NO300137B1

NO300137B1 - 3-deoksy-oligosakkaridforbindelser, og farmasöytiske blandinger inneholdende dem

Info

Publication number: NO300137B1
Application number: NO941461A
Authority: NO
Inventors: Maurice Petitou; Guy Francois Bernard Jaurand; Constant Adriaan Anton Boeckel
Original assignee: Sanofi Elf; Akzo Nobel Nv
Priority date: 1993-04-22
Filing date: 1994-04-21
Publication date: 1997-04-14
Also published as: EP0621282B1; NO941461D0; FI941836A0; RU2133752C1; NO941461L; FI941836A; DE69404071T2; FI111725B; AU665901B2; JP3594990B2; HUT67572A; HU226807B1; TW318183B; HU9401150D0; FR2704226A1; US5514659A; ZA942767B; JPH0789977A; AU6052494A; ES2106463T3

Description

Den foreliggende oppfinnelse angår 3-deoksy-oligosakkarider og farmasøytiske blandinger som inneholder dem.

Heparin er et polysakkarid i glykosaminoglykan-familien som er kjent for sine antikoagulerings-egenskaper. Det er kjent (I. Bjork og U. Lindahl, "Molecular and Cellular Biochemistry", (1982). Dr. W. Junk Publishers - Holland) at blodkoaguleringen er et komplekst fysiologisk fenomen. Visse stimuli, så som kontakt-aktivering og vevsfaktorer, utløser suksessiv aktivering av en rekke koagulasjonsfaktorer som finnes i blodplasma. Uansett beskaffenheten av stimulusen, er slutt-trinnene identiske: aktivert faktor X (Xa) aktiverer faktor II (også kjent som protrombin), som i sin aktiverte form (faktor Ila, også kjent som trombin) bevirker delvis proteolyse av løselig fibrinogen med frigjøring av uløselig fibrin, hovedbestanddelen av blodklumpen.

Under normale fysiologiske betingelser reguleres aktiviteten av koagulasjonsfaktorene ved hjelp av proteiner så som antitrombin III (AT III) og heparin-kofaktor II (HC II), som også finnes i plasma. AT III har en inhiberende virkning på en rekke koagulasjonsfaktorer, og spesielt på faktorene.Xa og Ila.

Inhiberingen av faktor Xa eller faktor Ila utgjør følgelig et gunstig hjelpemiddel til oppnåelse av antikoagulerende og antitrombotisk virkning, siden disse to faktorer deltar i de siste to trinn av koagulasjonen, som er uavhengige av utløser-stimulusen.

Pentasakkaridet med formel:

representerer den minimale sekvens av heparin som er nødvendig for binding av AT III. Denne forbindelse (R = -S03") ble oppnådd for ca. 10 år siden ved total kjemisk syntetisering (P. Sinay et al, Carbohydrate Research (1.984) , 132 C5) .

Siden da er det i litteraturen blitt beskrevet en rekke syntetiske oligosakkarider oppnådd ved total kjemisk syntetisering og med antitrombotisk og antikoagulerende virkning.

Patent EP-0 084 999 beskriver derivater som består av uron-(glukuron- eller iduron-)syre og glukosamin-monosakkaridenheter og som har fordelaktige antitrombose-egenskaper. Ved siden av hydroksylgruppe-substituentene, inneholder disse forbindelser N-sulfatgrupper og N-acetylgrupper, og i noen tilfeller er de anomere hydroksylgrupper erstattet med metoksygrupper.

Patentsøknad EP-0 165 134 beskriver også syntetiske oligosakkarider med antitrombose-aktivitet. Disse forbindelser består av uronsyre og glukosamin-monosakkaridenheter og inneholder 0-sulfat- eller O-fosfat-grupper. Derivater av uronsyrer og av glukosamin som inneholder en 0-sulfatgruppe i stilling 3 i glukosamin-enheten, er også beskrevet i patentsøknad EP 0 301 618. Disse forbindelser har forbedrede antitrombose- og antikoagulerings-egenskaper. Patentsøknad EP 0 454 220 beskriver derivater av uronsyrer og av glukose som har O-alkyl- eller 0-sulfatgrupper som substituenter. Disse sistnevnte forbindelser har også antitrombose-og antikoagulerings-egenskaper.

Sulfaterte glykosaminoglykanoid-derivater hvor de funksjonelle N-sulfat-, N-acetat- eller hydroksylgrupper er blitt erstattet med alkoksy-, aryloksy-, aralkyloksy- eller 0-sulfatgrupper, er også beskrevet i patentsøknad EP-0 529 715. Disse forbindelser har fordelaktige antitrombose-egenskaper. De er også inhibitorer for formeringen av glattmuskel-celler.

Oligosakkarider, og spesielt pentasakkarider, som er analoge til den minimale sekvens av heparin som er nødvendig for binding til AT III, er beskrevet i Angew. Chem. Int. Ed. Engl. (1993), 32, (3), s. 434-436. Disse forbindelser inneholder glukuronsyre eller glukose-enheter hvor hydroksylgruppene er blitt erstattet med 0-sulfat- eller O-metylgrupper.

Det er nå overraskende blitt funnet at ved erstatning av ett eller flere hydroksyl-radikaler eller O-alkyl- eller 0-sulfatgrupper i stilling 3 med hydrogenatomer, eller én eller flere sakkarid-enheter, fås oligosakkarider som har fordelaktige biologiske egenskaper. Forbindelsene ifølge oppfinnelsen er faktisk forskjellige fra de andre syntetiske heparinoider beskrevet i litteraturen ved sine nye strukturer og ved sine potente og uventede biologiske egenskaper. Forbindelsene ifølge oppfinnelsen er 3-deoksy-oligosakkarider som har meget stor anti-faktor-Xa-virkning og stor affinitet for AT III. Videre absorberes forbindelsene ifølge oppfinnelsen godt via fordøyelsessystemet. De er følgelig produkter som kan administreres oralt.

Den foreliggende oppfinnelse er, mer spesielt, forbindelsene med formel I: hvor - X representerer et -OS03"-radikal, et radikal med formel A: R-0 (A), et radikal med formel B:eller et radikal med formel C: Y representerer et radikal med formel D: R representerer et rettkjedet eller forgrenet alkyl-radikal med 1-6 karbonatomer, R1, R3, R5, R7, R8, R10, R12 og R13, som kan være identiske eller forskjellige, hver representerer et hydroksyl-radikal, et rettkjedet eller forgrenet alkoksyradikal med 1-6 karbon-atomer eller et -OS03"-radikal, R2, RA, R6, R9 og R1V som kan være identiske eller forskjellige, hver reprersenterer et hydrogenatom, et hydroksyl-radikal, et rettkjedet eller forgrenet alkoksy-radikal med 1-6 karbonatomer eller et -OS03"-radikal,med det forbehold at minst én av de tilstedeværende substituenter, R2 eller R4 eller R6 eller R9 eller Rn, representerer et hydrogenatom, i form av farmasøytisk akseptable salter og de tilsvarende syrer.

I det følgende vil betegnelsen "monosakkarid-enhet" bli anvendt for betegnelse av glykosid-enheten:

uavhengig av substituentene som vil være knyttet til denne enhet i stillingene 2, 3 eller 5.

Når det gjelder radikalene B, C og D, angir bindingen ^ at konfigurasjonen av karbonatomet som bærer substituenten tilknyttet via denne binding, i noen tilfeller kan være R, og i andre tilfeller S.

Forbindelsene ifølge den foreliggende oppfinnelse er 3-deoksysakkarid-derivater.

Følgelig må minst én av monosakkarid-enhetene som forbindelsene ifølge oppfinnelsen er dannet av, svare til strukturen av et 3-deoksy-monosakkarid.

Som et resultat av dette representerer minst én av substituentene R2 eller R4 eller R6 eller R9 eller Rn i formel I et hydrogenatom.

Forbindelsene med formel I hvor R2 representerer et hydrogenatom, er foretrukkede produkter ifølge oppfinnelsen.

Foretrukkede forbindelser ifølge den foreliggende oppfinnelse er også forbindelsene med formel I hvor X representerer et radikal med formel (B) eller et radikal med formel (C).

Disse forbindelser svarer til følgende formler Ia og Ib: hvor R1, R2, R3, <R>4, R5, R6, R7, R8, R9, <R>10' -^11' ^12 °9 ^13 har samme betydning som for formel I.

Forbindelsene med formel Ia er mer spesielt foretrukket.

Forbindelsene med formel I, og mer spesielt forbindelsene med formlene Ia og Ib, hvor: R1, R3, R5, R7, Ra, R10 og R13, som kan være identiske eller forskjellige, hver representerer et rettkjedet eller forgrenet alkoksyradikal med 1-6 karbonatomer eller et -0S03"-radikal, R2, R4, R6 og R9, som kan være identiske eller forskjellige, hver reprersenterer et hydrogenatom eller et rettkjedet eller forgrenet alkoksyradikal med 1-6 karbonatomer, R^ representerer et hydrogenatom, et rettkjedet eller forgrenet alkoksyradikal med 1-6 karbonatomer, eller et -0S03"-radikal,med det forbehold at minst én av R2 eller R4 eller R6 eller R9 eller R^ representerer et hydrogenatom, og R12 representerer et hydroksylradikal eller et -0S03"-radikal,er foretrukkede forbindelser ifølge oppfinnelsen.

Det gis mer spesielt preferanse for forbindelsene med formel I, og spesielt forbindelsene med formlene Ia og Ib, hvor: R2 og R6 representerer et hydrogenatom, R3, R^ og R12 representerer et -OS03"-radikal, og R13 representerer et rettkjedet eller forgrenet alkoksy-radikal med 1-6 karbonatomer.

Det gis også mer spesielt preferanse for forbindelsene med formel I, og spesielt forbindelsene med formlene Ia og Ib, hvor alkoksy-radikalet er et metoksy-radikal.

En fremgangsmåte for fremstilling av forbindelsene med formel I er kjennetegnet ved at en forbindelse med formel II: hvor - X' representerer et kloracetoksy-radikal, et levulinyloksy-radikal, et radikal med formel A, et radikal med formel B1:eller et radikal med formel C1: P1; P2, P3 og P5, som kan være identiske eller forskjellige, hver representerer en beskyttende gruppe så som et acyklisk acylradikal med 1-6 karbonatomer, fortrinnsvis et acetyl-radikal, et aromatisk acylradikal, fortrinnsvis et benzoylradikal, et 2-alkenylradikal med 2-7 karbonatomer, fortrinnsvis et allylradikal, eller et benzyl-radikal, P4 og P6, som kan være identiske eller forskjellige, hver representerer en beskyttende gruppe så som et alkylradikal med 1-6 karbonatomer, fortrinnsvis et metylradikal, eller et benzylradikal, R,1 , R51 og R8', som kan være identiske eller forskjellige, hver representerer et rettkjedet eller forgrenet alkoksy-radikal med 1-6 karbonatomer, et acyklisk acyloksyradikal med 1-6 karbonatomer, fortrinnsvis et acetoksyradikal, et aromatisk acyloksyradikal, fortrinnsvis et benzoyloksy-radikal, eller et 2-alkenyloksyradikal med 2-7 karbonatomer, fortrinnsvis et allyloksyradikal, R7' og R10', som kan være identiske eller forskjellige, har dé betydninger som er gitt for R,' , eller de representerer et kloracetoksyradikal eller et levulinyloksy-radikal, og R2', R6' og R9', som kan være identiske eller forskjellige, hver representerer et hydrogenatom eller har de betydninger som er gitt for R1 1 omsettes med en forbindelse med formel IIIhvor P7 har de betydninger som er gitt for P4 i formel II, P8 har de betydninger som er gitt for P, i formel II, R4' og R^1 , som kan være identiske eller forskjellige, har samme betydninger som R2' i formel II, og R3', R12' og R13', som kan være identiske eller forskjellige, har de betydninger som er gitt for R1 1 i formelen II,under fremstilling av forbindelsene med formel IV: hvor X', P1, P2, P3, P4, R11 og R2' har samme betydning som for formel II, - P7, R3' og R4' har samme betydning som for formel III, og Y' representerer et radikal med formel D1:hvor P8, Rn', R12' og R13' har samme betydning som for formel III, som deretter enten underkastes katalytisk hydrogenering og så forsåpning og sulfatering, eller first forsåpning, så sulfatering og deretter katalytisk hydrogenering, eller først katalytisk hydrogenering, så sulfatering og deretter forsåpning, under oppnåelse av forbindelsene med formel I.

