NO20130922L - Flerbaererbasestasjon, fremgangsmate og tradlos anordning for a sende en synkroniseringskanalmelding - Google Patents

Abstract

Oppfinnelsen omfatter en basestasjon som omfatter et første sendings subsystem for sending av noen datakomponenter av opplinkdata som omfatter en synkroniseringskanalmelding på minst en av et sett av foretrukne frekvenskanaler og minst et ytterligere subsystem for sending som samtidig sender gjenværende komponenter i opplinkdataene. Oppfinnelsen omfatter også en fremgangsmåte for å frembringe en synkroniseringskanalmelding ved hjelp av en trådløs anordning der det defineres et forhåndsbestemt sett av frekvenser som hver har kanalnumre forbundet med et band, og der det innstilles på foretrukne kanalnumre inntil en synkroniseringskanalmelding er mottatt, og hvor en kombinasjon av tre tilstøtende kanalnumre inkluderer et foretrukket kanalnummer som den trådløse anordningen kan motta synkroniseringskanalmeldingenfra.

Description

Oppfinnelsens bakgrunn

I. Oppfinnelsens tekniske område

Denne oppfinnelse gjelder kommunikasjon, nærmere bestemt en ny og bedret måte og et tilhørende apparat for sending og mottaking av kringkastingsinformasjon i et flerbærersystem av kategori CDMA (kodedelt multippelaksess).

II. Beskrivelse av den relaterte teknikk

Bruken av CDMA-modulasjon er en av flere teknikker for å lette kommunikasjon hvor et stort antall systembrukere er til stede. Andre multippelaksessteknikker er kjent som tidsdelt (TDMA) og frekvensdelt (FDMA), men teknikken som CDMA tilbyr har betydelige fordeler over disse andre modulasjonsteknikker for multippelaksess. Bruken av CDMA-teknikk i et multippelaksessystem er allerede beskrevet i vårt patent 4 901 307 med tittel "Spread Spectrum Multiple Access Communication System Using Satellite or Terrestrial Repeaters", og innholdet tas her med som referansemateriale. Bruken av CDMA-teknikk er videre beskrevet i vårt US patent 5 103 459 med tittel "System and Method for Generating Signal Waveforms in a CDMA Cellular Telephone System", og innholdet i dette tas også her med som referansemateriale. CDMA er standardisert av telekommunikasjonsstandarden IS-95A og B, og tittelen på disse standarder er "Mobile Station-Base Station Compatibility Standard for Dual Mode Spread Spectrum Systems"

(idet disse standarder heretter vil bli kalt IS-95 for enkelhets skyld).

I IS-95-kommunikasjonssystemer skilles de enkelte kanaler med informasjon som sendes fira en felles basestasjon fira hverandre ved ortogonale spredekoder. Hver kanal blir således spredt ved hjelp av et ortogonalt spredesystem, og de kanaler som sendes ut fra en basestasjon for systemet IS-95 omfatter: en pilotkanal, en synkroniseringskanal, minst én anropskanal og "dedikerte" trafikkanaler. Pilotkanalene brukes til å etablere en fasereferanse for koherent demodulasjon for de øvrige kanaler, av mobile radiostasjoner (så som mobiltelefoner) innenfor basestasjonens dekningsområde. Synkroniseringskanalene fører overordnet informasjon så som vedrørende tid/takt (timing), informasjon om forsinkelse av kvasistøyinformasjon (PN) og annen informasjon som tillater mottaking av de øvrige overordnede kanaler. Anropskanalene gir beskjeder til mobile radiostasjoner i kommunika-sjonsnettet om forbindelser som er avsluttet fira en slik stasjon, og disse beskjeder er rettet til en bestemt mobil radiostasjon i området. Dedikerte trafikkanaler er kanaler som fører informasjon som er rettet direkte til brukeren av en bestemt mobil radiostasjon i basestasjonens dekningsområde.

I standarden IS-95 og når basestasjonen sender en synkroniseringskanalmelding skal denne basestasjon bruke meldingsformatet med fast meldingslengde, gitt i tabell 1 nedenfor:

Symbolene i venstre kolonne forklares nedenfor:

MSGTYPE Meldingstype

PREV Protokollrevisjonsnivå

MINPREV Minste protokollrevisjonsnivå. Basestasjonen setter dette felt for å

hindre mobile stasjoner som ikke kan betjenes av basestasjonen, fra å få

tilgang til systemet.

SID Systemidentifikasjon. Basestasjonen setter dette felt til systemets system-identifikasjonsnummer.

NID Nettidentifikasjon. Dette felt tjener som en underidentifikator for et system

som er fastlagt av eieren av SID.

PILOT_PN Tidsforskyvningsindeks for en pilot-PN-sekvens. Basestasjonen setter dette felt til sekvensforskyvningen for den bestemte basestasjon, i enheter på 64 PN-chips, idet en "chip" er en nærmere bestemt sekvens

med et gitt format.

LC STATE Langkodetilstand. Basestasjonen setter dette felt i den aktuelle tilstand ved et tidspunkt som er gitt i meldingens felt S YS TIME nedenfor.

SYS TIME Systemtiden. Basestasjonen setter dette felt til systemtiden som en av fire superrammer (320 ms) for synkroniseringskanalen etter slutten av den siste superramme som inneholder en hvilken som helst del av den aktuelle synkroniseringskanalmelding minus pilot-PN-sekvensforskyvningen, i enheter på 80 ms.

LP SEC Antallet løpende sekunder som har pågått siden starten av systemtiden. LTMOFF Forskyvningen mellom lokal tid og systemtiden. Basestasjonen setter dette felt til to-komplementet som en forskyvning for den lokale tid, i

enheter på 30 minutter.

DA YLT Dagslysbevaringstidsindikator. Er mekanismen å ta vare på dagslyset i

aktivitet vil basestasjonen sette dette felt til 1, ellers blir feltet satt til 0. PRAT Dataoverføringshastigheten (dataraten) i anropskanalen. Basestasjonen setter dette felt til den PRAT-feltverdi som er vist i tabell 2, tilsvarende den hastighet som brukes av systemets anropskanaler.

CDMA FREQ Frekvenstildeling. Basestasjonen setter dette felt til det CDMA-nummer som tilsvarer den frekvenstildeling kanalen får, når den inneholder en primæranropskanal.

I IS-95-systemer sender hver basestasjon en pilotkanal som "dekkes" bare av en kort PN-sekvens, og denne sekvens gjentas hvert 26. ms. Pilotsignalsendingene fra hver basestasjon skilles fra hverandre ved en faseforskyvning, og dette skjer i praksis slik at hver basestasjon som er tilknyttet en felles sentral vil ligge faseforskjøvet med minst 64 PN-chips.

Under normal drift vil først en mobil radiostasjon i nettet ta i bruk pilotsignalet, idet dette signal ikke fører noen data og rett og slett er en sekvens med bare enere og spredt ved hjelp av den felles kortkode som også gir spredningen av samtlige andre kanaler som brukes ved sendingene fra basestasjonen. Etter innhentingen av pilotkanalen kan den mobile stasjon motta informasjonen som er beskrevet ovenfor fra synkroniseringskanalen. Tids- bestemmelsen for rammer og innfelling i synkroniseringskanalen vil innrettes ved hjelp av pilot-PN-sekvensen, og tilstanden null for den korte PN-sekvens vil markere startpunktet for synkroniseringskanalrammen og -innfelleren.

