NO20140606A1 - Denitrifikasjon av en hypersalt avfallsvannblanding. - Google Patents

Denitrifikasjon av en hypersalt avfallsvannblanding. Download PDF

Info

Publication number
NO20140606A1
NO20140606A1 NO20140606A NO20140606A NO20140606A1 NO 20140606 A1 NO20140606 A1 NO 20140606A1 NO 20140606 A NO20140606 A NO 20140606A NO 20140606 A NO20140606 A NO 20140606A NO 20140606 A1 NO20140606 A1 NO 20140606A1
Authority
NO
Norway
Prior art keywords
nitrate
concentration
process according
denitrification
waste water
Prior art date
Application number
NO20140606A
Other languages
English (en)
Other versions
NO338103B1 (no
Inventor
Marina Ettl
Wolfram Franke
Hans-Werner Breiner
Thorsten Stoeck
Günter Doppelbauer
Original Assignee
Yara Int Asa
Priority date (The priority date is an assumption and is not a legal conclusion. Google has not performed a legal analysis and makes no representation as to the accuracy of the date listed.)
Filing date
Publication date
Application filed by Yara Int Asa filed Critical Yara Int Asa
Priority to NO20140606A priority Critical patent/NO338103B1/no
Priority to CA2948830A priority patent/CA2948830C/en
Priority to US15/310,639 priority patent/US10000399B2/en
Priority to NO15721741A priority patent/NO3142970T3/no
Priority to BR112016026364-2A priority patent/BR112016026364B1/pt
Priority to ES15721741.5T priority patent/ES2667740T3/es
Priority to AU2015261461A priority patent/AU2015261461B2/en
Priority to EP15721741.5A priority patent/EP3142970B1/en
Priority to PT157217415T priority patent/PT3142970T/pt
Priority to MX2016014736A priority patent/MX366841B/es
Priority to DK15721741.5T priority patent/DK3142970T3/en
Priority to PL15721741T priority patent/PL3142970T3/pl
Priority to RU2016149179A priority patent/RU2648902C1/ru
Priority to MYPI2016704136A priority patent/MY173132A/en
Priority to LTEP15721741.5T priority patent/LT3142970T/lt
Priority to CN201580025712.1A priority patent/CN106573810B/zh
Priority to SG11201609467YA priority patent/SG11201609467YA/en
Priority to PCT/EP2015/060661 priority patent/WO2015173336A1/en
Publication of NO20140606A1 publication Critical patent/NO20140606A1/no
Publication of NO338103B1 publication Critical patent/NO338103B1/no
Priority to IL248826A priority patent/IL248826B/en
Priority to CL2016002841A priority patent/CL2016002841A1/es

Links

Classifications

    • CCHEMISTRY; METALLURGY
    • C02TREATMENT OF WATER, WASTE WATER, SEWAGE, OR SLUDGE
    • C02FTREATMENT OF WATER, WASTE WATER, SEWAGE, OR SLUDGE
    • C02F3/00Biological treatment of water, waste water, or sewage
    • C02F3/30Aerobic and anaerobic processes
    • C02F3/302Nitrification and denitrification treatment
    • C02F3/305Nitrification and denitrification treatment characterised by the denitrification
    • CCHEMISTRY; METALLURGY
    • C02TREATMENT OF WATER, WASTE WATER, SEWAGE, OR SLUDGE
    • C02FTREATMENT OF WATER, WASTE WATER, SEWAGE, OR SLUDGE
    • C02F3/00Biological treatment of water, waste water, or sewage
    • C02F3/34Biological treatment of water, waste water, or sewage characterised by the microorganisms used
    • CCHEMISTRY; METALLURGY
    • C02TREATMENT OF WATER, WASTE WATER, SEWAGE, OR SLUDGE
    • C02FTREATMENT OF WATER, WASTE WATER, SEWAGE, OR SLUDGE
    • C02F2101/00Nature of the contaminant
    • C02F2101/10Inorganic compounds
    • C02F2101/12Halogens or halogen-containing compounds
    • CCHEMISTRY; METALLURGY
    • C02TREATMENT OF WATER, WASTE WATER, SEWAGE, OR SLUDGE
    • C02FTREATMENT OF WATER, WASTE WATER, SEWAGE, OR SLUDGE
    • C02F2101/00Nature of the contaminant
    • C02F2101/10Inorganic compounds
    • C02F2101/16Nitrogen compounds, e.g. ammonia
    • C02F2101/163Nitrates
    • CCHEMISTRY; METALLURGY
    • C02TREATMENT OF WATER, WASTE WATER, SEWAGE, OR SLUDGE
    • C02FTREATMENT OF WATER, WASTE WATER, SEWAGE, OR SLUDGE
    • C02F2103/00Nature of the water, waste water, sewage or sludge to be treated
    • C02F2103/08Seawater, e.g. for desalination
    • CCHEMISTRY; METALLURGY
    • C02TREATMENT OF WATER, WASTE WATER, SEWAGE, OR SLUDGE
    • C02FTREATMENT OF WATER, WASTE WATER, SEWAGE, OR SLUDGE
    • C02F2103/00Nature of the water, waste water, sewage or sludge to be treated
    • C02F2103/22Nature of the water, waste water, sewage or sludge to be treated from the processing of animals, e.g. poultry, fish, or parts thereof
    • C02F2103/24Nature of the water, waste water, sewage or sludge to be treated from the processing of animals, e.g. poultry, fish, or parts thereof from tanneries
    • CCHEMISTRY; METALLURGY
    • C02TREATMENT OF WATER, WASTE WATER, SEWAGE, OR SLUDGE
    • C02FTREATMENT OF WATER, WASTE WATER, SEWAGE, OR SLUDGE
    • C02F2103/00Nature of the water, waste water, sewage or sludge to be treated
    • C02F2103/34Nature of the water, waste water, sewage or sludge to be treated from industrial activities not provided for in groups C02F2103/12 - C02F2103/32
    • YGENERAL TAGGING OF NEW TECHNOLOGICAL DEVELOPMENTS; GENERAL TAGGING OF CROSS-SECTIONAL TECHNOLOGIES SPANNING OVER SEVERAL SECTIONS OF THE IPC; TECHNICAL SUBJECTS COVERED BY FORMER USPC CROSS-REFERENCE ART COLLECTIONS [XRACs] AND DIGESTS
    • Y02TECHNOLOGIES OR APPLICATIONS FOR MITIGATION OR ADAPTATION AGAINST CLIMATE CHANGE
    • Y02WCLIMATE CHANGE MITIGATION TECHNOLOGIES RELATED TO WASTEWATER TREATMENT OR WASTE MANAGEMENT
    • Y02W10/00Technologies for wastewater treatment
    • Y02W10/30Wastewater or sewage treatment systems using renewable energies
    • Y02W10/37Wastewater or sewage treatment systems using renewable energies using solar energy

Landscapes

  • Life Sciences & Earth Sciences (AREA)
  • Microbiology (AREA)
  • Biodiversity & Conservation Biology (AREA)
  • Hydrology & Water Resources (AREA)
  • Engineering & Computer Science (AREA)
  • Environmental & Geological Engineering (AREA)
  • Water Supply & Treatment (AREA)
  • Chemical & Material Sciences (AREA)
  • Organic Chemistry (AREA)
  • Purification Treatments By Anaerobic Or Anaerobic And Aerobic Bacteria Or Animals (AREA)
  • Micro-Organisms Or Cultivation Processes Thereof (AREA)

Abstract

Den foreliggende oppfinnelsen angår en biokjemisk prosess for denitrifikasjon av hypersalt industrielt avfallsvann, der prosessen omfatter trinnet å bruke en gruppe av halofile og /eller halotolerante bakterier fra minst de følgende arter: Pseudomonas, Bacillus og Halomonas.

