom avvirkende bearbeiding etter sagtennenes passasje, eksempelvis ifølge patentene US 4 102 231, DE 3 838 844 og SU 821 136. Slike sagblad har likevel vist seg å gi stor friksjon og høye skjærkrefter, og vunnet liten utbredelse.

Beskrivelse av oppfinnelsen

Et sagblad ifølge oppfinnelsen er vist i snitt på figuren, og tar sikte på å inngå som en del av en håndsag, eller i et elektrisk drevet håndverktøy, eksempelvis sirkelsag eller stikksag. Sagbladet har sideflater 12 og i det minste langs en del av omkretsen tenner 11, som i det sagete materialet skjærer et snitt hvis bredde overskrider sagbladets tykkelse. Tennene kan være bredere enn sagbladets tykkelse, eller som i figuren ved hjelp av vikking bøyd vekselvis til høyre og venstre.

Under saging samles alltid sagspon 16 i mellomrommet 14 mellom snittflatene 13 og sagbladets sideflater 12, hvilket øker friksjonen og dersom sagspone er ulikt fordelt kan presse sagbladet til siden slik at snittet blir ujevnt.

Ved saging med et sagblad av tradisjonell type hvis sideflater er glatte og slette vil hvert sagspon 16 i mellomrommet 14 bli påvirket av en ubetydelig kraft fra snittflaten 13 og en liten kraft fra sideflaten 12, med det resultat at sagsponen blir igjen i mellomrommet og pakkes fastere og fastere der, slik at kreftene øker mer og mer inntil man løfter sagbladet ut av snittet.

Ved saging med et sagblad med slipende eller filende ele-ment på sideflatene vil hver sagspon 16 påvirkes av en ubetydelig kraft fra snittflaten 13 og en stor kraft fra sideflaten 12, med det resultat at sagsponen glir mot snittflaten 13, følger med sagbladets bevegelse og er tilbøyelig til å feste seg til dette. Kreftene stiger fort når flere sagspon fester seg, og det kan bli nødvendig å løfte sagbladet ut av snittet for å fjerne sagsponene manuelt.

Et sagblad ifølge oppfinnelsen har sideflater 12 med en overflatestruktur som når det er snakk om friksjon og kornet-het tilsvarer snittflatene 13. Hver sagspon 16 påvirkes da av like store krefter fra snittflaten 13 og fra sideflaten 12, med det resultat at sagsponen ruller mellom flatene uten å feste til noen, og beveger seg ut av snittet med en hastighet som tilsvarer sagbladets halve hastighet.

Denne overflatestruktur oppnås hensiktsmessig ved lakke-ring med en pulverlakk som danner sjikt 15 på sagbladets sideflater 12. Kornstørrelse og temperatur for fastbrenning av lakken velges slik at flaten blir kornet med en kornstørrelse omkring 0,3 - 0,6 mm og en profildybde omkring 0,15 - 0,05 mm fra topp til bunn. Hensiktsmessig lakktype er epoksy, polyester eller blandinger av disse. Denne overflatestruktur kjennes ved berøring tydelig ujevn. De konvekse partiene av overflaten skal være mer avrundete enn de konkave partiene for at overflaten ikke skal være ru. Lakksjiktets 15 tykkelse skal være mindre enn sagtennenes 11 vikking slik at mellomrommet 14 mellom snittflaten og lakksjiktet 15 er sikret.

Prøver med et sagblad med kornstørrelse 0,5 mm og profildybde 0,07 - 0,1 mm viser at man i harpiksrikt materiale kan få en minsking av sagekreftene med 20 % og helt unngå at sagspon fester seg til snittflatene 13 eller sagbladets sideflater 12.

Oppfinnelsen kan anvendes på alle sagblad som under saging ikke deformeres, altså håndsager, stikksager og sirkel-sager, men ikke på båndsager, som for å styres er avhengig av slitende kontakt med metalliske styreelementer.

Claims (4)

1. Sagblad for saging av tre, omfattende sideflater (12) og, i det minste langs en del av omkretsen, tenner (11) innrettet til i det sagete materialet å skjære et snitt hvis bredde overstiger sagbladets tykkelse, karakterisert ved at sideflatene (12) er lakkert (15) med en ujevn, ikke-abrasiv og ikke-skjærende flate der ujevnheten består av uregelmessig formete topper med samme høyde innenfor 0,10 mm og bunner med samme dybde innenfor 0,10 mm.

2. Sagblad ifølge krav 1, karakterisert ved at sideflatene (12) er lakkert (15) med en lakkoverflate som har en profildybde fra topp til bunn fra 0,05 til 0,15 mm.

3. Sagblad ifølge krav 2, karakterisert ved at sideflatene er pulverlakkerte (15) med en lakk basert på 'epoksy, polyester eller blandinger av disse.

4. Sagblad ifølge krav 3, karakterisert ved at lakkflatens konvekse topper har større krumningsradius enn de konkave bunnene.