I spekteret for det personlige kommunikasjonssystem (PCS) som brukes i USA spesifiserer CDMA-kanalnummeret N bærefrekvensene for både forover- og returkanalen. Særlig tilsvarer dette kanalnummer N en returkanalbærefrekvens på (1850 + 0,05N) MHz og en bærefrekvens i foroverkanalen på (1940 + 0,05N) MHz, hvor N går fra 0 til 1199. Båndbredden av hver CDMA-kanal er 1,25 MHz, og derfor vil kanalnumrene for tilstøtende kanaler avvike innbyrdes med minst 25 (25 x 0,05 MHz = 1,25 MHz). For å lette en mobil radiostasjons innledende innhenting av signaler vil bestemte bærefrekvenser være angitt som foretrukne. Det vises til fig. 1 som illustrerer et CDMA-system for standarden IS-95B i blokk A i et PCS-bånd og med kanalnumrene for de foretrukne frekvensinndelinger etter følgende rekke 25, 50, 75, 100,125,150,175, 200, 225, 250 og 275. Mobile radiostasjoner vil søke etter slike foretrukne frekvenstildelinger ved oppstartingen.

Den internasjonale telekommunikasjonsunion har nylig foreslått bestemte frem-gangsmåter for å få etablert store overføringshastigheter og tjenester med høykvalitets tale via trådløse kommunikasjonskanaler, og et første av disse forslag ble kalt "The cdma2000 ITU-R RTT Candidate Submission" (heretter kalt cdma2000). Dette forslag går ut på å øke overføringskapasiteten for signaler i foroverkanalen ved å sende deler av informasjonen over tre bånd, hvert med en båndbredde på 1,2288 MHz, og en slik fremgangsmåte kan kalles en "multibærerløsning".

Et multibærer-CDMA-system som bruker tre tilstøtende høyfrekvenskanaler med 1,25 MHz avstand og samme båndbredde blir således fastlagt i dette systemforslag cdma2000. Fig. 2 illustrerer et flerbærersystem i kategori CDMA i et PCS-bånd, blokk A og som kan legges ut med midtkanalen på kanal 50, 75,100, 125, 150, 175,200, 225 eller 250. Kanalene 50 og 250 unngås vanligvis for ikke å få interferens med tilstøtende bånd i returkanalen. I den foreslåtte cdma2000 vil returkanalen kunne direktespres med en chiptakt på 3,6864 Mc/s, hvilket gjør sendebegrensningskravene vanskeligere å møte enn for en chiptakt på 1,2288 Mc/s.

En mobil radiostasjon vil når den slås på søke etter et pilotsignal på en bestemt frekvens. Dersom intet slikt signal finnes i den aktuelle kanal endres kanalen og et nytt søk foretas. Når et pilotsignal fanges opp og signalene tas inn demodulerer stasjonen den synkroniseringskanal som er tilordnet pilotkanalen for å motta tidsinformasjon, pilot-PN-forskyvning og annen informasjon som muliggjør mottakingen av de øvrige overordnede kanaler.

I en flerbærerløsning ville en egnet fremgangsmåte for å etablere synkroni-seringskanaldata være å dele synkroniseringskanalmeldingen opp i tre og legge en tredjedel av den til hver av tre deler av flerbærersignalet. Er synkroniseringskanalen for et flerbærersystem spredt over tre kanaler vil imidlertid den mobile radiostasjon måtte ha informasjon om nøyaktig hvilke kanaler systemet bruker for å kunne demodulere synkroniseringskanalen på en riktig og pålitelig måte. Siden disse kanaler ikke er kjent på forhånd må altså stasjonen prøve en rekke kombinasjoner for å kunne ta inn synkroniseringsmeldingen. Når antallet foretrukne kanaler er kjent, vil det tidsforbruk et slikt forsøk representerer kunne bli meget stor og derfor kunne degradere stasjonens innledende innhentingstid for signaler, meldinger og kanaler, og av denne grunn er det et åpenbart behov innenfor teknikken for en fremgangsmåte som reduserer den tid en mobilradiostasjon trenger til å utføre en innledende søking.

Kort gjennomgåelse av oppfinnelsen

I og med oppfinnelsen foreslås derfor en ny fremgangsmåte og et tilsvarende apparat for å sende informasjon i et flerbærerkommunikasjonssystem, nemlig ved å sende signaler i synkroniseringskanalen i et flerbærersystem med 1,25 MHz kanalbåndbredde (dvs. over en enkelt bærebølge) og spesifisere de foretrukne kanaler for denne sending i synkroniseringskanalen i stedet for de foretrukne kanaler for hele multibærersystemet. Synkroniseringskanalmeldingen vil indikere midtfrekvensen i et flerbærersystem i båndet dersom en slik midtfrekvens eksisterer, og frekvensen av et enkeltbåndsystem dersom et slikt eksisterer.

Betrakter vi igjen A-blokken i PCS-båndet fremgår at foretrukne kanaler for syn-kroniseringskanalsending kan velges som kanaler 75, 150 og 225, og dette valg sikrer at en av disse kanaler alltid vil bli brukt for ethvert flerbærersystem, uavhengig hvor midtkanalen måtte ligge. Den mobile radiostasjon vil ved påslag søke etter de foretrukne kanaler, først for å finne synkroniseringskanalen, og når pilotsignalet er hentet inn via en av disse kanaler vil stasjonen demodulere signalene i synkroniseringskanalen og ut fra dette få informasjon via synkroniseringskanalmeldingen om posisjonen av et multibærer- og et enkeltbærersystem i båndet dersom et slikt system eksisterer. Det kan lett innses at antallet kanaler som må gjennomsøkes og antallet hypoteser som må utprøves da blir betydelig redusert, nemlig ved å bruke forslaget som oppfinnelsen innebærer. Som et resultat av dette gir oppfinnelsen en bedret innledende signalinnhentingssekvens ved at den kan gjennomløpes langt hur-tigere.