Description

Introduksjon
Prosesser for behandling av industrielt avfallsvann fokuserer på forskjellige mål, men generelt er målet reduksjon av organiske og uorganiske forurensinger. Strømmer av industrielt avfallsvann inneholder ofte få forbindelser men i høye konsentrasjoner og som en konsekvens må behandlingsprosessen være veldig spesialisert.
Omfanget av behandlingen er avhengig av lovmessige krav. Kommunen definerer vanligvis regler for utslipp til kloakken, og statlige myndigheter, som miljøvernsetater, definerer vanligvis regler for utslipp til elver, innsjøer og hav.
Utslippsstrømmer med høye nitratkonsentrasjoner kan også inneholde store mengder med andre forbindelser slik som klorid (fra fiskehermetikkindustrien, våt kalk-gips avsvovlingsprosess, og gjenvinningsvæske fra ionebyttekolonner) og sulfat (fra garveriavfall).
Spesielt kan ionebytteprosesser lede til strømmer med avfallsvann som er sterkt forurenset med uorganiske stoffer. For eksempel leder en ionebytteprosess for å konvertere et alkalisk metallklorid og kalsiumnitrat til et alkalisk metallnitrat og kalsiumklorid til et meget salt avfallsvann med høy forurensing av nitrat. I nevnte ionebytteprosess kan det alkaliske metallet være kalium eller natrium.
Prosesser for behandling av industrielt avfallsvann kan være fysiske (filtrering, separasjon, ionebytting), kjemiske (flokkulering, nøytralisering, oksidering) eller biokjemiske. Den mest egnede behandlingsprosessen må velges avhengig av toksisiteten til forbindelsene og bærekraft. I mange tilfeller er en biokjemisk prosess kostnadseffektiv.
Biokjemisk industriell behandling av avfallsvann krever:
• Valg av arter som er i stand til å bryte ned den tilsiktede forurensningen; • Etablering av de optimale betingelser for metabolismen til de valgte artene; • Tilførsel av substanser for å komplettere tilførselen av næring og karbon.
Denitrifikasjon er en biokjemisk prosess som er vanlig i naturen så vel som i systemer for behandling av avfallsvann. Prosessen under konvensjonelle avfallsvannbetingelser er for eksempel beskrevet i retningslinjene ATV-DVWK-A 131 (Bemessung von einstufigen Belebungsanlagen. Edition 05/2000. DWA. Germany. ISBN: 978-3-933707-41-3). I nærvær av nitrat og i fravær av oksygen, er anaerobe bakterier I stand til å bruke nitrat for oksideringen av organiske forbindelser for å støtte deres metabolisme. Følgelig blir nitrat og biotilgjengelige organiske forbindelser fortært i løpet av prosessen med opprettholdelse oo produksjon av biomasse og frigjøringen av CO2, N2og vann.
Denitrifikasjonsprosessen består av fire trinn:
Nitritt, ett av mellomproduktene i prosessen, er giftig for mange organismer. Spesielt i tilfellet av akkumulering og etter økt konsentrasjon kan nitritt bli en kritisk gift for selve de nitratreduserende bakteriene. Under standardbetingelser blir nitrittreduksjonen utført raskere enn nitratreduksjonen, og under balanserte betingelser blir en akkumulering av nitritt derfor unngått. Høye konsentrasjoner av nitrat og en lett nedbrytbar karbonkilde medfører for det første en høy frigjøring av nitritt og, følgelig, en nitritt giftighetsindusert stopp i nitratreduksjonen.
Det er kjent at høye saltkonsentrasjoner i avfallsvann har negative effekter på biologisk denitrifikasjon. Imidlertid har flere halo-tolerante denitrifiserende bakterier blitt isolert og identifisert i hypersalte vann. Desto høyere saltinnhold I et habitat, desto lavere antall av spesialiserte bakterietyper som kan overleve eller trives i dette habitatet. I ekstreme omgivelser, slik som i krystallisatordammer til soldrevne saltverk, kan relativt få tilpassede typer av halofile bakterier overleve.
Vanntemperaturen har også en innvirkning på denitrifikasjonshastigheten. Opp til en viss grense øker mikrobiell aktivitet med temperaturen. Ettersom nitrat og nitritt konkurrerer om oksygen som elektronakseptor, bør kontakt av mediet med betingelser rike på atmosfærisk oksygen bli unngått for å oppnå optimale denitrifikasjonshastigheter. Følgelig kjører en biologisk denitrifikasjonsprosess fortrinnsvis ved en høy temperatur som imidlertid er begrenset av den maksimale overlevelsestemperaturen til de respektive bakterietypene som er involvert. Med få unntak er denitrifikasjon en anaerob prosess.
Oppfinnerne har nå identifisert en biokjemisk prosess for denitrifikasjon av en hypersalt avfallsvannblanding omfattende en konsentrasjon på minst 0.1 %
(v/vol.) nitrat og en konsentrasjon på minst 5 % (v/vol.) klorid, ved bruk av halofile og/eller halotolerante bakterier.
I denne søknaden er en hypersalt blanding slik som et avfallsvann, en saltløsning og lignende, definert til å omfatte minst en konsentrasjon på 5 % (v/vol.) klorid (Cl") ioner.
I denne søknaden er en blanding omfattende en høy konsentrasjon av nitrat definert til å omfatte minst en konsentrasjon på 0.1 % (v/vol.) nitrat (NO3").
I denne søknaden, når det refereres til "nitrat" eller "klorid", blir det referert til den totale mengden med "nitrat"- eller "klorid"-forbindelser som er til stede, enten i form av ioner eller som ikke-dissosierte forbindelser.
I denne søknaden, og i henhold til Le Borgne et al. (Biodegradation of Organic Pollutants by Halophilic Bacteria and Archaea, Journal of Molekylær Microbiology and Biotechnology 2008;15:74-922008), er halofile bakterier klassifisert som litt halofile når de er aktive i en NaCl-konsentrasjon på 2 til 5 %
(v/vol.) (sjøvann har en gjennomsnittskonsentrasjon på 3.5 % (v/vol.)), moderat halofile når de er aktive i en NaCl-konsentrasjon på 5 til 20 % (v/vol.) og ekstremt halofile når de er aktive i en NaCl-konsentrasjon på 20 til 30 % (v/vol.). Hoveddelen av bakterier ifølge vår oppfinnelse kan klassifiseres som moderat til ekstremt halofile bakterier. Imidlertid var mikroorganismekolonien som ble brukt i
våre eksperimenter en blanding av halofile, halotolerante og ikke-spesialiserte arter. Halofile arter krever NaCl for vekst, i motsetning til halotolerante arter, som ikke krever NaCl men kan vokse under salte betingelser.
Kjent teknikk
Litteraturen indikerer spesifisiteten til målet for biobehandling og det resulterende valget av mikroorganismene, og at hvert mål for biobehandling krever en individuell justering av temperatur, pH-verdi, mikronæringsstoffer og den valgte arten.
Okeke et al. (Reduction of perchlorate and nitrate by saline tolerant bacteria. Environmental Pollution 118 (2002) 357-363) beskriver en prosess for biobehandling av avfallsvann, optimalisert for å fjerne perklorationer fra et avfallsvann som inneholder 100 mg/l C104" (0,01 % v/vol.) og 11,7 mg/l N03"
(0.001 % v/vol.). Nitratfjerningseffektiviteten var 16.4 % for en felleskultur med en salttolerant Citrobacter bakterie og en ikke-salttolerant, som "perclace" deklarert bakterie, og 15.6 % for en Citrobacter monokultur innen 7 dager. Acetat og gjærekstrakt ble brukt som karbonkilde. Anbefalt temperature for å fjerne CIO4" var 30 °C for 0 - 5 % NaCl.
