NO20140622A1 - Lys for styring av fisk - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse angår generelt en fremgangsmåte og et system for å styre bevegelse av levende fisk med lys som angitt i ingressen til patentkravene 1 og 16.

Bakgrunn

Det har over tid vært gjort ulike tiltak for å styre adferden hos fisk ved hjelp av ulike midler for skremming eller tiltrekking.

Også lys har vært forsøkt benyttet til slike formål om enn i begrenset målestokk.

Fra NL 1 032 819 er det kjent et system i tilknytning til vannkraftverk hvor lys benyttes for å skremme fisk fra å følge vannstrømmen inn til kraftverkets turbiner. Det er ikke gitt mer spesifikke opplysninger om dette lysets natur og heller ikke andre anvendelser enn å holde fisk unna turbiner.

WO 2005/124 032 vedrører likeledes en innretning for å lede fisk utenom turbinene i et vannkraftverk. Her benyttes en traktformet samlekasse som er omgitt av lamper som skaper ubehagelig lys for fisk som dermed velger å gå inn i samlekasen som via et rørsytem leder fisken gjennom demningen utenom turbiner.

FR 2 614 505 vedrører en fisketrapp utstyrt med belysning og hvor lyset åpenbart ikke er ment å virke avskrekkende. Lys plasseres ved bunnen av en fisketrapp for å lede fisk til trappen. Publikasjonen legger ikke vekt på hva slags kvalitet det skal være på lyset, så som farge eller intensitet, men angir at det kan benyttes periodisk.

Bruk av avansert teknisk utstyr under vann og utstrakt bruk av fiskeoppdrett har ytterligere aktualisert behovet for å kunne styre adferden til fisk i ulike sammenhenger.

Formål

Det er således et formål ved foreliggende oppfinnelse å tilveiebringe et system eller en metode og tilhørende utstyr for styring av bevegelse og posisjon av levende fisk .

Foreliggende oppfinnelse

De ovenfor nevnte formål er oppnådd gjennom fremgangsmåten ifølge foreliggende oppfinnelse som er definert ved patentkrav 1. I henhold til et ytterligere aspekt omfatter oppfinnelsen et system som definert ved patentkrav 16.

Foretrukne utførelsesformer av oppfinnelsen fremgår av de uselvstendige patentkrav.

I henhold til foreliggende oppfinnelse tilveiebringes en fremgangsmåte og et system for å styre bevegelse av levende fisk ved bruk av lys med bestemte kvaliteter. Det er således ikke en fremgangsmåte utelukkende for å skremme fisk og heller ikke en fremgangsmåte for generelt å lokke fisk til bestemte plasser, men en fleksibel fremgangsmåte som gjør det mulig å styre bevegelse av levende fisk vekk fra uønskede soner og til merønskede soner. Hvile soner som erønskede og hvilke som er uønskede kan variere med tiden, så som innenfor et tidsaspekt på noen minutter, noen timer, noen dager eller etter årstidene.

Oppfinnelsen er generelt basert på noen observasjoner om ulike lyskvaliteters generelle virkning på fisk som omtalt mer i detalj nedenfor.

Generelt er det funnet at så vel rødt (langbølget) lys som blått (kortbølget) lys virker avskrekkende på fisk og er egnet til å benyttes der man ønsker at fisk ikke skal oppholde seg. Det har videre vist seg at den umiddelbare effekten av rødt lys er sterkt avskrekkende på fisk, mens den langvarige effekten av rødt lys er mindre, det vil si at fisk som over tid blir utsatt for rødt lys, venner seg til det og kommer tilbake. Grønt lys, med en bølgelengde mellom de nevnte, har vist seg å virke tiltrekkende på fisk. Hvitt lys, som er sammensatt av lys med et flertall bølgelengder, oppfattes som dagslys, og virker i utgangspunktet tiltrekkende på fisk så lenge intensiteten ikke blir for sterk.

Blått lys har en noe annen virkning enn rødt lys. Det blå lyset har ikke samme umiddelbare skremselsvirkning som rødt lys, men er til gjengjeld mer virkningsfullt på lengre sikt. Det vil si at fisk holder seg unna områder med blått lys også om det blå lyset står på konstant og over tid.

Med rødt lys slik det her er benyttet, menes generelt ly med en bølgelengde i området 620-760 nm. Med grønt lys menes videre lys med bølgelengde 510-540 nm. Med blått lys menes lys med bølgelengde 420-505 nm. Også lys utenfor det synlige område, IR-området, kan i noen grad benyttes som del av det røde lyset.