Kort gjennomgåelse av tegningene

De enkelte trekk ved oppfinnelsen, dens mål og fordeler vil fremgå av den detalj-beskrivelse som er satt opp nedenfor, og denne beskrivelse støtter seg til tegningene hvor like henvisningstall tilsvarer samme element, og hvor: Fig. 1 viser skjematisk en båndoversikt for et PCS-system for engangs kommunikasjonssystemer, fig. 2 viser samme for tregangssystemer, fig. 3 viser et flytskjema for oppfinnelsens innhentingsmetode, fig. 4 viser blokkskjematisk hovedelementene i et trådløst kommunikasjonssystem, fig. 5 viser et forenklet blokkskjema over et flerbærertransmisjons- system, fig. 6 viser et blokkskjema over et CDMA-modulasjonssystem, fig. 7 viser et forenklet blokkskjema over et flerbærermottakersystem, og fig. 8 viser et blokkskjema over et CDMA-demodulasjonssystem. Fig. 1 viser således et typisk båndskjema for et flerbånds kommunikasjonssystem. I dagens trådløse kommunikasjonssystemer vil en mobil radiostasjon som søker å starte en forbindelse lete etter mulige frekvenser innenfor et foretrukket sett og kunne bestemme om et system er tilgjengelig ved en slik frekvens. På fig. 1 vises de enkelte kanalnummere for de foretrukne frekvenstildelinger som 25, 50, 75, 100, 125, 150, 175, 200, 225, 250 og 275, idet disse frekvenser tilsvarer båndene 200a, 200b, 200c, 200d, 200e, 200f, 200g, 200h, 200i, 200j og 200k. I eksemplet er alle disse bånd 1,25 MHz brede og brukes for å overføre sendinger i CDMA og i henhold til standarden IS-95. Fig. 2 viser de mulige midtbånd for et trekomponents flerbærerkommunikasjonssystem slik det er satt opp i forslaget nevnt ovenfor, nemlig cdma2000 (også kalt standarden IS-2000), og i dette flerbærersystem vil en mobil radiostasjon søke etter enhver mulig gruppering av tre tilstøtende kanaler og forsøke å ta imot en synkroniseringskanalmelding via en slik gruppering. I de aktuelle oppsettinger for flerbærersystemer vil synkroniseringskanalmeldingen være oppdelt i tre komponentdeler, med hver komponent sendt separat og samtidig via en separat og innbyrdes forskjellig bærer i flerbærerbåndet. Den mobile stasjon vil da først søke å motta synkroniseringskanalmeldingen via et flerbærersystem som inneholder båndene 300b, 300c og 300d, men hvis dette ikke lykkes vil den forsøke å hente inn synkroniseringskanalen via et flerbærersystem som består av 300c, 300d og 300e. Dette fortsetter for hver mulig kombinasjon av tre kanaler inntil stasjonen kommer frem til det kanalsystem som består av båndene 300h, 300i og 300j. Av grunner som er beskrevet ovenfor vil i eksemplet båndene 300a og 300k ikke brukes i et flerbærersystem.

Denne måte å motta synkroniseringskanalmeldingen er meget lite effektiv og den er svært tidkrevende. Er en mobil radiostasjon i stand til å arbeide innenfor en flerbærer- eller enkeltbærermodus vil den ha mulighet til å kunne utføre elleve enkeltsøk eller -bånd 200a-200k og syv flerbærersøk ved hjelp av midtfrekvensene 300c-300i. I et CDMA-kommunikasjonssystem vil hvert bånd som gjennomsøkes innebære at stasjonen må prøve ut et stort antall PN-forskyvninger for å registrere tilstedeværelsen av pilotsignalet, og følgelig vil en slik innhenting kreve en betydelig tid.

Med oppfinnelsen foreslås en langt mer effektiv måte å hente inn de nødvendige systemparametre på, i et kommunikasjonssystem med potensielt blandede båndbredder. I og med oppfinnelsen vil da synkroniseringskanalen alltid sendes i et enkeltbånd, og i en foretrukket utførelse vil de foretrukne kanaler være kanalene 75,150 og 225. På denne måte behøver en mobil radiostasjon bare utføre høyst tre søk for å motta meldingen i enkeltbåndbredden, for derved å hente inn den nødvendige informasjon for å ta inn det foretrukne system. Med oppfinnelsen får man altså betydelig redusert innhentingstid i et slikt system, og i tillegg vil man ved å ha synkroniseringskanalmeldingen bare i de foretrukne kanaler redusere kapasitetsbehovet ved å sørge for at overordnet meldingssending kan foregå via langt flere kanaler.

Grunnen til allokeringen av de foretrukne kanaler i og med oppfinnelsen er at dette gir den størst mulige fleksibilitet ved etableringen av et flerbærersystem. Med allokeringen av kanalene til kanalnumrene 75, 150 og 220 (300c, 300f og 300j) vil et flerbærersystem som ligger hvor som helst innenfor totalbåndet bestående av båndene 300a-300k, innbefatte en av de foretrukne kanaler. Et slikt system som omfatter båndene 300a, 300b og 300c vil således innbefatte den foretrukne kanal 300c. Et flerbærersystem som inneholder 300b, 300c og 300d vil innbefatte den foretrukne kanal i båndet 300c. Et flerbærersystem som omfatter båndene 300c, 300d og 300e vil innbefatte den foretrukne kanal i båndet 300c. Et flerbærersystem som omfatter båndene 300d, 300e og 300f vil innbefatte den foretrukne kanal i båndet 300f. Enhver kombinasjon av tre tilstøtende bånd vil innbefatte en foretrukket kanal i hvilken den mobile radiostasjon kan hente inn de nødvendige systemparametre for driften.

Ifølge den foreliggende oppfinnelse kan den mobile radiostasjon ta inn en bestemt kanal (300c, 300f eller 300i) og starte å registrere pilotsignal i det aktuelle frekvensbånd. Registreres et slikt pilotsignal i stasjonen, demoduleres og dekodes synkroniseringskanalmeldingen, og i og med oppfinnelsen vil denne melding gi informasjon som bestemmer midtfrekvensen i et flerbærersystem i det aktuelle sett frekvensbånd (dersom et eksisterer) og frekvensen av et lx i det aktuelle sett frekvensbånd (dersom et eksisterer).

Den mobile radiostasjon vil, i respons på den informasjon som mottas i synkroniseringskanalen, velge det system som er mest hensiktsmessig for stasjonens behov eller kapasitet. Dersom stasjonen "foretrekker" å bruke et multibærersystem vil den bruke midtfrekvensen av dette system slik denne frekvens indikeres i synkroniseringskanalmeldingen, for å avstemme kretsene til dette system og motta meldingen via den kringkastede kanal (BCH). Meldingen vil indikere overfor stasjonen hvilket antall felles styrekanaler (CCCH) som brukes av det aktuelle system, og den mobile radiostasjon bruker dette tall for styrekanalene og i tillegg en forhåndsbestemt såkalt "hashing-algoritme" for å bestemme hvilken kodekanal som skal brukes for å mobil anropsmeldingen fira den basestasjon som sender slike meldinger ut.

Velger den mobile radiostasjon å arbeide innenfor et enkeltbåndsystem bruker den den informasjon den mottok i synkroniseringskanalmeldingen til å innstille seg på den riktige frekvens for dette enkeltbåndsystem, og deretter mottar den den generelle anropskanalmelding via den primære anropskanal. Meldingen inneholder antallet anropskanaler som brukes av enkeltbåndsystemet, og stasjonen bruker som allerede nevnt en forhåndsbestemt hashing-funksjon eller -algoritme for å bestemme kodekanalen den skal motta anropsmeldinger over, for den sendende basestasjon.

Oppfinnelsen gjelder også systemer som kan omfatte 3x direktespredte kommunikasjonssystemer, og i denne utgave ville synkroniseringskanalmeldingen også innbefatte tilleggsinformasjon, nemlig om et slikt 3x system er et direktespredesystem eller et flerbærersystem, og dessuten vil synkroniseringskanalmeldingen kunne gi ytterligere informasjon vedrørende om systemet bruker en form for diversitetssending (flerveisoverføring) så som OTD (ortogonal senderdiversitet). Er slik diversitet mulig innenfor multippel-båndbreddesystemet for kommunikasjon vil spesifikasjonen av de midler som brukes i så måte redusere antallet hypoteser som ellers måtte utprøves for å hente inn et slikt system, i stor grad.

Disse endringer i synkroniseringskanalmeldingene kan tilpasses uten å ta i bruk den utvidelse som er angitt i standarden IS-95B og er gjennomgått ovenfor. I den aktuelle synkroniseringskanalmelding ligger nemlig et stort antall reserverte sifre (bitallokeringer) som kan brukes til å frembringe slik ytterligere informasjon.