Nair et al. (Biologisk denitrification of high strength nitrate waste using pre-adapted denitrifying slam. Chemosphere 67 (2007) 1612-1617) viste at nitratfjerning fra et avfallsvann fra et produksjonsanlegg for gjødsel kan utføres ved å bruke en teknologi med aktivert slam.
Tester viste at nitrat-inneholdende slam med startkonsentrasjoner på opp til 4 % NO3" kan bli fullstendig behandlet i løpet av en tidsperiode på 6 timer. Imidlertid var ingen klorider til stede. Den anbefalte temperaturen for å fjerne NO3" var 37 °C.
Le Borgne et al. (Biodegradation of Organic Pollutants by Halophilic Bacteria and Archaea, Journal of Molekylær Microbiology and Biotechnology 2008; 15:74-922008) presenterer en oversikt over bionedbrytningen av organiske forurensninger ved hjelp av halofile bakterier. Denitrifikasjon blir ikke beskrevet.
Tsang et al. (A novel sludge minimized biologisk nitrogen removal process for saline behandling. Water Science & Technology, Vol .59, Issue 10, 2009; pp. 1893-1899) beskriver en flertrinnsprosess for å behandle salt kloakk, omfattende mengder av sulfat (0,05 % v/vol.) med fokus på fjerningen av organiske forurensinger. Kloridsalter blir ikke nevnt.
Rezaee et al. (Denitrification of high salinity, high nitrate waste water using clinoptilolite in a packed bed bioreaktor. Journal of Environmental Research and Management Vol. 3(2). pp. 031-036, March, 2012) beskrev behandlingen av avfallsvann med høy salthet (opp til 4 % v/vol.) og høy mengde nitrat ved bruk av en "packed bed"-bioreaktor fylt med clinoptilolite som en bærer og viste at en 500 mg/l (0,05 % v/vol.) nitratinnstrømming kan bli behandlet på en vellykket måte. Temperaturen var 25 °C.
Cyplik et al (Biologisk Denitrification of High Nitrate Processing Waste water from Explosives Produksjon Plant. Water Air Soil Pollution (2012) 223:1791-1800) viser biologisk denitrifikasjon av prosesseringsavfallsvann, med et høyt nitratinnhold, fra et produksjonsanlegg for eksplosiver og viste at nitratfjerning kan etableres for et avfallsvann med et høyt nitratinnhold. 3 g/L med N (fra NO3") ble fjernet innen 16 dager i nærvær av nitroglyserin og et lavt nivå (21 mg/l) av klorider. Et temperaturnivå blir ikke oppgitt, så standard laboratoriebetingelser (20 °C) kan antas.
US 4,356,092 (1982) viser en biologisk prosess for behandling av avfallsvann, men har ikke fokus på fjerning av nitrat. Den omfatter trinnene å dyrke en ny stamme, Alcaligaenes faecalis HRL-1, og å tilsette de dyrkede cellene til avfallsvannet som skal behandles. Saltkonsentrasjonen blir ikke diskutert.
EP 2018417 Bl (2007) viser også en ny stamme CNCM 1-3448 av Alcaligenes faecalis, i stand til å konvertere Kjeldahl-nitrogen, ammoniakk-nitrogen og/eller nitrogenoksider til nitrogen på gassform, og konverteringen av det karboninneholdende materialet til karbondioksid, hvor begge konverteringen finner sted under aerobe betingelser. Saltkonsentrasjonen blir ikke diskutert.
CN 101054232 A viser en meget effektiv biologisk prosess for behandling av avfallsvann for hypersalt avfallsvann, hvor det genereres et aerobt granulært slam i en sekvenserende batch-reaktor uten bruk av halofile bakterier, slik at hypersalt avfallsvann kan bli prosessert effektivt og systemets toleranse for saltkonsentrasjonssjokk kan bli forbedret.
Den kjente teknikken inkluderer ikke en biokjemisk prosess som fokuserer på rask fjerning av nitrat i nærvær av en høy konsentrasjon av klorider for en uorganisk behandling av avfallsvann.
Detaljert beskrivelse av oppfinnelsen
Oppfinnelsen angår en biokjemisk prosess for denitrifikasjon av en hypersalt avfallsvannblanding omfattende en høy konsentrasjon av nitrat i nærvær av en høy konsentrasjon av klorid.
Ifølge oppfinnelsen blir en hypersalt avfallsvannblanding omfattende en høy konsentrasjon av nitrat utsatt for en biokjemisk behandling, hvor nevnte høye konsentrasjon av nitrat, i nærvær av en høy konsentrasjon av klorid, blir redusert til en lavere konsentrasjon, fortrinnsvis på kort tid, ved å eksponere nevnte hypersalte avfallsvannblanding ovenfor halofile og/eller halotolerante bakterier.
Ifølge oppfinnelsen blir det vist en biokjemisk prosess for denitrifikasjon av en hypersalt avfallsvannblanding, omfattende en konsentrasjon på minst 0.1 %
(v/vol.) nitrat og en konsentrasjon på minst 5 % (v/vol.) klorid, ved bruk av halofile og/eller halotolerant bakterier.
Ifølge en utførelsesform blir det vist en biokjemisk prosess for denitrifikasjon av en hypersalt avfallsvannblanding, som kommer fra en ionebytteprosess, omfattende en konsentrasjon på minst 0.1 % (v/vol.) nitrat og en konsentrasjon på minst 5 % klorid (v/vol.), ved å bruke halofile og halotolerante bakterier.
Ifølge en utførelsesform er konsentrasjonen av nitrat minst 0.20 % (v/vol.), mer fortrinnsvis 0.25 % (v/vol.).
Behandlingen blir utført av en gruppe bakterier og ikke av en enkelt slekt med bakterier. Med tanke på den høye saltkonsentrasjonen er det rimelig å anta at alle medlemmer av den aktive gruppen er i det minste halotolerant, fortrinnsvis halotolerante og halofile, og valgfritt inneholder den aktive gruppen også ikke-spesialiserte medlemmer. En gruppe ble selektert over tid fra en slamblanding av vanlig denitrifiserende aktivert slam fra et kommunalt anlegg for behandling av avfallsvann og salt sedimentslam fra krystallisasjonsdammen til et solbasert saltverk i Ses Salines, Spania. Omtrent 85 til 95 vekt%, mer fortrinnsvis omtrent 90 vekt% av slammet består av aktivert slam fra denitrifiseringstrinnet til et kommunalt anlegg for behandling av avfallsvann. Omtrent 5 til 15 vekt%, mer fortrinnsvis omtrent 10 vekt% av slammet består av sediment fra krystallisasjonsdammen til et solbasert saltverk, inkludert naturlige halofile denitrifiserende bakterier. Dyrkings-og seleksjonsprosessen blir utført ved å øke kalsiumklorid- og kaliumnitratkonsentrasjonen forsiktig over tid, opp til det ønskede nivået ved en konstant temperatur på 35 °C til 40 °C, og fortrinnsvis 37 °C.
Selv om en stor andel (69 vekt%) av bakteriene fra det solbaserte saltverket forblir uidentifiserte med korte taksonomiske markørgener (V4-V6 av SSU rDNA), ved bruk av Illumina MySeq parret-ende sekvensering, kunne mange bakterier med sikkerhet bli tilordnet de følgende slekter: Pseudomonas (mengde: 19 vekt%), Bacillus (mengde: 4 vekt%) og Halomonas (mengde: 3 vekt%), og valgfritt med mindre (1 vekt% eller mindre) mengde Rhodobacter, Arthrobacter, Flexibacter, Propionibacterium, Enterobacteriaceae, Flavobacterium, Bradyrhizobium, Hyphomicrobium, Lysobacter, Sinorhizobium, Azospirillum, Thiobacillus, Sphingobacter, Paracoccus, Aeromanas, Ochrobacterium, Nitrosomonas, Herbaspirillum, Janthinobacterium, Lactobacillus, Nitrobacter, Cellulomonas, Streptomycetes, Cytophaga, Thiomicrospira, Beggiatoa, Cellvibrio, Moraxella, Alteromonas, Kingella, Aquaspirillium, Norcadia og Azoarcus ble detektert. Med tanke på de høye saltkonsentrasjonene under hvilke denitrifikasjon forekom, er det rimelig å anta at alle aktive denitrifiserende bakterier enten var halotolerante eller halofile.