Fremgangsmåten beskrevet ovenfor er den foretrukkede fremgangsmåte. Forbindelsene med formel I kan imidlertid fremstilles ved hjelp av andre kjente fremgangsmåter innenfor sukkerkjemien, og spesielt ved omsetting av et monosakkarid som inneholder beskyttende grupper, som beskrevet av T.W. Green, i Protective Groups in Organic Synthesis (Wiley, N.Y. 1981), på hydroksyl-radikaTene, og hvor hensiktsmessig, på karboksylradikalene hvis det har noen, med et annet beskyttet monosakkarid, under dannelse av et disakkarid, som deretter omsettes med et annet beskyttet monosakkarid under dannelse av et beskyttet trisakkarid, ut fra hvilket det er mulig å få et beskyttet tetrasakkarid, så et beskyttet pentasakkarid og deretter et beskyttet heksasakkarid ("trinnvis" fremgangsmåte).

De beskyttede oligosakkarider (tetra-, penta- og heksasakkarid) avdekkes deretter og, hvor, hensiktsmessig, sulfateres, eller blir først delvis avdekket, så sulfatert og deretter avdekket, under oppnåelse av forbindelser med formel I.

Slike fremgangsmåter er kjent innenfor karbohydratkjemien og er beskrevet særlig av G. Jaurand et al. i Bioorganic and Medicinal Chemistry Letters (1992), 2 (nr. 9), s. 897-900, av J. Basten et al. i Bioorganic and Medicinal Chemistry Letters (1992), 2 (nr. 9), s. 901-904, av J. Basten et al. i Bioorganic and Medicinal Chemistry Letters (1992), 2 (nr. 9), s. 905-910 og av M. Petitou og CA.A. van Boeckel i "Chemical synthesis of heparin fragments and analogues" s. 203-210 - Progress in the Chemistry of Organic Natural Products, red. Springer Verlag Wien - N.Y. (1992).

Forbindelsene med formel II hvor X<1> representerer et radikal med formel B1, kan fremstilles ved omsetting av et monosakkarid som er aktivert på sitt anomere karbonatom, så som for eksempel en forbindelse med formel V: hvor P5, R5', R6' og R/ har samme betydning som for formel B.,, med en forbindelse med formel VI:hvor R^, R2', P1, P2 og P4 har samme betydning som for formel II,under oppnåelse av en forbindelse med formel VII: hvor P5, R5', R6' og R7' har samme betydning som for formel V, og R1' , R2' P1, P2 og P4 har den betydning som er gitt for formel II,ifølge fremgangsmåten beskrevet av T. Peters et al. i Can. J.Chem., (1989), 67, s. 491-496 og av G.H. Veeneman og J.H. van Boom i Tetrahedron Letters (1990), 31, s. 275-278.

Ved behandling av denne forbindelse ifølge kjente fremgangsmåter (R. Schmidt, Angew. Chem. Int. red., England (1986), 25, (3), s. 212-235) og spesielt ved acetolyse, behandling med benzylamin og deretter med trikloracetonitril, fås forbindelsene med formel II hvor X' representerer et radikal med formel B1.

Fremstillingen av noen forbindelser med formel VII, og spesielt forbindelsene hvor R2' og R6' har de betydninger som er gitt for R/, og ikke representerer hydrogenatom, er beskrevet av J. Basten et al. (Bioorganic and Medicinal Chemistry Letters (1992), 2 (nr. 9), s. 905-910).

Forbindelsene med formel VII kan også fremstilles ved omsetting av forbindelsene VI med andre aktiverte monosakkarider, for eksempel med forbindelsene med formel V:

hvor P5, R51 , R6' og R7' har samme betydning som for formel V. Forbindelsene med formel V hvor R6' har de betydninger som er gitt for R1' og ikke representerer et hydrogenatom, er kjente forbindelser som er beskrevet av M. Petitou og CA.A. van Boeckel i "Chemical synthesis of heparin fragments and analogues", s. 203-210 - Progress in the Chemistry of Organic Natural Products, red. Springer Verlag Wien - N.Y. (1992).

Forbindelser med formel V hvor R6' representerer et hydrogenatom, kan fås ut fra en forbindelse med formel VIII: hvor Bz representerer et benzoylradikal.

Forbindelsen med formel VIII fremstilles ut fra 3-deoksy-jS-D-ribo-heksopyranose (fremstilt i henhold til fremgangsmåten ifølge T.V. Rajanbabu, beskrevet i J. Org. Chem., (1988), 53, s. 4522-4530), som utsettes for påvirkning av benzoylklorid i et basisk organisk løsningsmiddel. Forbindelsen som fås på denne måte, utsettes for påvirkning av etantiol under oppnåelse av forbindelsene med formel VIII.

Forbindelsene med formel VI hvor R2' representerer et hydrogenatom, kan også fås ut fra forbindelsen med formel VIII, som omsettes med 1, 6>: 2 , 3-dianhydro-/?-D-mannopyranose, under oppnåelse av en forbindelse med formel IX: hvor Bz representerer et benzoylradikal.

Denne forbindelse utsettes så for påvirkning av en sterk base under oppnåelse av 1, 6 : 2 , 3-dianhydro-4-0- (3-deoksy-/3-D-ribo-heksopyranosyl) -/3-D-mannopyranose, forbindelsen med formel X:

Ut fra forbindelsen med formel X og under anvendelse av standardmetoder [G. Jaurand et al., Bioorganic and Medicinal Chemistry Letters (1992), 2 (nr. 9), s. 897-900; J. Basten et al., Bioorganic and Medicinal Chemistry Letters (1992), 2 (nr. 9), s. 901-904; J. Basten et al., Bioorganic and Medicinal Chemistry Letters (1992), 2 (nr. 9), s. 905-910; M. Petitou og CA.A. van Boeckel "Chemical synthesis of heparin fragments and analogues" s. 203-210 - Progress in the Chemistry of Organic Natural Products, red. Springer Verlag Wien - N.Y. (1992)], fås forbindelsene med formel XI: hvor 1 , P1, P2 og P4 har samme betydninger som for formel VII, og P9 representerer et levulinylradikal eller et kloracetyl-radikal.

Forbindelsen med formel XI utsettes så for påvirkning av hydrazin under oppnåelse av forbindelsene med formel VI hvor R2' representerer et hydrogenatom.

Forbindelsene med formlene IX, X og XI er nye produkter og utgjor også en del av oppfinnelsen.

Forbindelsene med formel VI hvor R2' har de betydninger som er gitt for R1' og som ikke representerer et hydrogenatom, kan fås på liknende måte under anvendelse av beskyttede glukosederivater som er aktivert på sitt anomere karbonatom, som utgangsmaterialer i stedet for forbindelsene med formel VIII. Fremstillingen av slike forbindelser er beskrevet av M. Petitou og CA.A. van Boeckel i "Chemical synthesis of heparin fragments and analogues" s. 203-210 - Progress in the Chemistry of Organic Natural Products, red. Springer Verlag Wien - N.Y. (1992). De samme forfattere beskriver også den analoge fremstilling av forbindelsene med formel IX inne-holdende et beskyttet hydroksylradikal i stilling 3.

Forbindelsene med formel II hvor X' representerer et radikal med formel C1a<:>nvor R51 , R61 , R81 , R,' , R101 , P5 og P6 har samme betydning som for formelen C,,kan fås ved omsetting av en forbindelse med formel VI med en forbindelse med formel Xlla: hvor - R5' , R6' , R8' , R9' , R10' , P5 og P6 har samme betydning som for ■ formel C1,under oppnåelse av en forbindelse med formel Xllla: hvor R51 , R6', R8', R91, Rio'/ p5 °9 P6 har samme betydning som for formelen C1, og R1' , R2', P,, p2 og P4 har de betydninger som er gitt for formel II.

Forbindelsene med formel XHIa behandles så som angitt for forbindelse VII, under oppnåelse av forbindelsene med formel II hvor X<1> representerer et radikal med formel C1a.

Forbindelsene med formel Xlla hvor R9' representerer et hydrogenatom, fås ut fra forbindelsene med formel XIV nvor R51 , R6', R8', R10' og P6 har samme betydning som for formel C1,som underkastes acetolyse, fjerning av beskyttende grupper og deretter påvirkning av trikloracetonitril. Forbindelsene med formel XIV kan fås ut fra forbindelsene med formel X ifølge fremgangsmåten beskrevet for forbindelsene med formel XI.

Forbindelsene med formel Xlla hvor F^1 har de betydninger som er gitt for R1' og ikke representerer et hydrogenatom, fremstilles ut fra 1, 6:2 , 3-dianhydro-4-0- (/3-D-glukopyranosyl) -j3-D-mannopyranose-derivater ved anvendelse av fremgangsmåten beskrevet ovenfor. 1,6:2, 3-Dianhydro-4-0- (/3-D-glukopyranosyl) -/3-D-mannopyranose-derivater er kjente produkter beskrevet av J. Basten et al. i Bioorganic and Medicinal Chemistry Letters (1992), 2 (nr. 9), s. 905-910.

Forbindelsene med formel II hvor X' representerer et radikal med formel Clb: hvor R51 , R6' , R8' , R,' , R10' , P5 og P6 har samme betydning som for formel C17kan fås ved omsetting av en forbindelse med formel Xllb: hvor R5', R6', R8', R9', R10', P5 og P6 har de betydninger som er gitt for formel C1,med en forbindelse med formel VI under oppnåelse av forbindelsene med formel XHIb: hvor V, R2', R5\ R6\ R8', R9', R10', Pv P2, PA, P5 og P6 har samme betydninger som for formel Xllla.

Forbindelsene med formel XHIb behandles så som angitt for forbindelsene med formel Xllla under oppnåelse av forbindelsene med formel II hvor X' representerer et radikal med formel C1b.

Forbindelsene med formel Xllb hvor R9' representerer et hydrogenatom, kan fås ut fra forbindelsene med formel X. Denne forbindelse omdannes til en forbindelse med formel XV: ifølge en fremgangsmåte ekvivalent til den som er beskrevet av Ichikawa et al. i Carbohydrate Research, (1988), 172, s. 37-64.