Erkjennelsen av de forhold som er omtalt ovenfor kan anvendes for eksempel slik at områder hvor det er uønsket at fisk befinner seg i, belyses med blått lys konstant. Der det er kritisk at fisk ikke svømmer inn til bestemte mindre områder eller punkter inne i et slikt område eller en slik sone, kan man i tillegg til å opprette en blå "sone", sende ut blinkende rødt lys i spesifikke delområder av den aktuelle sone. Derved kan man få det beste ut av begge typer belysning. Anvendt for eksempel i tilknytning til et damanlegg med vanninnløp til turbiner eller lignende, kan man opprette en blå sone som reduserer risikoen for at fisk i det hele tatt nærmere seg innløp til turbiner. I tillegg kan selve innløpet punkt belyses med blinkende rødt for å skremme vekk de få som likevel måtte bevege seg inn i sonen.

Styring av fiskeadferd eller bevegelse av fisk er naturlig nok interessant i mange andre sammenhenger enn i tilknytning til produksjon av kraft i damanlegg, ikke minst i forbindelse med anlegg for oppdrett av fisk, hvor det kan væreønskelig å styre adferden til fisk på ulike måter og til ulike steder gjennom et døgn og gjennom lengre eller kortere perioder.

Nærmere om foreliggende oppfinnelse

I det følgende er oppfinnelsen nærmere beskrevet i form av ikke-begrensende utførelses-eksempler med referanse til de vedlagte figurer. Figur 1 viser en første utførelsesform av et system for undervannsbelysning for å styre fiskeadferd i henhold til foreliggende oppfinnelse. Figur 2 viser en andre utførelsesform av et system for undervannsbelysning for å styre fiskeadferd i henhold til foreliggende oppfinnelse. Figur 3 viser en tredje utførelsesform av et system for undervannsbelysning for å styre fiskeadferd i henhold til foreliggende oppfinnelse. Figur 4 viser en fjerde utførelsesform av et system for undervannsbelysning for å styre fiskeadferd i henhold til foreliggende oppfinnelse Figur 5 viser en femte utførelsesform av et system for undervannsbelysning for å styre fiskeadferd i henhold til foreliggende oppfinnelse. Figur 6 viser en variant av femte utførelsesform av et system for undervannsbelysning for å styre fiskeadferd i henhold til foreliggende oppfinnelse. Figur 7 viser en ytterligere variant av femte utførelsesform av et system for undervannsbelysning for å styre fiskeadferd i henhold til foreliggende oppfinnelse. Figur 1 viser en oppstilling med en bærestruktur 11 for undervanns belysning som bærer minst én lyskilde 12 for rødt lys, minst en lyskilde 13 for blått lys samt minst ett kamera 14 innrettet til å overvåke hele eller deler av området som belyses. Når det røde lyskilden 12 er tent, gir den en rød lyskjegle 12a. Tilsvarende gir den blå lyskilden 13 en blå lyskjegle 13a når den er tent. I området mellom lyskjeglene av rødt og blått lys kan det være en åpen passasje 15 som strekker seg i en lengderetning vinkelrett på planet av papiret av figur 1. En struktur 16 kan danne et gulv i passasjen 15. Det er selvsagt mulig å la en eller begge lyskilder lyse intermitterende eller pulserende. Det skal forstås at med intermitterende eller pulserende menes lys som går på og av med jevne eller ujevne mellomrom.

En fagmann vil forstå at det også vil være mulig å benytte blå lyskilder på begge sider av bærestrukturen 11 i stedet for en rød og en blå lyskilde.

Figur 2 viser en alternativ oppstilling som har det tilfelles med figur 1 at den omfatter minst en lyskilde 22 for rødt lys og minst én lyskilde for blått lys. Forskjellen ligger i at begge lyskilder er anordnet på en felles lysholder 24 som bæres av et fagverk 26 som er festet til en bærestruktur 21 via en vinsj 27, slik at lyskildene etter ønske kan plasseres i ulike høyder. Bærestrukturen 21 er festet til en vegg 28 eller lignende og det finnes mellom lyskjeglen 23a og veggen 28 en passasje 25 med en lengderetning vinkelrett på papirplanet av figuren. Igjen kan begge lyskilder være anordnet til å gi et permanent lys eller et pulserende lys. Det vil ofte være mest foretrukket å gi et pulserende lys med den røde lyskilden ut ifra hva den erkjennelse som ovenfor er omtalt.