Prosessen foregår ved 35°C til 40°C, fortrinnsvis ved omtrent 37°C når optimal ytelse ble målt.
Fortrinnsvis bruker prosessen kaliumacetat som en karbonkilde, men metanol eller etanol er også mulige valg, selv om det er mindre foretrukket i et industrielt oppsett på grunn av de høyere kostnadene.
Næringsstoffer blir ikke tilsatt systemet ettersom den spesifikke seleksjonsprosessen av denitrifiserere hovedsakelig krever nitrat. Sporstoffer, så vel som fosfater, var tilstrekkelig til stede i det inngående slammet. I storskala-bruk med konstant behandling av avfallsvannet og inngående slam bare i begynnelsen for å etablere prosessen, kan ytterligere tilførsel av sporstoffer og fosfat være nødvendig.
Med prosessen ifølge oppfinnelsen ble det vist at en startkonsentrasjon av nitrat på 1.5 til 3.0 g/l kunne bli redusert til en konsentrasjon på omtrent 0.001 g/l innen 24 til 48 timer, spesielt når en slamblanding består av omtrent 85 til 95 vekt%, mer fortrinnsvis omtrent 90 vekt% av aktivert slam fra denitrifiseringstrinnet til et kommunalt anlegg for avfallsvannbehandling og av omtrent 5 til 15 vekt%, mer fortrinnsvis omtrent 10 vekt% av salt slam fra krystallisasjonsdammen til et solbasert saltverk, ble brukt.
Prosessen ifølge oppfinnelsen blir utført i en bioreaktor på vanlig måte, kjent for fagpersonen. Bioreaktoren kan enten være en reaktor med suspendert slam eller en reaktor av "floating bed"-typen. I denne prosessen blir karbonkilden tilsatt som hovednæring for å oppnå betingelsene for en biokjemisk nitratreduksjon. Driften kan være bolkevis eller kontinuerlig.
Avfallsvannet som må behandles kan bli produsert i et ionebytter-anlegg. I produksjonsprosessen reagerer kaliumklorid eller natriumklorid med kalsiumnitrat og leverer kaliumnitrat eller natriumnitrat som produkter og en kalsiumklorid-løsning som avfallsmateriale. Avfallsvannsstrømmen behøver en distinkt behandling, da forurensningen av nitrat er for høy for ubehandlet utslipp.
De følgende tegningene er referert til i denne beskrivelsen.
Figur 1: Denitrifikasjon under standard betingelser (ingen tilsetning av karbonkilde, romtemperatur) i 2 liters mikrokosmosoppsettet som beskrevet (Eksperiment A). Figur 2: Denitrifikasjon i 2 liters mikrokosmosoppsettet med tilsetning av MeOH (10 ml/l) som karbonkilde ved romtemperatur (Eksperiment B). Figur 3: Denitrifikasjon i 2 liters mikrokosmosoppsettet ved en nitratkonsentrasjon på 260 mg/l (Eksperiment C). Figur 4: Denitrifikasjon i 2 liters mikrokosmosoppsettet ved en nitratkonsentrasjon på 2,200 mg/l (Eksperiment D). Figur 5: Vurdering av effekten av temperatur på denitrifikasjonshastighet i et eksperimentelt 2 liters mikrokosmosoppsett (Eksperiment E). Figur 6: Vurdering av effekten av KAc som en karbonkilde (Eksperiment F). Figur 7: Denitrifikasjon under betingelse med høyt saltinnhold (Eksperiment G) uten betydelig halofile og/eller halotolerante bakterier (ikke ifølge oppfinnelsen). Figur 8: Total bakteriell mengde (x) og relativ mengde av denitrifiserende bakterier (□) i Eksperiment G, målt fotometrisk (venstre) og ved å bruke DAPI-flekker (høyre). Figur 9: Denitrifikasjonshastigheter for forskjellige sediment substitusjonsforhold ifølge oppfinnelsen (Eksperiment H). Figur 10: Total bakteriell mengde (x) og mengde av denitrifiserende bakterier (A) i Eksperiment H, målt fotometrisk (venstre) og ved å bruke DAPI-flekker (høyre).
Eksperimentelt
Generelt
En produksjonsprosess av kaliumnitrat blir utført ved ionebytting fra kaliumklorid og kalsiumnitrat, prosessen leverer en avfallsvannstrøm med høy salthet på grunn av kalsiumklorid og høy forurensning av nitrat. En biologisk behandling av denne avfallsvannstrømmen med en maksimal konvertering av nitratet til gassformig nitrogen skulle bestemmes.
Målet med dette eksperimentet er vurderingen og etableringen av et mikrobisk miljø i stand til komplett denitrifikasjon ved høye saltkonsentrasjoner. Avfallsvann-spesifikasjoner inkluderer 2.5 g nitrat/l avfallsvann (0.25 % v/vol.), 91 g CaCVl (5.7 % v/vol. med Cl-ioner) avfallsvann og temperaturer som overstiger 50°C og mangel på karbonkilde i det innkommende industrielle avfallsvannet. Kaliumacetat som en ytterligere karbonkilde ble tilsatt ved 30 ml/l.
Den foreslåtte strategien for å utføre eksperimentet var etableringen av et lukket kontrollert laboratoriesystem (2 liters mikrokosmos, i det følgende 2-L-mikrokosmos) som hermer betingelsene i en bioreaktor med aktivert slam. Det eksperimentelle oppsettet til det 2-L mikrokosmos inkluderte mulighetene for å kontrollere oksygenkonsentrasjoner (opprettholde oksygenfrihet), pH-verdier (et intervall mellom 6.5 og 8.5 er nødvendig for effektiv denitrifikasjon) og temperatur. Oppsettet ble derfor designet med permanente online pH-, oksygen- og temperatursensorer, en røreenhet, tilgang til prøvetaking uten oksygenforurensing, og tilgang for argonspyling i tilfelle utilsiktet oksygenering.
Aktivert slam fra anlegg for behandlingen av avfallsvann (WWTP) i Kaiserslautern (Tyskland) ble brukt som en basis for et mikrobisk miljø (2.5 L volum i hvert eksperiment). For sedimentet som inneholdt de naturlige halofile denitrifiserende bakteriene ble det brukt sediment fra krystallisasjonsdammen til et solbasert saltverk fra Ses Salines, Spania.
I løpet av eksperimentene ble det tatt prøver ved forskjellige tidsintervaller for nitrat- og nitrittmålinger (ionekromatografi og fotometri), total forekomst av bakterier (ved å bruke DAPI-flekker), relativ mengde nitrittreduktase (nir) gener, som indikerer mengden av denitrifiserende bakterier, og molekylær mikrobisk gruppeprofilering (Illumina ribosomal RNA sekvensering og statistiske analyser av gruppestruktur). I løpet av eksperimentene måtte pH justeres med KOH på grunn av lett surgjøring av det mikrobiske miljøet.
Nitratkonsentrasjoner ble målt fotometrisk under lave saltmengder, og ved å bruke ionekromatografi under høye saltmengder.
Eksperiment A : Standard denitrifikasjon uten prøvemanipulering i et kontrollert 2- L mikrokosmosoppsett.
Dette eksperimentet fungerte som en kontroll for funksjonen av det 2-L mikrokosmossystemet under standard betingelser ved omgivelses (rom) temperatur. Denitrifikasjon ble utført under standard betingelser (ingen tilsetning av karbonkilde, romtemperatur) i det 2 liters mikrokosmosoppsettet. 20 mg nitrat/l ble tilsatt, tilsvarende nitratkonsentrasjoner som vanligvis forekommer i det innkommende avfallsvannet i WWTP'et.