Ut fra denne forbindelse, og med anvendelse av kjente fremgangsmåter beskrevet av G. Jaurand et al. i Bioorganic and Medicinal Chemistry Letters (1992), 2 (nr. 9), s. 897-900, av J. Basten et al. i Bioorganic and Medicinal Chemistry Letters (1992), 2 (nr. 9), s. 901-904, av J. Basten et al. i Bioorganic and Medicinal Chemistry Letters (1992), 2 (nr. 9), s. 905-910 og av M. Petitou og CA.A. van Boeckel i "Chemical synthesis of heparin fragments and analogues" s. 203-210 - Progress in the Chemistry of Organic Natural Products, red. Springer Verlag Wien - N.Y. (1992), fås forbindelsene med formel XVI:

hvor

<R>5', R6', R8', R10' og P6 har samme betydning som for formelen Xllb.

Disse forbindelser underkastes deretter en acetolyse og behandles sa med benzylamin og trikloracetonitril under oppnåelse av forbindelsene med formel Xllb.

Forbindelsene med formel Xllb hvor R9' ikke representerer et hydrogenatom, men har har de betydninger som er gitt for R.,' , kan fås på samme måte.

De forskjellige mellomprodukter som gjør det mulig å oppnå forbindelsene med formel Xllb hvor R51 , R6', R8', R10', P5 og P6 har samme betydning som for formel C,, og R,<1> har de betydninger som er gitt for R1' og ikke representerer et hydrogenatom, er kjente produkter, og fremstillingen av dem er beskrevet av G. Jaurand et al. i Bioorganic and Medicinal Chemistry Letters (1992), 2 (nr. 9), s. 897-900.

Forbindelsene med formel II hvor X' representerer et radikal med formel A, og R2' representerer et hydrogenatom, kan fås ut fra forbindelsen med formel X, som omdannes til en forbindelse med formel XVII:

Forbindelsen" med formel XVII behandles deretter enten med natriumbenzylat og acyleres deretter, eller den behandles med et aralkylhalogenid, fortrinnsvis benzylbromid, eller et 2-alkenyl-halogenid, fortrinnsvis allylbromid, behandles så med natriumbenzylat og acyleres deretter, under oppnåelse av forbindelsene med formel XVIII: hvor R.,' , P1 og P2 har samme betydning som for formel II.

Forbindelsene med formel XVIII behandles så i surt medium under oppnåelse av forbindelsene med formel XIX: hvor R,1 , P-, og P2 har de betydninger som er gitt for formel II.

Forbindelsene med formel XIX underkastes deretter selektiv silylering i stilling 6', behandles med levulinsyreanhydrid, oksyderes ifølge Jones' betingelser og forestres under anvendelse av et alkylhalogenid, underkastes fjerning av levulinyl-radikalét og alkyleres i surt eller nøytralt medium under oppnåelse av forbindelsene med formel II hvor X' representerer et radikal med formel A og R2' representerer et hydrogenatom.

På samme måte kan man får forbindelsene med formel II hvor X<1 >representerer et radikal med formel A og R2' har de betydninger som er gitt for R1. Mellomproduktene som er nødvendige for fremstilling av disse forbindelser, er beskrevet i litteraturen, og spesielt av J. Basten et al. i Bioorganic and Medicinal Chemistry Letters (1992), 2 (nr. 9), s. 905-910, og av CA.A. van Boeckel et al. i J. Carbohydrate Chem. (1985), 4, s. 293.

Forbindelsene med formel III hvor R4' representerer et hydrogenatom, kan fremstilles ut fra forbindelsene med formel XX: hvor Rj', Rn', P7 og P8 har de betydninger som er gitt for formel III, og P10 representerer et levulinylradikal eller et kloracetyl-radikal.

Forbindelsene med formel XX underkastes en acetolyse, behandles så med benzylamin, omsettes med Vilsmeiers reagens, behandles med en alkohol i nærvær av sølvkarbonat og utsettes deretter for påvirkning av hydrazin under oppnåelse av de ventede forbindelser med formel III (R4' = H).

Forbindelsene med formel III hvor R4' har samme betydninger som R11 , er kjente forbindelser. Fremstilling av slike forbindelser er beskrevet i litteraturen av J. Basten et al. i Bioorganic and Medicinal Chemistry Letters (1992), 2 (nr. 9), s. 905-910.

Fremgangsmåten beskrevet ovenfor gjør det mulig at forbindelsene ifølge oppfinnelsen kan fås i form av salter. For oppnåelse "av de tilsvarende syrer, bringes forbindelsene ifølge oppfinnelsen i form av salter i kontakt med en kationebytter-harpiks i syreform.

Forbindelsene ifølge oppfinnelsen i form av syrer kan så nøytraliseres med en base under oppnåelse av et ønsket salt.

For fremstilling av saltene av forbindelsene med formel I, kan det anvendes hvilken som helst uorganisk eller organisk base som gir farmasøytisk akseptable salter med forbindelsene med formel I.

Det er foretrukket å anvende natrium-, kalium-, kalsium-eller magnesiumhydroksyd. Natrium- og kalsiumsaltene av forbindelsene med formel I er de foretrukkede salter.

Forbindelsene med formel I som er gjenstanden for den foreliggende oppfinnelse, har fordelaktige farmakologiske og bio-kjemiske egenskaper. De har mer spesielt stor anti-faktor-Xa-aktivitet og stor affinitet for AT III.

I koagulasjons-kaskaden aktiverer, som nevnt ovenfor, faktor Xa protrombin til trombin, hvilket bevirker proteolyse av det løselige fibrinogen med frigjøring av uløselig fibrin, hovedbestanddelen av blodklumpen. Inhibering av faktor Xa utgjør følgelig et gunstig hjelpemiddel for oppnåelse av antikoagulerende og antitrombotisk virkning.

Anti-faktor-Xa-(anti-Xa)-virkningen av produktene ifølge oppfinnelsen ble vurdert ved pH 8,4 ifølge fremgangsmåten beskrevet av A.N. Teien og M. Lie i Thrombosis Research (1977), 10, s. 399-410, og det ble påvist at produktene ifølge oppfinnelsen har en anti-Xa-virkning lik, eller større enn, virkningen av de allerede kjente syntetiske heparinoider.

Affiniteten av forbindelsene med formel I for AT III ble bestemt ved spektrofluorometri under betingelsene beskrevet av D. Atha et al. i Biochemistry (1987), 26, s. 6454-6461. Resultatene av forsøkene viste at forbindelsene ifølge oppfinnelsen har meget stor affinitet for AT III.

Den totale antitrombotiske virkning av produktene med formel I ble videre vurdert hos rotter ved hjelp av en modell av venestase og induksjon med tromboplastin, ifølge fremgangsmåten beskrevet a J. Reyers et al. i Thrombosis Research (1980), 18,

s. 669-674. ED50 for forbindelsene ifølge oppfinnelsen er minst i samme" størrelsesorden som, eller mindre enn, ED50 for de andre, allerede kjente syntetiske heparinoider. Forbindelsene ifølge oppfinnelsen viser følgelig en spesielt fordelaktig virkningsspesifisitet og antikoagulerende og antitrombotisk aktivitet.

Resultatene oppnådd ved forskjellige farmakokinetiske under-søkelser utført med produktene ifølge oppfinnelsen viste at de absorberes meget godt og at halveringstiden er lang. Dette gjør det mulig å forutse muligheten for en enkelt daglig administrering når de anvendes til behandling.

Disse undersøkelser viste også at produktene med formel I som er gjenstanden for den foreliggende oppfinnelse, absorberes via fordøyelsessystemet, uten at de administrerte mengder er noe hinder for anvendelse ved behandling av mennesker. Forbindelsene ifølge oppfinnelsen er følgelig egnet for fremstilling av farma-søytiske blandinger som kan administreres både parenteralt og oralt.

Forbindelsene med formel I har meget lav toksisitet; toksisiteten er helt forenlig med anvendelsen av dem som medisinske produkter.

Forbindelsene ifølge oppfinnelsen kan også finne anvendelse ved behandling av formering av glattmuskel-celler, siden det er blitt vist at de har en inhiberende virkning som er vesentlig større enn virkningen av heparin på veksten av glattmuskel-celler.

Forbindelsene ifølge oppfinnelsen er også aktive ved angiogenese og er egnet for behandling av en del infeksjoner forårsaket av retrovirus.

Videre har forbindelsene ifølge oppfinnelsen også en beskyttende og regenererende virkning på nervefibre.

Forbindelsene ifølge oppfinnelsen er meget stabile, og følgelig er de særlig egnet for dannelse av den aktive bestanddel i medisinske produkter.

Oppfinnelsen strekker seg også til farmasøytiske blandinger som, som aktiv bestanddel inneholder en forbindelse med formel I eller ett av dens farmasøytisk akseptable salter, eventuelt i kombinasjon med én eller flere inerte og egnede eksipienter.

De farmasøytiske blandinger oppnådd på denne måte presenteres med fortiel i forskjellige former så som for eksempel løsninger for injeksjon eller for svelging, pastiller, tabletter eller harde gelatinkapsler. Injiserbare løsninger er de foretrukkede farma-søytiske doseringsformer.

De farmasøytiske blandinger som, som aktiv bestanddel inneholder minst én forbindelse med formel I eller ett av dens salter, er spesielt egnet for forebyggende eller helbredende behandling av forstyrrelser i karveggen så som aterosklerose og arteriosklerose, og hyperkoagulerings-tilbøyelighetstilstandene som observeres for eksempel etter kirurgiske inngrep, utvikling av tumorer eller forstyrrelser ved koaguleringen bevirket av bakterielle, virus-eller enzymatiske aktivatorer.

Doseringen kan variere i stor grad ifølge pasientens alder, vekt og helsetilstand, beskaffenheten og graden av lidelsen og av administreringsmåten. Denne dosering omfatter administrering av én eller flere doser på ca. 0,5-1000 mg daglig, fortrinnsvis ca. 1-100 mg daglig, for eksempel ca. 20 mg daglig, intramuskulært eller subkutant, ved avbrutte administreringer eller med regel-messige mellomrom, eller av en daglig dose på ca. 200-1000 mg gitt oralt.

Disse doser kan naturligvis justeres for hver pasient i henhold til de observerte resultater og blodanalysene som utføres på forhånd. Subkutan administrering er den foretrukkede måte.

Oppfinnelsen er illustrert ved eksemplene nedenfor.

FREMSTILLINGER

FREMSTILLING I

etvl- 2. 4. 6- tri- 0- benzoyl- 3- deoksv- l- tio- D- ribo- heksopyranosid

( Forbindelse med formel VIII)

TRINN A

1, 2. 4. 6- tetra- 0- benzovl- 3- deoksy- <3- D- ribo- heksopyranose

Varm opp ved 60°C i 4 timer 66 mmol 3-deoksy-l,2:5,6-di-O-isopropyliden-D-ribo-heksofuranose (T.V. Rajanbabu, J. Org. Chem. (1988), 53, s. 4522-4530) oppløst i en blanding av vann og etanol og i nærvær av en sur harpiks av typen Dowex, under oppnåelse av 3-deoksy-D-ribo-heksopyranose. Inndamp til tørrhet og tørk deretter ved inndamping i nærvær av pyridin.

Oppløs den derved oppnådde sirup i 150 ml pyridin og tilsett 3 56 mmol benzoylklorid. La det stå og omrøres ved romtemperatur i 3 timer. Inndamp til tørrhet, fortynn i diklormetan, vask med vann og krystalliser i etylacetat, hvorved man får 7,66 g 1,2,4,6-tetra-0-benzoyl-3-deoksy-/3-D-ribo-heksopyranose.