Figur 3 viser et vertikalt snitt gjennom en fiskemerd hvor det ved bunnen er plassert en dødfiskpumpe 35. Nær dødfiskpumpen 35 er det plassert minst én lyskilde 32 for rødt lys og minst én lyskilde 33 for blått lys, for å hindre levende fisk å komme inn i dødfiskpumpen. Figur 4 viser en utførelsesform av foreliggende oppfinnelse hvor lyskilder 42,43 for rødt og blått lys er anordnet rundt en fiskemerd 41. Figuren skal forstås slik at det er anordnet lys med jevne eller hovedsakelig jevne mellomrom langs hele omkretsen av merden. Bruk av lys i en slik sammenheng kan være egnet til å skremme vekk rovfisk som hai, samt hval som lett ville kunne trenge inn i en fiskemerd. Samme belysning vil også fungere som en barriere for å hindre fisk i fiskemerden fra å rømme . Selv om figur 4 viser lyskjegler som i sin helhet ligger utenfor veggene av fiskemerden, er det selvsagt mulig også å flytte lyset radielt innover og belyse også veggene av fiskemerden, spesielt dersom lyset skal ha en preventiv virkning mot at fisk rømmer fra merden Igjen skal det understrekes at det er innenfor rammen av oppfinnelsen å benytte en kombinasjon av fast og pulserende lys, for eksempel pulserende rødt lys i kombinasjon med fast blått lys. Figur 5 viser nok et aspekt av foreliggende oppfinnelse. Dette arrangementet kan tenkes være montert for eksempel i en fiskemerd (ikke vist). Her er en første lyskrans 53 anordnet nær overflaten av vannet for å sende ut blått lys i et område 53a hovedsakelig radielt ut fra en vertikal akse 51 som bærer lyskransen 53. Nær overflaten blir sjøen således belyst med blått lys i alle retninger. Lyskransen 53 er fortrinnsvis slik anordnet at den gir blått lys også et stykke nedover fra overflaten. Det kan omønskelig benyttes mer enn én lyskrans (ikke vist) for å oppnå en sterkere belysning med blått over en gitt vertikal utstrekning. På et vertikalt lavere nivå er det anordnet en andre lyskrans 54 som gir hvitt lys 54a radielt i alle horisontale retninger fra aksen 51. Nederst på aksen 51 er det anordnet en tredje lyskrans 55 innrettet til å sende ut grønt lys 55a radielt i alle retninger fra aksen 51 og til dels nedover fra lyskransen 55. Således oppnås det med dette arrangementet en første eller øverste sone 53a med blått lys, en mellomliggende sone 54a med hvitt lys og en tredje eller nederste sone 55a med grønt lys. På denne måten kan fisk ledes til å oppsøke et vertikalt nivå (grønn belysning) som den ellers kun ville besøkt sporadisk, som det av ulike grunner kan væreønskelig at fisken oppholder seg ved, for eksempel for å minimere angrep av lakselus, som gjerne skjer på grunt vann.

Med "lyskrans" slik det her er benyttet, forstås en holder med hovedsakelig sirkulært tverrsnitt som holder et antall lyskilder langs sin periferi, slik at lys kan stråles ut fra lyskransen i alle radielle retninger. Figur 6 viser en variant av utførelsesformen vist i figur 5 og skiller seg fra denne utelukkende ved at den mellomliggende lyskrans 54 som gir hvitt lys er utelatt, slik at det utelukkende er to soner til stede, en første eller øvre sone 1 med blått lys 53a og en andre eller nedre sone 2 med grønt lys 55a. Figur 7 viser nok en variant av systemet vist figurene 5 og 6, og skiller seg fra sistnevnte ved at det i hver sone er to lyskranser, i øvre sone en første lyskrans 53 for blått lys og en andre lyskrans 55' for grønt lys. Tilsvarende finnes det i nedre sone to lyskranser, en første lyskrans 55 for grønt lys og en andre lyskrans 53' for blått lys. Når lyskransene 53 og 55 er slått på, fungerer systemet identisk med systemet ifølge figur 6. Dersom begge disse lyskranser slukkes og lyskransene 53' og 55' tennes, blir systemet reversert med grønt lys i øvre sone og blått lys i nedre sone. Dette vil være aktuelt å benytte dersom eller når man måtte ønske at fisken skal oppholde seg på grunt vann.

En fagmann vil forstå at lignende kombinasjoner av lyskilder kan benyttes også for å flytte fisk sideveis i et basseng, ikke bare mellom ulike vanndybder.