Resultatene er vist i Figur 1. I det etablerte eksperimentelle oppsettet ble 20 mg nitrat/l avfallsvann denitrifisert innen 85 minutter. Denitrifikasjonshastighet var 14.1 mg/l/h.
Konklusjon: Det eksperimentelle oppsettet passer ideelt til å utføre eksperimentene fordi denitrifikasjon i det 2-L mikrokosmoset er like effektivt som under vanlige betingelser i et velfungerende WWTP.
Eksperiment B: Tilsetninfi av metanol ( MeOH, 10 ml/ 1) som en vtterlifiere karbonkilde for å vurdere effekten of this karbonkilde on denitrifikasjonshastifihet. De eksperimentelle betingelsene er som i Eksperiment A med litt økte nitratkonsentrasjoner (33 mg/l). Resultatene er vist i Figur 2. Fullstendig denitrifikasjon av 33 mg nitrat/l er ferdig etter 50 min. Hellingen til trendlinjen er brattere sammenlignet med eksperiment under standard betingelser (uten tilsetning av ekstra karbonkilde). Denitrifikasjonshastigheten er 39.8 mg/l/h.
Konklusjon: Ytterligere karbonkilde (metanol) forbedrer denitrifikasjonen tydelig. Variasjon av karbonkildekonsentrasjon påvirket ikke denitrifikasjonshastigheten positivt i ytterligere eksperimenter.
Eksperiment C: Økninfi av nitratkonsentrasjon til 260 mg/ l ( overfiår naturlige betingelser med ca. 10 ganger)
Resultatene er vist i Figur 3. Fullstendig denitrifikasjon er fortsatt mulig ved sterkt økt nitratkonsentrasjon. Imidlertid er tiden for komplett denitrifikasjon av 260 mg nitrat/l opp til 34 timer. Denitrifikasjonshastigheten er 7.4 mg/l/h.
Konklusjon: Mikrobiske prosesser ved slike økte nitratkonsentrasjoner er tydelig lavere sammenlignet med Eksperiment A med nitratkonsentrasjoner tilsvarende et mikrobisk miljø. Det virker sannsynlig at mengden av naturlig forekommende bakterier i det eksperimentelle oppsettet er for lavt for en effektiv denitrifikasjon.
Eksperiment D: Økning av nitratkonsentrasjon til 2, 200 mg/ l Resultatene er vist i Figur 4. Fullstendig denitrifikasjon er fortsatt mulig ved en sterkt forhøyet nitratkonsentrasjon. Imidlertid er tiden for den fullstendige denitrifikasjonen av 2,200 mg nitrat/l opp til 200 timer. Denitrifikasjonshastigheten er 9.3 mg/l/h.
Konklusjon: Denitrifikasjonshastigheten er i samme størrelsesorden som i Eksperiment C med en omtrent 10 ganger lavere nitratkonsentrasjon. Dette er for lavt for en standard anvendelse i en WWTP-prosess for fjerning av slike høye nitratlaster. Fra dette eksperimentet virker det også sannsynlig at mengden av naturlig forekommende bakterier i det eksperimentelle oppsettet er for lavt for en effektiv denitrifikasjon. Ytterligere eksperimenter ble derfor utført for å øke mengden bakterier og aktivitet.
Eksperiment E: Vurdering av effekten til temperatur på denitrifikasjonshastighet i et eksperimentelt 2- L mikrokosmosoppsett.
Flere eksperimenter ble utført med en begynnende nitratkonsentrasjon på omtrent 1000 mg/l for å vurdere effekten til temperatur på denitrifikasjonshastighet i et eksperimentelt 2-L mikrokosmosoppsett. Resultatene er vist i Figur 5. De høyeste denitrifikasjonshastighetene ble oppnådd ved 37 °C. Denitrifikasjonshastighet: 20.4 mg/l/h. Denitrifikasjon er hemmet ved høyere temperaturer.
Konklusjon: En temperatur på 37 °C resulterer i forhøyede bakterietettheter og aktiviteter i et eksperimentelt oppsett. Som en konsekvens er
denitrifikasjonshastighetene I same størrelsesorden som under "standard betingelser" (se Eksperimentene A og B) selv ved ekstremt forhøyede nitratkonsentrasjoner. Denne hastigheten er imidlertid fortsatt for lav for en effektiv fjerning av nitrat ved slike konsentrasjoner i industrielle prosesser. Ytterligere eksperimenter ble utført.
Eksperiment F: Vurdering av effekten til karbonkilden.
MeOH er ikke passende som karbonkilde i industrielle anvendelser (kostnader og sikkerhetsspørsmål). Derfor ble Eksperiment F utført for å evaluere kaliumacetat (KAc) som en alternativ karbonkilde. I alle eksperimentene ble KAc tilsatt ved et definert mengdeforhold: C:N = 1.5:1. Resultatene er vist i Figur 6. Denitrifikasjonshastigheten er 102 mg/l/h, med KAc som karbonkilde, temperatur ved 37 °C og ekstrem nitratkonsentrasjon.
Konklusjon: Dette er den høyeste denitrifikasjonshastigheten oppnådd så lang og overstiger betydelig standardverdier for denitrifikasjon i WWTP rapportert i vitenskapelig litteratur. Vi konkluderer derfor at KAc som karbonkilde og en optimal temperatur på 37 °C er veldig effektivt for å forbedre mikrobisk denitrifikasjon.
Eksperiment G: Denitrifikasjon under betingelser med høyt saltinnhold uten betydelig halofile og/ eller halotolerantbakterier ( ikke ifølge oppfinnelsen). Denitrifikasjon under betingelser med høyt saltinnhold ble gjort med en CaCb konsentrasjon på 91 g/l (5.7 % v/vol. med Cl-ioner), en nitratkonsentrasjon på 2.5 g/l (0.25 % v/vol.), KAc som en karbonkilde og ved en temperatur på 37 °C. Resultatene er vist i Figur 7. Denitrifikasjonshastigheten er 43,7 mg/l/h. En betydelig økning i bakteriemengde og denitrifiserermengde i avfallsvannet ble observert i løpet av eksperimentet. Dette ble bestemt ved å bruke kvantitativ sanntids PCR av w/r-genet (nitrittreduktase, se Saggar et al. Sei. Total Environ), ved å kode en del av denitrifikasjonsprosessen, og total bakteriell last bestemt ved DAPI-mengde, beregnet fra 5 replikater per prøve. Resultatene er vist i Figur 8.
Figuren viser (relativ) mengde data i det eksperimentelle oppsettet for Eksperiment
G.
Konklusjon: Biomassen til spesifikt denitrifiserende bakterier øker 2,5 ganger i løpet av eksperimentet.
Eksperiment H: Substitusjon av aktivert slam med sediment fra soldrevet saltverk inkludert naturlige halofile denitrifiserere.
Aktivert slam fra behandlingsanlegget for avfallsvann (WWTP) i Kaiserslautern (Germany) ble byttet ut med sediment fra krystallisasjonsdammen til et solbasert saltverk fra Ses Salines, Spain, inkludert naturlige halofile denitrifiserere. Resultatene er vist i Figur 9. Utbyttingen av 10 volum% med sediment inneholdende naturlige halofile denitrifiserere økte denitrifikasjonshastigheten sammenlignet med eksperimentet G. Denitrifikasjonshastigheten var 51.8 mg/l/h. Overraskende, det å øke den relative andelen av sediment som inneholder naturlige halofile denitrifiserere (eksperimenter ble gjort for 20 og 30 volum%, se Figur 9) økte ikke denitrifikasjonshastigheten, men hemmet denitrifikasjonen betydelig i stedet.
Videre økte biomassen til spesifikt denitrifiserende bakterier 3,5 gang i løpet av eksperimentets gang (se Figur 10). Det kan sees at med prosessen ifølge oppfinnelsen, ved å bruke 10 % salt sediment, blir en startkonsentrasjon av nitrat på 2.5 g/l redusert til en konsentrasjon på omtrent 1 g/l etter 24 timer, og til en konsentrasjon på omtrent 0.001 g/l etter 48 timer.

