NO300142B1 - Vannulöselige kationiske kopolymerer, dispersjoner med disse og anvendelse ved papirbelegning - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse angår nye kationiske kopolymerer som er uløselige i vann, nye dispersjoner og anvendelse av disse for papirbelegning.

Kationiske kopolymerer som er uløselige i vann er beskrevet i litteraturen, og spesielt tverrbundne kopolymerer basert på akrylamid og dialkylaminoalkyl(met)akrylat med 5 - 100 ppm, i forhold til vekten av de anvendte monomerer, og som har fortykningsegenskaper for visse husholdningsvaskemidler og/eller mykgjørere (Europeisk patentsøknad nr. 422 179).

I papirindustrien er det for visse anvendelser, spesielt for grafiske fremstillinger og mer spesielt for fotogravering, offset og fleksografiske prosesser, ønskelig med produkter som forbedrer papirets glatthet under regulering av papirets mikro-porøsitet og dets affinitet for trykkfarver (med et organisk løsemiddel eller med vann) for å oppnå optimal trykkutførelse (med henblikk på densitet, glans, farvetone, utoverspredning eller gjennomslag). Disse produkter må ikke modifisere andre viktige egenskaper, så som opasitet, hvithet, motstandsdyktig-het mot vann.

Det ville være ønskelig å ha tilgjengelig produkter som er kompatible med et stort antall belegningsblandinger. For å løse dette problem, har søkeren oppdaget nye kationiske kopolymerer som er uløselige i vann og som er basert på akrylamid og en kationisk monomer, samt tverrbindingsmiddel. Disse kopolymerer er kjennetegnet ved at den kationiske monomer har den generelle formel (I)

hvor R og R-j_, som er identiske eller forskjellige, representerer et hydrogenatom eller en metylgruppe, X representerer et oksygenatom eller et NH-radikal, og n representerer 2 eller 3, inneholdende i molare andeler 5-30% kationiske enheter og tverrbundet med 0,01 - 0,4%, i molare andeler i forhold til de tidligere monomerer, av bisakrylamidoeddiksyre, i det følgende betegnet ABAA.

Spesielt kopolymerene beskrevet ovenfor er en gjenstand for oppfinnelsen, idet disse kopolymerer er kjennetegnet ved at de er tverrbundne med 0,01% - 0,1% molare andeler av ABAA i forhold til monomerene.

Mer spesielt er gjenstand for oppfinnelsen kopolymerene som definert ovenfor gjenstand for oppfinnelsen, idet monomeren med generell formel (I) enten er dimetylaminoetylakrylat, om-dannet til salt med saltsyre, og i det følgende betegnet CHA, eller dimetylaminoetylakrylat kvaternisert med metylklorid, i det følgende betegnet CMA, eller dietylaminoetylakrylat kvaternisert med metylklorid, i det følgende betegnet CME, eller di-metylaminoetylmetakrylat kvaternisert med metylklorid, i det følgende betegnet CMM eller til sist metakrylamidopropyltri-metylammoniumklorid, i det følgende betegnet MAPTAC.

Det er fordelaktig at den kationiske monomer er CMA. Blant kopolymerene basert på CMA er slike som inneholder en AAM-CMA-kopolymer, med molare andeler på ca. 80 - 20 (spesielt 15 - 25 deler, og mer spesielt 18 - 22 deler CMA for 85 - 75, spesielt 82 - 78 deler AAM), fortrinnsvis tverrbundet med ca. 0,02 mol% ABAA (spesielt fra 0,015 - 0,025 mol% ABAA), spesielt gjenstand for oppfinnelsen.

De kationiske kopolymerer definert ovenfor er uløselige i vann, men de er svellbare med vann. På grunn av dette faktum er de i stand til lett å absorbere mange ganger sin egen vekt av vann og å frigi det like lett dersom de f. eks. utsettes for sterk skjærkraftvirkning eller tørking.