Utbytte: 3 0%

Smeltepunkt: 164 °C [a]D<20> = + 1° (C = 1,33 i CH2C12)

TRINN B

Oppløs 4,51 mmol av forbindelsen oppnådd under det foregående trinn i vannfritt toluen og under argon-atmosfære ved 20°C, og tilsett deretter 9,03 mmol etantiol.

Tilsett 4,51 mmol bortrifluorid oppløst i etyleter og la det stå og omrøres i 3 timer. Inndamp til tørrhet etter vasking med vann og rens residuet oppnådd i form av en sirup på en silika-kolonne. 1,64 g av en blanding av a- og /3-anomerer av etyl-2,4,6-tri-O-benzoyl-3-deoksy-l-tio-D-ribo-heksopyranosid fås herved.

Denne forbindelse anvendes uten ytterligere rensing. Utbytte: 7 0%

FREMSTILLING II

etvl- 2, 4. 6- tri- 0- benzyl- 3- deoksY- l- tio- D- ribo- hekso- pyranosid ( Forbindelse med formel V)

Oppløs 5,82 mmol av forbindelsen oppnådd under fremstilling I i en blanding av metanol og diklormetan (1:1 på volumbasis). Tilsett 0,90 mmol natrium-metanolat. La reaksjonsblandingen få stå og omrøres i 3 timer ved 20°C, nøytraliser deretter under anvendelse av en sur harpiks av typen Dowes (AG 50 WX2). Filtrér og inndamp til tørrhet. Oppløs residuet i 18 ml vannfritt dimetylformamid og tilsett deretter ved 0°C 19,7 mmol natriumhydrid og 17,0 mmol benzoylbromid. La det stå og omrøres i 2 timer og tilsett deretter 3 4,1 mmol metanol.

Inndamp reaksjonsløsningsmidlene og rens på en silika-kolonne, hvorved det fås 2,12 g av det ventede produkt i form av en blanding av anomerer. Utbytte: 7 6%.

FREMSTILLING III

1, 6:2, 3- dianhYdro- 4- Q- ( 2 , 4 , 6- tri- 0- benzovl- 3- deoksy-/ 3- D- ribo-heksopvranosyl) -/ 3- D- mannopyranose ( Forbindelse med formel IX)

Ifølge fremgangsmåten beskrevet av G.H. Veeneman og J.H. van Boom i Tetrahedron Letters (1990), 31, s. 275-278, oppløs ved -20°C 8,53 mmol av produktet fra fremstilling I og 7,25 mmol 1, 6:2,3-dianhydro-/3-D-mannopyranose i 220 ml toluen i nærvær av en molekylsikt og 21,3 mmol N-jodsuksinimid, og tilsett deretter dråpevis 1,7 mmol av en 0,04 M trifluormetansulfonsyreløsning. La reaksjonsmediet stå og omrøres i 2.1/2 time, filtrer og rens på en silika-kolonne, hvorved man får 3,07 g 1,6:2,3-dianhydro-4-0-(2,4, 6-tri-0-benzoyl-3-deoksy-/3-D-ribo-heksopyranosyl) -/3-D-mannopyranose .

Krystallisér i en blanding av etylacetat og heksan (90:10 på volumbasis).

Utbytte: 65%

Smeltepunkt: 153°C [a]D<20> = -12° (C = 1,10 i CH2C12)

FREMSTILLING IV

1. 6:2. 3- dianhydro- 4- 0-( 3- deoksy- ff- D- ribo- heksopyranosyl)- B - D- mannopyranose CForbindelse med formel X)

La 1,6:2, 3-dianhydro-4-0- (2,4, 6-tri-0-benzoyl-3-deoksy-/3-D-ribo-heksopyranosyl)-/3-D-mannopyranose gjennomgå en debenzoylering under anvendelse av natriummetanolat, under oppnåelse av 1,6:2,3-dianhydro-4-0- (3-deoksy-/3-D-ribo-heksopyranosyl) -/3-D-mannopyranose. Utbytte: 95% [a]D<20>. = -46° (C = 1,02 i CHjOH)

FREMSTILLING V

3- 0- acetyl- 1, 6- anhydro- 2- 0- benzyl- 4- 0- ( benzvl- 2- 0- acetyl- 3- deo) CSy_ / 3- D- ribo- heksopyranosyluronat) -/ 3- D- qlukopyranose

( Forbindelse med formel VI)

Denne forbindelse ble fremstilt ut fra 1,6:2,3-dianhydro-4-0-(3-deoksy-/3-D-ribo-heksopyranosyl) -/3-D-mannopyranose, forbindelsen beskrevet under fremstilling IV, under anvendelse av fremgangsmåter Tik dem som allerede er beskrevet av M. Petitou og CA.A. van Boeckel i "Chemical synthesis of heparin fragments and analogues" s. 203-210 - Progress in the Chemistry of Organic Natural Products, red. Springer Verlag Wien - N.Y. (1992), og spesielt: dannelse av 1,6:2,3-dianhydro-4-0-(3-deoksy-4,6-0-isopropyliden-/3-D-ribo-heksopyranosyl) -/3-D-mannopyranose, omsetting med natriumbenzylat, acetylering, fjerning av isopropyliden-radikalet under anvendelse av eddiksyre, silylering, omsetting med levulinsyreanhydrid, oksydering ifølge Jones' betingelser, forestring under anvendelse av benzylbromid og deretter behandling med hydrazin.

De forskjellige trinn er angitt nedenfor. TRINN A

Tilsett 1,5 mmol p-toluensulfonsyre (kamfersulfonsyre kan også anvendes) og 250 mmol 2,2-dimetoksypropan dråpevis og under argon til en løsning av 1, 6: 2 , 3-dianhydro-4-0- (3-deoksy-/3-D-ribo-heksopyranosyl)-/3-D-mannopyranose i dimetylformamid (5 mmol i 35 ml). La det stå og omrøres i 2.1/2 time og tilsett deretter 1,8 mmol trietylamin. Fortynn med diklormetan, vask med vann, tørk over vannfritt natriumsulfat, filtrer og inndamp til tørrhet, hvorved det fås 1,6:2,3-dianhydro-4-0-(3-deoksy-4,6-O-isopropyliden-/3-D-ribo-heksopyranosyl) -/3-D-mannopyranose. Anvend denne forbindelse i neste trinn uten rensing.

Utbytte: 81%

TRINN B

Tilsett 25 mmol natriumbenzylat (1 M løsning i benzylalkohol) til 5,0 mmol av forbindelsen oppnådd under trinn A. Oppvarm til 110°C i 3 0 minutter. Avkjøl, nøytraliser under anvendelse av en sur harpiks av typen Dowex (AG 50 WX2), filtrer og fjern benzyl-alkoholen ved inndamping under vakuum. Rens residuet på en silika-kolonne under anvendelse av en blanding av toluen og aceton (3:1 på volumbasis) som elueringsmiddel. Det ventede produkt fås i form av en sirup. Utbytte: 81% TRINN C

Oppløs 4,90 mmol av forbindelsen oppnådd under trinn B i

22 ml diklormetan, avkjøl til 0°C og tilsett 19,6 mmol eddiksyreanhydrid, 1,96 mmol 4-dimetylaminopyridin og 9,81 mmol trietylamin. Omrør ved romtemperatur i 4 5 minutter. Tilsett metanol og fortsett omrøringen i ytterligere 3 0 minutter. Fortynn deretter reaksjonsmediet med diklormetan, vask med vandig KHS04-løsning og deretter med vann, tørk over vannfritt natriumsulfat og inndamp til tørrhet under oppnåelse av det ventede produkt i form av en sirup. Rens deretter på en silika-kolonne under anvendelse av en blanding av toluen og aceton (9:1 på volumbasis) som elueringsmiddel.

Utbytte: 85%

TRINN D

Oppløs 4,11 mmol av forbindelsen oppnådd i det foregående trinn i 2,2 ml 1,1-dikloretan og tilsett 123 ml vandig eddiksyre-løsning (70%). La det omrøres i 35 minutter ved 50°C. Konsentrer, tilsett toluen og inndamp, hvorved det ventede produkt fås i form av en sirup. Rens på en silika-kolonne under anvendelse av en blanding av cykloheksan og aceton (1:1 på volumbasis) som elueringsmiddel.

Utbytte: 90%

TRINN E

Oppløs 3,61 mmol av forbindelsen oppnådd i trinn D, i 3,3 ml diklormetan og tilsett 1,42 mmol 4-dimetylaminopyridin, 10,82 mmol trietylamin og 5,41 mmol tert.-butyldimetylsilylklorid.

La det stå og omrøres i ca. 1 time ved 20°C og tilsett deretter 43 ml vannfri diklormetan og 10,8 mmol levulinsyreanhydrid. La det stå og omrøres i 2 timer og tilsett deretter 150 ml diklormetan, vask først med vandig KHS04-løsning og deretter med vandig NaHS04-løsning, tørk over vannfritt natriumsulfat, filtrer og inndamp inntil det fås en brun sirup.

Anvend produktet som det er i neste trinn. TRINN F

Oppløs 2,51 g av sirupen oppnådd i foregående trinn, i 26 ml aceton, avkjøl til 0°C og tilsett deretter 9,56 mmol kromtrioksyd og 4,2 ml 3,5 M svovelsyreløsning.

La det stå og omrøres ved romtemperatur i 4 timer. Tilsett deretter 250 ml diklormetan, vask med vann, tørk over vannfritt natriumsulfat, filtrer og inndamp inntil det fås en brun sirup.

TRINN G

Fremstilling av 3- 0- acetyl- l, 6- anhydro- 2- 0- benzvl- 4- 0-( benzvl-2- 0- acetyl- 3- deoksy- 4- 0- levulinyl- g- D- ribo- heksopyranosyluronat)- ff- D- qlukopyranose ( Forbindelse med formel XI)

Oppløs 2,15 g produkt oppnådd i det foregående trinn, i 22 ml vannfritt dimetylformamid og tilsett under argon 7,22 mmol kalium-bikarbonat og 10,8 3 mmol benzylbromid. La det stå og omrøres i 3 timer, tilsett deretter 0,5 ml metanol og fortsett omrøringen i 1 time ved romtemperatur.

Fortynn reaksjonsmediet med etylacetat, vask med vann, tørk over vannfritt natriumsulfat, filtrer og inndamp inntil det fås en brun sirup.

Totalt utbytte fra trinnene E, F, G: 81% TRINN H

Oppløs 3,61 mmol 3-0-acetyl-l,6-anhydro-2-0-benzyl-4-0-(benzyl-2-0-acetyl-3-deoksy-4-0-levulinyl-/3-D-ribo-heksopyranosyluronat) -/3-D-glukopyranose, forbindelsen oppnådd i trinn G, i 13 ml pyridin. Avkjøl til 0°C og tilsett 18,1 mmol hydrazin [1 M løsning i en blanding av pyridin og eddiksyre (3:2 på volumbasis)]. La reaksjonsblandingen stå og omrøres i 15 minutter ved romtemperatur. Konsentrer, tilsett diklormetan, vask med vandig KHS04-løsning, så med vann og deretter med vandig NaHC03-løsning og igjen med vann. Tørk over natriumsulfat, filtrer og inndamp til tørrhet, hvorved det fås en brun sirup. 3-O-acetyl-l,6-anhydro-2-0-benzyl-4-0- (benzyl-2-0-acety 1-3-deoksy-/3-D-ribo-hekso-pyranosyluronat) -/3-D-glukopyranosen renses på en silika-kolonne under anvendelse av en blanding av cykloheksan og aceton (2:1 på volumbasis) som løsnings-middel. Utbytte: 86% [a]D<20> = -78° (C = 0,7 i CH2C12)

FREMSTILLING VI

0-( benzyl- 2- 0- acety1- 3- deoksv- 4- 0- 1evulinvl- g- D- ribo- heksopyranosyluronat)-( 1 - » 4)- 3, 6- di- 0- acetvl- 2- 0- benzyl- D- glukopvranosvl)-trikloracetimidat ( Forbindelse med formel Xlla)

Denne forbindelse ble fremstilt ut fra 3-0-acetyl-l,6-anhydro-2-0-benzyl-4-0- (benzyl-2-0-acety 1-3-deoksy-4-0-levulinyl-/3-D-ribo-heksopyranosyluronat)-/3-D-glukopyranose, forbindelsen beskrevet under fremstilling V, ifølge kjente fremgangsmåter, og spesielt acetolyse, anomer avdekking og dannelse av imidatet. De forskjellige trinn er vist nedenfor.