Det er naturligvis mulig å anordne lyskilder for flere typer belysning ved flere eller alle aktuelle vertikale nivåer i en fiskemerd og styre belysningen ulikt til ulike tidspunkter, for eksempel styre fisken til overflaten med grønt lys nærmest overflaten og blått lys lengre ned når det er tid for foring og styre den tilbake til dypet etterpå med blått lys nærmest overflaten og grønt lys lengre ned. Det hvite lyset i sone 54a kan i tillegg til å tjene som et skille mellom sonene, virke til å gi fisken inntrykk av at den er nærmere overflaten enn den faktisk er nede i sone 55a fordi det virker som et kunstig dagslys og gir mer lys av denne type enn man til vanlig finner for eksempel på 20 meters dyp.

En fagmann vil forstå, basert på prinsippene her beskrevet, og ut ifra patentkravene som følger, at oppfinnelsen kan benyttes til å styre bevegelsen av levende fisk i mange sammenhenger andre enn de som her eksemplifisert. Således kan ulike varianter av foreliggende fremgangsmåte benyttes for å bevirke en forflytning av fisk fra en sone til en annen, herunder å forflytte fisk fra en fiskemerd til en annen gjennom tilknytning av kanal mellom fiskemerdene og selektivt valg av belysning i de to merdene. Fremgangsmåten for belysning ifølge foreliggende oppfinnelse kan videre brukes til å skremme fisk vekk fra steder hvor det er spesielt uønsket at de oppholder seg, det kan benyttes til å danne imaginære "vegger" av kanaler for transport av levende fisk når det er vanskelig eller uhensiktsmessig å plassere fysiske vegger på stedet. Det kan enn videre, som tidligere nevnt, benyttes for å bringe fisk til å søke vekk fra overflaten av vannet, ned til dybder hvor de er mindre utsatt for angrep av ulik art, men spesifikt angrep av lakselus.

Claims (17)

1. Fremgangsmåte ved styring av fisk,karakterisert vedat områder hvor det er uønsket at fisk oppholder seg belyses med lys valgt blant minst én av blått lys og rødt lys.

2. Fremgangsmåte i samsvar med patentkrav 1,karakterisert vedat områder hvor det er ønsket at fisk oppholder seg, belyses med grønt lys.

3. Fremgangsmåte i samsvar med patentkrav 1,karakterisert vedat det benyttes blått fast lys.

4. Fremgangsmåte i samsvar med patentkrav 1,karakterisert vedat det benyttes rødt intermitterende lys.

5. Fremgangsmåte i samsvar med patentkrav 1,karakterisert vedat det benyttes blått fast lys og rødt intermitterende lys.

6. Fremgangsmåte i samsvar med patentkrav 1,karakterisert vedat som blått lys anses lys med bølgelengde 420-505 nm.

7. Fremgangsmåte i samsvar med patentkrav 1,karakterisert vedat som grønt lys anses lys med bølgelengde 510-540 nm.

8. Fremgangsmåte i samsvar med patentkrav 1,karakterisert vedat som rødt lys anses lys med bølgelengde større enn 620 nm, fortrinnsvis i området 620-760 nm.

9. Fremgangsmåte i samsvar med patentkrav 1,karakterisert vedat et grunt, lokalt område for et gitt tidsrom belyses med blått lys og et dypere område belyses med grønt lys.

10. Fremgangsmåte i samsvar med patentkrav 9,karakterisert vedat det grunne lokale område er i en fiskemerd.

11. Fremgangsmåte i samsvar med patentkrav 9 eller 10,karakterisert vedat et mellomliggende område mellom områdene belyst med blått og grønt lys, belyses med hvitt lys.

12. Fremgangsmåte i samsvar med patentkrav 11,karakterisert vedat som hvitt lys anses et lys med fargetemperatur mellom K2000 og K10000.

13. Fremgangsmåte i samsvar med patentkrav 9,karakterisert vedat som grunt anses en vanndybde på inntil 10 meter.

14. Fremgangsmåte i samsvar med et hvilket som helst av de foregående patentkrav,karakterisert vedat det benyttes for å redusere angrep av lakselus.

15. Fremgangsmåte i samsvar med et hvilket som helst av de patentkravene 1-13,karakterisertved at det benyttes for å danne vegger av kanaler for transport av levende fisk.

16. System for ved styring av fisk omfattende utplasserte lyskilder,karakterisert vedat lyskilder for minst én av blått lys og rødt lys er anordnet på steder hvor det er uønsket at levende fisk oppholder seg.

17. System i samsvar med patentkrav 16,karakterisert vedat lyskilder for grønt lys er anordnet på steder hvor det er ønsket at fisk oppholder seg.