Også gjenstand for foreliggende oppfinnelse er blandingene som er ment for belegning av papir og som inneholder, som aktiv bestanddel, én av polymerene definert i det foregående.

Disse blandinger er selv-reversible dispersjoner, hvor den gjennomsnittlige partikkelstørrelse er mindre enn 20^xm, og på den ene side bestående av en vandig fase dispergert i en oljefase, og på den andre side minst to emulgeringsmidler med en samlet HLB-verdi som er større enn 8, idet minst ett av disse emulgeringsmidler har en HLB-verdi som er mindre enn 5, kjennetegnet ved at dispersjonene,i den vandige fase inneholder minst, én av de kationiske polymerer definert i det foregående.

Dispersjonens oljefase består for eksempel av én eller flere hydrofobe hydrokarboner, så som heksan, cykloheksan, rettkjedet eller forgrenet C8-C-]_3-mineralolj e-snitt, så som paraffinoljer eller paraffin/nafteniske oljer, og spesielt når det gjelder kommersielle oljer, slike som selges under navnet Shell hvit mineralolje, Isopar<®>, Solpar<®>eller Exxsol<®>.

Den disperse vandige fase utgjør fortrinnsvis 3 0 - 75% av den totale vekt av dispersjonen, og den inneholder i suspensjon 20 - 45 vekt% av en kopolymer som tidligere definert.

Emulgeringsmidlet med HLB-verdi mindre enn 5 velges fra kjente emulgeringsmidler som er løselige i oljer, så som sorbi-tanmonostearat, -monooleat eller -seskvioleat, og er fortrinnsvis til stede i dispersjonen i mengder på 2 til 8 vekt% i forhold til den totale vekt av den dispergerte vandige fase.

Emulgeringsmidlet som er til stede i dispersjonen må ha en samlet HLB-verdi som er høyere enn 8, og det er derfor vanlig-vis nødvendig å anvende ett eller flere emulgeringsmidler med en HLB-verdi høyere enn 10, for å kompensere for HLB-verdien på mindre enn 5 for minst ett av emulgeringsmidlene. Disse emulgeringsmidler med en HLB-verdi høyere enn 10 velges fra kjente emulgeringsmidler som er løselige i vann, så som etoksylerte alkylfenoler, natrium-dialkylsulfosuksinater, såper som stammer fra<C>1o"<C>22~fettsyrer•

De i det foregående definerte kopolymerer og de i det foregående angitte blandinger som inneholder disse kopolymerer og som ikke var kjente, kan fremstilles ved fremgangsmåter som tilsvarer fremgangsmåtene beskrevet for fremstilling av polymerer og av kjente blandinger som inneholder slike.

De i det foregående definerte kopolymerer og de i det foregående angitte blandinger kan spesielt fremstilles ved radikal-lignende polymerisasjon i en vann-i-olje-emulsjon. Denne type polymerisasjon er utførlig beskrevet i litteraturen og består i fremstilling, i nærvær av én eller flere emulga-torer som'er løselige i olje, av en vann-i-olje-emulsjon hvor partiklene har en størrelse på mindre enn 20fim og inneholder monomerer i løsning i den dispergerte vandige fase, idet det etter omhyggelig deoksygenering av denne emulsjon gjennomføres en polymerisasjonsreaksjon med en initiator som anvender én eller flere friradikal-generatorer, hvoretter den oppnådde dispersjon til slutt kjøles ned til omgivelsestemperatur etter at den er blitt tilsatt en tilstrekkelig mengde hydrofilt/- hydrofile overflateaktivt middel/overflateaktive midler for å gjøre den selv-reversibel.

Utgangsemulsjonen i form av en vann-i-olje-emulsjon fremstilles under anvendelse av vann-i-olje-emulgeringsmidler som er kjent for dette formål, så som sorbitan-monostearat, -monooleat, eller -seskvioleat. Disse emulgeringsmidler må ha en HLB-verdi mindre enn 5, og de er til stede i emulsjonen i mengder på 2 til 8 vekt% i forhold til den totale vekt av den vandige fase.