TRINN A

Tilsett 102 mmol eddiksyreanhydrid og 10,2 mmol trifluor-acetamid til 1,02 mmol produkt oppnådd under fremstilling V. La blandingen stå og omrøres i 2 timer under argon. Inndamp deretter inntil det fås en brun sirup, og rens på en silika-kolonne under anvendelse av en blanding av cykloheksan og etylacetat (2:3 på volumbasis) som elueringsmiddel.

TRINN B Oppløs 1,52 mmol av forbindelsen oppnådd i det foregående trinn, i diklormetan og tilsett 57,9 mmol benzylamin. La det stå og omrøres i 4 timer ved romtemperatur, og la det deretter stå ved -20°C over natten. Tilsett etyleter og vask med 1 N vandig salt-syreløsning. Ekstraher med diklormetan, tørk over vannfritt natriumsulfat og inndamp inntil det fås en brun sirup. Rens på en silika-kolonne under anvendelse av en blanding av toluen og aceton (5:1 på volumbasis) som elueringsmiddel.

TRINN C

Anvend 0,24 6 mmol av disakkaridet oppnådd i det foregående trinn, oppløst i diklormetan. Tilsett under argon 0,39 mmol kaliumkarbonat og 1,2 3 mmol trikloracetonitril. La det stå og omrøres i 16 timer, filtrer og inndamp til tørrhet. 0-(Benzyl-2-0-acetyl-3-deoksy-4-0-levulinyl-jS-D-ribo-heksopyranosyluronat) - (1 -+ 4) -3 , 6-di-O-acetyl-2-O-benzyl-D-glukopyranosyl)-trikloracetimidat fås i form av en blanding av anomerer. Utbytte: 62% (totalt)

FREMSTILLING VII

1, 6:2. 3- dianhydro- 4- 0-( 3- deoksy- a- D- ribo- heksopyranosvl)-/ 3- D-mannopyranose ( Forbindelse med formel XV - qluko- og ido- blanding)

TRINN A

1, 6:2, 3- dianhvdro- 4- 0-( 3- deoksy- 6- ido-/ 3- D- ribo- heksopvranosvl)-/ 3- D-mannopyranose

Til en løsning av 1, 6: 2 , 3-dianhydro-4-0- (3-deoksy-/3-D-ribo-heksopyranosyl) -/3-D-mannopyranose (22,81 mmol) i 400 ml av en blanding av diklormetan og acetonitril, tilsett 68,43 mmol trifenylfosfin, 68,43 mmol imidazol og 29,65 mmol jod. La det stå og omrøres ved 7 0°C i 4 timer. Inndamp løsningen og rens sirupen som fås på denne måte, på en silika-kolonne under anvendelse av en blanding av diklormetan og aceton (10:1 på volumbasis) som løsningsmiddel. 1,6:2, 3-Dianhydro-4-0- (3-deoksy-6-ido-/3-D-ribo-heksopyranosyl)-/3-D-mannopyranose fås derved.

Utbytte: 72%

TRINN B

Oppløs 23,4 mmol 1, 6: 2, 3-dianhydro-4-0- (3-deoksy-6-ido-/3-D-ribo-heksopyranosyl) -/3-D-mannopyranose i 150 ml metanol og tilsett 42 mmol natrium-metylat oppløst i metanol (IM). Oppvarm blandingen i 9 timer ved 80°C, avkjøl og rens på en Sephadex LH-20-kolonne under eluering med en blanding av diklormetan og metanol (1:1 på volumbasis) . 1,6:2, 3-Dianhydro-4-0- (3-deoksy-5 , 6-eksometylen-/3-D-ribo-heksopyranosyl)-/3-D-mannopyranose fås derved. Oppløs 13,3 mmol av denne forbindelse i 100 ml tetrahydrofuran, og tilsett dråpevis ved 20°C 54,4 mmol diboran oppløst i tetrahydrofuran. La det stå og omrøres i 2 timer og tilsett deretter 65,28 mmol etanol. La det stå og omrøres i 1 time og tilsett deretter 24 ml 3 M natrium-hydroksydløsning og 24 ml 3 0% hydrogenperoksydløsning. Oppvarm til 50°C, nøytraliser på sur harpiks av typen Dowex (AG 50WX4) og inndamp til tørrhet, hvorved man får 1,6:2,3-dianhydro-4-0-(3-deoksy-a-D-ribo-heksopyranosyl) -/3-D-mannopyranose i form av en blanding av gluko- og ido-disakkarider (1:6,25).

FREMSTILLING VIII

3- 0- acetvl- l, 6- anhydro- 2- 0- benzyl- 4- 0-( benzvl- 2- 0- acetyl- 3- deoksv-4- O- levulinyl- a- L- lyxo- heksopvranosyluronat)- fl- D- qlukopyranose

( Forbindelse med formel XVI)

3-O-Acetyl-l,6-anhydro-2-0-benzyl-4-0-(benzyl-2-0-acetyl-3-deoksy-4-0-levulinyl-a-L-lykso-heksopyranosyluronat) -/3-D-glukopyranose fremstilles ut fra forbindelsen beskrevet under fremstilling VII under anvendelse av standard-fremgangsmåter [G. Jaurand et al. (Bioorganic and Medicinal Chemistry Letters (1992), 2 (nr. 9), s. 897-900); J. Basten et al. (Bioorganic and Medicinal Chemistry Letters (1992), 2 (nr. 9), s. 901-940); J. Basten et al. (Bioorganic and Medicinal Chemistry Letters (1992), 2 (nr. 9), s. 905-910)] og spesielt dannelse av to tilsvarende 4',6<1->isopropylidener, rensing og separasjon av gluko- og ido-isomerene på en silika-kolonne, omsetting med natriumbenzylat, acetylering, fjerning av isopropyliden-radikalet, selektiv silylering, omsetting med levulinsyreanhydrid, oksydering ifølge Jones* betingelser og forestring under anvendelse av benzylbromid.

Utbytte: 4 5%

De forskjellige trinn er vist nedenfor.

TRINN A

Oppløs 3,6 mmol 1,6:2,3-dianhydro-4-0-(3-deoksy-a-D-ribo-heksopyranosyl) -/3-D-mannopyranose i 25 ml dimetylf ormamid og tilsett 21,64 mmol dimetoksypropan og 3,96 mmol p-toluensulfonsyre (kamfersulfonsyre kan også anvendes). La det stå og omrøres i 1 time og 3 0 minutter og innfør 5,94 mmol trietylamin. Konsentrer inntil det fås en sirup og rens på en silika-kolonne under anvendelse av en blanding av toluen og etylacetat (2:3 på volumbasis) som elueringsmiddel. Utbytte: 7 0%

TRINN B

Til 6,81 mmol av forbindelsen oppnådd i trinn A, tilsett 29,7 mmol natriumbenzylat oppløst i benzylalkohol (IM). Oppvarm ved 110°C med omrøring i 1 time. Fortynn deretter med 2 00 ml diklormetan, nøytraliser deretter under anvendelse av en sur harpiks av typen Dowex (AG 50 WX4), filtrer og inndamp under vakuum, hvorved det fås en brun sirup. Rens på en silika-kolonne under anvendelse av en blanding av diklormetan og aceton (10:1 på volumbasis) som elueringsmiddel. Utbytte: 8 5%

TRINN C

Oppløs 5,76 mmol av forbindelsen oppnådd i trinn B, i diklormetan og tilsett 3,92 mmol 4-dimetylaminopyridin, 72,27 mmol trietylamin og 65,7 mmol eddiksyreanhydrid. La det stå og omrøres ved romtemperatur i 2 timer og 3 0 minutter og tilsett deretter 100 ml diklormetan, vask med 10% vandig KHS04-løsning, tørk over vannfritt natriumsulfat og filtrer deretter.

Konsentrer og rens sirupen oppnådd på denne måte, på en silika-kolonne under anvendelse av en blanding av diklormetan og aceton (10:1 på volumbasis) som elueringsmiddel. [a]D<20> = -102° (C = 1,37 i CH2C12)

TRINN D

Tilsett 25 ml 70% vandig eddiksyreløsning til 5,74 mmol av forbindelsen oppnådd i trinn C. Oppvarm ved 80°C i 6 timer. Konsentrer ved inndamping i nærvær av toluen, hvorved det fås et gult pulver.

TRINN E

Gå frem som beskrevet under fremstilling V, trinn E, F og G, under anvendelse av produktet oppnådd i det foregående trinn, hvorved man får 3-0-acetyl-l,6-anhydro-2-0-benzyl-4-0-(benzyl-2-0-acetyl-3-deoksy-4-0-levulinyl-a-L-lykso-heksopyranosyluronat)- P- D-glukopyranose.

Totalt utbytte: 59%

FREMSTILLING IX

Metyl- 3, 6- di- 0- acetyl- 2- 0- benzYl- 4- 0-( benzyl- 2- 0- acetyl- 3-deoksy- a- L- lykso- heksopyranosyluronat)- ff- D- qlukopyranosid

( Forbindelse med formel III)

La disakkaridet oppnådd under fremstilling VIII, underkastes acetolyse, behandle med benzylamin, omsett med Vilsmeiers reagens og deretter med metanol i nærvær av sølvkarbonat. Behandle deretter den oppnådde forbindelse med hydrazin, hvorved man får metyl-3,6-di-0-acetyl-2-0-benzyl-4-0-(benzyl-2-0-acetyl-3-deoksy-a-L-lykso-heksopyranosyluronat)-/3-D-glukopyranosid. De forskjellige trinn er vist nedenfor:

TRINN A

Tilsett 102 mmol eddiksyreanhydrid og 10,2 mmol trifluoreddiksyre til 1,02 mmol av disakkaridet oppnådd under fremstilling VIII, og oppvarm ved 50"C i 2 timer under argon. Inndamp deretter inntil det fås en brun sirup, og rens som beskrevet under fremstilling VI, trinn A, under oppnåelse av det ventede produkt.