Fig. 3 viser et flytskjema over innhentingen i samsvar med oppfinnelsen. I trinn 2 indikeres hvordan den mobile radiostasjon avstemmer kretsene sine til en foretrukket kanal (300c, 300f eller 300i), og det er underforstått at oppfinnelsen her er gjennomgått i forbindelse med PCS-båndets frekvenser, men at den naturligvis lett også kan brukes for andre bånd så som de frekvensbånd som brukes for mobiltelefoni. Videre er det valgte sett med foretrukne kanaler, det vil si foretrukket for tre bærere innenfor et multibærersystem for kommunikasjon, naturligvis da være forskjellig for flerbærersystemer med et forskjellig antall bærere, uten at dette går ut over rammen om oppfinnelsen.

I trinn 6 bestemmes i den mobile stasjon om søketrinnet var vellykket eller ikke. I eksemplet brukes et CDMA-system, men oppfinnelsen kan også gjelde andre systemer med blandet båndbreddekommunikasjon. I eksemplet avstemmer stasjonen sin RF-mottaker til en foretrukket kanal (300c, 300f eller 300i) og søker å registrere tilstedeværelsen av et pilotsignal. I eksemplet for et IS-95-basert CDMA-system sender hver basestasjon sitt pilotsignal ved hjelp av en unik pilotsignalforskyvning, og følgelig vil den mobile stasjon etter avstemning til den foretrukne kanal (300c, 300f eller 300i) søke etter de mulige PN-forskyvningshypoteser.

Fremgangsmåten og apparatet for å registrere et pilotsignal i et CDMA-kommunikasjonssystem er allerede velkjent og kan finnes beskrevet i vårt US patent 5 644 591 med tittel "Method and Apparatas for Performing Search Acquisition in a CDMA Communication System", og innholdet tas her med som referansemateriale. Den mobile radiostasjon prøver ut hver eneste av disse PN-forskyvningshypoteser ved å beregne korrelasjonen mellom det mottatte signal i det foretrukne frekvensbånd, og den PN-hypo-tese som er under utprøving. Er korrelasjonsenergien for samtlige PN-hypoteser mindre enn en bestemt terskelverdi vil innhentingen av foretrukket frekvens regnes å være mislykket, og flytskjemaet går da videre til trinn 4 hvor den neste foretrukne kanal (300c, 300f eller 300i) utprøves av stasjonen, hvoretter skjemaet går tilbake til trinn 2 og fortsetter som beskrevet.

Dersom stasjonen registrerer tilstrekkelig korrelasjonsenergi mellom det mottatte signal ved den foretrukne kanalfrekvens og hypotesen blir dette å betrakte som en vellykket innhenting. Ved dette punkt i skjemaet går dette derfor videre til trinn 8 hvor stasjonen mottar synkroniseringskanalmeldingen. I oppfinnelsen er denne melding sendt i et enkelt lx bånd (300c, 300f eller 300i), og i eksemplet som altså gjelder et IS-95-basert system vil grenseområdene for synkroniseringskanalrammen og innfellergrenseområdene innrettes i forhold til den korte PN-sekvens som brukes for å spre pilotkanalsignalene, og ved en vellykket innhenting av pilotkanalsignalet vil derfor den mobile radiostasjon få tilstrekkelig informasjon til å gjøre om innfellingen og dekode synkroniseringskanalmeldingen.

Etter mottakingen av synkroniseringskanalmeldingen går skjemaet videre til trinn 10 hvor det i den mobile radiostasjon bestemmes, ut fra denne melding, hvilken midtfrekvens flerbærersystemet har i det aktuelle sett bånd (dersom et eksisterer), og lokaliseringen av et enkeltbærerbånd dersom et slikt eksisterer. Det avgjøres i den mobile radiostasjon om det skal arbeides i en flerbærer- eller enkeltkanalmodus, ut fra behov og kapasitet.

Driften går videre til trinn 10 som nevnt ovenfor hvor det bestemmes hvilken modus som skal brukes, og så til trinn 12 dersom flerbærermodus velges. I trinn 12 settes de nødvendige høyfrekvenskretser i gang for slik flerbærermottaking, og det vil i den mobile radiostasjon være informasjon om midtfrekvensen i et flerbærersystem i det aktuelle sett frekvensbånd dersom et slikt eksisterer, ut fra den mottatte synkroniseringskanalmelding. Driften går deretter videre til trinn 14 hvor stasjonen mottar signalene via kring-kastingskanalen BCH, og den informasjon som da mottas gir blant annet antallet felles styrekanaler som brukes i systemet. Stasjonen utfører en hashing-algoritme over dette antall for å bestemme den kodekanal stasjonen skal bruke for å motta anropsmeldinger.

NEI-valget fira beslutningstrinnet 10 går ut på at stasjonen i stedet kommer til å bruke et enkeltkanalsystem på grunn av begrensninger i kapasitet eller andre preferanser når det gjelder tjenestebehovet, og trinn 16 står da for tur. Der settes tilsvarende kretser i gang for enkeltbærermottaking. I det etterfølgende trinn 18 mottar stasjonen den generelle anropsmelding via en forhåndsbestemt kodekanal, for å fastlegge antall anropskanaler som brukes i systemet. Disse kanaler gjennomgås slik at den bestemte kodekanal som skal brukes for å motta dirigerte anrop til den aktuelle mobile radiostasjon, kan tas inn fira den betjenende basestasjon. Fig. 4 introduserer de elementer og den nomenklatur som hører til et meget forenklet trådløst kommunikasjonssystem med en basestasjon 30 som sender forover-kanalsignaler 32 til en mobil radiostasjon 40, idet denne stasjon 40 sender returkanalsignaler 34 tilbake til basestasjonen 30. Fig. 5 viser et forenklet blokkskjema over en typisk slik basestasjon 30 i et flerbærersystem for CDMA-transmisjon hvor det brukes tre foroverkanaler. Systemet har altså tre subsystemer 48 som hvert overfører en del av foroversignalene 32, ved en særskilt og innbyrdes forskjellig bærefrekvens. Således overfører subsystemet 48a en del av signalet 32 ved frekvensen f1}subsystemet 48b overfører en del ved frekvensen f2, og subsystemet 48c overfører en del ved frekvensen f3.

Data for sendingen via foroverkanalen fremkommer fra den viste demultipleksenhet 50 som overfører disse data til hvert av subsystemene. Oppfinnelsen er altså her illustrert i form av et trebærersystem, siden bærere i henhold til standarden IS-95 og som opptar 1,2288 MHz alle kan passe inn i et 5 MHz bånd. Det er imidlertid klart at oppfinnelsen lett kan utvides til å gjelde et vilkårlig antall kanaler i et flerbærersystem.