Emulsjonens oljefase består for eksempel av ett eller flere hydrofobe hydrokarboner, så som heksan, cykloheksan, rettkjedet eller forgrenet Cg-C^-mineralolje-snitt, så som paraffinoljer eller paraffiniske/nafteniske oljer som markeds-føres under navnet Shell hvit mineralolje, Isopar<®>, Solpar<®>eller Exxsol<®.>

Den dispergerte vandige fase utgjør ca. 3 0 - 75% av emulsjonens totale vekt, og den inneholder i løsning særlig 2 0 - 45 vekt% monomerer.

Polymerisasjonsreaksjonen initieres av ett eller flere friradikal-genererende midler, så som redoks-par, så som kumenhydroperoksyd/natriumbisulfitt-par, azoforbindelser, så som azo-bis-4,4'-(cyano-4-pentan)-syre, azo-bis-amidinopropan-hydroklorid.

Polymerisasjonstemperaturen avhenger av den polymerisa-sjonsinitiator som velges, og kan variere innenfor grenser som f.eks. strekker seg fra 5°C til 100°C, men generelt gjennom-føres polymerisasjonen ved normalt trykk og ved temperaturer på 10 til 80°C. Det er fordelaktig dersom polymerisasjonen gjennomføres på en kvasi-adiabatisk måte, ved omgiveIsestrykk.

Ved slutten av polymerisasjonen tilsettes ett eller flere emulgeringsmidler som har HLB-verdi som generelt er høyere enn 10, til den oppnådde dispersjon. De er i hovedsak hydrofile produkter, så som etoksylerte alkylfenoler, natrium-dialkylsulfosuksinater, såper som er avledet fra C10-C22"fettsyrer. Med fordel anvendes etoksylerte nonylfenoler med 6 - 12 mol etylenoksyd. I de endelige dispersjoner inkorporeres 1,5-8 vekt%, i forhold til den totale vekt av dispersjonen, av ett eller flere emulgeringsmidler som har en HLB-verdi høyere enn 10, slik at den samlede HLB-verdi for emulgeringsmidlene som er til stede i dispersjonen er høyere enn 8 .

Kopolymerene ifølge foreliggende oppfinnelse kan lett iso-leres fra dispersjonene som inneholder disse kopolymerer. For å gjennomføre dette, fortynnes f.eks. dispersjonen med løsemid-let som anvendes for å fremstille kopolymerene, så som cykloheksan eller heksan, fortrinnsvis1vektdel, hvoretter det langsomt og under agitering tilsettes til 70 - 80 vektdeler av et annet løsemiddel, så som vannfritt aceton. Etter 3 0 minutters agitering, filtreres den oppnådde utfelling, som så vaskes i sistnevnte løsemiddel, og til slutt tørkes den under redusert trykk til konstant vekt. På denne måte oppnås et kvasi-kvantitativt utbytte av en kopolymer ifølge oppfinnelsen i fast tilstand, i form av mikroperler som er uløselige i vann.

Kopolymerene ifølge foreliggende oppfinnelse har utmerkede egenskaper når det gjelder å gi utmerket glatthet for papir-og/eller pappunderlag, spesielt i en blanding som beskrevet i det foregående. Oppfinnelsen angår således også anvendelse av kopolymerene og dispersjonene som angitt i kravene 11 og 12.

For denne anvendelse påføres produktene ifølge oppfinnelsen svært enkelt med standard belegningsinnretninger, så som slike som er kjent under navnene "limpresse", "limbe-holder", "kalanderliming", etc, idet det i belegget inkorporeres vanlige pigmenter og bindemidler, samt eventuelt andre standard-additiver og den nødvendige mengde kopolymer som definert i det foregående, for å oppnå den ønskede glatthet.