Utbytte: 92%

TRINN B

Oppløs 1,52 mmol av forbindelsen oppnådd i trinn A, i vannfri etyleter og tilsett 57,9 mmol benzylamin. Gå frem som beskrevet i trinn B under fremstilling VI, hvorved man får det ventede produkt. Utbytte: 79%

TRINN C

Fremstill Vilsmeiers reagent ved blanding av 2,15 mmol brom og 2,15 mmol trifenylfosfin i 5 ml dimetylformamid ved 0°C. Filtrer fra den hvite utfeining under argon og tilsett 0,269 mmol av produktet oppnådd i trinn B, oppløst i 15 ml vannfri diklormetan mens den samme temperatur opprettholdes. La reaksjonsblandingen få stå og omrøres i 2 dager ved romtemperatur. Fortynn deretter med diklormetan, vask med vann avkjølt til 0°C inntil pH 6 fås, tørk over vannfritt natriumsulfat og konsentrer inntil det fås en sirup. Rens på en silika-kolonne under anvendelse av en blanding av diklormetan og etyleter (5:1 på volumbasis).

Utbytte: 77%

TRINN D

Bland 0,4 6 ml metanol, 0,3 4 mmol sølvkarbonat og 150 mg kalsiumsulfat i 3 ml diklormetan i 1 time under argon-atmosfære ved 0°C. Oppløs 0,227 mmol av forbindelsen oppnådd i trinn C, i 8 ml diklormetan. Tilsett denne løsning dråpevis til reaksjonsblandingen og la det stå og omrøres ved 2 0°C i 2 0 timer. Beskytt mot lyset. Fortynn deretter med diklormetan, filtrer og konsentrer, hvorved man får metyl-3,6-di-0-acetyl-2-0-benzyl-4-0-(benzyl-2-0-acetyl-3-deoksy-4-0-levulinyl-a-L-lykso-heksopyranosyluronat) -/3-D-glukopyranosid i form av en sirup. Rens på en silika-kolonne under anvendelse av en blanding av diklormetan og etyleter (5:1 på volumbasis) som elueringsmiddel.

Utbytte: 7 5%

[a]D<20> +27° (C = 1,18 i CH2C12)

TRINN E

Oppløs 0,276 mmol av produktet oppnådd i det foregående trinn, i 2 ml pyridin avkjølt til 0°C, og tilsett 1,38 ml av en 1 M løsning av hydrazin-hydrat i en blanding av pyridin og eddiksyre (3:2 på volumbasis). Konsentrer deretter reaksjonsblandingen, tilsett metylenklorid, vask med vandig KHS04-løsning, tørk over vannfritt natriumsulfat, filtrer og konsentrer inntil det fås en sirup. Rens på en silika-kolonne under anvendelse av en blanding av diklormetan og etyleter (3:1 på volumbasis).

Utbytte: 87%

[a]D<20> = +10° (C = 0,99 i CH2C12)

FREMSTILLING X

0- ( 2 , 4 , 6- tri- 0- benzyl- 3- deoksy- o:- D- ribo- heksopyranosyl) - ( l - > 4) - 0- ( benzvl- 2- 0- acetvl- 3- deoksv-/ 3- D- ribo- heksopyranosvl- uronat) -

( 1 - > 4)- 3- 0- acetyl- l, 6- anhydro- 2- 0- benzyl- 0- D- qluko- pyranose

( Forbindelse med formel VII)

Oppløs 2,03 mmol etyl-2,4,6-tri-0-benzyl-3-deoksy-l-tio-D-ribo-heksopyranoid (fremstilling II) og 1,69 mmol 3-0-acetyl-l,6-anhydro-2-0-benzy 1-4-0- (benzyl-2-O-acety 1-3-deoksy-/3-D-ribo-heksopyranosyluronat) -/3-D-glukopyranose (fremstilling V) i diklormetan og tilsett ved 20°C en del molekylsikt og deretter 5,07 mmol sølv-trifluormetansulfonat og 1,52 mmol brom. La det stå og omrøres i 45 minutter og filtrer så reaksjonsblandingen, vask med vann og inndamp til tørrhet.

Rens på en silika-kolonne, hvorved man får det ventede produkt.

Utbytte: 3 5%

FREMSTILLING XI

O- ( 6- 0- acetyl- 2 , 4- di- 0- benzyl- 3- deoksv- a- D- ribo- heksopyranosyl )-(!-* 4) - 0- ( benzyl- 2- 0- acetyl- 3- deoksy- ig- D- ribo- heksopyranosyluronat) - ( l- > 4) - 3 , 6- di- 0- acetyl- 2- 0- benzyl- fl- D- qluko- pyranosyltrikloracetimidat

( Forbindelse med formel II)

La 0,51 mmol av forbindelsen oppnådd under fremstilling X opp-løst i en blanding av trifluoreddiksyre og eddiksyreanhydrid, underkastes acetolyse, behandle deretter med benzylamin i etyleter og deretter med trikloracetonitril i diklormetan i nærvær av kaliumkarbonat, hvorved det ventede produkt oppnås.

Utbytte: 50%

EKSEMPEL 1

Metyl- 0-( 3- deoksy- 2, 4, 6- tri- 0- sulfo- Q- D- ribo- heksopyranosvl)-( 1 - » 4)- 0-( 3- deoksy- 2- 0- sulfo- fl- D- ribo- heksopyranosyluronat)-( 1 - > 4) - O- ( 2 , 3 , 6- tri- 0- sulf o- a- D- qlukopyranosyl) - ( 1 - » 4 ) - 0-( 3- deoksy- 2- 0- sulfo- a- L- lykso- heksopyranosyluronat)-( 1 - » 4)-2, 3, 6- tri- 0- sulfo- g- D- qlukopyranosid- tridekakis- natriumsalt

TRINN A

Metyl- O-( 6- 0- acetyl- 2, 4- 0- benzyl- 3- deoksy- a- D- ribo- heksopyranosyl) - ( 1 -* 4)- 0-( benzyl- 2- 0- acetvl- 3- deoksy-/ 3- D- ribo-heksopyrano- syluronat) - ( 1 - >■ 4) - 0- ( 3 , 6- di- 0- acetyl- 2- 0- benzyl- a-D- qluko- pyranosyl)-( 1 - > 4)- 0-( benzyl- 2- 0- acetyl- 3- deoksy- a- L-lykso- hekso- pyranosyluronat)-( 1 - > 4)- 0- 3, 6- di- 0- acetyl- 2- 0-benzyl-/ ?- D- qlukopyranosid

Oppløs 0,121 mmol av forbindelsen beskrevet under fremstilling XI, og 0,093 mmol av forbindelsen ifølge fremstilling IX, i 3,2 ml diklormetan. Avkjøl til -2 0°C i nærvær av molekylsikt og under argon-atmosfære, og tilsett 0,470 ml av en løsning av trimetyl-silyl-trifluormetansulfonat i diklormetan. La det stå og omrøres ved -20°C i 1 time, filtrer så reaksjonsmediet, vask med vann, inndamp og rens på en kolonne av typen Sephadex LH-2 0 under anvendelse av en blanding av diklormetan og metanol (1:1 på volumbasis) som løsningsmiddel, og deretter på en silika-kolonne, under anvendelse av en blanding av cykloheksan og etylacetat (3:2 på volumbasis) som løsningsmiddel, hvorved man får det ventede produkt.

Utbytte: 62%

TRINN B

Oppløs 0,052 mmol av produktet oppnådd i det foregående trinn, i en blanding av diklormetan (0,43 ml) og metanol (1,7 ml). Tilsett deretter 85 mg 10% palladium på trekull og la blandingen stå i 4 timer ved 20°C og under lavt hydrogentrykk. Filtrer og inndamp til tørrhet, hvorved man får metyl-O-(6-0-acetyl-3-deoksy-a-D-ribo-heksopyranosyl) - (1 -<• 4)-O-(2-0-acetyl-3-deoksy-/3-D-ribo-hekso-pyranosyluronsyre)-(1 -+ 4)-O-(3,6-di-0-acetyl-a-D-glukopyranosyl)-(1 4)-O-(2-0-acetyl-3-deoksy-a-L-lykso-heksopyranosyluronsyre)-(1 -»• 4)-3 , 6-di-0-acetyl-/S-D-glukopyranosid. Oppløs denne forbindelse i 0,96 ml etanol, avkjøl til 0°C og tilsett deretter 0,30 ml 5 M natriumhydroksyd. La det stå og omrøres ved 0°C i 5 timer og rens på en kolonne av typen Sephadex G-25 under anvendelse av vann som elueringsmiddel. Inndamp til tørrhet, hvorved man får metyl-0-(3-deoksy-a-D-ribo-heksopyranosyl) -(1 -* 4) -O- (3-deoksy-/3-D-ribo-heksopyranosyluronsyre) - (1 -+ 4)-O-(a-D-glukopyranosyl) - (1 -* 4)-0-(3-deoksy-a-L-lykso-heksopyranosyluronsyre- (1 -* 4)-/3-D-glukopyranosid.

Oppløs denne forbindelse i 5 ml dimetylformamid, inndamp til tørrhet og oppløs så igjen under argon-atmosfære i 2,6 ml vannfritt dimetylformamid. Tilsett 3 02 mg svoveltrioksyd/trietylamin-kompleks og omrør i 2 0 timer ved 55°C. Avkjøl reaksjonsmediet, tilsett 491 mg natriumbikarbonat oppløst i vann og la det stå og omrøres i 3 timer.

Rens på en kolonne av typen Sephadex G-2 5 under anvendelse av vann som løsningsmiddel og frysetørk deretter, hvorved man får metyl-O-(3-deoksy-2,4,6-tri-0-sulfo-a-D-ribo-heksopyranosyl-(1 -f 4) -O- (3-deoksy-2-0-sulf o-/?-D-ribo-heksopyranosyluronat) - (1 -*• 4)-O-(2 , 3 , 6-tri-O-sulfo-a-D-glukopyranosyl) - (1 -* 4)-0-(3-deoksy-2-0-sulfo-a-L-lykso-heksopyranosyluronat) - (1 -<■ 4) -2 , 3 , 6-tri-0-sulf o-yS-D-glukopyranosid-tridekakis-natriumsalt.

Utbytte: 65%

[a]D<20> = +25° (C = 0,52 i H20) - Sats 1

[a]0<20> = +33° (C = 0,64 i H20) - Sats 2

Kjernemagnetisk proton- resonansspektrum: f500 MHz, løsnings-middel D2 0) Hl: 4,78 ppm Jl-2: 7,3 Hz; H'l: 5,22 ppm, Jl'-2': 1,8 Hz; H"l: 5,26 ppm, Jl"-2": 3,5 Hz; H"'l: 4,78 ppm, J1,,,-2I": 5,4 Hz; H"": 5,16 ppm, Jl""-2"": 3,3 Hz

EKSEMPEL 2

Metyl- O-( 3- deoksy- 2, 4, 6- tri- 0- sulfo- a- D- ribo- heksopyranosyl)-( 1 - » 4)- 0-( 3- deoksy- 2- Q- sulfo-/ 3- D- ribo- heksopyranosyluronat)-( 1 - > 4)- O-( 2, 3, 6- tri- O- sulfo- a- D- glukopyranosyl)-( 1 - » 4)- 0-( 3- deoksy- 2- 0- metvl- a- L- lykso- heksopyranosyluronat) - ( 1 - > 4)-2, 3, 6- tri- O- sulfo-/ 3- D- glukopyranosid- dodekakis- natriumsalt