De demultipleksbehandlede datastrømmer føres til modulatorer 52 som i eksemplet sørger for moduleringen av de data som overføres i foroverkanalen, i samsvar med et CDMA-modulasjonsformat så som beskrevet i standarden IS-95 og videre beskrevet i detalj i det allerede nevnte patent US 5 103 459. Disse data i foroverkanalen omfatter dedikerte kanaldata som er beregnet for overføring til en bestemt mobil radiostasjon i nettet, og kringkastingskanaldata som er beregnet for samtlige mobile stasjoner innenfor basestasjonens 30 i dekningsområdet eller dekningsområdet for et subsett av mobile radiostasjoner i samme teknikks område. Synkroniseringskanalmeldingen er et eksempel på slike kringkastingsdata som sendes til samtlige mobile stasjoner i dekningsområdet. Ifølge oppfinnelsen går denne melding til et bestemt av subsystemene 48 for overføring via en av de tre bærere.

De modulerte foroverkanaldata fra modulatorene 52 går til et opptransponerings-trinn 54 som overfører de modulerte signaler til en bærefrekvens (fi, f2eller f3) som frem-bringes av en lokaloscillator (imidlertid her ikke vist). Signalene går etter opptrans-poneringen til kombinasjon for sending via antennen 56.

Fig. 6 viser hvordan typisk modulatorene 52 i eksemplet er satt opp for å modulere en del av foroverkanalsignalene for sending via en enkelt bærebølge for signalene 32. I eksemplet sendes et pilotsignal for å sørge for koherent demodulasjon i mottakerne, hvilket bedrer disse ytelse ved å gi en fasereferanse for demodulasjonen. Et sett pilotsymboler som er kjente for både basestasjonen 30 og den mobile stasjon 40 går til den viste Walsh-spreder 60 som sørger for spredning av symbolene ut fra en gitt Walsh-sekvens WPiiot. I eksemplet brukes disse sekvenser til å skille mellom de enkelte kanaler for dataoverføringen ved hjelp av en enkelt CDMA-bærer. Walsh-funksjonen kan enten være et fast antall symboler som beskrevet i standarden IS-95 eller en ortogonal funksjon som varierer i lengde i samsvar med overføringshastigheten for de data som skal sendes i kanalen, slik det er beskrevet i forslaget cdma2000 og i patentet US 5 751 761 med tittel "System and Method for Orthogonal Spread Spectrum Sequence Generation in Variable Data Rate Systems", og innholdet i dette patent tas her med som referansemateriale.

De Walsh-spredte pilotsymboler går til en kompleks PN-spreder 62 som sprer symbolene i samsvar med to separat frembrakte kvasistøysekvenser PNrog PNQ. Er de to inngangene til sprederen 62 satt opp som I henholdsvis Q for direktefasesignaler henholdsvis kvadraturfasesignaler blir resultatet av den komplekse spredning to kanaler I' og Q' som er gitt ved likningene:

Hensikten med denne komplekse PN-spredning er å fordele belastningen i de to faserelaterte kanaler mer jevnt for en QPSK-modulator (idet forkortelsen står for fase-dreiningsnøkling med kvadraturfase), hvilket fører til en reduksjon av forholdet mellom spisseffekt og midlere effekt i den sluttforsterker (ikke vist) som er det siste trinn i basestasjonen 30, hvorved effektkapasiteten i denne stasjon økes. Kompleks PN-spredning er allerede beskrevet i cdma2000 RTT-forslaget og likeledes i detalj i vår samtidig innleverte patentsøknad USSN 08/886,604 med tittel "High Data Rate CDMA Wireless Communication System", og innholdet i denne patentsøknad tas også her med som referanse, i den utstrekning innholdet blir tilgjengelig, enten ved at det blir bevilget patent i USA eller ved at tilsvarende versjoner blir gjort tilgjengelig før i andre land, herunder Norge. De komplekse PN-spredte pilotsymboler går til den viste sender 94 som sørger for opptransponering, filtrering og forsterkning av signalene, for endelig overføring til eteren via antennen 56.

I eksemplet skilles synkroniseringskanalmeldingen fra andre informasjonskanaler ved å spredes med den unike ortogonale spredesekvens Wsync. I den foretrukne utførelse av oppfinnelsen sendes denne melding bare av en valgt av modulatorene 48a, 48b og 48c, og den valgte av disse overfører meldingen i en foretrukket kanal. Videre er det i eksemplet slik at meldingen indikerer midtfrekvensen i et flerbærersystem i det aktuelle frekvensbånd, dersom et slikt bånd eksisterer, og frekvensen av et enkeltbærersystem i det aktuelle sett frekvensbånd, dersom et slikt eksisterer.

Synkroniseringskanalmeldingen går til en meldingsformateringskrets 64 som i eksemplet frembringer et sett syklisk redundanskontroU-sifre (CRC bits) og et eventuelt ytterligere sett sluttsifre (tail bits), hvoretter disse sifre tilføyes meldingen. Standarden IS-95 og systemer som bruker denne legger ingen slike sluttsifre til meldingen. IS-2000/cdma2000 legger imidlertid åtte sluttsifre til meldingen, og denne vil sammen med CRC-sifrene og sluttsifrene tilføyd føres til en koder 66 som vist på fig. 6 for koding av den innkommende synkroniseringskanalmelding, med tillagte sifre, i samsvar med en forhåndsbestemt kodealgoritme som i tillegg har foroverfeilkorreksjon, idet denne koding kan være en type omhylningskoding.

De kodede symboler går deretter til den etterfølgende innfeller 68 som omorganiserer symbolene i samsvar med et gitt innfellingsformat. Innfelleren brukes til å gi tidsdiversitet i den overførte strøm av kodede symboler. Dekodere har bedre feilkorreksjonsytelse når feilene i den mottatte strøm ikke er samlet i klynger.

De omorganiserte symboler går deretter til den viste Walsh-spreder 70 som sørger for spredning av dem i samsvar med enn forhåndsbestemt kodesekvens Wsync, som allerede forklart. I eksemplet er denne sekvens ortogonal i forhold til andre kodesekvenser som brukes til kanalisering av kanalene for foroversignalene 32. De Walsh-spredte signaler går til slutt til en kompleks PN-spreder 62 (angitt som despreader på tegningen og sannsynligvis derfor med omvendt funksjon av spredning, nemlig samling) og blir spredt (samlet?) som beskrevet ovenfor.

Felles kanalmeldinger sendes til samtlige abonnentstasjoner eller sett slike innenfor basestasjonens 30 dekningsområde. Eksempler på slike meldinger er anropsmeldinger som aktiverer en mobil stasjon om innkommende anrop, og kontrollkanalmeldinger som gir nød-vendig kontroll- eller styreinformasjon til mobile stasjoner i dekningsområdet. For illustrasjonens skyld er en enkelt kontroll- eller styrekanal vist. Det er åpenbart at praktiske anvendelser kan omfatte en rekke slike kanaler for overføring fra en basestasjon 30.

Den felles kanalmelding går til en formateringskrets 74 som i eksemplet frembringer et sett CRC-sifre og et slett sluttsifre som forklart tidligere, for tilføyelse. Resultatet går til den viste koder 76 som koder meldingen, CRC- og sluttsifrene i samsvar med en forhåndsbestemt kodealgoritme for foroverfeilkorreksjon, så som en omhylningskoding.

De kodede symboler går deretter til den etterfølgende innfeller 78 som omorganiserer symbolene i samsvar med et gitt innfellingsformat. Innfelleren brukes til å gi tidsdiversitet i den overførte strøm av kodede symboler. Dekodere har bedre feilkorreksjonsytelse når feilene i den mottatte strøm ikke er samlet i klynger.