Kopolymeren anvendes i form av den i det foregående angitte blanding. Straks den er inkorporert i det vandige be-legningsmiddel som inneholder de vanlige bestanddeler, så som pigmenter og bindemidler, med en tørrstoffmengde som omfatter mellom ca. 50 og 75 vekt%, reverserer blandingen som inneholder den i det foregående definerte kopolymer seg selv umiddelbart under frigjøring i belegningsmidlet av kopolymeren svellet med vann, men uløselig i vann. De anvendte doseringer uttrykt i gram av tørr kopolymer i forhold til vekten av tørt papirunderlag varierer fra 0,05 til 0,5%.

Kopolymerene og blandingene som inneholder dem, ifølge foreliggende oppfinnelse, fører til at tilstanden for overflaten av papirunderlaget oppnådd både med en kjemisk masse

(masse uten tre) og med en mekanisk masse (masse med tre) i betydelig grad forbedres. I tillegg til å forbedre overflatens tilstand og å minske papirets ruhet, spesielt for papirtyper fremstilt fra mekanisk masse, fører produktene ifølge oppfinnelsen også til at betingelsene for gjennomføring av belegning forbedres, spesielt: ved at gjennomslag i papiret av belegningsmateriale under- trykkes, noe som resulterer i eliminering av bleking av

bakside-rullen (engelsk: backing-roll);

ved at bladet smøres forbedres bearbeidbarheten, noe som

reduserer risikoen for driftsstans;

ved at den dynamiske vannretensjon forbedres på det belagte papir, trenger vannet mye langsommere inn i underla-get enn ved standard-prosesser, noe som tilveiebringer et jevnere belegg, uten at det dannes ujevnheter eller at det

renner,

ved at det tilveiebringes beleggblandinger som er kompatible med produkter som har kationisk karakter.

Det skal bemerkes at forbedringen i glattheten av et papirunderlag i betydelig grad var en funksjon av tverr-bindingsgraden for den anvendte kopolymer, og derfor av tverr-bindemidlet. For en tverrbindingsgrad mindre enn 0,01 mol% i forhold til monomerene av bisakrylamidoeddiksyre ble det prak-tisk talt ikke oppnådd noen forbedring i glattheten. Også med utgangspunkt i et tverrbindemiddel over 0,4 mol% bisakrylamidoeddiksyre ble det ikke iakttatt noen forbedring i glattheten.

De følgende eksempler illustrerer foreliggende oppfinnelse.

Eksempel 1

300 g dobbelt destillert vann, 6 g (28,5 mmol) sitronsyre krystallisert med ett molekyl vann, 0,5 g av en 40 vekt% vandig løsning av natriumsaltet av dietylentriaminopentaeddiksyre, med betegnelsen DTPANa, 1G0 g av en kommersiell vandig løsning med 76 vekt% CMA, som er 0,63 mol, 178,5 g (2,51 mol) krystallisert akrylamid, 0,124 g (0,63 mmol) ABAA oppløst ekstemporert i ca. 0,7 g IN soda og 45 mg azobisakrylamidinopropan-hydroklorid, her med betegnelsen ABAH, oppløst i den minimale mengde 0,IN soda, blandes sammen under agitering ved omgivelsestemperatur. Den totale vekt av denne vandige løsning reguleres så til 700 g med dobbelt destillert vann, og løsningens pH-verdi reguleres om nødvendig til 3,5 med noen få dråper av en vandig løsning av saltsyre. Det oppnås en vandig løsning som betegnes S.