Denne forbindelse ble fremstilt ut fra 0-(6-0-acetyl-2,4-di-O-benzyl-3-deoksy-a-D-ribo-heksopyranosyl)-(1 -»■ 4)-0-(benzyl-2-0-acetyl-3-deoksy-/3-D-ribo-heksopyranosyluronat) - (1 -»• 4 ) -3 , 6-di-0-acetyl-2-0-benzyl-D-glukopyranosyltrikloracetimidat og metyl-3,6-di-0-acetyl-2-0-benzyl-4-0-(benzyl-2-O-mety1-3-deoksy-a-L-lykso-heksopyranosyluronat) -/3-D-glukopyranosid ifølge fremgangsmåten beskrevet i eksempel 1. Metyl-3,6-di-0-acetyl-2-0-benzyl-4-0-(benzyl -2 -O-mety 1-3 -deoksy-a-L-lykso-heksopyranosyluronat) -/3-D-glukopyranosid ble fremstilt ut fra 1, 6: 2 , 3-dianhydro-4-0-(3-deoksy-/3-D-ribo-heksopyranosyl) -/3-D-mannopyranose ifølge en fremgangsmåte lik dem som er beskrevet under fremstilling VII, VIII og IX. [a]D<20> = +25° (C = 0,48 i H20)

Kjernemagnetisk proton- resonansspektrum; ( 500 MHz, løsnings-middel D2 0) Hl: 4,82 ppm Jl-2: 4,2 Hz; H'l: 5,08 ppm, Jl'-2': 1,0 Hz; H"l: 5,27 ppm, Jl"-2": 3,7 Hz; H'"l: 4,76 ppm, Jl"'-2"1: 7,7 Hz; H"": 5,15 ppm, Jl""-2"": 3,5 Hz

EKSEMPEL 3

Metvl- O- f3- deoksy- 2, 4- di- O- metyl- 6- O- sulfo- a- D- ribo- heksopyranosyl- f1 - » 4)- 0- f3- deoksy- 2- 0- sulfo- lf- D- ribo- heksopyranosyluronat)- fl - > 4 ) - 0- f 2 , 3 , 6- tri- O- sulfo- a- D- qlukopyranosyl) - f1 - > 4 )- O-( 3- deoksy- 2- 0- sulf o- a- L- lykso- heksopvranosyluronat) - fl - > 4) - 2 , 3 , 6-tri- O- sulfo- ff- D- glukopyranosid- undekakis- natriumsalt

Denne forbindelse ble fremstilt ut fra 0-(6-0-benzyl-2,4-di-O-metyl-3-deoksy-a-D-ribo-heksopyranosyl)-(1 -»■ 4)-0-(benzyl-2-0-acetyl-3-deoksy-^-D-riboheksopyranosyluronat)-(1 4)-3,6-di-0-acetyl-2-0-benzyl-/3-D-glukopyranosyltrikloracetimidat og metyl-3 , 6-di-0-acetyl-2-0-benzyl-4-0-(benzyl-2-0-acetyl-3-deoksy-a-L-lykso-heksopyranosyluronat) -/3-D-glukopyranosid ifølge fremgangsmåten beskrevet i eksempel 1. 0-(6-0-Benzyl-2 , 4-di-0-metyl-3-deoksy-o;-D-ribo-heksopyranosyl) - (1 -» 4) -0- (benzyl-2-0-acetyl-3-deoksy-/3-D-ribo-heksopyranosyluronat) - (1 -*■ 4) -3 , 6-di-0-acetyl-2-0-benzyl-D-glukopyranosyl-trikloracetimidat ble fremstilt ut fra etyl-6-0-benzyl-2 , 4-di-0-metyl-3-deoksy-l-tio-/3-D-ribo-heksopyranosid og 3-0-acetyl-l, 6-anhydro-2-0-benzyl-4-0- (benzyl-2-0-acetyl-3-deoksy-jS-D-ribo-heksopyranosyluronat) -/?-D-glukopyranose ifølge fremgangsmåten beskrevet under fremstilling X. [a]D<20> = +24° (C = 0,6 i H20)

Kjernemagnetisk proton- resonansspektrum; f500 MHz, løsnings-middel D, 0) Hl: 4,77 ppm Jl-2: 5,0 Hz; H'l: 5,22 ppm, Jl1-2': 2,2 Hz; H"l: 5,24 ppm, Jl"-2": 3,7 Hz; H"'l: 4,76 ppm, J1,"-2I": 7,5 Hz; H"": 5,10 ppm, Jl""-2"M: 3,6 Hz

EKSEMPEL 4

Metyl- O-( 3- deoksy- 4- 0- metvl- 2, 6- di- 0- sulfo- Q- D- ribo- heksopyranosyl-( 1 - > 4) - 0- f 3- deoksy- 2- 0- sulf o-/ 3- D- ribo- heksopyranosyluronat) - f 1 - > 4) - O- f 2 . 3 , 6- tri- 0- sulf o- g- D- glukopyranosyl) - f 1 - > 4 ) - O- f 3- deoksy- 2-0- sulf o- g- L- lvkso- heksopvranosyluronat) - f 1 - > 4) - 2 , 3 , 6- tri- O- sulfo-g~ D- glukopvranosid- dodekakis- natriumsalt

Denne forbindelse ble fremstilt ifølge fremgangsmåten beskrevet i eksempel 1, ut fra forbindelsen beskrevet under fremstilling IX og O-(2,6-di-0-benzyl-4-0-metyl-3-deoksy-a-D-ribo-heksopyranosyl) - (1 4)-0-benzyl-2-0-acetyl-3-deoksy-/3-D-ribo-heksopyranosyluronat) - (1 -» 4 ) -3 , 6-di-0-acetyl-2-0-benzyl-D-glukopyranosyl-trikloracetimidat. Sistnevnte trisakkarid-derivat ble fremstilt ut fra etyl-2,6-di-0-benzyl-4-0-metyl-3-deoksy-l-tio-D-ribo-heksopyranosid og forbindelsen beskrevet under fremstilling V ifølge fremgangsmåten beskrevet under fremstillinger X og XI. [a]D<20> = +22° (C = 0,54 i H20)

Kjernemagnetisk proton- resonansspektrum; ( 500 MHz, løsnin<g>s-middel D2 0) Hl: 4,78 ppm Jl-2: 5,1 Hz; H'l: 5,22 ppm, Jl'-2': 2,6 Hz; H"l: 5,27 ppm, Jl"-2": 3,9 Hz; H"*l: 4,75 ppm, Jl"I-2t": 7,9 Hz; H"": 5,11 ppm, Jl""-2"": 3,5 Hz

EKSEMPEL 5

Metyl- O-( 3- deoksy- 2, 4, 6- tri- O- sulfo- g- D- ribo- heksopyranosyl-( 1 - > 4)- 0-( 3- deoksy- 2- 0- metvl- g- D- ribo- heksopvranosyluronat)-( 1 - >■ 4)- O-( 2, 3, 6- tri- O- sulfo- g- D- glukopyranosyl)-( 1 - 4 )- O-( 3- deoksy- 2- 0- metyl- g- L- lykso- heksopyranosyluronat)-( 1 - > 4)-2, 3, 6- tri- O- sulf o-/ 3- D- glukopyranosid- undekakis- natriumsalt

Denne forbindelse ble fremstilt ut fra metyl-3,6-di-O-acetyl-2-0-benzyl-4-0-(benzyl-2-O-mety1-3-deoksy-g<->L-lykso-heksopyranosy1-uronat)-/3-D-glukopyranosid og 0-(6-0-acetyl-2,4-di-0-benzyl-3-deoksy-a-D-ribo-heksopyranosyl) - (1 ->■ 4)-O-(benzyl-2-0-metyl-3-deoksy-/3-D-ribo-heksopyranosyluronat) - (1 -+ 4 ) -3 , 6-di-0-acetyl-2-0-benzyl-D-glukopyranosyl-trikloracetimidat ifølge fremgangsmåten beskrevet i eksempel 1. Trisakkaridet som ble anvendt som utgangs-materiale, ble fremstilt ut fra 3-0-acetyl-l,6-anhydro-2-0-benzyl-4-0- (benzyl-2-O-mety 1 -3-deoksy-/3-D-ribo-heksopyranosyluronat) -jØ-D-glukopyranose og forbindelsen beskrevet under fremstilling II ifølge fremgangsmåten beskrevet under fremstillinger X og XI. [<g>]D<20> = +20° (C = 0,39 i H20)

Kjernemagnetisk proton- resonansspektrum; ( 500 MHz, løsnings-middel D2 0) Hl: 4,83 ppm Jl-2: 3,0 Hz; H'l: 5,11 ppm, Jl'-2': 2,0 Hz; H"l: 5,31 ppm, Jl"-2": 3,3 Hz; H"'l: 4,68 ppm, Jl",-2'": 7,7 Hz; H"": 5,18 ppm, Jl""-2"": 3,2 Hz

EKSEMPEL 6

Metyl- O-( 3- deoksy- 2, 4, 6- tri- O- sulfo- g- D- ribo- heksopyranosyl-( 1 - > 4 ) - 0- f3- deoksy- 2- 0- metyl-/ 3- D- ribo- heksopyranosyluronat) - fl - > 4 ) - 0- ( 2 , 3 , 6- tri- O- sulf o- g- D- glukopyranosyl) - ( 1 -* 4 ) - 0-( 3- deoksy- 2- 0- sulfo- Q- L- lvkso- heksopvranosyluronat)- f 1 -* 4)-2. 3, 6- tri- O- sulfo- Ø- D- glukopvranosid- undekakis- natriumsalt

Denne forbindelse ble fremstilt ifølge fremgangsmåten beskrevet i eksempel 1, ut fra 0-(6-0-acetyl-2,4-di-0-benzyl-3-deoksy-a-D-ribo-heksopyranosyl)-(1 - > 4)-0-(benzyl-2-0-metyl-3-deoksy-/3-D-ribo-heksopyranosyluronat) - (1 - 4 ) -3 , 6-di-0-acetyl-2-0-benzyl-D-glukopyranosyltrikloracetimidat og forbindelsen beskrevet under fremstilling IX. [a]D<20> = +30° (C = 0,40 i H20)

Kjernemagnetisk proton- resonansspektrum; ( 500 MHz, løsnings-middel D2 0) Hl: 4,77 ppm Jl-2: 5,0 Hz; H'l: 5,20 ppm, Jl'-2': 2,5 Hz ; H"l: 5,27 ppm, Jl"-2": 4,0 Hz; H"'l: 4,67 ppm, Jl",-2"1: 8,0 Hz; Hl,n: 5,14 ppm, Jl""^"": 3,5 Hz

EKSEMPEL 7

Metyl- O- f3- deoksv- 2, 4, 6- tri- O- sulfo- a- D- ribo- heksopvranosyl)-fl 4)- O-( 3- deoksy- 2- 0- metyl- g- D- ribo- heksopvranosyluronat)-( 1 - > 4) - O- ( 2 , 3 , 6- tri- O- sulf o- a- D- glukopvranosvl) - f 1 - > 4)- 0-f 3- 0- metvl- 2- Q- sulf o- g- L- ido- pyranosyluronat) - f 1 - » 4)- 2. 3. 6-tri- O- sulfo- g- D- glukopvranosid- dodekakis- natriumsalt

Denne forbindelse ble fremstilt ifølge fremgangsmåten beskrevet i eksempel 1, ut fra 0-(6-0-acetyl-2,4-di-0-benzyl-3-deoksy-g-D-ribo-heksopyranosyl) - (1 -»• 4)-0-(benzyl-2-0-metyl-3-deoksy-/3-D-ribo-heksopyranosyluronat) - (1 -+ 4 ) -3 , 6-di-0-acetyl-2-0-benzyl-D-glukopyranosyltrikloracetimidat og metyl-2,3,6-tri-0-benzy1-4-0-(benzyl-2-O-benzy1-3-O-mety1-g<->L-idopyranosyluronat)-g<->D-glukopyranosid. Sistnevnte forbindelse ble fremstilt ifølge fremgangsmåten beskrevet av M. Petitou og CA.A. van Boeckel i "Chemical synthesis of heparin fragments and analogues" s. 203-210 - Progress in the Chemistry of Organic Natural Products, red. Springer Verlag Wien - N.Y. (1992). [a]D<20> = +46° (C = 0,58 i H20)