Claims (13)

1. Biokjemisk prosess for denitrifikasjon av en hypersalt avfallsvannblanding, omfattende en konsentrasjon på minst 0.1 % (v/vol.) nitrat og en konsentrasjon på minst 5 % (v/vol.) klorid, ved å bruke halofile og/eller halotolerante bakterier.
2. Prosessen ifølge 0 for behandlingen av hypersalt avfallsvann som stammer fra en ionebytteprosess, omfattende en konsentrasjon på minst 0.1 % (v/vol.) nitrat og en konsentrasjon på minst 5 % (v/vol.) klorid.
3. Prosessen ifølge hvilket som helst av kravene 1 til 2, hvor konsentrasjonen av nitrat is minst 0.20 % (v/vol.), mer fortrinnsvis 0.25 % (v/vol.).
4. Prosessen ifølge hvilket som helst av kravene 1 til 3 for behandlingen av hypersalt avfallsvann som stammer fra en produksjonsprosess som benytter kaliumklorid og kalsiumnitrat for å produsere en kalsiumklorid- og nitratinneholdende avfallsvannstrøm.
5. Prosessen ifølge hvilket som helst av kravene 1 til 4 for behandlingen av hypersalt avfallsvann som stammer fra en produksjonsprosess som benytter natriumklorid og kalsiumnitrat for å produsere en kalsiumklorid- og nitratinneholdende avfallsvannstrøm.
6. Prosessen ifølge hvilket som helst av kravene 1 til 5, hvor en gruppe på minst halotolerante bakterier, fortrinnsvis halotolerante og halofile bakterier, og valgfritt også inneholdende ikke-spesialiserte medlemmer, blir brukt, hvor nevnte gruppe er valgt fra en slamblanding bestående av omtrent 85 til 95 vekt%, mer fortrinnsvis omtrent 90 vekt%, aktivert slam fra denitrifiseringstrinnet til et kommunalt behandlingsanlegg for avfallsvann og omtrent 5 til 15 vekt%, mer fortrinnsvis omtrent 10 vekt%, salt slam fra krystallisasjonsdammen til et solbasert saltverk.
7. Prosessen ifølge hvilket som helst av kravene 1 til 6, hvor slammet omfatter bakterier fra minst de følgende arter: Pseudomonas, Bacillus og Halomonas.
8. Prosessen ifølge hvilket som helst av kravene 1 til 7, hvor de halofile bakteriene er valgt fra artene Pseudomonas (mengde: 19 vekt%), Bacillus (mengde: 4 vekt%) og Halomonas (mengde: 3 vekt%), og valgfritt med mindre (1 vekt% eller mindre) mengde Rhodobacter, Arthrobacter, Flexibacter, Propionibacterium, Enterobacteriaceae, Flavobacterium, Bradyrhizobium, Hyphomicrobium, Lysobacter, Sinorhizobium, Azospirillum, Thiobacillus, Sphingobacter, Paracoccus, Aeromanas, Ochrobacterium, Nitrosomonas, Herbaspirillum, Janthinobacterium, Lactobacillus, Nitrobacter, Cellulomonas, Streptomycetes, Cytophaga, Thiomicrospira, Beggiatoa, Cellvibrio, Moraxella, Alteromonas, Kingella, Aquaspirillium, Norcadia og Azoarcus.
9. Prosessen ifølge hvilket som helst av kravene 1 til 8, hvor nevnte prosess drives ved 35°C til 40°C, fortrinnsvis ved omtrent 37°C.
10. Prosessen ifølge hvilket som helst av kravene 1 til 9, hvor kaliumacetat blir brukt som en karbonkilde.
11. Prosessen ifølge hvilket som helst av kravene 1 til 10 hvor startkonsentrasjonen til nitrat på 1.5 til 3.0 g/l blir redusert til en konsentrasjon på omtrent 0.001 g/l innen 24 til 48 timer.
12. Prosessen ifølge hvilket som helst av kravene 1 til 11, hvor prosessen blir utført i en suspendert slam bioreaktor.
13. Prosessen ifølge hvilket som helst av kravene 1 til 11, hvor prosessen blir utført i en «floating bed»-bioreaktor.
NO20140606A 2014-05-14 2014-05-14 Anvendelse av en gruppe av halofile og/eller halotolerante bakterier i en biokjemisk prosess for denitrifikasjon av en hypersalt avfallsblanding. NO338103B1 (no)