Videre blandes 241 g kommersiell paraffinisk/naftenisk olje med kokepunkt på 300 - 350°C, i det følgende betegnet H, og 21 g sorbitanseskvioleat under omrøring ved omgivelsestemperatur. Så føres den forannevnte vandige løsning S inn i denne blanding i løpet av ca. 15 minutter under sterk agitering, mens temperaturen holdes rundt +5°C. Den oppnådde dispersjon gjennomgår en kraftig agitering i ca. 1 minutt med en turbin av type Ultra-Turrax, slik at det oppnås en Brookfield-viskositet på ca. 3700 mPa-s, bestemt ved 20°C med et Brookfield RVT-apparat.

Emulsjonen som ble oppnådd på denne måte, overføres til en polymerisasjonsreaktor, deoksygeneres så forsiktig ved at det bobles nitrogen gjennom den, mens temperaturen holdes under 10°C. Deretter tilsettes under agitering 5 ml av en løsning av 10 g kumenhydroperoksyd i 1 liter av den forannevnte olje H i løpet av 5 minutter, og så tilsettes 23 ml av en løsning av 2,24 g natriummetabisulfitt i 1 liter dobbelt destillert vann i løpet av 25 minutter. Det hele får stå slik at polymerisasjonsreaksjonen kan utvikle seg på en kvasi-adiabatisk måte. I løpet av ca. 25 minutter øker temperaturen i reaksjonsmediet med 62°C, med en gjennomsnittlig gradient på 2 - 3°C pr. minutt. Når reaksjonsmediets temperatur avtar, oppvarmes det og holdes på 80°C under agitering i 1 time, og avkjøles så ned til 50°C. Ved denne temperatur tilsettes 10 g nonylfenol etoksylert med 10 mol etylenoksyd og 10 g nonylfenol etoksylert med 12 mol etylenoksyd, hvoretter reaksjonsmediet avkjøles ned til omgivelsestemperatur .

På denne måte oppnås ca.- 1 kg av en vann-i-olje-emulsjon, som i den disperse vandige fase inneholder en kopolymer AAM-CMA, 80 - 20 i molare forhold, tverrbundet med 0,02% i molare forhold av ABAA i forhold til de anvendte monomerer. Emulsjonen har en Brookfield-viskositet på 710 mPa-s, bestemt ved 20°C, og den isolerte kopolymer i suspensjon med 1 vekt% i vann har en Brookfield-viskositet på 27.400 mPa-s og med 1 vekt% i en 0,1% vandig løsning av natriumklorid en Brookfield-viskositet på 1.28 0 mPa-s.

Eksempel 2

Eksempel 1 gjentas under anvendelse av bare 62 mg (0,315 mmol) ABAA. På denne måte oppnås ca. 1 kg av en vann-i-olje-emulsjon, som i den disperse vandige fase inneholder en kopolymer AAM-CMA, 80 - 20 i molare forhold, tverrbundet med 0,01% i molare forhold i forhold til de anvendte ABAA-monomerer. Emulsjonen har en Brookfield-viskositet på 1.040 mPa-s, bestemt ved 20°C, og den isolerte kopolymer i suspensjon med 1 vekt% i vann har en Brookfield-viskositet på 15.900 mPa-s og med 1 vekt% i en 0,1% vandig løsning av natriumklorid en Brookfield-viskositet på 20 0 mPa-s.

Eksempler Al - A3 og sammenligningseksempler Cl - C3

I disse eksempler ble et papirunderlag, oppnådd enten med en kjemisk masse, Bl, eller med en mekanisk masse, B2, eller en ikke-limt tremasse, B3, behandlet med en belegningsblanding hvor sammensetningen i tørrstoffandeler uttrykt i g er angitt i tabell I, på en Heliocoater type MK IV fra Charlestown Engineering Company. Vekten av avsetningen, samt pH-verdien og viskositeten av belegningsmassen, er også angitt i tabell I. Det belagte papir gjennomgår så tørking under infrarødt lys med en effekt på 36 kWtimer i 120 sekunder, og så bestemmes papirets glatthet ved hjelp av et Bekk måleapparat ifølge fransk standard NF Q 03-012 av februar 1974, og resultatene uttrykkes i sekunder. Jo lengre tid, desto bedre er glattheten.