Kjernemagnetisk proton- resonansspektrum; ( 500 MHz, løsnings-middel D2 0) Hl: 5,10 ppm Jl-2: 3,0 Hz; H'l: 5,10 ppm, Jl'-2': 5,0 Hz; H"l: 5,48 ppm, Jl"-2": 3,60 Hz; H"»l: 4,68 ppm, Jl"'-2"': 7,5 Hz; H"": 5,16 ppm, Jl""-2"": 3,6 Hz

EKSEMPEL 8

Metvl- O-( 3- deoksy- 2, 4- di- O- sulfo- ff- D- ribo- heksopyranosyluronat-( 1 -+ 4) - O- ( 2 , 3 , 6- tri- O- sulfo- a- D- glukopyranosyl) - ( 1 4)- 0-( 3-deoksv- 2- O- sulfo- fl- D- ribo- heksopyranosyluronat)-( 1 4)- O-( 2, 3, 6-tri- O- sulfo- a- D- glukopyranosyl)-( 1 - 4 )- O-( 3- deoksv- 2- 0- sulfo- a- L-lvkso- heksopyranosyluronat) - ( 1 - > 4 ) - 2 , 3 , 6- tri- O- sulf o - 6 - D - glukopyranosid- heksadekakis- natriumsalt

Denne forbindelse ble fremstilt ut fra O-(benzyl-2-0-acetyl-3-deoksy-4-0-levulinyl-/?-D-ribo-heksopyranosyluronat) - (1 -»■ 4 ) -3 , 6-di-O-acetyl-2-O-benzyl-D-glukopyranosyl)-trikloracetimidat (fremstilling VI) og 3-O-acetyl-l,6-anhydro-2-0-benzyl-4-0-(benzyl-2-O-acetyl-3-deoksy-^-D-ribo-heksopyranosyluronat) -/3-D-glukopyranose (fremstilling V). Ved omsetting av disse to forbindelser under betingelsene som er beskrevet i eksempel 1, trinn A, fås følgende forbindelse:

Utbytte: 64%

Produktet oppnådd på denne måte, underkastes acetolyse ifølge fremgangsmåten beskrevet under fremstilling VI, trinn A, og deretter påvirkning av benzylamin under betingelsene beskrevet i trinn B under fremstilling VI, under frigjøring av det anomere hydroksyl. Det tilsvarende imidat fås deretter ved omsetting med trikloracetonitril i nærvær av kaliumkarbonat ifølge fremgangsmåten beskrevet under fremstilling VI, trinn C.

Ved omsetting av sistnevnte produkt med metyl-3,6-di-0-acetyl-2-0-benzyl-4-0-(benzyl-2-0-acety1-3-deoksy-a-L-lykso-heksopyranosyluronat)-/Ø-D-glukopyranosid (fremstilling IX), fås metyl-0-(3-deoksy-2 , 4-di-0-sulf o-/3-D-ribo-heksopyranosyluronat) - (1 -> 4) -0-(2,3, 6-tri-O-sulfo-a-D-glukopyranosyl) - (1 -* 4) -0- (3-deoksy) -2-0-sulf o-/?-D-ribo-heksopyranosyluronat) - (1 -* 4)-0-(2 , 3 , 6-tri-O-sulf o-a-D-glukopyranosyl) - (1 -+ 4) -0- (3-deoksy-2-0-sulfo-a-L-lykso-heksopyranosyluronat) - (1 -»• 4) -2 , 3 , 6-tri-O-sulf o-^-D-glukopyranosid, heksadekakis-natriumsalt.

Kjernemagnetisk proton- resonansspektrum; C500 MHz, løsnings-middel D; 0) Hl: 4,78 ppm Jl-2: 7,0 Hz; H'l: 5,22 ppm, Jl'-2': 1,9 Hz; H"l: 5,25 ppm, Jl"-2": 3,50 Hz; H"'l: 4,69 ppm, Jl""-2'": 5,6 Hz; H"": 5,31 ppm, Jl-2: 3,50 Hz; H""': 4,80 ppm, Jl,""-2'"": 5,9 Hz

Claims

1. Forbindelse, karakterisert ved at den har formelen I: hvor X representerer et -OS03"-radikal, et radikal med formel A: et radikal med formel B: eller et radikal med formel C: - Y representerer et radikal med formel D: R representerer et rettkjedet eller forgrenet alkylradikal med 1-6 karbonatomer, R,, <R>3, R5, R7, <R>8, R10, <R>12 og <R>13, som kan være identiske eller forskjellige, hver representerer et hydroksyl-radikal, et rettkjedet eller forgrenet alkoksyradikal med 1-6 karbon-atomer eller et -OS03"-radikal, - R2, R4, R6, R9 og Rn, som kan være identiske eller forskjellige, hver reprersenterer et hydrogenatom, et hydroksyl-radikal, et rettkjedet eller forgrenet alkoksy-radikal med 1-6 karbonatomer eller et -OS03"-radikal, med det forbehold at minst én av de tilstedeværende substituenter, R2 eller R4 eller R6 eller R9 eller R1V representerer et hydrogenatom, i form av farmasøytisk akseptable salter og de tilsvarende syrer.

2. Forbindelser med formel I ifølge krav 1, karakterisert ved at de svarer til formelen Ia: hvor R1, R2, R3, R4, <R>5, R6, R7, <R>11( R12 og <R>13 har samme betydning som for formel I ifølge krav 1.

3. Forbindelser med formel I ifølge krav 1, karakterisert ved at de svarer til formelen Ib: hvor R1, R2, R3, R4, R5, R6, R8, <R>9, <R>10, R1V <R>12 og <R>13 har samme betydning som for formel I ifølge krav 1.

4. Forbindelser med formel I ifølge krav 1, karakterisert ved at R1, R3, R5, <R>7, <R>8, R10 og <R>13, som kan være identiske eller forskjellige, hver representerer et rettkjedet eller forgrenet alkoksyradikal med 1-6 karbonatomer eller et -OS03"-radikal, R2, R4, R6 og Rj, som kan være identiske eller forskjellige, hver reprersenterer et hydrogenatom eller et rettkjedet eller forgrenet alkoksyradikal med 1-6 karbonatomer, Rn representerer et hydrogenatom, et rettkjedet eller forgrenet alkoksyradikal med 1-6 karbonatomer, eller et -OS03"-radikal, med det forbehold at minst én av de tilstedeværende substituenter, R2 eller RA eller R6 eller R9 eller Rn, representerer et hydrogenatom, og R12 representerer et hydroksylradikal eller et -0S03'-radikal.

5. Forbindelser med formel I ifølge krav 1, karakterisert ved at R2 representerer et hydrogenatom.

6. Forbindelser med formel I ifølge krav 1, karakterisert ved at R2 og R6 representerer et hydrogenatom, R3, <R>n og R12 representerer et -OS03"-radikal, og R13 representerer et rettkjedet eller forgrenet alkoksy-radikal med 1-6 karbonatomer.

7. Forbindelse med formel I ifølge krav 1, karakterisert ved metyl-O-(3-deoksy-2,4,6-tri-O-sulf o-a-D-ribo-heksopyranosyl-(1 -+ 4)-0-(3-deoksy-2-0-sulf o- S- D-ribo-heksopyranosyluronat) - (1 -+ 4) -0- (2 , 3 , 6-tri-O-sulf o-a-D-glukopyranosyl)-(1 -* 4)-0-(3-deoksy-2-0-sulfo-a-L-lyxo-heksopyranosyluronat) - (1 -* 4) -2 , 3 , 6-tri-O-sulf o-/3-D-glukopyranosid og dens farmasøytisk akseptable salter med en base.

8. Forbindelse med formel I ifølge krav 1, karakterisert ved metyl-O-(3-deoksy-2,4-di-O-metyl-6-0-sulf o-a-D-ribo-heksopyranosyl) - (1 -»• 4) -0- (3-deoksy-2-0-sulfo-/3-D-ribo-heksopyranosyluronat) - (1 4) -0- (2,3, 6-tri-O-sulfo-a-D-glukopyranosyl)-(1 -* 4)-0-(3-deoksy-2-0-sulfo-a-L-lyxo-heksopyranosyluronat) - (1 -+ 4)-2 , 3 , 6-tri-O-sulf o-/?-D-glukopyranosid og dens farmasøytisk akseptable salter med en base.

9. Forbindelse med formel I ifølge krav 1, karakterisert ved metyl-O-(3-deoksy-4-0-metyl-2 , 6-di-0-sul f o-a-D-ribo-heksopyranosyl) - (1 -»■ 4) -0- (3-deoksy-2-0-sulf o-/3-D-ribo-heksopyranosyluronat) - (1 -* 4) -0- (2,3, 6-tri-O-sulfo-a-D-glukopyranosyl)-(1 -» 4)-0-(3-deoksy-2-0-sulfo-a-L-lyxo-heksopyranosyluronat) - (1 -»• 4) -2 , 3 , 6-tri-0-sulf o-/3-D-glukopyranosid og dens farmasøytisk akseptable salter med en base.

10. Farmasøytiske blandinger, karakterisert ved at de som aktiv bestanddel inneholder en forbindelse ifølge hvilket som helst av kravene 1-9, eller ett av dens salter med en farmasøytisk akseptabel base, i kombinasjon med, eller blandet med, en farmasøytisk akseptabel, ikke-toksisk, inert eksipient.

11. 1,6:2, 3-Dianhydro-4-0- (2 , 4 , 6-tri-0-benzoyl-3-deoksy-/3-D-ribo-heksopyranosyl) -/?-D-mannopyranose, en forbindelse med formel IX:karakterisert ved at Bz representerer et benzoylradikal.

12. 1,6:2, 3-Dianhydro-4-0- (3-deoksy-/3-D-ribo-heksopyranosyl) -/3-D-mannopyranose, karakterisert ved forbindelsen med formel X:

13. Forbindelser med formel XI:karakterisert ved at R1' representerer et rettkjedet eller forgrenet alkoksy-radikal med 1-6 karbonatomer, et acyklisk acyloksy-radikal med 1-6 karbonatomer, fortrinnsvis et acetoksy-radikal, et aromatisk acyloksy-radikal, fortrinnsvis et benzoyloksy-radikal, eller et 2-alkenyloksy-radikal med 2-7 karbonatomer, fortrinnsvis et allyloksy-radikal, P1 og P2, som kan være identiske eller forskjellige, hver representerer en beskyttende gruppe valgt blant et acyklisk acylradikal med 1-6 karbonatomer, fortrinnsvis et acetyl-radikal, et aromatisk acylradikal, fortrinnsvis et benzoylradikal, et 2-alkenylradikal med 2-7 karbonatomer, fortrinnsvis et allylradikal, eller et benzylradikal, P4 representerer en beskyttende gruppe valgt fra et alkyl-radikal med 1-6 karbonatomer, fortrinnsvis et metylradikal, eller et benzylradikal, og P9 representerer et levulinyl-radikal eller et kloracetyl-radikal.