Priority Applications (20)

Application Number Priority Date Filing Date Title
NO20140606A NO338103B1 (no) 2014-05-14 2014-05-14 Anvendelse av en gruppe av halofile og/eller halotolerante bakterier i en biokjemisk prosess for denitrifikasjon av en hypersalt avfallsblanding.
MX2016014736A MX366841B (es) 2014-05-14 2015-05-13 Desnitrificacion de aguas residuales industriales salinas.
RU2016149179A RU2648902C1 (ru) 2014-05-14 2015-05-13 Денитрификация солесодержащих промышленных сточных вод
NO15721741A NO3142970T3 (no) 2014-05-14 2015-05-13
BR112016026364-2A BR112016026364B1 (pt) 2014-05-14 2015-05-13 Processo bioquímico para a desnitrificação de uma composição de águas residuais hipersalinas
ES15721741.5T ES2667740T3 (es) 2014-05-14 2015-05-13 Desnitrificación de aguas residuales industriales salinas
AU2015261461A AU2015261461B2 (en) 2014-05-14 2015-05-13 Denitrification of saline industrial waste water
EP15721741.5A EP3142970B1 (en) 2014-05-14 2015-05-13 Denitrification of saline industrial waste water
PT157217415T PT3142970T (pt) 2014-05-14 2015-05-13 Desnitrificação de águas residuais industriais salinas
CA2948830A CA2948830C (en) 2014-05-14 2015-05-13 Denitrification of saline industrial waste water
DK15721741.5T DK3142970T3 (en) 2014-05-14 2015-05-13 Denitrification of saline industrial wastewater
PL15721741T PL3142970T3 (pl) 2014-05-14 2015-05-13 Denitrifikacja zasolonych ścieków przemysłowych
US15/310,639 US10000399B2 (en) 2014-05-14 2015-05-13 Denitrification of saline industrial waste water
MYPI2016704136A MY173132A (en) 2014-05-14 2015-05-13 Denitrification of saline industrial waste water
LTEP15721741.5T LT3142970T (lt) 2014-05-14 2015-05-13 Druskingų pramoninių nuotekų denitrifikavimas
CN201580025712.1A CN106573810B (zh) 2014-05-14 2015-05-13 含盐工业废水的脱氮
SG11201609467YA SG11201609467YA (en) 2014-05-14 2015-05-13 Denitrification of saline industrial waste water
PCT/EP2015/060661 WO2015173336A1 (en) 2014-05-14 2015-05-13 Denitrification of saline industrial waste water
IL248826A IL248826B (en) 2014-05-14 2016-11-08 Denitrification of saline industrial wastewater
CL2016002841A CL2016002841A1 (es) 2014-05-14 2016-11-09 Desnitrificación de aguas residuales industriales salinas

Applications Claiming Priority (1)

Application Number Priority Date Filing Date Title
NO20140606A NO338103B1 (no) 2014-05-14 2014-05-14 Anvendelse av en gruppe av halofile og/eller halotolerante bakterier i en biokjemisk prosess for denitrifikasjon av en hypersalt avfallsblanding.

Publications (2)

Publication Number Publication Date
NO20140606A1 true NO20140606A1 (no) 2015-11-16
NO338103B1 NO338103B1 (no) 2016-08-01

Family

ID=53175065

Family Applications (2)

Application Number Title Priority Date Filing Date
NO20140606A NO338103B1 (no) 2014-05-14 2014-05-14 Anvendelse av en gruppe av halofile og/eller halotolerante bakterier i en biokjemisk prosess for denitrifikasjon av en hypersalt avfallsblanding.
NO15721741A NO3142970T3 (no) 2014-05-14 2015-05-13

Family Applications After (1)

Application Number Title Priority Date Filing Date
NO15721741A NO3142970T3 (no) 2014-05-14 2015-05-13

Country Status (19)

Country Link
US (1) US10000399B2 (no)
EP (1) EP3142970B1 (no)
CN (1) CN106573810B (no)
AU (1) AU2015261461B2 (no)
BR (1) BR112016026364B1 (no)
CA (1) CA2948830C (no)
CL (1) CL2016002841A1 (no)
DK (1) DK3142970T3 (no)
ES (1) ES2667740T3 (no)
IL (1) IL248826B (no)
LT (1) LT3142970T (no)
MX (1) MX366841B (no)
MY (1) MY173132A (no)
NO (2) NO338103B1 (no)
PL (1) PL3142970T3 (no)
PT (1) PT3142970T (no)
RU (1) RU2648902C1 (no)
SG (1) SG11201609467YA (no)
WO (1) WO2015173336A1 (no)

Families Citing this family (19)

* Cited by examiner, † Cited by third party
Publication number Priority date Publication date Assignee Title
DE112016006253T5 (de) * 2016-01-19 2018-10-04 Council Of Scientific & Industrial Research Bakterienkonsortium zur reduktion von perchlorat und/oder nitrat und dessen prozess
CN107189974B (zh) * 2017-07-31 2022-09-30 哈尔滨工业大学 一株贫营养低温脱氮菌及其应用
CN108570325B (zh) * 2018-04-28 2020-09-11 江苏世邦生物工程科技有限公司 用于高盐土壤修复的微生物制剂及其制备方法
CN108624531A (zh) * 2018-05-15 2018-10-09 北京师范大学 一种复合微生物净水剂及其应用
EP3847235A4 (en) 2018-09-05 2022-06-22 Wentech Solutions Inc. SYSTEM AND METHOD FOR EVALUATION, OPTIMIZATION AND/OR CONTROL OF AN ANAEROBIC FERMENTATION PROCESS
CN109019873A (zh) * 2018-09-07 2018-12-18 浙江汉蓝环境科技有限公司 一种耐盐高效脱氮型水处理用微生物制剂
CN109385388B (zh) * 2018-12-29 2021-09-14 中蓝连海设计研究院有限公司 嗜盐反硝化菌yl5-2及其应用
CN109534518B (zh) * 2018-12-29 2021-09-14 中蓝连海设计研究院有限公司 一种利用嗜盐菌yl5-2的高盐废水生物膜处理工艺
CN109825450A (zh) * 2019-01-17 2019-05-31 广东博沃特生物科技有限公司 一株耐高氨氮异养硝化细菌及其应用
CN110499265B (zh) * 2019-07-29 2022-12-09 辽宁格瑞凯特科技有限公司 一种自养硝化细菌聚生体及其扩培方法
CN111137975A (zh) * 2020-01-13 2020-05-12 杭州师范大学 基于抑制动力学规律的耐盐性厌氧氨氧化污泥驯化方法
CN111924977A (zh) * 2020-07-14 2020-11-13 海南微能科技有限公司 一种复合菌群处理硝态氮废水的方法
CN111893078A (zh) * 2020-08-31 2020-11-06 马心超 用于处理高浓度含盐废水的功能性微生物菌群及其制备方法
CN112175863B (zh) * 2020-09-15 2022-05-13 重庆理工大学 用于去除高盐废水中含氮污染物的复合菌剂的制备方法和应用
CN113830902A (zh) * 2021-09-23 2021-12-24 青岛尚德生物技术有限公司 脱氮副球菌在去除高盐废水中硝态氮中的应用
CN114250172B (zh) * 2021-12-09 2023-05-23 中国科学院海洋研究所 一种海运海杆菌及其应用
CN114506967A (zh) * 2021-12-29 2022-05-17 浙江省生态环境科学设计研究院 一种生物强化处理高盐高硝态氮废水的方法
CN114292793B (zh) * 2022-01-13 2023-06-23 青岛蔚蓝赛德生物科技有限公司 一株耐盐的盐单胞菌菌株及其在水净化领域的应用
CN115611424B (zh) * 2022-11-10 2023-12-12 浙江环科环境研究院有限公司 一种处理不锈钢酸洗高硝酸盐氮废水的方法