De omorganiserte symboler går deretter til den viste Walsh-spreder 82 som sørger for spredning av dem i samsvar med enn forhåndsbestemt kodesekvens Wcc, som allerede forklart. I eksemplet er denne sekvens ortogonal i forhold til andre kodesekvenser som brukes til kanalisering av kanalene for foroversignalene 32. De Walsh-spredte signaler går til slutt til en kompleks PN-spreder 62 (angitt som despreader på tegningen og sannsynligvis derfor med omvendt aksjon av spredning, nemlig samling) og blir spredt (samlet?) som beskrevet ovenfor.

Dedikerte kanaldata oversendes til en bestemt abonnentstasjon innenfor basestasjonens 3 dekningsområde og går til den viste formateringskrets 84, som i eksemplet frembringer et sett CRC-sifre og et slett sluttsifre som forklart tidligere, for tilføyelse. Resultatet går til den viste koder 86 som koder meldingen, CRC- og sluttsifrene i samsvar med en forhåndsbestemt kodealgoritme for foroverfeilkorreksjon, så som en omhylningskoding.

De kodede symboler går deretter til den etterfølgende innfeller 88 som omorganiserer symbolene i samsvar med et gitt innfellingsformat. Innfelleren brukes til å gi tidsdiversitet i den overførte strøm av kodede symboler. Dekodere har bedre feilkorreksjonsytelse når feilene i den mottatte strøm ikke er samlet i klynger.

De omorganiserte symboler går deretter til den viste Walsh-spreder 90 som sørger for spredning av dem i samsvar med enn forhåndsbestemt kodesekvens WT, som allerede forklart. I eksemplet er denne sekvens ortogonal i forhold til andre kodesekvenser som brukes til kanalisering av kanalene for foroversignalene 32. De Walsh-spredte signaler går til slutt til en kompleks PN-spreder 62 (angitt som despreader på tegningen og sannsynligvis derfor med omvendt funksjon av spredning, nemlig samling) og blir spredt (samlet?) som beskrevet ovenfor.

De komplekse PN-sprededata går til den viste sender 94 fra sprederen 62 og opptransponeres, filtreres og forsterkes for sending ut gjennom antennen 56.

Fig. 7 viser en forenklet flerbærermottaker som i eksemplet er anordnet i en mobil radiostasjon 40. Denne stasjon er da i stand til samtidig å motta foroversignaler 32 som sendes over opp til tre bærerkanaler. Andre antall kan naturligvis også tenkes, innenfor oppfinnelsens ramme. Det mottatte signal tas inn til hvert mottakersubsystem 105 for nedtransponering og demodulasjon av sin respektive komponent av signalet 32, i samsvar med en unik bærefrekvens.

Signalet 32 mottas i antennen 100 og går til de enkelte mottakere 102A-C, for nedtransponering, filtrering og forsterkning ii samsvar med sin respektive frekvens fi, f2eller f3. Deretter går de nedtransponerte signaler til demodulatorer 104 som demodulerer i samsvar med et CDMA-modulasjonsformat. Demodulatorene 104 arbeider slik det er beskrevet i US 5 103 459 allerede nevnt tidligere. De demodulerte komponenter av signalet 32 går til den etterfølgende multiplekskrets 106 som setter sammen den datastrøm som skal videresendes.

I og med oppfinnelsen kan den mobile stasjon 40 innledningsvis bare bruke en enkelt mottaker 102 og tilhørende demodulator 104 og innstiller kretsene til en bestemt kanal (300c, 300f eller 300i) og søker å hente inn pilotsignalet ved den foretrukne kanalfrekvens, ved å bruke en av demodulatorene 104. Registreres tilstrekkelig korrelasjonsenergi antas innhentingen å være vellykket. Da trenger stasjonen bare å nedtransponere ved den ene frekvens, demodulere, omorganisere etter innfellingen og dekode for å få frem den opprinnelige synkroniseringskanalmelding. Ut fra denne bestemmes midtfrekvensen i et flerbærersystem i de aktuelle frekvensbånd, dersom et eksisterer, og frekvensen av et enkeltbærersystem i de aktuelle frekvensbånd, dersom et eksisterer.

Videre avgjøres i stasjonen 40 om den skal arbeide i flerbærer- eller enkeltbærermodus, og dersom den velger det første aktiveres høyfrekvenskretsene i mottakerne 102 for å avstemme dem til det riktige sett frekvenser indikert i meldingen, slik at mottakingen kan begynne via foroverkanalen for flere bærefrekvenser. Skal stasjonen 40 i stedet arbeide i enkeltbærermodus vil den avstemme kretsene til den passende frekvens som er angitt i meldingen og starte å motta foroversignalene via et enkeltbærefrekvensbånd.

Fig. 8 illustrerer apparatet som er egnet for å motta foroversignaler 32 i den typiske utførelse av et CDMA-kommunikasjonssystem. Stasjonen 40 må da avstemme kretsene til en foretrukket kanal og prøve å hente inn pilotsignalet fra denne kanal på følgende måte: Foroversignalene 32 mottas først i den viste antenne 100 og går til mottakeren 102 som avstemmer kretsene til den foretrukne kanalfrekvens og nedtransponerer, filtrerer og forsterker det mottatte signal. I den typiske utførelse er mottakeren 102 en kvaternær-fasedreiningsnøklet mottaker (QPSK) og sender sin I- og Q-komponent av signalet videre via to separate linjer som vist på utgangssiden av mottakeren 102.

Disse to komponenter går til den etterfølgende komplekse PN-samler 112 som samler signaldelene i samsvar med to kvasistøysekvenser PNrog PNQ. I den typiske ut-førelse er PN-samleren en kompleks PN-samler som beskrevet i detalj i den allerede nevnte søknad USSN 08/886,604, og i eksemplet brukes PN-sekvensene som sprer foroversignalene 32 etter genereringen i en polynomgenerator som er felles for samtlige basestasjoner 30. Spredningen fra basestasjonene skilles innbyrdes ved forskyvningen av de enkelte sekvenser.

En styreprosessor 128 sørger for hypoteser når det gjelder forskyvningen, for samleren 112, idet denne samler de mottatte signaler i samsvar med disse hypoteser, så vel som Wpiiot. Det mottatte signal samles i samsvar med hypotesen, og resultantsignalet går til det viste pilotfilter 114 som samler signalene fra samleren 112 i samsvar med den allerede nevnte ortogonale sekvens Wpiiotog lavpassfiltrerer resultatet fra den komplekse samler 112.1 eksempler omfatter Walsh-sekvensen bare enere og brukes for å kanalisere pilotsignalet.

De resulterende signaler fra pilotfilteret 114 går til en energidetektor 118 som summerer kvadratene av de resulterende samplingsverdier fra pilotfilteret 114 for å komme frem til en mottatt pilotenergiverdi, idet denne videreføres til styreprosessoren 128 hvor den sammenliknes med en forhåndsbestemt terskelverdi. Dersom den beregnede energi overskrider terskelverdien forutsettes at innhentingen er vellykket, slik at den mobile stasjon kan starte med mottakingen av synkroniseringskanalmeldingen. Er imidlertid energien under terskelverdien regner man innhentingen til å være ufullført, hvoretter den neste PN-hypotese settes frem av prosessoren 128 til den komplekse PN-samler 112. Fremgangsmåten og apparatet for å søke etter PN-forskyvninger i et CDMA-kommunikasjonssystem er allerede detaljbeskrevet i vårt US patent 5 644 591 med tittel "Method and Apparatas for Performing Search Acquisition in a CDMA Communication System", og innholdet tas her med som referansemateriale. Brukes de mulige PN-forskyvningshypotesene opp vil den mottatte pilotenergi ikke overskride terskelverdien, og styreprosessoren sender da en melding til mottakeren 102 om å starte nedtransponeringen av det mottatte signal ved en forskjellig foretrukket frekvenskanal.