Bekk-porøsiteten, som bestemmer luftpermeabiliteten for et papir, måles med den samme innretning hvor Bekk-glattheten kan bestemmes ved at den flate form erstattes med en form som har konsentriske furer. Med denne innretning bestemmes den tid som kreves for at 100 cm<3>luft skal krysse 1 cm<2>av en prøve under et lavt trykk på 380 mbar, og resultatet uttrykkes i sekunder. For å kunne forbedre nøyaktigheten av denne måling, tas må-linger på flere identiske prøver som ligger på hverandre, og resultatet uttrykkes ved å' dele den målte tid med antall prøver.

I tabell I er vektangivelsene uttrykt i gram og viskosite-tene, bestemt på et Brookfield RVT-apparat ved 20°C, ved en hastighet og med den spindel som er anbefalt for den angitte verdi, er uttrykt i mPa•s. De reologi-modifiserende midler i belegningsblandingen er enten produktene som er beskrevet i ek-semplene eller karboksymetylcellulose, betegnet CMC og markeds-ført av søkeren under betegnelsen TYLOSE<®>VCLL, som er det reologimodifiserende middel som for tiden er mest anvendt. Bindemidlet LI er et bindemiddel som for tiden anvendes ved papirbelegning, og det er en lateks SBR markedsført av firmaet Dow France under betegnelsen DL 675 SBR. pH-verdien for belegningsblandingen justeres med 10% soda til den angitte verdi. Vinkelen på bladet i belegningsapparatet uttrykkes i grader.

Viskositeten og pH-verdien av beleggblandingene ifølge disse to eksempler er stabile over tid, og medfører ingen pro-blemer ved anvendelse. Bladtrykkene som anvendes er omtrent de samme.

Ved gjennomgåelse av tabell I kan det bemerkes at ved anvendelse av kaolin som pigment, gir blandingen ifølge foreliggende oppfinnelse en Bekk-glatthet som er 76% større enn den som gis av CMC. Denne gevinst tillater derfor en besparelse av avsetning på minst 1 g/m<2>, dvs. en besparelse på 17%. På lignende måte skal det bemerkes at ved Taber-test, standard TAPPI T 476 pm76, som bestemmer papirets motstand mot fuktig abrasjon, gir produktet ifølge oppfinnelsen en gjennomsnittlig turbiditetsverdi, uttrykt i Ntu på 153, mot 178 for CMC, noe som viser at blandingen ifølge foreliggende oppfinnelse gir det behandlede papir større fuktighetsmotstand.

Ved anvendelse av kalsiumkarbonat som pigment fører blandingen ifølge foreliggende oppfinnelse til en betraktelig forbedring av glattheten (-95%) og porøsiteten (-33%) . I tillegg ble blandingen ifølge foreliggende oppfinnelse testet i en Helio-test, hvor papirets forhold under trykket med fotogravering kan simuleres med en høy grad av presisjon.

Med formuleringene som er angitt i eksempler A3 og C3 (se tabell I) og med en avsetning på 8,6 - 8,9 g/m<2>, beveger avstanden til det 20. tapte punkt seg fra 3 mm (eksempel C3) til 30 mm (eksempel A3), noe som utgjør en betydelig ytelse.

Helio-testen består i å gjennomføre trykking av et kalandert papir med en kobbersylinder hvor overflaten er inngravert med kvadratiske eller runde celler. Cellenes dybde er større (et maksimum på 3 - 4 tiendedeler av en millimeter) jo mørkere det valgte trykk er. Den lavere del av sylinderen bades i trykkfarven; overskuddet av innsluttet trykkfarve elimineres så med en skrapeanordning med skrå kant, og til slutt overfører sylinderen den resterende trykkfarve til papiret under høyt trykk som påføres under anvendelse av en gummisylinder som presser papiret mot den graverte kobbersylinder. Forsøket gjennomføres ved en konstant hastighet på 1 m/sek. på et kalandert papir. Resultatene uttrykkes ved bestemmelse av avstanden til det 20. manglende punkt når det anvendes en gitt mengde trykkfarve (bare 3-4 dråper).