Family Cites Families (9)

* Cited by examiner, † Cited by third party
Publication number Priority date Publication date Assignee Title
JPS5544303A (en) 1978-09-22 1980-03-28 Hitachi Ltd Sedimentation property improving method of activated sludge
IT1318644B1 (it) * 2000-07-25 2003-08-27 Sued Chemie Mt Srl Procedimento per la denitrificazione delle acque.
FR2900414B1 (fr) 2006-04-27 2008-08-01 Eco Solution Sa Nouveau micro-organisme pour le traitement des eaux usees et procede
CN100999712A (zh) * 2006-12-04 2007-07-18 浙江大学 一种复合培养基的制备方法及其用途
CN101054232A (zh) 2007-05-31 2007-10-17 北京师范大学 高含盐废水高效处理工艺
WO2010076794A1 (en) * 2008-12-31 2010-07-08 Technion Research & Development Foundation Ltd. Method of denitrifying brine and systems capable of same
KR20130108763A (ko) * 2012-03-26 2013-10-07 서울시립대학교 산학협력단 호기적 및 혐기적 탈질세균인 슈도모나스속 엘오씨제이엔파이브 및 슈도모나스속 엘오씨제이엔파이브를 이용한 하수나 폐수의 질산염 제거
CN103183455B (zh) * 2013-04-11 2014-08-27 中蓝连海设计研究院 一种高含盐废水生物脱氮处理装置及其方法
CN103589669B (zh) * 2013-10-27 2016-07-06 沈阳建筑大学 一种耐盐脱氮复合菌剂及其制备和使用方法

Also Published As

Publication number Publication date
DK3142970T3 (en) 2018-06-25
MX2016014736A (es) 2017-05-04
ES2667740T3 (es) 2018-05-14
CA2948830A1 (en) 2015-11-19
US10000399B2 (en) 2018-06-19
PT3142970T (pt) 2018-06-15
EP3142970B1 (en) 2018-03-14
LT3142970T (lt) 2018-05-10
NO338103B1 (no) 2016-08-01
CA2948830C (en) 2019-01-08
US20170081226A1 (en) 2017-03-23
MX366841B (es) 2019-07-26
IL248826A0 (en) 2017-01-31
SG11201609467YA (en) 2016-12-29
NO3142970T3 (no) 2018-08-11
CL2016002841A1 (es) 2017-09-08
AU2015261461B2 (en) 2018-07-19
RU2648902C1 (ru) 2018-03-28
BR112016026364A2 (no) 2017-08-15
EP3142970A1 (en) 2017-03-22
MY173132A (en) 2019-12-30
BR112016026364B1 (pt) 2021-11-16
WO2015173336A1 (en) 2015-11-19
CN106573810B (zh) 2020-08-11
CN106573810A (zh) 2017-04-19
IL248826B (en) 2020-09-30
AU2015261461A1 (en) 2016-12-01
PL3142970T3 (pl) 2018-08-31

Similar Documents

Publication Publication Date Title
NO20140606A1 (no) Denitrifikasjon av en hypersalt avfallsvannblanding.
Chen et al. Response of wastewater treatment performance, microbial composition and functional genes to different C/N ratios and carrier types in MBBR inoculated with heterotrophic nitrification-aerobic denitrification bacteria
Wang et al. Efficient nitrogen removal in a modified sequencing batch biofilm reactor treating hypersaline mustard tuber wastewater: The potential multiple pathways and key microorganisms
He et al. Influence of salinity on microorganisms in activated sludge processes: a review
Faulwetter et al. Microbial processes influencing performance of treatment wetlands: a review
Peng et al. Biological nitrogen removal with nitrification and denitrification via nitrite pathway
Koren et al. Biological removal of ammonia and nitrate from simulated mine and mill effluents
Dong et al. Nitrification performance of nitrifying bacteria immobilized in waterborne polyurethane at low ammonia nitrogen concentrations
Watsuntorn et al. Resilient performance of an anoxic biotrickling filter for hydrogen sulphide removal from a biogas mimic: steady, transient state and neural network evaluation
Lei et al. Performance, sludge characteristics and microbial community in a salt-tolerant aerobic granular SBR by seeding anaerobic granular sludge
Zhao et al. Biochar immobilized bacteria enhances nitrogen removal capability of tidal flow constructed wetlands
Macêdo et al. Establishing simultaneous nitrification and denitrification under continuous aeration for the treatment of multi-electrolytes saline wastewater
Yang et al. A strategy of high-efficient nitrogen removal by an ammonia-oxidizing bacterium consortium
Park et al. Improved insights into the adaptation and selection of Nitrosomonas spp. for partial nitritation under saline conditions based on specific oxygen uptake rates and next generation sequencing
Wu et al. Effective treatment of fermentation wastewater containing high concentration of sulfate by two-stage expanded granular sludge bed reactors
US8828230B2 (en) Wastewater treatment method for increasing denitrification rates
KR20110015671A (ko) 과염소산암모늄 및 선택적으로 질산염을 함유하는 수성 용액의 생물학적 정제방법
Chang et al. In-situ nitrogen removal from the eutrophic water by microbial-plant integrated system
Wang et al. An aerobic denitrifier Pseudomonas stutzeri Y23 from an oil reservoir and its heterotrophic denitrification performance in laboratory-scale sequencing batch reactors
Petrovič et al. Effect of Chlorella sorokiniana on the biological denitrification of drinking water
CHUTIVISUT et al. Denitrification and dissimilatory nitrate reduction to ammonium (DNRA) activities in freshwater sludge and biofloc from Nile tilapia aquaculture systems
CN108410754B (zh) 一种高盐重金属难降解有机废水处理及抗菌除臭的高效jm菌技术
Patil Development of a bioremediation technology for the removal of thiocyanate from aqueous industrial wastes using metabolically active microorganisms
Komor et al. Evaluation of denitrification rates and mechanisms in microcosm experiments with sediments and plants
Rodelas Nitrogen cycle in wastewater treatment plants

Legal Events

Date Code Title Description
MM1K Lapsed by not paying the annual fees