Ved vellykket innhenting av en pilotkanal ved en foretrukket kanalfrekvens kan den mobile stasjon 40 demodulere og dekode synkroniseringskanalmeldingen, og de mottatte signaler fra mottakeren 102 blir da samlet ved hjelp av den PN-forskyvning som er bestemt under pilotsøkealgoritmen. Pilotsignalet blir viderebehandlet i det viste pilotfilter 114 som beskrevet ovenfor.

PN-samlersignalet går også til en Walsh-samler 116 som samler det mottatte signal i samsvar med en Walsh-kodesekvens Wchan. Når synkroniseringskanalsignalet demoduleres blir denne kodesekvens WchanWalsh-sekvensallokert for sendingen av meldingen, og samleren 116 samler signalkomponentene i samsvar med frekvensen Wchanog gir resultatet til en skalarproduktkrets 120.

Når foroverkanalsignalene 32 går via utbredelsesveien til den mobile stasjon 40 innføres en ukjent fasekomponent i det mottatte signal, og kretsen 120 sørger da for beregning av projeksjonen av dette mottatte signal på det mottatte pilotsignal for å komme frem til et skalart resultat uten fasefeilene. Bruken av slike skalarproduktkretser for koherent demodulasjon er allerede velkjent innenfor teknikken, og en fremgangsmåte og et apparat for å utføre en slik prosedyre er allerede beskrevet i vårt US patent 5 506 865 med tittel "Pilot Carrier Dot Product Circuit", idet innholdet her tas med som referansemateriale.

Skalarutgangene fra kretsen 120 går til en multipleksenhet 122 som kombinerer de mottatte data- eller signalstrømmer til en signaldatastrøm. Datastrømmen fra multipleksenheten 122 går til den viste "av-innfeller" 124 som sørger for oppløsning av innfellingen av de mottatte symboler, i samsvar med en forhåndsbestemt formatering. De omordnede symboler går til en dekoder 126 for dekoding av symbolene i synkroniseringskanalmeldingen for å komme frem til den opprinnelige melding.

Den mottatte melding går deretter til styreprosessoren 128, og ifølge oppfinnelsen bestemmes i denne og ut fra synkroniseringskanalmeldingen, hvilken kanalfrekvens som skal brukes for den primære overordnede kanal for det enkle bærersystem eller midtfrekvensen for et flerbærersystem. I respons på meldingen kan prosessoren 128 starte det riktige antall mottakersubsystemer 105 og avstemme dem til de riktige kanaler for å ta imot foroversignalene 32.

Beskrivelsen ovenfor er søkt gjort så klar som mulig for å få fagfolk til å forstå oppfinnelsen, og de modifikasjoner som vil være naturlige behøver ikke fravike oppfinnelsens ramme, slik den er satt opp med patentkravene.

Claims (27)

1. En flerbærerbasestasjon, omfattende: en første sendings subsystem for sending av noen datakomponenter av foroverkanaldata som omfatter en synkroniseringskanalmelding på minst én av et sett av foretrukne frekvenskanaler som inngår i et forutbestemt sett av frekvenser i et personlig kommunikasjonssystem (PCS) blokk med frekvenser, og minst et ytterligere subsystem for sending som samtidig sender gjenværende komponenter i nevnte opplinkdata.

2. Basestasjonen ifølge krav 1, der synkroniseringskanalmeldingen indikerer hyppigheten av et enkeltbærersystem i nevnte sett av frekvenser.

3. Basestasjonen ifølge krav 1, der synkroniseringskanalmeldingen indikerer senterfrekvensen for i det minste et flerbærersystem i nevnte sett av frekvenser.

4. Basestasjonen ifølge krav 3, der settet av foretrukne frekvenskanaler har kanalnumre som omfatter 75, 150 og 225, og der antallet frekvenskanaler i nevnte sett av foretrukne frekvenskanaler er et mindre antall frekvenser enn i det forutbestemte sett av frekvenser.

5. En fremgangsmåte for å frembringe en synkroniseringskanalmelding ved hjelp av en trådløs anordning som kan fungere i minste ett av en enkeltbærermodus i et enkeltbærersystem og en flerbærermodus i et flerbærersystem, der fremgangsmåten omfatter: å definere et forhåndsbestemt sett av frekvenser som hver har kanalnumre forbundet med et band, og å innstille på foretrukne kanalnumre inntil en synkroniseringskanalmelding er mottatt, hvor en kombinasjon av tre tilstøtende kanalnumre inkluderer et foretrukket kanalnummer hvorpå den trådløse anordningen kan motta synkroniseringskanalmeldingen.

6. Fremgangsmåte ifølge krav 5, der å innstille på foretrukne kanalnumre inntil en synkroniseringskanalmelding mottas, omfatter: å forsøke å motta synkroniseringskanalmeldingen ved innstilling til et første foretrukket kanalnummer som ligger på ett av en gruppe band som inkluderer det første til tredje band, og hvis synkroniseringskanalmeldingen ikke er mottatt på gruppen av band fra første til tredje band, å forsøke å motta synkroniseringskanalmeldingen ved innstilling til det første foretrukne kanalnummer som er på én av en gruppe band fra andre til fjerde band.

7. Fremgangsmåte ifølge krav 6, videre omfattende: hvis synkroniseringskanalmeldingen ikke er mottatt fra gruppen av band fra andre til fjerde band, å forsøke å motta synkroniseringskanalmeldingen ved innstilling til et andre foretrukket kanalnummer som er i ett av en gruppe band inkludert tredje til femte band.

8. Fremgangsmåte ifølge krav 7, videre omfattende: hvis synkroniseringskanalmeldingen ikke er mottatt fra gruppen av band fra tredje til femte band, å forsøke å motta synkroniseringskanalmeldingen ved innstilling til et andre foretrukket kanalnummer som er i ett av en gruppe band inkludert fjerde til sjette band.

9. Fremgangsmåte som angitt i krav 8, der kanalnumre til det forhåndsdefinerte sett av frekvenser omfatter 25, 50, 75,100,125,150,175,200,225,250, og 275, og der de foretrukne kanalnumrene er 75, 150 og 225 slik at en synkroniseringskanalmelding tilveiebrakt hvor som helst i det forutbestemte sett av frekvenser vil inkludere én av de foretrukne kanalnumre.

10. Fremgangsmåte ifølge krav 9, der hvert bånd har en bredde på omtrent 1,25 MHz og bærer CDMA overføring.

11. Fremgangsmåte ifølge krav 5, der synkroniseringskanalmeldingen mottas hvis: en detektor i den trådløse anordningen oppdager et pilotsignal på et band som inkluderer et foretrukket kanalnummer, og en mottaker i den trådløse anordningen mottar, demodulerer og dekoder synkroniseringskanalmeldingen.