Claims (12)

1. Kationiske kopolymerer som er uløselige i vann, og som er basert på akrylamid og en kationisk monomer, samt et tverrbindemiddel, karakterisert ved at den kationiske monomer har den generelle formel (I)

hvor R og Rq_, som er identiske eller forskjellige, representerer et hydrogenatom eller en metylgruppe, X representerer et oksygenatom eller et NH-radikal, og n representerer 2 eller 3, og inneholdende i molare andeler 5-30% kationiske enheter og tverrbundet med 0,01 - 0,4%, i molare andeler i forhold til de tidligere monomerer, bisakrylamidoeddiksyre.

2. Kationiske kopolymerer ifølge krav 1, karakterisert ved at polymerene er tverrbundet med 0,01% - 0,1%, i molare andeler i forhold til monomerene, bisakrylamidoeddiksyre.

3. Kationiske kopolymerer ifølge hvilket som helst av kravene 1 og 2, karakterisert ved at den kationiske monomer er dimetylaminoetylakrylat omgjort til salt med saltsyre.

4. Kationiske kopolymerer ifølge hvilket som helst av kravene 1 og 2, karakterisert ved at den kationiske monomer er dimetylaminoetylakrylat kvaternisert med metylklorid.

5. Kationiske kopolymerer ifølge krav 4, karakterisert ved at disse kationiske kopolymerer i molare mengder inneholder ca. 2 0% kationisk monomer.

6. Kationiske kopolymerer ifølge krav 5, karakterisert ved at disse kationiske kopolymerer er tverrbundet med ca. 0,02%, i molare andeler i forhold til monomerene, bisakrylamidoeddiksyre.

7. Selv-reversible dispersjoner med midlere partikkel-størrelse mindre enn 20/ im, som på den ene side består av en vandig fase dispergert i en oljefase, og på den andre side av minst to emulgeringsmidler med en samlet HLB-verdi høyere enn

8. idet minst ett av disse midler har en HLB-verdi mindre enn 5, karakterisert ved at dispers j onene i den vandige fase inneholder minst én av de kationiske kopolymerer ifølge hvilket som helst av kravene 1 - 6.

8. Dispersjoner ifølge krav 7, karakterisert ved at de i suspensjon i den dispergerte vandige fase inneholder 20 - 45 vekt% kationiske kopolymerer.

9. Dispersjoner ifølge hvilket som helst av kravene 7 og 8, karakterisert ved at den dispergerte vandige fase representerer 30 - 75% av dispersjonens totale vekt.

10. Dispersjoner ifølge hvilket som helst av kravene 7-9, karakterisert ved at de er oppnådd ved en prosess som består av fremstilling, i nærvær av én eller flere emulgeringsmidler som er løselige i olje, av en vann-i-olje-emulsjon hvor partiklene har en størrelse på mindre enn 2 0/ im og som inneholder monomerer i løsning i den dispergerte vandige fase, hvor det etter omhyggelig deoksygenering av denne emulsjon gjennomføres en polymerisasjonsreaksjon med en initiator som anvender én eller flere friradikal-generatorer, hvoretter den oppnådde dispersjon til slutt kjøles ned til omgivelsestemperatur etter at den er blitt tilsatt en tilstrekkelig mengde hydrofile overflateaktive midler til å gjøre den selv-reversibel.

11. Anvendelse av kopolymerer i følge hvilket som helst av kravene 1-6 for å gi glatthet til papir- eller pappunderlag.

12. Anvendelse av dispersjoner ifølge hvilket som helst av kravene 7-10 for å gi glatthet til papir- eller pappunderlag.