12. Fremgangsmåte ifølge krav 5, videre omfattende: å bestemme seg for å operere, som respons på synkroniseringskanalmeldingen, i én av flerbærersystemet og enkeltbærersystemet.

13. Fremgangsmåte ifølge krav 12, der synkroniseringskanalmeldingen overføres i et lx band og indikerer frekvensen til et lx bånd i det aktuelle settet med frekvensbånd, og hvis den trådløse anordningen bestemmer seg for å operere i enkeltbærersystemet, vil den trådløse anordningen bruke informasjonen som mottas i synkroniseringskanalmeldingen til å innstille til riktig frekvens til enkeltbærersystemet, og motta en generell kallekanalmelding på en primær kallekanal som tilveiebringer en rekke kallekanaler som brukes av enkeltbærersystemet.

14. Fremgangsmåte ifølge krav 12, der synkroniseringskanalmeldingen indikerer senterfrekvensen for et flerbærersystem i gjeldende sett med frekvensbånd, og dersom den trådløse anordning bestemmer seg for å operere i det flerbærersystem, vil den trådløse anordningen bruke senterfrekvensen til flerbærersystemet angitt i synkroniseringskanalmeldingen til å stille inn på flerbærersystemet og motta en kringkastingskanalmelding som indikerer en rekke felles kontrollkanaler som anvendes av flerbærersystem.

15. Fremgangsmåte for å frenbringe en synkroniseringskanalmelding ved hjelp av en trådløs anordning som kan driftes i minst ett av en enkeltbærermodus i et enkeltbærersystem og et flerbærermodus i et flerbærersystem, der fremgangsmåten omfatter: å definere et forhåndsbestemt sett av frekvenser som hver har kanalnummer forbundet med et band, og å innstille på foretrukket kanalnummer inntil en synkroniseringskanalmelding er mottatt, der en kombinasjon av tre tilstøtende kanalnummer inkluderer en foretrukket kanalnummer som den trådløse anordningen kan motta synkroniseringskanalen fra, der å stille inn til ønsket kanalnummer inntil en synkroniseringskanalmelding er mottatt, omfatter: innstilling til en første foretrukket frekvens i det forutbestemte sett av frekvenser, hvor den første, foretrukne frekvens faller innenfor det første til tredje bånd, og avgjøre om en synkroniseringskanalmelding er tilgjengelig i første til tredje band, hvor synkroniseringskanalmeldingen er delt inn i tre komponenter som hver overføres separat og samtidig på et annet band; Dersom synkroniseringskanalmeldingen ikke er tilgjengelig ved den første foretrukne frekvens, å innstille til en andre foretrukket frekvens i det forutbestemte sett av frekvenser, der andre foretrukne frekvens ligger innenfor det andre til fjerde bånd, og å avgjøre om synkroniseringskanalmeldingen er tilgjengelig i andre til fjerde band.

16. Fremgangsmåte som angitt i krav 15, der kanalnumre til det forhåndsdefinerte sett av frekvenser omfatter 25, 50, 75, 100, 125, 150,175,200, 225,250, og 275, og der de foretrukne kanalnumrene er 75, 150 og 225 slik at slik at en synkroniseringskanalmelding tilveiebrakt hvor som helst i det forutbestemte sett av frekvenser vil inkludere én av de foretrukne kanalnumre.

17. Fremgangsmåte som angitt i krav 16, karakterisert ved at hvert band har en bredde på omtrent 1,25 MHz og bærer CDMA overføring.

18. Trådløs anordning som kan driftes i minst én av en enkeltbærermodus i et enkeltbærersystem og en flerbærermodus i et flerbærersystem, omfattende: midler for lagring av et forutbestemt sett av frekvenser som hver har kanalnummer forbundet med et band og; midler for innstilling til foretrukne kanalnumre inntil en synkroniseringskanalmelding er mottatt, der en kombinasjon av tre tilstøtende kanalnumre inkluderer et foretrukket kanalnummer som den trådløse anordningen kan motta synkroniseringskanalmeldingen fira.

19. Trådløs anordning ifølge krav 18, der midlene for innstilling til foretrukne kanalnumre inntil en synkroniseringskanal mottas, omfatter: midler for å forsøke å motta synkroniseringskanalmeldingen ved innstilling til et første foretrukket kanalnummer som er på ett av en gruppe band inkludert det første til tredje band, og hvis synkroniseringskanalmelding ikke mottas på den gruppen av band med første til tredje band, å innstille til det første foretrukne kanalnummer som er på ett av en gruppe band inkludert andre til fjerde band.

20. Trådløs anordning ifølge krav 19, hvis synkroniseringskanalmeldingen ikke er mottatt fra gruppen av band fira andre til fjerde band, å forsøke å motta synkroniseringskanalmeldingen ved innstilling til et andre foretrukket kanalnummer som er i en av en gruppe band inkludert tredje til femte band.

21. Trådløs anordning som angitt i krav 20, hvis synkroniseringskanalmeldingen ikke er mottatt fira gruppen av band fira tredje til femte band, å forsøke å motta synkroniseringskanalmeldingen ved innstilling til et andre foretrukket kanalnummer som er i en av en gruppe band inkludert fjerde til sjette band.

22. Trådløs anordning ifølge krav 21, der kanalnumre til det forhåndsdefinerte sett av frekvenser omfatter 25, 50, 75, 100, 125, 150,175,200, 225,250, og 275, og der de foretrukne kanalnumrene er 75, 150 og 225 slik at slik at en synkroniseringskanalmelding tilveiebrakt hvor som helst i det forutbestemte sett av frekvenser vil inkludere én av de foretrukne kanalnumre.

23. Trådløs anordning ifølge krav 22, der hvert bånd har en bredde på omtrent 1,25 MHz og bærer CDMA overføring.

24. Trådløs anordning ifølge krav 18, der synkroniseringskanalmeldingen mottas hvis: en detektor i den trådløse anordningen oppdager et pilotsignal på et band som inkluderer et foretrukket kanalnummer, og en mottaker i den trådløse anordningen mottar, demodulerer og dekoder synkroniseringskanalmeldingen.

25. Trådløs anordning ifølge krav 18, videre omfattende: midler for å bestemme å bruke, som respons på synkroniseringskanalmeldingen, én av flerbærersystemet og enkeltbærersystemet.

26. Trådløs anordning ifølge krav 25, der synkroniseringskanalmelding overføres i et lx band og indikerer frekvensen til et lx bånd i det aktuelle settet med frekvensbånd, og hvis midlene for å bestemme bestemmer seg for å operere i enkeltbærersystemet, vil den trådløse anordningen bruke informasjonen som mottas i synkroniseringskanalmelding til å innstille til riktig frekvens til enkeltbærersystemet, og motta en generell kallekanalmelding på en primær kallekanal som tilveiebringer et antall kallekanaler som brukes av enkeltbærersystemet.

27. Trådløs anordning ifølge krav 25, der synkroniseringskanalmelding indikerer senterfrekvensen av flerbærersystemet i gjeldende sett med frekvensbånd, og hvis midlene for å bestemme bestemmer seg for å operere i flerbærersystemet, vil den trådløse anordningen bruke senterfrekvensen til flerbærersystem indikert i synkroniseringskanalmelding til å innstille til flerbærersystemet og motta en kringkastingskanalmelding som indikerer en rekke felles kontrollkanaler som er anvendt av flerbærersystem.